STATENS VEGVESEN MORE GO ROMSDAL

VEG 00 VIRKE

BEDRIFTSBLAD FOR

STATENS VEGVESEN MORE GO ROMSDAL

Nr. 2 Juni 1992 20. arg.

0 2 jyy 1092

BIBLIOTexeT

.'-n

"V,-

|^S~B-E===

,1 ♦4

;Km.

".f' 'v

VEG 00 VIRKE

BEDRIFTSBLAD FOR

STATENS VEGVESEN MORE GO ROMSDAL

Nr. 2

Juni 1992 20. arg.

INNHALD:

Ledelsen har ordet 3

Un0dig fogderistrid 20

VEGNYTT

Tahensyn 21

Bruvedlikeholdet inn i ny fase 22

KRIFAST 5

Veganlegg pa Sunnm0re 18

Riksveg 680 rustes opp 19

NVVP 1994-97 30

Fant vikinggrav 16

Kyststamvegen 17

Beredskaps0velse i God0ytunnelen 24

Bedre karakter 27

3,8 millionar til trafikktrygging i ar 33

PROFILER

Vegvesenkraka fra Sarpsborg Ny verneleiar

4 15

MILJ0

90 leiligheiter vert st0yisolert 25

FIjemmeseier til Geitvika 23

Milj0- eg trafikksikkertietsmeny 26

Vi satser pa milj0et 26

Driftskonferansen i Kristiansund 28

AMU 29

VEDLIKEHALDET

Pa plass i eget bus 14

Flistorisk kunstutstilling 15

BEDRIFTSIDRETT

Godt forberedt til VM 32

«\/M» i NM-l0ypene pa Skaret 33

PERSONALIA 19

KRYSSORD 34

Redakt0r: Wiggo Kanck Etter enskje fra vegsjef E. Vollset vert side 3

Framsida:

Redaksjonssekretser: Raima Pladsen stilt ti l disposisjon for ansatte i Statens Bergsoysundbrua.

Redaksjonsutvalg;

vegvesen More og Romsdal. Foto: Per Tormod Nilsen.

Ottar Brudeseth, drift Om ikkje anna er gjeve opp. er teksta laga av

Bakslda:

Gjemnessundbrua.

Foto: Per Tormod Nilsen.

Terje Haug, administrasjon redakteren. Ettertrykk vert anbefalt, men angi Berit Ingebrigtsen, plan kjelde. Personlege meiningsytringar gjer Oddbj0rn Pladsen, anlegg nedvendlgvis ikkje greie for etatens offisielle UtgitI av Statens vegvesen Mare og Romsdal

fialdningar.

Deadline for neste nr. er 15. august 1992.

Fylkeshuset, 6400 Molde

Bats og trykk:

Telefon: 07 25 80 00, Telefax: 07 25 83 28 Opplag: 2500

EKH trykk A/S, Molde. TIf. 07 21 11 33

Ledelsen har ordet:

DRIFTSFORMER

— Offentleg eller privat vegbygging

Utkastet vart til veg- og vegtrafikkplan for More og Roms- dal er i desse dagar til behandling i politlske organ i fylkeskommunen. I skrivande stund har forslaget passed samferdselsutvalet og fylkesutvalet.

Fylkestingsbehandlinga skal skje den forste veka i junl. Droftlngane og uttalane som hittil er gjort har berre hatt tilknytting til investeringsprogrammet. Som venta har det der kome fram litt varierande synspunkt, men endringsforslaga er sma nar ein ser heile planen under

eltt.

Sporsmalet om kven som skal utfore del planlagte arbelda har merkeleg nok, vll eg sela, Ikkje vore debattert i det helle. I forslaget vart har vl uttala at vl vil halde fram med blanda drift, altsa deling mellom eigenregi og entre- prise. Med slik blanda drift skjerpar vi konkurransen og far teste effektiviteten. Her er eigenregikalkylane eit godt hjelpemiddel. Sjol om det fra entreprenorhald er kome til dels sterke innvendingar mot eigenregikalkylene trur eg llkevel at det langt pa veg er akseptert at desse kalkylene gir eit tilnaerma likt anbudsgrunnlag.

I tillegg til at desse kalkylene har vist konkurranseevne og effektivitet i Vegvesenet i hove til entreprenorane sa harentreprenoranefatt malt si konkurranseevne I hove til Vegvesenet. Det er knapt tvil om at eigenregikalkylene har hatt ein klar konkurranseregulerande funksjon og i stor grad har gjort sitt til at prisnivaet er kraftig nedpressa

del siste ara.

Men vl ma forsta at entreprenorane gjerne vil fa flest

mogleg - for ikkje a seia alle - vegprosjekt ut pa anbud med den knappe tilgangen det no er pa oppdrag i bygge- og

anieggssektoren. Ei storre privatisering vil gi fleire opp

drag a konkurrere om.

Ogsa fra politisk hald vert det halde auge med Vegve

senet si drift bade nar det gjeld volum og okonomisk resultat. Som forvaltar av store investeringsmidlar ma vi vere innstilt pa noye oppfolging og at det vert stilt spors- mal om korleis vi driv. Det er ikkje noko mal i seg sjol at

Vegvesenet skal halde fram i noverande form og med

dagens oppgaver i all framtid. Malet er at del midlar samfunnet vil bruke I veg- og vegtraf ikksektoren far sa god utnytting som mogleg. Her ligg den store utfordringa for

OSS i ara framover.

Men det er ikkje berre konkurranseevne som bor vere avgjerande for val av driftsform. Det er fleire andre

faktorar:

- Eigenregidrift av eit visst omfang er naudsynleg for fagleg utvikling og kunnskap om ny teknologi og nye arbeidsmetodar. Eiga roynsle gir og det beste grunnlag for utviklingsarbeid.

- Vegvesenet har ansvaret for at riks- og fylkesvegar blir bygd til rett kvalitet og rett tid sa rimeleg som mogleg. For a kunne greie det ma ein kunne vegbygging fra alle sider.

- Vegvesenet er svcert desentrallsert og det er viktig og trygt for beredskapsansvaret for flom, ras og ulykker m.v.

- Vegvesenet sitt eige produksjonsapparat gir styre- maktene vare hove til a styre Investeringane til oppgaver som del prioriterar uavhengig av kva private entrepre-

norar heist vil.

- I aniegg og sserleg vedlikehald er det el mengd arbeidsoppgaver som er sa sma at det er urasjonelt og for kostbart med utiysing pa anbud.

Alt i alt trur eg ikkje det er nokon stor fare for at Statens vegvesen vert avvikia i si noverande form. Men endringar ma vi vere innstilt pa for til ei kvar tid a kunne loyse oppg^vene vare pa den mest tilfredsstillande maten.

E. Vollset

mm\

Vegansatte har i alle ar betegnet vesenets em blem som «kraka». Det faerre er Mar over, er at symbolet har sin bakgrunn i flyving, eg at det er den legendarlske bllsakkyndige I Sarpsborg, Gunnar Thorsen, som er opphavet. Nar emble- met na endres, er Thorsens opprlnnellge ide

fortsatt med.

Thorsen var svsrt interessert i symboler, og da han kom til Sarpsborg i 1945 konstruerte han et etatsmerke inspirert av de symboler han hadde brukt som flyger i England under den annen verdenskrig. Vingene kom fra flygingen, mens trekanten kom fra vegtrafikken.

Emblemet ble tatt i bruk i Statens Bllsakkyndige, som den gang var en egen etat.

Forste emblem i 1950

I 1950 ble det utiyst en konkurranse for a finne frem til et passende emblem for Statens vegvesen. Det kom inn i alt 550 utkast hvorav tre ble premiert. fvlen Riksarkivet og Utenriksdepartementet sa nei til alle tre, med henvisning til at de ikke var heraldisk riktige, dvs. ikke tilfredsstilte krav til utforming av vapenskjold.

Gode rad var dyre, inntil det kom et forslag om a kopiere bilsak- kyndigeemblemet. Riksarkivet og Utenriksdepartementet fant a kunne godkjenne en variant av emblemet, forutsatt at fargebruken ble forskjel- lig: De bllsakkyndige skulle fortsatt bruke et redt triangel, mens Vegve- senet for ovrig skulle ha et triangel i gull.

Forenklet i 1983

11983 var det mange som felte behov for en forandring, av flere arsaker.

