Visning av Misjonstid i Norge

MISJONSTID I NORGE

av

FRIDTJOV DI RKELI

Foredmg '/Oldt pit BjfJrguill bisJJedpmmes 900- /frs/est pit Selje sfJndag 11. augusl 1968.

Det er mer gull i Norges historie enn vi vet avo Her ute ved storhavet blir delange historieperspektiver levende, som forteller om hvordan et nytt 5ndsliv med gudsmakt og menneskeverd langsomt begynte 5 gi det norske folk et nytt livsgrunnlag og nye, hs;ye idealer. Vi vii aldri f5 vite hvor mye det kostet. Men det kostet martyrer, slik det alltid skjer i store nybrottstider. Sagaen forteller om blodvitner p.~ Ms;re. Det samme kan likes5 godt ha v<ert tilfellet akkurat her vi st5r.

Litt for enkelt har vi ofte tenkt oss at Norges kristning fant sted i ls;pet av ca. 35 5r, fra og med Olav Trygvason til og med Olav Haraldson. Det er et seiglivet dogll1e som vi m5 f5 gjort ende p5. Riktignok spilte de to konger og aile deres misjon<erer en av- gjs;rende rolle i kristningsverket og i organiseringen av selve kirken. Men forllt for disse f5 hektiske 5r gikk en lang og meget viktig utvikling som vi ikke vii glemme i dag. Fs;rst hadde vi flere hundre 5rs infiltrasjon med kristne tanker og skikker, s5 har vi hatt en millSt hundre 5r lang misjonstid fs;r biskop Grimkel i I020-5rene kunne ta fatt p5 organiseringen av kirken. De offisi- elle kongelige misjonsforss;k var energiske hs;ydepunkter i denne arhundrelange utvikling.

Men akkurat her p5 Selje synes vi 5 sd overfor minner om en selvstendig kirkelig misjonsvirksomhet med sin egen opprinnelse ienere som kom over havet drevet av Guds vind og vilje. En kirke der ute i det [remmede eller et misjonerende kloster haclcle kan- skje sendt dem. Og deres virke var s;yensynlig noe som de konge- lige misjonsforss;k fore[ant og inkorporerte i sin egen virksomhet.

Her ms;ttes derfor to forskjellige impulser med samme m51: Nor- ges kristning.

At Selje ble bispesete ag kirkelig sentrum, kan ikke farklares uten eldre hellige minner sam utpekte akkurat dette stedet pa en spesiell mate. Det er ikke et tilfeldig strandingssted far ITem- mede skibbrudne. Stedet er i sin tid valgt med star amhu, kanskje f¢rst av narske hulebaere ag siden av fl'emmede hellige menno Her var hule, kildevann, Iy ag beskyttelse ag utsyn aver havet til hjemlandet.

Klasteret med Albanus-tradisjanen f¢rer ass tilbake til 1100- tallet da Narges kirke farlengst var i sin arganiserings-periode.

Hvor tidlig klasteret her ute ble til, far vi kansk je aldri vite.

Sunniva-tradisjonen sio vel for alvar igjennom i slutten av mi- sjonstiden ag i begynnelsen av organiseringstiden far den narske kirke uten at vi naensinne viI fa full rede pa hvilke hislol'ishe kjennsgjerninger hun representerer. Salen eller Mihalshirhen kan h¢re til de eldste tider i dette steds andelige histarie slik Selje-historikeren Reidar Djupedal aluyder det. Ingen aner hvar tidlig Mikalsdyrkingen kom til Vest-Narge fra Kvits¢y i s¢r til Selje i nard. Bade Albanus, Sunniva ag Mikal er navn sam aile f¢rer til England, Skatland ag Irland. Men skimter vi ikke sam- men meel Sunniva og bak henne ogsa hellige kvinner og mellll sam vaget livet pa en h'emmed, viII kyst far del' a gj¢re Hvitekrist kjent ag kj<er?

