Visning av Omvendelse fra islam til kristendom

(1)

NORSKTIDSSKRJFr FOR MISJON 3/2003

Omvendelse

fra islam til kristendom

AV JAN OPSAL

147

Nar

en person beveger seg fra tro til tl"O, er det tale om et ganske spesielt religionsm0te. Religi0s omvendelse eller konvertering inneb;erer at to religi0se tradisjoner m0tes i den samme Iivs- fortellingen. Den som hal' konvertert, hal' v;en gjennom en interessant prosess og hal' eller konverteringen en unik erfaring av to reli- gioner innenfra. I nyere tid hal' det v;ert en voksende interesse for a studere konvertering. Slike studier hal' v;ert gjorl fra en rekke ulike synsvinkler. Omvendelse hal' v;elt studert som en psykologisk prosess, som et sosiologisk fenomen eller fra et religionsviten- skapelig eller etteologisk perspektiv. Forskerens eget perspektiv pa omvendelse, valg av materiaIe og metode vii selvsagt v;ere av avgj0rende betydning for det bildet som blir tegnet av omvendelsen.

I denne arlikkelen skal vi se pa fire ulike studier av omvendelse fra islam til kristendom. Studiene som er presentert er i kronologisk rekkef0lge:

Willis, AveryT.Jr: Indonesian l"evival. !Vby two million came 10

Cbrisl. South Pasadena, CA, 1977.

Syrjanen, Seppo:In seareb of meaning and identily Conversion to Cbrislianity in Pakistani Muslim eultul"e.Vammala 1984.

Maurer, Andreas:In seareb of a new life: Conversion motives of Cb,·istiCl1lS and Muslims. (upublisert) 1999.

I

(2)

148 NonSK TII)SSKRIFT Fon MISJON 3/2003

Mogensen, Mogens S.:Contextual communication of the gospelto pastoral I'ulbe in Northem Nigeria, UMI,Ann Arbor 2001.

Feltarbeidet til disse studiene strekker seg fra 1960-arene fram mot ilrluSenskiftet. Studiene er foretatt i sa ulike land som Indonesia (\Villis 1977), Pakistan (Syrjanen 1984), Sli\r-Afrika (Maurer 1999) og Nigeria (Mogensen 2001). Amallet som inngar i den enkelte studie varierer fra 10 hos Maurer, som ogsa har studert 10 konverteringer fra kristendom til islam, til 36 hos Syrjanen, 60 hos Mogensen og 500 hos Willis. Kvalitativ metode preget naturlig nok studiene til Maurer og Syrjanen, Willis arbeider hovedsakelig kvantitativt mens Mogensen kombinerer kvantitative og kvalitative perspekliver.

To millioner d0pte i Indonesia

Studien fra Indonesia er basert pa en doktoravhandling for en Th.D.-gl·ad og er en unders0kelse av kirkeveksl, noe ogsa tiltelen indikerer: Indonesian mvlval. Why two million came to Christ, AveryTWillis arbeidet i Indonesia fra 1964 som baptistisk misjon.rr pa Java og fulgte i den forbindelsen en stor del av den bemerkelsesverdige kirkeveksten i Indonesia pa n.rrt hold. If0lge forordet ble mer enn to millioner nye mennesker d0pt i perioden

1965-71. '

Willis belyser delte fenomenet ved a unders0ke kirkevekst i fem kirkesamfunn pa Java. Disse kirkesamfunnene hacklc aile et elllisk javanesisk flertal!. Kirkesamfunnene hackle samlct om lag 20.000 medlemmer i 1945, noe under 100.000 medlcmmer i 1960 og om lag 325.000 medlemmer i 1971. Forordet i boken er skrevet av kirkeveksttenkningens nestor, professor Donald McGavran ved School of World Mission ved Fuller Theological Seminary i Pasadena. McGavran gj0r kirkevekslperspeklivet sv.rrl tydelig nar han omtaler boken som "a firsl class analysis of what makes churches anywhere grow" ."

Det er viktig a forsta situasjonen i Indonesia etter andre verden·

skrig som en bakgrunn for begivenhetene Willis har studert. Mens krigen i Asia fremdcles pagikk, dcltok den seinere indonesiske pres- identen Sukarno I. juni 1945 pa et m0te der det ble foreslatt a bygge et fritt Indonesia pa fem s0yler eUer prinsipper(j)(lIlcasila):

Nasjonalisme, humanitet, demokrati, sosial reUferdighet og troen pit

(3)

NORSKTlDSSKRIFT FOR MISJON3/200~ 149

den all·ene guddommelighet.' I var sammenheng er s",rlig det siste momentet viktig. Det var to forhold som la bak dene punktet. For det f0rste var det trusselen fm kommunismen, som ble forbundet med ateisme. For det andre var det forholdel mellom de ulike reli·

gionene i Indonesia. Selv om islam dominerte, fantes del ogsa bade hinduer, buddhister, kristne og lilhengere av lmdisjonelle religion·

er. Tennen som ble brukt for guddommen var det indonesiske ketllhanan,en abstrakt form avtuhan (den store Herren) som ble brukt av bade muslimer, kristne og hinduer. Meningen var a inklud·

ere aile religi0se grupper, og derfor valgte en a ikke bruke en ara- bisk term, som lett kunne bli oppfanet som eksklusiv for islam.

