Blir vi lykkelige av å være fysisk aktive? Om psykisk helse, fysisk aktivitet og andre levevaner

Blir vi lykkelige av å være fysisk aktive?

Om psykisk helse, fysisk aktivitet og andre levevaner

Ellinor F. Major Divisjonsdirektør

Divisjon for psykisk helse

Kropp og sinn – 19. september 2014

«Tab for all del ikke lysten til at gå. Jeg går mig hver dag den daglige velbefinnende til og går fra enhver sygdom… jeg kender ingen tanke så tung, at man ikke kan gå fra den…»

Skisse av Søren Kierkegaard (1813 – 1855) av Niels Christian Kierkegaard 1840

30 minutter om…

Blir vi lykkeligere av å

• Være fysisk aktive?

• Ha et riktig kosthold?

• Ikke røyke?

• Drikke moderate mengder alkohol?

Kan vi forebygge og behandle psykiske lidelser ved å

• Være fysisk aktive?

• Ha et riktig kosthold?

• Ikke røyke?

• Drikke moderate mengder

alkohol?

Risikofaktorer for psykiske lidelser: ^Komplekst

samspill mellom genetiske, biologiske og miljømessige faktorer

• Arveligheten for psykiske plager, depresjon,

angstlidelser og

personlighetsforstyrrelser er forholdsvis moderat

• Det betyr at miljøforhold

samlet er viktigere enn gener for disse lidelsene

• Foreldre med psykisk lidelse

• Sosial isolasjon og ensomhet

• Traumatiske opplevelser

• Daglige og vedvarende belastninger

• Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid

• Livsstil og levevaner

Blant pasienter med schizofreni er

levealder redusert med ca 20 år i

gjennomsnitt

(Laursen et al, 2013)

Fysisk aktivitet og psykisk helse - med hovedvekt på depresjon

«Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse, men også til sinnsro…» (1995)

Nelson Mandela (1918-2013)

Den globale sykdomsbyrdestudien

– Forekomsten av sykdom, død og risikofaktorer

– Beregner sykdomsbyrde i form av

• Tapte leveår

• Leveår med uførhet og nedsatt helse

• Andel som kan forklares av en risikofaktor

1. Korsryggsmerter 2. Alvorlig depresjon 3. Angstlidelser

4. Nakkesmerter 5. Fallulykker 6. Diabetes

7. Andre muskel- skjelett lidelser

8. Alkoholmisbruk 9. KOLS

10. Alzheimer

Fysisk aktivitet som behandling

ved depresjon

Fysisk aktivitet som behandling

• Studie gjennomført mellom 1998 og 2001 for å undersøke

– Om trening er en effektiv behandling for mild til moderat depressiv lidelse (MDD)

– dose–respons forholdet mellom trening og

reduksjon av depressive symptomer

• Inkluderte totalt 80

personer

Exercise treatment for depression. Efficacy and dose-response. American Journal of Preventive Medicine, 28(1), 1-8.

Hovedfunn…

• PHD er en effektiv

behandling for mild til moderat MDD

• Depresjonsskårene ble redusert med 47 %

– Signifikant bedre enn lavdose og kontroll

• Respons og bedringsrater er sammenlignbar med medikamentell

behandling eller kognitiv terapi

• Det som betyr noe er ikke antall dager man trener

– Energiforbruket

• I overensstemmelse med folkehelseanbefalinger om fysisk aktivitet i 30 min med moderat

intensitet

Behandlingsresistent depresjon og 12 uker med trening 5 dager i uken (30-45 minutter/dag)

På tross av behandling med

• Psykoterapi

• Antidepressiva

– Ulike typer, varighet, doser

• Kombinerte terapeutiske strategier

– Bedringsratene er moderate – 60 % av pasientene møter

kriteriene for

behandlingsresistent depresjon

En RCT-studie

N=33; kontrollgruppe=11/intervensjonsgruppe=22

Fysisk aktivitet som

forebygging av depresjon

En systematisk gjennomgang av prospektive studier…

• Gjennomgikk 6363 studier

• Inkluderte 30 for videre analyser

• 24 viste mindre risiko for depresjon ved fysisk aktivitet

• De fleste studiene var av høy metodologisk kvalitet

• Konsistent evidens at fysisk aktivitet kan forebygge

fremtidig depresjon

• Lovende evidens at ethvert nivå – også å gå mindre enn 150 minutter/uken – kan

forebygge fremtidig depresjon

Fysisk aktivitet og psykisk helse

• Longitudinell studie av

– 1958 fødselskohort (N=15 452) fulgt fra alder 16 til 33 år

– 1970 fødselskohort fulgt til alder 30 (N = 14 018)

• Fant konsistent forhold mellom fysisk aktivitet i tenårene og psykologisk tilfredshet

“wellbeing” som voksen 15 år senere

• Forholdet uavhengig av BMI og psykososiale problemer

Sacker & Cable (2005) European Journal of Public Health, Vol. 16, No. 3, 331–335

• N=19 842

• Fysisk aktivitet i minst 20 minutter om dagen hadde sammenheng med bedre psykisk helse

• Dose – responsforhold

– Mindre risiko for depresjon jo mer aktivitet

– Mengde og intensitet

Fysisk aktivitet og «vanlige psykiske lidelser» - angst og depresjon

• Inverst forhold mellom fysisk aktivitet på fritiden og symptomer på

depresjon

– Gjaldt ikke for fysisk

aktivitet på arbeidsplassen – Høye nivå av sosial støtte

og sosialt engasjement viktig for å forklare

sammenhengen

– Biologiske endringer mindre viktig

Fysisk aktivitet og psykisk helse – resultater også for barn og unge?

