NOU
07 M EDIA – 2041 0379 MILJØMERKET TRYKKE
RI
Bestilling av publikasjoner
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no
Telefon: 22 24 00 00
Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no
Trykk: 07 Media AS – 03/2019
Norges offentlige utredninger 2019: 5
Ny forvaltningslov
Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven)
NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov
1. Overtakelsestilbud (frivillig og pliktig tilbud) Finansdepartementet
2. Fremtidige kompetansebehov II Kunnskapsdepartementet 3. Nye sjanser – bedre læring
Kunnskapsdepartementet
4. Organisering av norsk naturskade forsikring Justis- og beredskapsdepartementet
5. Ny forvaltningslov
Justis- og beredskapsdepartementet
Arbeids- og sosialdepartementet:
NOU 2018: 6 Varsling – verdier og vern
NOU 2018: 8 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Barne- og likestillingsdepartementet:
NOU 2018: 18 Trygge rammer for fosterhjem Finansdepartementet:
NOU 2018: 1 Markeder for finansielle instrumenter NOU 2018: 3 Krisehåndtering i forsikrings- og
pensjonssektoren
NOU 2018: 7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå
NOU 2018: 9 Regnskapsførerloven NOU 2018: 10 Nye prospektregler
NOU 2018: 12 Energiaksjer i Statens pensjonsfond utland
NOU 2018: 17 Klimarisiko og norsk økonomi Helse- og omsorgsdepartementet:
NOU 2018: 16 Det viktigste først
Justis- og beredskapsdepartementet:
NOU 2018: 14 IKT-sikkerhet i alle ledd Kunnskapsdepartementet:
NOU 2018: 2 Fremtidige kompetansebehov I NOU 2018: 13 Voksne i grunnskole- og videregående
opplæring
NOU 2018: 15 Kvalifisert, forberedt og motivert Landbruks- og matdepartementet:
NOU 2018: 11 Ny fjellov
Nærings- og fiskeridepartementet:
NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid Samferdselsdepartementet:
NOU 2018: 4 Sjøveien videre
Seriens redaksjon:
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Teknisk redaksjon
NOU
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Teknisk redaksjon
Oslo 2019
Norges offentlige utredninger 2019: 5
Ny forvaltningslov
Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven)
Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 23. oktober 2015 til å revidere forvaltningsloven.
Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 14. mars 2019.
07 Media AS
Ved kongelig resolusjon 23. oktober 2015 ble det oppnevnt et lovutvalg til å revidere forvaltningsloven.
Utvalget legger med dette frem sin utredning og forslag til ny lov om saks- behandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Utredningen er enstemmig hvor ikke annet fremgår.
Oslo, 14. mars 2019
Inge Lorange Backer (leder)
Marianne Abeler Sven Ole Fagernæs Anne Lise Fimreite
Siri Halvorsen Gunnar O. Hæreid Frode A. Innjord
Hanne Kjørholt Jostein Selle Berit Sollie
Marius Stub (sekretariatsleder) Anette Ødelien Omar Saleem Rathore
1 Lovutkast ... 17
2 Sammendrag ... 46
2.1 Norsk sammendrag ... 46
2.1.1 Innledning ... 46
2.1.2 Generelt om utvalgets forslag ... 46
2.1.3 Oversikt over utredningens oppbygging og enkelte kapitler .... 47
2.2 English summary ... 54
2.2.1 Introduction ... 54
2.2.2 General comments on the Commission’s proposals ... 54
2.2.3 Overview of the report structure and individual chapters ... 55
2.3 Čoahkkáigeassu sámegillii ... 63
2.3.1 Álggahus ... 63
2.3.2 Oppalaččat lávdegotti evttohusa birra ... 63
2.3.3 Čielggadeami huksehus ja kapihttalat ... 64
3 Utvalgets arbeid ... 72
3.1 Oppnevning og sammensetning av utvalget ... 72
3.2 Utvalgets mandat ... 72
3.3 Utvalgets avgrensning av sitt arbeid ... 75
3.4 Møter og arbeidsform i utvalget ... 76
3.5 Oppbygging av utredningen ... 77
3.6 Enkelte fremstillingstekniske og terminologiske spørsmål ... 78
4 Utviklingstrekk ... 80
4.1 Overordnet om utviklingstrekkene fra 1960-årene ... 80
4.2 Utviklingen i statsforvaltningen .... 82
4.2.1 Innledning ... 82
4.2.2 Departementene ... 82
4.2.3 Direktoratene ... 83
4.2.4 Regional og lokal statsforvaltning 84 4.2.5 Inspirasjon fra privat sektor og sammensatte løsninger ... 86
4.3 Utviklingen i kommune- forvaltningen ... 87
4.4 Utviklingen i fylkeskommunene ... 89
5 Norsk offentlig forvaltning 2019: Organisasjon og oppgaver ... 91
5.1 Organisering av offentlig forvaltning ... 91
5.1.1 Statsforvaltningen ... 91
5.1.2 Kommunal forvaltning ... 94
5.1.3 Fylkeskommunal forvaltning ... 94
5.2 Forvaltningens oppgaver ... 95
5.2.1 Innledning ... 95
5.2.2 Regulering og kontroll ... 96
5.2.3 Sikring av infrastruktur og tildeling av ytelser til private ... 96
5.2.4 Annen allmennyttig virksomhet ... 96
5.2.5 Intern administrering av forvaltningsapparatet mv. ... 97
5.3 Oversikt over virkemidlene ... 97
5.4 Arbeidsmåter i forvaltningen ... 98
5.4.1 Beslutningsprosesser og saksbehandling i praksis ... 98
5.4.2 Digitalisering i forvaltningen ... 100
6 Forvaltningsloven ... 105
6.1 Forvaltningslovens innhold i 2019 105 6.2 Lovhistorien ... 106
6.2.1 Forvaltningslovens vedtakelse og ikraftsetting ... 106
6.2.2 Forvaltningslovens innhold ved ikraftsettingen ... 107
6.2.3 Generelt om senere lovendringer 108 6.2.4 Nærmere om lovendringene ... 108
6.3 Forholdet til saksbehandlings- regler i annen lovgivning ... 113
6.4 Forholdet til ulovfestede forvaltningsrettslige regler ... 114
6.5 Forvaltningsloven i praksis ... 114
7 Internasjonale forpliktelser og føringer ... 116
7.1 Innledning ... 116
7.2 Menneskerettslige forpliktelser og føringer ... 116
7.2.1 Innledning ... 116
7.2.2 Den europeiske menneskeretts- konvensjon ... 117
7.2.3 FN-konvensjoner om menneske- rettigheter – særlig om SP og barnekonvensjonen ... 118
7.2.4 EU-pakten om grunnleggende rettigheter ... 118
7.3 EØS-rettens betydning for norsk forvaltningsrett ... 119
7.3.1 Innledning ... 119
7.3.2 EØS-rettslige grunnprinsipper og krav til saksbehandlingen ... 119
7.3.3 Generelle krav til forvaltningens behandling av EØS-saker ... 120
og føringer ... 121
7.4.1 Innledning ... 121
7.4.2 Europarådets charter om lokalt selvstyre ... 121
7.4.3 Rekommandasjoner fra Europa- rådets ministerkomité ... 122
7.4.4 Internasjonalt anti-korrupsjons- arbeid – FN-konvensjonen mot korrupsjon m.m. ... 122
7.4.5 Urfolkskonvensjonen ... 123
7.4.6 Århuskonvensjonen 1998 om tilgang til miljøinformasjon mv. .... 124
7.5 Oppsummering. Betydningen for utvalgets arbeid og ny forvaltningslov ... 124
8 Nordisk rett ... 126
8.1 Innledning. Hvilke utenlandske rettsordninger er av særlig interesse? ... 126
8.2 Danmark ... 126
8.3 Sverige ... 129
8.4 Finland ... 130
8.5 Island ... 132
8.6 Sammenfattende synspunkter ... 133
9 Behovet for en ny forvaltningslov ... 134
9.1 Gjennomsyn og lovendring ... 134
9.2 Nye verdier bak forvaltningens virke? ... 134
9.3 Forvaltningens oppgaver, virke- midler og arbeidsmåter ... 135
9.4 En klart utformet og lett tilgjengelig lov ... 135
9.5 Særskilte saksbehandlings- spørsmål ... 135
9.6 En ny alminnelig forvaltningslov .. 136
9.6.1 En ny lov i stedet for en endringslov ... 136
9.6.2 Hovedspørsmål om lovstrukturen 136 10 Forvaltningsloven – verdier, forventninger og formål ... 138
10.1 Innledning ... 138
10.2 Rettssikkerhet ... 138
10.3 Effektivitet ... 139
10.4 Nøktern ressursbruk ... 140
10.5 Demokratisk styring ... 141
10.6 Tillit ... 141
10.6.1 Tillit til forvaltningen ... 141
ningsloven ... 143
10.8 Forvaltningslovens bidrag for å ivareta de grunnleggende verdiene ... 144
10.8.1 Innledning ... 144
10.8.2 Regler som bidrar til riktige og gode avgjørelser ... 144
10.8.3 Forvaltningen skal være åpen, tilgjengelig og forståelig ... 145
10.8.4 Borgerne skal behandles hensynsfullt ... 145
