44. årg. Bergen, Torsdag 11. desember 1958 Nr. 50

Fl GANG

Ufgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt.

44. årg. Bergen, Torsdag 11. desember 1958 Nr. 50

Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Uanmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. «Fiskets Gang»s telefon 30 3000.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: «Fiskenytt».

Fiskerioversikt for uken som endte 6. desember 1958

Det var forholdsvis bra værforhold i Finnmark, men

Fisl< bral<t i land i Finnmark i tiden l. januar-6. des. 1958

dårlig vær langs mesteparten av kysten forøvrig. l Finn- mark er det litt bedring i bankfisket og ukefangst om- trent som forrige uke. Troms hadde noe m·ere fisk enn uken før. Seifisket i Vesterålen var stormhindret, og likeledes for det meste fiskeriene på Vestlandet. Horda- land hadde et bra lokalt pigghåfiske. De sydligste og østligste distrikter hadde omlag normalt fiske.· l Nord- Norge synes sildefisket inntil videre nærmest å være avsluttet, mens distriktene sørfor hadde mindre fiske enn uken før på grunn av uvær.

Fisk m. v. utenom sild og brisling.

Finrunark: lVIesteparten av fisket foregår fren1- deles fra _Nordkapp, Måsøy og Vardø-mnrådet, og især hadde Vardø-området siste uke en del bedring i bankfisket. Ukefangsten kom opp i 1771 tonn n1ot 1767 tonn uken før. Fangsten fordeler seg således: T~~·rsk. i 113 tonn, hyse 498,4, 1sei 95,3, brosme 18, l, kveite l 0,6, flyndre 5, 7, stein bit l 0,8, uer 8,7 og_ blåkveite. 9,9 tonn. I uken ble det også mnsatt 4 hl rogn_- l_ til salting og 3 til ising.

Tro1ns: Ukef~ngsten i fylket ble 515,6 tonn 1not 364-,4 tonn uken:· før. Partiets størrelse skyldes især en del bra Bjørnøyfangster - på kysten var det smått. l partiet inngår 331,3 tonn torsk, 32,3 tonn sei, 10,9 tonn brosrne, 89,9 tonn hyse, 14 tonn kveite, 0,7 tonn blåkveite,

3~)

tonn uer, 3,5 tonn steinbi,t, 155 kg· reker. ·

l

Anvendt til

Fiskesort .Mengde _ smgog

1

I .

l

frysing · Salting

l

Henging _.

l H~rme-

_ttkl<

. . . 1

tonn

l

^tonn

.,

tonn

l

tonn tonn

Skrei 9 793 2 656 3 362 3 775

Loddetor3k .. 69 045 7 850 8 265 52 930² Annen torsk 16 708 7 863 1610 7 235a Hyse

...

^{. 26 986 21102 45 5 839}

Sei • • l . l l • • 11 956 3 312 l 047 7 597

Brosme

....

592 592

Kveite ... 461 461 Blåkveite

..

^{623 623}

Flyndre .... 334 334

Uer ... 1434 1434

·l

Steinbit ... ·1--1 ~~~ ^{l 009}

\ n 968-~j_

46 644-)

1 I alt 138 941 14 329 l alt pr.

-1 122 759

-1- l'

^71_746

.l

7/12-57 31724 19 289 -

1 Lever 120 051 hl. Tran 47 462 hl. Rogn 3131 hl, hvorav 2 080 hl saltet, l 051 hl fersk. ² Rotskjær

?

601 tonn.

3 Rotskjær 299 tonn.

Vesterålen:- Fra Bø meldes-det

-0111

stormhindr-ing for seifisket rned garn som ga 26,8 tonn i' ukefangst.

Andenes hadde. ukefangst- på 122,5 tonn, hvorav 114,6 toi11i. sei og 3,6 tonn torsk.

Levendefish: Fra Levendefisklagets distrikt ble det i uken ført til Trondhei1n 15 tonn -lev. torsk, tii Østlandet-Oslo 45 tonn. Bergen rnottok fra Sogn og Fjoi,dan.e 2 tonn lev. torsk og: i2 -torin fev.

snlåsei, fra Hordaland 4,5 tonn lev. torsk og l O

647

Nr. 50, 11. desember 1958

Fisk brakt iland i Troms tiden l. januar-6. des. 1958 Anvendt til

Meng- Fiskesort

de Ising og

l

^Sal-

_{l . l}

_Her-

frysing ting Hengmg metikk

tonn l

^tonn

^l

^{tonn tonn tonn}

1425 968

Skrei ¹6 3171 3 924

Annen torsk 7 688 3 521 1688 2479 Sei ... 3 390 569 97 2 724

Brosme .... 858 1 857

Hyse ... 1 867 1 734 2 131

Kveite .... 206 206 Blåkveite .. 458 485 Flyndre .... 32 32

Uer ... 723 718 5

Steinbit .... 586 586 Størje ... 184 184

Annen

....

3 3

Reker 9281 805

l

¹²³

I alt2j23 267/ 10268 5 717 7159

l

¹²³

1Tran 2542 hl Rogn 3 323 hl, hvorav saltet 1637, fersk 1686 hl

2Inkluderer Tromsø by,

tonn lev. småsei samt fra Rogaland lO tonn lev.

småsei.

NIØTe og Romsdal: Været hindret fisket. Nord- lnØre hadde ukefangst .på 69,9 tonn, hvorav 6,9 tonn torsk, 26,8 tonn sei, 4,6

~tonn

lange, 6,3 tonn bros1ne, 9,5 tonn hyse, 0,2 tonn kveite, 0,3 tonn uer, 0,4 tonn skate og 14,8 tonn pigghå. Sunnmøre og Rmnsdal hadde 73,7 tonn i ukefangst, hvorav 4,3 tonn torsk, Bl tonn sei, l O tonn lange, 13 tonn brosme, 2, 7 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, 2,5 tonn skate, 6 tonn hå og litt skalldyr.

Sogn og FjoTdane: Ukefangsten ble bare 15,2 tonn, hvorav 1,9 tonn lange, 0,4 tonn brosme, 0,2 tonn hyse og 12,8 tonn pigghå.

1-I onlaland: Ukefangsten utgjorde l 00 tonn, hvorav mntalte 14,5 tonn lev. fisk og dessuten 2 tonn sløyd lyr, l tonn torsk, 2 tonn lange og bros- lUe, 3,5 tonn hyse, l tonn pale og 86 tonn hå (kyst- fanget).

Rogaland: Det ble brakt inn ca. 95 tonn fisk.

Skage·rakkyste·n: Det ble brakt inn ca. 100 tonn fisle

Oslofjorden (Fjonljisk): Ukerfangsten utgjorde 8,5 tonn fisle

lVIakTellfisket: Det var få som deltok og dert var bare to driftsdøgn. Ukefangsten ble 12 tonn.

fisk brakt i land i Møre og Romsdal _fylke tiden l. januar-29. november 1958¹

Mengde l ^{Ising l}

Anvendt til

Fiskesort _/og.fry-

Sal-l Hen-l

_{. .}

Her-~Fbkeme

_{me og}

smg ting gmg tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ⁵5 853 2 683 2 377 5 788

-

Annen tosk .... 34 890 2 363 31 988 79 460 - Sei ... 13 289 5 906 3 278 3 951 150 4

Lyr • • • • • l . l l . 324 308 13 3

- -

Lange • l l l l • • • 8 334 1184 7 094 56

- ^-

Blålange ^l • • • • l 175 5 1691 ^l

- -

Brosme ... 5 789 47 3 60612136

- -

Hyse ... 2 278 2 220 10 3 45

-

Kveite . . . 'l 3 107 3 107 -

- - -

Rødspette ...

·l

^{61 61}

l

-

- - -

Mareflyndre .... 9 9 -

- - -

Ål ... 12 12 -

- - -

Uer

...

27 26 l

- - -

Steinbit. ... -

- - - - -

Ska te og rokke 455 455 -

- - -

Håbrann ... 143 143 -

- - -

Pigghå ... 1 614 1614 -

- - l -

Makrellstørje .. 317 317 -

- - -

Annen fisk

....

442 439 l 2

- -

Hummer ... 109 109 -

- - -

Reker

...

