Barnehageloven Kapittel V A.
Heidi Martinsen Åse- Berit Hoffart
Veiledningssamling for kommunene Asker, Bærum og bydelene Gamle
Oslo og Vestre Aker, Lørenskog, Ullensaker, Lillestrøm, Rælingen, Gjerdrum og Aurskog-Høland.
Barnehageloven, Kap. VA
§§ 19a-e, og 19g.
Forvaltningen
• i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling
• utfolde skaperglede, undring og utforskertrang;
ta vare på seg selv, hverandre og naturen
• utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter
Barnehagens formål
§ 2 Innhold (utdrag)
• være en pedagogisk virksomhet
• ta hensyn til alder, funksjonsnivå, kjønn, etniske og kulturelle bakgrunn
• bidra til at alle får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap
• gi utfordringer med utgangspunkt i interesser, kunnskaper og ferdigheter
• ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon
• tilpasse rammeplanen til lokale forhold
Barnehagens innhold
Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige
behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage.
Barnehageloven § 19 a (1)
Rett til spesialpedagogisk hjelp
• Individuell rett.
• Barnets beste skal være et grunnleggende
hensyn i vurderingen (Barnekonvensjonen art. 3 og Grunnloven § 104).
• Kommunens økonomi er et utenforliggende hensyn
Foto:
Barnekonvensjonen: Art. 3
Barnets beste
• Regler om taushetsplikt Forvaltningsloven §§ 13 til 13 f.
• Barnehageloven § 20
• Prinsippet: Den som er i offentlig tjeneste har plikt til å sørge for at visse opplysninger ikke kommer ut
• Taushetsplikt går foran allmennhetens rett til innsyn etter offentlighetsloven
Taushetsplikt
Taushetsplikten gjelder også mellom ulike instanser i kommunen.
Forvaltningsloven åpner for utveksling av taushetsbelagte opplysninger mellom ulike organer i noen tilfeller.
Spesiallovgivningen kan også ha slike regler.
Kreves en særskilt regel som åpner for utveksling av taushetsbelagte opplysninger!
Barnehageloven § 22 annet ledd:
«Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barneverntjenesten uten ugrunnet opphold
a) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt,»
Taushetsplikt – informasjonsutveksling
mellom offentlige organer
I visse tilfeller er det særlig viktig med tidlig innsats. Hjelpen må da ha et slikt innhold og omfang at den er egnet til å hjelpe på de særlige behovene barnet har (Ot.prp.nr. 46 (1997-1998).
§ 19 a- Rett til spesialpedagogisk hjelp
Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for
eksempel språklige og sosiale ferdigheter.
(3) Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning.
(4) Kommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for barn bosatt i kommunen.
(5) Fylkeskommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp etter denne loven for barn i barneverninstitusjon og barn som er pasient i helseinstitusjon eid av
regionalt helseforetak, eller i privat helseinstitusjon med avtale med regionalt helseforetak.
§ 19 a- Rett til spesialpedagogisk hjelp
(1) Før det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om
spesialpedagogisk hjelp, skal det innhentes samtykke fra barnets foreldre. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det fattes vedtak.
Når foreldrene ber om spesialpedagogisk hjelp til sitt barn, plikter kommunen å sikre at PPT utarbeider sakkyndig vurdering, og at kommunen deretter fatter et enkeltvedtak (Prop. 103 L (2015-2016)).
§ 19 b- Samarbeid med barnets foreldre
(2) Tilbud om spesialpedagogisk hjelp skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn.
• Barnets rett til medvirkning (Barnehageloven § 3).
• Barns rett til å bli hørt (Barnekonvensjonen art.12).
• Hensynet til barnets alder og modenhet.
For å ivareta barnets medvirkning må man i samtalen med barnet sørge for å bekrefte de positive egenskapene, anerkjenne annerledeshet, gi barnet støtte og ha en inkluderende holdning til det sosiale fellesskapet (Axel Honneth,2008).