For det forste var det onske om a ha et felles emblem, i og med at biltilsynet fra 1973 var del av Statens vegvesen. Videre var det 0 nske om a bruke den gule etatsfargen ogsa pa emblemet.

Et forslag til felles logo ble tegnet. Sa dukket en forenklet utgave opp.

Det var et moment for en endring at emblemet ga et noksa uryddig inntrykk ved f.eks. fotokopiering. Kronen var komplisert, og linje skiftet tykkelse. Dermed fikk det forenklede emblemet gjennomslag.

Fornvet i 1992

Men fortsatt brukes de tidligere utgaver, og i det hele tatt er det store variasjoner i emblembruken landet rundt. I fjor ble det derfor iverksatt et prosjektforastremlinjeformeVegvesenets utseende. Ogsa kraka skulle bli gjenstand for diskusjon, Et helrodt emblem pa gul firkantbunn fant tilslutning i Vegdirektoratet. Redfargen var den samme som for, men gulfargen ble friskere.

Men igjen sa Utenriksdepartementet stopp, med henvisning til at fargebruken var heraldisk fell. Dermed ble fargene byttet om. Og med

det er vi kommet frem til det nye emblemet som innfores i ar.

Statens

Bilsakkyn- diges emblem, fra 1945...

...ga st0- tet til Sta tens veg-

vesens emblem 1 1950...

I 1991 fikk dette for-

slaget til slutning..

...men etter heral disk inngri pen endte

"kraka" i disse far- gene ...som I 1982 ble forsokt endret ti dette utse endet

men endte noe forenklet som dette I 1983

Hakon Aurlien

FOTO: PER TORMOD NILSEN

KRI FAST

koyreklar

Tekst og foto: Bj0rg Irene Hovde

Fargespelet pa bmene;

Utan fargar er ikkje

noko byggverk ferdig ⁵⁵

- Nar teknologien er pa plass er det utsjanaden vi skal leva med. Fargane er sjeive symbolet pa at verket er ferdig. Nokre vi! leva med Krifastanlegget kvar dag. Da er det viktig at opplevinga av det bllr til glede og ikkje slik at ein ergrar seg. Det er positivt at Vegvesenet tenkjer pa estetikken, seier arkitektane som

bar sett large til bruene.

- Vi pr0vde oss med varme fargar som gult og raudt. Vi tykte ikkje dei fargane fungerte

da brua fekk karakter av ein

arbeidskonstruksjon. Ved a velje eit fargespekter i blatonar

fekk vi utan a kamuflere

konstruksjonen, spanande fargar som fiarmonerer godt

med naturelementa i dei ulike arstidene.

delane skal ikkje malast. - Vi vil ikkje dra den himmelstor- mande konstruksjonen ned pa land ved a bruke fargar i naturen omkring. Kvitt blir assosiert med fly og formidlar luftig reising. I godt lys vil torka betong saman med kvitfargen gi ein heilskap i brua.

Arkitektane Torill Liabo Ting- void, Sverre Sevaidsen og Teije Huseby i Kristiansund fiar hatt som malsetjing ved hjelp av fargar a forsterke og stroke under dei mange ulike kvaiite- tane ved aniegget. Sam- stundes bar dei onskt a skape best mogleg harmoni meilom konstruksjonane bygde av menneske og naturen omkring.

Flytebrua

Fargevalet pa flytebrua i Bergsoysundet er henta fra dei

naturgjevne fargane i om- givnadene. Fargane speler pa tilfiorsia mellom brua og naturelementa land, sjo og luft.

Stalkonstruksjonen pa brua er mala i morke bla-grone fargar ved land, med gradvis overgang til lys bla midt pa brua. Arkitektane bar og med fargevalet onskt a syne dei kreftene som verker inn pa brua, med lyse fargar midt pa og morkare mot land der kreftene som konstruksjonen skal ta opp er storst.

Hengebrua

For fargevalet pa bengebrua

badde arkitektane beilt andre

omsyn a ta enn for flytebrua.

Arkitektane sag brua som ein skulptur og det einaste men- neskeskapte i landskapet.

Forboldet til luft og skyer og den slanke, lette konstruk sjonen gjorde det naturleg a velje ein kvit farge. Det er berre bengestaga, bovudspennkab- lane og kjorelekamet som vil vere kvit nar alt malingsarbeid pa brua er ferdig. Betong-

Arkitektane rosar Vegvesenet for at dei tenkjer pa utsjanaden alt i planlegginga. - Veg vesenet bar blitt flinke til a tenkje estetikk, seier dei tre arkitektane i Arkitektkompaniet i Kristiansund.

Bildet til h0yre: Arkitektane Torill Liabo TIngvold, Sverre Sevaidsen og Terje Huseby I Kristiansund bar sett farge pa bruene over Gjemnessundet og Bergsoy

sundet.

II

Arkitektane valde kvit farge pa kjorelekamet og kablane pa hengebrua over Gjemnessundet. Fra venstre prosjektleiar for Krifast f Sigmund Lonset framfor flytebrua / bi

iW .' rl':

)!>{•' , W '.I :, 'ij': '-^

Wicken, dagleg teiar / Fastlandsfinans A/S Knut Engdahl og byggjeleiar

jr.

^ 2ljfe

*Mr--

X ^ ^

TTlfl

Birger Halset pa Bergs0ya bar fra garden sin utsyn over hengebrua over Gjemnessundet. Fastlandssambandet vil fore til at fieire blir buande pa oya, meiner ban.

Ny tid for Bergsoya

Midt i hjartet av Krifast iigg Bergs0ya. Inntil no har einaste tilkomsten til oya vore mod bat eller ferje.

Berre hundre bilar har trafik-

kert pa oya i dognet. Med opninga av Krifast blir det ei trafikkauka pa ikring 2000 bilar kvart dogn. For bonde Birger Halset og del andre oybuarane blir det no ei ny

tid.

Bergsoya er sjolve knutepunktet i Krifastsam- bandet med bruene over Gjemnessundet og Bergsoy- sundet og tunnel under Freifjorden.

Birger Halset driv gard pa sorsida av Bergsoya. Her har han budd heile livet og driv garden pa heil tid. Lengst sor pa eigedomen til Birger Halset gar den nye vegen over Bergsoya. Av den 64 mal store eigedomen tar ny- vegen om lag 2,5 mal. Lite av dette var dyrka mark.

Halset er nogd med det arbeidet Vegvesenet har gjort over eigedomen. - Veg vesenet har laga ny

tilkomstveg til omrada pa eiedomen sorter vegen. Eg meiner dei har teke sa mykje omsyn som rad er nar vegen vart laga.

Fieire vil bu pa oya

Det hadde ikkje vorte folk igjen pa Bergsoya trur Birger Halset om ikkje fastlands

sambandet hadde komme.

- Dei unge har reist bort fra oya. Berre fa har busatt seg her. No har eg tru pa at fieire vil bli buande. Alt vert mykje

lettare nar vi kan reise til fastlandet nar vi onsker.

Einaste otten Birger Halset har for nyvegen over oya er at den er sa flat og fin.

Han er redd dette er ein veg det blir lett a kjore fort pa.

- Dei som reiser over oya no vil ikkje fa oppleva den naturperia ho er pa same

maten som for.

J

i

En dag i veka inviterer Per Siira til Krifast-utstilling i Kristiansund. Her informerer han am Krifast og svarer gjerne pa spersmal. Men nokon diskusjon med forstaseg-paarar, det legg han seg ikkje ut i, smiler Siira

lurt.

AKTIV KRIFAST-PENSIONIST

Per Siira i Kristiansund har hatt Vegvesenet som arbeidsgjevar i 19 ar. Den siste tida for han gjekk av med pensjon til paska i fjor, arbeide han pa Krifast-anlegget. No brukar den aktive pensjonisten fritida si til ulike oppgaver for Krifast. Mellom anna er han a finne pa Krifast-utstillinga i Kristiansund.

Sidan Krifast-utstillinga opna

i 1990 har Per Siira brukt ein

ettermiddag i uka til a vise folk omkring. Kvartorsdag fra 13 til 18 har utstillinga vore ope.

I fjor sommar var den ope

kvar dag. Per Siira har ikkje tal pa kor mange som har vitja utstillinga, men i fjor sommar reknar han med at talet var

oppe i 1 GO personar kvar dag.

Det har vore mest eldre folk

som har vifja utstillinga, fortel Siira, men og ein del skule- klassar har vore innom.