Vi hal' pap¢y-navn spredt fra Island, F<er¢yene ag til Oslo- fjorden. Og disse paper som navnene stammer fra, er alminne- lig antalt

a

v(Cre eremittmisjol1(Crer fra tidligere irsk-keltiske mi~

sjanstider, gjerne fra klastrene i Irland, Skatland ag England. Her pa Selje har vi visstnok ikke noe pape-navn, men vi har Helmaviki eller apprinnelig Heilagrmannaviki. Det er agsa merkelig at den 8. juli ikke bar 11avn etter Sunniva. Hennes navn slo jo igjennOlH n<er sagt pa alt i denne farbindelse. Men 8. juli kalles far Seljn- mannamessen.

Nar en betenker at aIle disse kirketradisjaner er plassert pa en lOy ute i havet, sa minnes en ja at n¢yaktig det samme ble gjart pa Haly Island, Lindisfarne i England, pa lana i Skatland ag pa flere andre ¢yer langs Irlands, Skatlands ag Englands kyster. Og det val' nettapp herfra at den sterke misjansdristig'het startet tidlig

i var tidsregning som nadde ikke bare til bake til Europas hjerte, men ogsa til storhavets kyster. Derfor er det ikke lett a slippe den tanke at her pa Selje - og

pa

Kinn ogsa [or den saks skyld - slar det imot oss en luftning av gammel eremitt-misjon fra ~yene der vest i havet. Historikeren Adamnan m. [I. har da ogsa gitt oss be- retninger om hvorledes disse misjona::rer elro ut ihavet nordover for a drive misjon der de kom. Vind og str~m matte jo natur-

n~dvendig f~re noen av dem ogsa til Norges kyster, slik nhidens flaskepost ogsa har vist del.

Men ogsa disse enere var bare en del av en bevegelse som gjennom flere hundre ar skulle til[~reNorge umistelige andelige verdier. Og det tok sa lang tid bl. a. fordi nordmennene ogsa den gangen var et stridbart folk. De var bundet sammen i den

norr~nereligions gudetro, fedredyrking og naturtro, som om[at- tet hele livet med o£ringer, magi og trolldom. De var omgitt av sa mange ander og makter som det ikke var lett a komme ut [or, unntagen i det felles kult- og <ettesam[unn. Det skulle meget til [or en nordmann a bryte ut av dette felles reIigi~se Iiv og bli ut-

st~tt av slekten og det gode samCunn. All misjonserCaring gar ut pa at det ville v<ere totalt umulig bare pa 35 ar a snu et slikt Colk til en helt annen religion, dersom det ikke var gatt en meget lang misjonstid fornt.

Na Corteller vare arkeologer oss at s<erlig Sj~-Norge har hatt merkelig sterke utenlandsCorbindelser over havet gjennom 3 tusen ar. Og s<erlig er dette en Nordsj~handelmed Vest-Europa.

Den f~rer ogsa til religi~se endringer i lange underd~nninger.

I Colkevandringstiden (400-500) ble saledes den tause norske bautasteinen talende. Det var vel pavirkning [Ta romersk grav- skikk. Og pa 600-tallet far vi ved siden av de vanlige norr~ne

gravskikker sa mange nye enkle rektangul<ere gTaver at proCessor Shetelig ikke n~lte med a sla fast at dette ma v<ere kristen pa- virkning. Vapen, t~y og andre varer og smykker «pakket inn» i kulturelle og andelige impulser nadde intakt £rem over havet Cra kyst til kyst. Det var vanskeligere med den slags transport over land. Derfor begynte vel bautasteinen a tale tidligere i Norge enn E.eks. i Danmark og Sverige.

Og sa kom vikingetiden som paradoksalt nok ble bade handels- og kulturtid, krigs- og plyndringstid og - misjonstid. Ottar er prototypen pa den norske handelsmann i utferd. Oseberg og Gokstad hal' apenbart Vestfoldkulturen pa dens beste sa tidlig som pa SOO-tallet. Men i val' forbindelse skal vi sierlig legge merke til at da vare forfedre plutselig i slutten av 700-tallet slo til med voId pa den andre siden av Nordsjpen, skjedde det mot de stprste og rikeste klostrene, hvis beliggenhet de altsa val' fullt Klar over Ira tidligere bespk i fredelige hensikter. Skal man tro de gamle annaler ble Lindisfarne plyndret i 793, et annet northumbrisk kloster i 794 og Iona-klosteret i 795. Samme ar ble klosterplynd- ringen utvidet til Irland. Fredelige kristne menn val' lette a ta spIv og gull Ira. Dette lierte de pyensynlig da de hand let med dem.

