Min Bank?

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Min Bank?

FISKERNES · BANK

NATURLIGVIS!

.. •·

.. .. ..

. ..

~:

. •

•• _•

• • •

• • •

.. " ^•

... .. _• . _. .

.. _• .. . .. . .. _• .. . .. . ...

.. . .

• 4

... . . .

....

.. ...

- for hos den får jeg service ved de man- ge kontorene langs

kysten.

- Kystens Forretningsbank-

TROMSØ • TRONDHEIM • BERGEN - SVOLVÆR - HONNINGSVÅG • BÅTSFJORD • VARDØ

4. MAl 196 7

18

fi~K(T~ GANG

4. MA ¹¹ 1967

53. ÅRGANG

18

A V l N N H O L D ET l D ETT E N R.:

Side

Fiskerilovgivning . . . 279 Fiskeri inspektørenes K vartalsberet-

ninger... 280 Utførselen av viktige fisk og fiske-

produkter februar 1966 og januar- februar 1966 fordelt på land . . . . 285

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Rådstuplass 10

Bergen Telefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte l Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr.

år. Øvrige utland kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

274

Fiskerioversikt for uken som endte 29. april 1967.

Fra distriktene, spesielt nordpå meldes det om delvis vær- hindring. Imidlertid går det godt med vårfisket i Finnmark, hvor det landes betydelige mengder torsk, mest tatt med juksa. l skreidistriktene er det fortsatt en del tilgang på torsk, således for Troms, hvor en også merker seg forholdsvis betydelig til- gang på blåkveite. Snurpe- og trålfisket etter sei på Nordmøre har vært hemmet av været. Både på Sunnmøre og i Sogn og Fjordane og Hordaland er det blitt landet tildels bra fangster av bankfisk. En merker seg forøvrig at rekefisket gir betydelig utbytte både i sør og nord. l Varangerfjordområde i Finnmark er forekomstene av feitsild og lodde betydelige og landingene i uken var også betydelige. Frøyadistriktet i Trøndelag har hatt forfangstsildfiske med leveranser til filet og agn. l Nordsjøen er det heller lite av sild som tas, men til gjengjeld så meget mere makrell. Det ble en meget betydelig ukefangst av denne fiskesort.

Fisk m. v. utenom sild, lodde og øyepål.

Vårfisket i Finnmark: Det meldes om delvis værhindring.

Imidlertid ble det landet 6

⁵³⁴

tonn fisk og 29,7 tonn reke sammenliknet med 7

¹⁹⁵

og 66 tonn i motsvarende uke i fjor. Det totale fiskeutbytte under vårfisket i år har nådd 24 065 tonn fisk mot 23 392 tonn i fjor. I årets parti inngår 6 994 tonn trålfisk, 5 906 tonn garnfisk, 229 tonn linefiske og l O 936 tonn fisk tatt med snøre. I siste ukes fiske deltok det i Finnmark l 657 båter med 4 558 mann mot l 636 båter og 5 028 mann satntidig i fjor. I båt- antallet i år inngikk i uken 43 trålere, l 313 motorfarkoster og 301 åpne båter.

Ukeutbyttet av torsk ble 5 997 tonn mot 6 502 tonn i fjor samme uke. I alt er det tatt 21

⁵⁹⁴

tonn torsk mot 19 831 tonn i fjor. Det er hengt 11 684 tonn, saltet l 8 96 tonn, iset

905

tonn og filetert 7 l 09 tonn. Damptranpartiet er på 6 712 hl og det er saltet 134 hl, iset 14 hl rogn.

Utbyttet av de øvrige fiskesorter er noe mindre enn i fjor, nemlig 2 4 71 tonn mot 3 561 tonn. I år er det fisket l 591 tonn hyse, 663 tonn sei, 6 tonn brosme, 11 tonn kveite, l tonn flyndre,

³⁵

tonn steinbit, 129 tonn uer og 33 tonn blåkveite.

Skreifisket: Dette er nå avsluttet, idet oppsynene er blitt hevet også i Øksnes og Borge, henholdsvis i V ester ålen og på Yttersiden. I disse to distrikter ble det fisket 8 7 tonn i siste uke og partiet for distriktet kom dermed opp i 7 667 tonn mot 9 157 tonn i fjor. For Vesterålen-Ytter- siden er det hengt l 676 tonn ,saltet 4 299 tonn, iset m. m.

439 tonn og filetert l 253 tonn.

F. G. nr. 18, 4. mai 1967

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar - 29. april 1967.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og fryaing

de

Rund

l

^Filet Saltmg Hengmg

^{, l . Ho=~i}

tikk maling

^Opp-

l

^{tonn tonn tonn tonn tonn}

l

^{tonn tonn}

Skrei. . . ²8 812 777 4646 1583 1806 -

-

Loddetorsk . ⁴21594 905 7109 1896 :111684 -

-

Annen torsk. _Hyse

_{. . .} .

3 360 - 522 2 336

-

^- -11 491 - --

- -

Sei ... 2 217 36 1681 18 481 -- l

Brosme

....

215

- -

^{- 213} -

-

Kveite ... 122 122 - -

- -

-

Blåkveite ... 49 49

-

^{- -}

- -

Flyndre .... 27 27

- - - - -

Uer ... 307 307

- -

^-

-

-

Steinbit .... 92 92 -

- -

^-

-

Reke ... 409 409 -

- - - -

Annen fisk 9 9 - -

- - -

I alt 1¹37 21313 255 l1s 77213 508 114 6771 - / 1

« pL 30/4-66137 03813 714 121 53614 257 17 531

l - l

« pr. 1/5-65131 75213 667 118 69512 260 17 039

l - l

91

1Lever 18265 hl. ²Tran 1179 hl, rogn 249 hl, herav saltet 122 hl og fersk 127 hl. ³ Herav rotskjær 599 tonn. ⁴ Tran 6712 hl.

Rogn 148 hl. herav saltet 134 hl. fersk 14 hl.

Det totale utbytte av Finnmarkstorsk og skrei 79 509 tonn, hvorav hengt 39 081 tonn, saltet 18 901 tonn, iset m. m. 6 7

56

tonn, filetert 14 7 71 tonn, damptranproduksjon 31 126 hl. Det er saltet 3 328 hl og sukkersaltet 7 767 hl rogn samt brukt 15 400 hl rogn på andre måter. De motsvarende tall i fjor var følgende: 75 482 - 23 735 - 22 169 - 6 945 22 633 - 26 638 - 5 457 - 5 121 - 16 158.

Fisket i Trmns: Fiskeriinspektøren i Troms melder at det i fylkets kystkommuner i forløpne uke ble landet l

065

tonn fisk og reke mot 663 tonn uken før. Fangsten besto av 415,2 tonn torsk, 73,6 tonn sei, 8,6 tonn brosme,

Il,

7 tonn hyse, 460,6 tonn blåkveite,

5,8

tonn uer, 5,2 tonn steinbit, 0,6 tonn lange og 83,7 tonn reke.

Andenes: Her hadde en i uken bare 3 sjøværs- dager og ukefangsten ble 136 tonn, som innbefatter en trålfangst på

65

tonn. Det ble landet 62 tonn torsk, 40 tonn sei, 16 tonn uer samt en del hyse og brosme.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: I dette område ble det i uken til 22. april landet

585

tonn fisk, hvorav 367 tonn torsk, 87 tonn sei, 4 tonn lyr, 17 tonn lange, 2 tonn blålange, 79 tonn brosme, 17 tonn

F. G. nr. 18, 4, mai 1967

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar- 29. april 1967.

Anvendt til Fiskesort Meng-

r.;ng og u";ng

l _s

1

l

^H

l Her-~

de a- en- Dyre-

ting ging

rlkk

^for

Rund! Filet

tonn tonn tonn tonn l tonn tonn Skrei ... ¹6003 449 1429 3 475 650

-

Annen torsk. 2 605 97 738 1177 593

-

Sei ... 1191 37 712 145 297

-

Lange ... 122 - _{44 67 11} -

Brosme

....

