N orsk misjon og britisk imperalisme i Syd-Afrika
Olllkril1g ell hovedoppgave i historie
AV OLAV GUTIORM MYKLEBUST
Impcrialismens kollaboratorcr? En analyse av Ilorske misjonrerers holdning og rolle under den eUfopeiskeetableringsfasciZulu- land 1873-1890. Av Thomas M. Borhaug.
Universitetet i Trondheim 1976.
Historisk institutt ved Norges lrererheyskole/Universiteteti Trond- heim har markert seg som et viktig senter for Afrika-studier. I det opplegg for ikke-europeiske studier som norske universiteter har gatt sammen om, er Universitetet i Trondheim blitt tildelt spesie!t ansvar for afrikansk historie. Ved slutten av fjoraret var 10 hoved- oppgaver med emner fra de tIe omrade fuHfert (i forbindelse med filologisk embetseksamen), og 20 hovedoppgaver var under ut- arbeidelse. Inspirator og veileder er dosent dr. philos. Jade Simen- sen. Et eget prosjekt, startet i 1975, er «Norsk misjon i afrikansk historie», og det er i sammenheng med dette at den undersekelse som skal omtales her, er lItkommet.
Berhallgs hovedoppgave er et meget betydelig arbeid. Den er velskrevet og veldisponert. Forf. behersker den vitenskapelige ar- beidsmetode. Han hal' et fast grep pa det omfattende materiale.
De oppfatninger han gjer gjeldende, raper en sikker vllrderings- evne. Primrerkildene er misjonrerbrevene og andre meddelelser i Norsk Missionstidende (Det norske Misjonsselskap) og Missions- blad (Comiteen for den norske Kirkes Mission ved Schrellder), beg- ge for den periode det gjelder, samt - for Misjonsselskapets ved- kommende - de trykte arsberetninger. Misjonsselskapets arkiv i Stavanger er benyttet, likesa den litteratur som foreligger om dets virksomhet blant zulllfolket i Syd-Afrika. Meget fortjenstfuHt er det at ogsa arbeider pa engelsk om historiske og andre emner er trukket inn, bl. a. den britiske general og heykommisrer Sir Garnet
Wolseleys dagbeker (nylig utgitt). De mange - i alt ni - kartskisser ma ogsa nevnes. For dem som ikke kjenner lande!, folkel og for- holdene, er disse skisser et ulmerkel hjelpemiddel Iii orienlering og forslaelse.
I innledningen tar Berhaug slilling til en hovedoppgave i his- torie mcd Iii dels samme emne som han selv behandler: «Forlroppcr for europeisk imperialisme. Norske misjon"'rer i Zululand 1850- 1880., av Endre Senslabe (Universilelel i Trondheim 1973). Ana- lysen av misjonrerenes politiske rollc er i detlc arbeid noe unyan- sert, heler del. I aile fall har nere av de kalegoriske paslander man meIer der, slimulerl Iii molsigelse og ny kildegransking, «og deler av denne oppgave er derfor blitt en imelegaclse av Senslabe pa enkelte punkler. (s. 6).
Dette sikle for Berhaugs undersekelse er s",rlig Iydelig i de av- snitt hvor H. P. S. Schreuders holdning og rolle behandles: «Sen- slabes bastanle karakleristikk av Schreuder som en uhederlig og dobbeltspillende opportunist fortjener et nyanserende korrekliv.
(s. 26).
Videre: Schreuder var ikke, slik Senslabe fremstiller ham, en
«hemmelig fiende. for zuluene. Hans prinsipielle holdning var (at han fant det i ciadig samsvar med sin egen roUe som misjonrer a slette 01'1' om og allierc seg med krigsfraksjonen... Han forsekle tvert om a avverge et milit",rt oppgjer, og dette ble lagl merke IiI blanl zuluene. «Tvers gjennom den etterfelgende krise skulle bi- skopen alene blant misjon"'rene fa oppleve at lillilen Iii hans person ble staende urokkel. Ikke fordi Schreuder pa noe lidspunkl holdl zuluene i villrede om sin egentlige stillingtagen, men fordi zuluene hadde respekl for biskopens hederlighel og kunne stole pa at han som diplomalisk mellommann ville fere el "'dig spill.