101 101

- - - -

Krabbe ... 469 73 -

-

³⁹⁶

-

- -- - - -- - - -

2 I alt 77 798 21182 48 537[ 6 236 1839 4 Herav:

Nordmøre ... 21 686 5

7271'11

491 4 341 123 4 Sunnmøre og

115 455 ⁴37 046

Romsdal ... 56112 1 895 l 716

-

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Om.fatter også fisk fra fjerne farvann.

Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 prosent. ² Lever 16 901 hl.

3 Av dette brakt i land i form av saltfisk 6 163 tonn ( ::.>:

10 600 tonn råfisk).

4 Av dette brakt i land i form av saltfisk 12 824 tonn (::.>:

22 057 tonn råfisk).

5 3 395 hl rogn, hvorav iset 751 hl, saltet 2 321 hl, til hennetikk 323 hl.

Håbrann: Det ventes inn en del håbrannkuttere med til dels bra fangster.

Skalldyr: Av reker hadde Oslofjorden 4 tonn kokte og 7,5 tonn rå, Skagerakkysten 8 tonn kokte og 14 tonn rå, Rogaland 3 tonn kokte, Sunnmøre og Rmnsdal 0,5 tonn, Kristiansund N 4680 kg, Troms 155 kg. Av hu1n1ner hadde Skagerakkysten 5 tonn, Rogaland 3 tonn, Kristiansund 500 kg.

Krabbe var det bare SuniHnØre og Rmnsdal son1 hadde, ne1nlig 2000 kg.

Sild og brisling.

Sil clefish.et.

N oul-N orge: De fleste brukene har lagt opp.

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden l. januar 29. november 1958¹

Anvendt til

Nr. 50, 11. desember 1958

Fiskesorter I alt ising og

l .

¹¹ heng-¹herme

1 1

Fislccmel

saltmg .

l

'kl og

frysing mg tl c dvrefor

I uken var det dessuten dårlig vær. Det ble. fisket i alt 551 O hl, hvorav i Finnmark på Risfjord, Gam- vik 1850 hl. Trmns hadde 1960 hl, hvorav 310 på Nordfjord i Senja og 1650 for Sørreisa. I Nord- land ble ukefangsten 1700 hl, hvorav på Sørfjord i Vesterålen 100 og Helgelandsfeltene 1600 hl. I forrige uke var distriktets fangst 18 720 hl.

l

tonn

l

tonn

l

tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 359 359 ^{- -} -

Sei ... 3 658

:

l 852

l

- 1 806 - -

Lange.

...

560 37 513

l

^{lO - -}

Brosme

....

633 _l 31 l 526 76 ^-

Hyse

...

174 l 17+ ⁱ

l

^{- - - -}

Kveite 33 l 33

l

- - ^- -

....

Rødspette .. 14

l

¹⁴

^-

-

:rviarefiyndre ^- l ^{- - - -} -

Pigghå

....

^{15 082} 14 500 - - 582

I'vfakrell-

størje ... 100 100 - - - -

Hummer

..

^{- - - - - -}

Reker ... - ^{- -} - - ^-

Krabbe ... - -

- l

^{- - -}

Annen fisk 5 4 l _l - - -

I alt 20 618 17104 ;1040: 18921-

l

582

1) Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag

matisk ende- bryter.

Buholmsråsa-Stacl: I uken ble det tatt ca. 4000 hl i Trøndelag, 1900 på N orchnøre, 3000 for Roms- dal og LJ900 på Sunnmøre. Det var dårlig vær og tilbakegang i fisket. I alt utgjorde fangsten 670 hl fetsild og 13 187 hl småsild, hvorav henholdsvis saltet 269 og 30 hl, til herm.etikk O og 855 hl, sildolje 327 og 12 194 hl, agn O og 44, innenlands- bruk 74 og 59 hl.

Distriktene sØr for Stad: l distriktene 1nellon1 Stad og Bergen ble det tatt 2090 hl 1nussa.

På Skagerrakkysten ble det ilanclbrakt 7 tonn sild og i Oslofjonlen 6 tonn.

l<rokoppheng.

l<an festes på løpekatt og til bolter i vegg eller tak.

ELEKTRO-

En hendig transportabel universalløfter for inntil 600 kg last.

Ideelt transp::>rt- og løfteverktøy ved lasting og lossing fra båt, eg for heising og bgring av gods i større og mindre bedrifter.

Skriv i dag og be om nærmere opplysninger.

SVERRE MUNGK

NORSK INDUSTRI FOR INTERN TRANSPORT

Tlf. * 98030 BERGEN Telegr. «Vincam»

Oslo: Tlf. *447810. Trondheim: Tlf. 53253. Kr.sund N: Tlf. 2777.

Tromsø: Tlf. 1129. Repr. i l<r.sand S: Tlf. 4123.

Nr. 50, 11. desember 1958

Fetsild- og småsildfisket 1/1-6/12 1958

--

Finnmark-Buholmråsa¹

l

Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

^Småsild

l

^Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

l

hl hl hl

Fersk eksport ...

-

^{133 234} 505 81

l ^-

^{315 638}

Saltet

...

5 948 1613 11124 4 270 154 l 3 17 226 5 886

Hermelikk ... 20 12 030 2 366 45 417 274

i

101 216 l ^{2 660} 158 663 Fabrikksild ... 310 219 973 918 148 122

l

313 636

l

117

l

^{43 921 ! 458 458 l 331 475}

Agn ... 16 522 8 448 68 906 15 894 l 368 l 75G 86 796 26 098

Fersk innenlands ... 917 8 3 249 l 045 2151

i 2 662

l

^{6 317 3 715}

I alt 333 626 996150 ^l 234 001

l

3RO 767

l

^{4145 1149 558 571 772 l 526 475}

I alt pr. 7/12 1957 154 910 674 592 280 890

l

370 544

l

32 782

l

91 850 l 468 582 l 1136 986

1 L0dde til fabrikkvare 944 888 hl, til agn 261 hl.

Brislingfisket: I Oslofjorden ble det fisket 400 skjepper ansjosvare med not.

Trållagene ..som fisker i Østersjroen fortsetter n1ecl dette.

Summary.

Also this week the weather reimained stonny.

In Firunarh the weather conditions were not so bad and 1771 tons of fish was landed comjJared with 1767 tons last week. The landings inclucle 1113 tons of cod) 498 tons of haddock) 95 tons of saithe) 18 tons of tush) 11 tons of halibut) 6 tons of jJlaice) l O tons of catfish) 9 tons of redfish) l O tons of Greenland halibut.

In Troms 515 tons were landed cOJnjJared with 3 64 tons last weeh. Of the landings nwy be Jnerl-

tioned 331 tons of cod) 90 tons of haddock) 14 tons of halibut and 32 tons of saithe.

The l\!lØre og Romsdal fishing was restrictecl by bad weather. The white fish landings mnounted to 144 lans of which 11 )2 tons were c od) 58 tons saithe) 12)2 tons haddoclz.) 3 tons skate and 21 tons of dogfish.

The Sogn og Fjordane landings amounted only to 15 tons including 13 tons of dogfish. Hordaland

had so·me good dogfish catches in local waters) and 86 tons were landecl - of other kinds 14 tons.

The sou.thern districts had about normal land- ings of white fish and also same shellfish.

The fat and small herring fisheries are decreas- ing. This week 5150 hectolitTes were landecl in N orthern Norway comjJa:red with 18 720 hecto- lilres last 1.ueek. The Buholmsråsa-Stad district had 13 857 hectolitres comjJareti with 25 919 hec- tolitres and the districts south of Stad 2090 hecto- litres c om jJared 1uith 203 6 hectolitres last week.

IMRAD

Radiotelefon Ekkolodd

Asdic

Mengdeutbyttet av det norske fiskr.et i alt pr. 22. november og i uken som endte 22. november 1958.1 Tonn.

1958,

Anvendelse

l

Lodde og lodde-

^l

^Skrei

^l

torsk

Sild I alt

Fersk ...

-

9 254 34 769¹

-

1984 9401 76 653

l

^{123 600}

Frysing ...

-

^{10 656 40 182} - 2 623 - 45 760 _l 99 221

Henging ...

-

^{87 404}

^- - ^-

^{- 384 053}

l

3171457 Salting ...

-

³¹⁷³² 106 7501 11

\

-

^{2 418 263 925 2}204 836 Hermetikk ...

