ET PM OM MISJONSBEGREPET
av
ENOK ADN0Y
Del Lulhuske Verdemforbund har bedt eWe medlemskirker sam·
arbeide om el silldium med IfJ1gellde lemo: cHvilke typer au struk·
turer 'rengel" kirkell og mell;ghetelled bevare og ulvik/e for d kalle,
"fruste og frigjrJre mennesker for vitnesb),rd og tjeneste i verderl?_
Delle hovedtema stllderes Ira fire ulike syruplwhler:
J. HUG er noell aude vesentlige laktorer for -strukturer. i menig- heteri m;sjon?
2. Hvi/ken rolle spiller del hristnf! fellesskap i tilike former for lormidlingell auevollgeliel?
). Hvilke reSSUTser jilllles, og lworledes han de bl; Marlag! og1Iyt- liggjort for ufrustnillg au kr;slne lil vittlesbyrd ogtjeneste i verde,,?
4. Hvilke personUge og felles avgjrJretser mil las "dT del gjelder ellgasjemenliekte misj01l5ill1uatsi spesielle og vekslende sitltasjollerl Sammcll med de lutherske hirhelle j India er den llOrske kirke beelt om II arbeide med tllldertema 1. Det er Iledsalt en studje- kommisjon med fpIgende medlemmer: pastor Ellok Adll{Jy (forma/In), stipelldiat Ahe Dalill, pastor Ante Hagen, rehtor Olav Hagesll!ther, redaktpr Ove Hestvold, cando mag. Siggen Myhre, 1'edaktpr Sigvart Riiser, direktf',. ~YVilldShard og lektor Per~verlolJd,
Pastor Helge HogllestacleThommisjOlwlls schetrer.
Kommisjollcn begyllte silt arbeid i ohto&el' j fjor og shol levere sin rapport illl/en desember i dr. Ropportelle fra alle de kirkcrSOIli er med i stlldiet, bUr sd bearbeidet av LJlF's ~tab. IHaterialet blir deretler, vdrell 1969, gjc1lflOmarbeidct oven gruppe pd 20-30 re- 1JreSClltmiter fra Illiherske kirker over hele verden, og gdr sd til LJlF's lleste gelwralforsomli"g i Brasil j 1970. DelIS hovedtema er _Sendt til verden_.
Den norshe kommisjotlCll hadde ihhc arbeidet lenge f{Jr den f{Jlte behovet for d Ida/'gjpre hva vi egenWg legger i bcgrepet .misjon •.
Det VOl" ellighet om at nyere misjollsleologi har peht pd vescntlige sider av det bibelske misjollSsyn, sider som til dels har Vll!rt lite pd- aktet hos OSS. Samtidig var det nf1dvendig d avgrellSe seg mot en del ,,)'cre tanker som elter vdrmellingikhe warer til Det nye testa- mentes !orkyn"else og kristen bekjennelse. Som et ff1rste forsf1k pd en hlargjpring sk1"ev do 1l1lderlegllede ff11gende .PM om misjollSbe- grepet., bereguet til intemt bruk i kommisjollen. Det 11ld altsd ikke las for mer enll det del er: et Iltgallgspunkt for sam tale, et arbeids- dokumenl. Det vide"e arbeid i kOl1lmisjollell har lydeUg vist at det hall kritiseres og bpr korrigeres og sllppleres pd tlere /Jll1lkter (Iwe som forelppig ikke har virrl mulig d gjpre), e"da del selvsagt jkke har Virrt meningen II lage noe utkast til en fullstendig misjons- teologi. Noe slih! har naturligvis heller ikke hommisjonen til hen- siht dgjpre. Dell pnsket bared trekke fram 110en aspekter som syncs viktige foren relt vllrderillg au vdrt kirke- og mellig1letsliv. PM·el er altst! da et forspk pddlICVlleIIoendike aspekter.
1. Guds missioog kirkens plassi den
Misjon er at Gud, Skaperen og Herren over himmel og jord, sendte sin enbarne Si1Snn for a frelse verden. Senderen er Gud, adressen er verden. Derfor ble Gud menneske. Misjonens mal er a samle alt til ett i Kristus, dens innhold at Si1Snnen apenbarer Faderen, avsli1Srer fiendskapet og legger grunnen til forsoning 015 fred ved a sane verdens synd ved sin di1Sd og oppstandelse.
Pa dette grunnlag heter det: Eli forlikt med Gud! Vend om, for Guds rike er kommet nrer! Det er Glld som vender seg til sin skapning gjennom sin Si1Snn, han som er sann Gud og sant men- neske. Denne henvendelsen er Helligandens gjerning. Nicaenum bekjenner troen «pa Den Hellige And, som er Herre 015 gji1Sr levende, som gar ut fra Faderen 015 Si1Snnen •.
Faderens 015 Si1Snnens sendelse av Anden kan ikke kartlegges 015 registreres i sin helhet (ifr. Joh. 3). Likevel vet vi vesentlige ting om den:
Han sam sendes, kommer fra Kristlls 015 Kristi far, han kal- les Kristi and, og han er Jesu Kristi talsmann, som «skat ta av mitt og forkynne dere». I denne autentisitet ligger Andens autoritet.