Altsa hal' de tidligere pa 700-tallet kjent den religion som levde i disse klostrene. For noen kan det ha betydd hellige minner som forandret deres liv. Andre vendte altsa tilbake for a plyndre. Og blant de plyndrede vobte det vel opp en lengsel etter a fa na disse vikinger med et revolusjonerende budskap ogsa i deres eget hjemland.

Da det ble vikingeriker i det fremmede, ble disse etterhvert kristnet. Det val' stadig trafikk til og era gamlelandet. Ogsa dette matte merkes i religips henseende hos slektningene i Sjp-Norge.

900-arene her i Norge er nok meget rikere i kulturell og' ande- lig henseende enn vi hittil hal' skjpnt. I den eneste norske kaup- angen som til na er gravd ut, hal' Charlotte Blindheim funnet en rekke graver Ira fprste halvdel av 900-tallet som synes a matte betraktes som kristne graver. Dette luener Boen er litt av en sen- sasjon. Men i virkeligheten er det det ikke. Man vii antagelig gjpre liknende funn, dersom andre norske kaupanger etterhvert blir gravd frem.

Vi hal' imidlertid ogsa andre tegn pa at 900-tallet val' norsk misjonstid. Svenske forskere hal' vist hvordan runesteiner med og uten kors fplger den egentlige misjonstid i Sverige gjennom 1000-tallet. Pa samme mate fplger danske runesteiner den egent- lige misjonstid i Danmark era tidlig pa 900-tallet og inn i 1000- tallet.

Pa

samme mate viser de ca. 60 norske runesteiner fra

vikingetiden at nettopp en stor del av 900-tallet og de fS'lrste ar- tier av 1000-tallet val' misjonstid i vart land. Denne skikken ma nemlig pa den tiden v<ere kommet fra den krisme gravskikken i Vest-Europa. Vi hal' steiner som direkte minner om England, Skotland og Irland. EtterllVert gill' disse hS'lye bautasteiner enda et skritt videre i kristen leid. Misjonstiden topper seg i de ca. 60 tunge, enkle steinkors, som i hele Norden sa a si bare finnes her i Vest-Norge. De danner kuhninasjonen pa misjonstiden. Da fedrenes gravplass ble avlS'lst av den vigslete kirkegard tidlig pa 1000-tallet, harman ikke lenger bruk for disse tunge, sv<ere grav- korsene. Aile disse steiners tale synes a peke ut 4 misjonssentra:

Rogaland, Sunnhordland, Gulen med Sogn, og fjordlandet S'lst og sS'lr for Selje og Kinn.

Inn i denne 900-ars situasjon plasserer vi na sikt·ere enn fS'lr Hakon Adalsteinsfostres og biskop Sigft·id fra Glastonbury's mi- sjonsforSS'lk i 950-arene. Dette pionerforSS'lket ble sikkert ikke sa mislykket som vare historiebS'lker vii ha det til. PionerforsS'lk hal' alltid sin store betydning. Og det er f. eks. runologisk ingen- ting i veien for at Kulisteinen pa NordmS'lre, nar den etter Aslak LiestS'lIs runetydning taler om at kristendommen hadde v<ert 12 vintre i Norge da steinen ble reist, kan sikte nettopp til dette fS'lrste offisielle kongemisjonsforSS'lket midt pa 900-tallet. Det er fonesten !"~ denne steinen at ordet «kristendom» fS'lrst fore- kommer i norsk sprilk, og da som angelsaksisk IaneOI'd.

Viken-omradet hadde selvsagt dertil v<ert gjenstand for misjons- forsS'lk SS'lrha fTa Danmark, s<erlig i 960-arene, men kanskje ogsa fS'lr den tid. At Hakon Jarls tid betegner en reaksjon<er periode, viser bare hvor sterk kristendommen alt val' blitt sS'lr for TrS'lnde- lag. Og vare sagatradisjoner synes altsa a mene at det val' en slik reaksjon<er tid som med void grep inn her pa Selje.

