Forelesninger over sau og geit : 1960-61 ved Norges landbrukshøgskole

h

o r e 1 e s n 4 n & e r

o v e r

, A ! 0

l l k ~ )

1960 - 61

µP2

No rge a Landbrukshogeko Le

,,.

av

,B nPx&P

fa<un•!Ø,nJØta<ukfk<r!<~;k•,~)k),hJ•falk)

;JffknkØØ . J,fJ

AVOL

F o r e l e s n i n g e r

o v e r

s

^{A U L l}

AVOL . OA

µP2

l k ~

<$x&Pz f"q2øx35zy$&z5$æP

T

"µ

,B nPx&P

S,

,V 1

_.Å

~ ^{~ ~,}

4z l~;

12. il.

,;c.~

Eø_

o/ ^2_

7 ^{3 ,} ][ /jJ

fa<un•!Ø,nØ Øta<ukfk<r!<~;k•,~)k),hJ•falk)

;JffknkØØ . J,fJ

AVOL

. -~. ^{, ..•}

Side SAU OG GEIT

A O SAU ^O O g O Q O O O ·~ C .:; ^,I) 0. 0 (I O O O O (J Q Q O C {. 0 C ,e C O Cl' 0 ;) 0 0 • Q O " 0 " ".', 0 0 C • • 1 la Innledning OOOQQOOO<'J◊O:O•oooooooooQ,:)rJ!;!(JC,C,OOO•oo 1

lo Zoologisk slektskap av sau og geit ooccc• 1

2o Ville sauearter (){t(ltJOOooooco-,oooQt>OIIOO··· 3 3o Avstamning og domestikasjon O;)OOOIIH:H>•ou o 6 4o Inndeling av sauerasene 01)cooooou1:1ot)o••111" 8 SQ Verdens sauehold øcvoo"a~ooooo-000~00000•• 9 Ilo Saueholdet i gårdsdriften •oo,,:,;;oQ-oOOCOOOO<IOO 12 1" Reproduksjon OOl>(;Q(te(l.;ll)~QCOOOCQOOIIO•o•o• 12

ae Kjønnsmodning og brukstid ()J;;oooo,;,o•• 12 b" Paring og drektighet o•oooøo~oo•~·••• 15

Co Drektighet og fødsel uooo•~•Qooeo••· 16 2. Produkter av saueholdet 00 ~ 0 0 0 ~ 0 0 0 • • • • • • 18

a, Kjøtt, skinn og mjølk COOH00000-4UO 18 be Ull coo~oøoøooocooo~~~•oo~~ooooo•••• 22 aa , Forbruk 000,000·.,;,ooo•o'#GOO~oooco•• 22 bbo Hårsekker og hår eoooooooo~••••• 23

CCo Ullkvalitet OC>OQOOQOOOOO.OOOet11:• 28 AQ De enkle ullhår o•oO&oo•o•• 28

Ba Ullpelsen ~00000000•••••0••• 32

ddo Fenotypisk variasjon i ullmengde 34 eeo l{.lippingen oon•c•cc..o•~•o••oo•~•o 40

ffo Ulla i handelen ocoooo♦•OQ~OIIIOOO 41 3o Hjelpemidler ved bedømmelse e e ^o e o e e •• ^,H)o 45

a. Merking oooooaooooooooooocooø~o••~QO 45 b , Måling og veiing .:,cø-0-•000000••000•*• 46 4o Vurdering av avlsdyr ,:,ooooo.ooo-01H.,oooo•co 47 a. Alder COGOCOØOOOO~~oo~c•ataoo~oosoo~ 47 b" Navn oeooeooo,0•000•0.1>00-oooor,eoo•••-o 49

Co Kroppsbygning og trivelighet oo•o~.,. 50 Ill.., Sauavlen i Norge llQOeOC(.l,Jt<OOOOOO~oooooe<>•'-'••· 51

1. Trekk fra historien l)"ooQcooooo.oc•oo•••·• 51

a , Eldre tider Q,:,oo<>ooogcoo,ocooo•coo••.., 51 b" Innførsel av f r eæmede raser <HH• 1H:i>.. 52

Cc Stamhjorder og sauavlsgårder ooc~o~o 54

do Johan Schumann OOOOOCO(>OC,t><IOOCOti•ooø 56 (fortsettes II)

Side 2" Sauavlens omfang ooooeo;.)OOOOC'CC>'ll-~001,)~eoe 57

ao Antall og produksjon ~coQoooooooo•oc 57 bo Lammetiden O!"f0QOOOOOQO<.>(;OC:C~oo-oo•co• 59

Cc, Ullforsyningen t)Q.QOOQO(l00(;00000C,Q-01JO 60 3o Nåværende avlstiltak .~0,Joo•c,00000•1>"cooo 61

Saueraser i Norge C~\(IOQCOO-QQOOO~Oo·:,,00000•-:1000

1 o Innledning -~ ø o o o o o o o () .<"; o o a o o ~ o o () • o o" o o • o. o

66 66 70

70 71 72 73 76 76 76

Co Tautersau ooco~·ooo:;,000000000;,ooo••·· 77 do Oxford-down QC'GOOOOOOOO.QOO♦

oo••c~••o

78

~o Suffolk ooGo~~•~cooooeooooooooo~o••• 79 f ^-o Co 1 umb i a ^o o <> o o o- (;I o o ~-. o o • o o "' ~ o o • o • o • • • 80 80 Merino-varieteter ooc,~c•OOOlillO·•••o•o 81 ho Tysk merino-kjøttsau oor.ooo.o•o•••·--o•• 82 Oversikt over en del saueraser ^{•øoooo•••} 84

1

(U./e~~~.,,f

<1-c..

l.e:-c~7,·v~ _,,,_ .... ,: ..

^!,•~~

Sjeviot ØOQCQCOOOCO~~Qoooo•ooooooooooeo~

Steigarsau ^Q t;; O <",. o C 4 c O e O O O O O C.:, e ø 6 Q Q O 9 0 0 0 Q. 0

Dalasau o• O C,Q ,)Q 0 0 0 0 0 0 ~ 0 0 '10 0-0 CIC l)O O O O Q . Q o •

Rygj asa.u ^{Q. C ti< O O (I O o 0, O O Q ,t. Q} O ,;, 0 0 0 C O O Q O O O O 6 e 'o •

Spælsau ^{Q O o Q O O o ,:) o I.)~ u O 9 (I, O • ~ 0 til O tt G • 0. Cl O ri} O O C< ID

Diverse raser av mindre betydning ^ouoeo Svartfjes 00 0 0 ~ 0 0~ 0 0 0 0 • 0 0 0 0 0 0 • 0 0 0 0 0 0

Karakul OtOOOQCOOOoooo•oooooo•Oc•o••o

I. Innledning "o co o o o o o •• ~ o,:; 9 o o • e. o o o:) o o o •• o ~ ••-• 85 1~ Avstamning og domestikasjon o•qo••••a~o• 85 2" Verdens geitehold oo<>Q<.1·oco•voa90••••0011• 86 II. Geiteholdet i gårdsdrifta Hvn"oooouuoo,n 88 lo Reproduksjon aooOOQl)tlOO•oto•11•0 •• ,o.0'7ftOe 88

2o Produkter av geiteholdet o~cooo·•o••oo••• 88

3c Vurdering av dyrene ^{1>0 o o Q o:i Q} o o o o e o o o o. o <> o 90 III. Geitavl i Norge 0Qo-o.o<H1~•<-•oooooo{>-01)ori••oo••• 93

1. Trekk fra historien ooo•O~ltHHH OCØ>OOOOO♦O 93 2o Geiteholdets om~ang OOOOl,'IIJOQOeØO!JIIOqOH,\O 94 3-:> Nåværende avlstiltak ~uHH>ooooøoo••••••11 96 4ø Norske geit.er OCOQQOOCf>.O()Ot.lC'>O•otHJO♦qo•e• 97 a, Telemarkgeit eo.Qøooo<10-o"-001-'~o.:,o••••• 97 b~ Dølegeit o~cooouø•øooo$o••oa•ooov~•• 98

Ce Landrasen på Vestlandet 0•~4ooooooe• 99 do Landrasen i Nord-Norge uou~ooo•l)ø1> 99

l

C ₉ BØKER OG SKRIFTER o o c « ~ -0 c -0 o I) o o • o • o o " o o • • • o • o • • o o o 1 00

/) ,,

/t,

s,

SA U A V Le·

Ic INNLEDNING~

lo Zoo 1 og is k s 1 ekt skap av sau og geit•

Sau og geit danner gruppa Caprinae innenfor familien Cavicornia.

