Forsøksfiske vest av Irland - Færøyane ... . . Side 598 Norges utførsel av sjøprodukter pr. 29. sept. 1962 . .

FISKETS GANG

Utgift av fiskeridirektøren

POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORA rET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN

Talofon: 30 300. Telegr. adr.: Flskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tcgnos ved alle poststeder, ved Inn- betaling a.v a.bonnementsbcløpct pi postgirokonto 69181, eller på bankglrokonto 15 152{82 og 31 938{84 eller direkte l Fiskeridirektoratets ka.ssakontor. Abonnementsprisen pi Fiskets Gang er kr. 2S,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 2S,oo pr. år. Ø'lrlge utland kr. 31 ,oo pr. år. Pristarlff for annonser kan fles ved henvendelse til Fiskets Gang.

Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgis som kilde.

Nr. 44

AV INNHOLDET l DETTE NR1

1, NOVEMBER IV61

Forsøksfiske vest av Irland - Færøyane ... . . Side 598 Norges utførsel av sjøprodukter pr. 29. sept. 1962 . .

>>

601

48. ÅRGANG

Fiskerioversikt for uken som endte 27. oktober 1962

Det var adskil lig dårlig vær

l

uken og forholdsvis små resultater av fisket på strekningen Vesterålen -

Rogaland . Finnmark hadde også noe ruskevær, men fisket der var større e nn

l

uken før, mens Troms hadde mindre fangst. Sørover kysten var de iland bragte mengder små.

Makrellfisket med har p hadde

l

midle rtld noen gode fangst- dager og ble forholdsvis betydelig . Feitsild- og smås ild- fisket ga også betydelig mindre ukefangst enn uken før . Nordpå var det Troms, som hadd e tyngden av uke- utbyttet. Det er småsild og mager mussa, som tas

l

fjordene der n å. Trålerne, som fisket på Fladen, Ling- bank og Egersundsbanken hadde bra utbytte av driften . Det ser ut til at været var bedre på havet enn under land .

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Fi11111nm·/i : Det var en del r uskevær, me n elet bk li kevel innbrak t 1 7'12,9 tonn fisk og- 2,2 tonn reker sanunenliknel med

l~

Il og

~l.li

to nn u ken før . Torsk utgjorde hovedmengden nv de ila nclbrakte kvanta , og · det fi skes n!\ mest i fylke ts vestlige onJ- rftclc. De t bl e innbra kl 790,8 tonn torsk,

5R~.H

tonn hyse, 326, l tonn se i, 9,6 tonn brosme, G tonn kvei·le, 101 LUnn fl yndre, H,7 lonn ste inbit, 31,'1 tonn uer

og 2 1 ,:1 101111 blåkvei· le. Av ukcfangsten ble 507, 2 to1111 !aLL mecl t rål, :HJ5,1 1 on n 111cd

g·<~rn

og not, G!:!7,1 1 0 1111 med lin e og

15~,1 Lonn

med j 11 ksa. De l de ltok 542 båte r uJ cd 1 888 mnnn 111ot 553 og 1523

m;-~nn

uken

r~1r.

Bla11t båtene var d er 493 molor-

b~ter,

27 Lrålerc og · 22 andre båter.

T ro 111.1:

kcl';-~ngstcn

oppgis til 50

l,~

tonn mot

!'1!)7,() lOIJil

uken 1'11 r. DeL bl e innbrakt 220,9 tonn 1 orsk, 1 80,7 tonn s<.:i, G, l tonn brosme, l 8,2 tonn hyse, 2,:1 tonn kve ite, 1 8,3 w nn blåkveite, O , l to nn l'l ynclrc, 1G,8 w nn 11 er , 2,5 to nn steinbit og 5,4 tonn r eker.

V es tertiten: Andenes melder om

^Ill

eget u vær og bare to lllro rsclagcr, hvorav en delvis. Ukefangsten bl e på

c;-~.

50 tonn , hovedsakelig sei, som g ikk til henguing. Fisken var overståll.

1-t:ve!Hlefish: Fra Levenclefisklagets distrikt ble del i uken rS'srt

Li

l T rondheim l o

^LOilll

lev. torsk, til Herg· c n !J 1 0 1111 lev. to rsk og 8,5 tonu lev. småsei samt dessll'ten bl e en brønnbåL send t t il Oslo for fre mko mst

~l.

oktober med 20 tonn Jev. lo rsk.

Bergen mo ttok clC'ssuten fra Sogn og Fjordane 36

Nr. 44, 1, november 1962

Fisk brakt Iland l Finnmark l tiden 1. Januar -27. okt. 1962

Anvendt li!

Meng·

- -

Fiskesort Iling og !tyting

de Sal· Hen- Ilenno· Opp·

Rund Filet ^{ting ging tikk m•llug} tonn tonn tonn tonn

l

^tonn tonn tonn Skrei ...

•s oso

^{l 565 3 656 2 098 '761 -}

-

Loddetorsk . ⁸31 218 1607 14 277 2 06·f,⁷13 270 -

-

Annen iorslc ⁸12 a;N l 623 6 1.72 l 324, • 3 5981 ·- ¹⁰ 7 llyse ^{o • •• • 1}26 254 10183113517 124 l 2 '1·31ll --

-

Soi ... ... ¹10 191 l 203 1669 2.76 ¹7 020

-

¹⁷

Brosme ... 629

- - ^-

⁶²⁹

- ^-

Kveite ... 403 403

- - ^{- -} -

Blåkveite ... 838 838

- - - ^{- -}

Flyndre .... 330

3JO - ^- - ^{- -}

Uer ••... l '~90 1490

- ^{- - - -}

Steinbit .... 1182 1182

- -

^{- l}

- -

Reker ... 338

_{- - - -}

338

- ^{- - l -} - ^-

---

l_a_l_t ____

~j_

¹

9_3_7_ 77 + j _ 20_7 _6~2 j_ 3_9_ 39~1j ~5- 88 _ o ,2 _ 7_7_ 1'~1/--~l

²⁴

t pr. 28/10-611138 H6122 I~J 32 0451 JO 007j7-l 1131 49 l 341

• pr. 29/10-60jl05 115j 38 791 jll

!>+hl

53 !JSSj 'Hl5 j4 J

1 Lever 38 623 hl, ¹ Tran 2520 hl., rogn l 484 h •. , hvorav saltet 393 hl., fersk 1091 hl.

'Herav l tonn hengt rund.

• Herav 67 tonn rotskjær.

• Herav Ot::Så til dyre! or: hyse 79 tonn, sei 179 tonn.

• Tran 4271 hl., rogn 1681 hl. hvorav saltet 917, fersk 764 hl.

7 Herav 1610 tonn rotskjær.

8 Tran 4532 hl.

DU el-av 767 tonn rotskjær.

10 Dyrcf6r

1 01111 kv . småsei og fra ll ordal<1 nd l wnn lev.

småsei.

/Hf!n: og

Homsdal: l uken som endte 20. okto·

ber ul e del pft

ordm~jn:

ilandbrakt l 04,4

^LOJlJ)

ferskfisk og 78,0 1 01111 saltfi sk (torsk). Av lerskf'iskcn kan nevnes 1 ,7 L0n11 wrsk, 1 3 !onn sei, 33,7

LOIIII

la nge og brosme, I,G

tonn

hyse sann

52,:~

tonn pigghå. On1 fis kN i siste uke meldes,

aL

det va r smA Ll og- va;rhind rel. Sun11n tso re og Romsdal 111el·

de r ogsl\ 0111 dårlig

V<t~r.

lmi d ler1icl ko m det inn en del Eg·gahåter ener helge n 20.-2 1. oktober. Ukc-

l'angstC1l ble på l G 8,7 tonn , hvorav 6Ci,5 1 0 1111 lange,

l

^LOllll

bl ft langc, u'l

^LCllll1

brOS JliC , 20,7 IOllll kveile, 1 ,7 LUnn skntc og 14 ,5 1 01111 hå.

