Fiskerioversikt for uken som endte 13. august 1960

FISKETS GANG

Utgift av fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt.

46. årg. Bergen, Torsdag 18. august 1960 Nr.

33

Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor «Fiskets Gang»s telefon 30 300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: «Fiskenytt».

Fiskerioversikt for uken som endte 13. august 1960

Fisket i Finnmark og Troms tok seg noe opp igjen

i

siste uke. Seifisket for Vesterålen er fremdeles slakt, og det tas også små fangster av levendefisk. Møre og Roms- dal hadde bra tilførsler av lange og brosme. En del båter er kommet inn fra Island og Grønland. l Sogn og Fjordane ble det ilandbrakt store fangster av pigghå. To båter er kommet inn etter vellykket prøvefiske på nye felt etter håbrann. l Nord-Norge er det for tiden stillstand

i

silde- fisket, og de fleste brukene har lagt opp. Det er fortsatt bra feitsildfiske i Trøndelag. Fra fabrikksildfisket ved Island er en rekke båter kommet inn, og kvantumet ligger nå langt over fjorårets. Deltakelsen

i

det ordinære islands- sildefisket bjir betraktelig redusert. Samtlige snurpere er således eng~sje~t

i

industrifisket.

Fisk m.v. utenom sild og brisling.

Finnmark: Samlet fiskekvantum var 2303 tonn mot 1807 tonn i forrige uke. Av fangsten var 467 tonn torsk, 749 tonn hyse, 983 tonn sei, 0,6 tonn brosme, 2,7 tonn kveite, 14 tonn flyndre, 16 tonn steinbit, 48 tonn uer og 23 tonri blåkveite. Lever- partiet var på 2139 hl og det ble produsert 728 hl damptran. I fisket deltok 680 båter med 2212 mann.

Troms: Ukepartiet var på 394 tonn, hvorav 53 tonn ·torsk, 170 tonn sei, 16 tonn brosme, 73 tonn hyse, 1,7 tonn kveite, 32 tonn blåkveite, 3 tonn flyndre, 24 tonn uer, l tonn steinbit og 20 tonn reker.

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar - 13. august 1960

Fiskesort

Skrei ...

Loddetorsk ..

Annen torsk Hyse ...

Sei ...

Brosme ....

Kveite ....•.

Blåkveite ..

Flyndre ....

Uer ...

Steinbit ....

Reker ...

1

I alt

I

alt pr.

15/8-59

Anvendt til

Mengde I .

rn~

og Salting :flenging l l l

H=•-

^{IFi•k•m•l}

og

rysmg

dyrefor

tonn l ^{tonn tonn tonn} l ^{tonn tonn}

212 079 3 705 5 536 2 838

- ^-

3

39 39217

601 3 542 ⁴28 249

- -

7 8 083 2106 8S7 ⁶

s

120

- -

1S 714 10 748 17 4 949

- - s

428 899 SS3 ⁵ 3 976

- -

174

- -

174

- -

311 311

- - - -

461 461

- - - -

11S 11S

- - - -

2163 2163

- - ^{- -}

926 926

=\ = ^{- -}

426 426

- - - - 8S 272 29 03S 10

sos

4S 306 426 196 893 129 922

l

^{8 630}

^{/ss ooo} l

³⁴¹

1

Lever

68 98S

hl,

¹¹

Damptran

4 301

hl, rogn 2 521 hl, hvorav

989

hl saltet,

1631

hl fersk.

³

Tran

15622

hl, rogn

616

hl, hvorav

559

hl saltet,

57

hl fersk. 'Rotskjær

945

tonn.

⁵

Rotskjær

688

tonn.

6

Rotskjær

S12

tonn.

⁷

Tran

11 614

hl.

Vesterålen: Det ble ikke tatt nevneverdige sei- fangster for Bø i denne uken. På garn ble det i alt tatt 1800 kg sei. Det ble videre tatt noen linefang- ster på opptil 1400 kg blandingsfisk.

Levendefisk: Til Trondheim ble det ført 8000

kg levende sei fra Helgelandsdistriktene. Bergen

hadde en tilførsel på Il 500 kg levende sei fra

Norges Levendefisklags distrikt, lO 000 kg fra

Sogn og Fjordane, og 8000 kg fra Hordaland;

fisk brakt i land i Troms i tiden l. januar- 13. aug. 1960 Anvendt til

Fiskesort ~eng-1---~---~---~---

de Ising og

l

^Sal-

l

Henging \

H~r-

frysing ting metlkk

tonn tonn

l

^tonn

Skrei ... ²5 022 820 3 426 Annen torsk 4 241 l 387 693 Sei ... 2 540 417 140 Brosme . . . . 731 3

Hyse . .. .. . l 083 912 Kveite . . . . 66 66 B1åkveite . . l 712 l 712 Flyndre . . . . 22 22 Uer... 674 673 Steinbit. . . . 268 268

Pigghå l l

Annen . . . . 12 lO Reker . . . . 1103 1 819

1I alt 117 475/ 7 110

1 Inkluderer Tromsø by.

l l

l

4 262

tonn tonn 776

2161 l 983 727 170

- l

²⁸⁴

5 819

l

²⁸⁴

2 Tran 1983 hl. Rogn 2969 hl, herav saltet 606 hl, fersk 2363 hl,

Niøre og Romsdal: Utenom fisk fra fjerne far- vann hadde Sunnmøre og Romsdal i alt 639,5 tonn fis1( i uken. Av dette var 5,3 tonn torsk, 2,6 tonn sei, 1,0 ·tonn lyr, 310,0 tonn lange, 8,0 tonn blå- lange, 257,0 tonn brosme, 9,6 tonn hyse, 31,0 tonn kveite, 5,0 tonn skate og 10,0 tonn pigghå. I Kri- stiansund ble det i uken brakt i land l 02,4 tonn fersk fisk medregnet reker og krabbe.

Fjerne farvann: Fra Island kom det til Ålesund 3 båter med henholdsvis 55 tonn saltfisk, 17 tonn saltfisk, 19 tonn rundfisk og 5 tonn kveite og 14 tonn saltfisk, 30 tonn rundfisk og 5,5 tonn kveite, i alt 86 tonn saltfisk, 49 tonn rundfisk og 10,5 tonn kveite. I Kristiansund ble det brakt i land 275,0 tonn salttorsk, vesentlig fra Grønland.

Sogn og Fjordane: Det var godt pigghåfiske 1ned en ukefangst på 445 tonn. For øvrig ble det brakt i land 2,8 tonn torsk, 1,2 tonn sei, 97,3 tonn lange, 10,2 tonn brosme, 1,5 tonn hyse, 1,3 tonn kveite, og 0,6 tonn flyndre. Ukepartiet utgjorde tilsam- men 560 tonn.

Hordaland: Ukepartiet var på i alt 103,5 tonn fisk. Av dette var 3,5 tonn levendefisk, 66 tonn pigghå, 6 tonn brosme, 3,5 tonn lange og 26,5 tonn annen fisk, hvorav 19 tonn levert til dyrefor.

Rogaland: Uketilførslene var på 2,5 tonn ål og 150 tonn annen fisk, hvorav 50 tonn ble levert til dyrefor.

fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar - 6. august 1960.¹

Anvendt til

Fiskesort ~engde _og.fry-Ising

l Sal-l

_· Hen-l _·

Her-~Fi,kemel

_me

og

smg tmg gmg tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ⁴4 340 2 794 1205

-

³⁴¹

-

Annen torsk .... 13 597 2 087 10 481 30 999

-

Sei ... 11 066 5 059 4 350 1507 150

-

Lyr

...

