• No results found

Dagaktivitetssenter – eit tilbod for alle?

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Dagaktivitetssenter – eit tilbod for alle?"

Copied!
30
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Dagaktivitetssenter – eit tilbod for alle?

Innlandets

Demenskonferanse 2017

Toril Midtbø, førstelektor ved Avdeling for helsefag og 20 % stilling i Førde kommune

(2)

Frå omsorgsplan til demensplan…

› Personar med demens er den største diagnosegruppa blant brukarar av kommunale omsorgstenester

(3)

Nokre sentrale føringar

› Demensplan 2015: … ”skal kapasiteten av avlastningstiltak ha økt betydelig og dagaktivitetstilbud ha blitt et sentralt ledd i tiltakskjeden for mennesker med demens og deres pårørende”.

› Demensplan 2020: behov for diagnostisering til rett tid og tett fagleg oppfølging etter diagnose

› Fleire meldingar peikar på verdien av å styrke samarbeidet med frivillige (Demensplan 2015, Meld. St. 29 (2012-2013), Meld. St. 10 (2012-2013).

› Den nasjonale strategien vil støtte opp under og stimulere til nye former for frivillig arbeid (Meld. St. 29).

(4)

Heime så lenge du ønskjer!

01.02.2017

(5)

Dagaktivitetssenteret

› «Tilbudet skal aktivisere og stimulere, gi gode opplevelser og meningsfulle

hverdager. Det skal samtidig avlaste de nærmeste for omsorgsoppgaver på

dagtid, og bidra til at familie og ektefelle kan stå i en krevende omsorgssituasjon»

(Demensplan 2015)

01.02.2017

(6)

Når

behova

er ulike?

(7)

Vilkår for at dagaktivitetssenteret kan vere for «alle»

› Verdigrunnlag

› Aktivitetstilbod

› Pårørandearbeid

› Kompetanse

01.02.2017

(8)

Kvifor har vi lukkast ved dagaktivitetssenteret Veglo i Førde kommune?

› Verdigrunnlag

› 3 fokus: aktivitet - pårørandearbeid - frivillige/ støttekontakt

› Samarbeid høgskule - praksisfelt

› Økonomisk støtte via sentrale føringar: Demensplan 2015, 2020;

Meld. St. 29 (2012-2013) m.fl.

(9)

Grunnleggande psykologiske behov/ Personsentrert omsorg

(10)

Innleiing til fagfeltet Vidareutdanning

Fordjuping i aldring og eldreomsorg 31.08.10

Toril Midtbø, høgskulelektor ved Avdeling for helsefag i Førde

01.02.2017

Trøst, meining …..

(11)

01.02.2017

«Heimkjensle»

- Sjå Norberg 2016

(12)

Lukt av kaffi, frukost med lokalavis

- senkar «kvardagsstresset»

- starten på dagen er ofte ei

«kritisk» tid

(13)

Inklusjon

01.02.2017

(14)

Identitet

God kunnskap om livshistorie og gjenta den for pasienten

(15)

Tilknytning Fellesskap med

menneske på eigen alder og andre

(16)

Meiningsfulle aktivitetar

(17)

Meiningsfulle aktivitetar

(18)

Skape

meistringskjensle Eigen

produsert mat

(19)

Skape gode augneblinkar og dele dei

Skape gode augneblinkar og dele dei Balanse

mellom aktivitet og kvile er viktig

(20)

Pårørandearbeid

Sagt av pårørande:

«Eg freste når alle sa at eg måtte ta vare på meg sjølv: Fortell meg hvordan eg skal ta vare på meg sjølv når eg må ta vare på den demente 24 timer i døgnet og vi i tillegg har en ungdom i huset»

Demensplan 2020, s. 13.

01.02.2017

(21)

Samarbeid med pårørande

TA KONTAKT TIDLEG!

• Telefonkontakt, SMS eller epost med pårørande minst ein gong i veka. Utveksle foto.

• Kommunikasjonsbok som skal nyttast minst ein gong i veka

• Individuelle støttesamtaler: faste og «akutte», lågterskeltilbod viktig

• Tilby fellesskap/ møteplass; ettermiddagskaffien, delta på turar …

• Fleire tiltak sjå: http://www.utviklingssenter.no/utviklingssenter-for- sykehjem-og-hjemmetjenester-i-sogn-og-fjordane.4890692-

178465.html, og frå dagaktivitetssenteret

http://www.utviklingssenter.no/veglo-5-eit-dagtilbod-for-menneske- med-demens.5637877-176146.html

(22)

Ta kontakt med helsetenesta tidleg!

› Mange pårørande altfor slitne når dei søkjer hjelp frå helsetenesta

› Mange pasientar er svært sjuke når dei søkjer hjelp

› Ein demensdiagnose skal utløyse hjelp!

› Pårørande ved dagaktivitetssenteret seier:

- «eg trudde ikkje vi hadde bruk for Veglo før far hadde vore der ei stund»

- «på dagaktivitetssenteret får mor hjelp til å takle dei andre dagane»

- «dagaktivitetssenteret gir hjelp til å halde ved like det som fungerer»

01.02.2017

(23)

Støttekontakt og frivillige - nokre erfaringar

› Vi tilbyr møtepunkt og opplæring

- inviterer den frivillige kaffistund på dagaktivitetssenteret – bli kjend - opplæring i samhandling med demenssjuke; kommunikasjon,

høvelege aktivitetar, korleis takle uro osv.

- informasjonsmateriell; verdigrunnlag i tenesta, informasjon om sjukdommen demens, aktuelle artiklar m.m.