Fje mr : farva/Ill : Tre kuu crc kom ti l Å les und fra Island og hadde hall g · odc t urer m ed 52,

5~~

og· 60 L unn sa l11orsk - tils. IG5 lunn. O m fisket ved Vest- G rØ nland meldes,

^al

111angc !>ilter nå ligger på o ut- t rent 200 tonn i fan g · s1 . En rrgner

llltcl

at fan øycnl' vi l fiske l'rc111 Li l l O . nuvc1 n her.

Sogn og Fjon /a/lr' : Ukcfa ngs ten besto b! 1 rc av pigghå, nem lig · 11!J tonn , hvorav 1 3D w un fra 5 Shellanclsbftlcr og

Gl.

10 tonn fra kys1 eu.

Fisk brakt l land l Troms l tiden 1. Januar - 27. okt. 1962

-

Anvendt til Fiskesort Meng·

lalng Of! !ryalnøl ~al·

l

l

de

^Htm•c•

Rund 1 Filet tmg ^{llcuylug tikk}

tonn tonn

l

^{tom' tonn tonn}

l

^tonn

Skrei ... ¹7 306 1432 l 815 2 9 f2 1117

-

Annen torsl< 10 187 ()02 5 81511 668 2 lOZ

-

Sei ... 9 267 213 977 141 7 93(,

-

Brosme .... t 305

- - ^-

^{l 30.'i}

^-

Hyse ... H OS 36K IH<J

-

^21K

-

I< veite ^{o •• o} 146 146

- - - -

13låkvei tft .. 5 Hll 2 814 2 3u7

1

- - -

Flyndre

. . .

30 30

- - · -

Uer ^{• • • • o. o} 974 15.'i 813 6

- -

Steinbit

. ..

662 45 617

- ^-- -

Størje ^{••• • o} 124 ^12'~

- ^- - ^-

Piggh:'i l. l.

- ^- - - ^-· -

Annen

. ...

3

- - -

³

^-

Reker

. . .. .

1282 974

- - -

^{JO Il}

l alt !37 872! 6 !)O.l! U 223! 'l 757 i 12 6811 JOl!

« pr.2Sfl0-61I29271I 4075 877iiHJ40

l

^{107871 3<>7}

; pr.29fl0-60[24 •1071 10179 14-6-.'i-O+I- -9-,N-J ,- 33.'i

l Damptran 1378 hl, rogn 3850 hl, hvorav 1059 hl saltet, 2791 hl, (ersk. Eksportert lever 3987 hl.

J-l ordala 11d: Ukcfa11gste11 in kl. om wlte l tonn levende sm åsei bl e pil 2 1 ,5 to nn . De t ble inn brakt 'l Lunn slØyd sei og lyr,

~

· to nn lang·c og brosme, l to nn di verse sløyd fisk, 1 2 101111 pig-gh;' og- 0/ 1 LOnn reker.

H.oga ltmd: Denue

u

k<: n Ille det bare

L<lll

l() l Lo

u u

fisk i fylkcl mot lJ l O tonn u k('ll rø r. V;l'l'C t hemlllCI og· pig g hiuu hyttet ble ptl ha re 10 LOn n moL 2HO

L(lllll

forrige uke. El lers ble elet innbrakt () lOttn lev. og 50 to nn sl!'>ycl ko 11su mfisk sa nn ()5 1 01111 fisk 1 il dyrefor.

Slwgr m tlllcyste?t: Av va nl ig· e fiskesorter bl e cl<'l innbrakt 40 1 o nn og · av :\1 l tonn. Det var

d~rlig

v< er.

Oslofjord f•n : Av fi sk ble det tall R 1 (>1111.

Malm:llfisl <el:

O~s;\

deuc riske ble red uscrl av va.:r forl• olcl cne, m c11 el et ble ikke desto mindre fi ske L 800 tonn S tl1ll mcnl ikn cl med 750 tonn uken før .

Slwlldyr:

Ogs~

ltttmmerfi ske L for Sukudal,

l~gcr­

su nd og Ei gersu nei herred t:: r nå bl ill påbeg-yn

^l,

og Rog·alandbsk melder on1 1 i Igang · på

~l,5

tonn i

1 1 ke n. For øvrig had de Fjorclf isk

~.!l

1 01 111 og Skagc-

rakkystell 2

Lunn.

Av reker hadde fjorclfisk 9 lOllll

kokt e og l 0,5 wnn rå, Skagcrakkfisk 1 5 tonn kokte

fisk brakt l land l Møre og Romsdal fylke l tiden 1. Januar - 21. ol<tobcr 1962.1

Anvendt til

Fi~kcsort Mengde Isi_{og fry·} ng Sal· _.

f Hen-

_.

~ Hcr-

_me·

~JII•kcmcl

_og

. sing ting gl~tg tikk dyrefor

-

tonn

l

tonn tonn tonn tonn tonn

Sl<rei ^{• • •• o o •• ~2} 701 l 725 4021 10 564

-

Annen torsk

..

1•1 7<1() 1687 12 t!42 21 196

-

461613193

Sei • o • • • ••• o . 12 5<) l 4 275 450 30

Lyr ... 193 192 - l

- -

Lange ... 7 501 2 69h 4 678 127

- ^-

Blå.lange

^{.. ...}

219

-

^{2171 2}

- -

Brosme ^{o o ' • • •} 6 623 <13 'l 716 186·1

- -

~o l

Hyse • • • • • • • o ^l 231 l 231

- ^- -

Kveite ... ^l 701 1671

- - -

Rødspette ....

· l

^{41 41}

^{- - - -}

Mareflyndre .. ^{l t}

- - - ^-

Ål

^{. . . . .}

^{. .}

^{. . . .}

12 12

- ^- - -

Uer ... 61 61

- - - -

Steinbit ...

- - - ^- - -

Skate og roldce 251 25l

- - - ^-

Håbrann • o • • •

0617 617

- - ^{- -}

Pigghd.

.. ...

^{4820 4 Rl~}

- ^{- -}

²

Malcrollstørje 3 ^j

- ^- - -

Annen Cis)c .... 573 573

- ^- - -

Hummer ^{• • o} • • 3~

3!! _{- -} - -

Reker ... ^4·~ 44

- ^{- -} -

Krabbe ^{' •}1 alt ^{• o} o.

• s· l

187 157 20 O.'i0 Jli 27 531

_-- -

5 218

_- -

l ¹²¹¹ 33X

- - ^-

32 Hera.v:

Nordmøre

. ...

10 714 4 171! •2GliG 3 7RO 38 32 Sunnmøre og

Romsdal ^{•• o • •} 4.lH3 15 860 ⁵2·1 8·15 1438 l 300

-

I ult 22/lO 19611 54 30() lzo 756 l2li 2u4l3 j<)(j

Il

87h l 1•1

~23J10 196ol

62m

I21 76·1 ! 35H I 21~~()'17 ! l:7'5li -=--

1 Etter oppgaver (ra Norges Råli!klag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesal~lag, llåbrandfiskerncs Salslag og Salgsstyret for størje- omsetningen. Omfatter også fisk fra fjerne f[u·va11n. Saltfisk er omrcJ.p1et til sløyd hodckappet vekt ved å øke sallliskvckten med 72

Ofo.

² Lever 1:!68•1 hl. s Tran l

3 2 4

^hl, rogn l 879 bl, herav salt 542 hl, fersk 1337 hl. 'Herav lOOl tonn saltfisk:>: 1722 tonn råfisk,¹Herav 6¹)59 tonn saltfisk:>: 11970 tonn rå!isk.

0 Pr. 30/9. Korrigert tall.

og l!i ton tt ri\, Roga land

1¹1

og ·

~~¹1

tOi ll t. For f1vr ig- hadcle rJonlala ml 0,5

Lonll

re ker, T roms 5,4 lolll l og Finnmark 2,2 ton n.

Sild, brisling og øyepål.

Fei l. 1ild ug slll åsild[illit' l : V:t·rc t var he mmende

(or

sildefiskeL i Nord-1 orge i u ken. U Lhy u et ble i

alt

pl't

5(i H~W Ill

mo t

(i(i 375 hl

ukl· n l'ør.