Seinere ble det fenne punktet sen pil som sa viklig at det ble plassert f0rst i rekken. De fem prinsippene ble betmktet SOlll det ideologiske grunnlaget for den indonesiske konstilusjonen.

De fem prinsippene vakte debatt, ikke minst n:ir det gjaldt maten religi0s tro var omtalt pa. Del var sterke krefter blanl mus- Iimene som ville ha en islamsk Slat, men president Sukarno sa et slikt 0nske i klar motsetning Iii ideologien bakpancasila' Fm den andre siden ulfordrel ogsa kommunismen den religi0se ideologien som den indonesiske nasjonen var grunnlagt pa.

Et kommunistisk kuppfors0k h0Slen 1965 f0rte Iii at regjeringen gikk lit med et dekret som pala aile indonesere a lro pa GlId og a ha en religion.' I seg selv innebar dene dekretet en sterk oppfor- dringtil a la seg registrere som knyltet til en av de religionene som kom inn under terminologien ipCl1u.:asiia.

KlIppet f0rte til en regul",r klappjakt pa kommunister og n0k- terne anslag over drepte Iigger mellom 300.000 og 500.000. Det var if01ge Willis ikke minst militante mllslimske grupper som stod for aggresjonen.⁶ Mye av volden skjedde altsa i konfrontasjon mellom de to retningene som myndighelene gjennompancasilafors0kte a marginalisere gjennom a velge en fellesreligi0s lerminologi for gud- stroen som skllile Iigge til grunn for nasjonen. De kristne kirkene viste seg derimot i hovedsak som n0ylmle i forhold Iii den uroen som oppstod og tok avsland fra konflikter og void. I mange tilfeller gav kirkene beskynelse til mennesker pa f1ukt.

Dene ble en viktig bakgrunn for det h0ye antallet omvendelser, Willis skriver: "At one point in my research, il even appeared lhal luost of the conversions could be traced to political motivations."7

(4)

150 NonSK TIDSSKIUFT FOIt MISJON 3/2003

Men statislikkene over kirkevekslen i landet viser al del ogsa var en betydelig 0kning i veksttakten fra 1960 og at vekslen 0kle yllerligere i 1964. Det ma allsa ha v<crl ogsa andre faklorer som har virkel inn pa kirkeveksten forut for kuppfors0ket.

I unders0kelsen opererte Willis med eUeve kategorier av grunner for omvendelse til kristendommen, og den enkelle respondent kunne benytte seg av en eller f1ere av demo Samlel sell ble rekke- f0lgen:

I regjeringen 2 kirken

3 andelige behov 4 evangeliet 5 samfunnet 6 beskyttelse 7 familie 8 krislent Iiv 9 reaksjon 10 tjenesle 11 mirakler"

Arsakene som her er angill Iii omvendelsene kan syslemaliseres videre pa ulike mater. En mate vii v<cre a se pa de ill·sakene som f0rst og fremst er knyllet til alhnenne forhold i SamflllUlet for seg (1,5,6,7 og 9), og de arsakene som er direkte knyllet til kristendommen for seg (2,3,4,8,10 og II). En slik inndelillg ma ikke forstas som absolutt, ettersom det for eksempel kan v<cre kristne familiemedlemmer som spiller en viktig rolle for enkelte. Men dersom vi deler inn slik, viser det seg at de to gruppene av arsaker blir nesten like store, men den sisle er noe st0rre.

Gruppen med alhnelUle arsaker kan ogsa deles i to ettersom de representerer bade "skyv"-faktorer (push) og "trekk"-faktorer (pull). Regjeringens dekret (I), forf01gelse som skapte behov for beskyttelse (6) og negative reaksjoner pa forhold i ens gamle religion (9) er faktorer som kan forklare al mange beveget seg borl fra en tidligere posisjon, samtidig som det forholdet al det ofte var kirker og kristne som gay beskyttelse selvsagt ogsa spiller inn og peker i retning av den andre gruppen av arsaker. Nar del gjelder samfunnet (5) og familien(7)Iigger vekten i begge tilfeller pil at det fantes

(5)

NORSKTIDSSKRIFT FOR MISJON3/2003 151

kristne i landsbyen eller slekten fra f0r, eller at familien og i noen tilfeller landsbyen konverterte kollektivt til kristendommen. I begge tilfeller val' det altsa mulig i1 slutte seg til kristendommen uten at det f0rte til konflikter med det sosiale n;rrmilj0et.

Arsakene som er mer eksplisitt knyttet til kristendommen kan ogsa deles i to kategorier. Den f0rste dreier seg om del inntrykket respondentene hackle av de kristne ut fra deres opptreden i sam- fllnnet, det gjelder kirken som helhet (2), enkeltmenneskers gode eksempel gjennom deres kristne Iiv (8) og den tjeneste som kristne institllsjoner hal' utf0rt (10). Den andre kategorien bestar av spir- ituelle eIler andelige motiveI', som illldelige behov som sjelelig tomhet eUer mangel pa fred (3), evangeliet om]esus Kristus og dets appell til menneskene (4) og mirakler som gjorde mennesker opp- merksomme pi. Guds kraft(II).

