43. årg. Bergen, Torsdag 5. desember 1957 Nr. 49

FISKETS GANG

Ufgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fikets Gang" tillatt.

43. årg. Bergen, Torsdag 5. desember 1957 Nr. 49

Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridireklørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefon 30300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 29. november 1957

Det meldes om adskillig uvær også siste uke. Finnmark hadde storm- fullt vær, men det ble likevel innbrakt flere gode torskefangster fra bankene. For Troms og Vesterålen var fisket så som så. Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane samt distriktene ellers sørover langs kysten hadde mere og mindre av kuling og heller liten fiskeproduksjon. Fet- og små- sildfisket holdt seg forholdsvis bra langs kysten fra Nord-Møre til Finn- mark og var størst i Trøndelag og Nordland.

Fisket i Finnmark ga ukefangst på 1456 tonn 1not 1381 tonn uken før. Det ble tatt gode bankfangster på Skolpenbank, Nordbanken, Nordkappbanken og H jehnsøybanken. Av fisken nevnes 920 tonr).

torsk, 363 tonn hyse, 99 tonn sei, 4,5 tonn brosrne, 7,8 tonn kveite, 2,1 tonn flyndre, 10,4 tonn stein- bit, 19 tonn uer og 29,9 tonn blåkveite.

Fis het i Troms ga ukefangst på 332 tonn rnot 4-20 tonn uken før. Av fisken nevnes 186)5 tonn torsk, 4,2 tonn sei, 26,6 tonn brosme, 82,3 tonn hyse, 12,7 tonn kveite, 2,5 tonn blåkveite, 12,9 tonn uer, 2,3 tonn steinbit sarnt 2,2 tonn reker.

Vesterålen:

Andenes hadde i uken 178 tonn fisk, hvorav 163 tonn sei og 12 tonn hyse. Det var 5 sjøværsdager.

Levenclefisk:

Fra Levenclefisklagets distrikt ble det i siste uke

f~iht

til Trondhein1 20 tonn lev. torsk og 8 tonn

lev. srnåsei, til Bergen 20 tonn torsk og til Oslo/Øst- landet 45 tonn. Bergen rnottok dessuten fra Sogn og Fjordane 10 tonn lev. srnåsei og fra Hordaland 5,5 tonn lev. torsk og 13,5 tonn lev. stnåsei.

Bankfisket) kystfisket:

Det urolige vær la en kraftig demper på dette fiske langs hele kysten fra lVIøre og Romsdal og sør- over. I l\II øre og Romsdal hadde N ordn1øre uke- fangst på 27 tonn ferskfisk, derav 6, 7 tonn torsk,

9,~

tonn hyse, 7,3 tonn brosme og 1,5 tonn lange.

Sunnrnøre og Romsdal hadde 54 tonn i ukefangst, derav 17,7 tonn torsk, 9 tonn sei, 2,8 tonn lange og brosn1e, 12,4 tonn hyse, 2,3 tonn hå, 1,5 tonn skate sarnt en del skalldyr.

Sogn og Fjordane:

Det var ikke stort rner enn en enkel sjøværsdag.

Ukefangsten ble 41,1 tonn, hvorav 0,9 tonn torsk, 5,4 tonn lange, 5,9 tonn brosrne, 1,7 tonn hyse, 0,3 tonn kveite og 26,5 tonn hå. Av håen utgjorde l Shetlandsfangst 12 tonn, resten var tatt ved kysten.

603

Nr. 49, 5. desember 1957

Hordaland:

Ukefangsten oppgis til 65 tonn, som inkluderer omtalte 19 tonn lev. fisk, dessuten blant annet 40 tonn pigghå, hvorav 30 tonn i en fangst fra

^Shet~

land og 10 tonn kystfanget.

Rogaland

Ukefangsten utgjorde 60 tonn fisle

Skagerakkyste'n hadde ukefangst på 80 tonn fisk og l tonn sild.

Fjordfisk hadde 11 tonn fisle Skalldyr:

Av reker hadde Oslofjorden (Fjordfisk) 3 tonn kokte og 3 tonn rå, Skagerakkysten 11 ton kokte og 5 tonn rå, Rogaland 2 tonn kokte, Kristiansund 0,1 tonn, Troms 2182 kg. Av hun1n1er hadde Skagerak- kysten 2 tonn, Sunnmøre og Romsdal 1,8 tonn. Av krabbe hadde Sunnmøre og Romsdal 6,2 tonn, Kristiansund 11 tonn.

Fet- og småsildfisket:

I Nord-Norge ga ukens fiske samlet fangst på 57 920 hl mot 41 740 hl uken før. Av fangsten ble 12 750 hl tatt i Finnmark, nemlig på Porsanger 7600, Vargsund 70, Alta 2370, Øksfjord 700, Bergs- fjord 2010 hl. Troms hadde 9670 hl, derav på Jø- kelfjord 1700, Kåfjord, Lyngen 900, Storfjord, Lyn- gen 300, Ersfjord 880, Sørreisa 900, Rødsand 1800, Salangen 300, Bjarkøy 300, Gratangen 610, Bergs- våg 1460, Kasfjord 240 og Kvefjord 280. Nordland hadde 35 500 hl, hvorav på Gavlfjord 450, Raftsun- det 30, Eidsfjord 7020, Tysfjord 1100: Helgelands- feltene 26 900 hl.

Nord~

Trøndelag hadde i Namsensdistriktet uke- fangst på 5000 hl mussa til hermetikk og 400 hl blandingsvare til sildolje.

Distri~tet

Buholmsråsa-Stad hadde ukefangst på 15 06 hl fetsild og 15 812 hl småsild, hvorav hen- holdsvis fersk eksport 166 og 165, saltet 142 og 350, hermetikk 203 og 5093, sildolje 189 og 9106, ag'n 806 og 1073, fersk innenlands O og ,25. Av fangstene ble 8000 hl tatt i Trøndelag, 5000. hl på Nordmøre, 2500 hl-i Rmnsdal og resten på Sunnmøre ..

Sør for ·stad var fisket sn1ått 1~ed uk~fangst på 1270 skj. mnssa.

B'risling:

På Oslofjorden ble det i uken tatt 250 skj. ansjos- vare. Det var ingen tilgang på trålbrishng fra Skagen.