(s. 48f jfr. 74).
Og endelig: Senstabes pastand om al Schreuder i forbindelse med britenes invasjon av Zululand i 1879 ferte el «uverdig dobbell- spill., og al Schreuders zulukrislne «dolkel sine landsmenn i ryg- ge"', , medferer ikke riktighel. I sitt forhold savel Iii zulukongen som til brilene handle! Schreuder ul fra et onske om a unnga krig.
«Hans motivering var a forhindre et unedig blodspill, uavhengig om del gjaldl livel Iii briliske eller zuluiske soldaler. I Lord Chelmsfords hender kom imidlerlid etterrelningene om zuluenes forhandlingsensker Iii a Ijene el slikk motsatt formal>, (s. 56 jfr. 50if, 120).
Berhaugs kritikk av Senstabe finner jeg helt berettiget. Etter min mening tegner den siste el bilde av Sehreuder som ikke er i samsvar med virkeligheten. I en uttalelse, datert 26. august 1973, om Sen- stabes hovedoppgave skrev jeg bI. a.:
«A kalle Sehreuder «en hemmelig fiende for zuluene. (s. 103), og a hevde at han «forte et uverdig dobbeltspill. (s. 107), er dypt urettferdig .... Om noen misjonaer hal' identifisert seg med det folk han virket blant, er del Sehreuder. Og val' det noe som karak- teriserte denne mann, sa val' det(I/Jenhet og fryiltloshet. Hans rolle som mellommann i 1879 er atskillig mer nyansert enn slik den her er fremstillet•.
Ogsa Sonstabos «imperialistiske. tolkning av Sehreuders ord til kong Mpande i 1845 (s. 110, jfr. 12), fant jeg a matte ta bestemt avstand fra. Nar Sehreuder ber kongen belenke viktigheten av det kristne budskap, og de felger avvisningen av det kan fa, er dette ingen «grov trusseh>, men et uttrykk for troen pa Gud som his- toriens herre og for forstaelsen av evangeliet som det eksistensielle ord del er. Hva Sehreuder her sier til kongen, er ganske enkelt det samme som Mesteren selv sa til Jerusalem (Lk. 19:4 Iff).
Hva Berhaug og undertegnede, helt uavhengige av hverandre, hal' kommet frem til nar det gjelder Sehreuders «politiske. rolle i 1879, tel' vaere den riktige forstaelse av denne. Slik jeg ser det, er det mest verdifulle ved Borhaugs arbeid nettopp den mer ny- anserte fremstilling han gil', ikke bare av Sehreuders, men av de norske misjonaerers holdning i det hele. Fori. har pa en overbevi- sende mate klarlagt de til dels store variasjoner som gjorde seg gjeldende her. net kan i hovedsak, hevder han i det avsluttende kapittel (s. 21 Iff), ski lies mellom en flertallsgruppering som stottet den europeiske erobring, og en mindrelallsgruppering som stilte seg mer eller mindre avvisende til denne. Mindretallet, som besto av Sehreuder og hans etterfolger som leder av «Sehreuder-misjo- nen. i Syd Afrika, Nils Astrup samt Lars Larsen, net norske mi- sjonsselskap, - «atskilte seg fra de evrige misjonaerer ved en storre vilje og evne til a godta zuluene pa deres egne premisser, og ved en mer skeptisk holdning til de europeiske inntrengeres selver- klaerte go de intensjoner.. net skal bli vanskelig, tror jeg, a rokke ved riktigheten av denne tese.
Ikke minst interessant og fortjenstfullt er det Borhaug sier i denne forbindelse om Nils Astrup, hvis «politiske. holdning var helt ulik den hans misjonaer-bror Hans Astrup inntok. Borhaug
har her levert en analyse sam i sltarphet ikke lar noe tilbake a anske. Han peker pa Nils Astrups <<fioe romantiske og idealiserte syn pa zulukongedammet» (s. 192), men fremhever sam det vesent- lige i hans bestrebelser til beste for dette kongedamme hans iden- tifikasjon med zulufolket (s. 191 fog flere). At Nils Astrup var blitt inspirert av Schreuder og hadde ham sam forbilde, blir ogsa nevnt (s. 144).