10.8.5 Forvaltningen skal være ikke være partisk eller korrupt ... 146
10.8.6 Kontrollordninger for å rette opp feil og bygge tillit ... 146
10.9 Forvaltningslovens formål ... 146
10.9.1 Innledning ... 146
10.9.2 Hvilke formål bør en ny forvaltningslov tjene? ... 146
10.10 Bør det gis en egen formåls- bestemmelse i loven? ... 148
10.10.1 Innledning ... 148
10.10.2 Betydningen av en formåls- bestemmelse ... 148
10.10.3 Utformingen av en formåls- paragraf ... 149
11 Forvaltningslovens innhold – generelle overveielser ... 150
11.1 Innledning ... 150
11.2 Forvaltningsloven som minimumslov ... 150
11.3 Forvaltningsloven og sær- lovgivningen ... 151
11.4 Forvaltningsloven og forskrifter om saksbehandlingen ... 151
11.5 Hvordan styres saks- behandlingen? ... 152
11.6 Lovregulering, forvaltningsetiske retningslinjer og god forvaltnings- skikk ... 153
11.7 Bør det lovfestes prinsipper for saksbehandlingen? ... 153
11.7.1 Hva innebærer lovfesting av et prinsipp? ... 153
11.7.2 Lovfestede prinsipper i nordiske forvaltningslover ... 154
11.7.3 Hvilke prinsipper er det aktuelt å lovfeste? ... 154
11.7.4 Krav til saklighet? ... 155
11.7.5 Krav til forsvarlighet? ... 156
11.7.7 Samarbeid mellom forvaltnings-
organer ... 158
11.8 Systemkrav ... 158
11.8.1 Innledning ... 158
11.8.2 Bør det lovfestes et krav om at all forvaltningsvirksomhet skal være forsvarlig innrettet? ... 159
11.9 Hva bør forvaltningsloven gi regler om? ... 160
12 Lovens virkeområde ... 162
12.1 Innledning ... 162
12.2 Gjeldende rett ... 162
12.2.1 Forvaltningslovens alminnelige virkeområde – § 1 ... 162
12.2.2 Unntak for visse offentlige organer og saker ... 163
12.2.3 Private rettssubjekter som ikke anses som forvaltningsorganer ... 163
12.3 Nordisk rett ... 163
12.3.1 Dansk rett ... 163
12.3.2 Svensk rett ... 164
12.3.3 Finsk rett ... 164
12.3.4 Islandsk rett ... 164
12.3.5 Oppsummering ... 164
12.4 Lovgivningspolitiske vurderinger .. 165
12.4.1 Utgangspunkter ... 165
12.4.2 Hvilke særskilte rettssubjekter bør loven gjelde for? ... 165
12.4.3 Unntak fra virkeområdet ... 170
13 Alminnelige spørsmål om saksbehandlingen ... 172
13.1 Oppstart av saken ... 172
13.2 Saksforberedelse og avgjørelse .... 173
13.3 Avgjørelser ved maskinell istedenfor manuell saks- behandling – muligheter ved digitalisering ... 174
13.4 Skriftlig eller muntlig behandling 175 13.5 Språk i offentlig forvaltning ... 176
13.5.1 Innledning ... 176
13.5.2 Gjeldende rett ... 176
13.5.3 Nordisk rett ... 177
13.5.4 Betydningen av godt språk i offentlig forvaltning ... 178
13.5.5 Hvilke språklige krav bør stilles til forvaltningen? Forvaltnings- språket ... 179
13.5.6 Bruk av tolk og oversetting av saksdokumenter ... 180
13.6 Partsrettigheter – hvem er part? ... 182
13.6.4 Lovgivningspolitiske overveielser 185 13.7 Saksbehandlingstiden i offentlig forvaltning ... 188
13.7.1 Innledning. Faktisk behandlings- tid ... 188
13.7.2 Forhold som påvirker saks- behandlingstiden ... 188
13.7.3 Gjeldende rett ... 189
13.7.4 Nordisk rett ... 190
13.7.5 Folkerettslige rammer ... 191
13.7.6 Formålet med regler om saks- behandlingstid. Forskjellige virkemidler ... 192
13.7.7 Regler om saksbehandlingstiden .. 193
13.7.8 Informasjon om saks- behandlingstid og fremdrift i saken ... 194
13.7.9 Virkninger av sen saksbehandling 195 13.8 Det offentliges kostnader ved saksbehandlingen ... 196
14 Organisatoriske regler og myndighetsfordeling i offentlig forvaltning ... 198
14.1 Innledning ... 198
14.2 Forvaltningsorganet ... 199
14.3 Samarbeid mellom forvaltnings- organer og avgjørelser i felles- skap ... 201
14.3.1 Innledning ... 201
14.3.2 Styrket rolle under saks- forberedelsen: samråd, fore- legging og konsultasjoner ... 202
14.3.3 Delt kompetanse ... 203
14.3.4 Flere avgjørelser i fellesskap ... 204
14.3.5 Felles vedtak ... 205
15 Delegering ... 207
15.1 Innledning ... 207
15.2 Gjeldende rett ... 208
15.2.1 Statsforvaltningen ... 208
15.2.2 Kommuneforvaltningen ... 209
15.3 Nordisk rett ... 210
15.3.1 Dansk rett ... 210
15.3.2 Svensk rett ... 210
15.3.3 Finsk rett ... 210
15.4 Konstitusjonelle og folkerettslige føringer ... 210
15.4.1 Grunnloven ... 210
15.4.2 EØS-avtalen ... 211
15.5 Behovet for delegering og lov- festing av reglene om delegering .. 211
organer ... 212
15.6.2 Delegering fra direktorater og andre organer på lavere nivå til underordnete organer ... 212
15.6.3 Delegering til sideordnete forvaltningsorganer ... 213
15.6.4 Delegering til et uavhengig organ i statsforvaltningen ... 213
15.6.5 Delegering til selvstendige offentlige rettssubjekter (statlige selskaper mv.) ... 214
15.6.6 Delegering fra stat til kommune ... 215
15.6.7 Delegering fra staten til private .... 216
15.6.8 Delegering og arbeidsfordeling internt i organer ... 217
15.7 Saksbehandlingsregler om delegering ... 217
15.8 Oversikt over delegeringsvedtak ... 217
15.9 Delegering av saksforberedelse ... 218
15.9.1 Innledning ... 218
15.9.2 Bruk av private i saks- forberedelsen ... 219
16 Inhabilitet ... 222
16.1 Hva er inhabilitet? ... 222
16.2 Gjeldende rett ... 223
16.2.1 Forvaltningsloven ... 223
16.2.2 Kommuneloven ... 225
16.2.3 Skatteforvaltningsloven ... 225
16.3 Nordisk rett ... 226
16.3.1 Dansk rett ... 226
16.3.2 Svensk rett ... 226
16.3.3 Finsk rett ... 227
16.3.4 Islandsk rett ... 227
16.4 Generelle synspunkter ... 227
16.5 Hvem bør inhabilitetsreglene gjelde for? ... 229
16.5.1 Hovedregelen ... 229
16.5.2 Særlig om regjeringsmedlemmer 229 16.5.3 Særlig om partigrupper ... 230
16.5.4 Særlig om organinhabilitet ... 230
16.6 Ulike inhabilitetsgrunner – hvilke omstendigheter bør lede til inhabilitet? ... 231
16.6.1 Innledning ... 231
16.6.2 Saksbehandleren har selv interesse i sakens utfall ... 231
16.6.3 Saksbehandlerens familiemedlem har interesse i sakens utfall ... 232
16.6.4 Saksbehandlerens venn eller uvenn er part i saken ... 234
16.6.6 Saksbehandleren har verv eller ledende stilling i sammenslutning mv. som er part i saken ... 235
16.6.7 Generell næringstilknytning, medlemskap i organisasjoner mv. 237 16.6.8 Inhabilitet som følge av tidligere saksbehandling i forvaltningen .... 237
16.6.9 Personens direkte overordnete er inhabil ... 239
16.7 Inhabilitet etter en konkret helhetsvurdering ... 239
16.8 Inhabilitetens følger for saksbehandlingen ... 240
16.8.1 Hovedregelen: Den inhabile skal ikke delta i saksbehandlingen ... 240
16.8.2 Saksbehandling til tross for inhabilitet ... 241
16.9 Saksbehandlingsregler for å vurdere og avgjøre inhabilitet ... 242
16.9.1 Vurdering av inhabilitets- spørsmålet ... 242
16.9.2 Oppnevning av stedfortreder ... 242
17 Alminnelig informasjons- virksomhet og veilednings- plikt ... 243
17.1 Generelt om informasjon og veiledning fra forvaltningen ... 243
17.2 Forvaltningsorganers generelle informasjonsvirksomhet ... 243
17.2.1 Gjeldende rett ... 243
17.2.2 Konstitusjonelle og folkerettslige føringer ... 244
17.2.3 Nordisk rett ... 244
17.2.4 Bør en generell informasjonsplikt lovfestes i forvaltningsloven? ... 244
17.3 Forvaltningsorganers alminnelige veiledningsplikt ... 246
17.3.1 Innledning ... 246
17.3.2 Gjeldende rett ... 246
17.3.3 Nordisk rett ... 247
17.3.4 Behovet for endring i veiledningsplikten ... 248
17.3.5 Veiledningspliktens generelle virkeområde – for hvem og når bør den gjelde? ... 249
17.3.6 Veiledningens art og omfang ... 250
17.3.7 Hvordan bør forvaltningen veilede? Særlig om muntlig samtale og personlig møte ... 252
i forvaltningen ... 255
18.2 Nordisk rett ... 256
18.2.1 Dansk rett ... 256
18.2.2 Svensk rett ... 257
18.2.3 Finsk rett ... 258
