Fysisk aktivitet i psykisk helse.

Fysisk aktivitet i psykisk helse.

Fagdag for samhandling innen friskliv, læring og mestring.

Sarpsborg, 9. februar 2018

Egil W. Martinsen

Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo

Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

• Livsstil ( fysisk aktivitet, kosthold, forbruk av rusmidler)

• Arbeid

• Kontakt med dyr

• Arbeid med planter

• Musikk

• Billedkunst

• Litteratur

Kilder til tanken på å bruke fysisk aktivitet som behandling ved

psykiske lidelser

• Filosofi

• Kunst

• Sunn fornuft og personlig visdom

• Asylene

• Rehabiliteringsmedisin

Kilder: Filosofi Om å gå

Men fremfor alt, tab ikke lysten til at gå.

Jeg går mig hver dag det daglige velbefindende til og går fra enhver

sykdom; jeg har gået mig mine tanker til, og kender ingen tanke så tung, av man ikke kan gå fra den. Når man

således bliver ved at gå, så går det nok.

Søren Kierkegaard (1813-1855)

Kilder: kunst

Mitt eldste sportsdikt

Better to hunt in the fields For health unbought.

Than pay the doctor For nauseous draught.

For cure the wise

On exercise depend.

John Dryden, 16th century

Kilder:

Personlig visdom

Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet var en nøkkel ikke bare til fysisk helse, men også til sinnsro.

Mange ganger lot jeg mitt sinne og min frustrasjon gå ut over en boksesekk istedenfor å ta det ut

overfor en kamerat eller endatil en politimann.

Fysisk aktivitet løser opp spenninger, og

spenninger ødelegger sinnsro. Jeg fant ut at jeg arbeidet bedre og tenkte klarere når jeg var i god fysisk form, så fysisk aktivitet ble en av de ting i mitt liv som jeg aldri gir avkall på.

Nelson Mandela

Kilder:

Asylene

Moral treatment (18.-19. århundre)

• Asylene ble etablert på bondegårder.

Gårdsarbeid var en viktig del av behandlingen.

Frisk luft og høy moral. Pasienter lærte regelmessige vaner og selvkontroll.

• Noen begynte å stille spørsmål ved dette:

• Var dette terapi, eller var det å utnytte fattige mennesker til billig arbeidskraft?

• Gårdsarbeid ble erstattet med inaktivitet

Elementer fra behandling på asylene som fortsatt er aktuelle

• Arbeid som behandling

• Dyreassistert terapi

• Fysisk aktivitet

Kilder:

Rehabiliteringsmedisin

• Hjerterehabilitering på 1970-tallet

Fysisk helse og psykiske lidelser

• Mennesker med langvarige psykiske lidelser har økt forekomst av kroppslig sykdom og forkortet forventet levealder

– Rusmisbruk- og avhengighet (20-25 år) – Schizofreni (15-20 år)

– Depresjon (5-10år)

• Kan ikke forklares av økt forekomst av

selvmord, men hovedsakelig ved økning av hjerte-kar sykdommer

Hva kan dette skyldes?

• Gener

• Medikamenter (ved schizofreni)

• Dårlig tilgang på somatiske helsetjenester

• Livsstil

– Forbruk av tobakk og andre rusmidler – Kosthold

– Fysisk inaktivitet

Psykiske lidelser

• Folkesykdommene Forekomst i livet

– Depresjon 15-20%

– Angstlidelser 15-20%

– Rusrelaterte plager 15-20%

• Personlighetsforstyrrelser 5-10%

• Alvorlige psykiske lidelser

– Schizofreni 1%

– Bipolar sykdom 1%

Død og uførhet

• Vi dør av hjerte-kar sykdommer og kreft

• Vi blir sykmeldt og arbeidsuføre av

– Psykiske lidelser

– Belastningssykdommer i muskel- og skjelettsystemet

Behandling av psykiske lidelser

• Behandlingsmetoder for psykiske lidelser har omtrent samme effekt som den en ser ved kroppslige sykdommer.

• De vanligste behandlingsformene:

– Samtaler

– Medikamenter

– Institusjon (miljøterapi)

Begrensninger ved psykiatrisk behandling

• Mange vet ikke at de er syke og søker ikke hjelp

• Noen synes det er stigmatiserende å søke hjelp for psykiske plager.