DeL

fiskes nå Jllcst i Trun1s og · Finn n1 ark, hvor fan gstene bc- sth av smi\s ilcl og mussa, som sies 1\ va.:re m;tge r.

1

Fin n llla r k

hk

ele t tall

H730

hl, h vora v p:'\. Pors- a nge n

~HOO,

Ral'shOll 1 i

:\!Lit _5~1:l0

hl .Troms hadde

JO l 00 hl , hvorav p å No rd reisa l H!>O, Lyngen og Kftfjorcl

l:~

130, U lslj orcl 5 1 00, Ss h re isa 5805, As la·

Nr. 44, 1, november 1962 Fisk brakt l land l Soan og Fjordane l tiden 1. Januar - 20. oktober 1962.'

Av delte til l'iskcsorter I alt

lsaltin l

h~ng- ~hc~mel

^opp·

Ising og

fryalnlf g eng tikk malmg

tonn

l

^{tonn tonn tonn tonn tonn}

Torsk _{Sei .....}•• _..o •• _. 670 398 i272

- - -

948 355

-

⁵⁹³

- ^-

Lange ^;

.... 8 4 7

¹⁰¹ 6•10 106

- -

BroHme .... 664

-

³⁶⁶⁴

- - -

HyHe ... 55 55

- - - -

Kveite

.

^'

..

4·7 47

-

^-

- -

Rødspette ₁₈ 18

- ^- - ^-

Slmte • ' .o.

95

!)5

- - - ^-

Pigghå. ' .o. 13 605 13 605

- - ^- -

Makrell-

størje ... 1513 1 SJ:l

- ^- -

^-

Hummer

..

-

- - - - ^-

Reker ... , .

- - l ^{- - - -}

Krabbe .... ,

- ^-

l ^- -

^-

-

Annen

- - - - - ·

fisle

- -

_{- -}

- - ---- - - -

I alt _ _

l

¹¹¹⁴⁶²

l

^{ICi 1!!7}

11 576 l

⁶⁹⁹

1 -=-1 -=-

«

pr 2l/10-6lJ 2.:!282

l

^{22 007}

ll l!!H l - l

^!!7

^r -

;- « 22ilii=6oi

2l5.'i0

11 6 • t i7 1 399'5j i099J -=- I JS

l Eller oppgave fra Sogn og fjordune Fiskc~alslag og Salgs- styre for Størjeom~ctningen. ²Hcrav

158

tonn øaltfi~k :>:

202

tonn t·dfisk. ³lJcrav 4 ton11 Haltfisk :>: 7 tonn rå!isk.

rj ord 1 2 5

¹

l !i og · Kvd jorcl l 070 hl. l Nord la nd bl e de t l'iskt>l 8000 h l fo rde lt langs kysten.

Bltho ltllsrftsa- Stacl: E u cr fangs t av

Gl. 800

hl i Trrsnd elag 550 i SltllllmØrc og· vel 100 h l i Romsdal ble u kcfangsten 7 1 H hl fei tsild og 77 1 hl småsild , hvor:tv he nho ldsv is

s;~ltcl ~3R2

og

¹1:~. 1

il hcn ue Likk () og (i!i:l , fa bri kk

¹

1 5 ug O , agn 2D t og· n:l S <l ll ll til clyrcl'6r 2 1 hl smfts ild.

Sdr ror Stad l'oregfir d <.:l CL forholdsvis bra lllliS S a- l'iskc i i\ 1 1\ I!Sy - og Florrlycl isl riktene. l di stri kte t Ber- gen- St ad l1lc det i

11

kc n fiske t 1 70 hl sm 1\silcl og·

550 hl 111ltssa. Di st rik lcl Bc rgcn- Suntllw rdla nd hadde 80 hl stni'ts ild og· ' I: W hl m ussa.

Den sa ml ete ukcl'angs t a v fe itsild og sm åsild u t-

gjo rde G1 !>4 !l hl og

lO lit

l l'a ngsten sideu l. jn n u ar

ut gjs> r d ermed 2 5(i!J

¹

1 5!i hl.

Fjont ... ild: Det ble Ia l t 2!i tonn fjords ild Skng· e-

r;~ldisks

distri kt ug 1 7 to nn i f jo rd l'i sks.

n ^u·. , ['i ng[i ... J w t : Bri s l i ngcn, som ni't risk es på Vest·

la neiet selges

1

i l he rm e L i kk for m ussa pris og pa kkcs som si\ d;tll. I u ken bl e deL i distrik te t. Stnci - Bcrgen ta ll l(i ()()() skjepper blandi ng og i d isLrik let Ber-

g<.:n- Snnnh ordl a ncl

lill l

2 1 00 skj . re n hrisli ttg og ·

1 50 skj . blandi ug.

Nr. 44, 1, novembor 1962

Fetsild- og småsildfisket pr. 27. ol<tober 1962. Bokførte kvanta.

Finnmark- Buholmrflsa³ Buholrnr~sa- Stad Stad-Rogaland' Samlet fangst

- -

Fctsild

l

^{Småsild fctsild}

l

^{Småsild fetsilcl}

l

^{Småsild Fetsild}

j&nå~ild

hl hl hl hl hl hl hl hl

1-'crsk eksport ...

- -

^{309 160 3471 27-1 3 780 434}

Saltet

... .

^'

...

^{9,487 2 01:!8 '~ 932 444 3 088 lll 17$07 2 6•13}

Hermetikk ... 368 26,J48 2 .. 009 49 610 2 527 29032 ^•l 90•1 10•1 790 Fabrikksild ... 14()8,109 099,647 30468 ClO 9•18 3 09+ 16 960 ^l 501 671 777 55-'i Agn ... 16 839 5 520 24 886 7 608 2 867 1385 44 592 14 513 fersk innenlands ... l 027 196 ²1 987 12;~ 3 384 J 831 6 398 6 68J

- - - - - - ^{- -}

^{- - -}

- - - -

l alt l •195 830 7.B .S<J9 6·1'591 121426 18 431 51L59J ^l $78,85.2 906 GUl I alt pr. 28/10 1961

l

^{836 9-1-5 !16.57 172}

l

188 209

l

^{6 95'~}

l

^{66 04l}

l

^%5 33') 11911422 I alt pr. 20/10 1960

l

^{231 345}

11

061837

l

^{239 889}

l

:G04ll30 .

l

^{18 711}

l

^{44 976}

l

489 \)115 11 314 643 IHerav 1583 hl dyrel6r, 618 hl til fiskcf6r. ²Herav H hl dyrcf6r, 187 hl fiskcf6r. ³Loddc 1124 hl. •pr. 31/8.

T1Y1lfislwt i Nurdsj!Jcn: Del gikk bedre enn ven- teL mccl Lråliuge u, og spesielt var de lil

llaugc:~nnd

innbrakte øyepå lfangster ganske storø. Egersund m elder o m Lilga ng vesentlig fra Egersu nclsom r;1dcl på. '1 80 l hl saycpål, 22fi hl sild Lil

lllCl

og olje sa

ml

3087 kg sild til bedre anvendelse. Dette ble levcrl av norske !Jåler og- d essulcn kom u'ten J ;mclske in n m ed 4. 77 hl si ld og 4 72 1 hl 0ycpål. Ila 11gc:>u nei melder

0111

en del fangslcr av sild fr<1 Ling bank, som ble levert ti l frysing. Del ulgjurde 78,4 LOnu.

Dess u L en ble del ti l m el og o l j c vesen L I ig- fra Fl a d en innbrakt 21 8 hl sild og DB80 lt J Øycp;'\1.

Bergen lllclci er om

to

nordsjøtrfdcrc m ed h en- ho ld svis GOO og ; wo ^{ha lvkasscr} til frysin g.

På R omsdah ;kysten ble del i u ken brakt inu lil mel· og olj d'abrikker 1 75 bl

~lycpi\1.

Summary.