A fa til eit mote med pen

sjonisten Per Siira var ikkje berre enkelt. Da Veg og Virke fekk tak i han, var han fulit oppteken pa Allanenga skule med kopiering av 180 kassettar til opninga av Krifast. Han tok seg da likevel tid til ei ekstra visning pa utstillinga.

Med hjelp av bilder, modellar og tekst kan dei vitjande her sja utviklinga og oppbygginga av Krifast- sambandet. I tillegg informerer Siira og svarar pa sporsmal. Men noko disku sjon med "forstaseg-pa-arar"

legg han seg ikkje borti. - Da berre holder eg med dei, det er ikkje vert a leggje seg borti nokon diskusjon med folk som veit alt, humrar den spreke pensjonisten.

Per Siira hadde arbeid i Vegvesenet i 19 ar da han til paska i fjor gjekk av som pensjonist. Gjeremai mangier det ikkje pa for den spreke pen sjonisten. Her er han fulit oppteken med kopiering av 180 kassettar pa oppdrag fra Krifast.

TILSETTE VED MEI

Vil Sf

ein t kvar

For storparten av dei

tilsette ved Nordmore

og Romsdal meleri pa Hogset, vil eit ferjefritt

samband til Kristian sund fa stor innverk-

nad pa kvardagen.

Med opninga av Kri

fast blir reisetida fram

og tilbake til arbeids-

staden korta ned med inntil ein time

^lET PA H0GSET:

are me

dag

aKSTYRKtK

Av dei tilsaman 32 tilsette ved

meieriet pa Hogset bur dei

fiesta 1 Kristiansund. For dei

bar det inntil no ferjeruta

bestemt kva tid dei skulle

raise heimanifra og kor tid dei

skulle slutta arbeidet om etter- middagen.

Anton Jenssen bur i Kristian

sund og bar arbeid ved meieriet pa Hogset sidan det blei bygd. Han bar og arbeid ved meieriet i Molde. Ferja

bar difor vore ein del av

'd

kvardagen til den tekniske sjefen pa meieriet pa Hogset.

Anton Jenssen bar aldri sett

pa ferja som noko problem sidan ban i stor grad kan styre arbeidstida si sjolv, men ban

ser likevel fram mot den auka fridomen eit samband utan

ferje vil gi.

Sffirleg om ettermiddagen blir det godt a sleppe ferja, meiner Jenssen. - Den storste endringa blir at vi kan reisa til og fra arbeidet nar det passar. I samband med overtidsarbeid bar det alltid

vore ferja som bar bestemt

kor tid vi matte slutte. Om

kveldane er ferjeavgangane sjeldnare og da kan ein matte

venta ein beil time om ein

mister ei ferje, seier ban.

Det bar og vore bove da den tekniske sjefen bar vore nodt til a bli pa arbeidsplassen

Arild FoHand ved meieriet pa Hegset vil spare reisetid, men fordi han no ma bruke bilen til arbeidet vil det koste meir.

natta over. Ved til domes straumbrot bar Jenssen blitt

kalla til Hogset pa kvelden og ikkje kome seg beim att med siste ferja om natta.

NY TID

Anton Jenssen ser store

foremen med eit ferjefritt samband for meieriet og

andre bedrifter i omradet. Det

blir lettare a fa tak i og bringe

varer til andre stader. Heile

distriktet blir knytta meir saman. - Vi kan utnytte bilparken betre enn i dag.

IVIed ferja greier bilane ofte

berre ein fur til Kristiansund

kvar dag. No kan ein koyre fleire turar, og seerleg til

omrade som til domes

Tustna og Smola blir det mykje enklare, meiner

Jenssen.

Jenssen ser og dei nye bova for ferie og fritidslivet pa

Nordmore. - For dei som

tidlegare matte bruke ferja for a koma seg pa byttene sine blir det no nye moglegbeitar.

Det bar alltid vore eit skremsel

a sitja i ferjeko pa sondag

Dei fleste pa meieriet pa Hegset bur i Kristiansund. Med opninga

av Krifast biir reisetida til arbeidsstaden korta ned med inntil ein time kvar dag. Fra venstre Hans 0yen, Vigdis Finnvik, Ragnhild Varan, Per Hjulstad og

Anton Jenssen.

kveld med sma ungar i

baksetet pa veg beim fra bytta.

FERJA - EIN M0TESTAD Alt blir mykje lettare no nar ein ikkje er avbengig av ferje lengre. Men Anton Jenssen meiner ein ikkje ma gloyma den sosiale tydninga ferja bar batt. - Ferja bar vore ein samlingsstad om morgonen, der folk bar batt tid til a prate over ein kopp kaffe. Folk bar

split kort og batt det triveleg

saman. Dette bar vore verdifullt for sambaldet, sluttar den tekniske sjefen ved

meieriet pa Hogset.

Edgard Sannes, Torbj0m Farstadvol! og Odd Eriing Dyrhaug bar s0/rf /y for uveret pa hengebrua over Gjemnessundet. Trass i mykje uver bar dette vore eln fin arbeidspiass meiner dei tre.

A

Arbeidspiass I

ver og vind

Frisk luft manglar dei i alia fall ikkje pa arbeids- plassen sin, 50 meter over sjoflata pa henge brua over Gjemnessundet. Mykje uver til trass, natt og dag har aktiviteten vore stor pa brua.

- Vi kjemper mot ver og vind, men dette er ein flott arbeidspiass, seier arbeidarane fra Storvik

A/S.

Det bar blitt lange dagar for sveisarane pa bengebrua. Tempera- turskiftingar har gjort det naudsynt d sveise om natta og. — Dette er ein frisk og fin arbeidspiass. seier Lars Lien Eidem og Geir Haitvik.

Det var ikkje mykje som minte om mai med sol og sommar, da Veg og Virke tok turen over hengebrua. Riktignok glotta

solstralane fram enkelte

gonger, men ein isande vind sorga for at sola ikkje fekk hove til a varme noko s^rleg.

Pa vegbanen pa brua, 50 meter over sjoflata har arbeidarar fra Storvik A/S hatt arbeidsplassen sin i fleire manader. 19 kassettarskulle sveisast saman til ein saman-

hengande stalkonstruksjon, Temperatursvingingar gjer at arbeidet har gM fore bade dag

og natt. I varmen fra sola om

dagen utvidar kablane seg, slik at glipa mellom kassane blei for store. Ein del av sveisinga har difor gatt fore seg om natta da kulda har trekt kablane saman og glipa har vore

mindre.

Sa mykje anna enn arbeid har det ikkje vore tid til desse manadene for Geir Haitvik og Lars Lien Eidem, og dei andre arbeidarane fra Storvik A/S.

Dei har hatt loyve til a arbeide over ti timar kvar dag. - Det blir ikkje tid til anna enn arbeid, eting og soving. Litt kortspel og TV-sjaing pa brakka blir det innimellom, men mest berre sov vi pa brakka.

Hogt over brua har karane fra Linjebygg i over eit ar arbeid med kablar og hengestaga pa brua. Edgard Sannes og Torbjorn Farstadvoll tykkjer arbeidet pa brua har vore finare enn arbeidet dei elles gjer pa

linene. - Vi trivst med dette arbeidet, men det har vore vel mykje darleg ver etter nyttar, medgir karane.

Og uveret heldt seg ikkje unna denne dagen heller. - No kjem det ein stygg eling ropar ein av karane. Bratt kom det harde vindkast og regnet styrta ned. Tre karar fra Linjebygg mMe sokje le i eit provisorisk plasttelt pa brua. Det har vore titt og ofte dei brM har matte ta ei pause i arbeidet, og venta i teltet til det verste har gitt seg,

fortel dei tre i teltet.

10

r ; .' I • / / /

""irl

\ vf pi

'i4>:^Ur^'

Anne Bjerkestrand Ujupvik og Egil Djupvik bur berre 100 meter fra vegen til Freifjordtunnelen. Der vegen ligg no hadde familien si eiga private

strandline.

Anne Bjerkestrand Djupvik og Egil Djupvik pa Frei:

TUNNELEN SOM N/tRASTE NABO

I elt kvitt, koseleg hus med ein raudmala lave ved sida av bur Anne Bjerkestrand og Egil Djupvik. Hundre meter nedanfor huset gar vegen som forer til Freifjordtunnelen. For familien Djupvik var det trist a miste den private strandlina der vegen ligg i dag, men

dei er samde i at dette var det beste valet. No

gleder Djupvik seg til opninga av Krifast og dei goda eit ferjefritt samband gir.