^' 532 531 l

- - -

Lange

...

6 606 l 081 5 525

- - ^-

Blålange

...

665

-

⁶⁶⁵

- - -

Brosme ... 6 911 91 5 261 l 559

- -

Hyse ... 1172 1157 15

-

^-

-

Kveite ••••••• ' i 1450 1450

- - ^{- -}

Rødspette ... 49 49 -

- ^- -

~areflyndre .... 2 2

- - - -

Ål ... 3 3

- - - -

Uer

...

69 69

- - - ^-

Steinbit ... l l

- - - -

Skate og rokke 146 146

- - ^{- -}

Håbrann ... ⁵452 452

- - - -

Pigghå ... 1943 1943

- - ^{- -}

~akrellstørje .. ⁷31 31

- - - -

Annen fisk

....

565 563 2

- - -

Hummer ... 52 52

- - ^- -

Reker

...

50 50

- - - ^-

Krabbe ... -

- - - - -

- -

^{- -}

- - - -

2 I alt 49 702 17 611 27 505 3 096 1490

-

Herav:

Nordmøre ... 11550 5 150 ⁸4109 2 291

- -

Sunnmøre og

Romsdal

...

^{38152 12 461 623 396 805 1490}

^-

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag og Håbrandfiskernes Salslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Saltfisk er omregnet til sløyd hodekapet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 prosent. ² Lever 12 871 hl.

3 Av dette l 716 tonn saltfisk ::r: 2 952 tonn råfisk.

' Tran 2 160 hl, rogn 2 164 hl, hvorav 658 hl saJtet, 153 hl til hermetikk og l 353 hl fersk. ⁵ Gjelder fra 1/1- 30

/ 7 • 6 Av dette 4 879 tonn saltfisk

::>;

8 391 tonn råfisk.

7 Etter oppgaver fra Salgsstyret for Størjeomsetningen.

Skagerakkysten: Det ble tilfØrt 16 tonn ål og 55 tonn annen fisk i uken.

Oslofjorden: Det ble tatt 8 tonn ål og 8-9 tonn annen fisk.

JVIakrellfisket: Ukefangsten av n1akrell utgjorde ca. 700 tonn mot 800 tonn i foregående uke.

l i å brann: I uken kom det inn to båter fra prø-

vefiske etter håbrann. Resultatet var henholdsvis

14 og 12 tonn. Av andre båter ble det brakt i land

14 tonn håbrann.

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 6. august 1960.1

Fiskesorter I alt

ising og frysing

Av dette til

Torsk ... .

l

^tonn 518 2 502 l 792

tonn 301 693

l

^tonn

l

^tonn

^l

^{tonn tonn}

217 - -

Sei ... . Lange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette ..

Mareflyndre Pigghå ....

Makrell- størje ... . Hummer ..

Reker ... . Krabbe .... . Annen fisk I alt

725 70 37 12 7 695

36 13 634

70 37 12 7 657 247

36

710 l 099 l 792

725

=l

9 053 13 444 il 0991

1 Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag

2 Etter oppgaver fra Salgsstyret for Størjeomsetningen.

38

38

Størjefisket: Ukefangsi:en var 233 tonn mot 294,5 tonn i forrige uke. Av ukepartiet ble 55 tonn tatt i Norges Råfisklags distrikt, l O tonn i Sogn og Fjordane og 168 tonn i Hordaland. Det samlede størjeparti er på 953 tonn, hvorav 277 tonn i Nor- ges Råfisklags distrikt, 32 tonn i l\!Iøre og Rmns- dal, 422 tonn i Sogn og Fjordane og 222 tonn i Hordaland. Til samme tid i fjor var totalfangsten av størje 1152.

Skalldyr: Av reker hadde Fjordfisk 18 tonn kokte reker og 25 tonn rå reker, Skagerakkysten 15 tonn kokte reker og 50 tonn rå reker, Rogaland 28 tonn kokte reker og 7 5 tonn produksjonsreker, Hordaland 5 tonn, Kristiansund 1,7 tonn og Troms 20,3 tonn, hvorav 18,0 tonn til frysing og 2,3 tonn til hennetikk.

Fisk til Frankrike.

Faste samlevogner fra Padborg hver onsdag og lørdag.

Fisk til Tyskland.

Daglige bilruter fra Hirtshals til Hamburg.

Øvrige plasser etter behov.

Fisk til Italia, Holland og Belgia ekspederes på beste og billigste måte.

Sild og brisling.

Det er så å si helt slutt med sildefisket i Nord- Norge. De fleste brukene har lagt opp, 1nens noen få har trukket sørover. I Finnmark ble det på Alta tatt 40 hl. Nordland hadde 1700 hl smn ble tatt på Helgeland.

På strekningen Buholmsråsa-Stad var ukepartiet 31 811 hl feitsild og 1564 hl småsild. Av feitsild ble det tatt 25 163 hl i Trøndelag, 117 8 hl i Nord- møre, 5083 hl i Rmnsdal og 387 hl på SunntnØre.

Av småsild ble det tatt l 080 hl i Romsdal.

På strekningen Stad-Rogaland ble det tatt 1440 skjepper småsild og 7100 skjepper mussa (Sunn- hordland).

Fjordsild: Skagerakkysten hadde 30 tonn fjord- sild i uken og Oslofjorden 50 tonn.

Brisling: På Vestlandet ble det tatt 115 skjepper brisling sør for Bergen og 675 skjepper nord for Bergen. Oslofjorden hadde 200 skjepper brisling.

Sildfisket ved Island: Oppsynsskipet «Garm»

1nelder: 8/8: Snurpefisket to siste dØgn fre1ndeles ujamnt. En del gode fangster 300, 500 opptil 1500.

Garnfisket ujan1nt fra 15, 40 opptil 100 tønner.

I dag fint vær. 9/8: I natt tnange gode snurpefang- ster fra 200, 500, 1000 opptil 1700 hl. Garnfisket også godt fra 30-50-80 opptil 180 tønner. Fint vær. 13/8: Snurpefisket ubetydelig to siste døgn.

Garnfisket ujan1nt fra 8, 15, 30 opptil 60 tØnner.

Nordost bris.

Av fabrikksild er det til nå kon1met oppgaver over 200 fangster på tilsa1n1nen ca. 519 000 hl. Slutt- resultatet i fjor var 330 600 hl fabrikksild på 122 snurpeturer og 16 garnturer. Det utklareres stadig båter på ny tur etter sild til industriformål.

Deltakelsen i det ordinær islandssildfisket er be- tydelig redusert i forhold til i fjor. En har ikke fått melding on1 snurpefarkoster som er gått ut på

Etterisinger

av enhver art foretas.

NISSEN & PETERSEN A/S

INTERNATIONALE FISKETRANSPORTER

Tlf. Padborg 7 30 73

Telegr. NIP PADBORG - Telex 33 49

fetsild- og småsildfisket 1. januar - 13. august 1960

Finnmark-Buholmråsa¹

l

Buholmråsa- Stad Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

^Småsild l Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport. ... -

-

^{- - -} 12

-

12

Saltet

...