1314 - - 86 1228

-

Hyse

...

738 142 492

=l

^{104 -}

Kveite ... 36 36

- -

^-

Blåkveite ... 970 484 486

- -

^-

Flyndre .... l l - -

-

^-

Uer ... 234 53 181

- -

^-

Steinbit .... 20 12 8

- - -

Størje

...

-

-

l

- -

-

Annen ... 14 4

- - -

Reke ... 1111 975

- -

¹³⁶

I alt ... 114 35912 290 14 090 14 950 12 883 1136

« pr. 30/4-66118 73812 399 16 692 16 280 13 178 l 189

<<pr. 1/5-65/12 330 12 099 14158 l2 986 12 819 l 268

tonn

- - - - - - - - -

- - -

lO

-

lO

1 Damptran 1889 hl, lever 773 hl. Rogn 1683 hl. Herav saltet 152 hl og fersk 1531 hl.

hyse, 7 tonn kveite, 4 tonn uer samt litt steinbit og annen fisk.

Levendefisk: I Levendefisklagets distrikt er det fremdeles ingen tilgang på levendefisk etter at torskesesongen ble avsluttet. Den forhånedværende småsei er for småfallen til levendeomsetning.

Bergen mottok siste uke av levendefisk 2 tonn torsk fra Sogn og Fjor dane og 14 tonn småsei fra Roga- land. Hordaland hadde levendefiskutbytte på l tonn torsk og 9 tonn småsei og Rogaland 30 tonn av alle slag.

Møre og Rmnsdal: På Nordmøre ble det i uken til 22. april landet 351 tonn fisk, hvorav 79 tonn torsk, 172 tonn sei, 3 tonn lyr,

Il

tonn lange,

65

tonn brosme, 8 tonn hyse, 2,3 tonn kveite, l tonn uer, 4 tonn pigghå og en del annen fisk. I uken til 29. april var værforholdene oftest til hindring for seifisket med not og trål. Sunnmøre melder om til dels gode bankfangster fra områdene nordvest av Irland, utfor Hebridene, ved Rockall og Shetland. Uketilgangen ble 7 52 tonn, hvorav 72 tonn torsk, 61 tonn lyr, 445 tonn lange, 121 tonn brosme, 24 tonn hyse, 4,5 tonn kveite, 16 tonn hå, 3,5 tonn skate og 4 tonn diverse.

Sogn og Fjordane: Fangstområdet for bankbåtene var omtrent det samme som nevnt for Sunnmøre.

275

Fisk brakt i land i Vesterålen- Nord-Helgeland 1. januar-15. april 1967.¹

tiden Fisk brakt i land i området Sør-Helgeland-Sør=Trøndelag i tiden 1. januar-22. april 1967.¹

Anvendt til

Meng- Her- Opp-

de Fersk Fryst Salt- Heng- roe- mal- ing ing tikk ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Uken til

l

15/4 1967 4 747 187 1 554 503 2 486

-

¹⁷

I alt pr.

8/4 1967

142 59912 79717 288110 440121 797111 1266

I alt pr.

15/4 1967

1 Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøltilvirket fisk: pr. 8/4 53 tonn pr. 15/4 54 tonn.

Ukefangsten på 396,1 tonn fordeler seg med 71 tonn torsk, 10,7 tonn hyse, 74,7 tonn sei, 7,7 tonn lyr, 97,6 tonn lange, 11,9 tonn brosme, l ,3 tonn kveite, 0,8 tonn skate, 109,8 tonn hå og 10,7 tonn diverse fisk.

Hordaland: Kystfisket var lite, men det korn en linebåt fra Shetland med om lag

50

tonn. Det ble landet l O l tonn, hvorav l tonn levende torsk, 9 tonn levende småsei, 30 tonn sløyd sei og lyr, 2 tonn torsk, l tonn hyse, 52 tonn lange og brosme, 2 tonn hå, 3 tonn diverse fisk og l tonn reke.

Rogaland: Ukens fisketilgang på 130 tonn for- delte seg med 30 tonn levende og l 00 tonn på sløyd fisk.

Skagerakkysten: Her hadde en fisketilgang på 100 tonn, hvorav blant annet 30 tonn torsk fra Revet.

Oslofjorden: Fjordfisk melder om fisketilgang på 11 tonn.

Makrellfisket: Det har i uken foregått et betyde- lig snurpefiske spesielt i området sørvest av Eger- sund. Etterhånden ble det nødvendig å dirigere snurpere nordover helt til Sunnmøre for levering.

Det foregikk også en del drivgarnfiske, men dette karakteriseres som lite for årstiden å være. Det antas at ukefangsten dreiet seg om 7 39 000 hl, hvorav 60 000 hl ble landet nord for Stad. Sør for Stad ble det tatt 600 tonn makrell til bedre anvendelse. Heri inngår også ukens garnfiskparti på ca. 25 tonn.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 9 tonn kokte og 11,5 tonn rå, Skagerakfisk 6 og 12 tonn, Ro ga-

276

Anvendt til Fiskesort Mengde

l

^{Ising Sal-}

_l

H.en-

Her- _Fiskemel roe- og

og fry-

sing ting gmg tikk ^dyrefor tonn

l

tonn

l

^{tonn tonn tonn}

Skrei

...

^{- - -}

-

Annen torsk

...

^{2 636} l 634

l

^{201 761 38}

Sei ... 1 309 297 47 954

~l

Lyr

...

^{47 46 - 1}

Lange • • • • • l • • 67 5 32 30 - Blålange .. l. l. 18 13 - 5

l

^-

Brosme ... 227 1 23 202 ^l

l

1 Hyse ... 225 217 -

41

⁴

Kveite ... 63 63

=l

^-

Rødspette ... 31 31

Mareflyndre ... 1 1 - -

l

Ål ^l • • • • • • • • • l

- -

^{- -}

Uer

...

^{49 48 1 - -}

Steinbit ... 3 3

-

^-

-

Skate og rokke. - -

-

^{- -}

Håbrann

...

^{- - - - -}

Pigghå • • • • • • l 24 24 - - -

Makrellstørje

.. -

^-

-

^{- -}

Annen fisk ^{l • • •} l _{30 29 l}

- -

Hummer ^{• • l l .}

- -

^{- - -}

Reke ^{l l • • • l • • •} -

-

^{- - -}

Krabbe ... - - ^l - - -

I alt ...

·l

² 4 730 12 412 ' 305 11 957

l

52

l

« 23/4 1966

l

5 491 13 722 l 531 11103

l

¹²⁸

l

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 916 hl. Tran 51 hl. Rogn 465 hl.

tonn

-

- 2 2 - - - - - - - - - - - - - - -

-

- - - 4 7

land Fiskesalslag

5

tonn kokte og 30 tonn Fladen- reke. Enn videre melder Hordaland om l tonn reke, Troms om 83,7 tonn og Finnmark om 29,7 tonn.

Sild, lodde og øyepål.

Feitsild- og småsildfisket: Det meldes om betyde- lige forekomster av feitsild, størrelse 13/19 stk. pr.

kg, i Varangerfjorden. Siste uke ble det fisket 209 700 hl, som gikk til mel og olje.

Trondheim melder om snurpefangster av forfangst- sild i Frøya-distriktet. I uken ble det tatt opp l 882 hl til agn og 941 hl til filetskjæring.

Sør for Stad hadde en ikke noe feitsild- eller for- fangstsildfiske.

Fjordsild: Skagerakfisk og Fjordfisk hadde hver sine

5

tonn av denne vare, og den ble omsatt til konsum.

F. G. nr. 18, 4. mai 1967

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 22. april 1967.1

Anvendt til Fiskesort M eng e d Ising J

og fry-, Sal- Hen-

l

l

Her-

ting ging

l ::~

^{Fiskemel dyrefor og}

Skrei ... . Annen torsk .. . Sei ... J

Lyr ... ' Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette .... . Mareflyndre .. .