-

⁸⁴² 23 0591 5 597 2 31<J : 486 2 174

l

34 477

f

12,~501

Oppmaling .... 91654 - 364 9771 19

l

^{- 24 421 505 221}

Agn ... 25 - 16 8661 - l - 1120 18 011

I alt ...

l

⁹¹⁶⁷⁹

^l

^{139 888/ 586 6)3/ 5 627}

l

^{6 926 l} 27 994: 298 106

l

1156 823 Av dette i uken .

l ^- l - _l

^{10 0441} -

l

^{65 i 1521 4 752}

^l

Jan.-nov. 1957 70 022

l

110 13ol 992 843/ 9 381 l 9 8119 lz5 4821 288 445

l

l l l

Av dette i uken

l 803 450 2 089 566 236

<) 802

67

15 013

Januar- nov.

195 l

- -

165 162 79 832 147 787 224 859 49 436 824 103 14 9SI3

11506172

1 Bygger hovedsakelig på foreløpige ukeoppgaver fra fiskesalgslagene. Ettermeldinger og korreksjoner blir ikke tatt med i uketallene men kommer bare med i tallene for «l alt». ² Herav er 39 180 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i land som saltfisk. Dette tilsvarer 22 779 tonn saltfisk. ³ Av dette 16 208 tonn sjøl tilvirket fisk svarende til 3 726 tonn tørrfisk.

650

Ut-

landet.

P run i er-trofeen.

Konkurransen i år om høyeste fangst på en natts driving under East Angliafisket er avsluttet. «The Fishing News» (21.

nov.) meddeler at skipper Ernie Thompson har vunnet den. Han er dessuten den eneste skipper som har vunnet trofeen to ganger.

Årets beste fangst ble berget ombord i driveren «St. Luke» til- hørende St. Andrews Steam Fishing Co., og utgjorde 162 crans.

Betegnende nok for årets dårlige sildesesong er også seiersfang- sten den minste i trofeens historie. Ernie Thmr1psons forrige seir falt i 1952, da han fØrte «Lord Hood». Den sto i skarp kon- trast til årets, idet den utgjorde 314 crans og var datidens konkurranserekord. l)runier Trophy er for øvrig nå av giversken den kjente restauranteuse Madame Simone Prunier blitt over- dratt til Herring Industry Boarcl som vil fortsette tradisjonen.

Den ble opprettet i 1936, da sildenæringen befant seg dypt i en bØlgedal.

Gode sildefangster på Dunmore grounds.

<<The Fishing News>> rapporterer 21. november om gode sildefaugster på Dunmore grouncls, som leveres i Milforcl Haven.

Lowestoft-driveren «Dauntless Star» leverte fire fangster i rekke- fØlge på tilsammen 355,5 crans, og hva mer er: den oppnådde

:E

3096 for dem. Også en rekke andre drivere fisker på Dunmore grounds med lVIilforcl Haven som basis. Hittil har elet ikke vært sett utenlandske trålere på feltet.

Dansk fiske i oktober.

IfØlge <<Vestjysk Fiskeritidencle» (24. nov.) utgjorde clen i danske havner i oktober ilandbrakte fangstmengde i alt 39 000 tonn, hvilket er 3000 tonn mindre enn i samme måned i fjor og 34 000 kg mindre enn i september i ftr. Av fangsten ble fi400 tonn levert av svenske fiskefartØyer.

Eksporten av ferskfisk utgjorde ca. 12 200 tonn eller dobbelt så meget som i oktober i fjor. Direkte leveranser i engelske hav- ner er ikke medregnet. Av skjell ble det eksportert 900 tonn.

Fangsten av flatfisk - rødspette, skrubbe og sandflyndre - utgjorde i alt 3000 tonn, hvorav 2200 tonn rødspette. I forhold til forløpne måned og oktober i fjor er det en nedgang på 1600 og 900 tonn. Av fangsten ble 1400 tonn, vesentlig rødspette inn- brakt fra Nordsjøen.

Torskefisket ga 2400 tonn eller omtrent det samme som i oktober i fjor og foregående måned. Av fangsten ble 900 tonn tatt i Østersjøen, 600 tonn på Belthavet, 400 tonn i Kattegat, 400 tonn i Nordsjøen og 130 tonn i Skagerak.

Sildefisket ga 24 500 tonn eller ca. 7500 tonn mer enn i okto- ber i ifjor, men 30 200 tonn mindre enn i september i år. Fisket

N· ANTHONISEN & CO.

ETABL. 1868

BERGEN

TLF. 13 307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

Nr. 50, 11. desember 1958 foregikk hovedsakelig i Nordsjøen, Skagerak og Kattegat med henholdsvis 9100, 8500 og 3200 tonn. En vesentlig del av den ilandbrakte fangstmengde ble benyttet til mel og olje.

Av brisling ble det tatt ca. 1000 tonn eller 3400 tonn mindre enn i oktober 1957. Også disse fangster ble hovedsakelig anvendt til mel og olje.

Fangsten av makrell på 900 tonn er litt mindre enn i oktober fjor.

Alefisket ga 700 tonn - også litt mindre enn i fjor.

Laksefisket i Østersjøen ble drevet både av bornholmske og andre fartØyer og foregikk hovedsakelig i farvannet øst for Gotland og sydover til Danzigbukten. Det ble benyttet både driv- garn og drivliner. Utbyttet var tilfredstillende selv om en vesent- lig del av den ilandbrakte laks var småfallen. Til Bornholm ble elet ilandfØrt 55 tonn mot 32 tonn i oktober i fjor.

Fangsten av håbrann overveiende fra Nordsjøen og Skagerak ble levert i Thyborøn og Skagen og utgjorde ¹t2 tonn eller som i oktober i fjor.

Skalldyrfangsten kom opp i 350 tonn, hvorav 270 tonn dyp- vannshummer og 7G tonn dypvannsreker.

Det greske atlantiske fiske.

Den sterke utvidelsen av det greske Atlanterhavsfiskeri er fremdeles gjenstand for oppmerksomhet i tidsskriftet <<Aleia»s spalter. I novemberutgaven opplyses det, at Evangelistria Co.'s fjerde tråler som bygges ved et Donauverft, hurtig vokser på beddingen.

Videre melder tidsskriftet å ha fått underretning fra Livorno i Italia om at Atlantis Co.'s to trålere nå er under ombygging der. De forlenges med 8 meter og vil få en lengde mellom per- pendikulærene på 62 m, hvilket vil gi anledning til fryseroms- kapasitet på 420 tonn med daglig frysekapasitet pft 15-18 tonn.

Med hensyn til den innkjØpte franske tråleren «Groenlancl»

opplyses det at rederiet Messrs. Georgiadis & Abbot har besluttet å ombygge den til en helt ut moderne enhet.

IfØlge pålitelige kilder skal den velkjente fiskebåtrederen Costa Diamantis ha dannet et selskap under navn Greek Atlan- tic Fishery Co. Diamantis Ltd., som allerede har anskaffet en 62 meters båt, som vil bli ombygget som Atlantisk tråler med 500 tons frysekapasitet og dieselelektrisk clriftsmaskineri. Med elet omfang den greske atlantiske flåte vil få etter hvert som ombyg- gingene og nybyggingene blir satt i drift, antas det at den hjem- fØrte produksjon hØsten 1959 vil dreie seg om 1000-1200 tonn pr. måned.

I fØlge det greske fiskeridirektorat hadde Grekenland den 30.

september i år følgende vanlige fiskebåter: Atlantiske 4, trålere 380, snurpere 281, båter for forskjellig slag fiske 134, kystbåter 12.000. I svampefiske hadde man: Sceaphanders 75, Fernez 1 :J, Gagava 40.

Dyster forutsigelse om totalutbyttet av vesttysk fiske i 1958.

Arene 1956 og 1957 ble to tilbakegangsår for vesttysk fiske, skrives det i <<Dansk Fiskeritidende» (23. nov.), og det synes å være lite håp om at inneværende års fangster til en viss grad skal kunne utligne de to siste års tilbakegang.

På en pressekonferanse i Berlin er den vesttyske fiskepropa- gandas direktØr Erich Dehl kommet til et ennå tristere resultat.