Denne tilknytningen til den inkarnerte Gud, dvs. Jesus av Nasaret, kommer til uttrykk ved at Anden bruker Kristus- forkynnelsen - i Ord 015 sakramenter - som sitt medium. am Gud vender seg til verden med sitt fredstilbud ogsa ad andre veier, vet vi ikke. Men likesom vi vet at Gud var i Jesus av Nasaret 015 forlikte verden med seg selv, sa har vi hans li1Sfte om at han fortsatt mi1Ster oss i n<'l.demidlene.
Nar Kristus sender Anden, sikter det p<'l. menneskeheten.
Konkret realiseres sendelsen ved at mennesker hi1Srer am Guds godhet <'I.penbart ved korsdi1Sden 015 tar imot hans fredstilbud, 015 ved at de sam tar imot forlikelsen, dermed er blitt vitner om den. Dette er kirken. Annerlecles uttrykt: Kirken er at Anden samler 015 sencler. Kirken er Anciens verk 015 Anciens verkti1SY. Kirken lever av 015 for evangeliet am Kristus.
F~ steder kammer Bibelens appfatning av sendelsen s~ kansist ag klan til uttrykk sam i Joh. 20 hvar det fanelles at den app- standne kam ag stad midt iblant disi plene, viste dem sine sh, agsa:
«Fred Viere med dereJ Likesam Faderen hal' lItsendt meg, sender jeg dere!» Med disse ard ~ndethan pa dem ag sa: «Ta imat Den Hellige Andl» Her er aile vesentlige mamenter i sendelsen med:
Den appstandne Herre ml'lter sitt folk, viser til farsaningen ag gil' dem pi ny del i den, gil' dem Anden, ag sender dem lit med den fullmakt han selv hal' h'a Faderen.
Med bakgrunn i disse ag liknende onl og hele den sammen- heng sam er nevnt i det fareg~ende,vii naen faretrekke uttryk- ket Kristi misjan (istedenfor Cuds misjan) for i gjl'lre helt klan at missia er knyttet til inkarnasjanen ogn~demidlene.
2. Misjon el' ikke ell aktivitet blant amITe ki"kelige aktivitelel', mell kil'kens «vesell»og fllllksjoll
Alt hva lnenigheten er og gj~r.
ma
ses sam del av Kristi sen·delse til verden ag vurderes ut fra denne tatalfarst~elsen.
Kirken er til for verdens skyld, dvs. sam et ledd i Cuds helses- plan med verden. N~r det heter at kirken skal Viere «kirke for de andre», sa er det riktig dersom det forstas i denne sammen- hengen. Men bare n~r kirken er farskjellig fra verden, kan den Viere noe for verden. Kirken er derfar ikke bare et redskap til verdens heIse, men ags~ en farell'lpig realisering av £relsen. Den er ikke bare pilgrimsfalk ag sendebud, den er agsa en flakk sam fl'llger en hyrde. Med andre ard: For selve sendelsens skyld er samling ag en viss avsandring nl'ldvendig.
Det kan ags~ses ha et annet synspunkt: Sendelse (missia) far- utsetter appdrag (commissia) ag fullmakt fra den sam sender, et appdrag ag en fullmakt sam i siste ins tans ikke kan hentes nae annet sted enn fra Hen'ens ml'lte med sitt folk i ord ag sakra- menter.
3. Rele kirken er Kristi misjon
Det er Gttds folk som sendes, ikke bare enkelte personer eller grupper (f. eks. de som har bestemte very). Ved dapen er aile ordinert til misjon, utvalgt til a va:re «et kongelig presteskap, et hellig folk» for a forkynne de herlige ting Gud har gjort.
Denne forkynnelse, som er misjonens innhold, skjer ved aile som tror pa KrislUS, i aile de sammenhenger de lever, og gjennom aile de organer, tjenester og livsformer som menigheten har.
Misjon er altsa avhengig av at hvert enkelt lem av menigheten fyller sin spesielle funksjon som en del av helheten. Misjon for- utsetter at menigheten blir bygd opp i nytestamentlig mening Ofr. Efes2, 20ff., Efes 4, 1-16. 1. Pet. 2,4-10),dvs. at den stadig i Kristusfellesskapet blir satt i stand til a UlfS<lre de forskjellige tjenestene som til sammen gir uttrykk for menighetens liv.