Alt dette og mer til hadde hendt fS'lr Olav Trygvason i slutten av 900-tallet kom tillandet med sine biskoper og misjon<erer. Han slapp a bruke makt i aile kyststrS'lk i sS'lr. Sa langt val' utviklingen da kommet. FS'lrst nordover brukte han maktsprak. Nar Erling Skjalgson fikk gifte seg med kongens sS'lster, sa val' sikkert en av grunnene den at han antagelig alt val' kristen.

Selv det eldste liturgiske fragment som hittil er funnet i Norge, peker i sin opprinnelse til bake til 900·tallet. Lilli Gjerlllw hal' pa·

vist at det flliger tidlig Winchester·tradisjon i forbindelse med iEthelwolds og Dunstans virke pa 900·tallet. Dermed er det i all·

fall ikke utelukket - selv om intet sikkert kan sies om det - at dette liturgiske fragment hal' forbindelse med en av de misjons·

blllger som nadde Norge pa 900·tallet, siden det viser detaljer som klart hllrer 900·arene til.

Meget mer kunne trekkes frem. Men selv det lille som her er nevnt, burde tilsi at vi ma endre vart syn pa 900·tallet og innse at disse arene val' en meget viktig og begivenhetsrik del av den lange norske misjonstid. Hvis ikke, ville ogsa den ting v<ere en psykologisk gate, at den engelske biskop Grimkel, da han ankom tidlig pa IOOO·tallet, fant sa meget av kristendom og menigheter at han kunne ga i gang med for alvor a organisere selve kirken, selv om misjonsarbeidet fortsatte innover i landet. Ogsa det er i virkeligheten en sensasjon at denne fremmede biskopens navn finnes pa 5 forsk jellige steder i vlu'e eldste lovers kristenretter.

Det forteller noe om den sentrale betydning han fikk i over·

gangen mellom misjonstid og organiseringstid. Grimkel val' sa betydningsfull at han litt for meget er kommet i skyggen av Stikle·

stad. I det hele tatt kan heller ikke det sterke fllieisesinnsiag i folket som fikk sin utillsning etter Stiklestad, forklares uten at det gikk en lang, andelig utvikling forut. Stiklestad·s]aget gjaldt i virkeligheten ikke for eller imot kristendommen, for det val' kristendom pa begge sider. Siaget gjaldt fllrst og f"emst politiske maktspllrsmal og for eller imot det personen Olav Haraldson stod for. En annen sak er det at folket etter Stiklestad fikk et nytt syn pa denne usedvanlig sterke og rike personlighet. Men kristen·

dommen hadde mattet gil en Here hundre ars lang vei til det norske folks hjerte.

Det sier seg selv at vi er dypt takknemlige for alt det yare fTendefolk i vest ga oss av kultur og and gjennom aile disse arene.

Et folk som glemmer sin historie, fortjener ingen fremtid. Et folk som sier nei til sin andelige arv, er allerede pa vei til sin undergang. Sa rikt er kristendommens andsinnhold at vi enda

ikke har tatt imot alt den har a gi oss. Vi har hatt reformasjon.

Og haugianismen har gjort sin signingsrike gjerning i vart folk.

Men enda er den unge, medf~lende, hjelpsomme og seierrike Kristus pa vandring inn til det norske folks sjel. Et folk i vekst og pa f1yttefot inn i en ny sivilisasjon skal pa ny m~te ham pa alle sine veier i yrkeslivet, i kulturarbeidet, i sitt andelige og

religi~seliv, dersom vi som lever i dag, holder mal.

Her pa Selje minner vi hverandre om at det fremdeles er mi- sjonstid i Norge. Kristus er pa vei sammen med sin kirke inn i en sekularisert verden. Cud leser ogsa dagens aviser. Derfor ryd- der den korsfestede og oppstandne Kristus ogsa i dag tem plet for all falsk gudsdyrkelse for omsider a gi plass for den kjxrlighetens og tjenestens and som vi har h~rtom i 1000 ar, og som det er pa tide at vi s~ker a virkeliggj~re fullt nt. Cjennom alle disse arene er det kristendommen som har vxrt var redning i onde og gode dager. Matte det derfor ogsa i var hektiske atom tid vxre hellige kvinner og menn som i den store stillhet henter Cuds kraft til en glad tjeneste i hverdagens verden. NIatte yare dyrebare Selje- minner ogsa hjelpe oss til del.