Han meddelte, at til trosss for stortrålerflåtens fortsatte modernisering vil året 1958 komme til å slutte med en samlet

651

Nr. 50, 11. desember 1958

\'Cstly.~k fangst pft hr·lyst 3!ltl 000 tonn mol lill over ·133 000 tonn i ljnr, altsrt en ny nedgang p;t "13 000 tonn.

I 19:)1i minket lolallangstcn med 22 000 lonn og i El!i7 ytterligere med over 45 000 tonn. Hvis direktrJr Erich Dehls dystre forutsigelser om inneva'rende års resultat blir en realitet, vil det altså si at årene 1956, 1957 og 1958 betegner en samlet tilbake- gang på 110 000 tonn.

Den vesttyske fiskepropaganda møter, fortsatte direktør Dehl, stadig store vansker hos konsumentene, som ennå mange steder i landet undervurderer fisken som næringsmiddel. Gjennom- snittlig brukes pr. familie i Forbundsrepublikken (inkl. Vest- Berlin) 56 mark månedlig til innkj0p av kjØtt og pØlser, men kun 3,80 mark til kjØp av fisk og fiskevarer.

Han forsto at de svingende fiskepriser er en av årsakene til detle misforhold.

Fra forbrukerorganisasjonenes side er elet klaget over de sterkt varierende fiskepriser, og som svar herpå har fiskeindustrien nå for sitt vedkommende bebudet en innføring av kvalitets- merking og klar;seinncleling av varene i en «ekstra» kvalitet, en

«normal» og en «enkel» kvalitet.

Denne forholdsregel skulle kunne bidra til å stabilisere pri- sene på konsumfisk på hele det vesttyske salgsmarked.

I forbindelse med den nedgang som også i år til nå har preget det vesttyske fiske, kan det for øvrig opplyses, at Islands utvidelse av sin fiskerigrense i merkbar grad har minsket nær- ingens inntektsmuligheter.

Britisk sildefiske.

East-Anglia-fishet: Herom skriver «The Fishing News» 28.

nov.: «Den verste East-Angliasesong i elet moderne sildefiskets historie går langsomt mot slutten. Ikke en sild ble levert i Yarmouth denne uke før tirsdag, og ela ble det bare 35 crans.

Tirsdag aften var elet til stede i Yarmouth G skotske og R engelske drivere, Lowestoft 18 engelske.

Islands el<sport av fiskevarer

o. a. i tiden januar-sept. 1957 og januar--sept. 1958.

Klippfisk

...

Saltfisk . . . . ...

Vinger saltet.

....

Tørrfisk . . . Iset fisk

...

Frossen fisk

...

Reker og hummer frosset . . . Rogn frosset . . ...

Hermetikk . . . Tran . . . ....

Rogn saltet Rogn til agn, saltet Saltsild . . . . ...

Frossensild . . ...

Sildolje . . . . ...

Uerolje . . . ...

Hvalolje. • • • l • • • •

Fiskemel . . . Sildemel . . . Uermel . . . . ...

Hvalmel . . . Hvalkjøtt

...

Annen eksport (ikke _ fiskevarer) . . . . .

Januar-sept. 1957 Tonn

l

1000 kr.

4 748 34 310 23 033 83 962 2 882 9 513 6 299 56 214 8 260 13 201 43 989 249 873

40 1441

601 2 933 93 l 923 5 792 23 893 2 063 7 851 1432 3 284 19198 62 999 6 263 13 320 2 920 8 875 958 3 490 3 093 11 027 20 552 50 795 3 965 10 362 2 476 6114

- -

2 369 6 919 8 066 38 384

Januar-sept. 1958 Tonn 11000 kr.

5169 36161 18 729 74 076 l 890 6 368 3 057 29 272 6102 10 277 49 239 283 896 133 3 223 58¹

+

3 490 238 6 671 7 648 26 603 2 275 9 633 848 l 898 17 483 63 085 5 518 12 428 6 803 23 378 l 813 5 645 3 397 10 341 24 704 61 844 10 518 27 434 7 420 17 677

-

-

2

oss

5 041 7 370 39 740

· - -

I alt

l

^{169 092}

l

^{700 683}

l

^{182 993 758 181}

6S2

Sesongens slull fremskynde-; ved at ogsil de sydlige felt har svikte!. I flere tidligere sesonger har felt som Hinder, Galloper og Sandeltie gitt i elet minste et brukbart slutt-fiske. November i fjor ga for eks. på felt nærmere Holland en rekke fangster på over 100 crans.

Totalfangsten pr. 22. november var bare 56 937 craus, hvil-- ket var 46 245 crans mindre enn i fjor. Sesongen har gitt 2G7·1 le\'eringer eller fangster på gjennomsnittlig 21,3 crans mot ;189,1 fangster på gjennomsnittlig 26,5 crans samtidig i fjor. Gjennom·

snittsprisene de tre siste år stiller seg således: 1956: 97 s. '1,8 d ., 1957: 110 s. 4,1 el., 1958: 152 s. 0,5 el.

Fangstens anvendelse er fØlgende: Saltet lOG crans (i fjor 3999), «reddecl» 14 527 crans (25 832), «kippered» !>750 crans (7193), marinert 2460 crans (6687), hermetisert 829 crans (32!Jl), pet food 23 crans (1234), frysing 8107 crans (28 llG), mel og olje 237 crans (13~16), fersk 24 898 crans (2'1 243).

Vest-Skottland: Gairloch, Ullapol og Stornoway måtte alle innstille sildemoltaket en dag i uken som endte 22. november for å få tid til å bli kvitt sild som hadde hopet seg opp. Fang- stene som ble brakt inn fra ·Minch var så store, at samtlige tre havner ble fullstendig overkastet. På en dag ble elet levert over 4000 crans. Det ble for øvrig bestemt at de GO båter som deltok i fisket fremtidig bare skulle fiske 30 hver natt. Også andre havner i nærheten hadde betydelige tilfØrsler.

Silden var av god kvalitet, men atskillig av silden er småfallcn.

Dunmore grouncls: Østkystdrivere, som fisker på Dunmore grounds med Milford Haven som basis har fortsatt med il bringe gode fangster i land. Av seks fangster som ble levert onsdag 26. november, oppnådde Yarmouth-driveren «Ocean Crest» størst salgsbytte, nemlig f 1031 for 132% crans.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 22. november ble det i hollandske havner innbrakt '12 820 tnr. saltsild mot i tilsvarende uke i fjor 28 769 tm. Sirlen fisket begynte har elet vært ilandbrakt 188 830 tnr.

matjessild, 153 813 tnr. fullsilcl, 226 326 tnr. runclsaltet og 12 805 tnr. tomsiJd - i alt 581 774 tnr. mot 690 989 tnr. samtidig i fjor. Det opplyses at saltsilcleksporten utgjør 230 698 tnr. mot 303 453 tnr. i fjor.

Det portugisiske torskefiske i 1958.

Fisket ble avsluttet på Newfoundlands- og Grønlandsfelteuc omkring midten av oktober, og i anledning av de siste fart9jyers hjemkomst meddeler pressen nå at fangsten i år var sterkt hindret av uvær med langvarige lamlliggeopphold, og av at der l'anlcs uvanlig lite fisk i havet.

Et pressetelegram fra St. Johns' (Nfld) betegner resultatet av årets fiske på Newfoundlandsbankene som elendig, s<crlig for de utenlandske skip, spanske, franske og portugisiske, og en portugisisk presseutlalelse går ut på at det er mer enn 20 år siden fangstflåten 1wr hatt så vanskelige vær- og fiskeforhold il kjempe med.

Seks linefiskeskip, med en samlet lastekapasitet på ca. 2.400 tonn saltfisk, forliste under årets fiske uten tap av mannskap.

Da samtlige var blant de eldste og minste fart!l)yer tør vel tapet av den innev;crende fangst va:re blitt mer enn oppveiet av de !l nye og st9hTe linefiskeskip, som i år for fØrste gang deltok i fisket.

Noen endelig oversikt over størrelsen av årets torskefangst vil ikke foreligge fØr skutene etter hvert er blitt utlosset ved

lf6rkeplassene, men fra hold som står i nær kontakt med fiskeri- na:ringen har ambassaden fått opplyst at den neppe vil andra til mer enn ca. 60 pst. av flåtens samlede lastekapasitet.

