Fgskets Gang

Fgskets Gang

&

$li!

u$kt w Fiskeridirekterrn

74. ARGANG

Nr. 24

-

^{Uke 48}

-

¹⁹⁸⁸

Utgis hver 14. dag ISSN 00153133

Ansv. d a k t 0 K Sgbjm LomeMe Kontofsjef

Redak8jm:

Per-Matius Larsen Knut M a n d k e r Nils Tomvik

-iS/on:

Fr~lydis Madsen Fi8kets Gangs ad-:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5002 Bergen Telf.: (05) 20 00 70 Trykt i offset Am John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbel@pet pA postgirokonto 5 05 28 57. konto nr.

061 6.05.701 89 Norges Bank dler direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 170,- pr. år. Denne pris gjelder for Danmark. Finland.

Island og Sverige. Øvrige utland kr. 300,- pr. Ar. Utland med fly kr. 350..

Fisketifagstudenter kr. 100,-.

Annonsesalg:

SELVIG PUBLISHING AIS POB 9070 Vaterland, 01 34 Oslo 1 Telefon (02) 42 58 67

Telefax (02) 60 89 73

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

111 kr. 3.900,- 114 kr. 1.200,-

in

kr. 2.000

Eller b. 6.50 pr. spalte mm.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-31 33

INNHOLD - CONTENTS

Ywmansk--tirlrarlhsniinord

-

^Murmansk

-

^{Largest fishery port} in the Norai

G o d t ~ m e l k m d e i n c u s k e o g u w j d s k e ~

-

^Good cUoperation behneen the Norwegian and Coviet marine rasearchers

5

NordtlSwjetlbkrirnrvbddSidanrhittenavl~

-

~omegian-~oviet cooperation sinw lhe late 1950's

6

M o g I s y v c

-Licencec

7

Flytttra-

-

^{News fnmi the} Mitlistry of Fishenes

10

Jmeldgigcr

-

Laws and regulations

12

Redaksjonen bie avsluttet fredag 3. desember 1988.

Forsldebikkt r tatt _w N L Torsvik og viser en sovjetisk triler i havnen I Murmansk.

ummlD

^{Nr. 24 Uke 4W8E}

%

Nummsk er med sine over

400.OW innbyggarar

verdas strsnde

by

nord

for pdarslrke-

len. Med sine

isMe

havner, er denbgbasefordens&mte - iMemeni-For-

utan~veraeinavverdasstmme RdIerihamcr,erdenogut.sldp

for

tmnmer w ^apgwt,

samt

innfsringsstad for

kol (fr&

Svalbard).

Dessutan er Mur- mansk havn

for den

store s o w tiske

k d g d h n I nord, nok0

som sei siii

preg p i

havne

biletet.

F-

el i Murmansk be-

st&

av

13 u l i i fiskeinaistribediifter

som

driv med ait in3 frysing og myking avfisk,tilproduksjonavfiskenijialog

w.

^{Tatalt arbeider} det omlag 5000 menneskerikomhatet

Bedrifta den norske

delegasjonen

besialae bearbeider &fisk, i tillegg til

F m

er kakhWng

ogirysing aviisk. Iait arbeiderdet350 personar, for det

mesie

kvinner, i be- drifta.Arbeideterinndeitiskiit,ogdei produserer for 25 millionar nipler (om- lag 275 m i l l i a r kroner) i Aret.

Til bile landet

FiskeWen leverer fisken

salta

eller frosen til indusnien i land. Fisken dei produserer i Murmansk vert sendi id alle delar

av

Sovjetsamvddet. Det mi konsumert mykje fisk i landet. Sovjet- borgarane et omlag 16 kib fisk pr innbyggar. og det er eit mal O dette opp i 18 kilo. Kveiie og laks er populere fiskeattar for dei sovjetiske fohru- karane.

F ivert kontrollert av eit spesial- laboratonum som bedrifta har i Mur- mansk. men styresmaktene har dg sitt kontrollapparat

som

kan gripa inn og seie ai fisken skal

g6

til anna

an-

vending.

Gode

Itmfohold

Det er god tilgang pA arbeidskraft til bedrift& slik del er for dei iieste ve&- semdene i Murmansk. Tilstmyminga av folk fr& andre dehr

av

landet er

stor

p4 g m n av bega l e n n i og andre goder

som

arbeidarane i Murmansk nytergodtav. Laneneerdetdobleav det ein har i resten av landet, og saman medl&gpenspnsakler-50Arfor kvinner og 55 for menn- iddcardette arbeidslaaft til byen.

Diforerdeltg i i i i u m o v e r i bedrif- ta.DenBrlegeutslaiforigaavarbeids- krafi

er

7 pst. Dei 7 barnehagane er opne heiie degnet, og 1200 barn har phssidesse.Deteimsteproblemet arbeidarane i Murmansk idagar over, er tilgangen pa boligar.

F i n d u s t r i

og

flate i Murmansk er basert p4 driii i stor skala. Fiskeindu- strien

er

organisert

som

eit fiskekombi-

nat.

13 bedriiter inng& i kombinatet.

Dei iieste driv med frysing og reyking av fisk, men

det

fins og ein fiskemjd- fabink og andre bedrifter

som

bear- beider fisk Totait arbeider det 5000 menneskeridessebedhfhw

u h m n ~ . ~ a n f i s k a c takyttaRBteniMurmanskavtrans- poroarty, og av farty som driv under- sekng av fiskebestandar.

m

dekga- s j o n a v n n s k e f i s k e r i s j e f a i , ~ tantar ir4 Fet- og FWefi- departemente2vartidlegateihaust*

besekieifiskeindustribedriiiogpBein MnWtdh i Murmansk.

Store

trdlarar

F-tane i Murmansk-flWen W

fordetmesteavstofetralararsom

opererer p4 ileire havomdder i verda Tr&aren den norske deiegasjonen vi- t j a , v a r n y l e g ~ f d e i n t u r i Stillehavet, der

den

hadde iiska hest- maidl. NgrRWenopererersBlangtfd Murmansk, har

dei

med fabrikkskip

som

bearbeider fisken ambord.

Kvar tur varer i fem til

seks

mihader.

Det

er

85 mann med pA Wam, og

Nr. 24 Uke 46/88

m fiskerinæring ^{Fakta sovjetisk om}

sovjet er, etter Japan,

den nest

I

^sirarste fiskerinasjonen i verda. To- taifangst i 1986 var p& 11.259.955 tonn (FAO-statistikk). Tal

som

vart p u b l i i ein artikkel av Jan Sdec- ki, University

of

BC,

Canada,

viser at det i 1981 var sysselsatt 850.000 personaridensOyetiskefiskeindu-

strien.

I

^{Fr& denne} artildcelen har me

og

henta fdganck:

1 1982 var det 90 ulike insatusjo-

nar som

driv med vitskap,

d e

sign- og konsbuksjan.

68 utdanningsinstitusjonar.

I

351 produksjon, eller kombbwb

produksjon og forseksinstihrsp

nar.

440 handelsorganisasjonar.

Over 250 fryseribedrifter

-

^med

ein kapasM p& naer 400.000 tonn fisk-ogfordelt pB54uiike.

baser, der det og fins 244 andre f i s k e i l w A m i m .