Vestpå ble det omsatt 290 skj. brisling til mussa- hermetikk i Sogn og Fjordane og 129 hl i Romsdal.

Summary

The fishing ojJerations this week were partly hamjJered by bad weather.

At Finmark parts a total white fish catch of 1456 tons against 1381 tons last week was landed. The landings included 920 tons of cod) 363 tons of had- dcck) 99 tons of saithe and only small quantities of halibut and jJlaice.

The Troms landings amounted to 332 tons against 420 tons last week. The bulk of the land- ings were made up by cod and haddock.

The .Niøre og Romsdal ana the Sogn og Fjonlane fishing was snwll and hamjJered by the weather. In the Sogn og Fjordane landings 27 tons of dogfish were included. The Hordaland landings amounted to 65 tons including 40 tons of dogfish.

The fat and s1nall herring fisheries in N orthern Norway gave total catches this week of 57 920 hecto- litres against 41 740 hectolitres last weeh. 1\!Iost of the landings was sold for reduction. This weeh's catches in the Namsendistrict mnounted to 5400 hectolitres and the Buholmsråsa-Stad district had 17 400 hectolitres. From the fjords in Nordland county and the two last nwntioned districts the can- ning industry is at jJresent jJrovided with mnjJle sujJ- jJlies of sild-sardines.

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar - JO. nov em ber 1957

Anvendt til Fiskesort Mengde

Ising og

l

^Sal-

l

^Heng-

frysing ting ing

.... \

tonn tonn

l

tonn

l

^tonn

Skrei 8 858 l 586 4 978 ¹)2 294 Lodde torsk 52 437 3119 10161 ³)39 157 Annen torsk 13 586 3 965 2 943 ⁴)6 678 Hyse ... ^{24 667 16 236 50 8 381} Sei ... 17 312 l 969 981 14 362

Brosme .... 497

-

^{l 496}

Kveite

....

^{455 455}

- -

Blåkveite .. 616 616

- -

Flyndre

..

^{395 395}

- ^-

Uer

...

^{l 876 l 876}

- -

Steinbit

..

^{l 005 l 005}

l l

-

2 I alt 121 704 31222 19 114 71 368

l

Herme tikk

l

^tonn

-

l ^- _- - - - -

__.

_,

-

1-

I alt pr. _1/12-56

l

_{140 373}

l

₄₀₁₈₂

l

29 203

l

70 977

l

11

1)Rotskjær 94 tonn. ² Lever 90126 hl., Utvunnet damptran:

37642 hl. Rogn 3966 hl hvorav 349 iset, 3617 saltet. ³) Rotskjær 1565 tonn ⁴)532 tonn rotskjær. .

Nr. 49, 5. desember 1957

Fetsild- og småsildfisket 1/1-30/11 1957.

Finnmark-Buholmråsa¹ Buhområsa-Stad Stad-Rogaland Samlet fangsi² Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

hl hl hl

Fersk eksport ....• , ..

- ^-

^{4 039}

Saltet • • • • • • • l • • • • • • 8 326 l 032 3129 Hermetikk ^{l l . l} • • • • • • 14 20 372 6 995 Fabrikksild ... 114 397 580 777 220 306

Agn ^l • • • • • • • l . l . l • • • 15 030 5 486 42 574

Fersk innenlands • l • • 1147 78 2 372 I alt 138 914 607 745

l

^{279 415}

I alt pr. 1/12 1956

l

252 806 438 770 775 924

l Lodde til fabrikk 721 616 hl. Lodde til agn 105 hl.

Den vesttyske sildesesong.

"Ailgemcine Fischwirtschaftszeitung» melde.:: i sin utgave for 16. november <1 t trålsildsesongen ikke kan betegnes som tilfreds- stillende. Riktignok u fang;stmengden fra sesongens begynnelse til utgangen av oktober på 2,31 mill. zentner, 0,14 mill. zentner høyere enn i fjor, men på den annen side var etterspørselen min- dre. De oppnådde priser lå lavere enn fjorårets i samme tidsrom.

l'ft de fire llavfiskemarkerler er det i sesongen til utgangen ag oktober blit ilandbrakt 115 500 tonn sild, som fordeler seg på 905 fangstturer. Av fangstmengden er 13 450 tonn blitt stå- ende usolgt på auksjonene. Dette motsvarer 12 pst. av totalfang- sten, mens kvantumet i fjor av usolgt fisk utgjorde 2 pst. eller 2250 tonn.

Prisutviklingen i år synes meget betenkelig. På de fire hoYed- markeder lå prisen i september på mellom 14,93 og 15,35 pfen- nig pr. pund, hvilket var ~! til l 1;2 pfennig lavere enn i august.

Tas det i betraktning at kostprisen skal dreie seg om 18--19 pfennig pnudet er prisutviklingen spesielt betenkelig.

Dansk fiske i oktober måned.

Herom skrives det i «F'iskeribladet»s novemberutgave:

Været var i oktober urolig. I danske havner ble det i månedens lØp ilandbrakt 51 000 tonn fisk og skalldyr eller 17 000 tonn mer enn i samme måned i fjor. I fqrhold til september måned var det en nedgang på 2 mill. kg. Av totalfangsten ble 1300 tonn ilandbrakt fra svenske fiskefartøyer.

I månedens løp ble det eksportert 6900 tonn, hvori direkte leveringer i engelske havner ikke er medregnet. Av skjell ble det eksportert 300 tonn.

Fangsten av flatfisk - rødspette, skrubbe og sandflyndre -

ANDRE AS Gl LB ER G & C O., LTD.

Telegrams: GILBERG, NORTH SHIELDS NORTH S IEL H DS Telephone: 1366

Importører av fersk og frossen FISK, SILD, LAKS, REKER

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

1404 3 654 1258 7 693 2 662

4 017 1860 2 011 13 315 7 060

71764 2 478 51720 9 487 143 856

271 283 6 926 28 577 341 629 880 637

9 570 12 776 4 677 70 380 19 733

483 5 088 3 607 8 607 4168

358 521 32 782 91 850 451111 l 058 116

l

248171 21 071

l

73 694 11 049 801 760 635

ble 5000 tonn, hvorav 4000 tonn rødspette. Totalfangsten var 1400 tonn stØrre enn i oktober i fjor og 1000 tonn større enn i september i år. Det meste av fangsten, nemlig 3600 torin ble tatt på Nordsjøen.