18.3 Tilpasning av forvaltningsloven til digital saksbehandling ... 258
18.3.1 Innledning ... 258
18.3.2 Teknologinøytralitet ... 259
18.3.3 Automatiserte beslutnings- prosesser ... 259
18.3.4 Kommunikasjon i saks- behandlingen ... 268
18.3.5 Forskriftshjemmel ... 271
19 Taushetsplikt og informasjons- utveksling ... 272
19.1 Innledning ... 272
19.2 Noen trekk ved informasjons- behandlingen i forvaltningen ... 272
19.2.1 Innledning ... 272
19.2.2 Informasjonens karakter ... 272
19.2.3 Ulike former for informasjons- behandling ... 272
19.2.4 Hvem behandler informasjonen? .. 273
19.3 Oversikt over gjeldende rett ... 274
19.3.1 Forvaltningslovens regler om taushetsplikt og informasjons- deling ... 274
19.3.2 Personopplysningsloven og personvernforordningen ... 275
19.3.3 Særlovgivningen ... 277
19.4 Erfaringer med reglene ... 278
19.5 Nordisk rett ... 279
19.5.1 Dansk rett ... 279
19.5.2 Svensk rett ... 280
19.5.3 Finsk rett ... 280
19.6 Konstitusjonelle og internasjonale føringer ... 280
19.6.1 Vernet om ytringsfriheten ... 280
19.6.2 Vernet om privatlivet ... 281
19.6.3 EØS-avtalen ... 282
19.7 Generelle synspunkter ... 282
19.8 Taushetspliktens innhold ... 283
19.9 Hvem bør ha taushetsplikt? ... 283
19.10 Hvilke opplysninger skal være taushetsbelagte? ... 283
19.10.1 Opplysninger om personlige forhold ... 283
19.10.2 Opplysninger om drifts- eller forretningshemmeligheter ... 287
19.11.2 Opplysninger om personer eller virksomheter som ikke kan identifiseres ... 289
19.11.3 Opplysninger som er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelige, eller som det for øvrig ikke er grunn til å holde hemmelig ... 289
19.11.4 Bortfall av taushetsplikten på grunn av tid? ... 291
19.12 Bør taushetsbelagte opplysninger kunne deles med andre? ... 292
19.12.1 Noen kryssende hensyn ... 292
19.12.2 Hvilke rammer setter person- vernforordningen? ... 293
19.12.3 Deling med den opplysningen gjelder, eller med andre som vedkommende samtykker til ... 295
19.12.4 Deling med sakens parter og deres representanter ... 296
19.12.5 Organintern deling ... 296
19.12.6 Deling med andre forvaltnings- organer ... 297
19.12.7 Bør forvaltningsloven gjøre unntak av hensyn til informasjons- friheten etter EMK artikkel 10? ... 299
19.12.8 Særlig om forskeres tilgang til taushetsbelagte opplysninger ... 300
19.12.9 Hvordan skal informasjonsdeling skje? ... 300
19.12.10 Kort om deling av opplysninger mellom organer som er undergitt forskjellige regler om taushets- plikt ... 301
19.13 Behandling av taushetsbelagte opplysninger ... 302
19.13.1 Innledning ... 302
19.13.2 Tilgangskontroll ... 302
19.13.3 Sporbarhet ... 302
20 Hvilke enkeltavgjørelser skal det gjelde nærmere saks- behandlingsregler for? Realitetsavgjørelser ... 304
20.1 Innledning ... 304
20.2 Gjeldende rett ... 304
20.3 Nordisk rett ... 305
20.3.1 Innledning ... 305
20.3.2 Dansk rett ... 305
20.3.3 Svensk rett ... 306
20.3.4 Finsk rett ... 307
20.3.5 Sammenfatning ... 307
20.4.1 Innledning ... 307
20.4.2 Avgjørelser om påbud, forbud, fritak og tillatelser ... 307
20.4.3 Avgjørelser om tildeling eller opphør av pengeytelser ... 308
20.4.4 Avgjørelser om tildeling eller opphør av tjenester og andre naturalytelser ... 309
20.4.5 Avgjørelser om offentlige tjeneste- forhold ... 313
20.4.6 Bør loven fastsette en nedre grense for hvilke realitets- avgjørelser reglene skal gjelde for? ... 315
20.5 Hvordan bør anvendelses- området for reglene fastsettes? ... 315
20.5.1 Innledning ... 315
20.5.2 Bør enkeltvedtaksbegrepet bygge på generelle kriterier eller typetilfeller? ... 317
20.5.3 Enkeltvedtaksbegrepet: Generelle kriterier ... 317
20.5.4 Enkeltvedtaksbegrepet: Hvilke avgjørelsestyper bør reguleres særskilt? ... 319
21 Forvaltningsorganets utredningsplikt ... 321
21.1 Utredningsplikt og beslutnings- grunnlag ... 321
21.2 Oversikt over regler om utredningsplikt og krav til beslutningsgrunnlag ... 322
21.2.1 Krav til beslutningsgrunnlag ... 322
21.2.2 Gjeldende rett ... 322
21.3 Nordisk rett ... 326
21.3.1 Dansk rett ... 326
21.3.2 Svensk rett ... 326
21.3.3 Finsk rett ... 326
21.4 Utredningspliktens innhold og omfang ... 326
21.4.1 Innledning ... 326
21.4.2 Hva skal utredes? Utrednings- pliktens innhold ... 327
21.4.3 Hvor grundig skal saken utredes? Utredningspliktens omfang ... 327
21.4.4 Hvilken plikt har forvaltnings- organet til å gjennomgå og kontrollere opplysninger fra parter og andre? ... 328
21.5 Fremgangsmåten ved utredning .. 329
22 Informasjon og medvirkning under saksforberedelsen – forhåndsvarsling, fremlegging og innsyn ... 332
22.1 Innledning ... 332
22.2 Forhåndsvarsling før enkelt- vedtak ... 333
22.2.1 Innledning ... 333
22.2.2 Gjeldende rett ... 333
22.2.3 Nordisk rett ... 334
22.2.4 Hvem skal ha krav på forhånds- varsling? ... 334
22.2.5 Når skal forvaltningsorganet gi varsel? ... 335
22.2.6 Varselets innhold og frist for uttalelse ... 336
22.2.7 I hvilke tilfeller bør varsling kunne unnlates? ... 336
22.2.8 Hvordan skal parten varsles? ... 337
22.3 Forvaltningens plikt til å legge frem opplysninger for parten ... 338
22.3.1 Innledning ... 338
22.3.2 Gjeldende rett ... 338
22.3.3 Hva skal eller bør legges frem for parten? Fremleggingspliktens innhold og omfang ... 339
22.3.4 Når skal opplysningene legges frem? Unntak fra fremlegging ... 339
22.3.5 Hvordan skal opplysningene legges frem? ... 340
22.4 Retten til å gjøre seg kjent med opplysninger i saken ... 340
22.4.1 Innledning ... 340
22.4.2 Gjeldende rett ... 341
22.4.3 Nordisk rett ... 341
22.4.4 Behovet for regler om parts- innsyn ... 342
22.4.5 En felles innsynslov. Kan offentleglova gis anvendelse i saker om partsinnsyn? ... 343
22.4.6 Særskilte spørsmål for saker om partsinnsyn ... 345
23 Vedtaksform, begrunnelse og underretning ... 348
23.1 Vedtakets form ... 348
23.1.1 Gjeldende rett ... 348
23.1.2 Nordisk rett ... 348
23.1.3 Bør vedtaket alltid være skriftlig? 348 23.1.4 Bør vedtaket alltid opplyse om saksbehandlerens navn? ... 349
23.2 Begrunnelse av vedtak ... 350
23.2.4 Generelle lovgivningspolitiske
overveielser ... 353
23.2.5 Begrunnelsens innhold ... 354
23.2.6 Begrunnelse der vedtaket ikke er skriftlig ... 358
23.2.7 Forskriftshjemmel ... 358
23.3 Underretning om vedtaket ... 359
23.3.1 Gjeldende rett ... 359
23.3.2 Nordisk rett ... 359
23.3.3 Underretning om vedtak. Tids- punkt for underretning ... 359
23.3.4 Hvem skal underrettes? ... 360
23.3.5 Hvilket organ skal underrette? ... 360
23.3.6 Fremgangsmåten ved under- retning ... 360
23.3.7 Hva skal underretningen inneholde? ... 361
23.3.8 Bør det gjøres unntak fra plikten til å underrette? ... 361
24 Klage ... 363
24.1 Innledning. Forvaltningsklage og annen overprøving ... 363
24.2 Gjeldende rett ... 364
24.2.1 Klagereglene i forvaltningsloven – oversikt ... 364
24.2.2 Klageregler i annen lovgivning ... 364
24.3 Nordisk rett ... 365
24.4 Klagebehandling i praksis ... 365
24.5 Hvilke hensyn bør klage- ordningen ivareta? ... 366
24.6 Klageinstans ... 367
24.6.1 Gjeldende ordning – klage over vedtak i statsforvaltningen ... 367
24.6.2 Gjeldende ordning – klage over vedtak i kommunalforvaltningen .. 369
24.6.3 Klageinstans for vedtak truffet av selvstendige rettssubjekter ... 370
24.6.4 Folkerettslige rammer ... 370
24.6.5 Valg av hovedmodell ... 371
24.7 Hvilke avgjørelser bør kunne påklages? ... 377
24.7.1 Innledning ... 377
24.7.2 Bør det være klagerett over klageinstansens realitets- avgjørelse? ... 378
24.7.3 Bør det være klagerett over klageinstansens avvisnings- avgjørelse? ... 378
24.8 Hvem bør ha klagerett? ... 379
24.8.1 Innledning ... 379
24.8.2 Sakens parter ... 379