Det æhedder ^3#) permmr, dd tkots re h enn dei andre, men dess meir Det er elles 19 st0rre fiskerihav-

-9i-w-nrry deifiskar,desrmindrewatf6rskjdien mr ,ssskiwog 7- fmebbwlRc. meilom desse og resten

av

mann-

skapet. reiskapsbedrifier i Sovjet

D e n S o l r j e t i s k e ~ b e s t H r a v alle

utan

kapteinen deltek i bearbeidin- Skipdiserane har derimot ei lang 2559 reine 100

ga av fisken. utdanning bak seg. Atte Brs utdaning ei

og fire Ue praksis m& til for B verte

og b- styremann p& ein t r W . Likevel er det

Fisket populert

sking

innan fiskeri. F mf d

ikW

problem med 'ye _~umiansk opererer p i

aile

vercis- Det er populert B vera fiskar i Sovjet. offiserar, og utdanningstilbodet

er

godt. hav.

Dei tener godt. Ofte det doble av Fieire mantime hagskular i Murmansk FIskaten stasjonert i Mur- g j e n m i t t s l r n a i Murmansk. Kap- utdanner gudentar pA ei rekke mr&- _{& wje}

teinen og styremannen har noko htaga- der knyit til skipsfart og fiske. Rgten i Sovjetunion, nest eiier M- ten i Den fjerne austen og i Det Kaspiske hav.

Norge - ^EF fiskekvoter for 1989

Norge og EF kom 1. desember til enig- het om de gjensidige fiskekvotene i 1989. Forhandlingene var preget av at de fleste viktige bestandene er i til- bakegang. Det var særlig sl>srsmBlet om neste Brs makrelffiske som var vanskelig.

For omddene i norsk Bkonomisk

sone

i Nwskehavet er det satt en total- kvote @ 91.670 tonn makrell. Av den- ne kvoten kan EF fiske 13.100 tonn.

Det er tilsvarende satt en totalkvote for de vestlige EF-farvann p& 324.750 tonn. Av dette kan Norge fiske 19.200 tonn vest for 4" V.

For makrell i Nordsjen ble partene enige om

en

totalkvote pA 49.200 tonn. Av denne kvoten kan Norge fiske

4

32.700 tonn. EF kan fiske 16.500 tonn.

Av totalkvoten kan bare 9.500 tonn fis- kes mr for 59" N. Det er således tatt hensyn til anbefalinger fra Det intema- sjonale havforskningsdd om at fisket m& begrenses sterkt i den srlige d e len av Nordsjeen.

EFs kvoter for norske bestander nord for 62" N pA 7.500 tonn torsk, 3.000 tonn hyse, 7.000 tonn sei og 3.000 tom

uer, er

et resultat av den

fonreirete bestandssituasjonen i Ba- rentshavet. EFs kvote av norsk arkiisk

torsk er

betinget av den endelige total- kvote

com

fasbettes for norsk arktisk torsk.

Totalkvoten for sild i Nordsjaen er satt til 514.000 tonn. Av dette har Norge Wtt 166.000 tonn. Den norske kvoten inkluderer en overfaring fra EF

på 17.000 tonn. Norge kan fiske 50.000 tonn av sin kvote i EF-sonen.

EF kan fiske samme kvantum i norsk sone.

Norge kan fiske 215.000 tonn kd- mule i EFs

sone.

EF kan fiske 200.000 tonn ayepiii, tobis og annen industri- fisk i norsk sone, mens Norge kan fis- ke 50.000 tonn i EFs sone.

De norske bank- i EFs

sone

er p& tilsammen 22.800 tonn.

Norge har Wtt kvoter p3 en del

eksldu-

sive EF-bestander. Dette g j e k k 5.800 tonn sild vest for 4" V, 5.000 tonn bris- ling og 2.500 tonn

reker

ved Gmland.

Nr. 24 Uke 48188

Godt samarbeid mellom dei

norske ^og sovjetiske havforskarane

- Sovjetiske

havforskarane

er s m s med

det samarbeid

som er

etablert mellom havfor-

wngsi-

i

og

Munnansic,

og

norske

og sovje- tiske

havforskarar er

i stor grad

mmde

om

&wsjomn

for fiske-

-

i Barentshavet Det

var

direktmen

for Havfoiddngs- insakrttet

i Murmansk, Georgi kika,somuttryktedetteieiori- enterin han holdt for

norske

fiwL ^r

^som vitja MM=

mansk

tidlegere

i haud

For- skinga @

ei re&ke fiskebestan- dar

i

Barentdiavet er samordna mellom dei to

landa, med felles

toktopplegg og

utveksling

av data

Liksom

dei

norske hevforskarane er dei siwjeoske forskatane Og urolege

over

utvikiinga i torskebestanden i BamWtavet. Ei

stort

fiskepress p&

ei rekke fiskebestandar i Barentshavet i dei siste h, har gjort at den norsk arkbiske torskebestanden ikkje har ko- rne opp att pA det niva

som

var venia.

Mangel p& mat frate til redusert til- vekst og svikt i fiske, til tross for ein-

$kilde talrike &Wasser.

-

Av den tairike 1983-&rddassen, vog kvar fisk 30-40 prosent mindre enn det som er vanleg. Dette påverkar utvikiinga i torskefisket, seier direkbr Luka, som mana til siarre varsemd i fisket etter norsk arktisk torsk.

Loddebestand i vekst

Dei sovjetiske forskarane deler og det norske synet p4 loddebestanden. Sa- manbrotet i bestanden skuldast gene- rell overbeskatning, godt hjjlpt av ein voksande torskebestand som beita

ned

restane av lodda.

Bestanden er no i vekst att. Eit felles tokt mellom norske og sovjetiske fors- karar i sornar, viste at nedgangen i kxtdebestanden har stoppa opp, og utsiktene til oppgang er gode.

-

Ei fiske fareset derimot ei opp bygging av gytebestanden av lodde.

Denne

d ikkje

_haustasi,

men

nyttast ti1 A bygja opp att loddebestanden, sa Luka og meinte at eit fiske kan tid- legast startast i 1993.

Han kan og opplysa at Mde sovje- tiske forskarar og fiskarar har regis- trert auka mengder siM i Barents- havet, men Sovjet haustar ikkje pil denne bestanden end&

Maskevidda

Fulit SA stor

semje

er det ikkje om maskevidda i WdHisket etter torsk Luka gav uthyld< for at Soyet er inte- ressert i auke maskevidda i W.

demm dei far same rett til A fiska i norske farvatn som norske fiskarar har.

Personleg meinte han at slike spas-

IT& kunne le- om det var ein felles

norsk/sovjeiisk forvaiting av Barents- havet.

Luka hevda fomrig at maskevidda ikkje spela SA stor rolle i å begrensa fisket etter sdfallen fisk. Han viste til Island, der det ikkje er fleire alders- grupper av torsk over 6

Ar

i fangstane, til tross for stme maskevidde. Det er omlag

same

storleiksfordeling i fangst- ane som i Barentshavet, meinte han.

-

Fangst av smAfallen fisk er meir avhengig av intensivitet i fisket og av minstemalsvilWr, og at det er strenge kontrollar med fisket. meinte han.

Luka kan

og

opplysa at norske sjrapat- tedyrforskarar er invitert til å ta del i den sjepattedyrforskinga dei gier i Murmansk. Denne forskinga er særs ressurskrevande. Det trengs Ry og spesiaibygde b&ar for

A

gjere tiistrek- kelege registreringar, og dei sovjetiske forskarane er interesserte i å dele kostnadane med norske forskarar.