Sett i forhold til den klareJOl'allledllillgelltil kirkeveksten som regjeringsdekretet og begivenhetene like etter utvilsomt er, er det interessant at arsakene til den blir angitt sa nyansert i materialet til Willis. Willis hal' fun net at det hal' eksistert en rekke grunner til a velge omvendelse til kristendommen, dernest hal' regjeringsdekretet og begivenhelene etter delle foranlediget at valget er blitt gjort av sv;rrt mange mennesker pi. kort tid. Willis ser hele denne prosessen som styrt av Gud: "But God weal'S gloves. His hand is often hidden though his actions are evident in the events that affect us - politics, culture, society, and of course, religion.'"

Mening og ldentitet I Pakistan

Syrjanens studie fra Pakistan hal' en helt annen karakter enn studien til Willis, sa ulik at vi ikke en gang finner Willis' bok i Syrjanens litteraturliste. Syrjanen startet sin forskning med det inntrykket at det ville v;rre mulig a intervjlle samtlige konvertitter fra islam til kristendom i hele Pakistan." Imidlertid f0rte et voksende antall konvertitter samt problemer med a finne fram til de aktuelle personene og fa anledning til a intervjue dem til at unders0kelsen endte opp med a omfatte 36 personer.

Syrjanens stuclie er mllitidisiplin;rr, ettersom han inkluderer teologiske, psykologiske, sosiologiske og religionsfenomenologiske aspekter i sitt arbeid. Han finner et rikt teologisk materiale pa omvendelse, bade i Bibelen og i den krislne teologiske tradisjonen.

(6)

'52 NOR5KTJI)5SKIUFrFORMISJON 3/2003

Nar det gjelder det psykologiske perspektivet, peker Syrjiinen pa al selv om en av religionspsykologiens grunnleggere, William James, var opptall av omvendelse, sa var delle temaetlite Sluerent innen psykologisk forskning i f1ere tii,r under innflylelse av behav- iorismen." Del slore antallet omvendelsertil nyreligi0se bevegelser de sisle liarene hackle imidlertid endret delle forholdel, slik at det finnes en rekke nyere studier av omvendelse fm et religionspsykologisk perspekliv. Syrjanen gj0r sa:rlig bruk av Lewis R. Rambos leori om ulike Iyper omvendelse, der Rambo blant annel differensierer mellom omvendelse innen en religi0s hovedtmdisjon pa den ene siden, som omvendelse fra melodisme til katolisisme eller fra sun- nillisk islam Iii shia, og omvendelse fm en hovedtmdisjon Iii en annen pa den andre siden, som omvendelse fra kristendom til islam eUer fm islam til krislendom."

Peter Berger og Thomas Luckmann har levert viklig verkl0Y til Syrjanens sosiologiske analyse. I deres kunnskapssosiologiske lilna:l"lning finner Syrjanen analyseredskaper som blant annet anvender termene mening og identitet, og disse finner vi igjen i tiltelen pa boken hans. Berger og Luckmann differensierer me110m prima:rsosialisering inn i familiekontekslen, som i ulgangspunktet bare foregar en gang, og sekunda:rsosialisering som kan forekomme f1ere ganger inn i ulike kOllleksler som skole, arbei- dsmilj0 eller et politisk parti. Endring av sosial konteksl inneba:rer en resosialisering, delle handler vanligvis kun om sekunda:r- sosialisering. Ellersom omvendelse i Pakislan ofIe inneba:rer lap av familie, ma en ul fra kunnskapssosiologiens mode II med omvendelse som resosialisering sp0rre om resosialjseringen blir en ny prima:rsosialisering (inn i familie og den na:rmeste konteksl) eUer en ny sekunda:rsosialisering (ilUl i andre kontekster).

I den religionsfenomenologiske dr0ftingen sp0r Syrjiinen om essensen av religi0s omvendelse eksislerer i den forsland al omvendelse har en felles kjerne uavhengig av den konkrele religi0se konlekslen omvendelsen skjer i." Han gir ikke et endelig svar pa spl'lrsmalel, men peker pa al fenomenologien sl'lker a unnga den reduksjonisme som psykologien og sosiologien ofIe blir anklagel for der religionen blil' redusert til kun a va:re el psykologisk eUer el sosiologisk fenomen. Syrjiinen spl'lr videre om ikke liden er inne for il inkludere omvendelse i en fenomenologisk klassifikasjonsliste."