O wning lo //1(: advr:rse rut•ailwr

tltr~re

was far f ro m. ftdl sc1de fishin g o jH:rrt.tio/1,\ ' i11 ilt r1 wak end- ing Otto v e

^r

^{27ll1 .}

Th e fi sliing off Fi11111Jifl'rl< was jJarily a11 excejJ- Ii

011. 'J'/1(:

land i 11 g.1· 1 /u• re auw 1/lt lMl

l

o 1 7·13 l ons t OIItjHm·d wilh 1 3 11 tom in ilJe f>rr't('('(/ing weeh.

'f'ltr: landi11gs

wr•re

791 to11s of rod, 'iN /oil.\' harl- duch , 126

lOIIS

of . \'(lit/te, () l011S of lwlilJ111, 10

{O/IS

of ploi('( 1 aud sottt e cush, ralfish, re dfislt a11d Grr'en- land

ltr~lilntl.

'[/t e lanrli ngs in Troms am ounlecl lo 50! /on s against 598 tom lhe jJ recerling wee/1.

Corl fl/l(l sail he w ith 221 aml 181 lons ruen· llw m ort: hnjJorltmt ilems.

S tullmtr!)rP.

rmd

R om sdal, tepm·terl in i/u : ur:gin- tling uf ilte wcrll a I/WIIb e1· of longline ca lches fmm Sto regga . Tli e distrirls had 169

IOI/s

of white fislt i nrl 11diug JJJ) lo11S of /ing and

Ctlsli, 20,7

lons of hrdi/Jttl, 1,7 /O?ts of slwle and 14,5 t ons of Ita/i- hul. In addition lo t!tese lanclings Aalesu'llrl had lliree vcssl'ls f rom l relandic waters wit/J 52, 53 and 60 lons of sal/ed cod. As lo the longliners ujJemlion off W eslc m Gret• lllal/(l il is ? · epo- rled,

t /1111

mo~/

of 1/tern

110w

lia ve catc/te,., of about 200

l011.1

saltfi.lli.

fl

is !Jeli eved

llwl

the ve.'Jsels will

W ll·

ti111w t.lw upemlio11s to November / Ot lt .

Sogn og Fjordtwr> rej1ort of t'nndi11gs uf 149 lons of dugfisll including 1 39 lom from ilte Shetland w ea.

I n spil e of Ille weathr n· tlie fislwnnen tooh abonl 800

^I011S

of ' 1/tacltc?· el off /Iie so uth-west coa s/..

Tit e weel<'.1 lo lal ca/elt of fal he rri11g ancl

^S/11(11/

ht•ning (11/IO UIIi ed /u 6 1 5·19 heclolit res comfHm:d wil !t 77 036 /l(•tluli11· es ille jJreæeding wr>eh. The lotallanrlings si nce ]tillita ly

is/ miiOIIIIl

lo 2 569 ^{· 1.55} lt eclulilres. During t/tr: weel< .56 8JO het/o/il res we re tullen in N01ll1 Nonvay. Of /his qua11lil)1 ' J'oroms

!tad .JO 100 ltecloiiln:s. ' rite /l('l' gen area lwd abo ul

6000

hec lolilre.l of " 11t11ssa", whirlz were sold for

('(l/Ill

i

Il

g.

Tit e /rawlr •rs uperali11g fmm fJ olls ott /he sollill- we.\1.

coasl

ltmded l f.

}50

llf•tlolilres of No rwa y

f)()/1./.

ond IN hr·ttolilres of ltnri111,5 for r e rluclion a11cl l 18 /on s of lt n ring fm· freezw g.

i\/

ost of tit e ? ·e- d u el io n mal eria[ was lalw11

011

tht' Fladengrot 111d tntd lhr: lten·ing for

fn·ezi~tg

on

1,/u'

Un glJa11h. Tit t•

!tariug frow iltr•

U~tgluwh

wos l't' fJorled lo

?lll'a~um

10

/.o

12 jn 'eces

jH!I'

hilog mnt .

Makrellfisket 1962.1

1962 1961

Anvendelse

l tiden

l

^{I alt I alt}

15·20/lO pr. 20/LO pr. 21/10

tonn tonn tonn

Fersk innenlands • •• • •• o o • • ().2 3ll32 3 969 Fersk eksport ... 255 660 296 Frysing ^{• • •• •}• • • • • •• • •• • • o 121 l +ll6 2 818 Salling ... Hl l 1 714 1 573

Hermetikk ... 40 2 102 677

Filctering

.. .... ... ...

^{7.2 2 06(l 1372}

Agn ... , .. 64 2 683 2 •165

Formel ...

-

31 25

Sløying . .

. . . . ..

^{•• o • •• • •• •}

-

⁶²⁹

-

Diverse • • • • • • • • •• • • o . o o 17 ⁹³ 90 l alt

l

⁷⁹²

l

^{15 2% 1.12ll5}

' Etter oppgaver fra Norlles Makrellag S/L.

Ut-

landet

Ny økning av den greske fryseritrålerflåte.

Tidsskr1ftet <<Alieia» melder i sin oktoberutgave at greske redere i løpet av september måned har kjØpt i Tyskland tre eldre damptrålere, som de akter å ombygge i Pirens til diesel- drevne frysetrålere. Gjennom denne velkomne forØkning vil den greske atlantiske trålerflåte komme opp i en styrke av 24 fryseritrålere. I dette antall inkluderes også et fartØy av 41,5 meters lengde, som for tiden er under bygging i det greske skipsbyggeri Anastassiadis & Tsortanidis.

Et av de innkjØpte fartøyer er damptråleren <<Skolpenbanb av lengde 53 meter, som tilhØrte Norddeusche Hochseefischerei, Bremethaven.

Om de greske Atlanterhavs-tråleres bevegelser i september måned opplyses at fem av dem leverte tilsammen 1831 tonn frossen fisk i greske havner. Dette sammenlikner seg med fem leveringer på 1385 tonn i august måned. I perioden l. januar- 30. september utgjØr flåtens produksjon 12 888 tonn frossen fisk sammenliknet med 10 131 tonn i samme tidsrom i fjor.

Danmarks Fiskeribank.

Det foreligger regnskap for ovennevnte banks virksomhet i regnskapsåret l. april 1961-31. mars 1962, opplyser tidsskriftet

«Fiskeribladet» (oktober 1962). Det innløp i nevnte tidsrom 131 ansøkninger om lån til anskaffelse av fiskefartøyer og til andre fiskeriformål. I årets lØp effektuerte fiskeribanken 160 lån til et belØp av 30,5 mill. kroner mot 170 lån og 27,7 mill. klioner foregående regnskapsår. Utlånene siste år har følgende fordeling:

121 lån til nybygginger, kr. 24 795 000, 3 lån til kjØp av brukt fartøy, kr. 217 500, 15 lån til ny motor, kr. 294 500 og 21 lån til industrielle formål, kr. 5 202 000 - tilsammen kr. 30 509 000.

Fiskeribankens utlån pr. 31. mars 1962 beløp seg til kr.

81 475 223. Bankens renteinnt.ekt i regnska,psåret rutgjorde kr. 4 127 914,90 sammenliknet med kr. 2 631 000 året før. Banken konstaterte i regnskapsåret ingen tap.

Sommerens islandske sildefiske.

Den islandske fiskeridirektØr David Olafsson ga i kring- kastingen fordelen dag en oversikt over sildesesongen utenfor Nord- og Øst-Island som ble avsluttet i midten av september.

Han anslo totalverdien av sonunerfanget sild til 850 mill. isl.

kironer eller 200 mill. kroner mer enn året før, og fangsten ut- gjØr ca. 180 tusen tonn mer enn i fjor.

Gjennomsnittsfangst pr. båt ble i alt 10 480 tØnner, et re- sultat som bare er blitt oppnådd 2 ganger før, nemlig i 1944 og 1942 da den var ubetydelig stØl;re. Totalfangsten er den stØrste man har hatt og ble 320 tusen tonn i lØpet av 83 dager. Den

N. ANTHONISEN & CO.

ETABL. 1A6R

BERGEN

TLF.13 307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saitrogn.

Bortleler kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

Nr. 44, 1, november 1962

nest beste sesong var i 1942 da den kom opp i 235 tusen tonn.

Det ble i alt saltet 37,5 tusen tonn mot 36,4 tusen tonn året før.