Det har ikkje vore nok0 tilsvarande invasjonar av sel på sovjetisk omrltde, slik store delar av Nord Noreg har

MiadriaiforHivl#dm-i Mumwrwk, Osagi Luka.

opplevd det siste tiaret. Swjetiske forskerar registrerte lite sei i Kvitsjm i 1987, og Luka seier han forst& lite M o r det har vore så

store

selinvasjo- nar på

norskekysten.

Sovjetiske fors- karar

skal

neste Ar trappe opp merkin- ga av

sei.

-

I vår forsking mA rne leggje st0rre vekt pa Bkologi, seier Luka til slutt og uttrykjer uro over situasjonen i Nordis- havet og i Øctersjtaen.

Abonner på

giskets

ⁿ

0

7

- - - - d

Nr. 24 Uke 48/88

w NorsWsovjetisk samarbeid

sidan slutten av 1950-åra

M norsk/sovjetiske

innan havforsking har utvikla seg

u .

over

ei

rdae

dr. Det starta i 1956, under havfonhittgdirekta Gunnar

Rollefsen. Samarbeidet

vart nedfelt i d rammeavtale,

m

seinareeruMda~rwidertdrekkegongar.Idagvertdet~- beiQ pB eit vidt spekter, med felks

t o -

i Barenbhvet, utvelcsling

av

data

i r A

tokt,

i

feliesprosjekt,

og

p& andre

om&ler.

SamarbeidetmedSovjetinnanhav- mamk,ogdetvertanarigertmterto forskingskauiforahiwfarti1960-Bra. tiltregongargiieg for4 jwtera pro- dA det vart lagt opp til felles W b p p - sjekt

som

er i gang.

legg for @grupperegistreringar av dei

vikogaste _lapet

_{av tre}

fiskeslaga _{veker skulle} i -tt _{ein dekka} I

m

heile havomr&det, og to norske, to -V& samarbeid med havforskarar fr4 sovjeWe og eitt britisk havforskings- Murmansk fungerer bra, seier hav- faity deltok i

tdcta

Det heile hmgiekk foMngsdirekt0r

OW

Nakken.

Han

innabor ramma til det Hiternasjonale legg til at det til tider kan vera problem havforskingpr& (ICES). avspdkbg art, og at dettevanskeleg-

Engeldanennene trekte

seg

seinam gei

samarbeidet noko.

P- ~ @ Y ( _ B ~ o g S e t ~ n o

-!smmmfw

I

. ercmnaraaaRdiBr

eit reint norskiawjetbk samarbeid. I uhnkia begge forskingsinsatusjonane b y r j i i av 1970-gra utvida ein

samar-

som

er

imfohrert, og me satsar pA B

beidet til g omfatte bdde, og i midtem bygge det ytterlegare ut. -8igudTidnidrd.

av 1980-Bra til

B

omfatte fleirbestands- Nakken viser til at det er ein annan

forsking. teknologi i

Sovjet, og

ai deme ikkje

aiitid konesponderer med den norske.

-. -

^{ForenMa kan me for-}

Denno&eforsknigaerkomekngre klaradennemodellenmedateitheilt Felles tilddningar ^enn den sovjetiske, reint teknisk. Sær- spekter av data vert lagt inn i

den.

leg gjeld dette innan mMdmikk, og Modellen kan

d

berekne korleis dei FeiksWta med sovjetiske forskings- i -et til B bearbeida data ulike bestandane @vedcar kvaranbe.

farty vert sain regei avslutta med eit fr4 tokta.

- ^Me

ynslper

B

treklqe inn den &o- -e der em utarbeider felles for- logiske dimensjon i fonralanga av

res-

skingsrappottar. l tillegg vert spesial-

Fldrbestandsforsking

sursane gjennom denne modellen, symposium, som tek opp særskilte

seier

Tjjlrnehnd og

meiner

at dette i emne, arrangert annankvart eller tred- Fieirbestandsfotskinga er det viktig- neste omgang vil gje eit betre grunnhg jekvari &r. Elles skjer det ei utveksling samarbeidsprosjektet norske for tildingar om kvoter p& dei ulike av forckarar mellom Bergen og Mur- har med sovjebiske i dag- fiskesiaga.

Dei sovjetiske havforskarane tok initia- m i d e t med denne

I

til ai dette camarbeidet Skulle k0ma &arta opp til neste

&r,

og dm vil ta

1

i gang* og data fr8 begge forskingsmil- fare seg forholda i aiktiske

m.

^Ar-

jea vert no lagt inn i modellane. b e i t skjer i regi av ICES, der sovje- PfNektleiai for den norske forskin- tiske forskarar kan delta.

ga er Sgurd Tjelmeland, og han seier

-

,,M M stort frnemon i g samar- at -&et Skd g& stegvis fram. Det Sovjet, der Tielmeland, farste steg er ait teke i

B

oppretta ein

m

miner at det ligg g autsikter i fdkdatabank for magt3pr0VH.

-

Det -det, s j h

om

det er einskib er viktig firma ut kor mykJe torsk p r o b h i dag.

beiter p& andre fiskeslag,

seier

TjeC

meland. Ved Havforskingsinstituttet er Ni,S Torsvik

I

det uivikla ei! felles dataprogram

som

veri nyita av b& det norske og det sovjetiske forskingsmiljaet. Data vert no uheksla p& diskeliar melkm fw- skingsmiljea.

Det nesie steg i pmsjektet er B utvik-

IC,i

^le tilsvarande for andre

typer

data.

Tjmeland trekk@ fram lengdemail.

akler og lihande data

com

interes- sanie for ei vidareutvikling av prosjek- tet.

Parallelt med dette. arbeider dei

6

med~lagaeinfeilesmodellforbe-

gSs" ^-2s

4;ang

&Il ^og nyheter

LÅNoGL0YvE

Nr. 24 Uke 48/88

m

OPPDREITSKONSE- SJONER

Bev&gen Fiskeoppdrett N S

Adv. Wiig & Co,-, har fatt godk@t overdrageise av matfisk- Itonsesjonavlaksogmtisjetil Kvalheim Fiskeoppdrett NS. For- usetningen er at Kvalheim og Zac- hariassen N S har 100 % av

aicsiene.

Blom Fiskeoppdrett

Jakob Blom,Rong, har f&t leyve til uhridelse av produksjonsanlegg til 2 mill. yngel av torsk,kveite og piggvar,sarnt nadvendig stamfisk av torsk for slik produksjon.Anleg get er lokalisert i Cttaumane i Øygarderi Kommune i Hordaland.

Jakob GjemhMaumnger, har Wtt byve til etablering av opp drettsanlegg foryngel av laks og met,oppdrettsvdumet er @ 150 m3. Anlegget er Idralisert ved Austrevagen i Kvinnherad korn- mune i Hordaland.

Rekevi ka

Fedje Fiskeindustri -,Fedje, har fAlt byve til etablering av oppdrettsanlegg for maffisk av laks og metoppdrettsvolumet er p4 12 000 m3. Anlegget er lokali- sert ved Rekevika i Lind&

kommune i Hordaland.

Rekevi ka

Gabriel HjennevBg A/S,Fedje, har f& byve til etablering av oppdrettsanlegg for maffisk av laks og arret,oppdrettsvolumet er pa 12 000m~. Anlegget er lokali- sert ved Rekevika i Lindk i Hor- daland.