Dete skulle svare til hare ca. ·12 000 tonn saltfisk mot en totalfangst på 68 467 tonn i 1957, da den var (i564 tonn mindre enn i 1956. Fangsten blir m. a. o. i år \'el 26 000 tonn mindre enn i fjor. I beregnet tørret tilstand skulle således årets klipp- fiskproduksjon vise en svikt fra 48 022 tonn i 1957 til litt under :lO 000 tonn.

Det tØr hende at ovennevnte anslag på 60 pst. vil vise seg ft være vel pessimistisk, men på den annen side nevnte vedkom- mende s:.>m et eksempel at kapteinen pft en nettopp hjemkom- met skute hadde fortalt ham at skipet i ]yJpet av hele juli måned kun hadde hatt 3 fiskedager, og bare 9 dager i august måned.

Sør-Afrikas fiskerier.

Fisket pft kysten av SrJr-Afrika-Sambandct ble offisielt av- blftst ved utgangen av august måned med en totalfangst pft 298 85+ tonn. Herav var 2H 533 tonn pilchards, 62 190 tonn maasbanker og 22 l 31 tonn makrell. Det gode resultat mfl i hØy grad tilskrives usedvanlig heldige værforhold.

På kysten av SØr-Vest-Afrika var det ved utgangen av august mfmed i alt fisket 217 739 tonn.

South African Fish Canners's Association meddeler at pro- duksjonen av fiskemel har vært jevnt god og at på grunn av knappheten på verdensmarkedet har prisene vist en økende tendens. Produksjonen av fiskeolje har også V<ert tilfredsstil- lende, og oljen vil vesentlig gå med til å dekke det lokale behov.

Følgende er en detaljert oppstilling av eksporten av fiske og fiskeprodukter i de første fem måneder av 1957 og 1958:

Januarjmai 1957 Januarjmai l%8 Callncd Fish: Kvantum Verdi Kvantum Verdi

(lb.mill.) _f (lb.mill.) :E Pilchanls .. 17,2 897 185 22.9 1.179 176

Other

. . ..

13,9 683 771 1G,4 766 647

Drietl/Curccl l'ish 7,"l 309 23! 4.2 198 217 Other Fish .. 5,0 255 [J07 G,5 315 035

Rock Lobstcr:

Frcsh or Frozen

..

^{J,O 9 h} 98G 766 2,8 870 796

Cannecl .. 1,4 ·188 967 1,5 437 210

Fish Meal .. 31,4 607 820 74,3 l 601 833 (1000 galls.) (1000 galls.)

Fish Oil . . . .

..

112,6 53 835 Total

. .

.. f 4 283 085

Lover og bestemmelser gitt i medhold av lov.

876,9 243 ·!l:)

- - - -

f 5 612 329

Frednirzg rnot uruk a"l' sildesnurjJerzot jJå ·uisse hastejJlasser i iVanzsenfjorden) JVord·· TrØ de lag.

Fiskericleparte1nentet har l O. septc1nber 1958 i n1edhold av § 2G i lov 0111 sild- og brislingfiskeriene av 25. juni 1937 og kgl. resolusjon av 3. dese1nber

1937 bestemt:

I.

Det er forbudt å nytte sildesnurpenot i følgende mnråder i N a1nsenfjorden, N ord-Trrondelag:

Nr. 50, 11, desember 1958

l. Gane.sviken, N ordråsa og Sørråsa, Ve1nundvik herred, innenfor rette linjer trukket fra Gås- nesodden (N.br. 64°31,3' O.lg. 11°28,4') i rett linje over Levra lykt til NV pynt av StowJ (N:br. 64°32,4' O.lg. l l

⁰

29, l'). Herfra i 1·ett linje til jernsøylen på Østsiden av Språtasundet (N.br. 64°32,7' O.lg. Il

⁰

29,7).'

2. Bunnen av Lyngenfjorden, Nmndalseid her- red, innenfor en rett linje fra Skarvikodclen (N.br. 64°21,3' O.lg. 11°16,7') til Verveneset (N.br. 64°21,6' T.lg. ll

⁰

16,3').

3. Bunnen av Altebotten, Otterøy herred, innen- for en rett linje Lennaviken (N.br. 64°34,93' O.lg. 1Pl2,9') til Alte (N.br. 64°35,2' O.lg.

Il

^o

13,8').

4. Brakstadvågen, Fosnes herred, innenfor en rett linje fra Hav6odden (N.br. 64°39,7' O.lg.

11 °09,9') ret•tvisende nord ,til en hohne på N.br. 64°40' O.lg. l l

⁰

09,9'.

5. Bunnen av Sandviksvågen, Fosnes herred, innenfor en rett linje fra et punkt på sydsiden av vågen N. bT. 64°39,1' O. lg. l Pll,3' i Tettv.

nord til N.br. 64°39,4' O.lg. 1Pll,3'.

Il.

Overtredelse av dette forbud straffes n1ed bøter.

Ulovlig fangst - eller fangs1tens verdi, san1t ulovlig brukt redskap kJn inndras til fordel for statskassen.

nr.

Disse besten'ln1elser

~trer

kraft straks og gjelder lil utgangen av 1961.

Kongelz~g

resolusjon av 31. ohtolJer 1958.

Kronprinsregentens resolusjon mn omsetHing av nutkrell av 16. clesen1ber 1955 ron1e1ltall I skal her- etter lyde:

I 1nedhold av § 2 i lov 0111 on1setning av råfisk av 14. dese1nber 1951 er det i tidsrmnn1et fra 15.

april til 31. dese1nber forbudt å tilvirke, mnsette eller utføre 1nakrell, herunder pir, smn iland- bringes på kyststrekningen svenskegrensen-Stad, uansett hvor fisken er fanget, dersmn n1akrellen ikke i første hånd er on1satt gjennmn eller 1ned godkjenning av Norges J.\iahrellag SIL.

Forbudet gjelder også deler san1t produkter og biprodukter av n1akrell og pir.

Reklameavgiften for rneclisintran.

I 1nedholcl av lov av 30. juni 1955 er ved Kgl.

res. av 14. nove1nber 1958 avgiften til dekning av uto·ifter ved fellesrekla1ne i utlandet for norsk

Ll

1nedisintran fastsatt til kr. 2,50 pr. l 00 kg av dan1p-

n1edisintran og rå1nedisintran og kr. 0,50 pr. l 00

kg av blanktran. Resolusjonen trer i kxaft l. januar

1959.

Nr. 50, 11. desember 1958

I'v1elding fra fiskeridirektoratets statistiske kontor.

Fiskerne og farkostene ¹ lofotfiske 1958

Ved sekretær Sverre Aifollestad.

Denne undersøkelsen bygger på de opplysningene wm ble gitt til oppsynet under lofotfisket i 1958.

Farkoster som deltar i lofotfisket skal gi melding til c ppsynet både når de begynner og når de slutter fisket.11eldingen gis på særskilt skjema som inneholder forskjellige opplysninger både om farkost og mann- skap. Mannskapslisten inneholder således navn og adresse, fødselsår og hjemsted for hver enkelt 1nann.

Det var dessuten spørsmål om fiske var eneyrke, hovedyrke eller biyrke og om vedkommende også hadde deltatt i vintersildfisket i 1958. Disse to siste spørsmålene var det dessverre mange som ikke hadde besvart.

Lofoten er inndelt i flere oppsynsdistrikter og når en farkost flytter fra ett oppsynsdistrikt til et annet, må det gis ny melding i det nye oppsynsdistriktet.

Det hender derfor at det kommer inn flere oppgaver for samme farkost. Materialet ble imidlertid renset for alle slike dobbelttellinger før det ble bearbeidet.

Det kan også hende at fiskere går over fra en farkost til en annen og at de således kan komme med to ganger. Dette har det ikke vært mulig å ta hensyn til og det er sannsynligvis også av liten betydning.

En skal ellers gjøre oppmerksmn på at de tallene som gis her over antall fiskere og farkoster, kan av-

Tab. l. Deltakelsen i lofo(fisket i 1936, 1948, 1954 og 1958.

vike noe fra de oppgavene smn gis av utvalgsfor- mannen i beretningen om lofotfisket. Denne under- søkelsen omfatter alle som har vært innmeldt til oppsynet i sesongen, mens utvalgsformannens opp- gaver refererer seg til telling på en bestemt dag (22. n1ars).