(7)

NORSKTlDSSKRIFT FOR MISJON 312003

Syrjanen dele I' sin analyse av omvendelseshistoriene i tre:

- perioden med tiltrekning - perioden for avgj0relse - perioden for inkorporering

153

Tiltrekllillgsperiodell var preget av to forhold, fremmedgj0ring i forhold til den enkeltes muslimske bakgrunn og tiltrekning til kristendommen. Fremmedgj0ringen var ofte knyllet til en eller annen form for krise som f0rte til at den enkelte begynte a orientere seg bort fra islam." Krisen kunne va:re nasjonal, sosial, 0konomisk eller spirituell, men ble pa en eUer annen mate knylle til islam slik at krisen f0rte til en l0sgj0ring fra islam. Dersom det ikke forela en direkte krise, viste flere til manglende "peace, satisfaction and assurance".16

Syrjanen pekeI' imidlertid pa at det ikke val' noen selvf0lge at kristendommen ble opplevd som et tiltrekkende alternativ. Kun 1.8 % av befolkningen i Pakistan er regnet som kristne. Selv om det er omriider med st0rre konsentrasjon av kristne, er det i aile faU snakk om en liten minoritet, selv om Syrjanen peker pa at den kunne va:re stor noktila representere en utfordring dersom mange musl.imer hadde opplevd kriser som skapte usikker identitel." Men de f1este kristne i Pakistan har sin bakgnllUl i en massebevegelse i Punjab fra den mesturene kas- ten (chuhra) til kristendonunen i perioden fra 1873til 1930.Denne bakgrmmen f01te til at sva:rt mange muslimer regnet de kristne som mene og ville slett ikke se det som positivt a bl.i forbundet med demo En kan si at i forhold til delUle sosiale bakgnllUlcn fungertc kristendommen heller fmst0tende elUl tiltrekkende.

Derimot fortalte mange at de kjente kristne enkeltpersoner som hadde spilt en positiv rolle i forhold til demo Det kunne va:re mis- jona:rer eller nasjonale kristne, ansa lie i kirken eller naboer, arbeid- skoUeger ellcr venner. Nellopp forcli de gay et annet inntrykk enn den etablerte stereotypien, gjorde delle ofte dypt inntrykk."

Et annet forhold som skapte tiltrekning til kristendommen var omtalen av de kristne og deres skrifter i Koranen. I mange tilfeller var det en positiv omtale, men ofte kortfattet, som om leserne allerede kjente til fortellingene om de bibelske personene. For mange utl0ste denne omtalen en interesse for ,i bli mer kjent med Oibelen og sa:rlig den mer omfallcnde fortellingen om Jesus der.

I

(8)

NORSK TIDSSKRWr FOR MISJON 3/2003

Noen av dem ha(kle opplevd al muslimske foreldre eUer l;erere hadde advarl dem mot a lese l3ibelen, men for Syrjiinens informanler hadde slike advarsler heist virket mot sin hensikt."

Perioden med tiltrekning ble avl0st av en periode der det var klart al en avgjel'else matte tas. I denne perioden visle det seg at n;er halvparten av de intervjuete hadde hatt en eller annen form for ove1'l1aturlig opplevelse, som en dr0m, en visjon eller en audisjon.'"

Psykologisk sett kan disse erfaringene forklares med al det gjelder personer som i lengre tid har kjent seg tiltrukket av kristendommen og at denne lillrekningen sa utkrystalliserer seg i form av en slik opplevelse. Derfor er det ogsa nalurlig at denne opplevelsen knyttes Iii al en avgj0relse ma tas.

Men del er10eksempler i Syrjanens unders0kelse som ikke kan forklares pa denne malen. I begge tilfeller gjaldt det personer som ikke hadde hatt en slik kontakt med kristne at en utkrystallisering- steori kunne forklare det som skjedde, og de ha(kle heller ikke kjennskap til de bibelordene som spilte n0kkelroller i deres opplevelser."

Felles for aile med slike opplevelser er imidlerlid at de tollcel dem som inngrep fra Gud selv og at det var Gud som na satte dem pa valg. Da ble opplevelsen ogsa en styrke i forhold til motslanden de opplevde etter konverteringen. De kunne vise til at det val' Gud selv som stod bak, og at omvendelsen ikke skyldtes menneskelige parunn.

Men den viktigste fellesnevneren i omvendelsesfortellingene er at de handler om a s0ke etter personlig frelse. For mange av dem hadde dette v;ert et uklarl og vanskelig punkt innen islam.

ra

^den

ene siden ha(kle de l;ert at frelse var bel01111ingen for gode gjerninger. Pa den annen side hadde de h0rt al alt de kunne gj0re, var a sette sin tro til Gud.¹² Pa denne bakgrunnen fikk l3ibelens framstilling av Jesus som frelseren stor betydning. En av informan- lene sier at euer at han hadde kommel fram til at han var en syn- der;"So I read the words ofJesus;'Come10me alllhose whose load is heavy ... so I will give you relief', so I saw on one hand my real picture and on the other hand there was an invitalion that what- ever you are, burdened 01' so, do not be sad, because God has become man because of you, he is after you and seeks yoU."H

I delule prosessen er det s;erlig et pal' vel's fra I3ibelen som har

(9)

NORSKTIDSSKRIFT FOR MISJON 3/2003 155

rall en hell spesiell betydning. Ell av dem er refererl til i sitalel ovenfor, nemlig Matt. 11,28. Det andre er )oh. 14,6 der Jesus omtaler seg selv som "veien, sannheten og livet". Disse to tekstene har del til felles at de fokuserer pa )esu person som selve hovedsaken, det er det han er og del han gir som er kristendommens hemmelighel.