- frivillige medarbeidarar og støttekontaktar får delta på pårørandeskule, kurs for aktivitetsvenn m.m.

«Det å vere på Veglo synte seg å bli ei stor glede. Eg vart dregen

med inn i eit positivt felleskap saman med andre frivillige, brukarar og tilsette på Veglo» (sagt av ein frivillig)

(24)

Bella gjer ikkje forskjell på folk!

Vår firbeinte frivillige!

(25)

Kompetanse

› Brei kunnskap om demens: medisinsk… vektlegge førebygging…

› Etisk refleksjon, arbeide «kreativt», kulturell kunnskap…

› Gode samarbeidsevner, med lege, demensteam, heimeteneste, spesialisthelseteneste, pårørande, frivillige osv.

› Handlingsrom; heimebesøk, rask omstilling for å hjelpe i utfordrande situasjonar på dagaktivitetssenteret og ofte i heimesituasjonen …

› M.m

01.02.2017

(26)

Den gylne regel

(27)

«Make you or break you»

(28)

Nyttig litteratur og anna (1)

Brooker, D. (2013). Personsentrert demensomsorg. Tønsberg: Aldring og helse

Bruun Wyller, T. (2015). Geriatri. En medisinsk lærebok. Oslo: Gyldendal

Demensplan 2020. Et meir demensvennlig samfunn. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet

Engedal, K. og Hanevold Bjørkløf, G. (2014). Depresjon hos eldre. Stavanger: Hertervig Forlag

Førde, R. (2003). Alderdom, verdigheit og etikk. I: Omsorg. Norsk Tidsskrift for palliativ medisin nr. 3

Hjort, P. (2007). Alderdommen: Hvordan jeg opplever den og møter den. I: Omsorg. Nr.

3/2007

Hynninen, M. J. (2011). Når verden blir uforståelig og skremmende: Angst hos mennesker med demens. I: Demens & Alderspsykiatri, 15(1), 7-11.

Meld. St. 29 (2012-2013). Morgendagens omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-29- 20122013.html?id=723252

Midtbø, T. og Kvaale, G. (2010). Perspektiv på samspel, kontinuitet og kvalitet i omsorgstenester for pasientar med demens i heimetenesta. Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning, 12 (3) s. 37- 47.

(29)

Nyttig litteratur og anna (2)

Norberg, A. (2016). Identitetsverdighet hos personer med demens. I: Demens og alderspsykiatri nr. 4 2016

Söderhamn, U. Landmark, B., Aasgaard, L., og Söderhamn, O. (2012). Volunteering in dementia care – a Norwegian phenomenological study. I. Journal of Multidisciplinary Healthcare 2012:5 61-67.

Wogn-Henriksen, K. (2012). «Du må … skape deg et liv.»: En kvalitativ studie om å oppleve og leve med demens basert på intervjuer med en gruppe personer med tidlig debuterende

Alzheimers sykdom». Avhandling for graden philosopia doctor. Psykologisk institutt. Trondheim.

Henta frå: http://ntnu.diva-portal.org/smash/get/diva2:561755/FULLTEXT01.pdf

St.meld. nr 47 (2008–2009). Samhandlingsreformen: rett behandling – på rett sted – til rett tid. Oslo:

Helse- og omsorgsdepartementet

http://www.aldringoghelse.no/demens

http://nasjonalforeningen.no/demens/ Her er mange gode tips om kommunikasjon

Sjå også Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenester i Sogn og Fjordane

http://www.utviklingssenter.no/utviklingssenter-for-sykehjem-og-hjemmetjenester-i-sogn-og- fjordane.4890692-178465.html, og frå dagaktivitetssenterethttp://www.utviklingssenter.no/veglo- 5-eit-dagtilbod-for-menneske-med-demens.5637877-176146.html

Personsentrert omsorg (blomst) er omarbeida etter Anne Marie Mork Rokstad: Demens i sykehjem.

Hvordan utvikle personsentrert omsorg?

(30)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

modererande «vesle», på ein måte som signaliserer ein heilt eigen inngang til det vitalistiske, nemleg ei form for vita- lisme som knyter den som fører ordet saman med det kos-

Ekspresjonismen represen- terer slike sanningar ein bare finn om ein ser verda frå eitt punkt, og gjer dette punktet til noko som faldar seg ut, til noko som legg verda under seg

For dei første tiåra etter andre verdskri- gen blir den norske lyrikken for alvor eit felt prega av kamp mellom ulike grupperingar med kvart sitt programmatiske syn på

«dei vaksne», vaksne er folk som sjølv har vore barn, og som sjølv tenker. Dette siste, speglinga mellom barnet og den vaksne si tankeverksemd, ser me uttrykt til slutt, i det som

Her ser me ei temmeleg eksplisitt formulering av tanken om det verdifulle i å ikkje forstå, ved inngangen til Øklands produksjon av vers for barn. Som derfor kan vera for barn

I og med at besteforeldres død vil vera det første verke- lege møtet med døden for dei fleste, og er nærverande i barna sitt medvit når dei er i denne bokas målgruppe anten dei

Når eg legg så stor vekt på dette, er det fordi det som verkeleg opnar for å setta dei første dikta i Eg er eg er eg er i samband med den nietzscheanske vitalismen, nett er biletet

Samstundes kastar denne refleksjonen over det lydlege lys over diktet sjølv, gjennom å gjera bruk av grep som så openbart kjem frå den poetiske tradisjonen, og slynga dei inn i