434 196 985 91 - - 1419 287

H ermetikk ... 12 17 659 l 504 19 965 87 2 518 l 603 40142

Fabrikksild ... 78 962 999 685 108 325 144 362 28 393 187 315 1144 440

Agn ... 8 369 5 100 13 661 4158 4 063 34 26 093 9 292

Fersk innenlands ... 576 - 1517 298 l 569 125 3 662 423

I alt 88 353 l 022 640

l

^{125 992 168 874 5 747 3 082 220 092 1194 596}

I alt pr. 15/8 1959 33186 37 682

l

^{192 346 93 977}

l

^{28 951} 1197 103

l

254 483 328 762

1) Lodde til fabr. vare 955 661 hl, til agn 202, til og dyrefor 475.

fiske etter sild til salting i år. Av garnfarkoster er det i henhold til de utklareringsoppgaver som en har mottatt hittil gått ut 90 båter med en tønne- utrustning på 101 500 tØnner.

Trålfisket: Egersund hadde en tilførsel av 3268 hl sild og 3664 hl øyepål fordelt på ca. 45 fangster.

Til Haugesund ble det brakt 937 487 kg matjesbe- handlet sild, 16 l 09 kg sild til frysing, 3583 hl fabrikksild, 3742 hl øyepål og 102 hl blandingsfisk.

Summary.

small eat c hes in North Norway. Trøndelag and 1\!Iøre and Romsdal had 31 811 hectolitTes fat her- ring and 1564 hectolitres small hen-ing.

The trawl fishery in the North Sea for reduction jntTjJoses gave 6851 hectolitres he?Ting and 7406 hectolitres Norway jJout.

From Iceland waten purse seine vessels have landed more than 500 000 hectolitres hen-ing for reduction) and the fishing still continues. Total landings last yeaT were 330 600 hectolit-res. Only drift net vessels will take part in the hen-ing fishery off I celand for curing) and the jJarticipation will be considerably reduced comjJared with the jJre- ceding year.

Finmark hacl 2303 tons of groundfish species of Makrellfisket 1960,1) which 467 tons cod) 749 tons haddock) 983 tons

saithe) 2/ tons halibut) 14 tons jJlaice) 16 tons wolffish) 48 tons redfish) and 23 tons Greenland halibut. The lanclings in TToms totalled 394 tons of which 53 tons cod) 170 tons saithe) 16 tons cusk) 73 tons haddock) 1)7 tons halibut) 32 tons GTeen- land halibut) 3 tons jJlaice) 24 tons redfish) l tonn wolffish and 20 tons deep water pTawns.

Exclucling distant wateT landings Sunnmøre and Romsdal had 639)5 tons fish this week. This figure includes 310 tons ling and 257 tons cusk.

From Iceland 3 vessels landed 86 tons salted cod) 49 tons roundfish and 5)5 tons halibut at Ale- sund) while vessels from Greenland waters landed 27 5 tons saltecl c od at ]{ ristiansund.

-

Anvendelse

Fersk innenlands

...

'

..

Fersk eksport ...

Frysing

...

Salting ...

Hermetikk ...

Filetering

...

Agn ...

Formel ...

Røyking

...

^'

...

Diverse

...

I tiden 25/7-

30/7 tonn 144

39 455 315 72 43 95 3 12 1

I alt Mot i fjor i alt pr 30/7 pr. 1/8

tonn tonn 2 853 3 052

452 320

3 574 4 700 1 257 375

791 189

338 121

2110 1 350

24 42

35 35

5 7

Sogn and Fjonlane had 44 5 tons jJorbeagle) 97

I alt 1

1179 ¹ 11 439 1 10 191

tons l ing" l O tons cusk and 8 tons other fish.

The fat and small herring fisheries gave very

¹⁾ Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

Fiskets Gang

Uke nf li ^g tids s kr if f fr a Fiskeridirektøren

STATISTIKK FISKENYTT

AKTUELLE ARTIKLER

fra inn og utland

Ut-

landet.

Den meksikanske=rekeflåte gikk tilbake antall fjor.

Den hurtig utbyggete mekaniske rekeflåte, opplyses det juniutgaven av Fishing Gazette, minket betraktelig i antall 1960. Flåten var anslått til å telle 1100 fartøyer i 1958.

Aret 1959 tok sin dryge toll i fo1n11 av gamle ikke lenger brukbare fartØyer eller av fartøyer, som ble driftsmessig ulønn- somme på grunn av et sterkt deflatert rekemarked. Det var tap på grunn av vær og vind også.

Interessen for nybygging bleknet hurtig i 1959 og fra midten av april 1959 har spørsmål herom ligget fullstendig i dØdvann både på Øst- og vestkysten og uten utsikter til endring. Sammen med båtbyggerne fikk også servisindustrien unngjelde, fordi båt- eierne prøvde å strekke tiden ut så lenge som mulig mellom nødvendige overhalinger og reparasjoner.

IfØlge beregninger var Mexicos rekeflåte skrumpet inn til om lag 900 enheter ved begynnelsen av 1960. Av disse antok en at 573 opererte langs vestkys,ten og omtrent 327 i Øst.

Amerikansk reke-rapport viser til innenlandske produksjonsproblemer.

Følgende gjengis fra "J.<'ishing Gazette"s juniutgave:

Et økende antall fartØyer deler forholdsvis stabile innenland- ske rekeforekomster mellom seg, og Økende konkurranse på in- nenlandsmarkedet fra rekefiskerier, som utvikles i mange deler av verden, er blant de problemer det amerikanske rekefisket står overfor, fremholdes det i en rapport som nettopp er utgitt av Innenriksdepartementet.

Rapporten er utarbeidet av Bureau of Commercial Fisheries, Fish and \¹\Ti.ldlife Service i overensstemmelse med en bestem- mr ''e i Fish and \VildEfe Act av 1956. Denne bestemmelse be- myndqer innenriksm.inisteren til å utferdige en rapport - når det forlanges - med hensyn til hvilket som helst fiskeriprodukt, som illll.)Orteres til US, idet hensikten er å fastslå hvorvidt det har funnet sted neugående tendens i priser, produksjon eller be- skjeftigelse, samt å fastslå om det har skjedd en økning i im- porten av produktet .

Anmodningen kom fra National Shrimp Congress, Inc. - en

organ~sasjon hvis medlemmer produserer over 70 pst. av de amerikansk-fangete reker.

Da rapporten ble frigitt uttalte viseminister Eimer F. Bennett, at den ikke ga seg ut for å være noen fullstendig Økonomisk analyse av rekefisket, idet hverken tiden eller midlene hadde tillatt et så gjennomgripende tiltak.

«En nøyaktig projisering av verdensproduksjonens kurs og fremmede lands ekspansjon i rekeeksporten vil kreve flere opp- lysninger enn de som inneholdes i rapporten", sa Mr. Bennet.

<<Av samme grunn må avgjørelser vedr. dette departements tollpolitikk baseres på fyldigere data og en mer fullstendig analyse".

Rapporten viser, at det i de senere år har vært Økning i antallet av rekebåter, men ingen endringer i produksjonen bort-

sett fra de normale årlige vekslinger i bestanden. Det har vært nedgang i bruttoinntekten pr. båt. Oppdagelsen av nye reke- felter har resultert i bygging av sjødyktigere, større fartØyer.

Byggingkostnadene har Økt. Antallet beskjeftigete har Økt i større grad enn utvidelsen av fartøysantallet hovedsakelig fordi de større fartøyer krever større mannskap. Det har også vært betraktelig økning i mengden av reker importert til landet.