Borhaugs forsak pa a finne forklaringer pa de ulike holdninger hos misjomerene er prisverdige og hal' atskillig for seg (jfr. f. eks.
s. III f). Men nar det sies at den sreregne rolle Schreuder og Larsen kom til a spille, trolig hadde sammenheng med at begge var barn- lose og derfor hadde et mindre sikkerhetsbehov enn sine misjonrer- kolleger (s. 213), hal' jeg vanskelig for a folge med. Det er, tror jeg, «typcn» det gjelder, - gemyttet, karakteren, personlighelen.
Nar jeg i det folgende kommer med en del kritiske bemerkninger, er del ikke for a kritisere, men bare for a peke pa visse punkter hvor del etter min mening kan gjares innvendinger mot fremstil- lingen resp. vurderingen. Nettopp undersakelsens fortreffelighet innbyr til en «dialog»!
Av dem som utgjorde «misjonrermindretallet» - allsa Schreuder, Larsen og Nils Ash'up - val' Schreuder den mimI ytterliggaende, skriver Borhaug (s. 212 f). Hans begrunnelse for a karakterisere de to andre sammel'ytterliggaende (s. 213 f), er ikke overbevisende, syncs jeg. For Larsen, heter det, val' alt annet enn forkynnelsen av Guds ord misjonen uvedkommende. Han sa sin oppgave uteluk- kende i a vinne tilhengere for den kristne tro, ikke i a omvende zuluene til den europeiske sivilisasjon. Det val' derfor misjonrerene sam matte til passe seg zuluenes livsfonTI, og ikke omvendt.
Men noyaktig det samme kan sics am Schreuder. Som Barhaug selv bemerker, var ogsa for ham forkynnergjerningen avgjarende, ikke det «civilisatoriske» (s. 119). Ogsa i Schreuders tilfelle star vi overfor en identifikasjon med zulufolkets livsform, sa langt en slik var mulig ut fra en kristen livsholdning. Del beste bevis pa dette er at folket pa Entumeni i 1879 ba ham om a bli deres havding, - en nayaktig parallell til tilbudet til Larsen no en ar senere om a overta vervet som hovding over Inhlasatshe-egnen (jfr. S. 133).
Man ma ellers i denne sale ha klart for seg at Schreuders situa- sjon val' en hcIt anoen enn Larsens. Schrcuder matte som ansvarlig leder av misjonen ta stilling til en rekke sporsmal, fare forhand- linger om disse og treffe avgjarelser i disse, - sparsmal sam Larsen
som «vanlig)) BlISJom.er var helt fritatt for. lkke bare det, men Larsen ville isolasjon. Det er betegnende at han, som den cnspen- ncr og super-individualist han val', nektet
a
delta pfl misjona:r- konferansene, bade f0r og etter bruddet mellom Schreuder og Mi- sjonsselskapet. Om Larsen som misjonrer er for0vrig meget godta
si.Nils Astrup, skriver B0rhaug, hadde en h0y vurdering av zulu- enes kultur og gikk inn for at denne matte bli bevart, og han arbeidet for at de bedre skulle kunne hevde sine interesser overfor de europeiske makthavere, og pa lengere sikt vrere i stand til a gjen- vinne sin storhct som nasjon. Dette er rett og riktig. Men nar det videre sies at Nils Astrup, «i stedet for a folge i de hidtil opp- trukne spon> (her anlegges altsa et historish synspunkt), kom med
«ideer til et misjonsprogram som tok sikte pa a gjore zuluene til selvbevisste kl'istne pa et nasjonalt grunnlag», ma vi igjen sperre om dette val' noe nytt i forhold til Sehreuder, hvis kappe han tok opp, og hvis prinsipper han hyllet. Dette «misjonsprogram» hadde allerede Schreuder gatt inn for. Det ma for0vrig erindres at Nils Astrup, som kom til Syd Afrika f0rst i 1883, hadde en langt bedre utgangsposisjon som misjonrer enn sin forgjenger som i fremra- gende forstand val' pioneren, banebryteren, grunnleggeren.
