Grunnkurs
Program
09.30 – 09.40 Oppmøte og registrering.
09.40 – 09.50 Velkommen v/ Trond Johnsen
09.50 – 11.30 Tilpasset opplæring, ordinær opplæring og spesialundervisning v/ Jon Kristian Sørmo og Heidi Marie Kragerud
Viktige funn fra FNT 2014 – 2017
Opplæringslovens § 5-4 1.ledd, 3. punktum 11.30 – 12.15 Lunsj i kantinen.
12.15 – 13.15 Nyttige tips om og krav til saksbehandling v/ Jon Kristian Sørmo 13.15 – 13.30 Pause
13.30 – 14.15 Elevenes faktiske tilbud om tilpasset opplæring og
spesialundervisning v/ Jon Kristian Sørmo og Heidi Marie Kragerud
Diskusjon rundt konkrete eksempler på praksis og samarbeid mellom PPT og skole
14.15 – 14.45 Statped v/ Eva Mølmen
5 10 15 20 25 30 35
Andel elever med enkeltvedtak, 10. trinn, noen skoler 2015/16,
• Spes.ped-hjelp. Fra barnehagesamling
Kapittel V A. Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m.
• Kapitlet har bestemmelsene 19a til 19h
– § 19 a. Rett til spesialpedagogisk hjelp – § 19 b. Samarbeid med barnets foreldre – § 19 c. Pedagogisk-psykologisk tjeneste – § 19 d. Sakkyndig vurdering
– § 19 e. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp
– § 19 f. Rett til skyss for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp – § 19 g. Barn med nedsatt funksjonsevne
– § 19 h. Rett til tegnspråkopplæring
Overføring og videreføring av bestemmelser om retten til spesialpedagogisk hjelp
• Gjeldende regulering av foreldrenes samtykke og involvering overføres.
• Saksbehandlingsreglene. PP-tjenestens plikt til å utarbeide sakkyndig vurdering er lovfestet i barnehageloven.
• Regulering av ansvaret for å oppfylle rett til spesialpedagogisk hjelp.
• Krav om at sakkyndig vurdering må foreligge før vedtaket treffes.
• Klageadgang på vedtak om spesialpedagogisk hjelp hvor Fylkesmannen er klageinstans.
• Eksisterende hjemlene i opplæringsloven til å gi forskrifter.
• Kommunenes plikt til årlig å utarbeide oversikt over den spesialpedagogiske hjelpen som barnet har mottatt, og en vurdering av barnets utvikling.
§ 19 a. Rett til spesialpedagogisk hjelp
Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage.
Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter.
Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning.
Kommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for barn bosatt i kommunen.
Fylkeskommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp etter denne loven for barn i barneverninstitusjon og barn som er pasient i helseinstitusjon eid av regionalt helseforetak, eller i privat helseinstitusjon med avtale med regionalt helseforetak.
Departementet kan gi forskrift om ansvar for utgifter til spesialpedagogisk hjelp, hvem som skal regnes som bosatt i kommunen, refusjon av andre kommuners eller fylkeskommuners utgifter til spesialpedagogisk hjelp, fylkeskommunens ansvar for rett til spesialpedagogisk hjelp for barn i barneverninstitusjon og fylkeskommunens ansvar for rett til spesialpedagogisk hjelp for barn som er pasienter i helseinstitusjon eid av regionalt helseforetak, eller i privat helseinstitusjon med avtale med regionalt helseforetak.
§ 19 b. Samarbeid med barnets foreldre
Før det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det innhentes samtykke fra barnets foreldre. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det fattes vedtak.
Tilbudet om spesialpedagogisk hjelp skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn.
Det skal én gang i året utarbeides en skriftlig oversikt over den spesialpedagogiske hjelpen barnet har mottatt og en vurdering av barnets utvikling. Foreldrene og kommunen skal få denne oversikten og vurderingen.
Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen etter barnevernloven1 §§ 4-8 eller 4-12, har
barneverntjenesten rett til å ta avgjørelser etter dette kapittelet på vegne av barnet. Tilsvarende gjelder ved vedtak om flytteforbud etter barnevernloven § 4-8 og vedtak om plassering etter barnevernloven § 4-6
§ 19 c. Pedagogisk-psykologisk tjeneste
Kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste er sakkyndig instans i saker om
spesialpedagogisk hjelp. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige vurderinger.
Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal bistå barnehagen i arbeidet med
kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med særlige behov.
Departementet kan gi forskrift om andre oppgaver for den pedagogisk-psykologiske
§ 19 d. Sakkyndig vurdering
Før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av om barnet har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp.
I den sakkyndige vurderingen skal det utredes og tas standpunkt til blant annet:
a) om det foreligger sen utvikling og lærevansker hos barnet b) realistiske mål for barnets utvikling og læring
c) om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet d) hvilken type hjelp og organisering som vil bidra til barnets utvikling og læring
e) hvilket omfang av spesialpedagogisk hjelp som er nødvendig, og hvilken kompetanse de som gir hjelpen bør ha
§ 19 e. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp
Kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Dersom vedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen, skal dette begrunnes i vedtaket.
Vedtaket skal inneholde:
a) hva hjelpen skal gå ut på b) hvor lenge hjelpen skal vare
c) hvilket timeomfang hjelpen skal ha d) hvordan hjelpen skal organiseres
e) hvilken kompetanse de som gir hjelpen skal ha
§ 19 f. Rett til skyss for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp
Dersom gratis skyss er nødvendig for at barnet skal kunne motta spesialpedagogisk hjelp, har barnet rett til slik skyss.
Barnet har rett til nødvendig reisefølge og tilsyn. Kommunen skal innlosjere barnet når daglig skyss ikke er forsvarlig.
Kommunen skal fatte vedtak om og oppfylle retten til skyss, nødvendig reisefølge, tilsyn og innlosjering.
§ 19 g. Barn med nedsatt funksjonsevne
Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt
tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen
innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.
Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne.
§ 19 h. Rett til tegnspråkopplæring
Barn under opplæringspliktig alder som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter en sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage.
Kommunen skal oppfylle retten til tegnspråkopplæring for barn bosatt i kommunen. Før kommunen fatter vedtak om tegnspråkopplæring, skal det utarbeides en sakkyndig vurdering av den pedagogisk-psykologiske tjenesten.
Før det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om tegnspråkopplæring, skal det innhentes samtykke fra barnets foreldre.
Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det fattes vedtak.
Tilbudet om tegnspråkopplæring skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn.
Dersom barnet flytter til en annen kommune, skal vedtaket om tegnspråkopplæring gjelde frem til det er fattet nytt vedtak i saken.
Retten til skyss, tilsyn, reisefølge og innlosjering etter § 19 f gjelder tilsvarende for barn med rett til tegnspråkopplæring.
Departementet kan gi forskrift om tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder.
Summeoppgave
• Hvilken betydning har de nye reglene for PP-tjenesten sitt samarbeid med barnehagene?
• Hvilke utfordringer ser dere, og hvordan kan de håndteres?
Tilpasset opplæring
jf: Terje Overland
Tilpasset opplæring Ordinær
opplæring Spesialundervisning
En nødvendig diskusjon
• Er det grunnlag for å hevde at skolen/skoleeier/PP-tjenesten bør diskutere hva som legges i disse begrepene?
• Arbeider vi systematisk med alle sidene av tilpasset opplæring?
• Bruker vi ressursene på mest mulig hensiktsmessig måte?
Forståelse av tilpasset opplæring
(T. Overland etter Bachmann og Haug, 2006)
Smalt perspektiv Bredt perspektiv
Individualisering av opplæring ved individuelle opplæringsplaner, individuelle planer, ulik
gruppeinndeling osv.