24.8.4 Klagerett ved vedtak om fordeling av begrensete ressurser ... 381
24.8.5 Klagerett for offentlige organer ... 382
24.9 Klagefrist ... 383
24.9.1 Gjeldende rett ... 383
24.9.2 Lovgivningspolitiske vurderinger 383 24.10 Klagens innhold ... 384
24.10.1 Gjeldende rett ... 384
24.10.2 Lovgivningspolitiske vurderinger 384 24.11 Klagesaksbehandlingen i underinstansen ... 385
24.11.1 Innledning. Gjeldende rett ... 385
24.11.2 Lovgivningspolitiske vurderinger 385 24.12 Klagesaksbehandlingen i klageinstansen ... 387
24.12.1 Oversikt ... 387
24.12.2 Saksforberedelsen i klage- instansen ... 387
24.12.3 Full eller begrenset overprøvings- kompetanse? ... 387
24.12.4 Prøving av tidligere vedtak som ledd i klagebehandling ... 389
24.12.5 Klageinstansens forhold til klagen og klagerens argumentasjon ... 389
24.12.6 Endring til skade for klageren ... 390
24.12.7 Nytt vedtak eller oppheving? ... 390
24.12.8 Hva hører til klagesaken? ... 390
24.13 Omfanget av statlig overprøving ved klage over kommunale vedtak 391 24.13.1 Bakgrunn og gjeldende rett ... 391
24.13.2 Nordisk rett ... 392
24.13.3 Konstitusjonelle skranker og folkerettslige føringer ... 393
24.13.4 Lovgivningspolitiske vurderinger 394 25 Retting og omgjøring ... 401
25.1 Innledning ... 401
25.2 Gjeldende rett ... 401
25.2.1 Oversikt ... 401
25.2.2 Forvaltningsloven § 35 – oversikt 402 25.2.3 Vedtaksorganets omgjørings- adgang ... 402
25.2.4 Overordnete organers og klage- instansers adgang til å omgjøre ... 402
25.2.5 Omgjøring etter ulovfestede regler ... 403
25.2.6 Særlige lovbestemmelser ... 403
25.3 Nordisk rett ... 404
25.3.1 Dansk rett ... 404
25.3.2 Svensk rett ... 405
25.3.3 Finsk rett ... 405
25.3.4 Sammenfatning ... 406
25.4.2 Grunnloven § 113 ... 407
25.4.3 EMK P1-1 ... 407
25.4.4 EØS-retten ... 408
25.5 Bør loven inneholde regler om retting? ... 408
25.6 Omgjøring i vedtaksorganet ... 409
25.6.1 Innledning ... 409
25.6.2 Behov for omgjøring og mothensyn ... 409
25.6.3 Hvor vidtrekkende bør omgangs- adgangen være? ... 410
25.7 Omgjøring av overordnet forvalt- ningsorgan og klageinstanser ... 413
25.7.1 Alminnelige synspunkter ... 413
25.7.2 Bør overordnet organ ha større adgang til å omgjøre enn vedtaks- organet selv? ... 414
25.7.3 Særlig om omgjøringsadgang for klageinstansen ... 414
25.8 Saksbehandlingen i somgjørings- saker ... 416
25.9 Plikt til omgjøring? ... 416
25.10 Bortfall ... 417
26 Hvilke saksbehandlingsregler skal gjelde for avgjørelser som treffes under saks- forberedelsen? ... 418
26.1 Innledning ... 418
26.2 Gjeldende rett ... 418
26.3 Nordisk rett ... 419
26.3.1 Dansk rett ... 419
26.3.2 Svensk rett ... 420
26.3.3 Finsk rett ... 421
26.4 Konstitusjonelle skranker og folkerettslige føringer ... 421
26.4.1 Innledning ... 421
26.4.2 Grunnloven § 102 og EMK artikkel 6 og 8 ... 421
26.4.3 EMK P1-1 ... 421
26.4.4 EØS-retten ... 422
26.5 Avgjørelser om saken ... 422
26.5.1 Avgjørelser om avvisning ... 422
26.5.2 Avgjørelser om at en sak ikke vil bli innledet, eller at avgjørelse ikke vil bli truffet ... 422
26.5.3 Avgjørelser om fristforlenging ... 423
26.5.4 Avgjørelser om å legge en sak til side ... 424
26.6 Avgjørelser om saksbehandlings- skritt ... 424
26.6.3 Innhenting av opplysninger fra andre forvaltningsorganer eller offentlige registre mv. ... 425
26.6.4 Avgjørelser om befaring ... 426
26.6.5 Pålegg om å gi opplysninger ... 426
26.6.6 Avgjørelser om undersøkelse eller beslag ... 428
26.6.7 Særlig om konsekvens- utredninger ... 431
26.7 Foreløpige avgjørelser ... 431
27 Forvaltningens avtaler, eierrådighet og faktiske handlinger ... 433
27.1 Innledning ... 433
27.2 Forvaltningens avtaler – kort oversikt ... 434
27.3 Avtaler med private ... 435
27.3.1 Innledning ... 435
27.3.2 Gjeldende rett ... 436
27.3.3 Nordisk rett ... 439
27.3.4 Generelle trekk ved forvalt- ningens avtalevirksomhet. Formål, fordeler og ulemper ... 440
27.3.5 Hva vil det innebære å la saks- behandlingsreglene for enkelt- vedtak gjelde for avtaler med private? ... 442
27.3.6 Hvilke regler bør gjelde for ordinære privatrettslige avtaler? .. 442
27.3.7 Hvilke regler bør gjelde der avtalen er inngått i samband med utøving av offentlig myndighet? ... 444
27.4 Avtaler innad i offentlig sektor ... 445
27.4.1 Hva er avtaler innad i offentlig sektor? ... 445
27.4.2 Gjeldende rett ... 446
27.4.3 Hvilke saksbehandlingsregler bør gjelde for avtaler innad i offentlig sektor? ... 446
27.5 Ensidige disposisjoner med grunnlag i eierrådigheten – eierbeføyelser ... 447
27.5.1 Innledning ... 447
27.5.2 Gjeldende rett ... 447
27.5.3 Hvilke regler bør gjelde for bruk av eierrådigheten? ... 448
27.6 Faktiske handlinger ... 449
28 Iverksetting av vedtak og andre avgjørelser ... 451
28.1 Innledning ... 451
veielser ... 454
28.4.1 Innledning ... 454
28.4.2 Bør det gis regler om iverk- settingens innhold – hjemmel og rammer? ... 454
28.4.3 Tidspunktet for iverksetting. Særlig om utsatt iverksetting ved klage eller søksmål ... 455
28.5 Saksbehandlingsregler om iverksetting ... 456
29 Sakskostnader ... 458
29.1 Innledning ... 458
29.2 Gjeldende rett ... 458
29.2.1 Innledning ... 458
29.2.2 Vilkår for dekning ... 458
29.2.3 Utmåling av sakskostnader ... 459
29.2.4 Sakskostnader i saker som «vesentlig er en tvist mellom parter» ... 460
29.2.5 Saksbehandling av sakskostnads- krav ... 460
29.2.6 Andre rettsgrunnlag om dekning om parters eller interessertes kostnader ... 460
29.3 Nordisk rett ... 461
29.3.1 Dansk rett ... 461
29.3.2 Svensk rett ... 461
29.3.3 Finsk rett ... 462
29.4 Folkerettslige føringer ... 462
29.5 Sakskostnader i praksis ... 462
29.6 Bør forvaltningsloven inneholde en regel om dekning av saks- kostnader fra det offentlige? ... 463
29.6.1 Sakskostnader ved førsteinstans- behandlingen ... 463
29.6.2 Dekning av sakskostnader for å få endret et vedtak ... 463
29.7 Innholdet av mindretallets forslag til dekning av private parters kostnader i klagesaker ... 465
29.7.1 Vilkår for dekning av kostnader som er påløpt i klagesaken ... 465
29.7.2 Hvem som kan få dekket saks- kostnader ... 467
29.7.3 Avskjæring av kostnader i enkelte tilfeller ... 467
29.8 Adgang til å tilkjenne saks- kostnader på skjønnsmessig grunnlag ... 468
29.9 Omfanget av kostnadsdekning (utmåling) ... 468
vesentlige? ... 471
29.10 Saksbehandling av sakskostnads- krav ... 471
29.10.1 Plikt til å informere om retten til dekning av sakskostnader ... 471
29.10.2 Avgjøring og dekning av saks- kostnadskrav ... 471
29.10.3 Frist for å fremme krav. Kravets innhold mv. ... 472
29.10.4 Klage over avgjørelse om sakskostnader ... 472
29.11 Tilkjenning av sakskostnader fra en annen part ... 472
30 Nemnder (kollegiale organer) – organisering og saks- behandling ... 474
30.1 Innledning ... 474
30.2 Gjeldende rett ... 475
30.2.1 Forvaltningsloven ... 475
30.2.2 Eksempler fra særlovgivningen ... 475
30.3 Nordisk rett ... 478
30.4 Når bør nemnder brukes? ... 478
30.5 Organisering ... 479
30.5.1 Innledning ... 479
30.5.2 Oppnevning og kvalifikasjons- krav ... 480
30.5.3 Varamedlemmer ... 481
30.5.4 Representasjon uten stemmerett (observatører) ... 482
30.5.5 Sekretariatsfunksjonen ... 482
30.5.6 Delegering av myndighet ... 483
30.6 Særlige saksbehandlingsregler for nemnder ... 484
30.6.1 Innledning ... 484
30.6.2 Skal nemnda treffe avgjørelse i møte? ... 484
30.6.3 Innkalling til og gjennomføring av møter ... 485
30.6.4 Skriftlig eller muntlig behandling i nemndsmøtet mv. ... 486
30.6.5 Særregler ved befaring ... 487
30.6.6 Vedtaksførhet ... 487
30.6.7 Avstemning. Flertallskrav ... 488