Tidligere er det foretatt lignende undersøkelser for 1936 (se «Årsberetning vedkommende Norges Fiske- rier 1939» nr. 4) og for 1954 (se «Årsberetning ved- kommende Norges Fiskerier 1954» nr. 5). En har dessuten tall fra fiskeritellingen i 1948. Tall for årene 1936, 1948 og 1954 er benyttet som san1melignings- grunnlag.

Deltakelsen av fiskere.

Deltakelsen i lofotfisket har gått sterkt tilbake i de siste årene. I 1936 var deltakelsen vel 26 000 mann, og har i de fleste årene etter krigen vært omkring 20 000 mann. I 1958 var deltakelsen bare 13 162 mann. Dette var likevel litt mer enn året før.

Fiskere hjemmehørende i Nordland og Tron1s ut- gjorde hovedmassen av alle, nemlig over 85 pct. I forhold til 1954 har det ellers vært nedgang i del- takelsen i notfisket og dette har medført at delta- kelsen fra Finnmark og fra Sør-Norge er gått sterkt

Antall mann Prosenttall

1936 l 1948

Hjemstad:

Hordaland og Bergen ... . Sogn og Fjordane ... . Nløre og Flo1nsdal . . . Sør-Trøndelag ... . Nord-Trøndelag ... . Nordland ... . Troms ... .

l

141

671 323 229 16 934 7 723

l

Finnmark...

167

Andre fylker og uoppgitt ... .

Redskap:

Garn ... .

9 795

Line ... · · ·

5 202

Juksa ... .

11 064

Snurpenot ... .

Forskjellige kombinasjoner ... ¹

I alt ...

l 26 061 l

654

2 3 l 163 370 414 12 435 5 577 145 2

6 734 6 520 5 482 19

l

l 356 l

20 111 l

1954 l 1958

160 66

173 87

2 422 l 012

920 376

267 59

10 688 7 915 5 599 3 316 l 124 301

43 30

4 687 5 481 2 234 l 776 3 683 2 164 8 748 3 381 2 044

^l

360 21 396

l

13 162 l

1936 l 1948 1954 1958

0,0 0,7 0,5

o, l 0,0 0,8 0,7

2,6 5,8 11,3 7,7

1,2 1,8 4,3 2,9

0,9 2,1 1,2 0,4

65,0 61,8 50,0 60,1

29,6 27,7 26,2 25,2

0,6 0,8 5,3 2,3

0,0 0,2 0,2

37,5 33,5 21,9 41,6

20,0 32,4 10,4 13,5

42,5 27,3 17,2 16,5

0,1 40,9 25,7

6,7 9,6 2,7

100,0 100,0 100,0 100,0

tilbake. Det har vært økning i deltakelsen i fisket med garn siden 1954. En viser ellers til tabell l hvor deltakelsen i lofotfisket er fordelt både på hjemsted og på redskap for årene 1936, 1948, 1954 og 1958.

I tabell 2 er fiskerne fordelt på redskapsklasser for hvert fylke. En skal her peke på at de aller fleste fiskerne fra Vestlandet og Trøndelag drev med snurpenot, mens de andre redskapsklassene var do- minerende spesielt for Nordland, og i noe mindre utstrekning for Tr0111s. En del er ført opp i tabellen under «diverse kombinasjoner». Det er spesielt kom- binasjoner mellom not eg de andre redskapene og dessuten mellom line og juksa som går inn i tallene.

En har også sammenholdt farkostenes hjemsteds- fylke med fiskernes hjemstedsfylke for å undersøke i hvilken utstrekning fiskere går ombord i farkoster fra andre fylker. Av plasshensyn har en imidlertid ikke tatt med noen tabellarisk oppstilling av dette forhold, men en kan peke på at det i alt bare var ca. 700 fiskere, eller ca. 5 pct. av alle son1 ikke var ornbord i farkost fra hjemstedsfylket. De fleste av disse, nemlig over 500, var hjemmehørende i Troms og de deltok for det meste på farkoster fra Nordland.

Aldersfordelingen av fiskerne.

Hovedformålet med denne undersøkelsen har vært å få oversikt over alderssammensetningen av fiskerne som deltar i lofotfisket. For å belyse forholdet best mulig er materialet inndelt på forskjellige måter, etter hjemsted, redskap, etter om_ fiske er eneyrke, hoved- yrke eller biyrke og annet.

En kan peke på at den totale deltakelse i Lofoten er gått sterkt ned på få år. Om dette kan ha hatt noen innflytelse på alderssamn1ensetningen av fiskerne er det imidlertid ikke mulig å finne noe tallmessig uttrykk for. Her skal en for det 1neste bare gi tallene og peke på enkelte trekk ved utviklingen.

Tabell 2. Fiskere som deltok i lofotfisket i 1958,fordelt etter hjemsted og redskajJ.

Redskap Hjemsted

Garn

l

^Line

l

^Juksa

l

Not

l

^{Div. I alt}

komb.

Hordal. og Bergen . ^{- -} l 651 - 66

Sogn og Fjordane - - - 87 ^- 87

Møre og Romsdal . 17 6 l 988 ^- l 012

Sør-Trøndelag .... 19 - - 339 18 376

Nord-Trøndelag

..

¹¹ _l ^{3 4 40 l 59}

Nordland ... 3 698 l 657 l 360 998 202 7 915 Troms ... l 604 96 795 710 111 3 316 Finnmark ... 127 5 2 139 28 301

Uoppgitt og andre 5 9 l 15 ^- 30

I alt ... 1 5 4811 l 7761 2 1641 3 3811 360113 162

Nr. 50, 11. desember 1958

De fleste tallene er tatt med i tabell 3. Det er her gitt både absolutte tall og prosentfordeling for 5-års aldersgrupper.

Fig. l gir et ganske godt inntrykk av utviklingen av alderssammensetningen. Figuren viser prosentvis aldersfordeling i 5-års aldersgrupper av alle fiskerne som deltok i lofotfisket i 1936, 1948, 1954 og 1958.

Hovedinntrykket av figuren er at kurven for hver telling er skjøvet mot høyre samtidig som toppen er blitt lavere. Det er også den samme toppen som går igjen i alle kurvene. Forholdet kompliseres noe ved at det er benyttet 5-års aldersgrupper og at tidsforskjellen mellom tellingene ikke svarer til grup- peinndelingen, men det er likevel stort sett tydelig.

De som i 1936 utgjorde et så markert maksimum i femårsgruppen 20-24 år, er i 1958 blitt vel 20 år eldre og danner fremdeles et maksimum, men nå i

%

18

16

11

le

/O

8

6

2

.. ..

. .

... /936 - - - - 19."8

• r--"'"\

~ \

l·. \ . l · ... - · - · \ \

\

/9.54

1958

l ;·.

l '

l /

\ ,, .

l / l

l

l ' l / l

l

v· ·.

\. ,\

\\ , \

\

\

\

,, . _,.

,\

\\

\'

~ ,.

~. \\

·. _. ,. ,, _,.

·... . . _.. ''· ,,

·.

\•

_. ,,

_~

··.~.

·.~

·-~

1$- cO- 2S- 30- 35- -!O- 1-S- 50- 55- 6o- 65- 70 19 cf- c9 34- 39 H 19 51- 59 61 69 oq""er

/!leter

Fig. l. Fiskerne i lofotfisket i 1936, 1948, 1954 og 1958, fordelt prosentvis etter alder.

655

Nr. 50, 11. desember 1958

aldersgruppen 40-44 år. Toppen blir imidlertid lavere for hver telling på grunn av avgang. Disse årsklassene er ellers meget tallrike i hele den mann- lige yrkesbefolkning. Det er årsklasser fra første ver-

Tab. 3. Aldersfordeling av fiskere som deltok z: lqfo(fisket i 1958.

denskrig, og det var da n1eget store årskull. For- holdet er imidlertid ikke så markert i hele den mann- lige yrkesbefolkningen son1 blant lofotfiskerne.