Samarbeidskultur ved den enkelte skole
Nivådifferensiering Inkludering og sosial deltakelse
Mye spesialundervisning Fokus på kollektive tilnærminger i undervisningen i tillegg til individuell tilpasning
Fokus på indre motivasjon Fokus på ytre og indre motivasjon
Vektlegging av individet fremfor fellesskapet
Vektlegging av struktur og tydelighet i undervisningen
Fremhever læreren som leder
Viktige funn fra FNT 2014 – 2017
• Legge på det nasjonale perspektivet + vgs Heidi
• Lokalt arbeid med læreplaner
• Underveisvurdering
– Elevinvolvering gjennom egen- og hverandrevurdering
• Framovermeldinger
• Vurdering av utbytte
Skoleeier
• § 13-10 – kravet til et forsvarlig system
Skolen
• § 5-4 – Nærmere om saksbehandling
• § 1-3 – tilpasset opplæring
PPT
• §§ 5-6 og 5-3 – Kravet til PPT og sakkyndig
vurdering
Skoleeiers forsvarlige system – opplæringsloven § 13-10 annet ledd
• Opplæringsloven § 13-10 annet ledd:
– Krav om et forsvarlig system.
– Må sees i sammenheng med de øvrige kravene i loven.
• Forarbeidene (Ot.prp. nr. 46):
– Forsvarlig system skal være egnet til å avdekke mangler i forhold til regelverket.
– Skal sikre at adekvate oppfølgingstiltak blir iverksatt hvis nødvendig.
– Systemet etableres i den form og omfang som er nødvendig ut fra lokale forhold.
Forsvarlig system + tilpasset opplæring og spesialundervisning
• At det er en felles forståelse av begrepene tilpasset opplæring og spesialundervisning i organisasjonen.
• At det er kjent i organisasjonen hvilke dokumenter som regulerer retten til
spesialundervisning, og den innbyrdes betydningen av dokumentene seg i mellom.
• At det er kjent hvilke roller og myndighet den enkelte har når det gjelder å sikre og ivareta elevens rettigheter.
• At den samlede opplæringen for elever med spesialundervisning må fremstå helhetlig
Forsvarlig system + tilpasset opplæring og spesialundervisning
• At skoleeier har et system for å sikre at bestemmelser for prosess og saksbehandling blir fulgt.
• At PP-tjenesten blir inkludert i kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov.
• At skoleeier har et gyldig og kjent delegeringsreglement av myndighet.
• At opplæringen skjer i samsvar med læreplanverket for Kunnskapsløftet eller individuelle opplæringsmål i IOP.
• At skoleeier legger til rette for og sikrer at skolene drøfter aktuelle temaer.
Plikt til å vurdere utbytte av opplæringen før vedtak om spesialundervisning
Hva er egentlig spesialundervisning?
Undervisning mot andre mål enn de ordinære læreplanmålene
De samme læreplanmålene; men etter andre metoder og annen organisering.
PP- tjenesten – Vurderer og tilrår hvilke opplæringsmål eleven skal
jobbe mot
Skolen
Vurderer hvilke opplæringsmål eleven kan nå Skoleeier
Ansvarlig for at alle elever får sin rett til opplæring oppfylt – dette
innebærer et systemansvar
Opplæringsloven § 5-4
• § 5-4. Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er
nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. 1 Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng
spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering.
Refleksjonsoppgave:
• Hva mener du er god praksis for å ivareta § 5-4 1.ledd, 3. punktum?
• «[…] Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære
opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering.»
• §§ 5-6 og 5-3 – Kravet til PPT og sakkyndig
vurdering
Opplæringsloven § 5-6
Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk- psykologisk teneste. Den pedagogiske-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommuner eller med fylkeskommunen.
Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogiske-psykologiske tenesta skal sørge for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova
Opplæringsloven § 5-6 2. ledd
Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogiske-psykologiske tenesta skal sørge for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det.