30.6.8 Særregler ved utforming av begrunnelse ... 488
30.6.9 Særregler ved avgjørelse av inhabilitet ... 489
31 Forskrifter ... 491
31.1 Innledning ... 491
31.4 Nordisk rett ... 493
31.4.1 Dansk rett ... 493
31.4.2 Svensk rett ... 494
31.5 Hvilke regler bør gjelde for forskrifter? ... 494
31.5.1 Innledning ... 494
31.5.2 Utredningsplikt ... 494
31.5.3 Høring ... 496
31.5.4 Formkrav til forskrifter ... 501
31.5.5 Kunngjøring ... 502
31.5.6 Begrunnelse og klage ... 504
31.5.7 Adgangen til å fravike forskrifter .. 505
31.6 Saksbehandlingsregler for andre generelle bestemmelser mv. ... 505
31.6.1 Innledning ... 505
31.6.2 Oversikt over ulike typer generelle bestemmelser og uttalelser ... 506
31.6.3 Kan det være behov for å anvende saksbehandlings- reglene om forskrift? ... 507
31.7 Hører reglene om forskrifter til i forvaltningsloven? ... 508
32 Uavhengige forvaltnings- organer ... 510
32.1 Innledning – rettslige utgangs- punkter ... 510
32.2 Organisering av offentlig sektor og uavhengighet ... 510
32.3 Utbredelsen av uavhengige organer i statsforvaltningen ... 511
32.3.1 Den faktiske utbredelsen ... 511
32.3.2 Gjeldende rett ... 513
32.4 Nordisk rett ... 513
32.4.1 Dansk rett ... 513
32.4.2 Svensk rett ... 514
32.4.3 Finsk rett ... 514
32.5 Konstitusjonelle og folkerettslige føringer ... 515
32.5.1 Grunnloven ... 515
32.5.2 EØS-rett ... 516
32.5.3 Europarådet ... 516
32.6 Hva kan uavhengighet innebære? 517 32.6.1 Innledning ... 517
32.6.2 Hvem er forvaltningsorganet uavhengig av? ... 517
32.6.3 Hva er forvaltningsorganet uavhengig av? ... 517
32.7 Hensyn for og mot å gjøre et forvaltningsorgan uavhengig ... 519
32.8.2 Folkerettslige forpliktelser til uavhengighet ... 521
32.8.3 Betydningen av organiseringen av forvaltningsorganet ... 521
32.8.4 Organet har en ombudsfunksjon .. 522
32.8.5 Organet er en klagenemnd ... 522
32.8.6 Organer med tvisteløsnings- oppgaver ... 523
32.8.7 Organer med rådgivende oppgaver ... 523
32.8.8 Organer med oppgave å klarlegge faktiske forhold ... 524
32.8.9 Organer med tilsynsoppgaver ... 524
32.8.10 Organer med ansvar for offentlig tjenesteproduksjon i konkurranse med private aktører ... 525
32.8.11 Andre oppgavetyper som kan reise spørsmål om uavhengighet .. 526
32.9 Hvordan bør uavhengige organer organiseres og styres? ... 527
32.9.1 Innledning ... 527
32.9.2 Myndighetsområdet for et uavhengig organ ... 527
32.9.3 Organisering ... 527
32.9.4 Styring av organer med en viss grad av uavhengighet ... 528
32.9.5 Klage over avgjørelser som et uavhengig organ treffer i første instans ... 530
32.9.6 Kontroll og ansvar ... 531
32.10 Regulering av uavhengighet ... 532
32.10.1 Hvordan bør uavhengigheten komme til uttrykk? ... 532
32.10.2 Regulering av bestemte typer uavhengige organer ... 532
32.10.3 Hvilke spørsmål bør det tas stilling til ved opprettelse av uavhengige forvaltningsorganer? . 533 33 Overtredelser av forvaltnings- loven. Ugyldighet og sanksjoner ... 535
33.1 Innledning ... 535
33.2 Gjeldende rett ... 535
33.2.1 Forvaltningsloven § 41 ... 535
33.2.2 Nærmere vilkår for ugyldighet – den ulovfestede ugyldighetslæren 536 33.3 Bør forvaltningsloven gi regler om virkningen av feil? ... 536
33.4 Utformingen av en regel om ugyldighet ... 537
33.4.1 Vilkårene for ugyldighet ... 537
forvaltningsretten lovfestes? .... 544
34.1 Innledning ... 544
34.2 Gjeldende rett ... 544
34.2.1 Vilkårslæren ... 544
34.2.2 Læren om myndighetsmisbruk .... 545
34.2.3 Ulovfestede beviskrav ... 545
34.3 Nordisk rett ... 546
34.4 Generelle synspunkter på lovfesting av vilkårslæren og læren om myndighetsmisbruk ... 546
34.5 Bør vilkårslæren lovfestes? ... 547
34.6 Bør misbrukslæren lovfestes? ... 547
35 Lovstruktur og lovteknikk ... 549
35.1 Lovstruktur ... 549
35.1.1 Innledning. Lovens tittel ... 549
35.1.2 Forholdet til annen lovgivning. Forvaltningslovens plass i det samlete lovverket ... 549
35.1.3 Oppbyggingen av forvaltnings- loven ... 551
35.1.4 Forskrifter etter forvaltningsloven 552 35.1.5 Endringer i annen lovgivning og overgangsregler ... 553
35.2 Lovtekniske overveielser ... 553
35.2.1 Generelle synspunkter ... 553
35.2.2 Utformingen av paragrafene i loven ... 554
36 Administrative, økonomiske og rettssikkerhetsmessige konsekvenser av lovforslaget ... 556
36.1 Generelt om lovens konsekvenser 556 36.2 Rettssikkerhetsmessige konsekvenser av lovforslaget ... 557
36.3 Administrative og økonomiske konsekvenser av lovforslaget ... 559
36.3.1 Administrative og økonomiske virkninger av loven som helhet .... 559
36.3.2 Kapittel 1: Lovens formål og virkeområde ... 559
36.3.3 Kapittel 2: Alminnelige bestemmelser ... 560
36.3.4 Kapittel 3: Delegering av myndighet ... 560
36.3.5 Kapittel 4: Inhabilitet ... 561
36.3.8 Kapittel 7: Enkeltvedtak – saks- forberedelse og avgjørelse ... 561
36.3.9 Kapittel 8: Klage ... 562
36.3.10 Kapittel 9: Retting og omgjøring .. 562
36.3.11 Kapittel 10: Nemnder og uavhengige forvaltningsorganer .. 562
36.3.12 Kapittel 11: Ugyldighet ... 563
36.3.13 Kapittel 12: Iverksetting og tvangsmulkt ... 563
36.3.14 Kapittel 13: Administrative sanksjoner ... 563
36.3.15 Kapittel 14: Forskrifter ... 563
36.3.16 Kapittel 15: Avsluttende bestemmelser ... 563
37 Merknader til de enkelte paragrafer ... 564
Forkortelser ... 635
Kilder og litteratur ... 636
Vedlegg 1 Lovspeil – fra gjeldende lov til lovutkast ... 654
2 Lovspeil – fra lovutkast til gjeldende lov ... 658
3 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) ... 665
4 Forskrift til forvaltningsloven (forvaltningslovforskriften) ... 680
5 Dansk forvaltningslov ... 686
6 Dansk lov om retssikkerhed ved forvaltningens anvendelse af tvangsindgreb og oplysnings- pligter ... 695
7 Svensk förvaltningslag (2017:900) 699 8 Finsk förvaltningslag ... 705
9 Islandsk forvaltningslov ... 717
10 Recommendation CM/ Rec(2007)7 of the Committee of Ministers to member states on good administration ... 728
11 EØS-rettslige rammer for ny forvaltningslov ... 733
Kapittel 1
Utvalgets forslag
Utkast til lov om saksbehandlingen i offent- lig forvaltning (forvaltningsloven)
Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde
§ 1. Lovens formål
(1) Loven skal legge til rette for at forvaltning- ens saksbehandling er god, tillitskapende og effektiv. Den skal ivareta hensynet til den enkelte og til samfunnet.
(2) For å oppnå lovens formål skal forvalt- ningsorganet opptre saklig og samarbeide med andre forvaltningsorganer.
§ 2. Lovens virkeområde (1) Loven gjelder for
a) staten, fylkeskommunene og kommunene b) andre i saker hvor de utøver offentlig myn-
dighet.
(2) Loven gjelder når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov.
§ 3. Unntak for visse institusjoner
(1) Loven gjelder ikke for domstolenes virk- somhet.
(2) Loven gjelder heller ikke for Stortinget, Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for for- valtningen eller andre organer for Stortinget.
§ 4. Unntak for visse saker
(1) Når et forvaltningsorgan selv behandler eller avgjør saker i medhold av lovene i bokstav a til f, gjelder loven bare når det er fastsatt i ved- kommende lov, eller når forvaltningsorganet gir forskrifter:
a) domstolloven
b) tvisteloven, voldgiftsloven og tvangsfullbyr- delsesloven
c) straffeprosessloven
d) skjønnsloven og jordskiftelova
Kapittel 1
Nynorsk omsetjing (utarbeidd med støtte frå Språkrådet, ikkje gått gjennom av utvalet) Utkast til lov om sakshandsaminga i offentleg forvaltning (forvaltningslova) Kapittel 1. Føremålet og verkeområdet
§ 1. Føremålet med lova
(1) Lova skal leggje til rette for god, tillitska- pande og effektiv sakshandsaming i forvaltninga.