AI ... .

Uer ... . Steinbit ... . Skate og rokke.

Håbrann .... . Pigghå ... . Makrellstørje ..

Annen fisk ... . Hummer .... . Reke ... . Krabbe ... .

tonn 32 910 3 733 12 717 59 598 1 528 320 32 5

7 3 2

705 170

I alt ... ² 21790

l

Herav:

Nordmøre 6 551

Sunnmøre og

Romsdal . . . . 15 239 I alt 23/4 1966 l 19 032

« 24/4 1965

l

^{19 876}

1 sing

l

tonn ¹ tonn tonn tonn

l

^tonn

844 - 1441 613 12

1 032 2 543 28 130 2 352 7 851 l2 480 30 4

~~

^l

58~ ^l =l

-li ^{43~ l}

⁹²

255 65

3~ =l

7 3 2

675

_, l

159 l

30 11

6 029 11 1411 2 61211 004

549 ⁴3 152 2 552

l

294 5 480 ⁵8 989 60

l

⁷¹⁰

17 soo j1o 6251 753

l

997

l

4

4

1

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72%. ² Lever 479 hl. 3 Damptran 1012 hl. Rogn 1807 hl, herav saltet 577 hl, fersk 1230 hl. ⁴ Herav 813 tonn saltfisk o:

1398 tonn råfisk. ⁵ Herav 645 tonn saltfisk o: 1109 tonn råfisk.

N ordsjøfisket: V ed siden av de ca. 7 39 000 hl makrell, som ble resultat av snurpefisket utfor sør- vestkysten i forløpne uke, ble det i henhold til Noregs Sildesalslag oppgaver også landet 677 hl sild, som overveiende ble solgt til bedre anvendelser.

Loddefisket: Det ble fisket på Syltefjord og i Vardø-området, hvor ukeutbyttet ble på 193 920 hl.

Det totale loddekvantum levert til fabrikk utgjorde ved forløpne ukes slutt 4 113 000 hl - vel 200 000 hl mer enn sluttkvantumet i fjor.

Øyepål: Det ble meldt om landinger av 3 7 5 hl

F. G. nr. 18, 4. mai 1967

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 22. april 1967.1

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og frysmg .

l . '

saltm g mg metxkk malmg

heng-~

. her- ' opp-. . tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

1295 1105 190

- -

-

Sei • l • • • • • • 2 005 536 1267 202

- -

Lyr '

...

102 102

- - - -

Lange ... 148

-

¹⁴⁸

-

-

-

Brosme

....

169

-

¹⁶⁹ -

-

-

Hyse

...

91 91

=l ^{- - -}

Uer ... -

- - - -

Kveite ... 5 5

- - - -

Rødspette

..

11 11

- - - -

Skate

...

10 10

-

- -

-

Pigghå

....

2429 2 429

- - - -

Makrellstørje

- -

^-

- - -

Ål

...

-

- - - - -

Hummer ... l l

- -

^-

-

Reke ...

-

^-

- - - -

Krabbe

.... - - -

- -

-

Annenfisk .. 126 126

- -

^-

-

I alt ... 1 ² 6 392 4 416 l1 774

l

2021 - 1

«pr. 23/4-66

l

^{6 290} 4 835 11455

l -1 -1

«pr.24/4-65

l

⁶²¹⁹ 5 406

l

⁸¹³

l -1 -1

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Lever 289 hl. Rogn 98 hl.

øyepål nord for Stad og 344 hl sør for Stad for- løpne uke.

Summary.

Especially the northern districts kad same bad weather during the week ending April 29th. The fisk landings were none the less substantial.

In Finnmark 5 997 tons of cod and 537 tons of other groundfish were landed during the week. Sa far the young cod season has produced 21 594 tons of cod compared with 19 831 tons last year at the same time. For the time being most of the fisk is laken by handlines.

The season' s last landings of spawning cod were reported from Vesterålen. They amounted to 87 tons and bring the combined total of Finnmark cod and spawning cod to an amount of 79 509 tons compared with a corresponding re sult last year of 7 5 482 tons.

The fisk has been disposed of as follows: Dried 39 081 tons (last year 23 735), saltet 18 901 tons (22169), iced 6756 tons (6945) and filleted 14771 tons (22 633).

Troms reports of landings amounting to

l

065 tons compared with 663 tons last week. The landings of

277

fisl<et etter sHd og industrifisk $amt brisling og makrell uken 24/4-29/4 og p-r. 29/4 1967.

Brukt til I uken I alt

l

Fersk, ising

l

^Frysing

Eksport

l

Innenl. Konsum

l

^Agn

l

S It" _{a mg}

l ^Herme-~

_tikk ^{Dyre- og} _fiskef6r

l

^{Mel og} _olje

l

Feitsildfiskernes Salgslag, Hl Hl Hl

Harstadkont~ret

(Grense Jakobselv - Buholmsråsa)

Feitsild ... 169 691 333 898 - Småsild ...

1

- 513 835 -

Lodde ... 207 329 4 113 009 -

Øyepål og. annet ... - 37, -

I alt ...

l

377 02014 960 7791

-l

Feitsildfiskernes Salgslag, Trondheimskontoret.

(Buholmsråsa- Stad)

Nordsjøsild ... ^{- - -}

Feitsild ... 2 823 4 774 - Småsild

.

^'

...

' - 14 282 -

Øyepål ...

3~1 ^22~1

^-

Tobis ... -

I alt ... / 3 1981 21 2721 -1 Noregs Sildesalslag

6771

(Sør for Stad)

Nordsjøsild 36 099 23 384

Feitsild ...

J

^{2 -}

Småsild

...

^{' 648}

=l

To bis

...

28 1wl Øyepål ...

I alt ... / l 0211 64 9471 23 3841 I alt:

Nordsjøsild

...

^{. . 677l 36 099 23 384}

Feitsild ... 172 514 338 674 -

Småsild

...

^{- 528 765 -}

Vintersild

...

^- 3 985 060 163 124

Islandssild ... - - -

Fjordsild

..

^'

...

^{lO 2 858 934}

Sild i alt¹ • • • • • . . •

·i

173 20114 891 4561 187 4421

» » pr. 30/4-66 5 157 674 234 4441

l ^l

l 207 329 4 113 009 ^''·

Lodde ...

·1

^-

Tob~ ... - - -

Øyepål og annet ... 719 30 451 -

=l

Brisling, _» s~jAper .. -

19441 ^-

pr. 30 4-66 2 776 l 802

Makrell, ton:n ...

..

_{146 7161} 67

)) pr. 30/4-66 16 868 110

Hl Hl

104 ^~

- -

- -

- -

-l

- -

3 941

- -

- -

- -

31 9411

- 453

- -

- -

- -

- -

-l

- 453

107 941

- -

21 260 345 757

- -

814 678

22 1811 347 8291 33 931 478 248

- -

- ^-

- -

=l

- -

- -

22 567

221 9

Hl Hl Hl Hl Hl

2 163 14 57 - 331 560

- - 3 905 - 509 930

- - - - 4 113 009

- - - - 37

2 1631 -14 954 536

- - - - -

l 182 2 632 - - 16

- - 5 831 57 8 394

- -

=l

^{593 l 623}

- - - -

l 1821 5 8311 6501 10 033

3 071 - 430 - 8 761

2 - - - -

- - 648 - -

- - - - -

- - - 17 886 10 312

3 0731

-l

^{l 0781 17 8861 19 073}

3 071 - 4301

3 347 2 646 57

- - 10 384

16 532 ²217 712 87 350

- - -

12 420 -

22 9621 220 7781 98 2211 26 160 228 626 106 343

--

- ^-

- - -

- - -

=l =l =l

- - l 944

- - 974

933 405 81

129 301 50

- 8 761

- 331 576 57 518 324 - 3 133 325

- -

-

-

5713 991 986 26 4 049 896 - 4 113 009

- -

18 479 11 972 18 47914 124 981 10 345 3 564 186

- -

- -

2 144 639 - 16 048

1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke ⁱ samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. ² Herav 64 835 hl til røking.