Torskefisket ga 2700 tonn eller praktisk talt det samme som i fjor. Fangsten var imidlertid 1200 tonn større enn i septem- ber i år.

Sildefisket utbrakte 24 800 tonn - 6000 tonn mer enn i samme måned i fjor, men 4700 tonn mindre enn i september i år. Pft Nordsjøen ble det tatt 12 200 tonn, i Skagerak 6400 tonn og Kattegat 3300 tonn. Mesteparten av silden ble anvendt til mel- og oljeproduksjon.

Brislingutbyttet utgjorde 3800 tonn eller som i oktober 1956.

Fisket i Kattegat ble 1900 og Skagerak l 000 tonn og fangsten ble for det meste brukt til mel og olje.

Av makrell ble det fisket 2700 tonn, hvorav innbrakt fra NordsjØen 1500, Skagerak 600 og Kattegat 500 tonn. I Esbjerg ble det leYert ca. 1200 tonn og nesten hele fangsten ble anvendt til mel og olje.

Av ål ble det fisket 800 tonn.

I Østersjøen i farvannet ved Gotland og sydover til Danzig- bukten foregiJJc laksefiske med drivliner. Fisket var meget ujevnt, men den ilandbrakte laks gjennomgående av god stØr- relse. Et betydelig antall laks ble solgt på Gotland og de til Bornholm innbrakte mengder ble derfor kun 32 000 kg mot 90 000 kg· i oktober måned i fjor.

Av håbrann ble det hovedsakelig i Skagerak og Nordsjøen ilandbrakt 42 tonn mot 50 tonn i oktober i fjor, mens det av stØrje ble ilandbrakt 120 tonn mot 70 tonn i samme måned i fjor.

Den samlete fangst av skalldyr utgjorde 200 tonn, hvorav 176 tonn bokstavhununer (eller sjøkrebs).

Klager fra den tyske trålernæring over stigende omkostninger og til dels ulønnsom drift.

Fra l. oktober steg kullprisene i Vest- Tyskland .. I motsetning til mange andre grener i næringslivet påståes det at tråler- flåten ble særlig hardt rammet. Dette fremholdes i en artikkel i

«Hansa», organ for den vest-tyske trålerforening. Her gjengis en del av artikkelen i utdrag og fri oversettelse:

En regner med at den tyske trålerflåte omfatter 208 enheter, herav bruker 154 nærmere 75 pst. kullfyring. Årsforbruket pr.

fartøy ligger i gjennomsnitt på 2700 tonn. For hele flåten ca.

400 000 tonn. Den nevnte prisstigning betyr for trålerflåten en forhØyelse av driftsomkostninger med 2 mill. DM pr. år uten at

60S

Nr. 49, 5. desember 1957

en tar hensyn til de indirekte prisstigninger som en må regne med. En nevner i den forbindelse at jern- og stålindustrien allerede har antydet prisforhØyelser på grunn av de Økte kull- utgifter. Dette betyr for trålerflåten større utlegg såvel ved ny- bygninger som ved reparasjoner.

En stor del av trålerflåten arbeider allerede nå under lr,mn- somhetsgrensen og de nevnte 2 mill. DM i ekstraomkostninger u derfor kanskje antydet for lavt. Enda mer kritisk vil det bli fra l. april neste år. Da regner en med at der ytterligere vil bli en forhøyelse på kullprisene. Der har vært antydet at forhøyel- sen vil bli like så stor som denne gang, med andre ord en ny utgiftspost på 2 mill. DM for hele trålerflåten.

Den stigning i omkostninger vil det være vanskelig for trå- lerflåten å klare. I denne forbindelse nevnes at trålerflåtens bruttoinntekt i l. halvår 1957 ligger 12 mill. DM under inntektene i samme tidsrom i fjor. De mindre tilfredsstillende resultater som er oppnådd i l. halvår 1957 synes ikke å bli så stort bedre i 2. halvår el. å. da sildefisket i NordsjØen som ennå pågår ikke kan betegnes som helt tilfredsstillende.

Når utviklingen har vært slik er det forklarlig at tråler- næringen har henvendt seg til Økonomiminister Prof. Dr. Erhardt med anmodning om å få befridd næringen for prisforhøyelsen for kull. I denne henvendelsen har trålerforbundet påpekt at mange rederier er kommet i en svært alvorlig økonomisk stilling.

En får nå vente og se om trålerflåten kan bli fritatt for pris- stigningen. Utsiktene for dette er svært små, da en slik pris- stigning bare kan forhindres gjennom subsidier fra Forbunds- staten. En regner lite med å kunne oppnå slike subsidier. På den annen side vil det nærmest være umulig· for Bonn å kunne unndra seg ansvaret for å stØtte trålfisket på en eller annen effektiv måte. Hvorledes dette kan skje skal ,der foreligge mer tilstrekkelig planer og forslag om. I denne forbindelse kan en bare henvise til de planer som de forskjellige bransjeorganisa- sjoner har utarbeidet. En realisasjon av disse planer vil være en av de første oppgaver den nye Forbundsdagen må ta seg av.

For flere rederier er det nemlig· blitt slik at elet står om deres va~re eller ikke være, hvilket trålerforbunclet henviste til i sii1 skrivelse.

Når spørsmålet om subsidier skal overveies henvises det til at de konkurrerende fiskerinasjoner har stØttet sine trålerflåter ved tilskudd, store avskrivningsmuligheter og lignende tiltale Slike forholdsregler er også absolutt nødvendig for de tyske rederier hvis en ikke vil oppleve en dag at de siste reserver er nyttet og hele virksomheten må innstilles.

I denne forbindelse nevnes det at reclerii'ne har sett seg nødsaget til på grunn av de fm-hØyete omkostninger å innføre en minstesalgspris også for sild. Denne minsteprisen er satt fra l.

oktober til 16 pf. Oppnår ikke silden denne prisen i auksjonen blir den solgt til fiskemelfabrikkene. Det er forutsetningen at denne minsteprisen skal holdes til slutten av mars neste ftr, men en anser tlet dog som en midlertidig ordning inntil der blir gitt tillatelse til å fastslå en reell minstepris. I denne forbindelse nev- nes det at det som en tidligere anså som reell minstepris fastsatt

,·ed forbundsmyndigheter, nemlig 14 pf. ikke vil være tilstrek- kelig.