En betydningsfull ting som fremheves i rapporten er, at det inntil fØrstehåndsprisen på reker falt i 1959 hadde vært til- strekkelige prisstigninger til mer og mindre å utlikne for fangst- nedgangen pr. båt. Dessuten hadde prisfall ved levering fØr 1959 hurtig vært fulgt av prisøkning, hvilket hadde tendens til å stabilisere fisket. De store prisfall på reker i 1959 frembØd imidlertid et annet bilde, og rapporten sier herom, at «effek- tiviteten av United States rekenæringsforsøk på å rå med den nåvaTende situasjon later til å være redusert."

I 1959 utgjorde den gjennomsnittlige bruttoinntekt for reke- leveringer i Mexicogulf- og Sy da tlan ter-områdene $ 7 500 pr.

æketrå1er og var lavere enn noe år siden 1950, da inntekten utgjorde $ 6400. Gjennomsnitt-; årsfangst i 1959 var 17 300 lbs.

(vekt uten hode). Dette ble ansett som lite til tross for at det utgjorde 1300 lbs. mer enn gjennomsnittlig i 1958. I 1953 ut- gjorde gjennomsnittsfangs.ten pr. tråler 23 600 lbs.

I lØpet av de siste 10 år har !l.~ekeoter-trålflåten Økt med om lag 1000 fartøyer og utgjorde 7610 enheter i 1959. Hele Økningen falt på fartøyer på 5 tonn og derover. Antallet av små fartøyer under 5 tonn gikk nedover. Over 80 prosent av fangsten ble tatt av faxtøye:1e i førstnevnte gruppe.

Antallet beskjeftigete ble antatt å være noe høyere i 1959 enn i 1958 da det var 17 1!53 eller ca. 2000 flere enn i 1957.

I 1959 lå importen på et rekordnivå med 106 555 000 lbs.

eller 25 prosent mer enn i 1958. Importen i 1958 på sin side var 23 pst. stØrre enn i 1957. I 1939 utgjorde rekeimporten 4 mill.

pund, i 1950 oversteg den 40 mill. pund og nærmet seg i 1954 54 mill. pund.

Sidea 1948 har verdensproduksjonen av reker - fastlands- Kina ikke medregnet - Økt med 80 pst. og har nådd et beregnet kvantum av 632 mill. pund ekskl. hode. I 1950 eksporterte 18 land 40 mill. pund reker til USA. Derav leverte Mexico 99 pro- sent. I 1959 fantes det 51 nasjoner som tilsammen skipet over 106 mill. pund reker til USA. Mexico ledet med 69 mill. pund som representerte 64 pst. av totalen.

Islands sildefiske.

Islands eg:-t sildefiske hadde til 30. juli gitt 24 244 tnr. cut- sild, 53 479 tnr. snkkeriH.:handlet, 13 213 tnr, krydret og 112 tnr.

annerledes behandlet sild - i alt 91 048 tØnner sammenliknet med 180 576 tnr. i fjor samtidig. Videre hadde fisket gitt 834 hl til ising for eksport (i fjor 0), 12 434 hl til frysing (i fjor 13 079 hl), 730 239 hl til mel- og oljeindustrien (i fjor 834 825 hl).

Islands torskefisl<erier.

En underretning fra Fiskifjelag Islands viser at utbyttet av de islandske toxskefiskerier ved utgangen av mai utgjorde 233 337 tonn slØyd fisk med hode sammenliknet med 237 152 tonn i fjor.

Fangstens anvendelse er fØlgende: Eksporte-rt iset 11 500 tonn (i fjor 4022 tonn), filetert 113 623 tonn (i fjor 136 679 tonn), til stokkfisk ·17 466 tonn (i fjor 37 603 tonn), saltet 55 036 tonn (i fjor 53 521 tonn), til fabrikker 1900 tonn (i fjor 2682 tonn) og til andre anvendelser 3812 tonn (i fjor 2815 tonn).

Sovjetrussland og verdensforsyningen av fisk.

Følgende artikkel er en oversettelse fra «The Fishing News>>

av 5. august:

Russland kommer fortsatt med de mest interes,3ante over- raskelser i fiskerinæringen og vi yennes stadig til typBr av nye fiskefartøyer og nye meninger.

Noe i likhet med en rekord ble notert her i landet ela det ble bekjentgjort at hangarskip skulle omdannes til fiskefahrik- ker. De vil sikkerlig bli uhyrer av sitt iSlag, men ikke mer enn visse rusSJiske silclefabrikkskip og kombinerte hvalkokerier og konvensjonelle fiskefabrikkskip, som nå er kontrahert hos et verft i Kiel. Det er tydelig at Russland betrakter fiskeriene som en viktig næringsvei, og at det er fast besluttet på å oppnå det av verdens fiskerier, som landet betrakter for å være en rimelig forsyning ved hjelp av metoder, som ikke nødvendigvis er konforme med- hva som hittil har vært be1Jraktet som kon- vensjonelt.

:En har lenge vært fortrolig med hvalkokeri-fabrikkskipet.

Opprinnelig var det et engelsk-norsk prosjekt og mange viktige sjøfarende nasjoner sender regelmessig hvalfangstekspeclisjoner til AntaJrktis. Russland har vært aktiv på dette område i de senere ålr, og vanligvis ville en bekjentgjøring om at to hval- raffinerier var blitt bestilt hos et tysk verksted ikke vekke mer enn ordinær interesse. Det faktum at disse skip under hval- sesongen vil produsere hvalolje, hva1mel, fmsset hvalkjØtt, vitaminolje og hvalleverpulp vil ikke vekke noen spesiell inter- esse, men det som har sin store betydning er at disse farøyer utenfor hvalsesongen vil bli brukt som fullstendige fiskefabrikk- skip for produksjon av frossen filet, fiskemel, fisketran og vit.'l- minolje.

Når dette sees i forbindelse med den i Russland pågående bygging av et sildefabrikk-moder,skip av 15 300 tons «deplase- ment>> vil en antydning om at Russland nå ikke kan ha mange overraskelser i bakhånd ha sin berettigelse.

Selvfølgelig er detaljene vedr. de skip Kieler Howaldts·werke A. G., Kiel ,skal bygge ikke tilgjengelig for tiden, men det skal være interessant å se hvor langt skipets basiske hvalfabrikk- karakteristika kan bli kombinert med det som kjennemerker et ordinært fiskefabrikkskip. Det er bHtt opplyst at fiskefabrikk- anlegget vil bli opprettet på flensedekket, mens hvalfangstpro- duktene vil bli proclu~ert på fabrikkclekket. Det er også blitt opplyst at ,skipene vil bli på om lag 18 000 tonn brutto og at de «aktes beskjeftiget i Stillehavs-farvann>> antakelig når de ar- beider som fiskefabrikkskip.

Denne orcllre kan betraktes som del av en kontrakt innbefat- tende f 9 mill., som elet har vært meldt om tidligere i denne måned. Forhandlingene begynte i fjor hØst, ela det ble oppgitt at kontrakten omfattet to små hvalbåter og seks fiskefabrikkskip.