Rekevi ka

Gullaks AlS,Fedje, har fait layve til etablering av oppdrettsanlegg for mMsk av laks og arret ,opp drettsvolumet er

&

12 000 m3.

Anlegget er lokalisert ved Rekevi- ka i Lind& i Hordaland.

Dyrsfjord

Dyrsqo* Edelfisk AIS, Han-

snes,

har fått leyve til klekking av rogn og for produksjon av sette- fisk,produkcjonsvolumet er @ 100 o00 stk. sj0dyktig

sett&-

sk.Anlegget er lokalisert ved Fin- nengsvassdraget, Dyrsfjord i Kari- sy kommune.

Knutshaug Edelfisk A/L

Oddmund Knutshaug,Dohney, har fatt leyve til etablering av opp- drettsanlegg for maifisk av laks og met,oppdrettcvolumet er pA 8000 m3. Anlegget er lokalisett ved Kvitskjæret ved Dolmay , H i a kommune.

Mosvi k

BidogW ,F- -k, har fiiti leyve til etablering av opp drettsanlegg for blatdyr og andre fiskearter enn laks,arret og regn- bueerret,produksjonsvolumet er

~20000stk.settefisk10000stk.

bbtdyyyel.Anlegget er lokalisert ved NeMkbukta i Mosvik kommune.

Grentvedt Laks Als.

Harald Grentvedt, Kr&vAg.har fatt byve til etabiering av opp dretts anlegg for maifisk av laks og wret,oppdrettsanlegget er pA 8 000 m3.Anlegget er lokalisert ved Kabholmen ved KrakvBg i Ørland kommune.

Valderay

Mere

og Romsdal Fiskeriteknis- ke ~eyskole,Alesund, har fatt 10yve til etablering av oppdrett- sanlegg for matfsk av laks og m t , oppdrettsvolumet er

fi

2000 rn3.Anlegget er lokalisert ved Valderøy, Giske kommune i Møre og Romsdal.

Øyfisk A/S

Malvin Skjæwe,YttewBg, har fått løyve til etablering av opp- drettsan legg for maffisk av laks og m t , oppdrettsvolumet er

&

8000 m3. Anlegget er lokalisert mellom Avnnya/Barkholmen og Skjervny i Osen kommune.

Mylo Aquaculture

Mylo Aquacuiiure KIS Al S,Myklebust, har fatt leyve til etablering av oppdretisanlegg for matiisk av laks. arret og regn- buemret, oppdtettmdumet er @ 3 000 m3. Anlegget er lokalisert ved Myklebust i Sanday Kommu- ne i Mare og Romsdal.

Arntsen og Olsen Sea- farm N S

Kjeil Gunnar Olsen,Hamnvik, har fatt l0yve til etablering av oppdrettsanlegg for maffisk av twsk,sei.kveite,steinbit og pigg- var, oppdrettsvolumet er @ lo00 m3. Anlegget er i o k a l i r t til Pot- tingshdtet. Hamnvik.

Flatanger Laks n a a n g e r - - K / S ,

LauMnss, har fatt byve til etab- b i n g av opp drettsanlegg for set- tefisk laks og ørret og klekking av rogn, oppdrettmolum er p& 500 000 stk settefisk.Anlegget er loka- lisert ved Hopla i Levanger kommune.

Nord-

Trendelagsforskning.

Andreas Aa. Merkved, Wnkjaer, har fatt leyve til etab- lering oppdrettsanlegg for sette- fisk av laks.mt,reye og klekking av rogn, oppdrettsvolumet er

pa

100 000 stk settefisk.Anlegget er Iokaiiirt ved Bj&,Heylandet kommune.

Kongsmo Settefisk

Tormod Haugan,Abehrær, har fatt byve til etablering av opp drettsanlegg forsettefisk av lak- s,arret,røye og klekking av rog- n,oppdrettsvolumet er p& 500 000 stk seitefisk.Anlegget er lokalisert ved Kongs rnoelva i Høylandet kommune.

Fiskevollen

Øyvind Skar,Hauggrend, har fått layve til etablering av oppdrett- sanlegg forsettefisk av arret.rwe og klekking av rogn,oppdrettsvo- lumet er på 200 000 stk.settefisk og 100 I.rogn.Anlegget er lokali- sert ved Foldsa? Landbruksskule i Fyresdal kommune.

Alsaker Fjord bru k

Alsaker Fjordbruk NS, Onar- heim, har fatt leyve til etablering av oppdrettsanlegg for matfisk av laks og ørret,oppdrettsvolumet er p& 8000 m3. Anlegget er lokalisert ved Kloholmen i Tysnes kommune.

I [ ~ Å N o G I ~ ? ~ V E

^Nr. 24 U k 48/88

w

Maritech, Aqua

-Aqua-,-

set, har Wtt korrsesjonforetable- ring av oppdrettsaniegg for laks, wret og regnbueerret for forsk- n@domAi. Landbasert volum er p& maks 1800 m3, og produ- nen er p& maks. 20 tonn pr.

Ar.

Anlegget er lokalirt ved Hend nese2 i Avemy kommune.

Edelfisk A S

Haiy Rlpple, har Wtt tiliateise til etablering av opp d

- for sjweye. Totalt oppdmmvoium er p& 1000

d .

A n k g g e i e r k k a l i v e d T e n n - Siciawetved-iNaenay

kommine.

Sanday Fiskeoppdrett

- - Y - A I S ,

Smby, har MI konsesjon til eta- M n g av matliskop9drettsaniegg foriaksog8iretisjmfann.Opp dreUsvdwnet er pB 8000 m3.

Paday Fiskerioppdrett AIS

--,vilranes,har

MIleyvetiletablenngavopp drettsanlegg for maifisk av torsk.

Oppdrettsvolumet er p& 8000

d .

AnieggeteriokaiiivedPadny i Li& kommune.

Kvamme Fisk AS

~ o g ~ K v s m m e , V *

-

,

har Wtt layve til

-ngavoppdfettsanieggfor matfisk av torsk. oppdrettsvdu- met er p& 8000 m3. Anlegget er klcalisertvedKvemevikaioste- r0y kommune.

EMk Fisk AiS

jdrob Hdma, SEni-Mta, har fB#leyiiertiletablernigavopp- drettsaniegg. Oppdrettsvaiumet e r p B 8 0 0 0 m 3 . ~ e r l o k a l i - sert vad Eivevik i Vaksdal kom- mune.

m ^er

^{ved G-}

Farsund Aqua

holmane i SandPy kommune.

wsFarwndAQWHo#h#AIS.

Gladstad

~u#ind,har~leyvetiletable- ting

av

oppdrettsanlegg for 91.

R ~ H o l ~ ~ h a r ~ t i C Oppdrettsvaiumeterp&lwtonn.

lat- til m n gav oppdretts- er lokaliseit ved FU-

=legg for og

mm.

^{An- sund packing,} b-. leggsarealet

er maks.

12

da

an-

legger er lolcalisert ved Foiuy og RV i Vega icommune.

-W-

W1 m

^{Audlca, har Wtt}

Gladstad

Ow Holmen, Nes, har Wtt mid- lerodig tillatelse til etablering av oppdrettsanlegg for slqell og ^8s- ters. Anleggsarealet mB ikke overstige 12 da Anlegget er W- lisert ved Foley og i Vega kommune.

Lia Skjell

Roskl Elrik Knudsen, A h d g , har fhtt midlertidig tillatelse til eta- blering av oppdrettsanlegg for skjell. Anleggsarealet

skai

ikke oversiige 4 da. &legget er W- sertvedNordeyai0ksneskom- mune.