Minimumsprisen slik som den ligger nå med ¹⁶ pf. pr.

p<l. gir førstehåndskjøperne garanti for at den vil holdes selv om Bonn fremdele~ skulle trenge tid til å behandle spørsmålet

0111 den reelle minimumspris.

U tjevningsfonclets arbeiclsoppga ve er for tiden til en viss grad overtatt av fiskemelfabrikkene. De betaler for god vare

~'OHl ikke blir kjØpt som matsild i auksjonen 1!1 pf. pr. pel.

1~esten av tilførslene ble betalt med ^5,25 pf., hvorav rederne får de 5 pf. og 0,25 skal tjene som en likviditetsreserve.

Oppgjørsmåten stemmer nok foreløpig, idet god vare m.h. ^t.

tilskuddsordningen er ca.

I/3

av trålernes sildelast. Ordningen har for øvrig den store fm·clel at den letter bestrebelsene for ft skaffe en bedre kvalitet og videre dekker en del av trålerflåtens risiko og endelig «last but not least» sikrer førstehånclskjfbperne i auksjonene mot prisfall til slutten av mars måned.

Eu må imidlertid være oppmerksom på at ¹⁶ pf.-prisen for sild ikke sikrer trålsilclfiskets lØnnsomhet. ⁽¹⁶ pf. = 54 Øre pr.

kg). Produksjonsomkostningene pr. pel. sild ligger over dette belØp. Den tyske trålerflåten regner med at omkostningen pr.

peL fisk (i denne forbindelse ferskfisk og sild regnet under elt) kommer på minst 22 pf. i gjennomsnitt

=

^68,8 øre pr. kg. Men selv denne prisen vil etter de siste prisforh~1yelser for kull ligge for lavt. I denne prisen har man ikke tatt hensyn til avskriv- ningen på flåten og elet må en være oppme1·ksom på når en skal forhandle om den reelle minstepris på sild senere.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 16. november ble elet i hollandske havner innbrakt 24 857 tønner saltet sild mot i tilsvarende uke i fjor 32 272 tnr. Siden fisket begynte har elet v<rrt innbrakt ^16!) 810 tnr. matjessild, 173 071 tnr. fullsild, 292 761 tnr. runclsaltet sild og 26 578 tnr. tomsilcl - tilsammen 662 220 tnr. mot 706 360 tnr.

samtidig i 1956. Det opplyses at eksporten utgjØr ^{282 517} tnr.

mot 248 942 tnr. i fjor.

East Angliafisket.

Pr. 16. november utgjorde de i Yarmouth og Lowestoft sam- lete ilanclbrakte mengder ⁹⁵ 1>11 crans, hvilket var ⁶⁰³¹ crans mindre enn på sannne tidspunkt i fjor. Verdien ,derimot på f 535 216 var f 47 689 hØyere enn fjorårets.

lVIens sesongen går inn i den avsluttende fase har fisket flyt- tet over til andre felter nærmere «tbe Hinder>>. Skippereren på en av driverne fra Peterheacl, uttalte at elet fantes enkelte store silcledotter på disse banker, og at det burde bli bra fiske der om V<eret holdt.

i\'Ien ikke mer e'nn knappe halvparten av den opprinnelige flrtte på 45 engelske og 128 skot~ke drivere beskjeftiget seg

i midten av uken til 23. november fremdeles med East Anglia- fiske.

Av fangsten pr. 16. november faller pft Yannouth G3 446 crans mot 57 671 crans i fjor og på Lowestoft 32 165 crans mot 't3 971 crans i fjor. For Yarmouth ble fisket i uken pr. 16. november bra, idet der ble ilandbrakt 236 fangster på tilsammen 7310 crans, hvilket var en tre ganger størr~ fangst enn i motsvarende uke i fjor.

De pr. 16. november ilandbrakte 95 611 crans er anvendt således: Saltet 3904 crans, ising 1109 crans, røyking (redders) 22 698 crans, kippers 6952 crans, marinering 5812 crans, henne- tikk '2.977 crans, fryserier 27 110 crans, ferskomsetning '2.2 93 I crans, mel og olje 1189 crans og dyrefor 929 crans.

For øvrig opplyses det at 6 av de tidligere i East-Anglia-fisket deltakende båter nå fisker fra Milforcl Haven på Dunmore··han- kene. Fisket der er bra.

Skadete tyske trålere for hyppige gjester i Esbjerg.

I sin utgave for 24. november opplyser «Vestjysk Fiskeri- tidende», at det er tillatt for tyske fiskefartøyer i tilfelle av alvor- lig havard å sØke dansk havn, og samtidig avsette fangsten der.

I den senere tid synes imidlertid sådanne uhell med rette å ha tiltatt i oppsiktsvekkende utstrekning. Formannen i Esbjerg Fiskeriforening herr Fr. Lodberg Jensen har sett seg nødsaget til ved henvendelse på autoritativt sted å foranledige nøyere under- søkelser. De tyske tråleres «nØdlanclinger» har nemlig trykket auksjonsprisene, og elet er man fra danske fiskeres synspunkt ikke interessert i. Lodberg Jensens aksjon har allerede skapt resultater, idet skipstilsynet i enkelte tilfeller har slått fast, at skadene ikke har vært av en sådan art, at levering har vært nØd- vendig. En enkelt tråler <<Hanschen Staeglich>> fra Schulau for- Sfjkte seg på en ny måte for levering, som imidlertid en av fiskeri- kontrollens folk fikk forhindret. Tråleren var blitt avvist av fiskerikontrollen i Esbjerg, idet den forsøkte å levere der uten å være havarert. Istedenfor ble det prøvet med et smuglings- forsøk, som foregikk ved en kai i et avsides hjørne av havnen, hvor trålerens besetning etter mørkets frembrudd tok til å losse fisken. Akkurat idet partiet skulle kjøres bort, dukket fiskeri- kontrolløren o.pp. Dernest tok tollvesenet affære, beslagla fisken, og kommer antagelig til å kreve både trålerbesetningen og fiske- eksportøren, som var behjelpelig med smuglingsforsøket, bØtelagt.