Ho skal tryggje omsynet til den einskilde og til samfunnet.
(2) For å oppnå føremålet i lova skal forvalt- ningsorganet te seg sakleg og samarbeide med andre forvaltningsorgan.
§ 2. Verkeområdet for lova (1) Lova gjeld for
a) staten, fylkeskommunane og kommunane b) andre i saker der dei utøver offentleg styre-
makt.
(2) Lova gjeld når ikkje anna er fastsett i eller med heimel i lov.
§ 3. Unntak for visse institusjonar
(1) Lova gjeld ikkje for verksemda til domsto- lane.
(2) Lova gjeld heller ikkje for Stortinget, Riks- revisjonen, Stortingets ombodsmann for forvalt- ninga eller andre organ for Stortinget.
§ 4. Unntak for visse sakar
(1) For saker som eit forvaltningsorgan sjølv handsamar eller avgjer med heimel i lovene i bok- stav a til f, gjeld forvaltningslova berre når det er særskilt fastsett i den lova, eller når forvaltnings- organet gjev forskrifter:
a) domstolloven
b) tvisteloven, voldgiftsloven og tvangsfullbyr- delsesloven
c) straffeprosessloven
d) skjønnsloven og jordskiftelova
Kapittel 1
Lovutkast
e) konkursloven, gjeldsordningsloven og skifte- loven
f) rettsgebyrloven.
(2) Når et forvaltningsorgan handler på privat- rettslig grunnlag, for eksempel ved å inngå avtaler eller utøve eierrådighet, gjelder bare reglene i kapittel 4 om inhabilitet og kapittel 5 om taushets- plikt.
§ 5. Lovens anvendelse på Svalbard
Loven gjelder på Svalbard så langt ikke Kon- gen fastsetter noe annet i forskrift.
§ 6. Definisjoner
(1) Som enkeltvedtak regnes en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet, er bestemmende for rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, og avslutter saken helt eller delvis. Følgende avgjørelser skal regnes som enkeltvedtak hvis ikke annet er fastsatt:
a) fastsetting av påbud, forbud, fritak eller tilla- telse med grunnlag i lov eller forskrift b) tildeling eller opphør av pengeytelser med
grunnlag i lov eller forskrift eller for øvrig etter en fast ordning
c) tildeling eller opphør av tjenester eller andre naturalytelser med grunnlag i lov eller for- skrift
d) avvisning av en sak e) fastsetting av tvangsmulkt
f) tilsetting, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av offentlig tjenesteperson, og ileggelse av ordensstraff.
(2) Som forskrift regnes en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet, og som er bestemmende for rettigheter eller plikter til en ubestemt krets av personer.
(3) Som part regnes
a) den som et enkeltvedtak eller annen indivi- duell avgjørelse kan rette seg mot
b) den som kan få sine rettigheter eller plikter endret som følge av en slik avgjørelse
c) den som en slik avgjørelse kan innebære vesentlige ulemper eller skadevirkninger for.
§ 7. Lovens anvendelse i saker om tilsetting, opp- sigelse og avskjed av offentlige tjenestepersoner
(1) Når et forvaltningsorgan treffer enkeltved- tak om tilsetting etter § 6 første ledd bokstav f, gjelder ikke reglene om begrunnelse i § 48, klage i §§ 53 til 60 og omgjøring i § 62 annet ledd. For- valtningsorganet kan bestemme at reglene likevel skal gjelde.
(2) Når et kommunalt eller fylkeskommunalt organ treffer vedtak om oppsigelse eller avskjed
e) konkursloven, gjeldsordningsloven og skifte- loven
f) rettsgebyrloven.
(2) Når eit forvaltningsorgan handlar på privat- rettsleg grunnlag, til dømes ved å inngå avtalar og bruke eigarråderett, gjeld berre reglane i kapittel 4 om ugildskap og kapittel 5 om teieplikt.
§ 5. Bruken av lova på Svalbard
Lova gjeld på Svalbard om ikkje Kongen fast- set noko anna i forskrift.
§ 6. Definisjonar
(1) Som enkeltvedtak er rekna ei avgjerd som blir teken i utøvinga av offentleg styremakt som er avgjerande for rettane eller pliktene til ein eller fleire særskilde personar, og avsluttar saka heilt eller delvis. Slike avgjerder skal reknast som enkeltvedtak, om ikkje anna er særskilt fastsett:
a) fastsetjing av påbod, forbod, fritak eller løyve med grunnlag i lov eller forskrift
b) tildeling eller stans av pengeytingar gjevne med grunnlag i lov eller forskrift eller etter ei anna fast ordning
c) tildeling eller stans av tenester eller andre naturalytingar med grunnlag i lov eller for- skrift
d) avvising av ei sak
e) fastsetjing av tvangsmulkt
f) tilsetjing, oppseiing, suspensjon, avskil eller forflytting av offentleg tenesteperson, og fastsetjing av ordensstraff.
(2) Som forskrift er rekna ei avgjerd som blir teken under utøving av offentleg styremakt som er avgjerande for rettane eller pliktene til ein all- menn krins av personar.
(3) Som part er rekna
a) den som eit enkeltvedtak eller anna individu- ell avgjerd kan rette seg mot
b) den som kan få rettar og plikter endra som følgje av ei slik avgjerd
c) den som ei slik avgjerd kan vere til stor skade eller ulempe for.
§ 7. Bruken av lova i saker om tilsetjing, oppseiing og avskil av offentlege tenestepersonar
(1) Dersom eit forvaltningsorgan gjer enkelt- vedtak om tilsetjing etter § 6 fyrste leddet bokstav f, gjeld ikkje reglane om grunngjeving i § 48, klage i §§ 53 til 60 og omgjering i § 62 andre leddet. For- valtningsorganet kan likevel fastsetje at reglane skal gjelde.
(2) Når eit kommunalt eller fylkeskommunalt organ gjer vedtak om oppseiing eller avskil etter
etter § 6 første ledd bokstav f, gjelder ikke reglene om klage i §§ 53 til 60.
Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser
§ 8. Forvaltningsspråk
(1) Forvaltningsspråket er norsk.
(2) Forvaltningsorganet skal bruke et språk som er klart, presist og så vidt mulig tilpasset mot- takeren.
(3) Om forvaltningsorganets bruk av bokmål og nynorsk gjelder lov 11. april 1980 nr. 5 om mål- bruk i offentleg teneste. Om bruk av samisk gjel- der sameloven 12. juni 1987 nr. 56 kapittel 3.
(4) I samsvar med den nordiske språkkonven- sjonen skal forvaltningsorganet ta imot søknader på nordiske språk og om nødvendig bruke tolk eller oversetter.
§ 9. Tolking og oversetting
(1) Om forvaltningsorganers plikt til å bruke tolk gjelder [tolkeloven].
(2) I saker om enkeltvedtak som forvaltnings- organet selv tar opp, skal det sørge for at vedtaket med begrunnelse og sentrale dokumenter i saken blir oversatt til engelsk eller et språk som parten forstår, så langt det er nødvendig for at en privat- person som er part, kan ivareta sine interesser på rimelig måte.
§ 10 Skriftlig saksbehandling
(1) Saksbehandlingen i forvaltningsorganet er skriftlig.
(2) Hvis det er nødvendig fordi saken haster eller andre særlige forhold tilsier det, kan saks- behandlingen skje på annen måte.
(3) Henvendelser, observasjoner, meddelel- ser og avgjørelser i en sak skal foreligge skriftlig eller nedtegnes av forvaltningsorganet hvis de har betydning for saksbehandlingen eller bør bevares for ettertiden.
§ 11. Helautomatisert saksbehandling
Kongen kan gi forskrift om at forvaltnings- organet på bestemte sakområder kan treffe avgjø- relser ved helautomatisert saksbehandling.
Avgjørelser som er lite inngripende overfor den enkelte, kan treffes ved helautomatisert behand- ling uten hjemmel i forskrift.
Et mindretall (Fagernæs, Hæreid, Kjørholt og Sol- lie) foreslår at § 11 skal lyde:
Forvaltningsorganet kan treffe helautomati- serte avgjørelser hvor personopplysninger inngår, når behandlingen er nødvendig for å utøve offent-
§ 6 fyrste leddet bokstav f, gjeld ikkje reglane om klage i §§ 53 til 60.
Kapittel 2. Allmenne reglar
§ 8. Forvaltningsspråk
(1) Forvaltningsspråket er norsk.
(2) Forvaltningsorganet skal nytte eit språk som er klårt, presist og tilpassa mottakaren om det er mogleg.
(3) For bruken av bokmål og nynorsk i forvalt- ningsorganet gjeld lov 11. april 1980 nr. 5 om mål- bruk i offentleg teneste. For bruken av samisk gjeld sameloven 12. juni 1987 nr. 56 kapittel 3.
(4) I samsvar med den nordiske språkkonven- sjonen skal forvaltningsorganet ta imot søknader på nordiske språk og bruke tolk eller omsetjar når det trengst.
§ 9. Tolking og omsetjing
(1) Forvaltningsorgan pliktar å bruke tolk slik det er fastsett i [tolkeloven]
(2) Når forvaltningsorganet sjølv tek opp ei sak om enkeltvedtak, skal det syte for at vedtaket med grunngjeving og sentrale dokument i saka blir omsette til engelsk eller eit språk som parten forstår, så langt det trengst for at ein privatperson som er part, rimeleg skal kunne tryggje interes- sene sine.