Hvis avsetningsmuli.ghetene hadde vært større, ville det blitt saltet atskillig mer. Til fabrikkene gikk det 1,95 mill. mål. Dette er 1,1 mill. mål mer enn i 1961, og det stØrste kvantum sild som noen gang er levert til fabrikkene.

Prisene var ikke i alle henseender tilfredsstillende. På den ene siden fant det sted en ubetydelig prisforhøyelse på saltsild og prisen på sildemel ansees gunstig i forhold til utviklingen i de siste år. På den annen side gjØr det seg gjeldende et stØrre prisfall på olje. Allerede da prisene på fabrikksild ble fastsatt i våJr, merkes man prisfallet på oljen, men prisene er senere senket ytterligere og vil kunne medfØre vanskeLigheter for fa- brikkene. Det ligger ennå store uso1gte kvanta sildolje, og det er ingen utsikt til bedring i situasjonen, sa fiskeridirektøren.

Værfo11holdene under fisket har vært gunstige. Det deltok 225 famtøyer. Dette er 5 flere enn i fjor. Alle fartØyene var ut- rustet med dekkssnurpenot, idet anskaffelse av kraftblokk har fortrengt de gamle fiskeredskapene. Fiskeridirektøren pekte også på anvendelsen av Asdic. Med Asdic kan fiskerne oppdage silde- stimene på mer enn en sjØmils avstand, og kan fØlge den til den er låst fast i noten. Fiskeridirektøren mente at letingen etter sild var en av de viktigste fmutsetninger for en vellykket fangst, og det ble til stadighet brukt tre skip for å søke etter sild.

Island har således hatt en usedvanlig gunstig sildesesong både med hensyn til totalfangst og verdi.

Den chilenske organisasjon for utbygging av nær- ingsveiene - Corfo - betyr meget for fiskeriene.

«Pacific Fisherman» (september) er kilden til etterfØlgende:

For å stimulere ny industri og for å oppmuntre til frem- skritt i allerede opprettet næringsivrksomhet ble Corporacion de Fomento de la Produccion opprettet av den chilenske regjering i 1939. I de p<llr siste år har Corfo, som utbyggingsorganisasjonen vanlig kalles, gått i spissen for vekststimulerende tiltak innenfor fiskerisektoren i hele Chile, og spesielt i nord.

Co:r;fos virksomhet slik lederen av organisasjonens fiskeriav- deling uttrykte det overfor «Pacific Fisherman» er todelt:

l. Corfo gir lån til industrielle tiltak, som har berettigete hav til det, og

2. fotetar direkte investeringer i nye industrier, når dette er Ønskdig i nasjonens interesse.

Corfo's virksomhet er fundamentalt rettet mot utvikling av institusjoner, fiskeriene, gu:uvedrift, skogbruk og industri i sin almnnelighet. Organsasjonen er en fullt ut statseiet hjelpekor- porasjon - for øvrig en ikke ukjent organisasjonsform også i

Unngå ergrelser r~"' Reduser kostnadene Bruk tette, kontrollerte

SI ØN

111111 Ull'

ER O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs

FLEKKEFJORD

Nr. 44, 1, november 1962

USA. Lån gis av Corfo på mer liberalt gmnnlag enn tilfellet er gjennom privatbankene i Chile. Rentefoten ligger rundt om 6 pst., amortiseringen foregår over en lengre periode og kravene til sikkerhet er også mer liberale.

Corfo har fullmakt til å låne ut av statsmidler opp til 45 pst. på maskineri, utstyr og bygninger til fiskeriene, og opp til 85 pst. for bygging av fartØyer. For import av fartøyer, som ikke kan bygges i Chile, kan Corfo yte importøren av båten en viss stØtte. Corfo finansieres over republikkens hovedbudsjett.

Det store prosjekt på Corfo's budsjett 1962 gjelder utbygging av den nye fiskerihavn i Iquique. Denne var tidligere en salpeter- utskipningshavn, hvor en doklc og andre havneanlegg var til- rettelagt for dette. Da salpetereksporten tapte sin Økonomiske betydning så det mørkt ut for hele provinsen Ta111apad. Det ledet imidlertid til at Chiles regjering gjennom Corfo besluttet å tre stØttende til i utviklingen av fiskerinæringen som kompen- sasjon for den bortviskete salpeterindustri. I brede trekk kommer utbyggingen av Iquique til å omfatte:

l. Nye havneanlegg og havneinstallasjoner inkl. havn for fiskefartØyer.

2. En ny dokk og muligheter for å dokke fiskefartøyer samt losse fisle

3. En ny tØrrdokk og utlegging av tomter til bygging av nye fiskemelfabrikker.

4. På toppen kommer et fullstendig nytt, altomfattende fiskemel-, hermetikk- og fryseanlegg, bygget av staten.

De ingeniørmessige studier i anledning sistnvnte prosjekt er fullførte og en er kommet i gang med bygging av anlegget. Grunn- laget, som prosjektet er blitt planlagt og bygget på er typisk og ilustrende for Corfos operasjonsmåte.

Corfo vil finansiere bygningen av anlegget og fmeta den initierende igangsettelse av produksjonen. Den vil dernest innby til offentlig aks~etegning i alegget. Kapitaliseringen av prosjektet ventes å ville dreie seg om $ 9 000.000. Aksjer som. blir stående uten subskribenter i Corfo overtar for egen regning.

Anlegget finansieres delvis gjennom et lån på $ 5 000 000 fra Inter-American-Bank. Etter at banklånet er a.vbetalt vil aksje- kapitalen i prosjektet eventuelt i sin helhet bli utlagt til offent- lig tegning. Det er en del av den chilenske regjerings politikk å tillate private industridrivende å erverve kontrollen med det

MUN CK ^{sving bar} KAIKRAN

Svingbar kran m/ standard Munck elektrotalje som heisemaskineri.

Kapasitet: 500 kg 20 m/min.

1000 kg 10 m/min.

forenkler lasting og lossing

En av våre mange typer kai kraner. Hendig og letthåndterlig dekker den et stort arbeidsområde.

Kraner, taljer og heiser er vårt spesialfelt.

Spesialutførefser etter behov.

Skriv eller ring til oss. Vi løser gjerne Deres transportproblem.

SVERRE MUNCK ·ELEKTRO-MEKANISK INDUSTRI Telefonsentral: • 98 030 • Møllendalsvei 61 - Telegramadr.: «VINCAM»

Oslokontor: Gyldenløves gt. 44 - Tlf.

*

44 7810 - Tr.heim: Tlf. 35107 Stvgr.: Tlf. 26 892. Kr.sand S.: 29565. Tønsberg: 13686. Tromsø: 3700.

fulle eiendomsskap til slike prosjekter. Dette gjelder både for innenlandske og utenlandske næringsdrivende.

Det kombinerte fisketilvirkingsanlegg kommer til å innbe- fatte en hermetikkfabrikk med to produksjonslinjer innrettet for å produsere henholdsvis 360 000 48 pundskasser sardiner samt 400 000 ks. henn. tunfisk eller bonito pr. ålr.

Fryseanlegget blir i stand til å fryse 100 tonn rund fisk pr.

dag og skal ha fryselagerplass for 1000 tonn frossen fisk. Fiskemel- fabrikken under innredning er beregnet på å behandle 30 tonn fisk pr. time, ,for det meste anchoveta, men vil også kunne ta seg av avfall fra hennetikkfabrikk og fryseri.

Corfos tanke med anlegget er å skape et tilvirkingskompleks, hv1s salg vil bli sammensatt omtrent med en tredjedel på hver av varene fiskehermetikk, frossenfisk og fiskemel samt olje.

I tillegg til byggingen av dette sitt Empresa Pesquera de Tarapacå i Iquique har Corfo utstukket et landområde til min- dre industmitomter. Det ligger på den andre siden av havnen og er kjent son1 Colorado Beach-otnrådet. I 1962 var det et halvt dusin større fiskeme1fabrikker under reisning eller kon- ln1ahert for bygging der. Stedet har gater og atkomstveien, vann og elektrisitet m. m. Tomtekonsesjoner i dette området blir gitt til ,foretakender som kmmner til Iquique praktisk talt for det det har kostet å foreta utstikningen pluss renter på Corfos in- vesteringer.