• Sammenhenger mellom fysisk aktivitet og psykiske helse hos barn og unge er åpenbar -

men

– Metodedesign er ofte svake

– Effektene små til moderate – Små men konsistente funn mellom stillesitting og økt risiko for

depresjon/psykologiske problemer

– Sammenhenger mellom fysisk aktivitet og selvtillit;

bedre kognitiv fungering

Oppsummering…

• Flere befolkningsundersøkelser har vist at fysisk aktive har mindre sannsynlighet for å utvikle depresjon enn fysisk inaktive

• Flere undersøkelser har metodemessige svakheter, men tendensen viser

– Fysisk aktivitet er mer effektivt enn ingen behandling

– Medfører like stor reduksjon av depressive symptomer som etablerte behandlingsmetoder

• De fleste studiene inkluderer personer med milde til moderate former for depresjon

• Få gode studier av personer med de alvorligste psykiske lidelsene – men enkelte lovende funn

• Regelmessig fysisk aktivitet kan kanskje redusere faren for tilbakefall hos pasienter som er blitt vellykket behandlet for depresjon

• Resultatene mer usikre for barn og unge

• Mange studier har svakheter

– Publikasjonsbias; små utvalg; manglende mål på fysiologiske endringer; ikke kontrollert godt nok for alternative forklaringsvariabler

Martinsen, E: 2000; Dunn AL et al; 2005; Mota-Pereira et al; 2011; Biddle & Asare 2013

Kosthold og psykisk helse

Kostholdsmønstre

• Identifisert 3 kostholdsmønstre

– Vestlig

• bearbeidet mat – junkfood – Tradisjonell

• frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk, grove kornprodukter

– Moderne

• Soya, linser, nøtter, fisk, rødvin

FN Jacka et al (2010): Association of Western and Traditional Diets with Depression and Anxiety in Women

“It is both compelling and

daunting to consider that dietary intervention at an individual or population level could reduce rates of psychiatric disorders.”

Ref: Felice Jacka, 2012

En rekke studier viser sammenheng mellom kosthold og psykisk helse

• Resultatene synes å gjelde for

• Voksne og ungdommer

• Ulike land og kulturelle settinger

• Ulike mål på diettkvaliteten

• Ulike mål på psykisk helse

• Synes ikke å bli konfundert av sosioøkomiske/ medisinske forhold eller helseatferd

• Motsatt kausalitet synes ikke å kunne forklare sammenhengene

• Konsistente effektstørrelser

Røyking og psykisk helse

Sigaretter gjør langt større skader på kvinner enn på menn. Kvinner som røyker, får i snitt hjerteinfarkt 14 år før sine ikke-røykende medsøstre, viser ny norsk forskning.

Fører røyking til depresjon – eller omvendt? Ny

kunnskap

Hva med røyking i svangerskapet? Ny kunnskap

• Sammenheng mellom mors røyking i

svangerskapet og

atferdsproblemer hos barna (alder 4 – 10 år)

• Røyking i

svangerskapet er en

sterk risikofaktor

Alkohol og psykisk helse

Risikofaktorer for sykdomsbyrde i Norge

Risikodrikking i graviditet og atferdsvansker hos barn

• Mors risikodrikking før graviditet kan predikere tidlig utvikling av atferdsvansker hos barnet.

• Den økte risikoen for atferdsvansker er ikke nødvendigvis et resultat risikodrikkingen i seg selv

– men sannsynligvis heller et utslag av en rekke negative faktorer assosiert med risikodrikkende mødres generelle fungering og livsstil.

– Risikodrikking før svangerskap kan være en indikasjon på at disse mødrene og barna har økt behov for oppfølging og støtte de første av barnas leveår.

Når mødrene drikker etter graviditeten…

• Barn av mødre som drikker har flere

psykiske vansker enn

barn av mødre som ikke drikker

– fars alkoholmisbruk ser

ut til å ha mindre å si

Alkohol og depresjon – hva kommer først?

• Alkoholisme og depresjon er først og fremst assosiert på grunn av

bakenforliggende genetiske og

miljømessige faktorer (mest genetiske).

– Det er allikevel en assosiasjon mellom alkoholisme og depresjon som ikke kan forklares kun med bakenforliggende faktorer.

• Det er ingen full enighet om hvilken vei den kausale effekten går (blir man mer deprimert av å drikke eller vice versa).

• En del gode befolkningsstudier indikerer at alkoholisme fører til depresjon

(svekker selvmedisineringshypotesen).

• Alkoholavhengighet er en mer alvorlig lidelse enn alkoholmisbruk og er

assosiert med et større inntak av alkohol.

• Alkoholavhengighet er signifikant sterkere assosiert med depresjon enn alkoholmisbruk.

“Those who think they have not time for bodily exercise will sooner or later have to find time for illness.”

Edward Stanley, 3rd earl of Derby