I forbindelse med avgjorelsen om a vende om, spille fryklen for de sosiale konsekvensene en slor rolle. Noen hadde fryklet fOl" sitt liv, selv om Pakistan ikke hadde dodsstraff for frafall f1<1 islam. For flere av SyrFinens informanter hackle denne frykten fort til en klar avgjorelse, valget mellom lojalitel mol Gud eller mennesker: "Bul I had to make my choice.1had to face either God or man."'·' Denne stmlegien sa ul til a v;ere den mesl effeklive i forhold til fryklen, de som ikke var klare til a bekjenne sin nye teo overfor sin famitie, matte leve med denne fryklen.

I forbindelse med selve avgjorelsen og ikke minst i forbindelse med integmsjonen i en krislen menighel SOI11 fulgle, visle det seg al det var helt avgjorende a ha en krislen venn som veileder til kristen spiritualitel og kristenl fellesskap.

Men integrasjonen, ellerinkOlporeringeni en krislen menighel var det vanskeligste punklet for Syrjaneus informanler:

"Couversion is possible, but after thaI it is difficull, most difficull.""

Det ser ut Iii a ha v;ert flere grunner til delte. Mange menigheter var skeptiske til konverliller fra islam. De hadde hall erfaringer med andre som ikke menle alvOl". Dessulen ble de ofte sell pa ^SOI11 konkmrenler om arbeid, posisjoner i kirken og om ektefeller. Det siste hang sammeu med al neslen aile konverlittene var menn, og de fleste av dem konverterte i alderen 16-25 ar og var avhengige av a finne en kristen eklefelle elter konverleringen.

Omvendelscsmotivcri S0r-Afrika

Del er el betydelig spmng badc i tid og miljo fm Syrjanens studie til Maurers. Det er likevel en del likheler mcllom dcm. Begge har utfort kvalitalive, inlervjubaserte studier med betydelig vekl pa en religionspsykologisk forstaelse av den religi0se omvendelsen.

lJegge har ogsa droftel religionsfenomenologiske perspekliver i forbindelse med sill arbeid. Men konlekslen er sv;ert forskjellig, og del er studienc ogsa. Mamer har valgt a undersoke mOliver for omvendelse fra et religionspsykologisk perspektiv og il inkludere

I

(10)

-

156 NQRSK T1DSSKRIVr rOI{ MISJON 3/2003

bade omvendelser fra islam til kristendom og fra kristendom til islam i sin undersl<lkelse. I denne sammenhengen har vi valgt a omtale kun omvendelsene fra islam til kristendom av hensyn til sammenhengen med de tre andre studiene.

Maurer finner fem ulike omvendelsesmotiver i sill materiale.'"

Disse er (rekkef0lgen er if01ge Maurer tilfeldig og gir ikke uttrykk for noen form for rangering):

I religi0se (intellektuelle) 2 mystiske

3 f01e1sesmessig tilknytning (affectional) 4 sosio·politiske

5 materielle

Valget av disse fem motivene er basert bade pa annen forskning pa omvendelse, og pa en utpr0ving i forhold til Maurers materiaIe ettersom studien utviklet seg. Motivene er forstatt om lag slik:

Religi0se motiver foreligger nar personen aktivt har s0kt kunnskap om den nye religionen. Mystiske motiver foreligger nar paranormale opplevelser har spilt en rolle. F01elsesmessig tilknytning er et motiv nar interpersonale band har tiltrukket en person til den nye troen eUer virket frast0tende i forhold til den gamle. Sosio-politiske motiver i denne konteksten er s;:crlig knyttet til apartheid-regimets identifikasjon med kristendommen og motiverer derfor s;:crlig til a s0ke islam. Materielle motiver handler om a s0ke et beclre materielt Iiv gjennom ,i vende om til en annen religion.

Maurer viser videretilat andre forskere,SOInLewis R. Rambo, oper- erer med f1ere motiver enn disse fCln, som eksperitnentcl1e motiver, motiver knyttet til religi0se vekkelser eller overtalelse som motiv."

Ettersom disse motivene ikke ble artikulert av de tjue personene som Maurer intervjuet, ble de heller ikke inkIudert i analysen."

Maurer har fors0kt a identifisere motiver som satte omven·

delsesprosessen i gang, og motiver som utl0ste selve omvendelsen.

Han peker pa at hver omvendelseshistorie derfor framstar som unik, og at nar det gjaldt aile informantene som hackle konvertert til kristendommen, var det tale om to eller tre motiver i samspill med hverandre.l?

Disse ti personene var fem menn og fem kvinner som hackle konvertert i en alder mellom 16 og 25, bortsett fra en som var 44

(11)

NORSK TmSSKRIFT FOR MISJON 312003 IS7

da hun konverterte. Mange 'IV dem hadde gatt til koranskole i oppveksten, noen haclcle f01t seg tvunget til a ga pa kor.lIlskolen, mens andre haclcle v;ert ivrige muslimer. I kristendommen fant denne gruppen f0rst og fremst et religi0st mOliv for omvendelse i tanken om kj;erlighet slik den ble uttrykt i Dibelen gjennom Jesus og opplevd i varmen me110m de kristne i kirken."