Egil Djupvik har budd pa garden pa Frei i heiie iivet sitt.

No bur ban i barndomsheimen saman med kona Anne

Bjerkestrand Djupvik og den yngste dottera pa seksten ar.

Egii Djupvik hugsar godt fyrste gongen det vart lagt veg over eigedomen deira pa Frei. Det var for forti ar sidan da ferjeieiet pa Kvitnes vart teken i bruk.

- Eg hugsar tar min den gongen viiie fa dei til a ieggje vegen rett over tomta, silk at

ban kunne fa erstatta buset og

fiytte ein annan stad. Men siik gjekk det ikkje, og vegen vart iiggjande sju meter fra busveggen her, fortei Egii Djupvik.

Vegen som forer til

Freifjordtunnelen ligg bundre

meter nedanfor buset til

familien Djupvik pa Frei. Da vegen vart lagt dit miste

familien strandlina og bat-

plassen. - Det er trist a miste strandlina var, der kunne vi

vere for oss sjolve og bade og sole OSS om somrane. Men eg

tykkjer llkevel dette var det beste alternatlvet. Andre loysingar badde vore verre, meiner Egil Djupvik.

Det bar vore ei leererik tid

med planlegging av vegsam- bandet tykkjer Egil Djupvik.

Ftan bar vore med pa plan- leggingsarbeidet i 5-6 ar som tillitsmann for fleire grunn- eigarar pa Frei. Mykje arbeid bar det vore, men Egil Djupvik

tykkjer dette bar vore interes- sant og laererikt. - Samarbeidet med Vegvesenet bar vore positivt, vi bar batt ein fin dialog

belle tida.

Til tider bar det vore slltsamt a bu sa n^re tunnelen medan

arbeidet bar gatt fore seg.

- Eg var mange gonger redd nar dei starta opp med sprenginga i tunnelen. Store steinar laga bol i taket pa buset og vi m^e ga bort fra buset kvar gong dei sprengde. Og

det vart lite nattesovn nar dei kjorte ut massane fra tunnelen.

Det var el slitsam tid. seier Anne Bjerkestrand Djupvik.

Familien Djupvik pa Frei er glad i friluftsllv og dei ser tram til elt ferjefritt samband til fastlandet. - Ferja bar alltid vore ei bremse. Alt blir enklare nar vi kan reise fritt og det blir sikkert mange sondagsturar til fastlandet i tida framover, seier dei positive naboane til Freifjordtunnelen.

Eit ferjefritt samband til fastlandet vil gi auka moglegheitar for fri- luftslivet, meiner Anne Bjerke strand Djupvik og Egil Djupvik pa Erei.

11

L0PET OVER BRUENE

Finn fram joggesko og treningsdrakt til 23.

august! Tre dagar etter den offisielle opninga av Krifast arrangerer Batnfjord og Straumsnes Idrettslag Krifastlopet. Dette ska! vere eit lop som gir plass til alia. 1 vakre omgivnader mad fjall og fjord lovar arrangorana ai rik natur-

opplaving.

Ansvarleg for marknadsforinga av Krifastlopet 23. august. Nils Martin S^tfier reknar med 1500 deltakarar pa lopet, men forebur sag pa at deltakinga

kan bli endastorre.

- Alia ar hjartalag val- komna. Vi hapar manga familiar set av danna son-

dagan til ei opplaving i omgivnader mad rik natur. Vi bar og sandt innbyding til andre fylkar og hapar manga tar imot innbydinga.

Krifastlopet skulla ha noko a by for bade dan sprakasta som vil konkurrara i fid og del som onskjar ain rolagare sondagstur.

Daltakarane kan vaija mal- lom loypalangdar pa 30, 20, 10, 6 og 2 kilomatar i tillagg til halvmaraton. Samtidig mad Krifastlopet arrangerer Mora og Romsdal friidrattskrins kratsmaistarskap og dat blir fylkasmaistarskap for tilsatta i

Vagvasanat.

Alia som daltak i lopat vil fa ai spasiall daltakarmadalja.

Madaljana ar laga av sylindarar av bargprovar som ar kutta opp i skiver.

Krifastlopet vil ga inn i

Morakarusallan saman mad

Atlantarhavslopat, Kaptain Drayars minnalop, Torvikbukt rundt og Kristiansundslopat.

Arrangorana hapar at Krifast lopet vil bli ait arlag arrangement.

DISTANSANE

• 30 km turmarsj med militsr merkeprove I samarbeid med Heimevernet. Frk Batnfjordssratil Straumsnes. Tidtaking.

• 21,1 km, tialvmaraton. Krins- melsterskap for More og Romsdal frildrettskrins. Fra Gjemnes skule til Straumsnes. Tidtaking.

• 20 km trim/tur marsj. Fra Gjemnes skule til Straumsneset.

• 10 km trim/turmarsj. Fra Aspoya til Straumsnes stadion. Lande- vegslop med tidtaking same

distanse.

• 6 km trim/turmarsj. Fra Arnvika til Straumsnes.

Landevegslop med tidtaking same

distanse.

• 2 km trim/turmarsj. Fra Langset til Straumsnes.

L0PSKONTOR PA H0GSET

Arrangorana av Krifastlopet, Batnfjord og Straumsnes Idrettslag har skipa eit elge kontor pa Hogset. Her blir det gift Informasjon cm lopet og hove til a melde sag pa Inntll ei uke for lopsdagen. Arrangorana oppmodar del som onskjar a delta om a melde sag pa sa snart som mogleg ved a skrive til: Ljopskontoret for Krifastlopet, 6633 Gjemnes, eiler ringe: 07 29 48 88 (kl. 0830-1600).

Kontaktpersonar: Kjell Arne Aasen, tif. 07 33 26 35 og John Arne Bruseth, tIf. 07 29 47 20.

"lykkerusen" over delapninga av KRIFAST fredag 19. juni, tror vi det gikk et samlet pressekorps forbi at uten stor arbeidsinnsats fra Vegvesenets egne folk villa det ikke blitt noen vegapning. Arbeids- innsatsen samtlige arbeidere la ned 1 dagene og i timene for den forste bilen passerte bomstasjonen pa Bergsoya klokken 13.05, tror vi ikke det er sa mange som er klar over. Delapninga fredag, var vel kanskje like mye Statens Vegvesen More og Romsdal og de arbeiderne pa KRIFAST, som det var Kristiansund og Frei sin dag.

Takk for stor arbeidsinnsats!

TAKK FOR INNSATSEN!

Wi.'j i' k

L.hlikA

1

- For ass som kommune blir Krifastlepet ei markering av den nye samanknytinga av kommunane Tingvoll ag Gjemnes. Ordforar i Gjemnes, Nils Martin Ssether iovar deitakarane ei oppieving av fjeil, fjord og miijo i ein rik natur.

Stremmen av biler gjennom bomstasjone pa Bergsoya var stor fra forste time fredag middag. Mange tusen kristiansundere benyttet apningshelga til a legge helgas kjeretur gjennom Freifjordtunnelen, over Bergsoya, flytebrua, Straumsundbrua og tram til Oydegard.

I lopet av atte timer lordag 20. juni ble det solgt billetter for tiele 130 000 kroner. Knut Engdahl i A/S Fastiandsfinans tiadde ikke trafikktaliene klare da Veg og Virke gikk i trykken.

Og Knut Engdatil var da heller ikke alene om a vaere fornoyd med apningshelga. Prosjektleder Andor Wicken, byggeleder for Freifjordtunnelen Aksel Olsen og Sigmund Lonset, byggeleder for flytebrua og Straumsundbrua, kunne alle si seg godt fornoyd da alt var ferdig og alle var kommet i mal. Gar det gjenstaende arbeid som forutsatt, vil resten av Krifast bii apnet i lopet av helga 27.-28. juni.

Det betyr at prosjektleder for hengebrua, Gjemnessundbrua, Einar Hovland, vil kunne sette trafikk pa brua og gjore Nordmore landfast til Romsdal lordag eller sondag.

FjELL-FJORD-MILJ0

- Vi som kommune er glade for a vere vertsskap for Krifastlopet, seler ordforar i Gjemnes og marknadsansvarleg for lopet, Nils Martin Saether. - Lopet blir for oss ei markering av den nye samanknytinga mellom kom munane Gjemnes og Tingvoll. Vi onsker at deitakarane skal fa ei oppieving av naturen i kommunane, ei oppieving av fjell, fjord og miljo.