Installasjonene må innfri visse standardkrav. Maskineriet må være nytt eller i førsteklasses stand, hvis det haæ vært brukt.

Byggings- og installasjonsplanene må være godkjente av Corfos ingeniører.

Iquique-foretakendet er bare et blant flere havneprosjekter på Corfos program.

Et liknende prosjekt i Arica, noen mil lenger nord, befinner seg på fremskredet planleggings- og tidligbygestadium.

Blant andre prosjekter finnes et for Fiskerihavnsutbygging i Antofagasta, San Vincente samt andre s01111 gjelder de sydlige og sentrale områder av Chiles fiskerier.

Ledemotivet i politikken, som ligger bakom Corfo, synes å være praktisk støtte til fiskerinæringen. Eksempelvis deltar Corfo nå i et prosjekt som er delvis finansiert av FN's spesialfond, og gjelder oppretting av det såkalte Instituto de Investigaciones de Recursos Pesqueros. Det skal bli et praktisk industrielt-tekno- logisk institutt, som vil beskjeftige seg med eksperimentering og undersøkelse i en meget praktisk skala vedrØrende slikt som redskaper og metoder, omsetning, driftsøkonomi innen fiskeri- næringen, kvalitetskontroll, fiskeriundervisning (spesiell sådan), statis,tiske studier og et hval-undersØkelsesprosjekt. Instituttet ventes å komme i virke i lØpet av 1962. Det opprettes ved hjelp av $ l 200 000 fra det omtalte ~Spesia1fond under FN og

$ 3 100 000 fra republikken Chile gjennom Corfo.

I Chile er det ved siden av Corfo dessuten to halvoffisielle organisasjoner som sØrger for samarbeidet mellom fiskerinærin- gen selv og republikkens statsstyrelse. Disse et Sociedad Nacional de Pesca og Comision Nacional de Fomento al Consumo de Productars Pesqueros. Begge ledes av samme person, nemlig Senor Julia Luna Munoz, en av de mest energiske og travlest opptatte personer innenfor den chilenske fiskerinæring.

Eksport av alle sorter

SILD· FISK

Kjølelagere

Telefonf.'r:

11192. 11991 Telex 2124 Telegr. Hausviko

BERGEN

Nr. 44, 1, november 1962

Sociedad Nacional de Pesca er en kooperativ organisasjon av fisketilvirkere, men ikke av ,fiskere eller redere. Selskapet er et organ gjennom hvilket næringen kan handle som enhet og bli representert ved forhandlinger med staten eller med inter- nasjonale oragnisasjoner slike som FAO. Administrasjonskontoret gir juridisk, industriell og regnskapsmessig veiledning.

Den annen o11~ganisasjon er mer sammensatt. Dens hovedfor- mål er å øke ko:nsmnet av fiskeprodukter i Chile. Det er et temmelig omfattende formål og innbefatter for det første ar- beide for produktbedring, kvalitetskontroll, bedre omsetnings- og tran.&portmåte for ferskfisk, avertering, publisitet og mar- kedsundersøkelse. Skjematisk peker Comision Nacional på disse

tre problemområdene:

Produksjonen, hvor hovedvanskene er meget vesentlige og be- sdr i hØye kostnader og lave prise11.

Omsettingen, hvor mangelen på kjØle- eller frysemulighet er den viktigste anstøtsten.

Konsumet som ex handikappet av mangelen på medfØdt vane til fiskekonsum.

En av de merkelige ting ved fiskeomsettingen i Chile er at den for det meste foregår uten bruk av kjøling. Senor Munoz peker på at forsyningskildens nære naboskap med Santiago til en viss g;rad overflØdiggjØr kjØling, fordi transitten gjerne ikke tar mer enn 4-5 timex. Comision Nacional påtar seg imidlertid å fremme, ja også å bygge isanlegg hvor slike trenges på kysten.

En av kommisjonens store oppgaver består i planlegging og byg- ging av et nytt fiskemarked i Santiago.

Ambeidet med fremme av det nasjonale marked for fisketi- produkter blir av Comision Nacional underoppdelt således:

l. Fiskehavner, isanlegg, bedrete leveringsmuligheter.

2. Beskyttelse av varene ved kjØling både på kysten og under transitten.

3. Bygging av samleterminaler, hvor fisken kan bli frosset og lagret for å stabilisere priser og forsyninger året rundt,

4. Bedre behandling, hurtigere behandling og mex effektiv behandling av fisken på markedene i de store byer.

Comision Nacional de Fomento er en fellesorganisasjon for stat og næring. Kommisjonens styre er sammensatt av represen- tanter fra Landbruksministeriet, representanter for Coll"fo og

Helsedepa~rtementet som har jurisdiksjon over behandlingen av næringsmidler inkl. fiskevarer.

British Trawlers Federation utnevner general- direktør.

«The Fishing News» (19. oktober) opplyser at Mr. Austen Laing, Newland Park, Hull, vil bli den første til å bekle tråler-

redm~forbundets nyopprettede genexaldirektørembede. Mr. Laing ble fØdt i 1923 og var under krigen tilknyttet flåtens luftvåpen.

Han studerte økonomiske vitenskaper ved Durham University, hvor han mellom 1950 og 1956 også foreleste. Han har også i forskjellige kapasiteter vært tilknyttet fiskerinæringen i Hull.

BTF har dessuten for kort tid siden utpekt som ny formann, Mr. Suddaby, soll} ha1· nær tilknytning til trålernæringens «near water section». Ennvidere er det blitt dam1et en ny Executive Committee, som teller en rekke kjente representanter for fiskeri- næringene i Fleetwood, Grimsby, Hull, Lowestoft og North Shields samt Milford Haven. Denne komite skal blant annet sørge for å fremme et aktivt slektskap og større samdrektighet mellom de ulike inte1~esser på næringens fangstside.

Nr. 44, 1. november 1962

Forsøksfiske vest av Irland-Færøyane

Av Vænnund Dahl og Steinar Haraldsvik.

Høsten 1961 ble det av Vintersildutvalget avgitt en innstilling som bl. a. pekte på ønskeligheten av å undersøke fiskemulighetene i nye farvann. I denne forbindelse ble nevnt en kartlegging av forekom- s{ene av lange, brosme og kveite i havområdet vest for Irland-Færøyane. Ved bidrag gjennom Fiskeri- næringens forskningsfond ble det foretatt 2 tokter til dette område sommeren 1962. Til fiskeforsøkene ble leiet m/s «Anna G>>. Den første tur ble gjort i tiden 7 .-28. ·mai til farvannet vest av Irland. Den andre tur foregikk i tiden 4. juni-26. juni til far- vannet vest av Hebridene-Færøyane. De lokaliteter hvor prøvefiske med liner ble foretatt er vist i fig. l.

Første tur:

Planen gikk ut på å prøvefiske med line rundt

«Porcupine bank)), som ligger ca. 170 n. mil vest av Irland, for å utforske forekomstene av lange og brostne i dette on1rådet.

Fartøyet ble

føt~t

av Harald Vindenes, med Einar K valsvik som fiskeri leder og Steinar Haraldsvik som observatør fra Havforskningsinstituttet.

NilS «Anna G)) gikk fra Bergen den 7. mai. Vi brukte litt over tre døgn på overfarten. Det ble i alt utført 35 fiskeforsøk fordelt på 9 forskjellige områder (nr. I-IX i fig.). Beliggenheten av om- rådene og fiskestasjonene vil fremgå av kartet. Det ble fisket på dybder varierende fra 135-335 favner, og linene sto ute i ca. 2-3 timer.

Værforholdene var under første del av toktet ideelle, men den 16. mai satte det inn tned dårlig vær, og vi n1åtte avbryte våre undersøkelser som da foregikk i mnrådet V. En av mannskapet var blitt syk og vi gikk derfor inn til Cork i Irland for å søke lege.