Seks 'IV ti fortalte om paranormale opplevelser som en dr0m, flere audisjoner og sterke innu'ykk 'IV at Gud talte til dem i forbindelse med en gudstjeneste eller preken." Disse opplevelsene har gjort sterke inntrykk, flere 'IVdem understreket at de ikke var vant med a ha slike opplevelser.

For ni 'IV ti har vennskap med kristne spilt en viktig rolle for omvendelsen." Det dreier seg om familiemedlemmer, kj;ereste eller ektefelle, slektninger, venner, en prestefamilie og misjon;erer. Felles er at disse kristne vennene har i praksis demonstrert hva kristent liver pa en mate som har motivert den enkelte personen til selva bli en kristen. Dette bekrefter ett'IV resultatene til Syrjanen, nemlig betydningen'IVa ha en kristen venn.

To 'IV de ti nevner materieUe forhold som motiver, den ene var arbeidsledig, den andre kom fra en sv;ert fallig familie og ftkk ogsa materiell hjelp fm kristne venner. I begge tilfeller er delle motivet nevnt sammen med lo andre.^{j j}

Etter omvendelsen hadde fem 'IV de ti opplevd a blir forfulgt eller presset pa en elJer annen .mite, men to personer hadde ogsa opplevd {I fa positive tilbakemeldinger fra muslimer eller omven- delsen.·^H

Mamers stuclie fokuserel" altsa pa selve motivene for omvendelsen, og Iegger mindre vekt enn Syrjanen pa forholdet til en menighet ettel" omvendelsen. Men ettersom tidspunktet for konverteringen la fra ell til tjuetl"e ar tilbake i tid, kan neppe kil"kene ha st0tt de nye kristne fra seg. lletydningen 'IV f01e1sesmessig tilknytning som motiv peker i den samme retningen.

Kvegfulanere vender om i Nigeria

Mogensen hal" studert kvegfulanere i Nord-Nigeria som hal" konvertert til kristendommen i tilknytning til fem kirker i omrfldet.

Fokuset i studien er pa hvordan det kristne budskapet kan kom- muniseres til muslimske kvegfulanere slik at ikke bare flere blir

I

(12)

158 NORSK TIl)SSKRII:-r FOR~lISJON3/2003

kristne, men at disse ogsa blir integrerte i en kristen lokalmenighet uten a miste tilknytningen til sin etniske gruppe."

Fulanerne hl'lrer til en folkegruppe som tradisjonelt hal' v;ert kvegnomader og som finnes utbredt i beltet S0r for Sahara fra Senegal i vest til Sudan og Etiopia i l'lst. Spl'ilket kalles fulhllde.

Islam star sterkt i folkegruppen, og det a v;ere muslim blir ofte regnet som en del av den etniske identiteten. De siste ti!lrene har flere kirker i Vest-Afrika hatt ulike programmer som har hall denne folkegruppen som malgruppe.

De fem kirkene ble valgt fordi de hadde hall et program for arbeid i denne folkegruppen av et visst omgang over en viss tid i det som kalles "the Middle Belt",det omradet i Nigeria mellom det muslimske nord og det kristne sl'lr hvor ingen av religionene hal' en kIal' dominans. I disse kirkene anslilr Mogensen at det fUlIles omkring 600 kristne hllanere, men at bare femteparten 'IVdisse selv hadde blitt kristne som voksne og blitt d0pt inn i en av de aktuelle kirkene og vat· fremdeles kirkemedlemmer i "the Middle Belt". Halvparten av disse igjen, 60 personer, er blitl intervjuet i forbindelse med undersl'lkelsen. Etlersom halvparten av den aktuelle gruppen er intervjuet, legges det til grUllll at representativiteten er hl'lY. I tillegg ble femten enkeltpersoner dybdeintervjuet om sin livsfortelling, slik at unders0kelsen kombinerer et kvantilativt og et kvalitativt perspektiv." I'a intervjutidspunklet fortalte halvparten at de fremdeles eide kveg, men bare fem av dem arbeidet som gjetere. Rundt halvparten val' enten ansalle i kirken som pastoreI' eller evangelister, eller de val' jordbrukere eller husml'ldre."

Til tross for fokuset pa kommunikasjonsperspektivet, vier Mogensen selve omvendelsen betydelig oppmerksomhet, og deler prosessen i tre perioder: oppmerksomhet (awareness), omvendelse og inkorporasjon." Delle er et skjema som ligner pa Syrjanens.

IopjJmerksombets!asell er det tydelig at respondentene legger stl'lrst positiv vekt pa ml'lter med en kristen kirke og krist·ne enkeltpersoner i sill n;ermiljl'l. I snill hal' hver av dem mer enn fire slike forhold knyllet til slike ml'lter som pavirket omvendelsesprosessen sv;ert mye. Det a bli tall godt imot av de kristne og oppleve kristen forbl'lnn for seg selv hal' fall den hl'lyeste svarprosenten. Men ogsa det a f01e seg vel i en gudstjeneste, a hl'lre et personlig vilnesbyrd

(13)

NORSKTIDSSKRIF'T FOR i\HSJON 3/2003 159

eller it se hvordan krislne lever har hall slor belydning for minsl halvparlen av dem som ble inlervjuet.