Diskutere:
• Hvis vi tar utgangspunkt i det systemrettede arbeidet og ser på den gruppen elever som har spesialundervisning fra 1-5 timer pr. uke.
– Hvordan skal dere samarbeide for å få disse tilbake til ordinær undervisning?
Opplæringsloven § 5-3, sakkyndig vurdering
• Vurderingen skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og hva for opplæringstilbud som bør gis.
• Vurderingstemaet opplæringsloven § 5-1 : Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til
spesialundervisning.
• To hovedelementer i sakkyndig vurdering
– Utredning – Tilrådning
Opplæringsloven § 5-3 andre ledd
• Sakkyndig vurdering skal blant annet greie ut og ta standpunkt til:
– eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet
– lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa – realistiske opplæringsmål for eleven
– om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet – kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod.
Opplæringsloven § 5-3 andre ledd - Utredning
• Utredning både kartlegging og vurdering.
• Utgangspunktet for utredningen Henvisning fra skolen.
– Bør legge ved en beskrivelse av skolens kartlegging, iverksatte tiltak for å tilpasse opplæringen og evaluering av disse tiltakene.
– Begrunnelse for hvorfor skolen mener at det er behov for å vurdere om eleven trenger spesialundervisning?
• PPT må vurdere behovet for å innhente ytterligere opplysninger og foreta egne undersøkelser.
• Må kartlegge skolens muligheter for å ivareta elevens behov for tilrettelegging, innenfor det ordinære tilbudet.
– (organisering, arbeidsmåter, rutiner, kompetanse)
Forts. § 5-3 annet ledd - Utredning
Elevens behov for SPU jf. lovens def. av retten i § 5-1.
Hvordan det ordinære
opplæringstilbudet er tilrettelagt i forhold til elevens behov
Forts. § 5-3 annet ledd – Utredning
• Hvilken kompetanse kan det forventes at eleven har på vurderingstidspunktet etter læreplanverket for Kunnskapsløftet?
– Generell del
– Læreplanen for fag
• Sees i sammenheng med kompetansen andre elever på samme klassetrinn har opparbeidet seg
• Evt, på hvilke områder har eleven ikke tilfredsstillende utbytte?
– Hvor omfattende?
Forts. § 5-3 annet ledd – Utredning
• «Elevens lærevansker og andre særlige forhold som er viktige for opplæringen» jfr.
ordlyden.
– Hvilke særlige vansker og behov eleven har som har betydning for læring og utvikling ? – Elevens kompetanse sentral, sterke og svake sider.
• «realistiske opplæringsmål for eleven» jfr. ordlyden.
– Hvilke opplæringsmål vil være realistiske for eleven ?
• Læreplanverket som grunnlag for utredningen
• Elevens utbytte av opplæringen og lærevansker er elementer
• Elevens utviklingsmuligheter
Forts § 5-3 annet ledd – Utredning
• «om en kan hjelpe på de vanskene eleven har innenfor det ordinære opplæringstilbudet» jfr. ordlyden.
– Elevens utbytte av den ordinære opplæringen avhenger av den enkelte skolens evne og mulighet til å gi tilpasset opplæring.
• Se opplæringsloven § 1-3.
• Men, hva er tilpasset opplæring?
– Hva må vi kunne forvente at skolen gjør av grep og tiltak for å tilpasse undervisningen?
– Når er tilpasningen så tilpasset at det forutsetter enkeltvedtak om spesialundervisning?
– Hvor går grensen? Er det en grense?
Forts. § 5-3 annet ledd – Utredning
• «hva slags opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud» jfr. ordlyden.
– Hva må til for at elevens opplæringstilbud blir forsvarlig?
• Må utredes i SV
• Sml. Kravet i oppl. § 5-1 annet ledd
• Bygge på de øvrige elementene i utredningen.