B0rhaug viser flere ganger til min fremstilling av misjonen blant zulufolket, i «Det norske misjonsselskaps historie i hundre an>, bd. III (heretter forkortet NMS III). Denne fremstilling, som forela ferdig i 1942, men som utkom f0rst syv ar senere, ble til under meget vanskelige forhold (jfr. forordet). Gjennom senere studier er jeg bl. a. kommet til at Sehreuders og de andre misjonrerers
«politiske» virksomhet burde vrert viet ston'e oppmerksomhet. Jeg syntes imidlertid den gang at jeg ikke hadde nok materiale til a behandle dette sp0rsmal pa en forsvarlig mate. Ellers er det riktig det B0rhaug nevner om mitt arbeid, nemlig at det er «ren misjonshistorie» det dreier seg om (s. G, jfr. i3). Det er ogsa riktig nar han skriver, med adresse bl. a. til min fremstilling, at han selv hal' tegnet et mer n}'ansert bilde av Schreuders holdning og rolle pa slutten av 18iO-tallet (s. 74). Men pa et par punkter vii jeg gjerne komme med noen korrigerende bemerkninger.
B0rhaug hevder at grunnen til at Schreuder br0t med Det norske misjonsselskap var at han var «h0ykirkelig» og derfor tolket sin rolle som misjonsleder «monarkis"". Hovedstyret og flertallet av misjonrerene derimot hadde, med bakgrunn i vestlandsk lekmanns-
bevegelse, et mer demokratisk syn pa styresettet i misjonen (s. 18).
nette er helt i samsvar med den tradisjonelle forstaelse av brnddet, men det er ikke denne oppfatning jeg har gjort gjeldende, og hen- visningen til min fremstilling - som belegg for det refererte syn - er dedor ikke pa sin plass (se s. 227 og NMS III s. 67ff).
Men frem for alt rna jeg ta til gjenm<ele mot det Berhaug kaller Myklebusts «noe tvilsomme forsvar» for Christian Oftebro (se s. 251, 204, jfr. NMS III s. 103ff). Nar forf. uttrykker seg som han gjer, er det nok fordi han vurderer denne misjon<er ut fra sitt spesielle «politiske» synspuukt. Hensikten med misjonssekret<er Gjedews besek i Syd Afrika i januar/februar 1888 var imidlertid ferst og fremst a sette en stopper for de «selvstendighetsbestrebel- ser>, det store flertall av misjon<erene hadde sluttet opp om. Pa vegne av hovedstyret gjorde GjerIe\V kort prosess. nen valgte tilsynsmann ble avsatt, en ny tilsynsmann ble innsatt og Christian Oftebro, som val' utdannet som misjonslege, ble avskjediget med eyeblikkelig virkning. Avskjedigelsen var et slikt sjokk for ham at han dede kort tid etter. net er et forsvar for Christian Oftebro vis-ii-vis denne diktatoriske fremgangsmate jeg hal' forsekt a levere, - men ogsa noe mer: et forsvar for hans ankel, tilsynsmann Ommund Oftebro (med 40 ars erfaring som misjon<er, hvorav 10 ar som tilsynsmann), og et forsvar for misjon<erenes rett til a eve en bestemmende innflytelse pa sin egen virksomhet (jfr. NMS III s. 97 ff, 10 Iff).
net virker som om Berhaug god tar beskyldningene mot Christian Oftebro, bl. a. hans politiske engasjement under borgerkrigen i Zululand. Her er i hey grad behov for a here ogsa «den annen part»! Som jeg har pekt pa i min fremstilling, val' Christian Ofte- bro selvstendig og selvbevisst, men han var pa ingen mate en out- sider. Han ble av sine medarbeidere vaIgt til viktige tillitsverv, og de forslag han fremsatte pa konferansene, ble i de fleste tilfeller vedtatt. Sterkere enn noen annen understrekte han nedvendig- heten av a gjere menighetene selvunderholdende og a dyktiggjere zuluene for oppgavene i det praktiske liv.
Og med dette siste er nevnt det som - nest etter «selvstendighets- bestrebelsene» - i s<edig grad ble arsak til hans fall: synet pa skolen som misjonsfaktor. Berhaug taler i denne forbindelse om Christian Oftebros «noe spesielle syn
pa
misjonsgjerningen», nem- lig at «Sands for og Lyst til Arbeidet>, er forutsetningen for alt ekte kristenliv (s. 118 jfr. 204). I min fremstilling, som Berhaugviser til her, heter det at denne sans og lyst «horer til>. alt ekte kristenliv, og viderc at denne uttalelsc fiones i en «betenkning»
utarbeidet, ikke av Christian Oftebro alene, men av ham og to andre misjonrerer i fellesskap (NMS 11I s. 94).