§ 19 b- Samarbeid med barnets foreldre
(3) Det skal én gang i året utarbeides en skriftlig oversikt over den spesialpedagogiske hjelpen barnet har mottatt og en vurdering av barnets utvikling. Foreldrene og
kommunen skal få denne oversikten og vurderingen.
(4) Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen etter barnevernloven §§ 4-8 eller 4-12, har barneverntjenesten rett til å ta avgjørelser etter dette kapittelet på
vegne av barnet. Tilsvarende gjelder ved vedtak om flytteforbud etter barnevernloven § 4-8 og vedtak om plassering etter barnevernloven § 4-6 andre ledd.
§ 19 b- Samarbeid med barnets foreldre
Aktiv informasjonsplikt Foreldre lurer ofte på:
• Hva er prosessen
• Hvilke forventninger kan de ha
• Hvem gjør hva
• Forvaltningsloven § 11 Hovedhensyn: private skal kunne ”vareta sitt tarv” = Skaffe seg oversikt over sine rettigheter og plikter
• Forvaltningens saksbehandlingsrutiner
• Veiledningsplikt innenfor sitt saksområde Plikt til å henvise til rette organ, jf fvl § 11 fjerde ledd
Veiledningsplikten
• (1) Kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste er sakkyndig instans i saker om spesialpedagogisk hjelp. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte
sakkyndige vurderinger.
• Sørge for at saken er godt opplyst(bhgl §§ 19 c og a, samt forvaltn.loven §17
§ 19 c- Pedagogisk-psykologisk tjeneste
Kvalitetskriterier
• Hjemlet i opplæringsloven og i barnehageloven
• PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste
• PP-tjenesten er tilgjengelig og medvirker til helhet og sammenheng
• PP-tjenesten arbeider forebyggende
• PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats
§ 19 c- Pedagogisk-psykologisk tjeneste
(2) Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal bistå barnehagen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å
tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med særlige behov
§ 19 c- Pedagogisk-psykologisk tjeneste
Forvaltningen har plikt til å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig, jf forvaltningsloven § 17 (1)
Forvaltningsloven:
Utredningsplikt
• Utredningsplikten
• Hovedhensyn: forvaltningsorganet må ha et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag
• Faktisk grunnlag
• Rettslig grunnlag og rettslige rammer
Den sakkyndige vurderingen har to hovedelementer; utredning og tilråding.
Utredningen skal vise om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp.
Tilrådningen skal gi kommunen informasjon om hvilken hjelp som bør gis barnet.
§ 19 d- Sakkyndig vurdering
I den sakkyndige vurderingen skal det utredes og tas standpunkt til blant annet:
a)om det foreligger sen utvikling og lærevansker hos barnet
b)realistiske mål for barnets utvikling og læring c)om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet
d)hvilken type hjelp og organisering som vil bidra til barnets utvikling og læring
Kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Dersom vedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen, skal dette begrunnes i vedtaket.
Kommunen kan henvise til sakkyndig utredning i vedtaket sitt.
Særskilt begrunnelsesplikt.
Krav til begrunnelse etter forvaltningsloven.
Enkeltvedtaket skal være individualisert
§ 19 e- Vedtak om spesialpedagogisk hjelp
Hva som er et enkeltvedtak fremkommer av fvl § 2:
§ 2. (definisjoner).
I denne lov menes med:
a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter);
b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte
Enkeltvedtak
Forsvarlighetsprinsippet
Enkeltvedtak skal grunngis, forvaltningsloven § 24
Begrunnelse etter forvaltningsloven
(2) Vedtaket skal inneholde:
• hva hjelpen skal gå ut på
• hvor lenge hjelpen skal vare
• hvilket timeomfang hjelpen skal ha
• hvordan hjelpen skal organiseres
• hvilken kompetanse de som gir hjelpen skal ha
§ 19 e- Vedtak om spesialpedagogisk hjelp
• Dersom barnet flytter til en annen kommune, skal vedtaket om spesialpedagogisk hjelp gjelde fram til det er fattet nytt vedtak i saken.