§ 10. Skriftleg handsaming
(1) Sakshandsaminga i forvaltningsorganet er skriftleg.
(2) Om det er naudsynt fordi saka hastar eller av andre særlege grunnar, kan saka handsamast på ein annan måte.
(3) Førespurnader, observasjonar, meldingar og avgjerder i ei sak skal vere skriftlege eller skri- vast ned av forvaltningsorganet dersom dei har noko å seie for sakshandsaminga eller bør takast vare på for ettertida.
§ 11. Heilautomatisert sakshandsaming
Kongen kan gje forskrift om at forvaltningsor- ganet på visse sakområde kan ta avgjerder ved hjelp av heilautomatisert sakshandsaming. Avgjer- der som er lite inngripande overfor den einskilde, kan gjerast ved heilautomatisert handsaming utan heimel i forskrift.
Eit mindretal (Fagernæs, Hæreid, Kjørholt og Sol- lie) føreslår at § 11 skal lyde:
Forvaltningsorganet kan bruke personopplys- ningar i heilautomatiserte avgjerder når hand- saminga trengst for å utøve offentleg avgjerdsmakt
lig myndighet eller utføre lovfestede oppgaver.
Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger.
§ 12. Automatiserte saksbehandlingssystemer (1) Forvaltningsorganet skal dokumentere det rettslige innholdet i automatiserte saks- behandlingssystemer. Dokumentasjonen skal offentliggjøres, hvis ikke annet følger av lov eller særlige hensyn taler mot det.
(2) Kongen kan gi forskrift om krav til systemer og om offentliggjøring etter denne para- grafen.
§ 13. Kontakt fra den enkelte og digital kommunika- sjon(1) Forvaltningsorganet skal være tilgjengelig og legge til rette for at den enkelte kan ta kontakt på sikker og effektiv måte.
(2) Kongen kan gi forskrift om digital kommu- nikasjon mellom forvaltningsorganer og den enkelte, også om rett til å reservere seg mot digi- tal kommunikasjon, bruk av fristregler og sikring av tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet.
§ 14. Veiledningsplikt
(1) Forvaltningsorganet skal veilede innenfor sitt sakområde. Veiledningen skal tjene til å gi par- ter og andre mulighet til å ivareta sine interesser.
(2) Forvaltningsorganet skal på forespørsel så langt det er nødvendig, veilede om
a) hvilke regler som gjelder, og vanlig praksis b) saksgangen
c) hvilke faktiske omstendigheter som særlig kan få betydning for utfallet av saken.
(3) Omfanget av veiledningen må tilpasses sakens viktighet og forvaltningsorganets kapasi- tet. I en sak som forvaltningsorganet behandler, skal det av eget tiltak vurdere behovet den enkelte har for veiledning.
§ 15. Hvordan veiledning skal gis
(1) Forvaltningsorganet avgjør hvordan veiled- ning skal gis. Veiledning gis normalt i samme form som henvendelsen ble mottatt i.
(2) Den som henvender seg til et forvaltnings- organ med spørsmål som har aktuell interesse for vedkommende, har ved behov rett til muntlig sam- tale med en person i organet. Hvis det er nødven- dig for å få en forvaltningssak opplyst, skal en slik samtale skje i et personlig møte. Også en mindre- årig som blir representert av verge i saken, har rett til en slik samtale.
eller utføre lovfeste oppgåver. Handsaminga må sikre partens krav på forsvarleg sakshandsaming og retten til vern av personopplysningar.
§ 12. Automatiserte sakshandsamingsystem
(1) Forvaltningsorganet skal dokumentere det rettslege innhaldet i automatiserte sakshand- samingssystem. Dokumentasjonen skal offentleg- gjerast, om ikkje anna følgjer av lov eller særlege omsyn talar mot det.
(2) Kongen kan gje forskrift om krav til system og om offentleggjering etter denne paragrafen.
§ 13. Kontakt med den einskilde og digital kommu- nikasjon
(1) Eit forvaltningsorgan skal vere tilgjengeleg for at kvar og ein kan ta kontakt på sikker og effektiv måte.
(2) Kongen kan gje forskrift om digital kom- munikasjon mellom forvaltningsorgan og den einskilde, også om rett til å reservere seg mot digi- tal kommunikasjon, bruk av fristreglar og sikring av tilgjenge, integritet og trumål.
§ 14. Rettleiingsplikt
(1) Forvaltningsorganet skal rettleie innanfor sakområdet sitt. Rettleiinga skal tene til å gje partar og andre høve til å tryggje interessene sine.
(2) På førespurnad skal forvaltningsorganet så langt det trengst, rettleie om
a) kva reglar som gjeld, og vanleg praksis b) saksgangen
c) kva faktiske omstende som særleg kan kome til å avgjere saka.
(3) Omfanget av rettleiinga skal stå i rimeleg høve til kor viktig saka er, og kva kapasitet forvalt- ningsorganet har. I saker som forvaltningsorganet handsamar, skal det av eige tiltak vurdere kva rett- leiing den einskilde treng.
§ 15. Korleis det skal rettleiast
(1) Forvaltningsorganet avgjer korleis det skal gje rettleiinga. Til vanleg skal rettleiinga vere i same form som førespurnaden.
(2) Den som vender seg til forvaltninga med spørsmål som har aktuell interesse for han eller henne, har om det trengst rett til å snakke med nokon i forvaltningsorganet. Om det må til for å få ei forvaltningssak opplyst, skal samtalen haldast i eit personleg møte. Ein mindreårig som blir repre- sentert av ei verje i ei sak, har òg rett til ein slik samtale.
(3) I saker med parter som har motstridende interesser, må forvaltningsorganet veilede på en måte som ikke gir grunn til å tvile på organets objektivitet.
(4) Veiledning skal være gratis.
(5) Kongen kan gi forskrift om hvor langt vei- ledningsplikten rekker, og om fremgangsmåten ved veiledning.
§ 16. Henvisning til riktig forvaltningsorgan og ret- ting av feil og mangler
(1) Hvis noen henvender seg til uriktig forvalt- ningsorgan, skal det organet som mottar henven- delsen, om mulig vise vedkommende til riktig organ.
(2) Hvis en henvendelse til et forvaltnings- organ inneholder feil, unøyaktigheter eller andre mangler, bør forvaltningsorganet sette frist for å rette dette og etter behov veilede om hvordan det kan gjøres.
§ 17. Saksbehandlingstid og foreløpig svar
(1) Forvaltningsorganet skal behandle saken uten ugrunnet opphold.
(2) Når forvaltningsorganet mottar en søknad eller annen henvendelse som det har plikt til å behandle, skal det
a) straks bekrefte at henvendelsen er mottatt, og opplyse om sannsynlig saksbehandlings- tid eller
b) gi et foreløpig svar med opplysning om sann- synlig saksbehandlingstid hvis det vil gå mer enn én måned før henvendelsen vil bli besvart.
(3) Blir saken vesentlig forsinket ut over den saksbehandlingstiden som forvaltningsorganet har opplyst om, skal det gi parten melding om det.
(4) Kongen kan gi forskrift om beregning av saksbehandlingsfrister.
§ 18. Gebyr for saksbehandling
(1) Kongen kan gi forskrifter på bestemte områder om gebyr for behandling av søknader om tillatelser, autorisasjoner, dispensasjoner mv.
(2) Gebyr for søknadsbehandling bør ikke set- tes over selvkost for forvaltningens behandling av søknader på området.
(3) Krav på gebyr for behandling av søknader er tvangsgrunnlag for utlegg.
(4) Gebyr for klage skal betales tilbake der- som klagen fører frem.
(3) I saker med partar som har motstridande interesser, må forvaltningsorganet rettleie på ein måte som ikkje gjev grunn til å tvile på at organet er objektivt.
(4) Rettleiing skal ikkje koste noko.
(5) Kongen kan gje forskrift om kor langt rett- leiingsplikta rekk og om framgangsmåten i rettlei- inga.
§ 16. Tilvising til rett forvaltningsorgan og retting av feil og manglar
(1) Dersom nokon vender seg til gale forvalt- ningsorgan, skal organet som tek imot førespur- naden, om mogleg vise til det rette organet.
(2) Dersom det står noko gale eller upresist i ein førespurnad til eit forvaltningsorgan, eller det er andre manglar, bør forvaltningsorganet setje frist for å rette mangelen og om det trengst, rett- leie om korleis det kan gjerast.
§ 17. Sakshandsamingstid og førebels svar
(1) Forvaltningsorganet skal handsame saka utan grunnlaust opphald.
(2) Når forvaltningsorganet får inn ein søknad eller annan førespurnad som det har plikt til å handsame, skal det
a) straks stadfeste at førespurnaden er komen inn, og opplyse om sannsynleg sakshand- samingstid, eller
b) gje førebels svar med opplysning om sann- synleg sakshandsamingstid dersom det kjem til å ta meir enn ein månad å svare på føre- spurnaden.
(3) Blir sakshandsaminga klårt forseinka ut over den sakshandsamingstida som forvaltnings- organet har opplyst om, skal parten få melding om kor mykje.
(4) Kongen kan gje forskrift om utrekning av sakshandsamingsfristar.
§ 18. Gebyr for sakshandsaming
(1) Kongen kan gje forskrifter på visse område om gebyr for handsaming av søknader om løyve, autorisasjonar, dispensasjonar o.a.