• Alle som søker hjelp blir ikke identifisert

• Behandling virker ikke for alle

• Medikamenter kan ha bivirkninger

• Noen synes det er rart å ta tabletter for problemer med psyken

Hvorfor fysisk aktivitet?

• Det er behov for enkle, billige, lett

tilgjengelige metoder, som mennesker kan bruke for å forebygge eller komme ut av psykiske plager.

• Fysisk aktivitet er en slik metode.

Synet på psykiske lidelser

• Mange psykiske lidelser har et langvarig forløp

• Det er mange ting foruten sykdommen som er viktig for livskvaliteten (recovery perspektiv)

• Helsepersonell må interessere seg for mer enn sykdommer og symptomer

Livskvalitet hos rusavhengige

Ashley Mullers disputas desember 2017

• Hvilke faktorer forklarer livskvalitet ved behandlingsstart?

– Kvinner: Depresjon

– Menn: Fysisk inaktivitet, misnøye med vekta (for lav), å spise de fleste måltider alene

• Hvilke faktorer forklarer utvikling i livskvalitet

– Best forløp blant dem med rusfritt nettverk

– Dårlig forløp hos dem med rusbrukende nettverk og sosial isolasjon

Dagens program

• Kan fysisk aktivitet forebygge psykiske plager?

• Kan fysisk aktivitet være behandling av psykiske plager?

• Hvordan kan fysisk aktivitet omgjøres til psykisk helse?

• Hvilke former for trening er best for psyken?

• Hvordan kan vi motivere inaktive til aktivitet?

• Hvilke erfaringer har brukerne?

Kan fysisk aktivitet forebygge psykiske lidelser?

• Fysisk aktive har mindre tendens til å utvikle

– depresjon – demens

– misbruk og avhengiget av rusmidler

Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet

• Økt velvære etter aktivitet

• Overskudd og energi

• Bedre søvn

• Kreativ tenkning

• Bedre forhold til egen kropp

• Bedret selvfølelse

• Opplevelse av mestring

Fysisk aktivitet som behandling av psykiske lidelser

• Depresjon ***

• Angstlidelser

– Panikklidelse**

– Generalisert angstlidelse **

• Misbruk/avhengighet av rusmidler*

• Spiseforstyrrelser (normal eller overvektige personer)

– Bulimi med normal vekt**

– Overspising (binge eating disorder)**

• Schizofreni **

– Symptomnivå – Kondisjon

Nytte av fysisk aktivitet ved rusrelaterte lidelser

• Demper subjektive abstinensreaksjoner

• Bedrer fysisk form og fysisk helse

• Reduserer angst og depresjon

• Medfører redusert forbruk av rusmidler???

• Reduserer risiko for tilbakefall?

Fysisk aktivitet som behandling av andre lidelser

• Kronisk utmattelsessyndrom/ME**

• Fibromyalgi**

• Kroniske smertelidelser**

• Utbrenthet

• De som overlever kreftsykdom**

• Brystsmerter som ikke skyldes hjertesykdom

• Konversive gangvansker (hysteriske lammelser)

Baksiden av medaljen;

Overdreven fysisk aktivitet

• Kan medføre økt risiko for å utvikle spiseforstyrrelser?

• Kan bidra til å vedlikeholde spiseforstyrrelser hos en undergruppe

• NB: Overdreven aktivitet kan være et stort problem for en liten gruppe

• Inaktivitet er et stort problem for flertallet med (og uten) psykiske lidelser

Hypoteser om mekanismer

• Hvordan kan fysisk aktivitet omgjøres til velvære?

• «The effects of exercise are widely known but poorly understood»

(Daniela Schiller, 2016

Hypoteser om mekanismer

• Nevrobiologiske hypoteser

– Dannelse av nye nerveceller i hippocampus – Dannelse av nye nettverk mellom nerveceller – Påvirkning av signalstoffer

• Endorfiner, serotonin, noradrenalin, dopamin, BDNF

– Hormoner (kortisol)

– Immunologi (betennelsesreaksjoner)

Hypoteser om mekanismer

• Antropologi (mennesket som jeger og/eller samler)

• Fenomenologi (jeg er kropp)

Psykologiske mekanismer

• Positiv avhengighet

• Regulering av følelser

• Restituering av oppmerksomheten

– Fascinasjon – Being away

• Kognitive teorier

– Distraksjon eller grubling (Morgan) – Mestringstro; self-efficacy (Bandura)

– Det vi gjør (atferd) påvirker hvordan vi tenker og føler oss

Kognitiv terapi

Ved psykiske lidelser påvirkes

• Tanker

• Følelser

• Kroppsreaksjoner

• Atferd

Kognitiv terapi

Ved depresjon påvirkes

• Tanker (Jeg er mislykket. Ingen liker meg. Det nytter ikke).