Det er betydelig forskjell i alderssammensetningen

Alder

Underl20-125-130-135-140-145--150-15;}-160-165-170 og IUopp-

_{20 24 29 34} ^{I alt}

1 39 44 49 54 59 64 69 Iner gitt

.Alle ... · · · · l 113 l 079 l 096 l 304 l 448 l 549 l 498 l 389 932 752 313 99 590 13 162 Hjemsted:

Hordaland og Bergen ... 6 12 3 11 7 4 lO 7 5 ^{- -} - 1 66

Sogn og Fjordane

...

6 8 14 9 10 17 8 6 6 3 ^{- - -} 87

lVIøre og Romsdal ... 77 91 82 122 143 127 131 114 51 49 9 3 13 l 012

Sør-Trøndelag ... 33 43 41 44 41 44 47 34 23 20 6 ^{- -} 376

Nord-Trøndelag

...

l 8 7 lO lO 4 8 4 5 2 ^{- -} - 59

Nordland ... 652 596 656 776 886 986 910 827 568 462 197 69 330 7 915 'fron1s ... 305 277 250 293 317 330 355 370 255 210 99 27 228 3 316

Finnmark ... '27 42 37 38 32 35 27 21 19 6 2 ^- 15 301

Uoppgitt og andre fylker 6 2 6 l 2 2 2 6 ^{- -} - ^- 3 30

RedskajJ:

Garn ... 495 452 415 497 526 631 645 582 441 343 142 44 268 5 481 Line • • • • • • • • • • • • • • • o • • • 191 141 159 177 249 219 186 172 97 87 37 13 48 l 776 Juksa ... 150 121 153 190 180 219 217 261 193 186 94 35 165 2 164 Not ... 250 330 334 403 446 435 406 339 181 119 32 5 101 3 381

Forskjellige kombinasjoner 27 35 35 37 47 45 44 35 20 17 8 2 8 360

Yrke:

Eneyrke

...

209 247 265 276 303 281 286 229 141 102 47 15 39 2 440 Hovedyrke ... 525 534 558 709 771 873 828 783 550 450 179 49 228 7 037

Biyrke ... 96 69 65 72 85 lOS 112 119 77 79 30 19 24 952

Uoppgitt • • • • • • o . o • • • • • • 283 229 208 247 289 290 272 258 164 1211 57 16 299 2 733

l l

^l

Prosentfordeling :

Alle ... 8,4 8,2 8,3 9,9 11,0 11,8 11,4 10,6 7,1 5,7 2,4 0,7 4,5 100 Hjemsted:

Hordaland og Bergen ... 9,1 18,2 4,5 16,7 10,6 6,1 15, l 10,6 7,6, ^{- - -} 1,5 100 Sogn og Fjordane ^{• o • • o o .} 6,9 9,2 16,1 10,3 11,5 19,5 9,2 6,9 6,9 3,5 ^{- - -} 100 Møre og Romsdal ... 7,6 9,0 8,1 12,1 14,1 12,6 12,9 11,3 5,0 4,8 0,9 0,3' 1,3 100 Sør-Trøndelag ... 8,8 11,5 10,9 11,7 10,9 11,7 12,5 9,0 6, l 5,3 1,6 - - 100 Nord-Trøndelag • • o • • • o • • 1,7 13,5 11,9 17,0 17,0 6,8 13,5 6,8 8,4 3,4 ^{- -} - 100 Nordland ... 8,2 7,5 8,3 9,8 11,2 12,5 11,5 10,4 7,2 5,8 2,5 0,9 4,2 100 Troms ... 9,2 8,4 7,5 8,8 9,6 9,9 10,7 11,2 7,7 6,3 3,0 0,8 6,9 100 Finnmark ... 9,0 13,9 12,3 12,6 10,6 11,6 9,0 7,0 6,3 2,0 0,7 - 5,0 100 Redskap: • • • • • • • • • • o • • • • •

Garn ... 9,0 8,2 7,6 9,1 9,6 11,5 11,8 10,6 8,0 6,3 2,6 0,8 4,9 100 Line l • • • • • l . o o • • • • • • o o . 10,7 7,9 9,0 10,0 14,0 12,3 10,5 9,7 5,5 4,9 2,1 0,7 2,7 100 Juksa ... 7,0 5,6 7' l 8,8 8,3 10,1 10,0 12,1 8,9 8,6 4,3 1,6 7,6 100 Not ... 7,4 9,8 9,9 11,9 13,2 12,9 12,0 10,0 5,4 3,'5 0,9 0,1 3,0 100 Yrke:

Eneyrke • • • o • • • • • • • • • • • • 8,6 10,1 10,9 11,3 12,4 11,5 11,7 9,4 5,8 4,2 1,9 0,6 1,6 100 Hovedyrke ... 7,5 7,6 7,9 10, l 11,0 12,4 11,8 11' l 7,8 6,4 2,5 0,7 3,2 100 Biyrke ... 10,1 7,3 6,8 7,6 8,9 11,0 11,8 12,5 8,1 8,3 3,2 1,9 2,5 100 Uoppgitt • • o . o • • o • • • • • o . 10,4 8,4 7,6 9,0 10,6 10,6 10,0 9,4 6,0 4,4 2,1 0,6 10,9 100

656

for de forskjellige rcdskapsldasscr. Dette fremgår av øverste del av fig. 2. Et fremtredende trekk var at juksafiskerne var eldre enn de som drev 1ned andre redskaper. Kurven som viser alderssammensetningen av juksafiskerne har således maksimum i alders-

%

l ..P

12

/0

% 12

/O

8

6

4

l

"

l \

Garn Line Juksa No l

/A.'/' ... /

// /'- .?'"\'.

",...

^{/ \}

^\

/

/

\

\

/

/

^\

.

l . \ \

l

l \ .

l \ \

. \ \

\

.

\

\

\

· .. \

'

_"\

·. \ ..

\ ·. \

\

_\.

· .. ,

, ^{.. \}

\',

.

\· ,. \ ^\

'\.

'<

"

\

'.

\

'.

---~

Eneyr.ke Hovedyr/(e

-~~

Biy ^rike

\ \

\

.

\ \

\ \

.

\

\

\

\

\

.

\ '.

\

,.

\

,\ ,,

\'

,,

'

tinder cPO- cPS- 30- 35- M- 15- 50- 55- 60- 65- 70 20 24- 29 34 39 '!.P .f-9 5-1 59 64 69 og/77(..⁰/ '

/!Ider

Fig. 2. Fiskerne i lofo(fisket i 1958, fordelt jHosentvis etter redskajJ

og J'rke.

Nr. 50, 11. desember 1958

gruppen

50-54~

år. Maksimum for garnfiskerne er i aldersgruppen 45-49 år og for not- og linefiskerne i gruppen 35-39 år. Gjennomsnittsalderen for juksa- fiskerne er beregnet til 43,8 år, for garnfiskerne til 41 ,O år, for linefiskerne til 39, l og for notfiskerne til 38,6 år. Gjennomsnittsalderen har steget for alle redskapsklasser siden 1954. En viser til tabell 4 hvor gjennomsnittsalderen er beregnet både fylkesvis og etter det redskap som har vært benyttet. Forskjellen mellom fylkene kan for en stor del føres tilbake til den ulike alderssammensetning innenfor de forskjel- lige redskapsklasser. Som nevnt tidligere har del- takelsen fra fylker utenom Nordland og Troms ve- sentlig samlet seg om notfisket.

På spørs1nålet om fisket var eneyrke, hovedyrke eller biyrke var det 18,5 pct. som svarte at fiske var eneyrke, 53,5 pct. at det var hovedyrke, 7,2 pct. at det var biyrke, mens 20,8 pct. av fiskerne ikke hadde besvart spørsmålet. Prosentvis aldersfordeling av de som har oppgitt å ha fiske som eneyrke, hovedyrke og biyrke er tegnet opp grafisk i nederste del av fig. 2.

Det fremgår av figuren at de som hadde fiske som eneyrke også hadde den gunstigste aldersfordelingen.