– Ut. Pkt: elevens behov holdt opp mot hva som er realistiske opplæringsmål for denne eleven.
• Hvilke kompetansemål kan eleven jobbe mot? Hvilket innhold skal det være i opplæringen?, Behov for ekstra tilrettelegginger i forhold til rammefaktorer?, arbeidsmåtene?, elevens evner og forutsetninger?
• Vurdere elevenes kompetanse opp mot fastsatte mål, eventuelle kjennetegn på måloppnåelse?
• Se også vurderingsforskriften § 3-11 – underveisvurdering.
Forts. § 5-3 annet ledd – tilrådning
• Tilrådning
– Et godt utredningsarbeid skal danne grunnlaget for PPT sin tilrådning.
– 1. om behovet for spesialundervisning
– 2. hva som etter PPT sin vurdering i tilfelle bør være opplæringens innhold og omfang.
• Særlig de siste tre strekpunktene i § 5-3 annet ledd som er mest relevante
– Hva er realistiske opplæringsmål for eleven
– Om en kan hjelp på de vanskene eleven har innenfor det ordinære tilpassede opplæringstilbudet – Hva for opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud
• Hva skal sakkyndig vurdering inneholde med tanke på tilrådning?
Forts § 5-3 annet ledd - tilrådning
• «realistiske opplæringsmål for eleven»
• Skal angi realistiske opplæringsmål for eleven
• Generell og overordnet karakter danne grunnlaget for en nærmere konkretisering gjennom enkeltvedtak og IOP.
• Angi avvik fra læreplanverket som eventuelt er nødvendig
– Angis generelt og kan forutsettes nærmere omtalt i enkeltvedtak og IOP
– MEN, må bygge på en forsvarlig skjønnsmessig vurdering og ikke lede til tilfeldig bortvalg.
• Skal ikke lede til unødig negative og utilsiktede konsekvenser for senere utdannings- og yrkesløp.
– Sentralt kan være fritak fra vurdering med karakter.
Forts. § 5-3 annet ledd – tilrådning
• «om en kan hjelpe på de vanskene eleven har innenfor det ordinære opplæringstilbudet»
– Hvis utredningen viser tilfredsstillende utbytte ingen tilrådning om SPU
• Men, kan fortsatt si noe om hvordan skolen skal utvikle og tilrettelegge det ordinære opplæringstilbudet slik at det kan avhjelpe elevenes vansker
– Hvis utredningen ikke viser tilfredsstillende utbytte tilrådning om SPU
• Hvordan bør SPU legges opp?
• Hvordan kan eleven hjelpes gjennom det ordinære opplæringstilbudet?
– Samlet skal dette bidra til et forsvarlig opplæringstilbud for eleven.
– Her blir det sentralt i hvilken grad skolen kan tilrettelegge innenfor det ordinære tilpassede tilbudet.
Forts. § 5-3 annet ledd – tilrådning
• «om hva slags opplæring som vil gi et forsvarlig opplæringstilbud»
– Realistiske opplæringsmål – Innholdet i opplæringen
– Organisatoriske gjennomføringen
• Poenget det skal ikke være tvil om hva som er tilrådningen fra PPT.
– Ikke minst for foreldrene………..
– (hvilke fag er det eleven har rett til SPU, omfang, metoder, mv)
Enkeltvedtak om spesialundervisning
• Opplæringsloven § 5-1 angir vurderingstemaet elever som ikke har eller som ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet.
– 1. Enkeltvedtaket må ta stilling til om eleven har rett på SPU.
– 2. Hvis rett på SPU, må enkeltvedtaket ta stilling til hva som er et forsvarlig tilbud etter § 5-1 andre ledd
Sakkyndig vurdering Enkeltvedtak
Årsvurdering IOP
Forsvarlig
utbytte
Diskusjon/plenum
• Konkrete eksempler på praksis og samarbeid mellom PPT og skole