Rissa

o i a v U ~ R i s s a , h a r W t t tiilatelse til etablering av opp drettsanlegg for skjell. Anleggs-

areakl er

begrenset til 4 da, med

et

samiel beyesW& p6 2000 m.

Anlegget er l o k a l i t i ved Halv- spannetr80tnen i R ikommu- ne.

midlerodg-tillatelse til etablering av oppdrettsanlegg for skalidyr.

Anleggsarealetertotaitp&2x 100 m, beyestrekk Anlegget er lokausert ved Aumika i Signe kommune.

Wåge & Sanner Skalldyroppdrett

Karl W-, Svellingen, har fBtt tillahelse til etablering av opp

d&$21unZ S m T 2

samlet mestrekk p& 2000 m.

Anlegget

er

l o k a r i ved Gam- aya i Frwya kommune.

Porsholmen Ha~bnikSSenbr

N S Porshdmen H s v k u ~

ter,

Vedav@en, har f& midlerti- dg tillateise til etablering av opp drettsanlegg for kveite, dspette, piggvar, tunge, toisk, g w n b i t . Rekkstsinbit, bdkbb, lysing, lombre, bergnebb, hummer, kam-

sk@l

og

Wers. Produksjonsvdu- m e t e r p & 6 0 0 O o o s t k . ~ p r .

Ar

med tilharende

stamfisk.

An- legget er k t k a l i i ved Porshd- InenvedSahmyiKarmykom- mune.

Hausnesiaks

Hwcwieddrs, ~ ~ n l y v B g , har f&l l@yve til etablering av opp- dretisanlegg for matfisk av laks og _aure i sjavann. Oppdrettsvdu- met er p6 8000 m3. Anlegget er M i ved Tcmgd@mt i Austevoll kommune.

Hobel Aquaprodukt

Knut og Ingvild Laudben, b ksl, har Wtt midlettidi konsesjon ior etablering av skaildyranlegg i Karlstad. Begrenset produksjon av15000stk.yngelog500kg konsumkreps pr.

Ar.

Britisk makrell

FtskeMepattmet har d i i fra Fiskerigrenseiovens landingsfor- bud for landing i Mgley av inntil 5000 tonn makreil fra britiske fertmiy i perio- den fram til 31. desember i

Ar.

Dispen- sasjonen innebærer ikke en d i sjon fra norske kvalietsforskrifter.

Bru i Frei

Fiskeridepartementet har samtykket i at Frei kommune bygger bru mellom Arnu- og B r a m i Frei kommune i Mare og Romsdal. Kommunen er selv ansvarlig for B innhente rwdven- dig samtykke fra grunneiere og andre rettighetshavere. Kommunen plikter B rette seg e m de bestemmelser som Kysiverket gir for B sikre ferdselen i o m r a i byggeperioden.

F-ementet har giit tillatelse til at et skotsk farby lander 2 tonn hyseihvn.Arsakeneratskipei

&e til land for reparasjon av &&n.

Dispensasjonen fra fiskerigrensek vens landingsfubd innebaerer ikke d i n fra norske k v a i i i r -

I I

skrifter.

L Å N o G L 0 m

^{Nr. 24 Uke 48188}

w

Feil om koimuiekonseqjonar

A

drive kolmuWing.

Foratdetildgeskalveraivilomkvencomhar .listermeheropp gielda

-

^og polartorsk.

="7zwmhvdar*-*-

a t d e i h a r d r e v e d s a s W r i l i @ e t n 1 9 8 5 8 6 a g ~ ~ d e i f a t l y a s o m h a r a v g r e m a s i n ~ Y b . h

F-I)l-CB Marsband T-58-T

F-sHD Oddm T-77-T Srone

H4WA Suderey Fu961 Lopphav T47-T

MGHV Vestis T 4 7 d

wiev

W2-AV Gardar

H-12-AV Qaena~ F42-NK T-704.K

H-38-AV =W F 4 - m H. Svendsen T - I S Jamo Junior

ztz'

H-4O-AV OleBald< F-80-H Ragnar T-92-S -nipson

H-128-AV H. Østervold M76M ChrisaiaJdrrrsen T-24-T Polaibas

t t 1 6 0 4 V Hardhaus 6 1 3 5 4 K M T-ZO-SA

F-l!i&V T48-T ^Langaune

H-36sAv I<leppeSeni Holmay Barswid

Haugagut M-2CS-H

LBNB(

^{ST41-R Tdiko}

W2224 W 1 7 0 4 FBGNK T a Krisaian

H-44o-B Bfdmmew

som

M-1- F& F - l M K Akrabuen

W l M N Havdm M-31-HQJ Gollenes F-6O-NK

w

Endre

mw -

^{M4l4-H0 S F 4 4 S622-B}

^"r,

H-75-F Libes Veslfart

tt182-F Ligrunn M-46-H0

ciebns

^{S W V vestuner}

M-24 Harian k 6 S M D Nybo SF-5-S st&md

&l-A Gunnar Langva W Mann -7-VS

Storelmut F-186VS ^{v i d m}

M 4 9 4 Skarodd H-m-Av vadseltd

W25-H SbrindCenior H - l 1 M V Biikeland U V Leif Roald

M-XKul Grete Kristin N4-V CkameimSeniur -V

w353-H

E

^{N-2644s Reinebuen F-1444}

M-5440 N-235-ME vatdar F d l s i K Nordkeen

M-3-Ii0 Leinebjan N - H E Aamies F27o-NK BjanSnorre

M-6-H0 Wl324N M-YuerswI F 4 0 0 4 K Dag Are

W 1 7 4 0 M734 Saloiammer F-2024

hM4-W

""

^Smaragd N-84-HR KrwtAleks ^{F-330-M Hidmsev} Hiei-

M-7240 Saevking N-1-H S-LPkm ST-1-HE Thevik

M-14540 R - - V i M-30-AV

N-7-TN Trænab9nken M46-H Stomifuglen

M-34740 HemytdI Seiko

M-416-l-m KingscrosS N-24NO Flid F-647-M Oddvar Jr.

M+O-SA Fiskesl<jaar N-l 6-V Ole Willassen M l - N K SteinGemard

M-7540 uksney N-274s Leif Juiia T-24-T Pohrbas

M-l-M Kifldmbmn N-2-LF Straumberg T-2043

T-l 1 2-T N-171-V ^Langaune

M-15-VD H a m

T-1

ocm

^vakey W W vestlpr

M-27-VD

- ^w-

^Isq-

M-72-W J8kul T-1- RoberEsen N-l 11-0 Jaro

N-15-W M n a t T-224 FmntsenJirnii N-7-0 Ishav

N-51O-ME SehdgSeni T-2-K

v m b

N415-V Henningsvær

NT-2004 Traiderbas T-20K Ann Tove N-160-W Stratos

R-1 0 0 4 3 Varberg T-504 Celis N-1430

N-l3-TN ^Eidecfprd

R4l8-K Elg0 FC-V viwf=ing Trænaværing

R-l0-H Magsterfpid H - l l - A V Knester N-62-RA Vestnes

M l - T V SMnfV H-19CbAV Vestviking N41-V Willassen Sen.