På den annen side har det vært nevnt en pris av 130 mill.

tyske mark for de to kombinerte fabrikkskip, som skal måle 168 m. m.pp. med bredde 22,8 m og dybde til fabrikkdekk på 11,67 m. Lastetankene for olje vil få kapasitet på 11 000 kubikk-

NORSK MARCON IK OM PA NI A.S

meter. Det vil bli fryselasterom for 3200 m3 og fiskemelrom på om lag 4400 m.3 De tantas at skipene vil bli dobbeltskruete og motordrevne.

Det nevnte sildeskip måler 145 n1. m.pp. med bredde 20 m, dybde 12 m, fart 14~;2 knop ved dieselfremdrift på 6250 HK og en enkelt propell. I visse henseender likner silcleskipet på hval- fabrikken i utseende med lan,g høy bakk som har en bakks tweendeck og har en stor brooppbygging akter.

Det er klart at dette skip skal operere sanunen med bngst- fartØyer, og med dette i tankene er elet anordnet fire, to ellm tre tons elektriske kraner på oppbygninger (hus) i like avstand henholdsvis fra f01·enclen av poopen og akterenden av bakken.

Kranene er meget manøvredyktige og kan operere over siden, samt levere til smådimensjonerte luker. Skipet har to rader tweendeck. På midtskipet er det et 'spesielt kjølehus med flat topp, som om nødvendig later til å kunne ta et helikopter, dog er det også god plass for et helikopter akter på et flatt

ø'~erste dekk.

Dette er for øvrig det fØrste nedskrevne tilfelle i hvilket helikoptere har vært anvendt til noe annet enn hvalfabrikker, og det er nok et tegn på den intensitet hvonned russerne for- følger sin nåværende fiskerivirksomhet.

Sildefabrikkutstyr er plasert i to store rom i de øvre tween- deck for hurtigfrysing, salting og pllikking samt anordning for fabrikasjon av .sildolje. Dypfrysingsutstyr er installert for kjØling til -;-- 10° C. Naturligvis er hjelpemaskineriet stort i et skip av denne sort og teller fem dieselgeneratorer hver på 270 kw.

Det skulle væ1~e interessant å vite om dette skip aktes drevet sammen med vanlige trålere eller om spesielle skip er påtenkte.

Disse ville sikkerlig i tilfelle være store nok til å greie seg selv.

På den annen side er moderskipets struktur og stØrrelse av sådan orden at det sikkert kan oppholde seg på havet i lang tid.

Hummer frosset og pakket

i

sjøen.

Fra «Fish T:rades Gazette>> 6. august.

<<Francois Christine>> er den første tråler i verden som foretar huTtig-frysing og vakuum-pakking av hununerkjØttet ombord. Far- tØyet som ble sjØsatt i Camaret (Frankrike) i februar i fjor er nettopp kommet tilbake fra sin fØrste tur utenfo:r Port Etienne i :Mauretania (V. Afrika).

Hermetisering og pakking-prosessen under vakuum i Rilsan- plastposer krever at mannskapet har grundig kjennskap til ut- styret og behandlingen av dette, og lang trening og god under-

vi~ning

er derfor nØdvendig. En fryseekspert og en pakkings- ekspert ble derfor med på den fØrste turen for å undervise og kde mannskapet i to uker. IfØlge den heldige avslutning av denne instruksjonstur skulle resultatet av neste tur, som er beregnet å vare tre måneder, bli kvantitativt 1neget bedTe og skulle kunne oppnå omkring 25 tonn.

Hummerfisket utføres med «drag-nets>> og fangsten blir til- beredt og frosset ombo:rd. Hummeren blir skåret opp i stykker, pakket i plastposer under vakuum, hurtigfrosset og lagret i rommet.

Frysingen foregår i to tunneler som fryser 3 tonn pr. 25 timer i en temperatur av -45° F. Når hummeren kommer ut av frysegangene, blir de satt i kjølerom med _go F. Kapasiteten

kjØlerommet utgjØr 25 tonn tilvirket hummer.

To tilvirhingsmetoder.

Det brukes for tiden to tilvirkingsmetoder for konservering av hummer. Den ene er å lagre levende humm.er i saltvanns- tanker ombord. Tankene tar mellom 70 og 80 000 hummer og blir solgt på markedet til de hØye priser som fås for levende

hummer. Den annen er å utstyre fartøyene bare med henblikk p.å hurtigfrysing. Disse fartØyene fØlger da fiskebåtene, men metoden vanskeliggjør imidlertid behandlingen av fangsten og resuLttmer i et merkbart vekttap og dårligere kvalitet. «Fran- coise Christine» ble planlagt med henblikk på å forebygge disse vanskeligheter og er derfor ustyrt både for hurtigfrysing og for pakking av fangsten ombo1rd. De fordeler som oppnås ved dette, gjelder både økonomi og kvalitet.

Prisreduksjon.

Pakking av hummer i plastposer etter tilberedelse og fØr frysing synes å være en metode som forebygger vekttap inntil 8 p11osent. Når en tar markedsprisene og det store kvantum i betraktning vil hurtigfrysings-metoden, sa;mmenliknet med di- rekte salg, tillate en merkbar prisreduksjon overfor konsumen- tene. En annen og ikke mindre betydningsfull fordel er det <Lt varen blir fremlagt i butikkene i bedre stand og at den lille

«gummmi»-smak, son1 ofte følger med vanlig frosset hummer, absolutt ikke forekommer. Det er ingen overdrivelse å si at hummerkjØttet som er pakket ombord i «Francois Christine» er identisk med kjØttet av levende hununer.

Oppmuntret av de gode resultatene holder eierne nå på med å utstyre tråler nummer to, «Charleston», som vil bli litt lenger, (108 fot mot 98 fot) og som vil få en større lagringskapasitet ved samme temperatull' -9° F. Fartøyet ventes sjøsatt o1n et par måneder.

Når begge trålerne opererer samtidig vil de på sine fire turer om året p11odusere mellom 200 og 250 tonn hurtigfrosset hmn- merkjØtt, hvilket utgjØr omkring 500 tonn levende hummer.

M/S «ELDBORG», Island.

Length. o. a. 92 ft. Gross reg. 139 tons _

Propelled by WICHMANN diesel engine type 3A CA- 300 B HP.

Bygget av Bolsønes verft, Molde, for Gunnar Hermansson, Hafnarfirdir, Island.

Hovedmotor:

WICHMANN DIESELMOTOR type 3 A C A - 300 HK.

RUBBESTADNESET

Begge trålerne vil også bli utstyrt med «knusere>> for å kunne nyttiggjØre hununerskallene som hittil baa~e har gått til spille.

Disse vil heretter bli tilvirket og derfor bli nok en vinning.

Bygging av fiskemelfabrikk i Tunis.

IfØlge «Le Petit Matin», Tunis for 21. juli ga generaldirek- tØren f01r1 det tunesiske Office National des Peches» dagen i for- veien på en pressekonferanse en del opplysninger om en fiske- melfabrikk som vil bli bygget i La Goulette, Tunis' havneforstad.

Fabrikken er prosjektert med en kapasitet på 10 tonn pr.

d<Lg, men vil til å begynr1e med bare beskjeftige 10 a:11beidere og 2 teknikere, med en kapasitet på l tonn pr. dag. Som råstoff vil bli brukt fiskeavfall og vrakfisk.

Produktet, som takket være en ny fremstillingsmetode vil bli av hØyere kvalitet enn det som hittil har væ1•t solgt i Tunis, skal brukes til dymf6r.