Gruppas nærmeste slektning innen oksefamilien er moskusoksen som- står mel­

lom sauen og okseslekten, og gemsedyra som står mellom geit og antiloper.

Caprinae, også kalt Ovin~e, bU.7:

0v~n\ig delt i 5. slekter"

••. , . f)' _..~ < Æ J- },1/.. li• -

'•~ \~::i ":'J'f''" •.••.••. ~ '

1 ) Hemi tragus ( thar

/~'y··~~~! J c-~..,,...,-~~

~ \I C

2) Cap ra ,

~ ~(_

(?et,..~

\lt~ti>-t:~:f!J,, . ' '

1) H e m i t r a g u ~annex-··eii g17tJ.ppe av primitive:11 korthornete '-···D"·' n,~~~ ~t1.,vL!a,~u.,

(.,U

--~t-!;}.~~

geitliknende dyr med 4 spetieT-o--~re--nålevende'aiter fins i fjella i In- dia og sørlige ..Arabia. Fruktbare paringer med geit er ikke kjent,retiudc!..

~"···,·., ^..

»s:&Zill.J~),

'ti""? ~-

1 ekta blir delt i to grupper.v·oen ene er\~

J:,

e k t e g e i t som omfatter de to viltlevende arter: a:) C a p r a a ega grus, bezoargeita, som fins i Lilleasia, Kaukasia og østover til lndiao Den er sannsynligvis stamform t11· de fleste tamgeiter. Horna har sabelform. b) C a p r a f a 1 c o n e r i , skruegefta , markhor, fins i fjellst__røk i midtre Asiao QEnkelte asiatiske tamgeiter stammer fra denne ge_::) ~

som

skiller seg fra bezoargeita bloa• ved at horna er dreid skrueformet, venstre horn til venstre og høyre til høyreo

]L"", Den andre gruppa av Capra er s t e i n b u k ~ e_..E_~ ^{o g t u r •} Steinbukkene danner en eiendonnnelig gruppe av nærslektede underarter-..

som

lever i vidt adskilte hø.gfJellsstrøk i Asia og Sør• og Mellom"Europa. No­

en få lever i Alpene (Capra ibex)o De gir avkom etter paring.med geiter, men har sannsynligvis intet å gjøre med tamgeitas avstamning. Tur danner en egen, liten gruppe som har tilnærmet runde horn,lt En art er Capra cau­

casicao Det fins ingen temmede former av dem~

3) Pseudo is, burrhel, den blå saµ i gruppe mellom sau og geitQ Som mankesauen er den

.

^{;-~ : ; .• . .} . ... :!•'

"': .. ,t.

'\, .

~_;: ,: ; •• ,· •• < ;~ . i

r .( ,_;',,,. • :'.~ ~-.; ',· • • I -':. . : ,_, ;'• \.,.

1., :'· ~ ~ ~ ..

·. ~-- ·' :: : ,,, ... ,[• , ~·

···: .. i 1.· •

. ,;,

, • ; { : ! ; ·.! ·: . .' . , ~ .••. '.i_·.,

: ·: ~( :.: ~ .

,,;

·~ ·,··.~-r.t·, :. , .

• !. ~ :·; : • ~ !" . ~ 1 -~ •·•t,' '-. ^,. ~ ..

• ·t•

;·- '••· (' j ^,- .... , _{i. ;)}

; .. ;· "" ' ,· ~ ^{.~ .. • '}

4) Manke sauen (Ammotragus lervia) lever i fjella i Nord-

Afrika fra vestkysten østover til Etiopia. Denne villsau står fjernt

t/~t~ (

fra de andr e , ^n_ en_ mangler_ .tån,~g-ropa os. e,r r-_ ... ,a_lt ~ekt_·e~ sau₁ :!'.:I ma_nng

J

^t ~-21; _ ,) o r--1:1. ^AJ --~i_D\wt,.,r ^t~{:..

.J~t.t..~_

-~:c'.:'~lt .

~--.,I~ ~"' f•'~

J~<iJvet,i 1w·~-t 1..l e Øf4tey!

star den me"l.1om sau og g~e1.t·~,,,,Navnet har den fatt eL.ter den store "man- ti (!l

ke" på undersida av halsen o& på framsida av framlermnene~ Horna likner mer på geitehorn enn hos de andre villsauer~ Halen er relativt lang med 1 2--, 14 halehvirvler og en liten dusk , Mankesauen lever i flokker på 4_,.. 5 dyr.

Det var tidligere hevdet at den var stamform til noen afrikanske tamsauer med bare dekkhår.<__uten_ ·ull_). , _me.n det er_ ^1. i.te tr__o_ .._1_ i·g.• _ Pa.r__1 __ n- _ __

0

__ . ~ .• , . n t

t.f/ ,

...,_.J)

6(1-

^1t.

Irr...,

ger med tamsau er uf rukcbar e , tt~ e'~ tu.)..;. ~A.r.~$Zt.M"

(J~~

t~A--<..1',.., C,LU(,.l,t,''" -1(,l cvvce, ^l' 5) O vis , ekte sau, skiller seg fra de andre bl.ao ved tåregro-

pen11

Sau og geit er oær beslektet.

raturen om avkom etter kryssing av sau og ge I t, n.e-. fJ e&t;e er: e!=.øe

oe-

I USA er det i åra før 1940 påvist at ved kryssing av rambouillet-værer med angoragei.ter ble .. flere av g.ei_· t. ene befrukt.et, men~ al. ". fo-:~_

-kj. EØ.de •

1 __ ,f_ØI.S tel'_d_._·~lep av_.•, ,e_J<t_ ighe~spr:ri,.9den_

.7_ l?.~_1-JJ~_ ;,.,t ' ,-_.

^{;-p'. t.'if'~_ .} e,,.e<,,.···. 't

~~-w.. ~ •• -~ .

"'r

y,~~2_,.,, ^{~ il- ~ lt/~-'l., Ø-,Q} attu~f...,.Ø>- Jf.~e[

4

' "Sdulog~ ge må ~ter dette Phv~r" fatl væ~ nærstående slekter, re . .J . ttr~~

Mankesau og pseudois er arter som står på overgangen til geitene og er

,j p - f}A •-~ .. -·-.·;

kalt uekte sau:lt'(l"a.~^0··~ P~A..<., (t(.l?-·\U{_s::-1; \,_ 1'.bt.4- .t.u,t--~ (r1At..,t(. r,,,

Sauen har en hårkledd og sterkt kløyvd overleppee Den kløyvde over...

leppe er årsak til at de kan bite av gresset tettere ned til rota enn storfe og de andre beitedyr,., Geita har også kløyvd overleppe, men ikke så sterkt som sauen" Sauehorna har markerte tverrynker og et trekantet tverrsnitt. Geitehorna har et tilnærmet tokantet tverrsnitt og har sva- ke tverr.... rynker" Horna hos begge arter er forøvrig sterkt varierende.