ST404 Rav H-87-AV Talbor N-2264s Tr€nxh@

SF8-V Atlantic Viking H - 1 W V Vestenmg T-7-TK

sT-86-0 saig Magne Har Wtt avgrensa konsesjon t t l - A M fon ne^

ST-140 RamsBysund

Reg.nr. Fafteyets navn ^H-325-0N Havglans Ole Mattin

F-4-H M. Nilsen W Siglar ST-804-F Skaghdm

6568 ^ST-85-0 Mama Hepsa M-8-S Kapplinne

Stig Ivar

F-764 ST-l 9-F Svanaug Elise M-740 Arhis

Torgeirson

F-7SKD Vargsundfisk T M F Nordbas

Helse og milje

-

FweMepartementet

er

svært opp- tatt av helse- og miljnispersdl innen havbruksnæringen. Blant annet har forslaiingddet NFFR,

sum

er under- lagt Fiskendepartementet, igang flere forskningsprosjekter som omhandler fisk-r, fiskehelse og mil*

virkninger, skriver Fiskddepartemen- tet i et svar p&

en

henvendelse fra

!hnteiiMnnene i Bardufoss.

-ementet opplyser

at

det er tapmentert i et -et utvalg

som skai samordne spmma

om

lege- ^oppdrett. Denne felgegnippen har J- middelbruk innen oppdreltsnæringen. lers representanter fra Norske Fske- Dette utvalget skal arbeide med spar!+ oppdrettemes Forening, Miljovernde- dl vedrerende fa snudd den negati- parternentet og NFFR, skriver Fiskeri- ve utviklingen pA dette feltet innen departementet.

havinuk.

Departementet vil @ adra med en del midler til opplysningsmateridl og brosjyrer om medisinbruk, med oppdretterne som rnagnippe.

-

Det er nylig o g d etablert en M- gegruppe med representant fra Fiske- rideparternentet til et forskningspro- gram om miljmffekter ved bruk av aniibiotika/kjemoteraputika i fiske-

I

Abonner p&

Fiskets Gang

NYlT FRA FBEERIDEPAR-

^{Nr. 24 Uke 46/88}

%

Nye medlemmer i Selfangstrådet

FiieMepartemntet har oppnevnt nye medlemmer av Selfangstrddet fram til 31. desember 1990. Assister- ende fiskeridirektar Hailstein Rasmus- sen er oppnevnt

som

formann, med varafmann seksjonsleder Lisbeth Plassa i Fiskeridirektoratet. Som

d-

dets medlemmer med varamed- lemmer er oppnevnt:

Spesiali$dgi Egil Kvammen, Fis- keMepartementet, med farstekonsu- lent Solfrid Lie, Fsketitiepartementet.

som varamedlem.

Farstekonsulent Ame Ejmge, Milja- vetm&atementet, med byriksjef Atle Haga, Miijwemdepartementet, som varamedlem.

Byrhjef Gunnar H. Lindeman, Uten- rikdepaftementet, med konsulent Bir- git Østervold, Utenriksdepartementet,

som

varamedlem.

Forsker Torger Øritsland, Havfm- kningsinstihittet, med fosker Nils 0ien.

Havforskningsinstituttet,

som

vara- medlem.

Nestleder Olav Bjerklund, Norsk

qa-

mannsfotbund. med avdelingsleder Jan Skrede, Norsk Sj0mannsforbund,

som

varamedlem.

Aage Aarseth, Norges Fikarlag.

med Jon Blindheim, Norges F i a g , som varamedlem.

Atvid Kristiansen. Norges Fiskarlag, med Steinar Jakobsen, Notges Fiskar- lag, som varamediem.

Administrerende direktar Chr. Rie- ber, G.C. Rieber & Co Als, med avdelingssjef Eldrid Monsen, samme firma, som varamedlem.

Fiskeridirektmn oppnevner sekre- tær for Selfangstradet.

Eksportutvalget for tsniisk

Fiskeridepartementet har oppnevnt nye medlemmer og varamedlemmer av Eksportutvalget for tardisk med funksjonstid fra 1. november i Ar og inntil videre. men ikke lenger enn til 30.

juni 1990.

Per Oscar B j m n fra Bergen er oppnevnt som formann med Jsrgen Jentoit, Ballstad. som formann.

De wtige medlemmene med varamed- lemmer er:

Roli Nissen, Hammerfest, med Einar G i e r , Hamnes, p n varamedlem.

Oddvar Bjeige, Alesund. med Per

1 0

Holkestad. A~esund. som varamedlem-

E l iJohansen, Stamsund, med Jmen Trandg, F m a n d ,

som

va- ramedlem.

Thorbjm Sandnes, Napp, med Cort B. Rustad, Bergsfjord,

som

vara- medlem.

Kjell Hastad, Troms0, med Hans W-r, Tromse, som varamedlem.

Bjarne Nota. Svoivær, med Edgar Ingebrigtsen, G j j r , som vara- medlem.

Reidar Antonsen, Tmmsa, med Tiar-

res

Herstad, Tmnsa,

som

vara- medlem.

John Berg fra Svohrær er oppnevni som varamedle!n for .kgen Jentoft og Nordahl F. Anthonisen, Bergen. er oppnevnt som varamedlem for Per Oscar Bjfmsen.

Prosjekt

FckeMepartementet har i samrad med Norges F i a g vedtatt i3bevilge inntil kr. 200.000,- av effekaviserirgs- midiene for 1988 til Fiskerisjefen i Hordaland ti1 pmsjektet ahaMiske for- SBk for A underseke om vilifsk- og skaiklyrressursene rundt oppdrettsan- legg kan nyttes

som

menneskefadem.

Forlenget

Fiskendepartementet har bedt Fiikeri- direkoratet foreta en rask vurdering av behovet for forlengelse av registre- tingsstoppen for fartray som skal benyt- tes til *elhaling, og om det er behov for endring av gjeldende forskrift om dette. Registreringsstoppen gjelder forelepig fram til 31. desember i

Ar.

Etter de opplysninger departementet har, er det 3 4 norske fartoyer igjen i dette fisket. Det er lite sannsynlig at det på kort sikt vil bli deltakelse fra flere norske farbyer. Det er imidlertid korn- met til farbyer fra andre land, slik at det fortsatt kan være fare for overbeskat- ning av haneskjell. Arbeiruppen

som

har vurdert reguleringer i hane- skjellfisket, har ikke gitt noen entydig tildiding. Det antydes imidlertid en to- talkvote pil 50.000 tonn Wg og et minsterna pA mm.

Bakgrunnen for at departementet wisker Fiskeridirektoratets vurdering av gjeldende forskrift, er at Fi- demes Forbund med statte fra Norges F M a g ved forrige forlengelse av registreringssbppen ba om endring, Forbundet Bncket at forskriften skulle

&ne for de

samme

rettigheter ved arv

og salg

som

de

som

gjelder for andre registreringspliktige fiskefampr.

Fiierkhpartementet har og& bedt

om

FieridireMwens vurdering av eveniudle ytterligere reguleringer av haneskjelliisket

FiskeMeparternentet har bedt

Fiskeri-

direktoratet instruere fiskerisjefene

om

at de ikke skai innvilge nye konsesjo- ner for akvakulturanlegg i vassdrag

som

er vernet mot krafiWyggii, d lenge det s k i t e LENKA-prosjektet

m&.

Departementet msker at sak- nader om tillatelse til kiekking av rogn og produksjon av seitefisk skal stilles i bero for slike vassdrags vedkom- mende inntil det er klatert

om

vassdragene er egnet for oppdrett.