Det opplyses at fabrikkens 'tekniske utstyr helt og holdent er laget i Tunis og at byggingen av den ikke vil kreve store investeringer og heller ikke utenlandsk kapital.

Sjøkart for telefon- og telegrafkablene det nordvestlige Atlanterhav.

Sjøkart som viser de nøyaktige ruter fm telefon- og telegraf- kablene i det nordvestlige Atlanterhav er nå for første gang i ferd med å gjØres tilgjengelige for fiskere.

Inntil nylig ^ha~r opplysninger om_ kablenes beliggenhet vært begrenset av regjeringene av militære grunner.

JIIIIIIII'I1JIIiGØiiLUIIIIIIIIIIII!IIL

- 4 w ,._J

V

Bedre driftsresultat -

med mindre forbruk og enklere vedlikehold.

WIGHMANN DIESELMOTOR

type

ACA

200-1200 HK

Kabelselskapene håper at offentliggjØrelsen av de detaljerte sjøkart vil hjelpe til å forhindre trålerskade på kablene - hoved- stØtten for telefon- og telegraf-forbindelsene mellom Nord-Ame- rika og Europa.

«Det gjøres alle forsøk på at disse sjØkart skal komme kap- teinene på alle trålere i området omkring Nordvest-Atlanteren i hende», sa Eldon Nichols i American Telephone and Telegraph Company.

Herr Nichols og herr C. S. Lawton i ·western Union Tele- graph Company var til stede på det 10. årlige møte i den Inter- nasjonale Kommisjon for Fiske i det nordvestlige Atlanter:hav i Bergen, Norge. Herr Nichols, som på møtet i Bergen holdt et fore- drag om kabel-tråler-problemet, bem.erket at en sto.r Øking i oter-trål har fØrt til en alvorlig oppgang i ødeleggelsen av kabler.

«Vi tror ikke at disse tilfeller tyder på noen overlagt eller ondsindig hensikt fra trålerfiskernes side», sa han. «Vi mener at de bare forsøker å få fisk, og floket utstyr betyr tapt tid og penger f01r dem så vel som for oss.»

«Våre møter med fiskerifolk har indikert at hvis de visste hvor kablene er, ville de være villige til å gjØre forsøk på å unngå dem»,

Kopier av sjØkartene kan fåes ved skriftlig henvendelse til:

Eldon Nichols, American Telephone and Telegraph Company, 32 Avenue of the Americas, New York 13, N.Y., U.S.A.

f 15.000 til utbygging av skalldyrindustrien på Orknøyene.

«The Fishing News» for 12. august melder at fiskernes sam- virkeorganisasjon i Strømness er tilbudt et lån på i 15 000 av Board of Trade Advisory Council for å hjelpe på utviklingen av skalldyrtilvirkningen og omsetningen av skalldyr.

Lånet vil bli fordelt på to år, og vil sannsynligvis begynne med en fØrste utbetaling på X: 11 000. Det vil sette organisasjo- nen i stand til å etablere en ny industri i byen, skaffe mer arbeid og en mulighet for å bedre markedene for dypfrossen hummer og k1rabbe.

Organisasjonen har forsynt hjemme- og kontinentale mar- keder med hummer i mange år. En permanent fabrikk er plan- lagt hvor o;rganisasjonen håper å kunne arbeide unna mellom 10 og 20 tonn skalldyr i uken. Fabrikklokalene i StrØmsness vil bli ombygget for å gi plass for den nye fabrikk som vil syssel- sette omkring 20 mennesker. Den ventes å bli ferdig til neste

års skalldyrsesong.

Flybåren fersk fisk fra Island til Grimsby.

IfØlge «Fishing News» for 12. august ble det tirsdag 9.

august flØyet syv tonn fersk fisk fra Reykjavik til Manchester.

Lasten omfattet kveite, tunge og rødspette og ble sendt med bil til Grimsby hvor den skulle behandles og hurtigfryses og selges i pakker til forhandlerne.

Forsendelsen var blitt tatt i garn 24 timer fØ.r den kom til England på den hittil første flyforsendelse av fisk fra Island.

Den ble flØyet av British European Ainvays for Icelandic Air og ble mottatt av

"'"T·

Young & Son Ltd. i Grimsby. Returflyet tok med frosne grønnsaker som er meget etterspurt på Island.

THOS. MELROSE & SONS LTD.

FISH Q U A Y - NORTH SHIELDS Importører av utenlandske produl<ter • Damptråler-rederi Fisl<- og sildimportører Telefon 428 • privat 494 & 2098

Flyforsendelsen var et eksperiment, men avsenderne, Gisli Johnson & Co. sa at det var mulig at firmaet ville fortsette med å fly sine fangster, omkring 30 tonn for uken, til Manchester.

Til tross for utgiftene, håpet firmaet at tiltaket ville betale seg.

En talsmann påpekte at trålfang&tene vanligvis er 5 dager gamle ved landing, mens denne fisk va.r fanget bare 24 timer tidligere.

Den islandske fiskcriattache i Grimsby, mr. F. Huntley,

"'i•Voodcock, sa at Island allerede flyr kostbar fisk som f. eks.

hummer til Hamburg, Paris og andre europeiske sentra. RØd- spette, som er meget etterspurt i England, er mindre populær på Island, og enhver mulighet for avsetning av denne fisk er velkommen for den islandske industri.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 6. august ble det i hollandske havner ilandbrakt 18 317 tnr. fiskepakket saltsild sam.:menliknet med 28 044 tnr. i samme uke i fjor. Siden fisket begynte har det vært brakt inn 119 260 tnr. matjess·ild og 21 263 annen saltet sild, tilsammen 140 523 t111r. mot 215 024 tnr. på samme tid i fjor.

Islands sildefiske.

Islands eget sildefiske til 13. august har gitt fØlgende ut- bytte: Cutsild 33 107 tnr., sukkersaltet 70 593 tnr., krydder 21 671 tnr., annerledes behandlet 112 tnr. - total 125 483, mot 201 204 tnr. i fjor (til 15. august). Ennvidere: Frosset 15 741 hl, mot i fjor 17 430 hl, eksportert iset 834 hl, i fjor O, levert til sildoljeindustrien 948 432 hl mot i fjor l 095 902 hl.

ATLAS EKKOLODD RCA RADAR

PEILEAPPARATER

P.B. 7033

NERA

OSLO Tlf. -461950

SIMRAD

BUNNFISKLODD MED HVIT LINJE

Veil. pris kr. 13.650

SIMONSEN RADIO A/S OSLO

N. ANTHONISEN & CO.

ETABL. 1868

BERGEN

TLF.13307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

SCOTSMAN FLAKISMASKIN

PÅ

FISKERIMESSEN I BERGEN

Hjertelig velkomn1en til Hall H, Stand 20,

hvor vi stiller ut og demonstrerer S C O T S MAN, verdens ledende flakismaskiner med kapasitet fra 50 til 2000 kg pr. døgn. De vil der selv kunne overbe- vise Dem om SCOTSMAN flakisens ypperlige kvali- tet som gjør den spesielt egnet til såvel pakking, opp- bevaring som utstilling av fisk.

SCOTSMAN FLAKISMASKIN løser Deres isproblem og reduserer Deres isomkostninger med opptil 90 o/

₀^•

Den er dessuten usedvanlig lett å innstallere og lett å betjene og tar et minimum av plass.