Del er Iydelig al m01er med mennesker belyr mer enn media, men del er bemerkelsesverdig al en Iredjedel sier al Bibelen har hall slor belydning for omvendelsen og enda mer at neslen like mange sier al Koranen har hall slor betydning." Del f0rsle er bemerkelsesverdig fordi del dreier seg om bibeluigaver pa andre sprak enn fulfulde, og fordi mange av kvegfulanerne Iradisjonell er analfabeler." Del andre er bemerkelsesverdig fordi Koranen ikke var liIlagl noen belydning i de fem kirkenes misjonsstrategier. Noen av informantene kjenle til Koranens teksler om Jesus og ble gjennom disse interessert i a lese mer om ham i Bibelen.Andre fikk sin inleresse vakl av den bibelske fortellingen, men delle f0rte ogsa til et ncennere stlldillm av tekstene om Jesusi Koranen. Dernest kom- mer de krislne radiosendingene fra Sawtu Linjiila (Evangeliets R0st), og kristen litteratur pa andre sprak enn fulfulde, og pa en femteplass kommer Jesus-filmen som hadde hatt stor betydning for femteparten av respondentene.⁴¹

IolllvelldelsesJasen0ker nalurlig nok betydningen av n",r kon- takl med kristne.1 snitt er det nesten tre av fire som viser Iii at bade forb0nn fra kristne, b0nn sammen med krislne, gudstjeneste, krislent fellesskap, kristne evangelisler fra andre folkegnIpper og erfaring med b0nnesvar belydde mye for dem i denne perioden. Over halvparlen forlalle ogsa at de ha(kle v",rl vilne Iii mirakler eller hatt visjoner eller dr0mmer. Nesten halvparlen ha(kle pi, den andre siden opplevd slerkl press fra muslimske venner og familiemedlemmer for a hindre omvendelsen, mens en Iredjedel ikke hadde opplevd slikl press av noe s",rlig omfang. Oppfatnjngen av al den islamske loven forbyr omvendelse ble derimol ikke tillagl noen vekl av noen av respondenlene."

I illkOlpomsjollsJasell 0kte belydningen av ulike slags media.

Bibelen,lydkassetter,Jesllsfilmen, andre skrifler enn Bibelen og de kristne radiosendingene fra Sawtu Linjiila var sv",rl viklige for de fleste. Enda vikligere var del krislne fellesskapel, responsen her Iyder pit al flesleparlen har kjent seg akseptert og inlegrert i en krislen menighet og hatt krislne enkellpersoner som har belydd . mye for dem, selv om ikke delle gjelder for aile. Mogensen peker pa fem ulike roller som disse krislne enkeltpersonene kunne ha i

I

(14)

-

'60 NORSKTIDSSKRIFT FOR MISJON 3/2003

forhold til de nye krislne: Evangelist, venn, ressmsperson, hjelper elter allioritetsperson."

Ved hjelp av Iivsfortellingene til de femten som ble dybdeinter- vjllet, identifiserer Mogensen Ire forhold han kalter konlekstllelte omvendelsestemaer, nClulig Koranen som bro for omvendelsc, dr01l1lner som guddommelige kalt til omvendelse og den roUen som kraftkonfrontasjoner og b0nn spilte i omvendelsesprosessen.⁴⁴ forholdet til Koranen er kommentert kort ovenfor. Nar det gjelder dr01111ner, f0rte disse Iii al !Vil forsvant og den som hadde hall dr0mmen fikk mot til a la sin beslulning om omvendelse.

Kraftkonfronlasjoner var el lema der hvor personen pa forhand hackle v",rt involvert i magisk praksis. flere fortelter om al de hadde kastet elter brent uistyr som ble brukt i en magisk praksis, til SlOt" forskrekkelse for de n"'rmesle.

Kontekstuelle omvendelser

De fire studiene har ulikt materiale og ulik metodologi. Men de viser at omvendelsene har forekommet i konkrete konleksler og er preget av de IIlike kontekstene. Derfor er det neppe mulig a ulforme en omvendelsens fenomenologi ulen al vesentlige forhold for forslaelsen av omvendelse i den enkelte kontekst gar tapt.

Vi kan Iikevel si at det er noen forhold som gar igjen i de fire studiene:

Det gar ofte en krise av ett elter annet slag forut for omvendelsen.

Det er visse sider ved personen Jesus og budskapet om ham som er s",rlig lillrekkende. Disse sidene finnes i bestemle tekster fra l3ibelen elter Koranen.

En dr0m eUer en annen paranormal opplevelse gar ofte like fOrln for avgj0relsen.

En kristen venn (elter flere) ser ut til a v",re viklig for omvendelsen og n0dvendig for inkorporeringen i en kristen menighet.

Selv om vi ikke i de,me artikkelen har lagt vekt pa Mamers studitlln av omvendelse fra kristendom lil islam i S0r-Afrika, bekrefter de obser- vasjonene vi har gjot"t at ogsa disse omvendelsene

Illa

ses

pa

som kon- tekstueUe omvendelser. Det e'" tydelige forskjeUer mellom disse og omvendelsene fra islam tilkristendom i salllJne land pa samme tid.