Den 18. mai ble det kastet en stubb like syd for Kinsale (område IX) på 47-48 favners dyp. Dette området lå utenfor forsøksfeltet, 1nen da linene var klargjort før vi dro inn til land, måtte vi bruke disse før agnet ble for gammelt. Resultatet her var negativt. Samme kveld fikk vi problemer med fryse- riet, og gikk inn til Queenstown for å utbedre skaden.

Under siste del av toktet var det igjen ideelle

værforhold, og vi arbeidet oss nordover eggakanten gjennom områdene VIII, VII og VI. Undersøke!-

fORSClKSFISKE 4, Vi, .. 2G.V1.· 1962.

§l

l

LQUSY SANK

)~-,

,,

...

13€~~ aLt~ Il tlA Nll ' '-·'..···

FORSOKSFISKE. 7. V.· 28.V. 1962,

sene ble avsluttet i mnrådet I igjen med stasjonene 28-35.

lVI/S «Anna G)) gikk fra feltet den 25. mai og ankom Bergen den 28. mai.

Fiskeforsøkene i de ,forskjellige områdene ga fØl- gende resultat:

Område I. Den 10., 24. og 25. mai ble det her fisket med 10 stubber (a 10 liner) på dyp 180-335 favner. Bunnforholdene var meget dårlige, sann- synligvis koralbunn, og vi mistet i alt 34

^1/2

line i dette området. Fangsten ble 98 lange (65-139 cm gj.l == 103.7 cm), 253 brosme 50-83 cm gj.l. ==

64 cm).

Område Il. Her ble det den 11., 12. og 13. mai fisket med 9 stubber satt på forskjellige dybder mel- lom 135 og 285 favner. Også i dette område var det dårlige bunnforhold og vi mistet 13 liner. Fangsten ble 186 lange (69-152 cm gj.l. == 108,7 cm), 194 brosme (50-76 nn gj.l. == 66.5 cm) og l kveite (89 nn).

Område Ill. Den 13. og 14. mai ble det her fisket med 5 stubber på dyp varierende fra 140 til 240 favner. Fangsten ble bare 17 lange (78-127 cm gj.l.

== 109.6 cm), 14 brosmer (56-75 cm gj.l. == 67.1 nn) og l kveite (98 cm). 2 liner var slitt av.

Om?-åde IV. I dette området ble fisket med 2 stubber den 15. mai på dyp mellom 220-250 fav- ner. Fangsten ble 13 lange (91-127 cm gj.l == 102.0 cm) og 10 brosmer (60-74 cm gj.l. == 66.3 cm).

Vi mistet her 2

1/2

line.

Område V. Her ble det bare fisket med l stubb den 15. 1nai på dyp 207-220 favner. Fangsten ble l lange (104 cm) og 2 brosmer 64-68 cm gj.l. ==

66 cm).

Område VI. 23. mai fisket vi her med 3 stubber på dyp 150-197 favner. Fangsten ble bare 2 lange (109 og 87 nn gj.l. == 98.0 nn).

Område VII. Det ble fisket med 3 stubber i dette område den 22. mai på dyp fra 158 til 232 favner.

Fangsten ble 69 lange (66-118 cm gj.l. == 92.6 cm).

Område VIII. Her ble det den 21. mai fisket med l stubb, dyp 182-193 favner. Fangst: 'l lange (112 cm).

Område IX. I dette område forsøkte vi med l stubb den 18. mai på dyp 47-48 .favner. Vi fikk ingen fangst.

Det er tydelig at forekomstene av lange og brosme var minimal i disse områdene vest av Irland, og særlig var den sørlige del av forsøksfeltet fri for fisle På N og NV siden av «Porcupine bank)) var der muligens noe fisk til stede, og vi konsentrerte våre undersøkelser i disse områdene (I + ^{Il). Men}

Nr.~44, 1. november 1962

her var igjen bunnforholdene meget vanskelige. Vi 1nistet mange liner, sannsynligvis på grunn av hard koralbunn. Særlig i område I var bunnen slik at den ikke egnet seg for bruk av liner. Bunnforhol- dene i de andre områdene (III-IX) var stort sett gode.

Under fiskeforsøkene fikk vi en del skater. Disse var hovedsakelig sandskater, samt noen stor- og nebbskater. Skatevingene ble frosset. Vi fikk dess- uten en god del haifisk som svarthå og rødhai, mens hågjelen dominerte i antall. Fangsten på 26 fiske- stasjoner ble lengdemålt.

Utbyttet av turen ble ca. 1500 kg saltet lange og brosme.

Det synes vanskelig å trekke noen slutning ut fra de foretatte forsøk vest av Irland, da det er stor spredning på fiskeområdene og få fiskestasjoner i en del av områdene. Men forsøkene tyder i alle fall på at det på denne årstiden ikke var muligheter for å drive et Økonomisk linefiske i dette området.

Annen tur.

Planen gikk ut på å prøvefiske med line på Rosemary Bank, Georg·e Bligh Bank, Bill Baily Bank og Louise Bank som alle ligger i området vest for Hebridene-Færøyane. Einar Kvalsvik var fiskerileder og fiskerikonsulent Værmund Dahl var observatør fra Fiskeridirektoratet. Lineutstyret be- sto dels av kveiteliner, dels av torskeliner.

M/S «Anna G)) ·gikk fra Bergen ^4. juni med an- komst til feltet 7. juni. I alt ble det utfØrt 25 line- setninger på 4 forskjellige banker (A.B.C.D. i fig.).

Beliggenheten av fiskeplassene vil fremgå av kartet.

Været holdt seg pent til1nidt i juni, da det ble 3 dagers kuling og fartø_yet måtte bakke på været.

Været spaknet 17. juni, og fisket kunne gjenopptas.

lVIen så ble en 1nann skadet ombord etter et fall i frysermnmet og fartøyet gikk til Færøyane. Samti- dig ble det kuling igjen og fiskeforsøkene kunne ikke gjenopptas fØr 21. juni. Siste stubb ble satt 23. juni, og fartøyet returnerte til Bergen.

Eiskeforsøkene på de forskjellige banker ga føl- gende resultat:

Rosemary Bank. Den 7. og 8. juni ble her fisket med 6 stubber (a 10 liner) på dyp 265-345 favner.

Under trekningen ble 3 liner avslitt, og vi mistet 9

^1/2

line. De øvrige 3 setninger sto på bra botn.

Fangsten ble i alt 26 lange, 253 brosmer og 6 kveiter.

Den 12. og 13. juni ble det fisket med 5 stubber

på dyp 218-355 favner. Under trekningen slet vi

Nr. 44.1. november1962

av 5 stubber og mistet 8 liner. Fangst: 14 lange, 103 brosmer,' 2 kveiter.

På Rosemary Bank var det forsøkt med i alt 11 stubber på forskjellige dybder. Vi betraktet nå denne bank for bra undersøkt. Det var ikke funnet slike fiskeforekomster at vi kan tilrå noen å gå dit.

George Bligh Bank. Den 14. juni kjører vi rundt banken og lodder opp. Vinden friskner utover dagen til NNV stiv kuling. Vi blir liggende og bakker på været til 17. juni da vi setter en line- stubb. Her var det korallbunn, vi slet av stubben ved begge ender og mistet 8 liner. Fangsten ble bare 4 brosmer.

Bill Baily Bank. Vi kom til Bill Baily Bank som ligger sydvest av Færøyane den 21. juni. Her ble fisket med i alt 8 stubber satt på forskjellige dyb- der mellom 132 og 200 favner. Det var stort sett bra bunnforhold, men til dels tung strø1n. Fang- sten ble i alt 29 langer, 669 bros1ner og 12 kveiter.

Også på denne bank slet vi av stubben flere ganger og mi,stet 8 liner. Linene var stort sett litt for smekker.

Lousi Bank. På denne banken ble det forsøkt 1ned 5 stubber den 23. juni. Det ble fisket på dyb- der 165-200 favner. Her var bra bunnforhold og nokså flatt. Vi slet av bare en stubb, men 1nistet ingen liner. Fangsten på de 5 stubber ble 346 store brosmer og 50 kveiter som var småfallen.

