Fysisk aktivitet som forebygging og behandling av psykiske
lidelser
Egil W. Martinsen
Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Kilder til tanken på å bruke fysisk aktivitet som behandling ved
psykiske lidelser vansker
• Filosofi
• Kunst
• Sunn fornuft og personlig visdom
• Asylene
• Rehabiliteringsmedisin
Om å gå
Men fremfor alt, tab ikke lysten til at gå.
Jeg går mig hver dag det daglige velbefindende til og går fra enhver
sykdom; jeg har gået mig mine tanker til, og kender ingen tanke så tung, av man ikke kan gå fra den. Når man
således bliver ved at gå, så går det nok.
Søren Kierkegaard (1813-1855)
Mitt eldste sportsdikt
Better to hunt in the fields For health unbought.
Than pay the doctor For nauseous draught.
For cure the wise
On exercise depend.
John Dryden, 16th century
Personlig visdom
Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet var en nøkkel ikke bare til fysisk helse, men også til sinnsro.
Mange ganger lot jeg mitt sinne og min frustrasjon gå ut over en boksesekk istedenfor å ta det ut
overfor en kamerat eller endatil en politimann.
Fysisk aktivitet løser opp spenninger, og
spenninger ødelegger sinnsro. Jeg fant ut at jeg arbeidet bedre og tenkte klarere når jeg var i god fysisk form, så fysisk aktivitet ble en av de ting i mitt liv som jeg aldri gir avkall på.
Nelson Mandela
Asylene
Moral treatment (18.-19. århundre)
• Asylene ble etablert på bondegårder.
Gårdsarbeid var en viktig del av behandlingen.
Frisk luft og høy moral. Pasienter lærte regelmessige vaner og selvkontroll.
• Noen begynte å stille spørsmål ved dette:
• Var dette terapi, eller var det å utnytte fattige mennesker til billig arbeidskraft?
• Gårdsarbeid ble erstattet med inaktivitet
Elementer fra behandling på asylene som fortsatt er aktuelle
• Arbeid som behandling
• Dyreassistert terapi
• Fysisk aktivitet
Rehabiliteringsmedisin
• Hjerterehabilitering på 1970-tallet
Historien om fysisk aktivitet som behandling av psykiske plager
• 1905 Frantz SI, Hamilton GV. Effects of exercise upon the retardation in the
condition of depression. American Journal of Insanity
• 1940: Første artikkel om fysisk aktivitet som behandling
• 1960: Første review-artikkel
• 1970: Fysisk aktivitet og psykisk helse blir et forskningsfelt
Fysisk helse og psykiske lidelser
• Mennesker med langvarige psykiske lidelser har økt forekomst av kroppslig sykdom og forkortet forventet levealder
– Rusmisbruk- og avhengighet (20-25 år) – Schizofreni (15-20 år)
– Depresjon (5-10år)
• Kan ikke forklares av selvmord, men
hovedsakelig ved økt forekomst av hjerte-kar sykdommer
Hva kan dette skyldes?
• Gener
• Medikamenter (ved schizofreni)
• Dårlig tilgang på somatiske helsetjenester
• Livsstil
– Forbruk av tobakk og rusmidler – Kosthold
– Fysisk inaktivitet
Kan fysisk aktivitet forebygge psykiske lidelser?
• Fysisk aktive har mindre tendens til å utvikle
– depresjon – demens
– misbruk og avhengiget av rusmidler
Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet
• Økt velvære etter aktivitet
• Overskudd og energi
• Bedre søvn
• Kreativ tenkning
• Bedre forhold til egen kropp
• Bedret selvfølelse
• Opplevelse av mestring
Fysisk aktivitet som behandling av psykiske lidelser
• Depresjon ***
• Angstlidelser
– Panikklidelse**
– Generalisert angstlidelse **
• Rusmisbruk/avhengighet *
• Spiseforstyrrelser (normal eller overvektige pasienter)
– Bulimi med normal vekt**
– Overspising (binge eating disorder)**
• Schizofreni *
Fysisk aktivitet som behandling av andre lidelser
• Kronisk utmattelsessyndrom/ME**
• Fibromyalgi**
• Kroniske smertelidelser**
• Utbrenthet
• De som overlever kreftsykdom**
Baksiden av medaljen;
Overdreven fysisk aktivitet
• Økt risiko for å utvikle spiseforstyrrelser?