Hos hunkjønn er horna betydelig mindre og finere enn hos,...hankjønn. Hos begge arter fins get mange kollete raE:~r, _orhos marrge)?fjlserhar hannen,;;~

"~..,~.. ,~.,v

tlt>t..,(. t?"1-l J...t..,,.. 1,1.,,,.;;;

r ,}-".... ~

horn og hunnen er ko lLe t , :rimen enkelte raser fins=' bade hornete og horn- løse innenfor begge kjønna

Stilling og storleik av horna varierer sterkt etter rasen. Hos bå­

de ville og tamme saueraser er horna på høyre side snudd i en høyrehånds­

spiral og på venstre side i en venstrehåndsspiral" Hos mange saueraser, særlig ho$ hunnen, er denne spiralform av horna lite framtredende og de likner mer på geitehorn som har sabelform<> Sau har åpen vinkel mellom

horna.

Tåregropa er et nakent hudparti ved forreste øyevinkel med sterkt utviklete kjertler omgitt av en hudfoldo Tåregropa fins ikke hos geita.

Det er bare Ovis som har tåregrop av de fem nevnte slektero

Klauvkjertelen fins øverst i klauvspalten hos sau, men fins ikke hos geit. Klauvkjertelen er omdannete svettkjertlero Den avsondrer et feitaktig sekret i relativt store mengder.. Sekretet har en karakteris­

tisk Lukt , Betydningen av det har vært df.skuner t , En mener vanlig at lukta av sekretet tjener til å holde flokkene samleto Når sauene går, vil en del av sekretet bli igjen i sporetø Det feitaktige sekret har

fra gammelt av vært utkokt av saueføttene og etter avskumming brukt som smørestoff.

Hakeskjegget, som er så sterkt utviklet hos geita, mangler hos sau- en. Halstitter (lykler) forekommer til dels hos enkelte saueraser,mens de er vanlige hos de fles g.e..·ite.ra.sseei.,~.. •. n·,e·· ...s.iJ .. tter;en.p:a.⁰.· hver side av

,~ v~~e.~ ~~ er:-:t:. ·/

halsen ved luf~rørshodet ., g s a være rester-avanclre·-gfellebu~~~('...

6J-e'Ø::,,~

/J'l.«-e ~~

..tr.:t.e. ~t,,,f"'t ,

2. V i 1 1 e saue arter ^c

Hos alle de ville sauer består pelsen vesentlig av korte, glatte dekkhår, som dekke+ helt de bløte, fine, grå ullhår, som er så korce og sitter så spredt at de ikke kan gjøre seg gjeldende.

Hårkledningen hos de fleste av våre saueraser kalles ull og består for det meste av ullhår, mens dekkhåra fins i mindre omfang. Foi-holdet mellom ullhår og dekkhår varierero Merino har ullhår .over hele kroppen.

Hos de vanlige saueraser, som southdown og sjeviot, fins de korte dekk­

hår bare på hodet og lemmene, mens resten er kledt av ullhår. Enkelte har en ullpels som består av lange, forholdsvis fine dekkhår som godt kan bru- kes i tekstilindustrien" Andre saueraser, også av tamsauer, har en pels som består vesentlig av korte dekkhår over hele kroppen, dvs& de mangler egentlig ull~ Mange sauer.aser har en pels som er en blanding av korte ullhår og lange dekkhår> som eksempel på disse skal nevnes gammelnorsk

En kjenner ikke den genetiske opprinnelsen til ullpelsen i den form den har hos våre tamsauer i dag~

Sauen er opprinnelig et fjelldyr. De nålevende ville sauearter le­

ver i fjelltrakter og på høgsletterø De unngår fuktig klima og skoger.

De tåler bra både varme og kulde, når bare klimaet er tørt" I Sentral•

Asia kan de om sommeren stige opp til 6-70000 m høgde, mens de om vin­

teren trekker ned til lågere..,,liggende beiter. Paringstida er om høsten.

Villsauene har som regel viltfargen, en rødbrun eller gråbrun farge med lysere partier omkring nesen, på beina, under buken og ved halerota.

Mange av artene har en lys, gulkvit sideflekk bakenfor skuldrene.

Alle egentlige villsauer har en meget kort hale, cac 10 cm lang med opptil 13 halehvirvlero De fleste tamsauer har lang hale med 14-22 hale­

hvirvlero

De nålevende villsauer av ekte sau (Ovis) kan skjematisk deles i 5 arter. Det forekommer mange overgangstyper mellom artene~ Etter sin lik­

het med tamsauen k2n de stilles opp i følgende rekke:

1. Mufflon (Ovis musimon)0

2. Rød mufflon (Ovis orientalis)o

3. UrLa], ~. steppesauen, .arka l (Ovis vignei).

4_. Argalisauen (Ovis argali)11

5o Bergsau, amer4 bighorn (Ovis montana, Ovis canadensis).

Urial og argali og de to mufflontyper gir fruktbart avkom etter paring med hverandre og med tamsauene Også den amerikanske bergsau gir avkom etter paring med tamsau, men fruktbarheten av dd.sae parin­

ger er lit.en,=> Mankesauen gir ikke avkom med noen av dem og kan der­

for neppe komme på tale som stamform for tamsaueno

lo Mufflon (Ovis musimon) forekommer på Sardinia og Korsika. Sau-

er· av samme type fins enkelte steder på fastlandet på nordstda av Mid- . M"

ff::._ ., • 'J

de lhavat , Navnet mufflon har de fått av den franske natur for sker BtJY6Nlt I dialektene heter de musmono De.er de minste av alle villsauer. Manke- høgda er O, 7 m og kroppslengda 1 , 25 m, Halen er ca, l O cm lang. Væren har som regel lange horn og hundyret er som regel kolleto De lever i flokker på 50-100 dyr~

Hårlengda skifter etter årstidac- Om sommeren har de et kort, tett dekkhårlag med tynn underpels av fine u lLhår , Om vinteren er pelsen tyk­

kere og tettere med mer ullhårc.

Fargen varierer etter årstidao Om sommeren er den rødbrun med svart ål langs ryggen og lys mule, lys ring rundt øynene og lyse bein. På sida av dyret - bak skuldrene -· fins et større parti med gulkvit farge hos værene. Om viuteren er fargen mørkerea

Mufflon står nær flere av de europeiske tamsauer og er uten tvil nær i slekt med tamsauen" Sauer av mu.i;flontype er funnet mange stedet i Eu-

ropa lenge før det fans tennnede sauer. Om den er eneste stamform er tvilsomt.

2e Rød ro uff 1 on (Ovis orientalis) fins i sin typiske form på Cypern og nærliggende øyer, men fins også i Lilleasia og Persia. Den var tidligere stilt opp som en varietet av europeisk.mufflon, men blir nå vanlig reknet som en egen art. Grunnfargen er rød (reverød). De ly•

se flekker er som hosmufflon. Hornvridningen er forskjellig fra muff­

lon. Spissene er rettet bakover og nærmer seg hverandre bak nakken.

Storleiken er omlag som hos europeisk mufflon.

3. Ur i a 1 (steppesauen, arkal, Ovis vignei) er utbredt over store områder i midtre Asia fra Persia til Tibet, og der er mange un­

derarter. De lever i store flokker i høgde fra opptil 4.000 m.o.h. og ned til havet på enkelte strøko Fargen likner på mufflon, men er mer brunaktig som rådyrfarge. De lyse avtegn er som hos mufflon.

De skiller seg fra mufflon ved at begge kjønn er hornet og at de har noe større tåregrop.