• Følelser (Trist, motløs, nedstemt, uinteressert)

• Kroppsreaksjoner (trett, sliten, søvnløs)

• Atferd (Tilbaketrukket, passiv, inaktiv)(

Kognitiv terapi

Ved angst påvirkes

• Tanker (Det er farlig)

• Følelser (angst, redsel, panikk, bekymring)

• Kroppsreaksjoner (hjertebank, rask puls, svimmel, følelse av ikke å få nok luft…)

• Atferd (Unngåelse)

Kognitiv terapi forts

• Følelser og kroppsreaksjoner kan vi ikke påvirke direkte

• Atferd kan endres

• Tanker kan vi bli klar over, og når vi vet om dem kan vi undre oss over om de er

hensiktsmessige eller smarte.

• Ved å endre atferd eller å bevisstgjøre/endre tanker kan vi påvirke følelser og

kroppsreaksjoner

Fysisk aktivitet som atferdsterapi (atferdsendring for inaktive)

• Depresjon: Atferdsaktivering

• Angst: Eksponering

• Kroniske smerter: Atferdsaktivering, eksponering,

• Rus: Atferdsaktivering, eksponering,

regulering av følelser, alternativ avhengighet Schizofreni: Atferdsaktivering, nytt livsinnhold

• Spiseforstyrrelser: Regulering av følelser

Hvordan bør vi trene?

• Hvilke former for aktivitet er best?

– Kondisjonstrening?

– Styrketrening?

– Avspenning, fleksibilitet, koordinasjon?

• Hvilken intensitet?

• Hvor bør vi trene?

Eksempel fra behandling av rusavhengighet

• Sammenlignet 45 minutter fotball,

sirkeltrening (styrketrening) og spasertur

• Rus-sug, positive følelser, negative følelser, selvfølelse

• Resultat?

|

Fysisk aktivitet - helsegevinst

Hvordan bør jeg trene for å få best effekt på psyken?

• Viktigere at du gjør noe enn hva du gjør

• Gjør noe du liker (lettere å fortsette)

• Innendørs – utendørs, friluftsliv – halltrening, styrke – kondisjon; Alt er bra

• Naturopplevelsen har egne kvaliteter

• Aktivitet en halv time per dag de fleste av ukens dager med intensitet tilsvarende en rask

spasertur gir en sikker helsegevinst.

• Aktivitet utover dette gir ytterligere gevinst

Fysisk aktivitet for sinnets helse Tre viktige dimensjoner

• Fysisk aktivitet en halv time per dag de fleste av ukens dager med intensitet tilsvarende en rask spasertur gir sikker helsegevinst

• Reduksjon av våken tid med total inaktivitet

• Når vi tenker om oss selv som aktive, lever vi lenger

Motivasjon

Motivasjon - frafall

• Stor tendens til frafall i ulike populasjoner

– Depresjon, angst, misbruk og avhengighet av rusmidler, schizofreni, diabetes, overvekt……..

• Tiltak for å øke motivasjon - redusere frafall

– Treningskontakter – Aktiv på dagtid

– Frisklivssentraler

– Deltagerne velger aktiviteter og intensitet

Viktige faktorer mot frafall

• Om mulig miljø, fellesskap (legge motivasjon utenfor seg selv)

• Ikke legg lista for høyt

• Sette av tid

• Deltagelse ikke prestasjon

• Velge en trivelig aktivitet

• Exercise dependence ?

• Purposeful physical activity

Purposeful exercise?