• Nytt vedtak må fattes «uten ugrunnet opphold».
§ 19 e- Vedtak om spesialpedagogisk hjelp
(1) Dersom gratis skyss er nødvendig for at barnet skal kunne motta spesialpedagogisk hjelp, har barnet rett til slik skyss.
(2) Barnet har rett til nødvendig reisefølge og tilsyn. Kommunen skal innlosjere barnet når daglig skyss ikke er forsvarlig.
(3) Kommunen skal fatte vedtak om og oppfylle retten til skyss, nødvendig reisefølge, tilsyn og innlosjering
§ 19 f- Rett til skyss for barn med
spesialpedagogisk hjelp
(1) Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud.
Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en
uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved
tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.
§ 19 g- Barn med nedsatt funksjonsevne
Barn med nedsatt funksjonsevne er en svært sammensatt gruppe med ulike utfordringer.
Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. F.eks. nedsatt bevegelses-, syns-, eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- og
lungesykdommer.
§ 19 g- Barn med nedsatt funksjonsevne
§ 19 g- Barn med nedsatt funksjonsevne
(2) Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne.
Klagerett på vedtaket.
§ 19 g- Barn med nedsatt funksjonsevne
• Avvise
• Endre vedtaket
• Sende klagen til klageinstansen
Klagerett, forv.l.§ 28
Det foreldrene klager på, er at deres barn ikke får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud.
Foreldrene og barnet kan klage på vedtak om tilrettelegging. Fylkesmannen er klageinstans, jf.
barnehageloven § 9 b.
Om et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp eller tilrettelegging, eller begge
deler, må vurderes konkret i hver enkelt sak. Skillet kan være uklart og i noen saker kan det være vanskelig å avgjøre hva som er barnets behov.
I vurderingen av om barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp eller tilrettelegging av barnehagetilbudet, vil formålet med bestemmelsene kunne være til hjelp.
• § 19 a er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring
• § 19 g gjelder derimot kun for barn med «nedsatt funksjonsevne». Formålet med bestemmelsen er å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne kan nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet på lik linje med andre barn og få likeverdige utviklings- og
Forskjellen mellom §§ 19 a og 19 g
Spesialpedagogisk hjelp
• Barnet har et særlig behov.
• Skal styrke barnets utvikling og læring.
• Det er barnet og barnets utvikling som er i fokus for hjelpen.
• Skal bidra til at barnet er bedre rustet til å starte på skolen.
• Barnet har begrenset nytte av det allmennpedagogiske tilbudet som blir gitt.
• Det skal alltid foreligge en sakkyndig vurdering.
• Hjelpen skal evalueres og det skal utarbeides årlig rapport med vurderinger av barnets utvikling.
19 a
Tilrettelegging
• Barnet har nedsatt funksjonsevne.
• Barnet trenger tilrettelegging for å kunne nyttiggjøre seg barnehagetilbudet på lik linje med de andre barna i barnehagen.
• Formålet med tilretteleggingen er at barnet skal få likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter.
• Gjennom tilretteleggingen forsøker man å få til en endring av barnets omgivelser i barnehagen, slik at barnet skal kunne nyttiggjøre seg barnehagetilbudet på en likeverdig måte som de andre barna. For eksempel kan et barn med nedsatt
funksjonsevne ha behov for individuell tilrettelegging for å kunne delta i lek, spise sammen med de andre barna eller være med på utflukter sammen med de andre.
19 g
• Tilrettelegging kan også for eksempel innebære at man får mulighet til hvile eller være skjermet i perioder, dersom dette er en forutsetning for at barnet skal nyttiggjøre seg barnehagetilbudet på en likeverdig måte.
• Barn med nedsatt funksjonsevne vil ofte, men ikke alltid, ha en legeerklæring som sier noe om diagnose. Men det er ikke noe krav om diagnose for å kunne ha rett til tilrettelegging.
• Tilretteleggingsbehovet er av en viss varighet og ikke helt forbigående.
• Stiller ikke krav om sakkyndig vurdering.