De er som regel større enn mufflon. Den egentlige urial har en mankehøgde på 82 cm, mens den største forma til dels er over 90 cm i mankehøgde.

Urial er sannsynligvis stamforma til feitt-hale- og til flerean­

dre tamsauer. Av de europeiske raser skal merino og zackel være av urial•type. Den skal forøvrig være stamform'til mufflon og igjennom denne til de fleste tamsauer.

4. A r g a 1 i s a u e n (Ovis argali, syn.• Ovis ammon) er ut-- · bredt fra Bokhara i vest til Mongolia og Kamtsjatka i øst. De fins i

mange varieteter. Fargen er som hos urial, men noe lysere. ·De er de største av alle villsauer. De største av dem, en type fra Altai, har en mankehøgde på over 1 ,30 m hos enkelte værer, men mange andre er av samme storleik som urial. Horna er særs store og kraftige og fins hos begge kjønn.

Etter

J.c.

EWART (1914) foregår det stadig kryssinger mellom arga-­

li og tamsauene i området. Ofte blir de gjort planmessig av saueeierne både for å skaffe større dyr og for å få bedre pelskvalitet. Kryssin­

ger til tamsauer forekonuner forøvrig ofte både for urial og mufflon.

En type av argali er Marco Polo-sauen fra Pamir (Ovis ammon poli).

5. Bergsau, amero bighorn (Ovis montana, Ovis canadensis) er en argali~liknende type som skal ha vandret inn over Beringsstredet.

Det fins varieteter av samme type i Øst-Sibir og Kamtsjatka. I Amerika

fins den i enkelte områder langs Rocky Mountains~ Den har svære horn med mindre utpregete tverr-rynker enn hos de andreo Fargen er av sam­

me type.vsom hos argali og ur Lal,

3~ Avstamning og dom est i kas jo n.

SA Ue

Spørsmålet om tamsauens avstamning har vært vanskelig å løse. Det har vært stilt opp mange teorier, og mange spørsmål er framleis uløst.

Det har vært vanskelig å skille mellom tamsau og villsau i de funn som er gjort, Sjøl forveksling mellom sau og geit kan forekomme dersom skjelettrestene er ufullstendigeo Dessuten ser det ut for at grensa mellom tamsauer og villsauer har vært og er flytende. De har levd si.•.

de om side med hverandre. De forskjellige villsauer, som kan komme på tale som stamformer, er nærstående og er ikke lett å skille fra hver~

andre som levende, og enda vansk~:?;!t:~~r~-~=-",!. skUle dem fra hver- D

andre t t r escer , .f. . -r- """\ · ',Å

1 · -

^{8·1.. . f •} 11..,,,._J?:

J

f,"' IJ -:Z ^{LL-, ~lALA ..}

· '""':tf.At""'_·• .. ·· QAJ i~r(i(j,,f ~~~+~ ..

i

N

t~t ;-:

^{✓~~ ;}

~r~~-~--~ ^{v-« T:: -} "ti,,__·

·va, •rt

·~ ... ~ " ØU-.Ø@h~"8~ . a-fv,r,st:-irl.'J;!~U'lffl~--t~~ .•. ~ }/

i . . i·· -oo« "-.,

^{L IT:...} ·•·~øett.-tt,.,~t~.I~

µ.t..~lr.:

~~~ltit.{!;~!,.,

llie~S~

^{t_ 'll1}

QGt!mt :f ·.e:!!'.1! ·.,. ar t!us,en- .,. ,. Etter dac,.,1 vet na, ble ikke temmingen (,/ ¹

av husdyra gJort som foekso for sølvrev, der vi kjenner både tida og ste- det da de første ble satt i fangenskap som husdyr. Termningen av de før- ste husdyr foregikk sannsynligvis i en lang tid, og grensa mellom husdyr og ville arter har vært flytende gjennom lange tider.

De arter som fans på stedet, ⁰ e nødvendigvis være grunnlaget for

• .,.,. /. .· -~" ,.,J

',. J, ~ii!,4,(,-ut~~'V'. .

temmingen" Etter funn' som er gJor ··ar · aue·· av urialtypen, og J oCo

EWART (1913 og 1914) hevder at også argalityper har deltatt~ Skillet mellom ville og temmede sauer i disse funna bygger særlig på horna. I

det viktige funn i Anau ved Kopet Dagh i Turkestan ble det funnet skal­

ler med horntapper som var mindre, slankere og mer porøse enn hos vill­

sauene, og disse gikk en ut fra var av temmede sauer"

Under avsmeltingen av isen etter isti.da var de store sletter i mid­

tre Asia særs fruktbare slettestrøk med rikt dyr e l fv , Etter avsmeltingen ble det tørke, og folkene som levde der , måtte forlate områdene , Mange dro vestover mot Europa, S•Om representerte nytt land etter hvert som isen trakk seg tilbakeo De hadde med seg sine tamsa.uer, og av andre husdyr hadde de geit, svin og storfei) Kornarr.er som fulgte dem, var kveite og

bygg, En mener de trakk innover Europa langs Donau og reiste langt vest"

over og n.ordovero

- 7 .•

Pelebyggerfolkene som levde i Sveits o~ tmdre steder omkring Alpene i shittert av sr afneIderen og under bronaeal.der en , hadde en tamsautype

son'I. hår fAttt navnet torvsauen (Ovt s ad.es palustris). Denne sauetype hadde marige likhetspunkter med urialo Inntil begynnelsen av bronseal­

deren var denne den eileste temtnede sau i Europa. Det har vært en del strid om torvsauen hadde kort eller lang hale, da edet ifølg·e J .Co EWART (1913) ikke har vært furinet helt fullstendige sett: av halehvirvler.

Til Skandinavia kom sauen sammen med geit; svin og storfe, kveite og bygg, samtidig med innvandringen av et folkeslag som førte med s~g en kulturform som har fått navnet megalittkulturen. Innvandringen fant sted i tida 2500-2000 år foKr~ og førte med seg det første kjennskap til husdyrbruk og åkerbruk i Skandinaviao Det eldste funn av tamsau i Norge er fra Ruskeneset ved Bergeno Funnet er tidfestet til omkring 1400-1500 f.Kr. På sannne sted var også det eldste funn av storfe og svin og et mer usikkert funn av geit.

Den eldste form av tamsau er ikke den eldste form av sau i Nord­

Europa" I tida under den første interglasiale periode, dvs. første del av kvartært.ida, levde en vill sauetype (Ovis savini) av mufflontypen i England og Fr~nkrike1,1

De mange forskjellige tamsauraser er samlet under navnet O vis a r i e s o De er svært ulike i _utseende .og ullpelsen, den lange halen og feittansamlingen ved halen hos enkelte asiatiske tamsauer fins ikke hos de nåværende ville sauerQ Det har vært gjettet på at den egentlige stamform er utdødd uten spore Mange av de europeiske tamsauer har trekk fra mufflonsauen, andre trekk fra urial. Da urial ansees som stamform også for mufflon, er det rimelig å anta at alle tamsauer nedstannner fra en urial-liknende form og at der har foregått en utvikling både av de ville og tanune saueraser med gjensidig påverknado

Mange av de primitive landraser i Nord-Europa har en del felles trekk som den korte hale og den sterke behorninge Gruppa er kalt den hornete nord·• europeiske korthalede sau, De har så mange likhetspunkter med mufflon at vanlig blir det sagt at de stannner fra mufflono De er

forøvrig sterkt varierendee På øyene nord for Skottland fins det "flere typer av demt/ Blant andre soay-sauen fra Soay, en liten øy i StoKilda­

gruppao Værene har horn, søyene er dels hornet og dels kollet. Halen er korto Den skiller seg fra mufflon ved å ha en tett ullpels.(EWART, 1913).

På Shetland fins fler.e typer av disse sauer. Mange av dem har en blandingspels av ullhår og dekkhår.

4. I n n d e 1 i n g a V s a u e r a s e n e •

Det har vært brukt mange forskjellige systemer for sauerasenes inndelingo Det har vært gjort forsøk på å dele inn sauerasene etter stamformene og etter genetisk slektskap. Denne inndeling er ikke mu­

lig A gjennomføre. Avstamningen er ikke sikker, og tamsauen er blitt gjennomkrysset av forskjellige raser på ofte at en i dag ikke kan av­

gjøre med sikkerhet hvorfra de enkelt~ r&&e~ har fått sine gener.

De inndelinger som brukes, har alle reint praktiske formål. En inndeling som ble brukt en tid, var etter ha 1 efor ma. Saue­

rasene ble delt i a) brei feitthale, b) smal, kort hale (inntil 13

halehvirvler), c) smal, lang hale (14-22 halehvirvler). Den gamle· eu­

ropeiske korthalete landrasen hørte til gruppe b.

Etter 1 eves ette t er de delt i a) fjellsauer (høglands­

sauer), b) bedesauer, c) marsksauer. Visse bygningstrekk gir denne inndeling en viss berettigelse. Som eksempel på a) kan nevnes black­

face. I b-gruppa konnner down-sauene og mange tilsvarende·typer. I

c""

grup.pa kommet' mange store europeiske låglandssauer, der som regel er mjølker asero

Etter viktigste produksjon deles de i a) ullraser, b) mjølkeraser, c) kjøttraser og d) kombinert produksjon. Strengt tatt er alle raser kombinert, men der er likevel så stor forskjell på be­

tydningen av hvert produkt at inndelingen under visse forhold er be­

rettiget.

B e h o r n i n g e n er også brukt som .. inndelingsgrunnlag. Rase­

ne er delt i a) begge kjønn hornet, b) begge kjønn kollet og c) værer hornet og søyer kollet. Hos mange raser forekommer både hornete og kollete innen begge kjønn. Skillet mellom hornete og kollete er som regel gitt av et dominant gen som betinger hornløshet. Inndelingen gir derfor lite opplysninger om andre egenskaper hos rasene.

K v a 1 i t e t e n a v u 1 .1 p e 1 s e n gir et bra g,i;unnlag for inndelingen av rasene, da der er en viss korrelasjon mellom ull­

kva.lit:et og andre bruksegenskaper. Et,ter ullkvaliteten deles rasene i: 1) sauer med bare korte dekkhår (uten ull) som foekso mufflontype""

ne, 2) raggsauer (la.nge, grove dekkhår) som f.eks. blackface, ,zackel og karakul, 3) grovullete raser.med dels lang ull, som leicestergrup•

pa og dels kortulle.te, som sjeviot, med midlere finhet 31-40 my (50' -36¹s), 4) middels fin ull, som feeks. southdown og andre ·av down-

gruppa, med midlere finhet 24-31 my (60'-SO's) og 5) finullete raser, meririogruppa med midlere finhet 19-24 my {80'·60's).

Det fins overganger mellom alle gruppene, og det blir ofte nokså tilfeldig hvor en rase skal plaseres i systemet, men inndeling på det­

te grunnlag er både berettiget og nødvendig for å skaffe en oversikt over stoffetø

De fleste av de viktigste saueraser er lite bundet av landegrense­