Christian Oftebro sto aldeles ikke alene med sin oppfatning i delte
sporsm~l.Det val' IWI/feral/sel/s syn at en opplrering av denne art burde seltes i gang. Og forovrig er ~ merke at prosjektet val' salt inn i en storre sammenheng. Man burde forsake, ultalteIwnferal/sen i 1885, «at arbeide mere i lighed med andre selskaber, med alsidig utdannede lrerere og tilfredsstillende materiel». Hovedstyret nektet imidlertid ~ sanksjonere delte vedtak, med den begrunnelse at en slik virksomhet ville innebrere en avsporing fra misjonens egentlige oppgave, nemlig ~ forkynne evangeliet (NMS HI s. 94 f).
Det val' delte syn Gjerlo\V fremholdt - iumisforst~eligeordelag- for misjonrerene p~ sin inspeksjon i Syd Afrika i 1888. Det nevnte
«Missionsprincip», hevdet han, «vilde reduccre Missionsarbeidet til en almindelig kolonisatorisk Virksomhed». Det ville ogs~ bety at man ville oppdra en klasse unge mcnnesker til
a
bli «halvcivilise- rede Narre og malkontente Subjekter». Dc kristne zuluene ble for- talt at misjonrerene val' sendt til dem «for at irere dem Saligheds- veien», og at de fora
bli salige «ikke behovde at kunne Engelsb>.Misjonssckrctrercn hadde ikke hoyc tanker am zuluenes evner.
Dette folk, ultalte han, «vilde trenge mindst et Aarhundrede til at tilegne sig og fordoic de elementrereste Elementer af den almen- menneskelige Dannelse .. (Gjerlo\Vs «Beretning» s. 32).
Det kan ikke vrere tvil om at det val' Christian Oftebro og hans meningsfeller blant misjonrerene som s~ Idarest i delte sporsm~l.
Den utvikling som fulgte, med undervisning og opplrering som en sentral og avgjorende faktor i misjonsvirl<somheten, viser detle klart. Detle gjelder ikke bare den norske misjon blant zulufolket, men misjonen i Syd Afrika som helhct, ja, i Afrika - det afrikanske Afrika - som helhet. Skolen hal' vrert selve ryggraden i det kristne arbeid 1'5 delte kontinent. «Kristendommens overveldende suksess i Afrika» (for ~ sitere en amerikansk hisloriker med Afrika som spesiale), hal' sin forklaring neltopp i denne kjensgjerning. Misjo- nens store betydning - forst og fremst i kraft av silt omfaltende arbeid for folkeopplysning 1'1\ kristen grunn - for «moderniserin- gen>. og dermed for de nye stater i Afrika, er forovrig alminnelig kjent og erkjent, bl. a. av afrikanske historikere, antropologcr og politikere.
Tilslutt bare delle: Man kan ikke vente at en «profanhistoriken>
anlegger teologiske synspunkter pa sin forskning. Ikke en gang nar det gjelder undersakelser vedr. den kristne misjon, ville det vrere riktig a kreve noe slikt. Pa den annen side ma del vrere bereltiget a sparre om denne virksomhet kan ydes full rellferdighel dersom den teologiske dimensjon, som her er helt avgjarende, ikke tas med i fremstillingen og vurderingen. Misjonens virkninger, sredig pa det sosiale ink!. palitiske plan, kan uten vanskelighet registreres og analyseres. Men det dypeste i delle arbeid far man ad denne vei ikke tak i. Misjonen ma forstas ut fra sine egne forutsetninger, og til disse harer farst og fremst det vi kan kalle dens egentlige anlig- gende, dvs. forkynnelsen i ord og handling av et budskap av ab- solutt og universell gyldighet. Er del for meget a hilpe at historikere ag tealoger kan finne hverandre i et fruktbart samarbeid pa delle omrade: misjonen som faktar i falkenes liv?