Konvertering kan medf0re betydelig omkoslninger. Delle kom-

(15)

NORSKTIDSSKRIF'I' FOR~lISJON312003 161

mer klarest fram i studien fra Pakistan. Men de fleste ser ut Iii:i ha tatt bevisste valg basert pa at gevinslen ved omvendelse mer elUl oppveier tapet. Det er s;erlig Jesu person og det at han lover del i frelsen her og na som framheves i denne sammenhengen.

De fire aktuelle studiene gir oss ikke tilstrekkelig materiaIe til a konkludere nar det gjelder sp0rsmalet om hvordan konvertittene ser pa sin tidligere religion. For a kunne svare pa dette, ma det gj0res nye studier som inkluderer dette perspektivet i malseltingene.

Noter

Willis 1977:xv Willis 1977:xiii

Dr. Olaf Schumann i Ocr Islam in Indonesien, Wiesbaden 1978, s. 33 Schumann 1978, s. 36

Willis 1977:63, se note 1 (s. 77) der ordl)'den fra regjeringsvedtak nr.

XXVII/I 966 er gjengilt.

Willis 1977:92 Willis 1977:63

Willis 1977: 12 ff og 221ff,hvor det er rcdegjort for de ulike kategoriene, for eksempel er det reaksjoner rettet mot ens lidligere religion en sper cHcripkt.

9 og kristne institusjoncrs tjcncstc i pkt. 10. Willis har ogsa en oversikt over hvilke grunner som blir nevnt (0rst av rcspondemene, men ettcrsom de ikke var bedt om

a

gi cn rangering av omvendciscsgrunncne cttcr viktighet, kan en ikke Jegge star vekt pa rckkef0lgen.

Willis 1977:xv

10 Syrjanen 1984:70

II Syrjanen 1984:32

11 Syrjanen 1984:33 10 Syrj:inen 1984: 130

I j Syrjanen 1984:42 II Syrjancll 1984:133((

" Syrjanen 1984:4446 " Syrjancn 1984:144ff

" Syrjanen 1984:90ff " Syrjancn 1984:147

.6 Syrjanen 1984:92 ^1t Syrjanen 1984:168£

11 Syrjanen 1984:107 l ' Syrjanen 1984:172

It Syrjanen 1984:112ff 16 Maurer 1999:122ff l' Syrjanen 1984:125 n Maurer 1999:127

18 En slik sammenligning ville v<ert interess,1ntpamange mater. For ckscmpel hac ingcn av dcm som har konverlert til kristendommen angill sosio-politiske moth'cr, mens halvparlcn av dcm som har konverterl til islam har angilt delle sam el motiv. Vidcre har seks av de Ii som konverterle til kristendommen angitt mystiske motivcr i direktc tilknytning til selvc onwendclscn, mcns ingen av dem som har konvertefl til islam hal' angilt slike motiveI'. Mcns dct var fem

(16)

162 lQRSK TJDSSKRIFT Fon MISJON 3/2003

}7 Mogensen 200 I:234

38 Mogensen 200 I :235ff

J? Mogensen 2001 :238

to Mogensen 200 1: 103[f

·IL Mogensen 200 I :277ff

H Mogensen 2001 :243-251

H Mogensen 200 1:252ff

.4 Mogensen 200 I:276-322

kvinncr ogrem mcnll blanl clem som haddc konvcrtcrltilkristcndol11l1lcn, var del ni menn og

ell

kvinne blant dem som hadde kOllvcrtcrttilislam. Sc Maurer

1999:158og 183.

1') Maurer 1999: IS9

}O Maurer 1999:209

)1 Maurer 1999:221

JJ Maurer 1999:223

J) Maurer 1999:162 og 172

}l Maurer 1999:233-240 n Mogensen 2001:3

Yl Mogensen 2001:55·58

jan OjJsal, f.3.4.53,cand.theol. MF 1980,praktisk teologisk semi- nar MF 1981. 1986-95 konsulent for misjon blant muslimer, Oct norske Misjonsselskap. Amanuensis i religionsvitenskap, Misjonsh0gskolen 1996 - .Har skrevet b0ker, I<creb0ker og artikler om islam og m0tet mellom islam og kristendom. Blant annet har han skrevet Lydigbetens vei. Islams veier til val· tid og redige1·t (sammen med Arild M. Bakke)Mellom kors og balvnu'me. KI·istne jJersjJektiver jJa metet med islam.

Conversion from Islam to Christianity

Conversion from Islam to Christian it)' has been studied in Indonesia b)' Willis, in Pakistan b)' S)'rjiinen, in Somh Africa b)' Maurer and in Nigeria b), Mogensen. The four studies have been made during the last 40 )'ears. The)' differ both in terms of the aims of the individual stud)' and in terms of material and methods. The studies prove that conversion takes place in a specific context and can onl)' be understood in relation to that context. But they also indicate that sOine aspects are often present in conversion from Islam to CIU"istianit)', like a crisis before the conversion, attraction to the person ofJesus often connected to certain texts in the Bible and even in the Qur'an, then a dream or some other paranormal experience has often triggered the actual conversion and a Christian friend is an important factor in the conversion and the following incorporation in the church.