Kurven for disse har maksimum i aldersgruppen 35-39 år. Kurven for de som hadde fiske som hoved- yrke har maksimum i aldersgruppen 40-44 år, mens biyrkefiskerne hadde maksimum i aldersgruppen 50 -54 år. Aldersfordelingen av de som hadde fiske som biyrke viser ellers et annet særtrekk, nemlig at kurven til å begynne med er fallende. Det var så- ledes forholdsvis mange ganske unge biyrkefiskere med i lofotfisket. En sannsynlig forklaring på dette kan være at en del ganske unge menn deltar i fiske

Tabell 4. Gjennomsnittsalderen av fiskere som deltok i lrifotfiskct 1936, 1948, 1954 og 1958.

l

1936 1948 1954 1958

Alle . . . 33,4 Hjemsted:

Hordal. og Bergen .

Sogn og Fjordane . 31,6 :Møre og Romsdal . 32,8 Sør-Trøndelag . . . . 31,8 Nord-Trøndelag . . 33,0 Nordland . . . 33,3 Troms . . . 33,9 Finnmark . . . 30,4 RedskajJ:

Garn ... . Line ... . Juksa ... . Snurpenot ... .

33,3 32,6 33,8

38,4

34,2 32,5 38,2 37,6 38,2 38,4 38,6 33,5

38,9 40,5

36,4 36,6 35,6 37,8 38,3 39,4 37,4 38,6 39,5 38,3 39,3 40,9 39,4 41,0 36,6 36,2

40,1 41,0 37,6 39,1 41,2 43,8 37,8 38,6

657

Nr. 50, 11. desember 1958

som bierverv inntil de bestemmer seg for fiske som ene- eller hovederverv, eller går over i annet yrke.

På spørsmålet om de også hadde deltatt i vinter- sildfisket i 1958, var det 2 563 som svarte «ja», 5 209 svarte «nei», mens 5 390 ikke besvarte spørs- målet. En antar imidlertid at de fleste av de som ikke besvarte spørsmålet, ikke deltok i vintersildfisket.

De som også hadde deltatt i vintersildfisket i 1958 har en undersøkt særskilt. Over 2 000 av disse deltok med not, og de utgjorde nesten 60 pct. av alle som drev med not i Lofoten. Omtrent halvparten var fra Sør-Norge. Aldersfordelingen ligger meget nær aldersfordelingen for alle notfiskerne.

Farkostene.

I alt var det innmeldt til oppsynet 2 897 farkoster under lofotfisket i 1958. Av disse var det 2 320 dekte farkoster, 558 åpne motorbåter og 19 båter uten motor. I tabell 5 er alle farkostene som deltok for- delt etter lengde og byggeår, lengde og hjemsteds- fylke og lengde og redskap. En skal ikke gå nærmere inn på disse tallene.

En har også beregnet gjennomsnittsalder og gjen-

Tabell 5. Fartøyer som deltok i lqfo~fisket i 1958.

nomsnittslengde av farkostene. Gjennomsnittslengden av garnfarkostene er således beregnet til 41,6 fot, linefarkostene til 33, l fot, juksafarkostene til 28,4 fot, notfarkostene til 58,8 fot og farkoster med forskjellige redska pskom binasj on er er beregnet til 40, l fot. Gjen- nomsnittet for alle var 38,9 fot. For notfarkostene er det noen forskjell på hovedfarkoster og hjelpe- farkoster. Gjennomsnittslengden av hovedfarkostene er således beregnet til 64,5 fot og av hjelpefarkostene til 52,0 fot.

Gjennomsnittsalderen av farkostene for henholds- vis garn, line, juksa, not og forskjellige redskapskom- binasjoner var 22,7 år, 18,6, 16,5, 23,5 og 24,1 år.

Gjennomsnittsalderen for alle var 20,3 år.

Mannskapet på garnfarkostene utgjorde gjennom- snittlig 5,8 mann, på linefarkostene 3, 7 mann, på juksabåtene 2,4 mann og på notfarkostene 7,0 mann pr. farkost.

Driftstiden.

På skjemaene til oppsynet blir det påført den dato farkostene er innmeldt. Dessuten skal det gis beskjed til oppsynet når fisket avsluttes. Det skulle derfor

l

Under

20 120-29 l

^30-39

Lengde i fot

l

I alt

40-49 l 50-59

l

60-69 l 70-79 l 80-89

l Uoppgitt

l

Alle • • • • o • • • • • • • • • •

96 l 866 663 572 410 213 58 3 16 2 897

Byggeår:

Uoppgitt ^{• o} • • • • • • o • •

6 17 8 7 4 8

^- -

15 65

Før

1900

^{• • o • • o o . o • • - -}

2 4 3 2

^{- -}

11

1900-09

^{• o} • • • • • • • • • - l

3 43 28 9 3

^{- -}

87

1910-19

• • • • • o o o o . o -

2 80 128 104 36 2

^- l

352

1920-29

^{• • • o} • • • • • • •

3 22 120 111 47 i ¹¹

^{l - -}

³¹⁵

1930-39

^{• o o . o} • • • • • •

6 119 301 158 71 26 6

l ^-

688

1940-49

^{o o • • • o o} • • o .

26 203 120 89 82 50 14

l -

585

1950-58

• • • • • o . o • • •

55 502 31 34 70 70 30

l

- 794

Hjemsted:

Rogaland ... - - l - - - - l

Hordaland ... - - -

2 5 2

^-

9

Sogn og Fjordane .... ^- l

8 4

^{- -} -

13

Møre og Romsdal ... ^{- -}

2 9 32 61 25 2

^l

132

Sør-Trøndelag • • • o • • - -

6 28 23 3

^{- -}

60

Nord-Trøndelag ^{• • o • • -} l

2 2 2 3

^{- - -} lO

Nordland ...

92 752 561 398 215 70 16

l

13 2 118

Troms • • • • • • • • o • • • •

4 113 95 142 113 40 8

^-

2 517

Finnmark

...

^{- -}

3 13

lO

7 4

^{- -}

37

Redskap:

Garn

... 13 163 221 312 198 33

l

2

l

944

Line ...

8 154 234 86 5

^{- - - -}

487

Juksa ^l • • • • • • o . o • • • o

73 529 169

l ^{80 29 6}

^-

l

-

14 900

Snurpenot ...

l

^{- l}

^{15 76 160 170 56}

^{l l}

⁴⁸⁰

Div. kombinasjoner

..

_:

2 19 24 l

_l

_{18 18 4}

l ^{- -}

86

658

være mulig å beregne driftstiden. Dessverre var det imidlertid mange skjema som det ikke var oppgitt avslutningsdato på. I alt manglet det således opp- lysning om driftstiden for 982 farkoster og 4 069 mann. En del av disse hadde muligens ikke avsluttet fisket da oppsynet ble hevet (25. april). For de far- kostene en har driftstiden oppgitt, har en beregnet gjennomsnittstall for de forskjellige redskapsklasser.

Linebrukene hadde lengst driftstid, nemlig 8,8 uker, juksa hadde 6,8 uker, garn 6,3 uker, mens snurpenot bare hadde 2, 6 uker. Denne tiden er altså regnet fra båtene ble innmeldt til oppsynet til de ble utmeldt og det er således ikke tatt hensyn til den tiden de måtte bruke for å reise til og fra Lofoten. Når det gjelder spredningen av driftstiden viser en til fig. 3.

320

280 210

2oo

/60

40

/20 80 lO

/60- /20 80

To/al

L/ne

Jvkscr

Snt~rpenot

o-; ;-.=

.?-3 3-1

.,_.s

s-6 6-T 7-a 8-9 9-1o ttrll 11-12 1.?-13

iJr1(tslld- t.tker Fig. 3. Driftstiden under lofotfisket ⁱ 1958.

Nr. 50, 11. desember 1958

FISKE RI Dl RE KTØRE NS

Register

over merkepliktige norske fiskefarkoster

Utgaven 19 58

er til salgs i bokhandlene. REgisteret er også ti l salgs hos en del av merke-

lovens tilsynsmenn i distriktene.

Pris kr. l 0,00.

l kommisjon hos .

A/S LUNDE & CO.s FORLAG- BERGEN

BRIDPORT INDUSTRIES lTD.

BRIDPORT, DORSET

Spesialister syntetisk fiskegarn og notlin

Doble og enkle knuter

ATLAS EKKOL DD

RCA R ^{D R}

AKSJESELSKAPET

N R

P.B. 4060 O S L O Tlf. 461950

659