Nabokommunane Tingvoll og Gjemnes star for finansieringa av Krifastlopet. Kommunane bar gamie tradisjonar sjo- vegen, no er det bruene som skal fore tradisjonane vidare.

Bruene vil skape ein tettere

kontakf mellom kommunane og Krifastlopet er ein fin mate a markere dette pa, seier Nils Martin S^ther.

- Krifast opnar for ein heilt ny arbeidsmarknad for be- buarane i Gjemnes kommune.

Det blir til domes mykje lettare

a pendle til Kristiansund, seier

ordforaren.

Sffither bar berre lovord a

seie om aniegget. Flan er imponert over Vegvesenet og

Fastiandsfinans som bar drive

prosjektet igjennom. Ordforar en i Gjemnes er glad for a ba baft Krifast-kontoret pa Flogset i sin kommune. - Eg bar berre mott positive folk pa kontoret pa Hogset. Dei bar taft i mot besokjande pa ein fin mate, seier den nogde ordforaren i Gjemnes.

Prosjektet sitt omfang

KRIFAST skal gi fast vegsamband for Kristiansund og Frei. Som delar av sambandet inngar 3 interessante fjord-kryssingsprosjekt:

- Freifjordtunnelen, 5 092 m lang undersjoisk

vegtunnel.

- Gjemnessundbrua med total lengde 1257 m og

hovudspenn 623 m.

- Bergsoysundbrua, forste flytebrukontruksjon i verda utan sideforankringar og med lengde 845 m -t-

segllop.

Kg-SVND N.

e>£ i< GScz)"^ FjoRoa

TtKe.sotayn

PA PLASS I EGET HUS

Det heter jo at; « Den som venter pa noe godt, han venter ikke forgjeves.» Det skal jeg si dere, det kjennes godt etter 13

ar 1 forelopige iokaler a endelig vaere pa

plass 1 Gammeiseterlia her 1 Arodaien.

Trangboheten I laven pa Aro er endelig over. Nybygget tllfredsstiller aile krav.

Forventningene er innfridd, sa vegmes- ter Kolbjorn Engen da nye Molde veg- stasjon ble offisielt apnet f redag 15. mai.

Et 40-talls gjester var til stede under apninga, som var iagt til en del av garasjebygget. Den nye vegstasjonen er delt i to separate bygningsdeler og ligger i Arodaien utenfor Molde.

Administrasjonsbygget, med kontor og soslale rom, er plas- sert I forkant av stasjonsomradet pa det 12 000 kvadratmeter store tomteomradet. Bygninga bar inngang fra tomteniva.

Lager- og garasjebygget er plassert noe tilbake pa tomte

omradet.

Molde vegstasjon bar fort en omflakkende tllvaerelse.

Etter noen ar pa to rom i det gamie vaskeriet pa Reknes,

flyttet stasjonen til Aro, pa andre siden av byen. Brakke-

tilvaerelsen tok slutt da stasjonen flyttet inn i en av de sakalte

"Pionerboligene». Siden 1982 bar stasjonen boldt til pa laven i Arokrysset, med llten plass til kontor og lager.

Plassmangel og trange Iokaler bar skapt problemer og litt rot. De nye, romslige lokalene vl bar fatt, vil bade vl og publikum fa Igjen i form av bedre effektlvltet og storre trivsel, sa Kolbjorn Engen.

Den nye vegstasjonen, med en prislapp pa vel 10,7 millioner kroner, bar et bruttoareal pa om lag 1 263 kvad ratmeter. Kontor og soslale rom er pa 551 kvadratmeter,

mens lager og garasjebygget er pa 712 kvadratmeter. Molde

vegstasjon bar 23 tilsatte.

Stasjonen er bovedsete for vedlikeboldsomrade T-5 som

omfatter kommunene Molde, Freena, Eide, Aukra, Midsund

og Sandoy. I omradet bor det om lag 41 000 mennesker og

det triller 27 452 forskjellige kjoretoy pa de 211,4 kllometrene

riksveg og 291,5 kllometrene med fylkesveg som Kolbjorn Engen og bans stab bar ansvaret for. For innev^rende ar bar stasjonen fatt bevilget vel 12,3 millioner riksvegkroner og 7,1 millioner fylkesvegkroner. I tillegg til at det er satt av plass til en framtldig vegtrafikksentral for More og Romsdal, data-

overvakes traflkken i Fannefjordtunnelen fra stasjonen.

Vegsjef Eivind Vollset som fikk overlevert stasjonen fra

bovedentreprenoren Leren & Simonsen, fakket Jobn Leren for godt, utfort arbeid.

- Det er en glede for Vegvesenet i More og Romsdal a fa over et bygg av en silk karakter, sa Vollset som samtidig minte om de store utfordringene som ligger foran oss. - Det blir stilt storre krav til bedre veger, men samtidig blir be- vilgningene til vegformal knappere bade til investeringer og

vedlikebold, fortsatte Vollset.

14

Molde vegstasjon er den nyeste og mest moderne 1 landet.

Aniegget er delt I to separate bygningsdeler og ligger i

Arodaien utenfor Molde.

Byggeleder Knut Inge Braute sa at det var en takknemllg oppgave a v^re byggeleder. Braute, som ogsa sterkt pekte pa det gode samarbeldet mellom konsulenter, bovedentre- prenor, underentreprenorer og byggberren, Statens vegve- sen, viste til at den lange planleggingstida var aviost av en kort, bektisk, men effektiv byggeperiode.

Overingenior Ingolf Budeng fra driftsavdellnga i Vegdi- rektoratet fortalte at ban badde fulgt bygginga av stasjonen med stor interesse. Budeng slo fast at Molde vegstasjon er et bandverksmesslg godt utfo rt bygg. Han var ogsa sikker pa at ny stasjon ville gi et enda bedre arbeidsmlljo og okt

effektlvltet.

-■v--

Karl Karl sen, Farstad, vegmester Kolbjorn Engen, Sverre Tautra fra O.A. Sanne, Per Dalsbo, Midsund, vegsjef Eivind

Vollset og Kare Stalvik fra Elmo.

HISTORISK

KUNSTUTSTILLING

Responsen var 100 % positiv. Den var

spontan, ja nesten overveldende. At inter-

essen fra bSde profesjonelle og amater-

kunstnere var overveldende, hadde in-

gen ventet. 16 kunstnere var representert med 33 arbeider i 14 dager etter ^pninga, forteller forstefullmektig Egil Smage ved

vegstasjonen.

For f0rste gang i Vegvesenets historie ble det arrangert maleriutstilling i forbindelse med apning av nybygg.

Samtlige kunstnere, som var representert i lopet av de 14 dagene utstillinga hang oppe, har tilhorighet til

kommunene som omfatter vedlikeholdsomrade T-5.

Hyggelig var det ogsa at alle seks kommunene 1 omra- det var representert. Hver av de 16 kunstnerne viste

tram fra ett til tre arbeider.

Egil Smage er fortsatt imponert over spennvidden i kunsten som prydet kontor, publikumshall, spise- og oppholdsrom og inngangspartiet i administrasjons- bygninga.

Ideen til utstillinga dukket plutselig opp en dag vi forberedte flyttesjauen. Noen telefoner til et par kom- munale kultursjefer og noen kunstnere, fortalte oss straks at ideen burde vi sette ut i livet. Vegen fra ide til

handling var kort.

- Vegvesenet sammenlignes av og til med en stan dard 80 km riksveg, gra, kjedelig og blottetfor overrask- elser. At vi kunne overraske pa denne maten, var nok ikke ventet. Flere av kunstnerne har gitt uttrykk for at muligheten de fikk til a vaere med pa a vise fram noe av det som rorer seg i amatorkunsten, kom bratt og uventet, men desto mer gledelig - liketil uttrykk som festlig ble brukt. - Tiltaket frister sa absolutt til gjenta- kelse, sier opphavsmannen til utstillinga, Egil Smage.

Egil Smage foran et av maieriene til Bodii 0berg

Pettersson. Hun kommer fra Molde.

Knut Olav Stokkeland

ny verneleiar

Oppsynsmann Knut Olav Stokkeland er tilsett som ny verneleiar. Stokkeland vart tilsett som mekanikar

pa Aro vegsentral i 1967. I 1972 vart han oppsyns mann med ansvar for plateverkstaden og bilverk- staden, medan Anders Bergem hadde permisjon.