neo Mange har fått sin største utbreiing utenfor det land som er rasens heimlandø · Det vil likevel ofte passe godt å bruke en inndeling etter opprinnelseslandet som undergruppe under hovedinndelingeno

(

5. Ve- r dens saue ha 1 de

Produkter fra saueholdet har vært en viktig del av verdenshandeleno Årsaken til dette er at verdens bestand av sauer har en svært ujevn for­

deling. Enkelte land har lite sau, og andre har en bemerkelsesverdig stor sauebestand" Det er klimatiske og økonomiske årsaker som har fram­

kalt denne fordeling. Enkelte klimatiske og geografiske faktorer be­

gunstiger sauehold, andre hindrer sauehold" I tropene er der lite sa\l.

Heller .ikke er der mange i subarktiske strøk~ På øyer og i kyststrøk er der mange sauer. Sæ~-s - ma~nge ,a_ue_r_ f_1!s ~ _•,s·u_ btro~isk~~~t-!;:, st~~--~ ved randen av ørkenområdeneY'7~ ~

F~ ~~

~~';cY~"-~ ¹

Fuktige og varme områder,· særlig skogområder, har lite saue

NICHOLS angir grensa for middeltemperaturen til mellom

-2°

og

+2s

⁰

c.

For nedbøren er grensa 7 ,5 mm til 112,5 nun i måneden. Den rela-tive fuk- tighet ved høgste temperatur er mellom 55 og 70%, mellom 65 og 91% ved lågeste temperatur. Det er en nær sammenheng mellom årlige nedbør på 500-l~OOO mm pro år og tettheten av sauebestandeno

Sauebestanden i verden har vært i jevn øking. Tellingene er ikke fullstendige, men anslagsvis kan gis følgende tall for verdens sauebe-

stand: 1875 500 mill°' 19ffsJ~?gg;}9,"J"~~-!,~tN~ _. . • ~ ~~ . :· ~ 667 mille 1956-57 936 ,9

~es·tand~er

nesdå for~le1'~J,1~ - "'

Vefaens produksjon av ull <>& '""die vtk~,stiJ-fibr<>/i

_,,,.? feJ!.T _,/

g

fft+8--"'i'--1-Q$0-tonif~--\Rå ull,

, r k

^lædes;r

^"-i-

1r {, merino )

^I

_

^{/ ---·-~.}

'

^·~. .~.i_ ^/"'

^{553,/' /} ,/ ^l

^{/1 ;·}

.· · '

!

n n

t "

; , CrOSS ^{b ·} J:'. (l♦Ooo•CH)t> ~-••• ./ ^77~9

9•

lf li I H tepp/u_:.11 o o ooc c e HH000-000 /_ ooov __ /3_86 ... ' .

7

S· 16

' { i j, --

,\

I -

)

- 10 -

_,,-,

,-~·-·-·- .. , .I \

k7"•••+ ~ \ . . /-·,

r, \

~ nn. .

bruk \. ..··?268 • • ~· .• • • •. •.

p/t\\• • • • •.

e./··9"28 ,i; . ~ .,'- /- ^.1 I ·.· ,1" .Ai ,

0 . · ij "i, •'.f ·/ fl l

/ ,asilke

·t

⁰

···r·t'":··+·;1·7V·· 1

^13/

^{1 I} k .(. A ~·.· ·.

^{a:yon. 0 • 0 • • •. 0. 0 • .•} 0 0 • 0 • • .• • u.·{· ..

! •••• ~-~--.

0

~· .. ~.1..··. "• ·. · •.. ·.•·" •. 1'14t .• ··• . ·, .!.· .. • ... ·9' ..··o·,J .··.'.···. ~i···•·· .. ·.· .···l·I.··~. ... . .• ·• .

I[, .· . .

^{I . !/ '. . •}

l ^I

^{i ~---}

/~n · · ••· >..,,-, ••••••••• ·f ·· ·•• •• ··1 .•• r.+• · ·, ^{Jo I \/\ \}

!Jom~. ••co •••••• ••.. •• •• ••• •

1 ... • ••· • . ^{..s.$13 I J \}

'§':!f!!

ijm \ \

·\

\\ i

rayon og nylon, men der det gjelder både varmeisolasjon og styrke, vil ) "'\

sannsynligvis ulla. holde sin plass overfor dem som lages nå. /

Ulla har i disse årene med sterk konkurranse beholdt sin stilli~,,-// , blant tekstilfibre for bekledning. Dette framgår. ay:__.ta_-· . be-H-·ov_w~ . ··e.rr--%••"e¹

fa.

(l't,.,i'> .•. ,.,,.. ^{-c-~Atf ~}1 ^{.· . ~ (t;,}

· -~ . ufj .

^{v ~~ ,~ M l,U,.,i}

f ~J-J. ,r-<t ¹

1

ifsf-~

~~ -~r;J).~,-1

~ ~~ ~-2--

-,·"i2~- ~~ i.,i\ ^{Taji. _}

e~ ,,,z. ,~.\-- ₁ 1'lØ7-!f/p1,

~~ f t?; S'?t-- ,

^J i../'Nr c; z"-z TJ:--r - t J

, ~(11oJ/- 11-t.JJ

;;l~r (

S-.~ ~ t'f'H ITfl ~r'fJ. J'f'lo/ )

Ulla har i de seinere år fått en sterk konkurrent i kunstfibrene

tiv andel i verdens produksjon for 1958.

Bomull Rayon

67%

19%

Ull

Syntetiske fibre

11%

3i.

~~---lQQ~

Forbruket av fibre har øket så sterkt at sjøl em produksjonen av ull har øket med 40% siden 1948 har ulla likevel knapt holdt

sin

rela•

tive stilling fra 1948, da ulla viste 12,6o/. av produksjonen.

Hvordan prisene på disse kunstfibre står sammenliknet.med ull fram~

går av tabell over verdensmarkedets_priser i 1958.

Fibertype

It. .

Regen~rte nat. fibre Viscose

Acetat Tricel Fibrolane

Råstoff Kr. pr. kg

1958

Cellulose

f1

"

skm. mjølk

4,96 6,06 9 ,92 . 7 ,72

Fibe,rtype Råstoff Kr. pr.

kg 1958 Syntetiske fibre

Nylon Terylene Orlon Acrilane Courtelle

Vasket ull, 64¹s, augo 1958

Pecr,.; koks,. havre, melasse,·nat~ g~s~

Petrole, natv gass Petrol, koks, nato gass

li tt

"

lt

"

^li

21 ,49 22,05 21 ,49 20,58 18 ,37 14,70

Mellom 20° og'~sørlige bredde er der 4 viktige saueområder. (Se WESTERMARK, avdo VII)., Det er Australia, New Zealand, Sør-Afrikasamban­

det og de to landa Argentina og Uruguay i Sør-Amerikao Disse har en stor del av verdens sauebestand, og det meste av produksjonen kommer i verdens­

handeleno Alle disse områder har bygd sin saueavl på merino og merino•

kryasfnger erdens sauebestand,

;c;,1,::JJ:~f-·~ 1 ^:f~

c:l;!J6 i+

^~~~

framgår av tabell"

/f_z

~J""f Europa, uten Sovjet og Tyrkia

Sovjet eur:. og asiatQ Nord·· og _Sent.r a_l+åme'r fka Syd-Amerika

131 mill.

130 38 119 192 135

li tt li

li

Oceania

største inntekten av landbruketo

For Europa skal gjengis antallet for de skandinaviske land og de viktigste av de øvrige for året 1956-57. Tellingene er utført oktober 1956 til september 1957j og det anførte tall gjelder tilnærmet septem­

ber 1957c

tHl-J'""f

Sauer ialt 1000 Norge... 1820

Danmark .,... 34

Sverige 143

Finnland 457

Island ₇₀₆

Spania (1949.,·50 25954

United Kingdom 24796

Romania 11 287

Jugoslavia 10622

Hellas ·.... 9275

Italia 8524

Frankrike 8403

Bulgaria 7596

Polen 4040

Irland 3723

Portugal (1955-56) ~ '... 3592

I Europa har saueavlen to dominerende områdero Det er de britiske øyer og SpaniaG ·neretter komme~ Balkanområdet~ Italia og Frankrike med et stort antall sau.

IIo SAUEHOLDET I GÅRDSDRIFTEN.

1~ Reproduksjon Q

a~ Kjønnsmodning og brukat Ld,

Kjønnsfunksjonene hos søya er periodisk. For søya er det karak­

teristisk at brunsten opptrer til visse årstider. Denne tidsperiode blir kalt brunstsesongen" Hos vire sauer er deri.ne om høsten utover

til januaro I andre land og i andre raser kan sesongen være sent om våren som i Frankrike,.. Den kan også hos noen raser være spredt over ,,,.---- hele året som foeks9 hos den engelske Dorset Horno

----~

Det vanlige hos

denne er paring i ap rLl+maf med lamming i september og oktober, og

lamminga kan strekkes til november, desember og helt til våren. En­

kelte kan ha lam to ganger om året, men dette er ikk~ tilrådelig un-

~

der vanlige forholdn Merino Har sesongen spredt over hele året, men og­

så denne har en sesong med mer brunst enn resten av årete Det hender til dels at søyene kan vise brunst 3-4 dager etter lammingen og kan bli be­

fruktet.

Det er for det meste ptaktiske hensyn som b~stennnet tiden for brunst­

sesongen, En søket I arrangere befruktning på, en tid s~m gir gt.in.stig tid for fødsel av lammene. Her i landet er den gunstigste tiden for fødsel i april-mai, og følgelig søker vi å holde pår1.hgssesongen i november og med så liten variasjon som muligo

Ved sterk sei~ksjon og utrangering har det lykkes på Vestlandet å

hold~ brunstsesongen sterkt avgrenset til høsten. Vanlig forekonnner ikke brunst om sommereno Værene blir sendt på sommerbeite sammen med ~øyene, men de går ikke sannnen på beitene, og en befruktning ute på beitet er så