Tråleren ble for øvrig tilbakeholdt av tollvesenet i påvente av saksbehandlingen.

<< Vestjysk Fikeritidende» finner hendelsen svart og dyster, men roser fiskerikontrollen for at selv ikke mørkets gjerninger unngikk dens årvåkenhet.

BRIDPORT INDUSTRIES LTD.

BRIDPORT, DORSET

Spesialister syntetisk fiskegarn og notlin

Doble og enkle knuter

Nr. 49, 5. desember 1957

Svensk fiskerioversikt.

I fiskerioversikteu i «Svenska Viistkustfiskaren» for 25. novem- ber skrives elet, at trålfisket etter reker den siste 14 dagers periode måte betegnes som middels. Fisket ble hovedsakelig drevet nord om Banken og utfor svenskekysten. Etterspørselen var god.

Flere hununerfiskere har sluttet av for sesongen.

På grunn av relativt bra fiskevær kunne trålfisket i Nord- sjøen bli drevet i normal utstrekning. Fisket pågikk både natt og dag og ga i blant gode fangster - mest hyse. Tilførslene til Gøteborgs fiskehamn var gjennomgående bra med torsk og hyse som dominerende elementer.

En del båter leverte sine fangster i A .. berdeen.

Brislingfisket såvel med nøter som trål var meget dårlig selv om enkelte lag ved enkelte anledninger fikk bra fangster.

Fabrikantene klaget over at tilgangen på råvare var så liten, at man ikke kunne ful1føre pakningsprogrammet.

Vinterflytetrålfisket etter sild lot til å være kommet i full gang. En del av flytetrålerne holdt til i farvann nordvest av Skagen og nord av Hirtshals, hvor man har tatt en del sild av sortering Il. En del andre lag holdt til utfor Egersund, hvor silden utelukkende var stor og pen av sortering I. Fangstene ble i elet vesentlige levert i Tyskland, hvor prisene lå hØyt. I danske havner har av.setningsmulighetene v<ert mindre gunstige og få hå ter leverte der.

Det var imidlertid ikke bare flytetrållag, men også bunntrålere som prøvde seg på Egersundsbanken. Også disse fikk foholdsvis bra fangster, som helst ble solgt i Danmark.

Island bestiller tolv kombinerte fiskebåter Tyskland.

IfØlge <<The Fishing News>> for 22. november skal Island ha tegnet kontrakt med Volkswerft i Stralsund i Øst-Tyskland om bygging av 12 fiskefartØyer, hver på 250 reg.tonn.

Beslutningen herom er en gjentakelse av tidligere hensikter som går ut på bygging av fartøyer i Øst- Tyskland som er et marked for islandsk frossenfisk.

Trålernes størrelse og utstyr blir på mange måter noe nytt for islandske fiskere. Hittil har 250 tons trålere vært et ukjent begrep i flåten.

Snurrevadbåter og linefartøyer som også har vært benyttet for sildefiske har vanlig aldri vært på over 100 tonn, unntakel- ssesvis opptil 120. De siden krigen bygde trålere har ikke vært mindre enn 500 tonn.

Beslutningen om å bygge 250-tons fartøyer er en fØlge av forskjellige rederes ønsker, som går ut på å få seg større fartøyer

MEKLER-

OG

KOMMISJONSFORRETNING

OLAF KNUDSEN •Js

BERGEN

Telefon sentral 30 018 • Telefon utenfor kontortid 97 817 Telegramadresse: «Tranknudsen»

Tørrfisk - Tran - Tranemballage Ferskfisk - Saltrogn - Saltsild

607

Nr, 49, 5. desember 1957

til sildefangst på havet samt på [t kunne anvende disse skip også som trålere.

To av de rederne som ønsket seg sådanne ^b~tter hadde vidt forskjellig bakgrunn for sitt rJnske. En som bodde pfl østkysten var interessert i sildefiske på havet mellCJm Island og F;crrayane.

Den andre som bodde på nordvestkysten ønsket en lettere trftler for drift umiddelbart utenfor fiskerigrensen i dette område, hvor det var blitt bemerket at mindre britiske trålere fisket n!ed større hell enn deres styJrre motstykker.

Nok en fnsak til interessen for 250-Lonnerne er at disse vil kunne drive linefiske utfor \est-Grønlancl, hvilket de mindre 100-tonnerc er uskikket til.

Dcltil er nok en faktor medvirkende - nemlig det Økende fiske for betjening av fryseriene, ^~om er spredt langs kysten, Større trålere har vist seg forholdsvis uøkonomisk i denne cm- ploy og det er sannsynlig at de mindre båter hurtigere vil ta passende fangst og dermed bringe inn ferskere fisk.

De små fiskeværene rundt Islands kyst har hverken stedlige anlegg eller arbeidskraft nok til ^å betjene en stor trftler. Havnene er ofte også for små for en stortråler.

Trålerne på 110 fot G tommer som er under bygging ⁱ Stralsund ble tegnet av islenderen Hjalmar R. Bardarson. Far- tØyene konstrueres med henblikk pft kombinert fart og sjØdyk- dyktighet. De har soft bow, krysserhekk, bredde på knapt 24 fot

og dybde på 11 fot G tommer. De bygges av stål, elektrisk svei- set, rorhuset blir av alluminium. Hoveddekket blir av stål, men belagt med tre. Formasten blir av tripodtypen med en tre tons dcnick og begge maste1· av stål. Fartøyet utstyres med trftlgalger.

Hovedmaskinen blir en (vesttysk) Mannheim ^J\fW?vi på 800 hk

\'Cd 315 omdreininger pr. minult. To hjelpemotorer på 120 hk hver er av yjsttysk fabrikat, mens en tredje på 220 hk er fabrikert av forannevnte firma. Firmaet Achilles uncl Sohne i Bremer- haven skal levere trålvinsjen.

Gdansk bygger fiskeri-moderskip for USSR.

«Trybnna Ludu» for 7. november d. å. melder fra Gdansk al Gdansk-skipsverftet på sin største bedding nå bygger et moder- skip for fiskefartyJy. Skipet, som bygges for russisk regning, er Yerdt flere millioner rubel, og tross sin dØdvekt på 9600 tonn er det større enn de popuLere dO 000-tonnere» verftet bygger.