415 tons of deep water prawn might be particularly Surface fishing with ringnet and trawl is at present

mentioned. concentrated in waters in East Finnmark and the

The supplies of cod are still rather ample on the North Sea.

Helgeland coast, in Trøndelag and Møre and Sogn From the Varanger/jord area 209 700 hecto- og Fjordane had landings of a number of good deap litres of fat hen·ing and 193 920 hectolitres of sea longline catches taken west of Ireland, Scotland, capelin were landed for nzeal and oil production.

at Rockall and in the Shetland area. Sunnmøre had So far 4,1 million hectolitres of capelin have been landings of 7 52 tons including 445 tons of ling, 121 landed, which is a record. In the North Sea south- lans of cusk, 4,5 tons of halibut, 3,5 tons of skate west .of Egersund a fleet of ringnet seiners caught and 16 tons of dogfish. Sogn og Fjordane had 396 much of mackerel. The landings are supposed to tons including 98 tons of ling, 12 tons of cusk, 1,3 amount to about 739 000 hectolitres.

tons of halibut and 110 tons of dogfish.

278

F. G. nr. 18, 4. mai 1967

Rapport nr. 14 om skrei- og vårtorskefisket pr. 29. april 1967.

Uke- Kg fisk pr. Antall Total- Anvendelse Damp-

, l

^Rogn

Distrikt fangst Tran- fiske- Antall fangst

~eng-/Salting

^Fersk File te- tran Lever Salting ^Fersk

hl lever prosent fark. mann mg ring

l

m.m.

tonn

l ^tonn tonn / tonn tonn tonn hl hl hl hl

Finnmark, vinterf. -

- -

^- - 8 812

18061

^{15831 777} 46461 1179 - 139 151

-

^{vårfiske 5 997} 1000 45 11657 4 558 21594 11684 1896 905 7 109 6 712 - 134 14

Troms ...

-

^{- - -}

- -

^{6 003} 650 3 475 449 1429 1 889 773 152 1531

Lofoten opps.d ....

- -

^- -

-

^{30 951} 22 415 6 940 1368 228 16175 465 9 096 9 593

Lofoten for øvrig . } 87 - - -

-

^{7 667} 1676 4299 439 1253 3797 562 573 2439

Vesterålen ...

Helgeland, Salten . - - - 878 593 23 231 31 160 534 '171 236

Nord-Trøndelag ... - -

-

^-

-

⁴⁷⁰ 237 65 98 70 149 106 253 132

Sør. Trøndelag .... -

-

^{- - - 224} 8 7 209 - 53 14

-

⁷⁴

Møre og Romsdal . - -

- -

^{- 2 910} 12 613 22280 5 l 012 - 577 1230

l

^{6 084}

^l _{-l -l} - l

79 5091 39 081Jl8 901 J6 756 Jl4 771 J31126 J³ 2 454 J⁴11 095 J~>ls 400 1967 til29/4 .. 6 084 - ^{l -} - - 79 509 39 081 18 901 6 756 14,771 31123 2454 11095 .15 400 1966 - ³⁰/4 ., 6 741

- -

^{1651 5 128} 75 482 23 735 22169 6 945 22,633 26 638 2 976 10 578 16158 1965 - 1/5 .. 4 527 - - 1617 4 sos 59 591 20 532 12 259 8 312 18 488 22136 2 056 9210 13 303 1964 - 2/5 .. l 308 _- - 1135 3 879 56 002 22 575 17193 5 993 lO 241 23109 2 063 11205 15 588 1963 - 2⁷/4 .. 3 527 - - 1 022 3 749 64640 35 184 9 556 7011 12 889 24561 4460 13 096 20 309 1962 - 28/4 .. 2 068 - - 852 3 321 75 693 28 389 20 338 9 852 17114 28 731 4437 20 777 22175 1961 - 29/4 .. 5 568 - - l 845 7 418 102 780 55 839 24768 8 983 13 190 46 032 2 450 22 835 20 319 1960 - 30/4 .. 3 205 - ^- 1354 6 391 91044 43 634 29 976 17 434 41261 500 18457 23189 1959 - 2/5 . 5 190 - - 1 542 6 711 114 246 75 095 16 083 23 068 47 319 l 535 23 879 20 088 1958 - 26/4 .. 7 899 - - l 760 7 566 97 754 53147 28 603 16 004 43 957 612 23 936' 13 753

Vårfisket i Finnmark.

1967til 29/4 .. 5 997 l 000 45 1657 4 558 21594 11684 1 896 905 7109 6 7i21 - 134 14 1966 - ³⁰/4 .. 6 502 1100 45 l 636 5 028 19 831 5 884 2 845 l 035 10 067 3 857 - 210 -

1965 - 1/5 .. 4 527 l 200 45 l 617 4 sos 18 271 5 796 l 863 1121 9 491 4481 - 312 168 1964 - 2/s .. l 216 1600 45 1135 3 879 8 726 3 254 1 076 330 4 066 1100 - 163 255 1963 - 2⁷/4 .. 3 365 l 500 45 l 022 3 749 8 525 3 770 365 465 3 925 l 048 - 273 130 1962 - 28/4 .. l 772 l 800 47 806 3 202 9 551 1944 1148 705 5 754 1453 - 885 740 1961 - 29/4 .. 5 447 946 47 l 845 7 418 28 870 22 655 l 373 939 3 903 12 006 - 632 127 1960 - 3 0/4 ., 2 931 l 015 45 l 354 6 391 19 627 13 582 2 873 3172 7 850 - 599 63 1959 - 2/5 .. 5 002 950 45 l 358 6 307 27 352 21508 1946 3 898 9 843 - 275 108 1958 - 26/4 .. 7 899 930 47 1 760 l 7 566 30112 21300 5 628 3 184 13 334 - 469 63 1) Herav 40 trålere, 1313 dekkete motorfarkoster og 301 åpne båter, av kjøpere stasjonert på land er antallet 109, av kjøpefartøyer 4 og av trandampere 25. 2) Herav 844 tonn til hermetikk og 260 tonn til frysing. ³) Leverpartiene er blitt solgt fersk eller blitt brukt på andre måter. 4)Herav sukkersaltet 7767 hl, hvorav i Lofoten 7000 hl og i Vesterålen 436 hl samt Møre 331 bl. 5) Herav til hermetikk 6942 hl. hvorav i Lofoten 5280 hl, Vesterålen 1319 hl, Nord-Trøndelag 16 hl og Møre 327 hl.

Kontroll og vraking av selskinn

1n.

v.

I forrige nummer av Fiskets Gang har det i be- stemmelsenes kap. 4 § 6 under kvitunger (whitecoats), punkt B, kommet inn en trykkfeil. Den riktigte tekst gjengis derfor her:

B. Undermåls er skinn som ikke holder 100 cm lengde (fra halerot til øynene) + største bredde.

F. G. nr. 18, 4. mai 1967

TERNE FISKEREDSKAPER

dekker alle behov Vi leverer alle typer nylongarn · nylon notlin tauverk · nylontråd.

Kontakt oss for nærmere opplysninger.

BERGENS NOTfORRETNING

Bergen, telegr.adr. Notforretning, telf. 17 710

279

Makrellfisket.

¹

Anvendelse

Fersk innenlands ...•....

Fersk eksport. ...••...

Frysing, rund ...••..

Frysing, filetert ...•... · Frysing, sløyd ... . Salting ....•..•..•...•..

Hermetikk ••...•...•

Agn .•...•

Formel ...•...••..

Røking •....•...••..

·l

Diverse ...