• Bidra til å vedlikeholde spiseforstyrrelser hos en undergruppe
• NB: Overdreven aktivitet kan være et stort problem for en liten gruppe
• Inaktivitet er et stort problem for flertallet med (og uten) psykiske lidelser
Hypoteser om mekanismer
• Hvordan kan fysisk aktivitet omgjøres til velvære?
• «The effects of exercise are widely known but poorly understood»
(Daniela Schiller, 2016
Hypoteser om mekanismer
• Nevrobiologiske hypoteser
– Dannelse av nye nerveceller i hippocampus – Dannelse av nye nettverk mellom nerveceller – Påvirkning av signalstoffer
• Endorfiner, serotonin, noradrenalin, dopamin, BDNF
– Hormoner (kortisol) – Immunologi
Hypoteser om mekanismer
• Antropologi (mennesket som jeger og/eller samler)
• Fenomenologi (jeg er kropp)
Psykologiske mekanismer
• Positiv avhengighet
• Regulering av følelser
• Restituering av oppmerksomheten
– Fascinasjon – Being away
• Kognitive teorier
– Distraksjon eller grubling (Morgan) – Mestringstro; self-efficacy (Bandura) – Atferd påvirker tanker og følelser
Fysisk aktivitet som atferdsterapi (atferdsendring for inaktive)
• Depresjon: Atferdsaktivering
• Angst: Eksponering, kognitiv restrukturering
• Kroniske smerter: Atferdsaktivering, eksponering, kognitiv restrukturering
• Rus: Atferdsaktivering, eksponering,
regulering av følelser, alternativ avhengighet, alternativt livsinnhold
• Spiseforstyrrelser: Regulering av følelser
Kliniske erfaringer
• Pasienter liker aktivitetene, opplever glede
• Meningsfullt innhold i institusjonslivet
• Ressurs – ikke problemorientert
• Noe de selv kan gjøre for å påvirke sin tilstand
• Kan fortsette med aktivitet etter utskrivning
• Institusjonen har et viktig budskap: Du må selv bidra for bedre helse
• Pasienter og personale kommer i bedre form
|
Fysisk aktivitet - helsegevinst
Motivasjon
Motivasjon - frafall
• Stor tendens til frafall i ulike populasjoner
– Depresjon, angst, misbruk og avhengighet av rusmidler, schizophreni, diabetes, overvekt……..
• Tiltak for å øke motivasjon - redusere frafall
– Treningskontakter – Aktiv på dagtid
– Frisklivssentraler
– Deltagerne velger aktiviteter og intensitet (Suterwala, Rethorst and Carmody, 2016)
Purposeful exercise?
Hvilke former for aktivitet er best for sinnets helse ?
• To viktige dimensjoner
• 1. Fysisk aktivitet en halv time per dag de fleste av ukens dager med intensitet
tilsvarende en rask spasertur gir en sikker
helsegevinst. Ingen spesifikk aktivitetsform er best for psyken, det viktigste er å gjøre noe.
• 2. Reduksjon av tid med total inaktivitet i våken tilstand
Konklusjon
• Fysisk inaktivitet er risikabelt for fysisk og psykisk helse
• Fysisk aktivitet er en viktig kilde til glede og livskvalitet for alle mennesker
• Fysisk aktivitet er virksom forebygging og behandling ved noen psykiske lidelser.
• Det er ingen andre enkelttiltak som har større effekt på den totale helsetilstand enn fysisk aktivitet