En rapport [Ta Missouri-synoden taler i denne sammenhengen om menighetens firfoldige tjeneste:
«1. Som Kristi legeme i verden er kirken Kristi misjon. Kirken som Kristi misjon gir seg uttrykk i en firfoldig tjeneste, i a. koinonia, dvs. at kirken som fellesskap har del i Cuds liv,
og dens lemmer deler hverandres liv.
b. leilurgia, som omfatter bade det forsamlede Cuds folks gudstjeneste i tilbedelse av Ham og forkynnelse av Hans herrevelde, og de enkelte kristnes gudstjeneste nar de lever sitt liv i verden i det kall Gud har satt demo c. diakonia, det at kirken svarer i kja:rlighet og omsorg pa
all menneskelig nS<ld - so. vel gjennom samlet innsats som Kristi legeme som gjennom de enkelte lemmers liv.
d. marlyria, kirken vitner om Cuds kja:rlighet i Kristus for at menneskene skal komme til tro p" Ham og bli £relst.
2. Denne [ir[oldige tjeneste holdes sam men i kirkens ene mi- sjon, som er a leve i verden i Cuds kja:rlighet apellbart i Jesus Kristus og samtidig anbefale denne kja:rlighet til men- neskene i Den Hellige Ands kraft, for at de ma vende seg til Ham og ta imot Ham som sin Frelser og Herre.
3. Denne kirkens ene misjon uttrykkes i enhver aktivitet pa to mater:
a. kirken tjenes av Kristus i hans uavbrutte misjon til ver- den,og
b. kirken er selv i Hans tjeneste for den verden Gud hal' plasert den i.»
(Report of Mission, Self-Study and Survey, by Dr. Martin L.
Kretzmann, overs. v. E.A.)
4. Kirl<en er Kristi misjon til hele samfunnet
Verden er skapt av Gud og er under hans omsorg. Ofte hal' vi stilltiende godtatt det syn at kirken skal holde seg til «religi¢se sp¢rsmai» og ikke blande seg i sosiale og po!itiske saker. Resul- tatet er at mange av kirkens lemmer ikke venter noen ledelse fra kirken nih- det gjelder deres sendelse til verden. Na hal' ikke kirken gTeie svar pa alle de komplekse sp¢rsmal som reiser seg i et samfunn under rask forvandling. Men vi vet at de som sen des av Kristus, er Iys, salt og surdeig i verden. Det ma bety at IlVor et lem av Kristi legeme er, del' er hele legemet virksomt. Nar kirkens lemmer oppfatter kirken pa denne maten, vii de innen- for dette legeme s¢ke den styrke og innsikt som gj¢r det mulig a v<ere Kristi misjon pa nettopp den plass Gud hal' satt demo Deres vitnesbyrd vii kanskje ikke forvandle forholdene i sam- funn, industri, forretningsliv og offemlig styre. Men resultatene overlater vi i Guds hand.
Nar en kristen pa denne maten b<erer fram sitt legeme som et levende offer, sa er innsatsen pa disse omradene ikke «verdslige»
aktiviteter, men det daglige !ivs gudstjeneste. Holdes dette klart, kommer ogsa kirkens spesielle tjenester (embetet) pa rett plass i sammenhengen.
5. Kirl<en er bade Guds foil< og et sosialt fenomen
De to aspektene skal ikke spilles ut mot hverandre. Fors¢k pa a rendyrke det f¢rste f¢rer til falsk spiritualisme: kirken opp- fattes da som et sjele-fellesskap uten noe virkelig forhold til den
verden Cud har satt den i. Ensidig betoning av det institusjo- nelle vii gjerne svekke sansen for at kirken er Cuds folk og Kristi legeme.
Samtidig er det viktig ~ skjelne mellom de to aspekter. For mens kirken som Cuds folk alltid er den samme, s~ er kirken som sosial institusjon foranderlig og bestemmes i stor grad av de samfunnsmessige omgivelsene. Nettopp denne dobbeltsidig- het nl'ldvendiggjl'lr en stadig ogv~ken kritikk av aile menighetens former. All som hl'lrer inn under kirken som sosial institusjon, f. eks. aile menighetens skikker, omgangs- og arbeidsformer, m~
stadig vurderes p~ ny ut fra spl'lrsm~let: Svarer delle til kirkens karakter som Cuds folk i misjon til verden i dag?
I en utredning om det normative i de nytestamentlige menig- hetsformer peker professor Nils A. Dahl p~ fern grunnelementer som er konstituerende for menigheten og derfor uforanderlige.
M.a.o.: Skal kirken Viere Cuds folk og Kristi legeme, kan den aldri gi slipp pa disse grunnelementer. Men det betyr ikke kirke- lig konservatisme:
«Om en fastholder evangeliet, dapen, den lokale forsamling, nallverdfeiringen og <<I1l'lklemakten» som grnnnelementer for menighetsformen, innebierer delle ikke kirkelig konservatisme.
De i dag eksisterende menighetsformer er sikkert i SViert stor ut- strekning bestemt av sekundorre, historiske og sosiologiske fak- torer. De elementiere funksjoner er der nok, men sammen med menneskelige tradisjoner som hindrer dem i a bli virkelig be- stemmende for menighetens totale struktnr. Nl'ldvendigheten av l"eform og fornyelse av menighetene ligger ikke bare i hensynet til mennesker i en verden med raske sosiale omveltninger, men like meget i selve de faktorer som konstitnerer menigheten som
s~dan.•