·l

I alt

l

1967 i tiden

l

15/4-22/4 tonn

13 15

79 31

138

l

I alt 22/4 tonn 22 67 567

405 81 933 2

2 2 077

l

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag SfL.

1966 I alt pr. 23/4

tonn 103 110 118

301 50 129 5 855 9 6 675

2 Dessuten levert til sildemelindustrien 84 624 tonn makrell.

1. kvarta1:1967. Møre og Trøndelag.

Fiskeriinspektør Reidar Dybos, Trondheim.

Værforholdene var særdeles vanskelige i dette kvartal, - med bare et par ukers brukbart driftsvær i februar og få dagers godt driftsvær i januar og mars.

Vintersildfisket. Den første storsildfangsten, ca.

700

hl, ble tatt med snurpenot

40

n. m. nordvest av Ona siste januar, og det ble i noen dager tatt flere fangster i dette område.

Det ble deretter flere dagers landligge, og da det ble bedre vær var det gode forekomster av sild i området utenfor Grip og nordover til Sula. Det var vanskelige strømforhold, og silda sto dypt i sjøen, så det ble bare de største nøtene som fikk storfangst.

Fangstresultatet ble derfor sterkt varierende, og en- kelte notlag fikk nærmest ubetydelige fangster.

Storsildsesongen ble avsluttet 24. februar med

3.145.000

hl, og vårsildkvantumet ble

7

50

000

hl etter et par uker med dårlige værforhold.

Det var liten deltakelse i drivgarnfisket, og fangst- kvantumet av garnsild var ubetydelig, derav en del vårsild på settegarn de siste dagene.

Det var på et begrenset område mellom Buagrun- nen og Halten betydelige forekomster av sild, og det ville blitt storfiske hvis værforholdene hadde vært brukbare i den tiden silda sto i dette område. Det var en stor flåte av moderne rignotfarkoster som deltok i

280

fisket, og med brukbare driftsforhold ville fangst- kvantumet blitt betydelig større.

Det ble også i år 2 sildebåter som sank på silde- feltet, men mannskapene berget livet.

Småsild- og loddefisket. Småsildfisket var i noen grad preget av den store deltakelsen i vintersildfisket og loddefisket i Finnmark, der de fleste notbruk fra dette distrikt var engasjert.

Det ble tatt litt småsild til hermetikk i Trøndelag og Møre i januar.

Den første lodda ble tatt utenfor Vardø

17.

februar, og det har i den utstrekning værforhold og omset- ningsforhold har gjort det mulig, vært storfangst av lodde siden den tid. Men fangstene har vært større enn omsetningsapparatet hadde mulighet for å motta, og det ble fiskestopp for lodde flere perioder i denne sesongen, som ikke ser ut for å være avsluttet ved kvartalsskiftet. Det er mange notbruk fra Møre og Trøndelag som deltar i loddefisket i Finnmark også i år.

No en ringnotsnurpere fra distriktet var også på sild- og makrellfiske i Skagerak i januar, og noen avsluttet også vintersildfisket da værforholdene ble vanskelige i mars, for å forsøke bedre driftsforhold

Skagerak.

Seifisket med garn på bankene utenfor Møre og Trøndelag har gitt til dels gode fangster, men også dette fiske ble betydelig hindret av storm og vanske- lige strømforhold på fiskefeltene.

Seifisket med trål på eggakanten har også gitt gode fangstresultater, når det var brukbare drifts- forhold. Dette trålfisket er nå blitt et helårsfiske for mange småtrålere på Møre-kysten, og det har både gitt brukbare driftsresultater for fiskerne og skapt en del beskjeftigelse for arbeidsfolk på klippfisk an- leggene.

Det var til dels liten interesse for kjøp i Møre, og en del av fangstene som ble ilandført i Møre måtte selges i Trøndelag. Det antas å være flere med- virkende faktorer til at interessen for saltfisk og klippfisk er mindre på denne årstid.

Vintertorskefisket. Det deltok ikke så mange båter og fiskere i vintertorskefisket for Viknaværene og Frøyaværene som forrige år.

V ed begynnelsen av sesongen så det ut for å være bra forekomster av skrei utenfor Møre- og Trønde- lagskysten, men værforholdene hindret i stor ut- strekning også dette fiske. Senere i sesongen ble det til dels godt fiske etter gytetorsk i Borgundfjorden

F. G. nr. 18,[4. mai 1967

og på flere andre av gytefeltene på Sunnmøre og enkelte steder på Nordmøre.

I Lofotfisket deltok det 6 båter med 19 mann fra Nord-Trøndelag, 27 båter med 65 mann fra Sør- Trøndelag og 8 båter med 20 mann fra Møre og Romsdal.

Meldinger fra Lofotfisket viser at utbyttet av dette var meget bra. De fleste som deltok i Lofotfisket fra dette distrikt fisket med juksa.

Rusefisket etter torsk var som vanlig tidligere år, og Levendefisklaget hadde også i år noen problemer med å få omsatt småfisk og kabyl som levendefisk.

Rekefisket

har gitt svakt utbytte i dette distrikt.

Men de rekefiskere som har tatt reketrålen i bruk for dette fiske etter øyepål, blågunnar og ulke har gjort det bra. Dette antas å være i strid med be- stemmelsene om bruk av reketrål, og forholdet er drøftet på møte med vedkommende fiskere. Fiskeri- direktøren og politimesteren i vedkommende distrikt er blitt orientert.

Torskefisket ved Grønland.

Det var l 7 linebåter og 3 trålere som deltok i torskefisket ved Grønland.

To trålere kom hjem med full last etter kort drifts- tid, og fra linebåtene var det melding om brukbart fiske.

Selfangsten.

Det var 9 fartøyer som deltok i sel- fangst ved Newfoundland og 13 fartøyer i Vester- isen. Det var gode fangstmeldinger fra selfangerne.

Regulering av fisket.

Romsdal Notfiskarlag har oversendt krav om fast- settelse av bestemt åpningsdato for lysing etter sild til 15. september. Kravet har fått tilslutning fra de

3

notfiskarlag i Møre og Romsdal.

Fra Rauma, Sunndal og Nesset herredstyrer er mottatt krav om forbud mot bruk av lys ved snurpe- notfiske etter sild og fisk i disse kommuners fjorder.

Kravene vil bli forelagt de respektive utvalg for regulering av fisket til høsten.

Sunnmøre Fiskarlag har sendt henvendelse til Fiskeridirektøren om fornyelse av forbud mot not- fiske etter torsk i Borgundfjorden.

Sunnmøre Fiskarlag har også sendt Fiskeridirek- toratet henvendelse i forbindelse med de nye be- stemmelser av 30. desember 1966 om minste maske- vidde for trål og snurrevad, gjeldende fra l. januar i området mellom 66 og 62° nord ved norskekysten.

Det påpekes at det er en forutsetning for å kunne drive seifiske med trål at det kan nyttes trålnøter

F. G. nr. 18, 4. mai 1967

med 80 mm maskevidde, og at snurrevadfisket vil gå sterkt tilbake med større maskevidde.

Også Sør-Trøndelag Snurrevadlag har sendt Fiskeridirektøren henvendelse om å få bruke snurre- vadnøter med 80 mm masker.

Maskeviddebestemmelsene for trål og snurevad er fastsatt i henhold til vedtak i Den internasjonale kommisjon for fiske i det nordøstlige Atlanterhav, og det gir ikke anledning til dispensasjon, uten god- kjennelse av nevnte kommisjon.

Når det gjelder snurrevadfiske, som i det vesent- ligste foregår nær land, har Fiskeridirektoratet in- struert kontrollverket om i en kortere overgangstid å innskrenke seg til å pålegge vedkommende fiskere å skaffe lovlig snurrevad innen utløpet av 1967.

Det foretas nærmere undersøkelse om forskjellige forhold i forbindelse med trålfisket etter sei for å klarlegge karakteren av dette fiske, dets omfang og betydning.