Nødvendige rammebetingelser for fysisk aktivitet på institusjon

• Ledelsen er positiv, i alle fall ikke negativ

• En, helst to personer brenner for dette

• Anerkjennelse av fysisk aktivitet som behandling, ikke fritidssyssel

• Sette at tid på timeplanen på dagtid til fysisk aktivitet

Nyttige rammebetingelser for fysisk aktivitet på institusjon

• Spesialutdannet personell øremerket for fysisk aktivitet

• Gode treningslokaler

Motivasjonsmetoder

Strukturerte samtalemetoder kan hjelpe folk med livsstilsendring

• Motiverende intervju, som delvis baserer seg på en modell av endringsprosessen

Endringsprosessen

(Prochaska & DiClemente)

• Før-overveielsesfasen

– Personen opplever ikke adferden som noe problem og ønsker ikke gjøre noen endringer

”Jeg har aldri likt fysisk aktivitet og har ingen plager”

• Overveielsesfasen

– Personen opplever adferden som et problem og ønsker å gjøre endringer

”Jeg er overvektig og har fått sukkersyke, og legen sier det skyldes at jeg er så inaktiv. Jeg føler jeg må gjøre noe, men jeg liker ikke å trene”

Endringsprosessen, forts.

• Beslutningsfasen

– Personen har bestemt seg, men enda ikke startet med endring av atferden

”Jeg skal begynne å gå fram og tilbake til jobb 1. mai”

• Handlingsfasen

– Personen arbeider aktivt for å holde fast på endret atferd

”Jeg går til og fra jobb hver dag. Det er ikke alltid like gøy, men jeg skal klare det”

• Vedlikeholdsfasen

– Personen arbeider aktivt med å vedlikeholde/opprettholde aktiviteten og hindre tilbakefall

”Jeg må spesielt passe på å komme i gang igjen etter at jeg har vært forkjølet, for da har jeg lett for å bli sittende inne”

Endringsstadier

Prochaska & DiClemente

Vedlikehold Tilbakefall

Overveielse

Bestemmelse Handling

Før-overveielse Frisk

Arbeid med motivasjon

• Mange inaktive er i overveielsesfasen

• Typisk for denne fasen: Ambivalens i forhold til endring. Jeg vil og jeg vil ikke.

• Terapeutisk intervensjon: Framfor å være endringsagent, forsøk å utforske

ambivalensen.

• Fordeler og ulemper ved endring

• Terapeutisk holdning: Akseptere fordelene med å være fysisk inaktiv

Argumenter for og mot

økt fysisk aktivitet (mann 60)

Argumenter mot

Argumenter for og mot økt fysisk aktivitet

Argumenter mot

• Liker ikke å trene

• Liker ikke å bli svett og sliten

• Dårlig form

• Skammer meg over vekta

• Har ingen å trene med

Argumenter for og mot økt fysisk aktivitet, forts.

Argumenter mot

• Liker ikke å trene

• Liker ikke å bli svett og sliten

• Dårlig form

• Skammer meg over vekta

• Har ingen å trene med

Argumenter for

• Likte idrett i ungdommen

• Formen er skral

• Slitsomt å leke med barnebarna

• Vekta stiger, blodtrykket er for høyt og jeg har fått

aldersdiabetes

• Broren min har spurt om jeg vil være med å gå tur hver kveld

Kliniske erfaringer

• Pasienter liker aktivitetene, opplever glede

• Meningsfull og forståeligbehandlingsmetode

• Ressurs – ikke problemorientert

• Noe jeg kan gjøre selv for å påvirke min tilstand

• Kan fortsette med aktivitet etter behandling

• Institusjonen har et viktig budskap: Du må selv bidra for bedre helse

• Pasienter og personale kommer i bedre form

Brukererfaringer

• Redskap i verktøykasse

• Noe som er enkelt å bruke og som virker

Brukererfaring

- Hva gjør du for å unngå tilbakefall?

- Jeg har regelmessig kontakt med en som kan tolke signalene og advare mot farene, og så trimmer jeg, en time hver morgen. Jeg misliker trim, men det hjelper.

- Søk hjelp, beskytt deg mot dagliglivets press, ta medisin, sørg for ikke å være alene. Struktur,

regelmessige måltider, nok søvn. Og husk trim. Det er viktig, selv om du egentlig ikke orker det.

- Andrew Salomon (Mørke midt på dagen)

Konklusjon

• Fysisk inaktivitet er risikabelt for fysisk og psykisk helse

• Fysisk aktivitet er en viktig kilde til glede og livskvalitet for alle mennesker

• Fysisk aktivitet er virksom forebygging og behandling ved noen fysiske, psykiske og rusrelaterte lidelser.

• Det er ingen andre enkelttiltak som har større effekt på den totale helsetilstand enn fysisk aktivitet

Anbefalt litteratur