Skipet er spesielt beregnet pl't arktiske farvann og bringer drikkevann, brennstoff, matvarer, fiskeriutstyr og tomtønner for en stor fiskeflåte. Spesielle kjølerom kan ta flere tusen tonn fisk. Det gir god plass for en besetning på 280 mann, legerom, kino, bibliotek og leserom for folkene pEt de små fiskebåter som seiler på fjerne farvann. På dekk er elet dessuten landingsplass for et helikopter.

pn1ng

It

Ingen lake. Ingen konosj on, 80

%

plasshesparelse.

Enklere anlegg. Kmn, t•øt·everk, tinetank etc. hol'tfaller.

Lite kraftforbruk.

Rimelig i anskaffelse.

Anlegg leveres for frysing av blokker på 25-50 og 150 kg og fo.r hvilken som helst døgnpro- duksjon.

Det tar ca. 2 timm· å fryse blok- kene.

IVIclding fra Fiskeridirektoratets kontor for statistikk.

NO S FIS

Nr. 49, 5. desember 1957

IE 1956

Av fØrstesekretær Knut Friis.

Ifølge de endelige oppgaver over utbyttet av det norske fisket ble det i 1956 brakt i land l 986 300 tonn fisk, skalldyr 1n. v. til en

f~6rstehåndsverdi

av i alt 711,2 1nill kr. Av fangsten besto l 380 131 tonn av sild og brisling, 307 193 tonn av torsk 1ned bipro- dukter og 298 976 tonn av annen fisk 111. v. Fangst- Inengden i 1956 var større enn i noe tidligere år.

Det tidligere rekordår var 195,4. I beregnet rund fersk tilstand utgjorde fangsten 2 202 101 tonn i 1956.

Sild- og brislingfangsten var den neststørste smn en har hatt. Torskefisket ga et større utbytte enn i noe tidligere år tilbake til 1926. Fangsten av lodde·

gikk opp 1ned ca.

~O

prosent 1nens størjefisket slo feil. Av de fleste andre fiskeslag var elet jevnt godt utbytte.

Fangst1nengden i de to største fangstfylkene, Sogn og Fjordane og JVIyJre og Romsdal, var henholdsvis 629076 tonn og 610962 tonn. I de tre nordligste fylkene ble det brakt i land i alt ,:1:87 607 tonn, 2t.1,5 prosent av hele den ilandbrakte fangstineng- den. Verdien av den fangsten smn ble brakt i land

Fiskesalgslagenes om setning.

Fish etc. sold by each of the fishermen' s sales organizations.

Fiskesalgslag Sales oragnizations

Fjordfisk S/L ... . Skagerakfisk S/L ... . Rogaland Fiskesalgslag S/L .. . Hordaland Fiskesalslag S/L .. . Sogn og Fjordane Fiskesalslag ..

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalsl.

Norge Råfisklag ... . Norges l\tlakrellag S /L . . . .. . Håbrandfiskernes Salslag ... . Norges Levendefisklag S /L . . . . Noreg's Sildesalslag ... . Feitsildfiskernes Salgslag ... . Islandssildfiskernes Forening .. . Sild- og Brislingsalslaget ... . I alt. Total Ikke organisert omsetning Fish etc. not sold b)' a sa les organiza-

tion ... . I alt. Total

1956 Tonn¹

2 622 6 444 9 232 5 901 27 486 66 755 375 699 13 075 972 8 054 l 145 859 253 176 26 291 16 671 l 958 237

28 063 l 986 300

1 1\l[engdetallene gjelder råfiskvekten.

l 000 kr.

. 4 356 10 762 13 526 6 980 12 891 52 283 239 725 7 686 3 100 9 357 248 666 43 751 23 213 7 859 684 155

27 046 711 201 The quantities refer to the weight of the fish in a raw (uncured) state.

i r< orcl-N orge utgjorde 2

¹

14,9 1nill. kr. eller 34,4 pro-

sent av verdien i alt. Av norskfanget sild og annen fisk son1 var brakt direkte i land i utlandet fra fiske- feltet, har en oppgaver over 77t.1l,3 tonn (beregnet fersk_ vekt) til en verdi av 5,9 n1ill. kr.

Fisket i fjerne farvann ga et utbytte på 126 778 tonn til en verdi av 94,8 1nill. kr. Av fangst1nengden var :11

5~J9

tonn sild og 64 511 tonn torsk.

For frjrs te gang i etterkrigsårene siden 1946 var det generelt sett en nedgang i prisene på fisk ved fra fisker. Nedgangen skyldtes lavere første- hånds priser på torsk og liknende sorter, n1akrell og St)6rje og på håbrann og pigghå. For torskefisk var prisene til fisker gjennon1snittlig 8 prosent lav- ere enn i foregående åT. Prisene på en del andre fiskesorter gikk noe opp. Således var elet for sild og brisling en øking på ca. 5 prosent. For all fisk 1n. v. sett under ett utgjorde prisnedgangen derfor ikke n1er enn gjennmnsnittlig 1,5 prosent. Prisbe- vegelsen for fisk 1n. v. ved salg fra fisker i årene 1

~lr)

1-105G for de forskjellige hovedgrupper av fiskesorter går fra1n av tabellen.

Av sild- og brislingfangsten ble l 077 662 tonn, 78 prosent, nyttet 1 n1jøl- og oljeproduksjonen. Pro- duksjonen av silde1njøl (tnjøl av lodde 1nedreknet)

Fangstmengden fordelt på rnåneder 1956.

months.

Sild og Annen

:rviåneder brisling Torsk fisk m.v. Ialt

J11onths Hen· ing God Other Total

and sjJrat fish etc.

Tonn Tonn Tonn Tonn

Januar

...

319295 13 391 10 274 342 960 Februar • • • • • • • • o 768 346 27 412 15 081 810 839 l\!Iars ... 63 340 62 108 18 817 144 265 April ... 26 065 25 199 75 872 127 136 l\!Iai . . ... 27 094 35 636 22 851 85 581 Juni ^{• • • o • • o • • o} • • 32 568 20 105 24 478 77 151 Juli ... , ... 41 830 13 560 27 239 82 629 August ^o • • • • o • • • • 32 727 12 578 32 625 77 930 September

...