Instruksen til fiskerisjefene skal bare gjekie nye konsesjoner og ikke omfaite tillatelser til anlegg som

var

etabiert fm 1973. Instfuksen skai heiler ikke gjekk innlandsfylkene p4 Østlandet. Her

d

det foretas en konkret vurdering av hver enkelt saknad. slik det skal gjmes for selaiader som gjelder anleggene fra

1973.

Ikke tran

Fiskeridepartementet har sl& fast at et produkt produsert av torskelever, men uten innhold av vitaminer, ikke kan benytte betegneisen tran. I Kvaliiets- forskriftene for fisk og fiskevarer av 1.

juli 1986 er det bestemt at medisintran skal innehoide vitamin A. En forbruker vil forbinde navnet torskelevertran med et produkt som b1.a. innehoider et forholdsvis høyt innhold av vitaminer.

Det bar derfor etter departementets mening tydelig framga av selve vare- betegnelsen dersom et slikt produkt ikke inneholder vitaminer.

Fiskeridepartementet antar at mar- kedsf;8iing av t o f 3 k e l e v ~ uten opp lysning til forbruker om at produktet er uten vitaminer, vil være i strid med Markedsfenr?g&vens paragraf 2.

Streng kontroll

Fiskendepartementet har bedt Fiskeri- direktmen vurdere hvilke konkrete til- taksombBThmkseitesstraksogp4

noe

lengre sikt for A fA gjennomfwt en streng kontroll av

alt

tidlfiske etter

torsk.

Spesielt gjelder detie farby som

m m -]EPAR=

^{Nr. 24 Uke 48/88}

driver p r ~ d ~ k s p n

ombord.

Bakgtun- nenerdeoverb.edelsersomeravdek- ket av KystvaMa og KontrolMet i den senereiid.

Overtredelsene

gjekier

~ b e s t m m e i s e r i L o v m s a l i - varmikke og fDlstcrifter til denne b m.

Departementet har bedt Fiskeridi mktam gi denne

saken

meget hny priontet.

I hernrendelsen til Fiskeridirektaen skriver FiskeMepartmet at &vel Ky&vakta

. .

og Kontrolhreiicet

som ssigsorgamsaslonene

m& gis direldi- ver

om

de tiitak Fiskeridirektaen fin- ner ndvendii og hensiktsmessige.

Fiskelanding

F--

et har gitt tillatelse

W at det 16.eller17. novemberiandes 65 tonn iset fisk til firmaet Nils H. Nil- senØVSiBgtsfjordfraenbntid<ttsler.

Tiiiateism innebeeier ikke

en

d i

r msasjon fra norske kvalitetsforskrifter.

-

- .Omwbhgm

av

fisken m& skje gienn- m Norges Rgfisklag i samsvar med em=t-.

Makrellanding

F- e

t har gitt fire tilla-

teker til landing av fersk makrell fra k i o s k e ~ f r a m C I 3 1 . d e J e m b e r i

Ar.

Tilsammen dreier

det

seg om inn- til7Lnlotonn,levertti1ettanleggpB Fisl<erstrand, to aniegg p& Ellingcey og eii i Skudeneshavn. Importollatei- sen innebærer ikke en dispensjon fra norske MietdmkrMer. Det norske minstemdiet pi3 30 cm m& ovemoldes.

FkeMepartementet kan pil bakgtunn

av

en kapende vurdering av situasjo- nen oppheve tillatelsene med 14 da- gers varsel. Omsetningen m& gjennom henhddms

Norges

Makrellag i

sar

og Feitsiktfiskemes Salgslag i nord i sam- svar med salgslagenes prisbestem- melser.

Effektiviseringsmidler

F-ernentet har i i s a m r a d med

Norges

Fiskarlag vedtatt ii bevil- ge kr. 665.000,-

av

effektivisenngs- midlene til videre finansiering

av

Fis- kerinæringens U t d a n n i m a t (FUS) for 1989.

Depattementet har vedtatt & bevilge kr. 360.000.- av effekbvisenngsm

. . .

_id-

iene

ri

~orges ~iskarlsg til utgivelse

av

infomiasjonsfolderen =Hva De ber vite* m norsk iiskerinaering.

I samrsd med Norges Fiskarlag har iene til Staterts Biologiske Stasjon departementet vedtatt & bevilge inniil Fledevigen til prosjektet *Kultutbetin- kr. 750.000,- av

. . .

get fiske

-

^{utsetting av W*.}

1 FISKERIDIREKTORATET I

Ledige forskarstillingar ved

1 Fiskeridirektoratets

l

havforskningsinstitutt

Med

aitedmid for godkjenning i Storiinget vil det ved Fiskeridirekio- ratets havforskningsinstitutt verta ledig to stillingar som 007W0071 fwskarft&1.1.89.

Fordrar

-

^,S-

^a

^47/88.

Stillinga er lagt til imiituttet sin sjepattedytseksjon og vil bli knyita til ei gtuppe

som

har

ansvaret

for imtitutIet Sne vurderingar av tilstan- den (tallrikdom, produksjon, utvikling) i dei ulike bestandar av marine paitedyr. Sakjaren

d

ogsil kunna medverka til planleggjing og gjen- nomfaing av overvaking og underddng

av

den dia

som

marine speiar i &osysternei i BarentshavetrNorskehavet og i norske kysifmatn. Slik forsking vert i samattieid med andre forskingsinstitusjonar.

Det vert krevd matematisk-natumeg embetsdcsamen

med eii

sterkt innslag av matemaiildr og statisi~kk i fagkretsen. Det vil bli lagt vekt kompetanse i populasjonsdynamikk og pi3 erfaring fr4 arbeide med bestandsberekningar eiler fr& tilgrensande arbeidsfelt.

Stakjarar med erfaring fr& forsking ogleller med dr. scient.-grad vil @ framom andre ved tilsetjing.

Det

er eit

krav at den som vert tiisett kan delta pi3 forskningstokt

og

i febbkie. Pa tokt blir det utbetali aheids- og kostgodtgjering etter regulativ pt. kr. 800,- pr. degn.

om stillinga vert & retta til forsla'ngssjef Øyvind Ulliang eikr forskar Torger Øritsland, tlf. 05

-

^{32 7i 60.}

Forskar

-

w j u k d o m m a r , s0knad merka ~8&188*.

Stillinga er lagt til instiMtet sin akvakulturavdeling.

Forskaren skai leia a r b e i i ved virusiaboratoriet og forskingsopp gavene vil i hovudsak vere knytta til patongene virus i akvatiske or- ganisrnar. Forskaren vil ogsB bli piilagt oppgåver som er generelt knytta til fiskepatologi. Det vil og& verta aktuelt med utgreiingsopp- giiver.

Til stillinga vert krevd hqare utdanning innan mikrobiologi fra Uni- versitetet eller tilsvarande. Forskarar med spesialutdannir@forsk- ingserfaring med fiskevirus vil g& framom andre ved tilsetjing.

!Spnrsdl om stillinga vert & retta til forskingssjef Snorre Tilseth el- ler forskar Emrny Egidius, Avdeling for akvakultur, tlf. 05

-

31 85 00.

Begge stillingane vert ham etter Staten siti hsregulativ:

0070 forskar I.tr. 22-29 kr 159.027,-

-

kr 21 1.61 8,-.

0071

forskar

1.b. 31 kr 229.392,-.