Henned ble annen tur avsluttet. Under turen var

det til dels dårlige forhold med ruskevær og tung

strøm, slik at den effektive fisketid ble sterkt redu-

sert. Da vi hadde liten tid til rådighet var det kun

Rosemary Bank og Bill Baily Bank so1n ble noen-

lunde skikkelig undersøkt. Det beste resuhat ble

oppnådd på LousiBank, og vi antar at det muligens

kan finnes brukbare forekmnster av brosme og

kveite i dette området.

0..

o .-.

Norges utførsel av sjøprodukter fra 1. januar til 29. september og uken som endte 29. september 1962. Tonn.

TOLLSTEDER

03 Fredrikstad 06 Oslo ... . 27 Kristiansand 31 Egersund ... . 33 Stavanger ... . 35 Kopervik ... . 36 Haugesund •..

38 Bergen ... . 39 Florø ... . 61 Måløy ... . 40 Ålesund ... . 41 Molde ... . 42 Kristiansund 43 Trondheim .. . 51 Bodø ... . 53 Svolvær .... . 55 Tromsø ... . 56 Hammerfest ..

58 Vardø ... . 64 Andre ... . I alt ... . I uken

Fersk storsild

1101 Fersk vårsild 1102

Fersk sild og brisl.

ellers 1103

Ft:rsk sild og brisling

i alt 11

Fersk laks 1201

Fersk kveite 1202

Fersk rød- spette

1203 Fersk

hyse 1204

Fersk torsk 1205

rersk lyr og sei

1206 Fersk lange

1207

Fersk : Fersk l Fersk makrell makrell- pigghå

størJe 1208 1209 1210

l Fersk Fersk skate og l Fersk håbrann rokke ål

1211

l

^{1212 1213}

Annen Fersk fersk fisk

fisk i'llt 1214 l 12

Frossen

l

Frosse~>

storsild vårsild 1301 l 1302 Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l

Stat.nr~

l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.xir.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr. ! Stat.nr.l Stat.nr.1· Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.n:.-1

S~~~;r·1

Stat.nr.l Stat.nr.

0301. 0301 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. . 0301. 0301.

151 152 153-159 151-159 010 051 052 102 103 104-105 107 181 182 185 186 187 191 351 352

- - 184 184 -

l - - - - -

2 - - - 113 - 115 - -

5 - - 5 72 19 3 55 20 5 l - 13 11 - 3 - 6 208 - -

- - 41 41 53 2 l 76 l 77 - 117 - l 5 18 8 111 469 - -

- - 585 585 - - - 7 - - - - 7 - -

- - 229 229 10 l 4 39 70 161 - 11 - 205 6 61 l i 171 757 - -

- - 38 38 - - - 2 - 20

l -

^{21 - -}

- i -

1 14 14 - - - 1 - 3 - - - 87 - 4 / 1 3 101 1

1

- -

225 - l 17 242 43 68 90 l 458 l 014 870 - - 2 593 l 073 44 23 l 82

l

144 7 502 l 071 l 374

- - - l - - - 3 - - - - 4 36 302

- - 35 35 4 25 6 14 87 2 11 - 166 2 103 - 7 - 7 2 432 203 896

3 069 2 731 111 5 911 l 119 9 175 305 157 l 779 - - 580 185 89 7 853 4 258 2 592 2 96<)

l 096 938 134 2 168 - - l - - 70 - - 9 11 - 2 4 l 99 122 50

825 2 760 - 3 586 - 12 2 33 43 - - 3 - 229 - 19 37 18 395 229 l 028

- - 21 21 132 263 90 924 142 107 - - 66 - - - 3 - 63 l 791 176 l 050

- - 1 - - ~ 27 2 - - - 30 - -

= =

¹¹

= =

²¹

^~~

¹¹

~ 16~ 10~ ~i = = ^{l~~ 3 _: ~ 11} = ^{11~ ~~~} = =

- - - - 2 15 79 317 85 7 - - - l 506 - -

l = ^l

^{234 235 23 49}

~ 2~~ 11~ 10~

^{24 80 l 993}

= ^{2 11}

^{22 21}

^16~~ = ^l =

5 221 6 430 1 643 T3 29~ 361 735_ 423 3 515 1 995 _ 1 660 1 8f7 212 3 987 4 315 ^l 245 235 [ 311_ 1 517-! 21 326 4 429 7 669

- 134 134 l 18 26 90 8 l - 18 127 274 2 5 6 6

l

583 32 -

MERK: På grunn av avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av utførselen over de enkelte tollsteder ikke alltid stemme med tallene for ei alb. Av samme grunn vil summen av utførselen av de spesifiserte vareslag over et tollsted heller ikke alltid stemme med tallene for utførselen i alt av vedkommende varegruppe over tollstedet,

TOLLSTEDER

H.und- Rund- Rund- Rund- Rund- Annen Rnnd- Fersk Fersk Frossen l Frossen Frossen

l

^{Frossen Saltet}

Frossen Frossen Rund- frossen frossen frossen frossen frossen rund- frossen el kjølt el kjølt hyse- torshe- sei- Frossen Frossen Frossen Frossen n k sildellers sild ialt frossen kveite makrell makrell- pigghå håbrann fro~sen fisk. i alt filet, filet filet filet filet ste!nbit- ~er- s~ld- filet il~! f1~~si

:u

laks størje fisk hyse ellers filet filet filet ellers

~-13 ~~~~~~~-14 ~~~~~~~~~~~-16 ~

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. S~~~~r. Stat.nr. S~~~;r. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. Stdt.nr. · 0301.

451 4.5₉ 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0302.

353-359 351-359 210 251 381 382 3o5 386 501 502^~599^{• 701} 1

702 703 792 793 750 101-109

03 Fredrikstad.. . 6 6 - - -

-~

- - - - ^{li - - - -} l - - - - l -

06 Oslo . . . - - 27 7 2 - l - 30 67 2 l 4 28 - - - - l 32 -

27 Kristiansand . . - - 2 - 533 - - - 56 591 - - - 16 16 12

31 Egersund . . . 22 22 - - - - 18 23 2 43 - - - 45 45 -

33 Stavanger . . . . 39 39 l - 31 - 17 18 30 97 - - - - ¹ 61 - - - - 61 3

35 Kopervik . . . 50 50 - - - 55 55 - - - ^{1 -}

36 Haugesund.... 154 154 ' - - 200 - 2 3 - 205 - - - -

38 Bergen . . . 638 3 084 77 8 48 698 180 43 436 l 491 166 43 712 552 18 145 - 24 191 l 642 1 743

39 Florø... - 338 - - - 50 - - - 50 - - - -

61 Måløy... - l 099 17 12 - 560 l 880 11 117 2 597 - - - 78 78 16

40 Ålesund . . . 2 5 563 l 885 - - 221 999 843 12 949 - - 48 31 78 - - 842 10 l 009 1196

41 Molde... 10 182 - 5 - - 17 - 20 42 - 4 - - 70 - - 575 - 645 -

42 Kristiansund . . 137 l 394 17 6 - - 150 l 128 303 - -

1

1 327 4 681 673 554 50 l 552 12 8 849 438

43 Trondheim.... 48 1273 298 110 - - 2 70 110 590 21 181 593 l 256 76 19 74 - 296 2 314 377

51 Bodø . . . - - - 86 - 9 - 7 - 75 177 258

53 Svolvær . . . - - - 62 - 2 10 74 l 125 115 l 040 158 - 18 - 304 l 635 344

55 Tromsø . . . 5 5 157 9 - 21 - - 302 489 l 191 119 1129 318 34 310 2 684 2 597 842

56 Hammerfest . . - - 61 14 - - - l 11 87 153 33 1465 4 358 118 - 204 - 71 6 217 40

58 Vardø . . . - - - 49 49 19 - 264 580 53 - 11 - 142 l 050 -

64 Andre... 224 224 30 8 90 29 16 8 526 708 4 101 461 900 252 - 15 30 456 2114 5

552 ~

~

z

.J>,.

~

:-'"

:::J

< o

CD

3 er·

..,

CD

~

..0 o-.

t-.1>