Statsstøtte til flytting fra utvær.

Det er kommet inn 4 søknader om statsstøtte til flytting fra utvær, derav er en søknad oversendt til Fiskeridirektoratet til avgjørelse. De andre er til behandling i de forskjellige instanser.

Det er sendt fraflyttere fra Hortavær nødvendig orientering og søknadsskjema, men søknad er ikke innkommet.

Sandøy kommune har søkt om refundering av flytteomkostninger for et bolighus fra Myklebost havneområde, og Sandøy formannskap er sendt nød- vendig orientering.

Av tidligere innsendte søknader fikk fire søkere Fiskeridirektoratets tilsagn om statsstøtte til flytting.

Søknad mn trålkonsesjon.

Det kom inn en søknad om konsesjon for tråling med båt under 300 tonn. Søknaden ble anbefalt herfra.

Søhnad om lån i Statens Fisharbank.

Det er 4 som har søkt stønadslån til fiskefarkost og 2 har søkt lån til filetanlegg og utbygging av fiskematf abrikk.

Andre saher.

Det innkom tellingslister fra 57 fiskenemnd er i forbindelse med Statistisk Sentralbyrå's fiskeritelling ved årsskiftet. Noen nemnder oversendte listene di- rekte til Sentralbyrået. De fleste tellingslistene var greit avkrysset, men enkelte lister måtte justeres.

Denne fiskeritellingen skulle gi et godt grunnlag for

281

en riktig oppgave over antallet fiskere i de enkelte kommuner, når tellingsresultatet blir tilgjengelig fra Statistisk Sentralbyrå.

merkeregisteret for fiskebåter, etter at bestemmel- sene om avgiftsfri bensin til fiskere ble betinget av at båten er innført i dette register.

Fiskersamvirket.

Fiskerioppsynet for vintertorskefisket ble satt for Halten 6. februar og for de øvrige stedene i Sør- Trøndelag og i Viknaværene 13. februar. Oppsynet for Halten ble hevet l. april og for de øvrige steder en uke senere.

Det kom inn anmeldelser på 4 fiskere for ulovlig bruk av garn i Strømøyvågen og på Kyafeltet. An- meldelsene ble sendt lensmannen i Frøya

Fiskersamvirkelagenes virksomhet ble preget av at kystfisket i stor utstrekning var værhindret, og at tilførselen av fisk derfor ble beskjeden. Det er like- vel produsert en del saltfisk og tørrfisk av sei, mens skreifangstene vesentlig er omsatt som iset ferskfisk, som det var god etterspørsel etter.

Merkeregisteret for fiskebåter.

Det er foretatt 262 registreringer i dette kvartal, derav l 02 nyregistreringer. Et relativt stort antall småbåter med påhengsmotorer blir nå innmeldt i

De fiskersamvirkelag som har sendt inn regnskaps- oppgave for 1966 har hatt bra driftsresultat. Men utsiktene for årets omsetning av tørrfisk og saltfisk er ikke så god som forrige år.

Eires fiskerinæring.

Irish Sea Fisheries Board har nylig of- fentliggjort et oversyn vedrørende utvik- lingen av landets saltvannsfiskerier, som '.-1 gjengir:

«l de .3 siste år har utbyttet av Eires fiskerier økt med 13 til 20 prosent årlig.

I samme tidsrom, men særskilt i 1966, har det også vært en bemerkelsesverdig tendens blant irske skipperredere og fiske- riselskaper til anskaffelse av større trå- lere av skandinavisk og fransk design.

Faktisk har det i perioden vært investert over f 1,5 mill. i tilføyelser til flåten- noe som har vært gjort mulig gjennom generøse statsbevilgninger og lånelettel- ser.

Statistiske oppgaver viser at fiskekon- sumet pr. innvåner i Irland økte med 35 prosent mellom 1963 og 1966. Eks- porten av irske fiskeprodukter er nå i størrelsesorden av 15 000 tonn årlig til en verdi av f 2,5 mill. Nye skip til en verdi av f 500 000, som leveres neste år, er den største bestillingsmasse en noen- sinne har hatt.

Disse utvendige tegn på økonomisk fremgang i fiskerinæringen omfatter bare en side av en vellykket sak; den annen består i en fremtredende følelse av tillit som er merkbar i alle sektorer av næringen fra fangstside til omsetnings- leddene. Denne nye tilstand er ikke et resultat på lykke og fromme. Den er oppstått på bakgrunn av planlegging og

282

et klart formet program for fiskeriutvik- ling, som regjeringen tok initiativet til i 1963. At det hele lykkes er et tegn på at alle i næringen - fiskere, grossister, detaljister og eksportører - gjennom kooperativ medvirkning har reagert ag- gressivt på utfordringen til utvikling.

Forut for regjeringens Hvitbok om fiske- riene, som kom ut i 1962, befant fangst- sektoren, som innbefattet skipper-eide fartøyer for nære farvann og kystfarvann, seg i en vanskelig finansiell stilling.

Fiskerne kjempet forgjeves for å makte rente- og avdragsbetaling til Irish Sea Fisheries Bo ard. U elastisk etterspørsel og mangel på variasjon i salgsavløpene var den fundamentale grmm til tillitsman- gelen. Fisketilvirkingsindustrien var full- stendig underutviklet og hele næringen var innstillet bare på en enkelt dags større salg (fredagen). Et mangelfullt distribusjonssystem betød bare at økte landinger førte til en tilstand av over- fylling. I fiskehavnene hadde den drif- tige skipper ingen spore til å arbeide hardere, mens Fisheries Board's deltaking i fiskehandelen virket initiativhemmende for den industrielle sektor og tok motet fra priv a te investorer.

Regjeringens Hvitbok krevde statens tilbaketrekning fra kommersiell virksom- het, og Irish Sea Fisheries Bord reorga- niserte seg som en næringens utviklings- institusjon. Under en ny direktør, som var trukket inn fra handelsverdenen, skar den ned på nytilføyelsene til flåten hm- til eksisterende fartøyers produktivitet var blitt øket. Samtidig ble det intro- dusert et rådgivende serviceorgan bereg- net på bedring av fartøysavkastningen og et omfattende omsetningsfremmende pro-

gram til utvidelse av etterspørselen. Det reorganiserte styre inntok også en stren- gere holdning overfor de som ikke møtte sine finansielle forpliktelser, og i ekstreme tilfeller ble fartøyer tatt tilbake og der- nest overdratt til yngre, kommende og mer målbevisste skippere. I nøye sam- arbeide med næringen la styret gjennom sin kampanje for fisk an på å skape større godvillighet for fisk blant konsu- mentene. Dette ble oppnådd gjennom na- sjonal og regional avertering, nasjonale tilberedningskonkurranser, demonstras jo- ner, fiskeuker og utstillinger og alt ble ledsaget av arbeide i marken, som tok sikte på å desentralisere distribusjon en, bedre den kvalitative standard og engros- omsetningen. En oppnådde med planene for økt omsetning en høy grad av koordi- nasjon mellom fiskerne og distribusjon en, som innebar at fordeler som oppsto som følge av økningen i etterspørselen hurtig ble ledet tilbake til havnene. Tilliten til markedet begynte å vende tilbake fra og med at salget av fisken skjedde direkte fra landingssted til konsummarked. Pri- sene bedret seg for fiskerne, som nå ikke måtte frakte hele fangsten til fjerne auk- sj onssentra. Eksport direkte fra havnene hjalp også til med å styrke den lokale etterspørsel. Mange fiskere nøt, tilskyndet av direktoratet, godt av disse utviklings- trekk gjennom fremveksten av salgslag på kysten. Statens vitenskapsmenn økte sin virksomhet og et nytt undersøkelses- fartøy ble anskaffet til vurdering av fiskeforekomstene innenfor den irske fiskerigrense.