(2) Gebyr for søknadshandsaming bør ikkje setjast over sjølvkost i forvaltninga for hand- saming av søknader på området.
(3) Krav på gebyr for handsaming av søknader er tvangsgrunnlag for utlegg.
(4) Gebyr for klage skal betalast attende der- som klaga fører fram.
§ 19. Fullmektig
(1) Enhver har rett til å la seg bistå av en full- mektig under saksbehandlingen. Forvaltnings- organet kan tillate bruk av flere fullmektiger i en sak.
(2) En fullmektig må være en myndig person som ikke er uskikket for oppdraget.
(3) Fullmektigen skal legge frem skriftlig full- makt. En advokat trenger bare å legge frem skrift- lig fullmakt når forvaltningsorganet ber om det.
(4) Forvaltningsorganet skal henvende seg til fullmektigen i spørsmål som er dekket av fullmak- ten. Når forvaltningsorganet finner det hensikts- messig, kan det i tillegg henvende seg til parten direkte. Parten kan kreve å bli underrettet i tillegg til eller i stedet for fullmektigen.
§ 20. Befaring
Hvis forvaltningsorganet holder befaring i en sak om enkeltvedtak, bør parten varsles om tid og sted for befaringen og gis anledning til å være til stede mens den pågår.
§ 21. Pålegg om å gi opplysninger
(1) Et pålegg om å gi opplysninger eller om utlevering av dokumenter eller andre gjenstander skal vise til de regler det bygger på. Det skal opp- lyses at pålegget kan påklages. I sak om adminis- trativ sanksjon skal det gis opplysning om taushetsrett mv. så langt det følger av § 83.
(2) Pålegget kan påklages skriftlig eller munt- lig innen én uke etter at parten er gjort kjent med det. Pålegget skal etterkommes selv om klagen ikke er avgjort, med mindre den som ga pålegget, gir utsetting. Utsetting bør gis når klagen reiser rimelig tvil om lovligheten av pålegget. Utsetting skal gis hvis pålegget gjelder fremlegging av dokumenter, når disse blir forseglet og deponert etter regler gitt i forskrift. For øvrig gjelder bestemmelsene om klage i kapittel 8 tilsvarende.
§ 22. Avgjørelse om undersøkelse eller beslag
(1) En avgjørelse om undersøkelse eller beslag skal vise til de regler den bygger på. Det skal opplyses at avgjørelsen kan påklages.
(2) Parten skal gis anledning til å være til stede mens undersøkelsen pågår. Dette gjelder likevel bare der dette kan gjøres uten vesentlig ulempe og uten at formålet med undersøkelsen settes i fare.
(3) Den som leder undersøkelsen, skal uopp- fordret legitimere seg og meddele formålet med den. Parten har rett til å ha et vitne til stede mens undersøkelsen pågår.
§ 19. Fullmektig
(1) Alle har rett til å nytte ein fullmektig i saks- handsaminga. Forvaltningsorganet kan tillate bruk av fleire fullmektigar i ei sak.
(2) Ein fullmektig må vere ein myndig person som ikkje er uskikka for oppdraget.
(3) Fullmektigen skal leggje fram skriftleg full- makt. Ein advokat treng berre å leggje fram skrift- leg fullmakt når forvaltningsorganet bed om det.
(4) Forvaltningsorganet skal vende seg til full- mektigen i spørsmål som er dekte av fullmakta.
Når forvaltningsorganet finn det tenleg, kan det i tillegg vende seg direkte til parten. Parten kan krevje å bli informert sjølv i tillegg til eller i staden for fullmektigen.
§ 20. Synfaring
Dersom forvaltningsorganet held synfaring i ei sak om enkeltvedtak, bør parten varslast om tid og stad for synfaringa og få høve til å vere til sta- des der og då.
§ 21. Pålegg om å gje opplysningar
(1) Eit pålegg om å gje opplysningar eller å utlevere dokument eller andre ting skal vere skriftleg og vise til dei reglane det er bygt på. I pålegget skal det stå at ein kan klage på det. I saker om administrativ sanksjon skal det dessutan opplysast om teierett o.a. så langt det følgjer av
§ 83.
(2) Ein kan klage på pålegget innan éi veke etter at parten er gjord kjend med det. Pålegget skal etterkomast sjølv om klaga ikkje er avgjord, om ikkje den som gav pålegget gjev utsetjing.
Utsetjing skal gjevast dersom pålegget gjeld fram- legging av dokument, når desse er forsegla og deponerte etter reglar gjevne i forskrift. Elles gjeld føresegnene om klage i kapittel 8 tilsva- rande.
§ 22. Avgjerd om undersøking eller beslag
(1) Ei avgjerd om undersøking eller beslag skal vise til dei reglane ho byggjer på. Det skal stå i avgjerda at ein kan klage på henne.
(2) Parten skal få høve til å vere til stades medan undersøkinga går føre seg. Dette gjeld likevel berre dersom det kan gjerast utan større ulempe og utan å setje føremålet med under- søkinga på spel.
(3) Den som leier undersøkinga, skal alltid for- telje kva føremålet er og legitimere seg. Parten har rett til å ha eit vitne til stades medan undersø- kinga går føre seg.
(4) Når undersøkelsen er avsluttet, skal det utarbeides en rapport, hvis det ikke er åpenbart unødvendig. Det skal fremgå av rapporten hva som var formålet med undersøkelsen, når og hvor den ble foretatt, og hvem som var til stede. Der- som undersøkelsen har avdekket ulovlige forhold, skal det fremgå hvilke forhold det er tale om. Der- som det ble tatt beslag, skal det fremgå hva som ble beslaglagt, og hvor beslaget ble tatt. Rappor- ten skal sendes til parten straks den er ferdig.
(5) Om klage gjelder § 21 annet ledd tilsva- rende.
Kapittel 3. Delegering av myndighet
§ 23. Delegering av offentlig myndighet
(1) Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder delegering av myndighet som et forvaltningsor- gan har til å treffe enkeltvedtak og gi forskrifter.
(2) Et forvaltningsorgan som delegerer myn- dighet, kan gi instrukser om hvordan den dele- gerte myndigheten skal utøves.
(3) En beslutning om delegering kan når som helst trekkes tilbake.
§ 24. Adgangen til å delegere
(1) Kongen og departementet kan delegere offentlig myndighet til sine underordnete forvalt- ningsorganer.
(2) Andre forvaltningsorganer i staten kan delegere til underordnete organer offentlig myn- dighet
a) når det følger av lov, forskrift eller beslut- ning av overordnet organ, eller
b) til å utfylle et vedtak som treffes av det for- valtningsorganet som delegerer.
(3) Delegering til uavhengige organer i staten kan bare skje i medhold av lov. Hvis organet ikke er opprettet ved lov, kan delegering likevel bestemmes av det organ som har opprettet det uavhengige organet.
(4) Delegering fra stat til kommune eller fyl- keskommune kan bare skje i medhold av lov.
Kommunestyret og fylkestinget kan delegere myndighet innenfor rammen av kommuneloven eller annen lov.
(5) Delegering til private og til offentlige sel- skaper kan bare skje i medhold av lov.
§ 25. Krav til beslutningen om delegering
(1) En beslutning om å delegere offentlig myn- dighet skal være skriftlig, om det ikke gjelder delegering internt i et organ.
(4) Når undersøkinga er avslutta, skal det skri- vast ein rapport, med unntak av der det klårt ikkje trengst. I rapporten skal det stå kva føremålet med undersøkinga var, når og kvar ho vart gjord, og kven som var til stades. Dersom undersøkinga har avdekt noko ulovleg, skal det stå kva det det gjeld.
Dersom det vart teke beslag, skal det stå i rappor- ten kva som vart beslaglagt, og kvar det vart gjort.
Rapporten skal sendast til parten straks han er fer- dig.(5) Om klage gjeld § 21 andre leddet tilsva- rande.
Kapittel 3. Delegering av avgjerdsmakt
§ 23. Delegering av offentleg avgjerdsmakt
(1) Føresegnene i dette kapittelet gjeld delege- ring av avgjerdsmakt som eit forvaltningsorgan har til å gjere enkeltvedtak og gje forskrifter.
(2) Eit forvaltningsorgan som delegerer avgjerdsmakt, kan gje instruksar om korleis den delegerte avgjerdsmakta skal utøvast.
(3) Ei avgjerd om delegering kan trekkjast attende kva tid som helst.
§ 24. Høvet til å delegere
(1) Kongen og departementet kan delegere offentleg avgjerdsmakt til dei underordna forvalt- ningsorgana sine.
(2) Andre forvaltningsorgan i staten kan dele- gere offentleg avgjerdsmakt til underordna organ a) når det følgjer av lov, forskrift eller avgjerd
frå eit overordna organ, eller
b) til å utfylle eit vedtak som blir gjort av det delegerande forvaltningsorganet.
(3) Berre med heimel i lov kan avgjerdsmakt delegerast til uavhengige organ. Dersom organet ikkje er skipa ved lov, kan organet som har skipa det, likevel delegere avgjerdsmakt til det.
(4) Berre med heimel i lov kan avgjerdsmakt delegerast frå stat til kommune eller fylkeskom- mune. Kommunestyret og fylkestinget kan dele- gere avgjerdsmakt innanfor dei rammene som kommuneloven eller andre lover set.
(5) Berre med heimel i lov kan avgjerdsmakt delegerast til private.
§ 25. Krav til avgjerda om delegering
(1) Ei avgjerd om å delegere offentleg avgjerdsmakt skal vere skriftleg, om det ikkje gjeld delegering internt i eit organ.