5 851 13 243 27 427 46 521 Oktober . o • • • • • • 12 169 15 929 20 007 48 105 Noven1ber • • o . o . o 33 232 18 412 17 797 69 441 Desember ... 14 887 13 228 14 887 43 002 Uoppgitt Not

· accounted for .... 2 728 11 121 16 891 30 740 I alt Total ... l 380 32 281 922 324 ~46 l 986 300

Nr. 49, 5. desember 1957

på 2·16 t)50 tonn var større enn i noe tidligere år.

Det ble saltet om lag like 1nye sild smn i foregående år, n1en levert noe 1nindre 1nengder til hermetikk, frysing og til fersk bruk.

, Av annen fisk ble anslagsvis 138 700 tonn hengt og 179 700 tonn anvendt til salting. Produksjonen av tØrrfisk utgjorde mn lag 31 900 tonn og av klippfisk ca. 62 100 tonn. Både tØrrfisk- og klipp- fiskproduksjonen var større enn i noe annet år etter krigen. Avsetningsforholdene var gode, og til tross for den rekord1nessige produksjon var størrelsen av lagerbeholdningene av tØrrfisk og klippfisk ved utgangen av 1956 o1ntrent son1 i 1955. Det ble le·vert 65 988 tonn lodde til opp1naling. En viser for øvrig til tabellene over bruken av fangsten og produksjo- nen av en del fiskeriprodukter.

Verdien av utfØrselen av fiskeprodukter var l 042,4 n1ill. kr., 18,90 prosent av verdien av all vareutfØTSel, og var større enn i noe tidlig·ere år.

Økningen i forhold til 1-955 skyldtes vesentlig større utførsel av sild1njØl og også den rokte tØrr- fisk- og klippfiskeksport.

De første fangster av vintersild ble tatt: 14. januar.

Vintersildfisket var i beg·ynnelsen sterkt værhindret,

Br uken av fangsten. Dz:sposition of landings.

Fiskesorter og anvendelse SjJecies groups and types of disjJosition Sild og brisling He1-ring and sprat:

Fersk .iYiarketing fresh ... . Frysing Freezing ... . Salting Cw·ing .. ... . Hermetikk Canning ... . IVIel og olje Reduction ... . Agn Bait ... . I alt Total ... . Annen fisk Other fish etc. :

Fersk JI!Iarketing fresh ... . Frysing Freezing ... , . Salting Cw·ing ... . Henging DJ)'ing ... . Hermetikk Canning ... . Iviel og olje Reduction ... . Agn Bait ... . I alt Total ... . I alt Total

1955 1956

Tonn Tonn

75214 65773 48 984 45 268 139 407 138633 38 876 32 073 820 446 l 077 662 16 766 20 722 l 139 69311 380 131

128 289 127 291 55 271 38 448 125 843 179 680 107 000 138 686

15 141 75 164 471 507 179

9 245 112 106 713 606 169

Fersk .iYiarketing fresh . . . 203 503 193 064 Frysing Freezing... 104 255 83 716 Salting Curing ... ,... 265250 318313 Henging D1ying . . . . . . 107 000 138 686 J11ermetikk Canning . . . 54 O l 7 41 318 1/fel og olje Reduction . . . 895 610 1189 768 Agn Bai! . . . . . . 17 237 21 435 I alt Tota-l-.--. . -. . ~-.-.-~--:-:.---: . ... -~--l-646872f1986-3oQ

1nen driftsforholdene bedret seg i siste uke av januar og det sa1nlede dagskvanttnn utgjorde opptil 640 000 hl. Fisket i februar var for det 1neste godt.

Største dagsfangst var 830 000 hl, og utbyttet pr.

driftsdag under storsildfisket var gjennomsnittlig·

520 400 hl. Da storsildsesongen gikk ut 14. februar, var det i alt oppfisket 9 653 153 hl. I alt av vinter- sild ble det oppfisket 12 321 064 hl. Resultatet var bedre enn i noe tidligere år. Det tidligere rekordår var 1954 med

¹¹

744 410 hl.

I vintersildfisket deltok anslagsvis 26 l 00 1nann på 2500 fartøyer. Garnflåten var noe 1nindre enn i foregående sesong.

Resultatet av s1nåsildfisket var noe under Inid- dels. Forfangstsildfisket i mai og juni var usedvan- lig om.fattende, og det foregikk også et godt feit- sildfiske i juli.

For sildefisket ved Island og Færøyane var første utklareringsdato satt til ^l. juli og gjaldt både garn- og snurpenotfartøyene. VæTforholdene var usedvan- lig gode, og snurpenotfisket i juli falt spesielt godt ut. Drivgarnsfisket ble 1ner ujevnt, Inen da værfor- holdene hindret driften lite, fikk også de fleste av

Produksjon av en del fiskeriprodukter¹ Production of same fishel)' commodities.

Vareslag Commodit)' groups

Frossen agnsild Frozen he1Ting for bait ..

Annen frossen sild Otherfrozen hen-ing . Frossen fiskefilet Frozen fish fillets .... . Rundfrossen fisk Otherfrozenfish .... . Tørrfisk Dried un-salted fish ... . Saltet torsk o.l. Salted cod etc. . ... . Klippfisk Salted-and-dried cod etc. . ... . Saltet vi~tersild Salted winter herring .. . Saltet islandssild Salted Icelandic he1Ting.

Saltet annen sild Salted he1Ting, other ..

Røykt sild Smoked lze1-ring ... . Krydret og sukkersaltet islandssild Spiced and sugar-cured Icelandic herring ... . Ansjos, appetittsild HeJTing, marinated etc.

Sildhermetikk Camzed herring ... . Annen fiskehermetikk Other canned fish . Sildmjøl Herring meal ... . Fiskemjøl Other fish meal ... . Levermjø1 Liver meal ... . Sildolje He1Ting oil . ... . 1/fedisintran Aifedicinal fish liver oil ... . Annen tran Other.fish liver oil ... . Skarpsaltet torskerogn Hard-saltet cod roe Sukkersaltet torskerogn Sugar-treatred

cod roe ... .