Generalrepresentant for Norge :

H. BjØRNSTAD

&

CO. A/S

Tomtegt. 15) Oslo - Tlf. 42 62 98) 41 0815 - Telegr.adr.: «Siaktermaskinem

_ )

---~

Lover og bestemmelser gitt i medhold av lov.

Regulering av videreomsetning og utførsel av fiskeprodukter.

]{gl. res. av 17. juni 1960.

I medhold av midlertidig lov av 30. juni 1955 om regulering av og kontroll med produksjon, oln- setning og utførsel av fisk og fiskevarer 1n. v. be- stemlnes:

I. Resolusjon av 3. februar 1956 om regulering av frossensildeksporten punkt I skal nå lyde:

«Forhandlinger om og avslutning av salg til Sov- jetsamveldet, Polen, Øst-Tyskland, Tsjekkoslo- vakia, Ungarn, Romania, Bulgaria, Kina og Israel av frossen sild eller frosne produkter av sild, kan bare foretas av det av Fiskeridepartmentet opp- nevnte eksportutvalg, Eksportutvalget for frossen sild, Ålesund.

I tillegg til de land som er nevnt i første avsnitt kan forhandlinger mn og avslutning av salg til For- bundsrepublikk en Tyskland, Ned erland, Belgia, Frankrike, Østerrike, Finnland, Storbritannia, Por-

tugal, Hellas og Island av frossen vintersild eller frosne produkter av vintersild bare foretas av det av Fiskeridepartementet oppnevnte eksportutvalg, Eksportutvalget for frossen sild, Ålesund.

Il. Denne resolusjon trer i kraft straks.

V ed lov av 17. juni 1960 om endring i lovgiv- ningen om offentlige fond m. v., er bl. a. Vårsild- avgiftsfondet inndradd til fordel for statskassen.

EKTE BORNEO CATECHUE

impregnerer yppetlig og setter den rette farge på n eter og garn

VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK A/S

BERGEN

Utførselen av fisk og fiskeprodukter i april 1960 og januar-april 1960 fordelt på land

Etter Statistisk Sentralbyrå månedsoppgaver

Vare og land

Fersk sild og brisling Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fersk fisk ellers Sverige ... . Belgia-Luxemburg ..

Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Frossen sild og brisling,

unntatt fileter Belgia-Luxemb. . .. . Bulgaria ... . Frankrike ... . Polen ... . Sovjet-Samveldet ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . Nigeria ... . Andre land ... 1

I alt ... . Frossenfisk ellers, unnt.

fileter

Finnland ... . Sverige ... . Frankrike ... . Italia ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . U.S.A . . . . Andre land ... . I alt ... .

Frosne fileter av fisk Sverige ... . Nederland ... . Polen ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Østerrike ... . Israel ... . U.S.A . . . . Andre land ... . I alt ... . Saltet sild og brisling Danmark ... . Sverige ... . Frankrike ... .

April

Tonn

I ^Janu~r-~

^{Tonn apnl}

674 2 802 2 060 11 703 10 894 19 847

4 69

92 28 980

31 48 143 15 51 547

5

840

107

1221

500 2 408 326

l

894 844 4 217 457 154 11 029

2

24 11 53 86

5

61 2421

110 160 520

172

112 623 815 307

4

82 2 9051

434 533

l

443 486 218 4 028 57

7 219

20

509

l

000 638

l

000 7 945 666 5 845 3 995

8 727

134

472 l

793 32

⁷²⁴

56 94 25 273 669 707 64 332 2 220

l

018 200

l

154 637 383

l

386 2 048 497 740

l

030 294

9

387

5 72

95

l

168

8

59

Vare og land Tp apnl

l

A ril IJ

anu~r-~

onn Tonn Vest-Tyskland ... .

U.S.A . . . . Andre land ... . I alt ... . Saltet fisk ellers

Hellas ... . Italia ... . Vest-Tyskland ... . U.S.A . . . . Andre land ... . I alt ... .

Tørrfisk

Belgia- Luxemb. . .. . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Fr. Kamerun ... . Ghana ... . Liberia ... . Nigeria ... . U.S.A . . . . Andre land ... . I alt ... . Klippfisk

Italia ... . Portugal ... . Spania ... . Port. Vest-Afrika ... . Port. Øst-Afrika .... . Trinidad og Tobago . Cuba ... . Mexico ... . Nederl. Vestindia ... . U.S.A . . . . Brasil ... . Peru ... . Venezuela ... . Andre land ... . I alt ... . Skalldyr, ikke hermetiske Danmark ... . Sverige ... . Belgia- Luxemb. . .. . Frankrike . . . ., Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Medisintran

Finnland ... . Nederland ... . Spania ... . Tsjekkoslovakia ... . Tyrkia ... . Vest-Tyskland ... . Østerrike ... . U.S.A . . . . Brasil ... . Colombia ... . Andre land ... .

248 479 12 839 291

72

38

~~

1151 210 J

3 6 l

124 23 30

l

377 o 13

l

788

39

2

106 61 45 34 21 19 333

-

62 69 791

604 l 796 497 19 968

106 364 243 146 47 906

51 968 59 68 35 774 71 8 666 112

8

250 11 062

8

69 705 319 241 134 965 135 76 98 7 169 7

272

329 10 527

34 442 36 17 101 621 29 7

l

287 43 44 24 508 15 29 15 144 56 23 298

Vare og land

Veterinærtran

l

Danmark ... . Finnland ... . Sverige ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Østerrike ... . Hong Kong ... . Andre land ... . I alt ... . Sild- og fiskehermeti!.,k Sverige ... . Belgia- Luxemb. . .. . Eire ... . Frankrike ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland V ~st-~yskland ... . Nigeria ... . Sør-Afrika-Sambandet Irak ... . Canada ... . U.S.A . . . . Austral-Sambandet ..

New Zealand ... . Andre land ... . I alt ... . Skalldyr hermetikk Sverige ... . Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Canada ... . U.S.A . . . . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... . Sildemel

Sverige ... . Belgia- Luxemb. . .. . Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . Andre land ... . I alt ... . Annet mel av kjøtt, fisk, krepsdyr og bløtdyr;

gr akse

Danmark ... . Finnland . . . . Belgia-Luxemburg ..

Frankrike ... . Polen ... . Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Østerrike ... . Andre land ... .

April IJ anuar- Tonn april

Tonn

l

401 l

23 31 lO 12 28 84 2291

5~1 l

') 2

""sl 11

G44¹

411

141 151

9~~11

202 76 2 317 87

7 16 841

3 5

7

5

18 145

l

023 385 794 470

l

727 640

755 l

491 2401 389 7 914

30 60

440 4oo1 105 151

33

533 14 289 78 56

l

61 74 105 238

l

449

7 265 98

72

34

l

876 157 91 400 45 206 3 209 691 187 443 7 781 45 43 290

8

lO 24 20 64 504 2 508

l

095 2 988 477

l

646 6 996

l

845 2 101

l

991 713

l

515 23 875

228 160

243

120

600

2 321

733 85

323 127

4 940

~

...

U'l

Norges utførsel av sjøprodukter fra 1. januar til 23. juli og uken som endte 23. juli 1960. Tonn.