Bedre ytelser: Fiskersamfunnets økte fremgang gj ens peilet seg først i de finan- sielle avdragene på fiskefartøyer. En

F. G. nr.~18, 4. mai 1967

gjennomgåelse av direktoratets konti viste at den årlige låneinngang økte be- traktelig. Selvsagt var den skarpt økte fiskeetterspørsel bare en del av årsaken til den nye fremgang blant fiskerne. Råd- givende virksomhet og utdannelsesadgang førte til at moderne fiskemetoder ble tatt i bruk, studieturer til europeiske fiskeri- sentra ledet fisekrnes tanker mot mer dypgående fartøyer med større bæreevne og kraftigere maskiner. Prøvefiske og vi- tenskapelige undersøkelser av nye fiske- forekomster resulterte i at visse fiskerier ble utvidet og i at avkastningen ble større.

Teendensen henimot større båter er nå en realitet i Eire, og disse båters ytelser blir nøye fulgt av progressive skippere i hver eneste havn. Båter fra Sverige, Norge, Danmark og Frankrike er sterkt etter- spurte. Det er faktisk riktig å si at den finansielle investering i fartøyer, som har funnet sted i 1966, er den mest betyd- ningsfulle på mange år. Et tegn på dette

er at et irsk selskap i år har sjøsatt landets første hekktrålere, hvilket inn- leder en ny æra i utviklingen. Selskapet - Sea Industries Limited - er tilknyttet Clayton Love-gruppen av selskaper, som er blant de største fiskeriforetakender i landet. Denne driftsform har hatt stor betydning blant verdens ledende fiskeri- nasjon er, og det er oppmuntrende at irske selskaper stiller seg i pakt med tiden og går inn for middle water-fiske rundt en kyst, hvor massevis av trålere fra andre europeiske land deltar.

Arbeidskraft: Paralelt med denne flåte- ekspansjon er det blitt satt i gang et undervisningsprogram beregnet på å gi unge fiskere skipperundervisning og like- dan på å bedre allerede eksisterende skipperes kunnskaper. Det forutsettes dessuten igangsatt et mer omfattende pro- gram for å skaffe et økende antall vel- utdannete offiserer og dekkspersonell for øvrig til middle water-fisket. En følge av disse planer er at interessen for fiske som yrke er blitt utvidet. Den fremtidige politikk tar sikte på å skaffe rekrutter av høyt kaliber gjennom å sikre seg at betingelsene for opplæring om bord i fartøyene blir så gode som mulig.

Med hensyn til små fartøyer fortsetter etterspørselen etter moderne skalldyr- og laksefiskebåter å øke, og en ny flåte på 50 fartøyer under 35 fot er blitt tatt i bruk i småhavnene på vestkysten. Inn- føringen av disse maskindrevne farkoster i visse avsidesliggende kystområder har nødvendiggjort høyst tiltrengte havnefor- bedringer. Undersøkelser av de potentiale skalldyrforekomster på denne kyst har vært utført, og resultatene av utvidet F. G. nr. 18, 4. mai 1967

skalldyrarbeide med østers, skjell, reke, hummer, kreps og strandreke tyder på at deltakelse i skalldyrfiske kan bli meget inntektsgivende.

Planens virkninger: I sin politikk be- regnet på oppmuntring av privat fore- taksomhet har regjeringen gjennom Fisheries Board tilrettelagt forholdene for ekspansjon og utvikling. Treg pessimisme er blitt avløst av en sikker og bred tillit til næringens fremtid.

Med en relativt liten befolkning på 23/4 millioner, og med skarp konkurranse fra en kraftig subsidiert landbrukssektor må Eires fiskerinæring mer og mer vende seg til eksportmarkedene dersom det skal lykkes å holde tritt med den økte fangst- mengde. Betydningen av fisketilvirknin- gen innen næringen og av det industrielle fiske er blitt fast etablert som del av systemet med varierte salgskanaler. Dette fremgår tydelig av statistikk, som viser økning på om lag 40 prosent i eksporten av tilvirket fisk i 1965 i forhold til 1964.

Det totale eksporttall stiger også, og har nå nådd et nivå på ;€, 2 mill. Det var en tid for ikke lenge siden da fiskernes holdning til industrielt fiske var meget negativ. De betraktet den tilbudte pris på industrifisk som synonymt med å dumpe fisk og ikke som en pilar under markedet i form av et minimumsnivå. I dag godtas det hele som en lukrativ massefangst-forretning med sluttproduktet som fiskemel, eller som ørret- eller mink- for. Veksten innenfor dette verdifulle av- setningsområde har ført til prisstabilise- ring, særlig i pelagisk fiske, og til økte investeringer utenfra i næringer som har forbindelse med industrielt fiske. Like- dan medfører det at den betraktelige fangstandel av ikke spisbar fisk, som før ble kastet på sjøen, nå betyr kontanter.

Det trenges kapital: Eires saltvanns- fiskerier lover godt for fremtiden. Landet har mange naturlige fordeler som fiske- produsent. Innenfor fiskerigrensen finnes det gode utnyttbare skalldyrressurser, som er i god etterspørsel verden over. Landet er også geografisk beliggende i nærheten av gode pelagiske fiskefelter og bunnfisk- felter på kontinentalsokkelen. Selv om disse felter blir sterkt utnyttet av flåter også fra andre land betyr Eires beliggen- het nær feltene en økonomisk fordel fremfor de andre, som må ta lengre reiser for å kunne fiske. Salgsmessig er landet i en gunstig posisjon for salg til U. K. og kontinentale markeder, og den nye handelsavtalen med Storbritannia garanterer nå Eire en friere adgang for produkter til det britiske marked. Selv om ikke fordelene med denne avtale er

særlig iøynefallende under de nåværende omstendigheter med en etterspørsel på Eires fiskeriprodukter i utlandet som overstiger etterspørselen, vil forholdet endre seg i nær fremtid når landingene øker og større eksport blir mulig.

En stor tilgang på kapitalinvesteringer er nå bydende nødvendig hvis de tre siste års vekstrate skal kunne fortsette å øke i aksellarerende tempo. Den frem- tidige økonomiske vekstrate vil bero på næringens evne til å trekke til seg kapi- tal til videre utbygging innen alle sek- torer. Mange europeiske forretningsmenn har merket seg de irske fiskeriers produk- sj onspotential og har knyttet forbindelse med fiskeriselskaper i Eire for eksport av skalldyr og sild til sine egne markeder.

Med muligheten av at Eire blir medlem av EEC i 1970 er det også utmerkete utsikter for utviklingsselskaper, som vil beherske et sted for irske fiskeriprodukter på fremmede markeder. Det er imidlertid i fangstsektoren at behovet for kapital og know-how trenges mest, hvis næringen skal opprettholde fremgangen den alt har hatt.

Fiskerinæringen i likhet med andre irske næringsveier, hvis produksjons- potential ennå ikke er fullt utviklet, frem- byr veldige vekstmuligheter. Den offisi- elle statistikk åpenbarer at det i de fire siste år har tilflytt irsk næringsliv netto i 30 mill. årlig av utenlandsk kapital.

Mesteparten av disse kapitalinvesteringer har skjedd i form av nye industrielle foretak og har vært supplert med rund- håndete bevilgninger fra den irske stat.

I tillegg til Eires naturlige fordel i fonn av en kjerne av faglært arbeidskfart og utmerkete tomteområder for industri har regjeringen skutt til industrielle bevilg- ninger som gjennomsnittlig har dekket halvparten av de faste aktiva. Profitt som er blitt opptjent ved hjelp av eksport er skattefritt til 1976, og vil i fem år deretter nyte godt av avtakende skatte- lettelser.