Fra 1975 da Bergem kom tilbake vart arbeidet delt, og Stokkeland fekk ansvaret for plateverkstaden og

vedlikehaldet av knuseverk.

Fra 1981 hadde han ansvaret for drift av

knuseverk og grusproduksjon, seinare ogsa for produksjon og legging av asfalt og oljegrus i fylket.

Han var med i dette fram til 1987 da han «hoppa av lasset» for a vere med pa a byggje opp Transport-

sentralen Romsdal. I 1989 sokte Vegvesenet etter ein oppsynsmann til Molde vegstasjon og Stokke land meldte seg interessert og vart tilsett der.

11991 soktevietterverneleiarog han meldte seg

interessert og vart tilsett. Sidan den tid har han for det meste hatt sitt arbeid pa Molde vegstasjon (fram til mai 1992). Han har i denne tida gatt pa verne- ingeniorskulen. Han rakk akkurat a fa vere med pa innflytting i ny vegstasjon og til a ta seg litt av sin

etterfolgjer der. Fra midten av mai vart det vernear- beid pa heiltid, og resten av aret da i samarbeid med denavgaandeverneleiaren. Hovudarbeidet vert nok innforinga av internkontrollen, eller som det no meir og meir vert kalia - HMS-arbeidet (Helse - Miijo - Sikkerhet = HMS).

Samstundes skal ogsa det vanlege vernear- beidet ivaretakast. sa det vert nok a gjere for begge

verneleiarane resten av aret.

Stokkeland har saleis ein lang og allsidig praksis bak seg i Vegvesenets teneste allereie, den vil nok vere til nytte for han som verneleiar.

Vi 0nskjer han velkomen og lykke til med arbeidet

som verneleiar.

15

OPPSYNSMANN FANT VIKINGGRAV I S0VIK |

En honner til Vegvesenets vakne gra- vere som stoppet I tide, sier arkeolog Helge Sorheim ved Sunnmore Museum.

Oppsynsmann Karl Overa sitt arvakne bllkk avslorte en viklnggrav - trollg fra 900-tallet - under arbeld pa veganlegget

Hamnsund-Sovik sen hasten 1990.

Vikinggrava, som ble funnet i fylkesveg 146 i Haram kom- mune, er en av de fa av sitt slag som er funnet 1 Norge.

Av de knapt 200 viktingtids batgravene som er kjent i Norge, er det bare 16 som stammer fra More og

Romsdal.

Funnet, som pakaite Karl Overa sin nysgjerrigtiet, var en bautastein og en stein- haug like ved. Samme dag ble det funnet en spydspiss og rester av et sverd. For fylkesarkeologen og Sunn- more Museum var det ukjent at det skulle vaere noen fornminner i omradet Flamn- sund-Sovik. Interessen fra

arkeologene ble straks vakt.

Flelge Sorheim skriver i

Sunnmore Museum sitttids- skift, «Gavlen», at det ikke var vanskelig a se at det var gravminne som var dukket opp etter mange hundre ars skjul i beitemarka lengst ost

i Sovika.

I den utgravde vegtra-

seen sa vi restene etter en

lav gravroys med en diame ter pa 12-15m, Medforsiktig graving i overflaten fant vi en

del jernfragmenter, noen

jernnagler, smS brente bein- biter og noen flintbiter. Pa marken utenfor roysa ble det funnet en liten jernbit som antakelig var en del av sverdklingen. Roysa ble til-

dekket for senere underso-

kelse.

Bautasteinen, som var 4,5 m lang, var funnet omkring 8 m ost for roysa. Den la i kanten

16

av en kloakkgroft, men in- gen kunne fiuske a tia sett steinen den gang groften ble gravd.

Utgraving fant sted neste var. Etter moysommelig fremrensking fant vi at gra

ven kunne beskrives som en

jordblandet roys som hadde vaert opp mot 40 cm fioy.

Med andre ord ikke noe im-

ponerende gravminne, men det er ikke alltid den ytre formen og storrelsen sier noe om innholdet. Roysa fiadde nok en gang vsert rund, men utkastet stein gjorde at den na naermest var firkantet. Over roysa hadde det gjennom tidene vokst opp rundt en halv me ter matjord som dekket bade den og bautasteinen. Hel- digvis sa det ut til at grave- maskinen hadde gjort mini mal skade i fornminnet.

Funnene var darlig bevart og det var vanskelig a se h va de forskjellige sma rustklump- ene kunne ha vaert. Det fantes en mengde nagler, el- ler for a bruke det korrekte navnet batsom, anslagsvis 170 stykker. Vi kan ogsa nevne en glassperle, muli- gens et fragment av en skjoidbule, et bryne og et skavjernliknende redskap.

Det var vanskelig i feltsi- tuasjonen a se hvordan de forrustete gjenstandene en gang hadde sett ut og der- ved ogsS a fastsia alderen pd disse. Det er imidlertid

klart at funnene ma ha vsert kommet i jorda i vikingtiden, sannsynligvis pa 900-tallet.

Det var under arbeid pa veganlegget Hamnsund-Sevik at oppsynsmann Karl Overa gjorde de ferste funnene til det som viste seg a vaere en viklnggrav fra 900-tallet.

(Foto: Karl Overa.)

Det var denne bautasteinen som pakaite Karl Overa sin

nysgjerrighet. (Foto: Karl Overa.)

En spydspiss og en oks ble

funnet.

(Foto: Karl Overa.)

Et slikt gravfunn far en til a spekulere pa hvem den dode var og hvordan var samfunnet han tilhorte. Ut- styret vi fant viser at dette var en mannsgrav hvor den dode var brent med sitt ut- styr. Vi ma kunne karakteri- sere denne graven som re-

I

lativt rik. Den dode hadde bl.a. fatt med seg et

solvinnlagt sverd. Afaen bat

med i graven er heller ikke dagligdags pa vare kanter.

Hoyst sannsynlig er det en

storbonde fra Sovik som

iigger begravd her.

Vegsjefen i More og Romsdal tilrar at rv 1 mellom Kjelbotn i Vestnes kommune og Trondheim bor bli stamvea (Vestlandske stamveg). I dag er det berre rv 14 (1) og E 69 (9) som bar stamvegstatus i dette fylket.

Vegsjefen tiirar at rv 1 (rv 14) vert verande stamveg etter dagens trase sor for Alesund enno i nokre ar. Vegen gjennom Stigedalen bor rustast opp til 2-felts veg, men ikkje til stamvegstandard. Den framtidloe stamveaen mellom More og Romsdal og Sogn og Fjordane bor ga om Kvivsvegen. Det bor utgreiast naerare kvar stamvegen mellom Kjos og Byrkjelo skal ga i framtida og llkeeins kvar vegen skal ga mellom Fyrde i Austefjord og 0rsta. Mellom 0rsta og Spjelkavik bor dagens rv 1 ogsa verte framtidig

stamveg.

Mellom Alesund (Spjelkavik) og Bergsoy (KRI- FAST) tilrar vegsjefen i More og Romsdal at Kyststamvegen folgjer E 69 til Kjelbotn og rv 62 til Furneset, ferje til Molde og rv 62 og rv 66 fram til Bergsoy. Pa lang sikt, dersom det blir aktuelt a etablere fast samband over Romsdalsfjorden, gar tilradinga ut pa at Kyststamvegen vert lagt etter ein ytre trase fra Digernesvegskillet over Midoya, 0troya, Hollingen og Tussentunnelen til Aro.

Mellom Bergsoy og Trondheim tilrar vegsjefen I More og Romsdal at Kyststamvegen (rv 1) blir lagt etter dagens rv 71 over Valsoya med innkorta ferje- samband over Flalsafjorden. Dette ferjesambandet kan kortast Inn fra 5,5 km lengde i dag til 2,6 km, silk at ein kan oppna 2 ferjeavgangar i timen med ei ferje.

Stamvegsamband etter rv 680 over Tustna og Aure ser vegsjefen pa som eit darlegare alternativ enn bade rv 71 og rv 65. Etter vegsjefen si vurdering er det berre vegen om Todalsfjorden som realistisk sett kan verte ferjefri nordover innan fylket.