sjelden at den er uten betydningo Andre steder, særlig over Østlandet, viser enkelte søyer brunst også om sommeren, og om der fins værer på bei­

tet, blir de befruktet og får lam om vinteren. Dette er uheldig, for søy- er med små lam krever mer husrom og langt mer f6r enn drekti8e søyer. For å kunne beholde kontrollen over lammetiden har vi handyrloven av 4" juli

1919c

I brunstsesongen opptrer brunsten periodisk med en tidsavstand av·

16-17 dager med variasjoner fra 14 til 20 dager. For få år siden var det hevdet at brunstperioden hos sau var omkring 21 dager som hos storfe, men nye undersøkelser har overalt vist den anførte tiden.

Alderen ved første brunst varierer etter rase og utviklingsgrad. Det er vanlig å regne med 5~·8 måneder hos våre raser. Det er forøvrig hevdet at den første eggløsning ikke nødvendigvis følges av brunstfenomen hos sau;) Det er likeledes p&vist at første brunstsesong har vanligvis korte brunstperioder på 14-15 dager,

Hos norske sauer er det vanlig at de først bli.fl paret ved en alder av lol/2 år, s~ de får dtt første lam ved 2-års alqereno Det blir hev­

det at både søya og væren skal ha nådd 3/ll- av sin vekt som voksen tør de blir paret" Slik som foringen var i gamle dager, var det ikke tilrådelig å la lammene pare ved en alder av 6·d 7 månedero De ble satt aterkt; tilba­

ke og oppnådde ikke normal storleik~ I de siste årene er det prøvet som forsøk både her i landet og på Island, og d.et viste seg. at om de er store og vel utviklet og blir godt foret under den påfølgende drelctighetsperio­

den, kan en la søyelammene pare,,,ved en alder av ca" 7 måneder uten noe skade av betydning" I så fall er de ved paringen ikke mer enn 50% av

sin vekt som voksen.

Sjølve brunsten, den tid da søyene er paringsvillige, har en lengde av 1 /2 til 4 døgn, vanlig middel er 1.1 /4 døgn. E,tter en rumensk under-- søkelse over karakul varte brunsten ett døgn hos 59%, to døgn hos 38% og tre og flere døgn hos resten, Eggløsningen skjer vanlig umiddelbart før slutten av brunstsymptomene. Søyene bør pares når en oppdager _at de er brunstige, da en Lkke vet. hvor lenge brunsten vil vare. Varer bæunscen lenger enn ett døgn, bør de pares på nytti.

De bør prøves på nytt etter 14-15 dager og senere inntil 19 dager for å være sikker at il<;ke neste brunst ska], gå over uten at en legger merke til den"

Værene begynne,r å produsere sæd og viser par tngelyat ved 5-8 måne­

ders alder omlag som søylarmnene. De to kjønn bør derfor skilles ved den•

ne alder om en vil unngå paringer. Tidlig utviKlete værlam kan brukes til paring den første høsten, men vanligvis blir de ikke brukt før de er 1.l/2 år, og da kan de tas i fullt bruk.

Værene er paringsvillige og befruktningsdyktige ogaå utenfor brunsc-:

sesongen, men paringslysten er helt avhengig av om det fins brunstige søy'­

er i nærheten. Av denne grunn viser værene sterkt øket sædproduksjon og paringslyst under søyenes brunstsesong, mens de viser li ten sekaue.l I ak­

tivitet uten_for brunstsesongen.

Fra gammelt av var brunstsesongen om høsten under våre forhold', og det er påvist fra Nord-Amerika at sædproduksjonen var sterkest om høsten.

Der er en viss tilpasning mellom brunstsesong og årstid. Søyer som hadde sin brunstsesong om høsten på den nordlige halvkule og blir flyt.tet over til den sydlige,· vil vanligvis gå over et halvt år og få sin, brun.stsesong om høsten i de nye forhold.

Hvor mange søyer en vær kan pare i en sesong, avhenger av hvor lang sesongen er og hvordan væren brukes. Her i landet bør ikke sesongen væ­

re lenger enn 4 uker. Om væren har høve til å gå ute blant sauene, kan en regne med 40•60 søyer til en vær. Går flere værer sammen i en større flokk av søyer, må en regne med et noe lavere tall pr. vær.

Her i landet kommer vanligvis par Lngaaesongen etter at søyene er satt inn for vinteren, og væren blir ført til de brunstige søyene, I s,å fall kan en vær pare 6-7 søyer pr. dag gjennom sesongen. Enkelte dager .kan den brukes til 8-10 seyer ,

Værene kan nok brukes til de er 8•10 år og eldre, men ·som regel blir de slaktet lenge før denne alder. Mange steder blir de bare brukt i en

sesong og solgt til slakt utover vintereno

I første lanuning ved 2 år og yngre er antall lam pr,., fødsel noe lavere enn senereo- Det er påvist fra Tjøtta sauavlsgård at når lamme­

tallet ved 2 år er 1 ,42, er det 1 ,67 ved 3 år og 1 ,79 ved 4 år. Sene-.

re er .det omlag konstant. til 6-7 år og med et lite. fall seneres

Det skal finnes en sj eviotsoye som fikk et lam- ved en akder av 21

år, men slik er unntagelsero Den midlere levealder av søyene er knapt mer enn 6-8 åre Oftest er det tennene som setter grense for hvor len­

ge de kan holdeso

b" Paring og drektigheto

Med brunst,se~~g/~~;!~ø?!t~~,,...!~,t1J~

1,r i landet, er søyene som regel fore~~sser best"'tl ha avlsværen i egen binge og føre den rundt til sauebingene i grime og tau. En må notere de pare­

de søyer hver dag og kan i tilfelle det er mange søyer merke de pare•

de søyene med fargekritt.

Ved store saueflokker i utlandet har det vært brukt å farge væren på brystet med en eller annen lett oppløselig vannfarge og å skilte

farge hver l8o dag.,, På denne måte kan en holde en viss kontrdil med hvilke soyer som er paret, og kan vite noe om når fødsel ventes.

Kunstig sæd overfor ing· har vært brukt lenge for sau.,, Metoden ble utformet i Russland, eier 3 mfllo søyer ble befruktet ved kunstig sædoverføring i 1932. Og$å'i Romania var metoden btukt i stort omfang før siste krig, særlig i karakulavlen, der metoden passet godt. De meldte om 64% drektighet pr. sædoverføring. For Russland er meldt om 91 ,7% drektighet, men det er antagelig pr. søye og med bruk av

flere insemineringer pr. dyr11 Her i landet har metoden vært provet for sau, men i.lite omfang og med vekslende resultat~ Det hevdes at tek•

nikken med oppbevaring og forsendelse ikke er tilfredsstillende. Den har i hvert fall fått lite omfang og er på forsøksstadieto Om dUu;e tekniske spørsmål kan løses tilfredsstillende, skulle metoden by gan­

ske store fordeler i saueavlen~ Ved innføring av nye'raser og ved blodoppfriskning av eldre raser kunne en ved innførsel av sæd unngå den lange karantene og likevel unngå de fleste av de smittsomme syk­

dommer som en ellers' risikerer å få inn ved ·en innførsel.

Co Drektighet og fødselo

Tidsavsnittet fra paring til fødsel heter fostertiden eller tidligere oftest kalt drektighetsperiodeno For ikke mange år si•

den ble den angitt med 5 måneder og 5 dager, men nyere undersøkelser viser kortere tid" Der er også raseforskjello En skal gjengi resulta­

ter fra Tjøtta sauavlsgard 1943-56 etter ØST GÅR{) 1957.

Antall , Fostertid Lam pr. Fostertid

fødsler dager fødsel einstaka

Sjeviot 435 148,0 1

,so

148,2

Sutherland 982 148,4 1 ,68 148,4

Dala 422 148,3 1,65 148,7

Spælsøye x

30 145,5 2,0S

-

dalavær

Spælsau 228 143,9 2,01 144,6

Det går. fram at de vanlige norske raser har en fostertid på 148- da­

ger, mens..spæl seu har omlag 4 dager kortere fostertid. Standardavvikel•

$en er 2,20 dager for sjeviot og 2,0.for dala. Etter andre kilder har