Den irske fiskerinærings fremtid i årene som kommer bygger ikke på profetier, men en aksjonsplan - en plan som vil øke landets økonomiske velstand ikke bare ved å skaffe større beskjeftigelse i stillinger tilknyttet havet og i underord- nete næringsgrener, men også ved å skaffe et verdifullt bidrag til veksten av Eires eksport. Det er bare logisk at opp- muntring til investering og eksport vil bli gitt en prioritet i ekspansjonsplanen.

Det tydelige mål for den irske regjerings ekspansjonsplan for fiskeriene er å aksel- lerere fremgangen gjennom å styrke næ- ringens selvtillit, ved å peke på mulig-

283

hetene for utvikling samt ved ! opp- muntre til et progressivt, ekspanderende utsyn. Fremskritt og tillit går hånd i hånd, det første kan måles, den annen ikke. Men tillitsnivået i industrien kom- mer til syne gjennom de utvendige tegn på suksess.

Ringnotfiske en skuffelse ved Grønland.

«Dansk Fiskeritidende» (14. april) opp- lyser at Grønlandske Handel etter skuf- fende forsøk har oppgitt å la drive fiske med ringnot og kraftblokk i grønlandske farvann. I sin tid ble det anskaffet en not for lodde og en til torskefiske. Sist- nevnte not er nettopp blitt utbudt for salg i Norge.

Forsøksfisket som ble utført av det færøyske fartøy «Brestir» ga for dårlig resultat, og især torskefisket skuffet.

Loddenoten beholdes foreløpig i Grøn- land. I øyeblikket er Grønlandske Han- dels fire store fartøyer beskjeftiget med linefiske, men hvis dette fiske slår feil, er det meningen å utstyre den ene båten med loddenot og kraftblokk og sende den på fiske i fjordene. Lodden kan brukes i sildemel- og oljeproduksjonen, bemerkes det til slutt.

Sovjetskipper må selv betale mulkten for grenseovertredelse.

En Sovjet-skipper er blitt bøtelagt med

$ 10 000 av retten i Anchorage, Alaska, på grunn av ulovlig fiske innenfor den amerikanske fiskerigrense, beretter «Fish- ing News» (7. april). Mulkten ble betalt av 'Sovjets ambassade, slik at skipperen, Leonid M. Kuschenko, kunne gå om bord i fartøyet igjen. Mr. Chemokhud, som er ambassadeembetsmann, sa at skipperen når han vendte tilbake til sitt hjemsted ville bli fratatt skipperpapirene for et tidsrom av 12 måneder og at han dess- uten personlig måtte tilbakebetale mulle- ten. USSR tar strenge forholdsregler overfor skippere på alle fiskebåter som krenker territorialfarvann. For øvrig var dette annen gang i løpet av en måned at et Sovjetfartøy er blitt pågrepet under fiske i amerikanske farvann.

Sildeprisen på Færøyane gått sterkt ned.

Den færøyske avisen «14 september»

opplyser i sin utgave for 11. mars at sildemelfabrikken i Fuglarfirdi har satt l8¹/2 øre som basispris for sild med 12 0/o fettinnhold, og for hver prosent fettinn-

284

holdet minker skal prisen minke med 0,85 øre pr. kg. Det vil si at når fett- innholdet kommer ned i 7 °/o, som vanlig er på denne årstid, blir prisen pr. kg bare 14,5 øre.

Fabrikken i Fuglafirdi kom sent i gang forrige år. slik at den bare tok imot 18 000 tonn. Kommende år siktes det på mottak av 100 000 tonn.

A visen antyder at det vel kan bli en storforretning, hva landet har gitt Esmar Fuglø & Co. (eierne av fabrikken), som nå dikterer så lav sildepris at silde- flåten kommer i vansker.

I fjor var middelprisen 22 øre pr. kg og oppgjøret for et skip med fangst på 4 000 tonn, som for øvrig var mer enn middelsutbytte, viste at skipet hadde et underskudd på 150 000 kroner.

Amerikansk-russiske avtaler om fiske i amerikanske Stillehavs- farvann.

I en korrespondanse fra Washington, D. C. marsutgaven av «National Fisherman» opplyses det at Sovjets King Crab-kvota i det østlige Beringshav og Nord-Stillehavet ble nedskåret 15 0/o fra 118 600 til l 00 000 kasser ifølge en ny to-års avtale, datert 13. februar, mellom US og Sovjetunionen.

De to nasjoner ble også enige om å møtes ikke senere enn l. mars for å diskutere Sovjetunionens fiskefartøyers og borgeres fiske innenfor 9 nautiske mil fra yttergrensen av United States terri- torialfarvann i det østlige Beringshav.

Den nye krabbekvota var resultatet av forhandlinger som varte fra tredje uke i januar til 3. februar. De to nasjoner kom samtidig frem til en avtale om andre problemer forbundet med Nord-Stille- havet og Beringshavet, men utsatte for- handlingene om Atlantiske problemer til mai måned, da nytt møte skal avholdes.

Om Stillehavsproblemene ble det ut- arbeidet et særskilt avtaleutkast av et års varighet, som inneholdt følgende:

l. Sovjetunionens fiskefartøyer kan fiske og foreta lasteoperasjoner i ni-mils- sonen utfor US tremils territorialfarvann i to områder: Ett i Gulf og Alaska og ett ved Aleutene. Fiskeriinnsatsen i disse områder skal ikke overstige det nå- værende nivå.

2. Dessuten skal Sovjetunionens fiske- fartøyer kunne drive lasteoperasjoner i visse områder innenfor 12-milsgrensen, men utenfor United States territorial- grense (3 mil). Disse områder innbefatter tre i Oregon, to i Washington og tre i Alaska.

3. Sovjetunionen samtykket ogsa 1 a avstå fra fiske i visse nærmere spesifi- serte farvann utfor kystene av Washinton og Oregon, hvori de skal holde seg minst 12 mil av. Likedan avsto Sovjetunionen fra å konsentrere sine fiskefartøyer utfor kysten av Washington fra 15. juni til 15. september.

5. USA sørger for at amerikanske far- tøyer, som fisker etter uer utfor kysten av Washington og Oregon, benytter trål- redskap med maskestørrelse på ikke un- der 3 tommer i trålens cod end.

6. De to land vil begge dra omsorg for å forminske redskapskonfliktene der hvor begge land fisker i større målestokk på samme felt. Følgende vil bli innbefat- tet: a) Det sørges for bedre merking av faststående redskap, og områder hvor faststående redskaper er konsentrert be- kjentgjøres. b) Det treffes forholdsregler med henblikk på at faststående redskap settes under hensyntaken til bruken av mobile redskaper. c) Fartøyer som ope- rerer med mobile redskaper vil bli på- lagt å passere klart merkete faste red- skaper på en avstand av ikke under 400 meter fra nærmeste merke.

7. Begge nasjoner skal foreta tømning av avfallsmaterialer til sjøs bare i far- vann av dybde på over l 000 meter.

8. Representanter for fiskernes orga- nisasjoner fra de to land skal besøke hverandres fiskeflåter under driften i det nordøstlige Stillehav. Slike besøk arran- geres gjennom sjefen for Sovjetekspedi- sjonens fartøyer, «Dalryba», og den re- gionale direktør for BCF i Seattle eller Juneau.

9. Forskningsinnsatsen fra begge lands side vil bli utvidet både på nasjonal og felles basis. Forskningsdata og resultater vil bli utvekslet, og vitenskapsmenn fra begge nasjoner skal møtes, og når det høver delta i undersøkelser om bord i hverandres fartøyer.

Fisket i England Wales januar 1967.

Ilandbrakte mengder fisk i tonn (ikke medtatt sild, makrell og skalldyr).

I alt

Av dette tatt i:

Barentshavet . . . . Bjørnøya og Spitsbergen ..

Norskekysten . . . . . . . . Islandske farvann. . . . . .

Januar 1967 1966 3.3 042 31 044

3 087 8 197 7 297

8 821 2 582 6 988 Torsk i alt i disse farvann 11 958 12 100 F. G. nr. 18, 4. mai 1967