Fersk Fersk 1

Fersk Fersk sild og sild. og Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen F~rsk Frossen Frossen storsild vårsild bris!. brisl. laks kveite rød- hyse torsk lyr sei makrell makr_ell- pigghå håbrann skate og ål f~rsk ~Jsk storsild vårsild

ellers i alt spette størJe rokke frsk 1 alt

TOLLSTEDER - - -1101 1102 1103 11 1201 1202 1203 1204 1205 1206 1207 1208 1209 1210 1211 1212 1213 1214 12 1301 - -1302

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301 0301. Stat.nr. 0301. 0301. 0301.

151 152 153-159 151-159 010 051 052 102 103 104 105 181 182 185 186 187 191 351 352

03

Fredrikstad . . - -

86 86 - - - - 1

-l -l - - - - - ^-~

^{28 13}

^l

^{41 -} -

06

Oslo . . .

22 10 - 32 68 5 6 43 79 - 10 - - - - 3 - 5 219 2 -

~r ~;,~~~~~. . =

¹⁸

^~

²⁶

^~ = =

²⁰

~

¹¹

=

³³⁴

= = =

^{li 1 __: 7i 1}

51~ = =

33

Stavanger . . . . - -

32 32 18 -

l

4 36 42 65 - - 72 - 26 - 130

l

394 336 96

35

Kopervik . . . . - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

127 -

36

Haugesund . . . -

^{1 - - - - - -} 5 3 2 - 34 - 59 - 3 - 4 11 O 364 -

38 Bergen . . .

943 948 10

l

9011 33 53 70 822 1316 224 766 - -

l

002 35 37 9

1

'273 4 641 4 375 3 988

39

Florø . . .

513 213 - 726\ - - - 514 284

61

Måløy ...•...

3 419 l 667 - 5 086 3 26 6 18 187 2 6 - - l 674 - 36 - 2 l 960 4 067 2 044

40 Ålesund . . .

8 363 8 310 37 16 710 - 98 5 296 ¹ 571 5 12 - - 242 229 5n - 967 12 481 7 931 ¹ 5 947

41

Molde ...

1601 498 35 2134 -~ - l - l - l - - 17 - 6 - 23 49 524 288

42

Kristiansund .

2 366 - 13 2 378

l

31 - 27 57 - - - - 101 - 23 - 15

l

256 2 242 769

43

Trondheim . . . - - - -

159

1

144 . 46 509 252 4 273 - - - - -- - 2211 410

l

794 540

51

Bodø . . . - - - - -

15 3 - - -

l - - - - - - -

18 - -

53

Svolvær . . . - - - - -

39

i

..f-0

l

76 - 439 - - - 595

1 - -

55

Tromsø . . . -

2 2 31 l 62 2 91 46 50 - - - 53 335 j - -

56

Hammerfest.. - - -

3 30 25 68 3 - - - 3 132 - -

58

Vardø . . . - - - - - l

33

l - - - - - - -

351 - -

64

Andre . . . -

22 22 ·16 l 26 .

11

-- 6 47

l

367

6

1

^{3 - -}

13

8 505 219 124

I alt . . . .

17 228

11

6631 245 29

1~1

^{3851 529 217 r l 94412 679}

---zgy-

l 991 l 374

i

3 3 169

l

²⁶⁴

--no-

51 Il 593_11.3 70f, 22 494 14 OSo

I uken -

22 221 25 20

l

9 1 227 17 67 15 l 3 19 - 5 32 123 5631 101 -

MERK.: På grunn av avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av utførselen over de enkelte tollsteder ikke alltid stemme med tallene for ei alte. Av samme grunn vil su1nmen av utførselen av de spesifiseret vareslag over et tollsted heller ikke alltid stemme med tallene for utførselen i alt av vedkommende varegruppe over tollstedet.

Rund- Rund- Rund- Rund-

Rund- Rund- Annen Rund- Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen

Frossen Frossen frossen rund- el. kjølt el. kjølt Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Saltet

sild ellers sild i alt frossen laks frossen kveite makrell frossen makrell· størje frossen pigghå håbrann frossen frossen fisk fisk i alt frossen filet, hyse ellers filet hyse filet torsk filet filet sei- steinbit-filet filet uer- sild-til et ellers filet filet i alt fisk torske-i alt

TOLLSTEDER - - -1303 13 1401 1402 1403 1404 1405 1406 1407 14 15x1 15x2 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 16 17x 1

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 'stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.:nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. Stat.nr. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. Stat.nr. 0301. 0302.

353-359 351-359 210 251 381 382 385 386 501 457-459, 701 702 703 792 793 750 101-105i

502·599

03

Fredrikstad .. -

^-

- - - - - - - - - -l ^-

^{- -}

^{- -}

^{- -}

^-

^-

06

Oslo ... -

2 l 4

- -

^{3 - -} 8 lO 7 8 9 5 - l - 5 28 l

27 Kristiansand

l l

- -

³⁸³

- -

^{- 5} 388

-

^{- - -}

- - - -

^{50 50 11}

31

Egersund ....

4 4

- -

³³⁰

- -

³

-

³³³

- -

^-

- - - - - ^-

^-

-

33

Stavanger ....

60 492 2

-

162

-

³

-

5 172

-

^-

- -

^-

^- -

^-

^- -

⁵

35

Kopervik ....

⁷⁴ 201

- -

74

- -

²

-

76 -

- - - -

^{- -}

- ^{- -} -

36

Haugesund ...

lO 3741

- -

⁶³⁸

-

15 l 3 657

-

^-

^- - - -

^-

- - ^- -

38 Bergen ...

103 8 466¹ 45 13 17'6'

-

241 78 161 714 120 12 26 38 18

- -

^{480 7 569 318}

39

Florø ... -

⁷⁹⁸

^- - -

^-

-

^-

- - - - - ^{- -} - - - - -

^-

61

Måløy ... -

6111 9 2

-

893 28 20 952

-

^l

- - ^- - ^-

^{18 5} 23 7

40 Ålesund ...

- 13 878 l 744

- -

92 123 29 989

-

^{l - 101 105}

- -

⁶¹²

-

818 45

41

Molde ... -

⁸¹²

- - - -

4 -

-

⁴ l 2 - - -

- -

⁶⁵⁵

-

^{655 -}

42

Kristiansund .

314 3 325 3 l

-

- 97 5 197 303

- -

²¹⁵ l 029 793 325 166 980

-

^{3 507 455}

43

Trondheim ... -

^{2 334 181} 58

-

³

-

70 28 340 17 97 474 937 14 53 59

-

176 '1713 130

51

Bodø ... - - - ^{- -}

-

- -

²⁴ 24

- - -

16 28

- - - -

44 84

53

Svolvær ... -

li ^-

^l

^{- - - -}

^{2 3 5 - 30 l 751 194}

^{10~ l}

^-

^-

^{38 2014- 82}

55

Tromsø ...

l 149 18

- -

l

-

^{63 231} 5 82 12 434 9 80

-

^{89 731 496}

56

Hammerfest .. -

.. 34 9

- - - -

5 68 24 23 537 2 242 61 88 168

-

^{6 3102 115}

58

Vardø . . . - -1

^{l - - - - - - 4 4 67} 12 143 966 7 22 - - 39 1177 -

64

Andre . . .

2 345₁ 10 39 739 - - l 13 8021 l 30 - 4041121 45 - 28 67 666 l

~_!:_:_:_:_:

⁵⁶⁸

371~1

455

l

890 12 502

l

^{3 l 350}

l l

z

='

w .!-'-' ...

!P

Pl c

()Q

~ ...

"'

a-o