Sor-Trondelag

Vegsjefen i Sor-Trondelag tilrar som vegsjefen I More og Romsdal at Kyststamvegen (rv 1) folgjer

alternativ E-1 etter folgjande linje: Bergsoy-Kane- straum-Valsoyfjorden-Vinjeora-Stormyra-Flemne- kjolen-Forve-0ysand-Klett-Trondheim. Etter veg sjefen si vurdering vil alternativ E-3 (indre) i for liten grad gje «kyststamveg», og vegsjefen konkluderer med E-2 (ytre) bor vere andrevalet. Vegsjefen peiker pa at det utvilsamt er behov for a betre vegsam- bandet langs E-2, men det vil verte for dyrt a leggje stamvegstandard til grunn.

Vegsjefen i Sor-Trondelag bar lagt vekt pa at E-1 vil vere det blllegaste alternativet som utan alt for store kostnader kan gje brukbart stamvegsamband.

Innkorting av ferjesamband over Flalsafjorden, Inn- korting over Valsoya og utbygging over Flemne- kjolen vil kunne gje vesentleg betring pa kort sikt.

Alternativ E-1 vil og vere det billegaste med tanke pa

ferjefritt samband.

Anders S. Moon

mvegen

17

STOR AKTIVITET PA SUNNM0RE

En oversikt overingenior Arne Lauvrak har laget for Veg og Virke forteller at det arbeides med en rekke vegprosjekt av forskjellig storrelse og omfang pa Sunnmore. Selv om fylkestinget noyde sag med a fore opp 10 millioner kroner i vegplanperioden 1994-97 til Eiksundsambandet, betyr ikke det slik mange har hevdet at veginteressene pa Sunnmore har tapt

«vegkampen» mot Nordmore og Romsdal.

Viktige prosjekt, som reparasjonsarbeidet etter orkanskad- ene pa Grytastranda, rassikring av riksveg 40 i Dalsfjorden og utbedrings- og ombyggingsarbeidet pa riksveg 58 er godt i gang. I tillegg til prosjektene, som alt er under arbeid eller som det foreligger godkjente planer for, er det i neste planperiode mellom annet foreslatt i investeringsalternativet a sette av 109 millioner kroner til riksveg 14 Spjelkavik-Sogn og Fjordane og en rekke andre viktige vegprosjekt.

Riksveg 14 parsell Lianeset-Skorae bru

Det foreligger godkjent plan og grunnsporsmalet er ord- net for samtlige grunneiere ved minnelige avtaler. Anleggs- arbeidet er planlagt pabegynt mot arsskiftet 1992-93. Fore slatt bevilgning i 1993 er 15 mill, kroner.

Sioaata Voida

Parsellen ble asfaltert og trafikken pasatt i uke 20. Lovna- den om apning til 17. mai er dermed innfridd.

Folkestad feriekai

Arbeidet med ny ferjekai ble oppstartet i begynnelsen av mai og er beregnet ferdig i lopet av desember.

Rasteplass Korsmvra

Sa snart forholdene tillater det. blir arbeidet med

rasteplassen tatt opp igjen. Med Srets bevilgning er det ikke mulig agjoreplassen belt ferdig ifolge planen, men den vil bli asfaltert og det vil bli satt ut bord og benker.

Riksveg 654

Etter at <<Bufiolmalternativet» er bestemt arbeides det

med plan- og grunnforfiandlinger og fiapet er a komme i gang med anieggsarbeidet senhostes i Sr.

18

Riksveg 58

Vestre og Dyrkorn bruer er ombygd. Tilstotende veger blir asfaltert i lopet av mai. Parsellen fra Linge ferjekai til Giskemo ble dermed tillatt for 10 t fra 1. januar 1992.

Berge-Oppskredfonna

Planen fiar na v^rt ute til offentlig ettersyn. Med mindre justeringer haper vi a fa den godkjent i lopet av mai. Om grunnsporsmalet kan loses i minneligfiet, blir arbeidet pabe gynt pa parsellen fra Berge til Eide bru og fra Oppskredfonna til Breidskredbrua. Eide bru er planlagt bygd neste ar sammen med fortsatt arbeid mellom Breidskredbrua og Eide

bru.

Riksveg 60

Det er planlagt gang-/sykkelveg i Ullavika. Realisering av planen er avfiengig av om Sykkylven kommune far ordnet grunnsporsmalet.

Fvlkesveg 02

Fler er arbeidet i gang pa parsellen fra Krokvik til Sandvik.

Bevilgningen i ar er pa 3 mill, kroner som er 1 mill, kroner

mindre enn foreslatt. Dette resulterer i at vi ikke far lagt fast

dekke i ar.

Riksveg 61

Det eneste anieggsmessige arbeidet pa rv 61 i ar er

fullforing av rasteplassene pa Fiska.

Sterre fvlkesveganleaa

Under denne posten er det bevilget 2,6 mill, kroner fra

staten og tilsvarende belop fra fylket. Bevilgningen skal

nyttes til rassikring pa fylkesveg nr. 40 i Dalsfjorden og pa

Uh

Mil ,

^0^

Vegvesenet vil arbeide for a forebyggje ulykker og darleg arbeidsmjljo

ved a innarbeide gode prosedyrer og rutiner for alle aktivitetar som

kan pavirke helse, miljp og tryggleik i det daglege arbeidet.

Vegsjefen vil ga aktivt inn for at kvalitetssikring vert brukt i alle ledd i

Vegvesenet. For leiinga pa alle niva er kvalitetssikring av arbeids-

miljpet eit verkty for Vegvesenet til a styre miljp- og tryggleiks-

arbeidet slik at lover og forskrifter alltid vert fplgde.

For a oppna dette vil vi:

- gje helse, miljp- og tryggleiksarbeidet hpg prioritet og broke

internkontrollsystemet som ein styringsreiskap i den daglege drifta.

- syte for a gje alle vare tilsette den npdvendige oppl^ring.

- korrigere arsakene til avvik for a hindre gjentak.

- syte for at alle leiarar er ansvarlege for og far hove til a gjennomfore og fOlgje opp dei krava sow lover, forskrifter og interne instruksar og prosedyrer set.

- reagere om det hender brot pa HMS-reglar.

Molde, mars 1992

E. Volilset vegsjeC

HMS - INTERNKONTROLL

(HELSE, MILJ0- OG SIKKERHETSFILOSOFI)

StATENS VEGVESEN M0RE OG ROMSDAL

>0r> ^7!

■rj,Vi

Sii-i

,.X'^

f'i

fv 65 Standal-Fest0y. Pa fv 40 pagar arbeidet med

terrengtiltak i Skarhamrane. Pa Standal-Festay blir arbeidet

pabegynt etter sommerferien.

Fv 146 SIvnastad-Skjelten

Reparasjonsarbeidet etter orkanskadene pa Gryta- stranda er na kommet igang og er planlagt ferdig fa r sommer

ferien.

Pa parsellen fra Hamnsund til Sovik er det fremdeies uklart med en bevilgning pa 4,4 mill, kroner (3,3 mill, kroner fra staten og 1,1 mill, kroner fra fylket) I tillegg til den ordinaere bevllgningen pa 3,2 mill, kroner. Uten bevllgnlngen pa 4,4 mill, kroner vil det ikke bli ytterligere arbeld pa denne parsel

len I 1992.

Arne Lauvrak

Vi

gratu-

lerer!

50 ^r:

Eivin Frisvoll, Sjeholt Inger Lange, EInesvagen

60 an

Leif Kirkeland, Midsund Anna Sandblast, Moide Magne Punnerud, Gjemnes Kiara Smage, Aukra

Kjell Loen, Molde

31. juli 6. august

8.

11.

13.

20.

24.

juli juli

September September September

( Riksveg 680 rustes opp j

I lopet av november/desember er det ventet at den 1 700 kilometer lange parsellen pa riksveg 680 forbl Leira pa Tustna ska! vaere ferdig. 0kt traflkk pa riksveg 680 bar gjort det nod vendIg med

utbedrlng.

Arbeidet som na er 1 gang, er starten pa ombyg- gingen av hele den fire kilometer lange, sving- ete og smale riksvegstrekningen pa Tustna.

Kostnadene pa forste etappe er regnet til atte millioner kroner, mens andre etappe er kost- nadsregnet til 15 millioner kroner. I tillegg til bredere og mer oversiktlig veg, vil det ogsa bli gangveg pa en del av strekningen.

Bildet:

Maskinforer lb Hansen trives i jobben bak boreriggen noen hundre meter foran resten av arbeidslaget pa riksveg 680.

19

UN0DIG FOGDERISTRID OM VEGBEVILGNINGER?