kar__akul en fostei;;:tid på 15J, 6. og_ m

r

vJJ~" ,.(,)

e:, • (;.

^#-ø.../ ~(:)7,.,j:.,_,u;,,,.L tv _ e,i;_ ,"~v,,,,,&l,...(:..A , ipo,. ,.}

Slt,'.

4 d~g-ero!)·_ . /' _.t ød 1;?· ,ø i4_{Jt ).,,~} f. ·. ~ _{.· .} <l~,~~ _{· ' ., .} I

· · Etf.taka lam .li.ar 0,6 dager l'e,re tid nn tvilli1ger, og tvi1Unfer

A. n(J O /,. . ? ,, J I. q..{...%! ,.-, (} ^A

har 1 ,5 dag lengre tid enn trillinger,-.ra"t"14(, r.ttt.~?.r·tt. ~ ,i;,,,,.

"~:f

Kl"l.-;,-e,,:r'){~4t. tJ.tc,4,-'ft:l.~

Forskjellen i tid mellom de to ~er langt mindre hos sau enn 1k

hos hest og storfeo Einstaka værlam viste 148,4 dager-og søyelamJ.48,1 dager. For tvillinger og trillinger bestående utelukkende av samme.

kjønrt, var det ubetydelig forskjell i fostertid"

Alderen hadde liten virkning.,. Ungsøyer på 2 og 3.år hadde omlag ein dag kortere tid enn søyer på 9 og 10 år. Denne forskJell var uavhengig av rase og antall lam.

Kjønnsproporsjonen i materialet fra Tj<.&tta var 48,9 på ialt 3879 lam. Dette ligger innenfor feilgrensene på 50%.

Fødselen var tidligere. lett hos sauene_., Fra gammelt av var de over""

latt til seg sjølv under fødselen, og i de store sauebesetninger i utlan•

de·t er de det framleiso · Dett;e virket som sele,ksjon for en lett fødsel.

Slik som forholdene er hos oss, føregår de fleste av fødslene inne i hus og under tilsyno Dette har ført til at tilsyn og fødselshjelp er blitt

- 17 - nødvendig i altfor mange tilfelle~

Det er blitt hevdet at i en av de raser som er dannet

fødselshjelp nødvendig i 75% av fødslene, om alt skal g! vel. Dette kre­

ver et tilsyn på mange arbeidstimer med overtid og nattetakst, og det till~.- ~~k_J!-Jt:-!lPg i antall levende lam, blir nok ofte dyrt betalt.

7'dtdrivingen av fosteret varer fra en kvart til to timer og er av•

hengig av antall lam. Fødselsvekta av lamma er etter ØSTGÅRD 1957:

2,8 kg for spælsau.

4,1 ^{11 n} sjeviot.

4,2 ^ti

"

suthet'lando

4,4 ^ti

"

^dala.

Værlam er 1/4 kg tyngre enn søyelam, og einstaka lam er omlag 3/4 kg" tyngre enn tvillinger. Unge søyer har litt lettere lam enn eldre søyer. Innen kjønn er der ikke sammenheng mellom fosterti-dslengden og lammevekten.

Av 2440 para ·søyer på Tjøtta ble 95,8% befruktet og av disse kas­

tet 0,7%. De,t var altså 4,2% gjeldsøyer i middel av alle raser, men .der var -·fc;,rskjell mellom rasene, spælsau hadde in.inst med bare 2,5%,

sjeviot :6_,6%, dala 6 ,5% og sutherland 3,9%.

Lammetallet for hver rase skal gjengis:

Pros~ av antall fødsler

Sjeviot Sutherlartd Dala Spælsau

Einstaka 47,6 34, 1 . 38,6 15,0

fy'illinger 51,5 63,4 57,4 68,8

Trillinger 0,9 ^.. 2,5 4,0 16,2

Sum 100,0 100,0 100,0 100,0

Disse gjengitte tall for fruktbarhet er fra saueavlsgarden Tjøtta, og en kan ikke vente så gode resultater fra vanlig.praksis. Men i jevnt gode avlsbe-setni.nger kan en nok oppnå enda bedre re sul tater.

Merking av lammene er nødvendig. Som indivi,dmerkiAg_kan den utføres ved klipp i øret med tallverdi, ved innsatte metalltnerker, ved

tatovering eller klaver med påsatt nrc og eiernavna- På steder der eier•

merkingen fremdeles foregår ved særlig klip,p i øret, kan en ikke bruke ekstra klipp i øret og som regel heller ikke de innsatte metallmerker, I så fall må en bruke tatovering eller klaver for individmerkingo

Kupering av halene hos langhalederaser er brukt svært meget i utlandet, mens det er lite brukt her-o Kuperingen blir gjort for at ik•

ke halen skal smusse til ulla når avføringen er lqfs, som den vanligvis er ved foring med mye rotvekstero

Her i landet er det anbefalt å kutte halen i høgd med hasene~ I ut­

landet er det vanlig å kutte den så kort at den bare er

4-5

cm lang" I Frankrike har det i det siste vært brukt å plasere en gummistrik~ rundt halen oppe ved haleroteno Den vil i så fall stoppe blodsirkulasjonen, og halen.faller av etter 3-4 uker uten noe såro

K a-s trer ing av værlam blir lite brukt her i landet for ti•

den, men i gamle dager var det vanlig, for lammene ble ikke slaktet om høsten i s& stort antall som nå, De fleste ble foret ett til to. år før slaktning, og - i så fall var k~$j:t-ering av de fleste værene nød~endig. I andre land blir kjøtt av kastrater betalt bedre enn ukastrerte. Dette har hittil ikke blitt_ gjort her 1·1andet, og kastrering er derfor ikke

0 _, . . . '· . ' •.. ,. ,, . ' . . : . '

aktuell, ogsa ,av den grunn at _ukas't rer_t e værer vokser noe sterkere enn kastrerte værer og søye.l.am, · Det kan likevel bli aktuelt med kascrer Ing , særlig av tidlig fødte .værLam , for ikke å komm~ _i ·strid ·med handyrlovene Det fins særlige tenger til dette bruk, · Med tangen blif ~d~Frengen klemt sannnen så sædstreng og blodkar blir knust" Testiklene stanser i utvil<ling. og tørker · inn" I· det siste er mest _nyttet spesielle sterke gunnni~~rik!ter :Som settes om øvre del av pupgeno Den må settes på ved en spesiell tangQ

En :•.••. kastrering som for sm.ågriser blir fremdeles brukt. )?et fins <:>gså

;,eØ~

tenger som kan brukes både til kupering av halen .og til kastreringo Vanlig blir begge disse prosesser og merkingen utført samtidig~

2~ Produkter av saue ho 1 d ~_t.

a~ K j ø t ~,skinn og m j ø 1 k ~

Kjøtt er det viktigst_e produkt av sa~~~oldet, men i->~6-:~ndina"' viske land kommer ikke meget i bandeLen, Av produsert nyt~~J.cjø~t i Norge _1949-.50 kom _{5Z¼, i} hande_{Lan ,} mens det; tilsvarende :tall for _storfe·

kjøtt var 83%0 Mange av de oversjøiske land med stort antall sau har tross et stort eget forbruk en svrar eksport av sauekjøtte

Denne eksport av kjøtt er forholdsvis ny, Den ble først mulig et·

ter at fryseanlegg ble oppfunnet og brukt i skip og lagerrom

,

i stort om•

fango Kjølemaskinen ble oppfunnet 1860 av CAR RE, men ble først om- kring 1880 tatt i bruk til kommersielle formål i større omfang. Før den tiden var det bare ull, skinn og talg som kunne sendes over større av­

stander~ Sauekjøtt viste seg å være godt egnet for frysing i lang tid, og senere ble sauekjøttet sendt med skip utstyrt med fryseanlegg til av~

setningssteder i Europao England har lenge vært største kjøper, fordi de har et,stort kjøttforbruk og særlig stort forbruk av sauekjøtt.

Det årlige forbruk av sauekjøtt pr₀ innbygger i ₁₀ av _de viktigste landa skal gjengis etter en undersøkelse for 1928.

Pr. person årlig kg

New Zealand 37 ,2

Australia 32,4

United Kingdom 11 ,4

Argentina 916

Norge 4:..2

Frankrike -... 3, 1 Canada... 2,9

USA 2,5

fyskland 0, 7

Belgia... 0,6

Produksjonen av kjøtt pro dyr og år avhenger både av sauerasen og driftsmåteno Under driftsforholda i Norge blir de fles-te lam slaktet 6 måneder gamle om høsten i oktober-november. Etter en undersøkelse over produksjonen i 1929-30 kan en årlig slakte 42% av det samlede antall ved årets begynnelse(t Av sauer over 1 år slaktes 24,7%, og av sauer under 1 år slaktes 55,8%0 Den samlede produksjon av slak~ i året var 50,8% av den beregnede slaktevekt v~d årets begynne~seo

I året 1954··55 ble det produsert 8,5 kg saueslakt for hvert dyr ved tellingen i 19549 Den samlede vekt var 16o539ø000 kg~

Kvaliteten av sauekjøttet veksler etter rase og foring. De gamle