Ved fastleggjing av kva kmstrinn ein blir plassert i, vert det lagt vekt p& kompetanse og praksis etter eksamen. Det vert trekl 2% fr4 b a til pensjonimiskot i Statens pencjonskasse.

Stakjarar som ikkje er k v a i i i til 0071 forskar, tiisvarande faste- amanuensis, kan i sakmden eveniueit be om & bli vurde<t.

s8knad vedlagt v&mmAl, aitestar samt særtrykk av evnt. viten- skaplege

arbeider

vert & senda Fiskeridirektoratet, boks 185,5000 Bergen innan 25. desember 1988.

Nr. 24 Uke 48/88

w

J. 143188

(J. 175/87 UTGAR)

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV

TRALFISKET

ETTER TORSK NORD FOR N 62" 1 1988.

Med ferskfisktdiem menes og& Partey som er kommet til erstatning for en f e r M M & e r og som eiter koiisegonsvilkame har en begrenset reit til kvote. Med salffiskb.glere menecogdfatiey som er kommet til erstatning for en s a b k b h r og som eiter konsesjonsvilkairene har en begrenset re2t til kvote.

F ~ h a r d e n 3 1 . 1 0 . 1 9 8 8 . med hjemmel i S 4 o g 5 i kv av 3. juni 1983 nr. 40 om salivannsfiske m.v. bestemt:

I

I -emmtets forslaift av 23.12.1987 nr. 11 18 am regulering av Wiisket etter torsk nord for N 62" i 1988 foretas fagende endring:

Qmwl

^av fangstsesorigen § 4

2 0 % e l l e r m e r a v d e n b k v o i e n f o r ~ m e r f a s t S a t t i 3a i denne iorskriften skal fiskes eiter 1. september 1988.

F U k e r i d i kan aspensere fra denne bestemmelse for en-

r-e

T~sometterdenneforskiifts§3ogg5ertildeltWfor1988 gis ei iillegg til denne med 3.0 prosent.

Tilleggskvoten m& leveres fersk eller nmdfrosset for tiivitkning W landanlegg i Norges RBfisklags distrikt.

Il Demie forskrift trer i kraft straks.

Etter deite har forskrMen felgende ordlyd:

FORSKRIFT OM REGULERING AV TRhFlSKET ETER

-

tORSKNORDFORNW'11988.

F i e m n t e t har den 23. desember 1987. med hjemmel i 4 og 5 i lov av 13. juni 1983 nr. 40 om ca)hrannsiiske m-v.

bestemt:

9 5 Regukhg av fiske med smsb.glere

1. Fati@yunder60 B R T o g 2 1 meter lengste &n@?.

Faitay m er under 60 ERT og 21 meter lengste lengde. kan i 1988 fiske inntil 275 tomi torsk rund vekt med i&.

2. Fati@ymelbm6Oog250BRTogdlom21 og34meterlerigste

m.

Fa&ysomermelbm 6 0 4 9 2 5 0 B R T o g d b m 2 1 ug34 mepiei

kgste lengde, kan i 1988 1Sske inntil 418 tonn torsfr nrnd VM med

w.

F ~ s o m i e l t a v d e t n i s i s t e g r h a r h a t t e n k v o 9 e s o m ~ merenn50% aven-, kani 1988ti'ldelesenkrilote s w n ~ m e l k m 5 0 o g 75% aven-. Ved

kfWWseavkvodefwdissefarteyenekanMteshens)l

-

s a m t d e f a s l s a l t e k m e @ m w i I k s r f o r v e d k ~ ~ .

W r k m r s d e

~forskriftgjeMerfiskeettertorskmedi&iNorges8konomU- ke sorte nord for 62" n.br. og i omrMet utenfor Norges ekonomie sone mellom 11" v.1. og 63" 0.1. nord for en linje trukket fra 1 1" v.1. og a3" n-br. rettvisende ast til 4" v.1.. og derim rettvisende SBT til 620 n.br. og derira rettvisende BSt til norskekysten.

9 2

R ~ ~ i k t

Fartnyer som skal delta i fisket etter torsk med trAl nord for 62" n.br.

skal p3 foMnd være registrert hos Fiskeridirektmen. For A kunne bli registrert mA farteyet ha tr&llatelse etter $5 3 og 4 i forskrift av 12. desember 1986 om tildeling av tillatelse til A drive fiske med W, gitt med hjemmel i lov av 20. april 1951 om fiske med t&.

Fiskeridirekteren avgjw hvilken gruppe det enkelte registrerte trMat't0y brer under.

§ 3 KbvtemguMng av &Alere over 250 BRT.

For triilere over 250 BRT forde& felgende kvanta p& registmie falmy eiter § 2.

A F e f M b k W m over 250 BRT

og l 15' 1.1. (krigste lengde) 1194tanm rundvektpr.fa&y B. R- over 400 BRT 1337 tonn rund v& pr. farm C. S a M W d h e over 400 BRT 1337 tonn rund vekt pr. farby D. FabWraem 1552tomrundveldpr.fartey

Denkvo2enetfariqertadeltetterdemepagmf,kanikke overskiides seivom farbyet fiskarmed andre redskaper erni&.

F i r e k i a e n kanetter l . a u g u s t l 9 8 8 s a m t y b i a t e t ~

~ e k a n f i s k e s a v a n n e t ~ t i l h a e n d e s a m m e r e d e n e H e r

. .

.

admrwsbaspnsenhetogsomerPldeltkvate.KvotermertiM fa&y som har konseSpn for reketrW&e, kan ikke averleres til annet falmy..

FiskeRamki0ren kan justere kvoter fastsatt i faste ledd dersom endringideltakelsentikierdet

3. Fertey enn 250 BRT og 34 metei lengste lengde.

Fsrtey som er stane enn 250 BnT og 34 meier lengste lengde og som i kraft av konsespnsvill<grene har en begrenset rett til Icvoie*

kan tiideles en kvote utover 418 tonn og inntil 75% av en fersiiliskt&Mw&. Ved fastsatelse av kvote for d ifarteyene kan det tas hensyn til farWyeb st%rrelse. tidligere denakelse, altemative driftsmuligheter samt de fastStte konsespncvilkas for vedkommende fartmy.

Fiskeridirektmen fastater kvotene etter punkt 2 annet avsnitt W punkt 3 i denne paragrafen.

9 5a TiIbggskwte

TrAlere m etter denne forskriits 3 og § 5 er tildelt kvote for 1988 gis et tillegg til denne med 3.0 prosent.

Tilleggskvoten m& leveres fersk eller rundfrosset for tilvirkning ved landanlegg i Norges RAfisklags distrikt.

§ 6

Fdehthi pd Maakenesgtunnen i pikkeuken.

DeierforkidtdfiskemedtrAi itidsrommetfraonsdag30. m m l d 2400 til mandag 4. april W 2400 innenfor ei o m r a avgrenset av mite linjer mellom ialgende posisjoner:

N 6- E 11°52' N68"23'E10"52' N W42' E 1P17' N 6852' E 12"46'

O 7

BifarigstavtorskvedfwkeetterandreCiskeslrrgskalregnesmedi kvotene gitl etter 3 og 5.

Faitqr som har fisket opp tiideite kvoter kan ved ikke eiter andre fiskeslagtalo% afangstavtorski Rindvddav helefangsmihver h n d n g . B i f a n g s t a v ~ m o v e r s t i g e r l O % S k a t r e g n e s s o n l orerfUke av

-.