Det siste aret har igjen fogderidebatten blusset sterkt opp i More og Romsdal. Pastanden om at Sunnmare

ikke har fatt sin rettmessige del av vegbevilgnlngene blir stadig gjentatt. Men hvordan er na den faktlske situasjon?

Av bevilgningene i denne perioden har 37 % gatt til riksveger som ligger pa Sunnm0re. 23 % til Nord- mare og 8 % til Romsdal.

Dessuten har 20 % gM til riksveger som ligger bade i Romsdai og Sunnmore (E69

Oppland grense - Alesund,

riksveg 63 Sogge - Linge og riksveg 661 Digernes - Vest ries).

Ved a analysere nser- mere disse tre fellesvegene for Sunnmore og Romsdal ser det ut til at 12 % har gM til riksveger pa Sunnmore og

8 % til Romsdal. Imidlertid

mener jeg at investeringene i hele E69 ma regnes som meget nyttige for Sunnmore, for E69 er den viktigste ve- gen til/fra Sunnmore. Reg- ner vi at bevilgningene til E69 i Romsdal fordeles likt mellom Romsdal og Sunn

more far vi denne fordeling av riksvegbevilgning i 1974-

89:

Sunnmore 52 %

Romsdal 13 %

Romsdal/Nordmore

(felles veger) 12 %

Nordmore 23 %

Sammenlignet med fol-

ketallet:

Sunnmore ca. 51 % Romsdal ca. 23 % Nordmore ca. 26 %

Riksvegbevilgninger

1990-93

Norsk veg- og vegtrafikk- plan 1994-97 Tar vi med perioden 1990- 93 (medregnet budsjettfor- slaget for 1993) og vegsjef- ens forslag til Norsk veg- og vegtrafikkpian 1994-97, en- dres nevnte fordeling en del.

pn

m

Av bevilgningene i 1974-89 har 52 % gatt tii riksveger pa Sunnmere.

Ettertidligere fordelingsnok- kel er en del av KRIFAST- bevilgningene a betrakte som et tillegg til fylkets ramme. Dessuten gir ogsa bevilgningene til Valsoya- fjordprosjektet et tillegg til fylkets ordin^re ramme.

Med dette forbehold blir fordelinga i perioden 1974-

97:

Sunnmore 44 %

Romsdal 18 %

Romsdal/Nordmore

(felles veger) 9 %

Nordmore 29 %

Levetid for

veginvesteringene Dersom det skal foretas en vurdering av fordelinga mel lom fogderiene nar det gjel- der investeringer i riksveg- bygging, ma det ses enda

Den nye sjegata i Voida bie offisieit dpnet 30. mai.

20

lengre tilbake i tid enn til 1974. Investeringer gjort lenge for, er fortsatt til stor nytte for trafikken i More og Romsdal. Jeg kan nevne

disse:

- Rv 61 Hareidsdalen - Rv 60 Blindheim-

Magerholm

- E69 Digernes-Spjelka-

vik

- Rv 62 Kviltorp-Lonset - Rv 16 Sor-Trondelag

grense-Sunndalsora - Rv 65 Bolme-Skei

Det bor derfor vaere mer for- nuftig og mer korrekt a vur- dere dagens vegnett og det investeringsbehovet som vi i dag har i dette vegnettet.

Standarden

riksvegene

Forst vil jeg nevne at av fyl

kets 1786 km riksveg (pr. 1.

januar 1992) la 686 km (38,4

%) pa Sunnmore, 496 km (27,8 %) i Romsdal og 604

km (33,8 %) pa Nordmore.

a1 Grusveoer

Veger som i dag har grusdekke blir oppfattet som veger som har mangelfull

standard. Ofte har de darlig

bade horisontal- og vertikai- kurvatur, er relativt smale

har svake kanter. mang-

lende veggrofter, lav beere- evne og er dermed tillatt for lav og lite tjenlig aksellast.

1. januar 1994 regner vi

med at av grusvegene i

riksvegnettet vil 32.5 % liggg pa Sunnmore, 21,5 % j Romsdal og 46 % pa Nord

more.

Dersom investeringene i 1994-97 skjer i samsvar med vegsjefens alternativ A,

blir del bare en mindre end- ring i grusveglengden pa

Nordmere.

b) Aksellast

En tjenlig veg bar v^re tillatt

for 10 tonn aksellast hele aret, eventuelt med 8 tonn i telelosningsperioden.

1. januar 1998 regner vi med at av det riksvegnettet i fylket som vil ha for lav tillatt aksellast vil 39 % ligge pa Sunnmore, 18 % i Romsdal og 43 % pa Nordmore.

c1 Behovsvurdering (mill. 1991-kroner)

Se tabell til hoyre!

Eks. Riksveg Nye samband

mill. kr. % mill. kr. %

Sunnmore 1965 41 965 40

Romsdal 1123 24 550 23

Nordmore 1659 35 1011 37

Sum 4747 2526

Konklusjon

1. Av bevilgningene i 1974-89 har 52 % gatt til riksveger pa Sunnmore, inkludert del av en veg som Sunnmore er sterkt avhengig av (E69).

Til sammenligning utgjor folketallet pa Sunnmore vel 50 % av folketallet i fylket.

Sammenligninga burde imidlertid ha skjedd over flere ar, kanskje tilbake til 1950-ara.

Fortidsperioden 1974-97, forutsatt bevilgninger i

samsvar med forslaget vart til Norsk veg- og veatrafikkplan 1994-97, blir Sunnmore sin del

44 %.

2. Sunnmore har i dag 38 % av riksveglengda i fylket, Romsdal 28 % og Nordmore 34 %.

3. Av riksveglengde med grusdekke 1. januar 1994 er 32,5 % venta a ligge pa Sunnmore, 21,5 % i Romsdal og 46 % pa Nordmore.

Tilsvarende tall for lavere tillatt aksellast enn on-

skelig (under 10/8 tonn) er: 39 % pa Sunnmore,

18 % i Romsdal og 43 % pa Nordmore.

Dette viser at vegene pa Nordmore er darligst nar det gjelder aksellast og dekke.

4. Investeringsbehovet i eksisterende riksveg fordeler seg med 41 % pa Sunnmore, 24 % i Romsdal og 35 % pa

Nordmore.

5. Disse «behovskriteriene» bor justeres for trafikk- mengde, som trolig vil vsere til fordel for Sunnmore.

6. Denne analysen viser etter min mening at Sunnmore har fM sin «rettmessige» del av riksveginvesteringene i fylket nar investeringene blir vurdert i en rimelig lang tids- periode.

7. Helt til slutt vil jeg presisere: A foreta en fordeling av

investeringene etter en slags "rettmessig fordelingsnok- kel» basert pa folketall, veglengde, trafikkarbeid eller andre faktorer, er ingen aktuell arbeidsmate. Midlene ma fordeles etter behov med utgangspunkt i vegens stan dard og funksjon.

Svein Solbj0rg

Ta hensyni ^f

Vegmerking er sv^rt viktig for trafikktryggleiken. Statens vegvesen foretar kvart ar marking

av alle riks- og fylkesvegar med fast dekke.

Dersom vegbreidda er over 5,8 meter skal det vere gul midtlinje og heil, kvit kantlinje.

Dersom vegbreidda er smalare, skal kantane vere stipla.

Sa a seie all stripemaling foregar maskinelt, i 15-20 km/t fart, seier avdelingsingenior Odd Arne Rod ved vegkontoret. For a unnga malingssol pa bilane, blir det lagt ut

kjegler av skum. Dette skjer automatisk fra merkebilen. Samstundes vernar skumkjeglene malinga til den er torr (20-30 minutt).

For enkelte kan det virke som om det har gatt sport i a kjore over

skumkjeglene, dessverre med eit uheldig resultat for bileigaren

Maling som blir sitjande fast pa bilen, er sveert vanskeleg a

fjerne utan skade pa billakken. Ein bor i slike tilfelle kontakte

bilverkstad. Utgiftene til fjerning av maling blir trafikanten sitt ansvar, seier Rod.

Statens vegvesen oppmodar alle bilistar om a vise omsyn og folgje skilta bakpa merkebilen.

Sjaforen ser deg i videokamera og spell, og vil kjore til side for a sleppe bilar

forbi n^r det trengst. Ved merking av midtlinje, skal forbikjoring av

vegmerkebil forega pa hogre side, som skilta.

I More og Romsdal er to merkebilar med folgjebilar ute pa vegane heile sommarsesongen.

6-7 mann er engasjert i dette viktige arbeidet.

J

21