1955

T;:;ool

46 600 19 000 8 300 24 000 250 44 000 76 000 8 200 l 600 3 249 '10 600 l 300 30 907 14 017 180 000 17 771 979 71 300 8 700 8 800 2 730 l 080

1956 Tonn

17 718 43 000

31 900 2 815 62 100

72

800 10 400 2 600 3 498 9 900

246 850 16 572 697 103 800 11 300 12 700 2 990 l 040

1 For kilder og om beregningsgrunnlaget se noter til tabell 8 i Norges fiskerier 1955. For sources see notes to table 8 in Norges fiskerier 1955.

clrivgarnsfartØyene last. Fisket ble i størst utstrek- ning drevet på de vanlige mnråder ved Øst- og Nord-Island. Fangst1nengden ved Øst-Island ut- gjorde 93 733 tnr. og ved Nord-Island 81 975 tnr.

Ved Færøyane ble det tatt 31 087 tnr. og ved Jan lVIayen 7166 tnr. Fangstfeltet var uoppgitt for 7679 tru.

I fisket deltok 107 drivgarnsfartøyer, 58 snurpere og 7 fartØyer n1ecl begge slags redskaper. Det ble foretatt 214 turer 1ned en tØnneutrus,tning på 255 556 tnr. og et fangstutbytte på 221 640 tnr. Av den medbrakte tønneutrustning ble således ifyl t 87 prosent. Fangstutbyttet pr. fraværsdag var 24 tnr.

I nordsjøsildfisket deltok 69 trålere og disse brakte i land 15 868 hl sild. Det lave fangstutbytte skyldtes for det 1neste dårlige værforhold. Fisket ble drevet fra 1nidten av juli til utgangen av septe1nber.

Trålfisket etter sild i Skagerak tok til i begynnelsen av juli og fortsatte til midten av oktober. Det ble brakt i land 12 082 hl av ca. 35 fartøyer. Også på dette feltet var fisket 1nye værhindret. I trålsild- fisket i Nordsjøen og Skagerak deltok i alt 88 far- tØyer og fangstutbyttet utgjorde tilsam1nen 27 950 hl, hvorav 927 hl ble levert til salting, 21 959 hl til oppn1aling og 5064 hl til agn. I oppgavene ovenfor er fabrikktrålfisket ikke tatt 1ned.

Brislingfisket slo helt feil på de vanlige fe l ter på Vestlandet. I Sogn og Fjordane tok fisket til i 1nai, 1nens det på Vestlandet for øvrig først var til- latt 1ned opptak i juni. I alt ble det på Vestlandet og i Oslofjorden oppfisket 229 337 skj. brisling. Av dette var 59 214 skj. fanget n1ed trål. Det foregjkk ilnidlertid et godt snurpenotfiske etter brisling i Trondhei1nsfjorden og her ble det oppfisket l 00 725 skj. På disse feltene har det ikke vært tatt brisling i større mnfang siden før krigen. Det sam- lede utbytte av brislingfisket kmn derved opp i

Nr. 49, 5, desember 1957

3QO 062 skj. Av dette kvantun1et ble 251 497 skj.

levert ti] hennetikk, 70310 skj. til ansjos og 8255 skj. til framstilling av n1jØl og olje.

Lofotoppsynet ble satt 30. januar og hevet 25.

april. Fisket var sterkt værhen11net helt til mnkring n1idten av mars. Notfisket tok til 5. 1nars. På alle redskaper var utbyttet større enn i foregående år.

Særlig var det stor økning i det kvanttunet smn var tatt på garn.

Av skrei utenmn Lofoten ble det tatt større fang- ster enn i 1955 i alle distrikter 1ned unntak av Tron1s. Tilsammen ble det utenmn Lofoten brakt i land '14 430 tonn skrei. Lofotfisket ga et utbytte på 56 921 tonn, og det sarnlede skreiutbytte var Il O 351 tonn til en verdi av 77,7 n1ill. kr.

Oppsynet for vårtor·skefisket i Finn1nark ble satt 19. 1nars og hevet 16. juni. Værforholdene var stort sett bra. Det største fiske foregikk for Øst-Finn- mark, spesielt var det godt fiske i Varangerfjorden.

For Niiclt- og

Ves~t-Finnmark

var det s1nå fiskefore- komster, og fisken sto dypt. Det ilandbrakte kvan- tutn utgjorde i alt 52 695 tonn sa1n1nenliknet n1ecl

~±7

105 tonn i 1955. En vesentlig del av økningen i forhold til foregående år falt på garnflåten. I fiske!·

deltok i alt 2545 fartØyer tned Il 896 mann.

Resultatet av bank- og fjordtorskfisket vat on1 lag smn i foregående år. Seifisket var betydelig beclrc enn i foregående år, særlig i Nordland.

l\!Iakrellfisket tok til i slutten av april og slo i den første tida godt til. Fisket ble imid1et

¹

ticl sterkt he1n1net av en uværsperiode i n1idten av 1nai For alle redskapsklasser bortsett fra landnot var resul- tatet om lag smn i foregående år. Landnotfisket ga betydelig større fangst enn i 1955. Snurpenotfiskel·

på Danskerevet slo feil.

Den sa1nlecle omsetning for Norges Niakrellag utgjoTde 13 075 tonn makrell, pir og gyt. Deltak-

Prisindeks for fisk m. v. ved salg fra fisker¹ (1938 = 100). Index numbers offirst handfishprices (1938 ⁼ 100).

Hovedgrupper Species groujJs

Laks, aure, lodde Salmon, sea traut, capelin ...

Flyndre ol. Flatfishes • • • • ' l • • l • • • l l • • • • • • • • • • • • • • • • • l . l • • • •

Torsk o. l. God etc . ^{• o} o • • • • l • • l . l • • • • • • • • • t. ^l • • • • l • • • l . l . l l l

Sild, brisling Herring, sjJrat . ...

Makrell o. l. J..!Jackerel, tuna l o • • • • • l . o . l l . l • • l • • • • l . l • • • • • • •

Uer, steinbit Redfish, wolffish ^{• o . o o} • • • • ' • • o . o • • • • l l • • • • • • • l . l

Håbrann, pigghå Po•·beagle, dogfish • • • • • • • l l • • • • • • • • • • • • • • • • •

Krepsdyr Crustaceans • • • • o • • • • • • • • • • • • • • • • • l • • • • • • • • • • • l l • •

Alle sorter All species ...

1951 1952

l

1953

l

¹⁹⁵⁴

l

1955

l

¹⁹⁵⁶

432 390 504 465 548 588

527 604 621 667 639 681

365 412 450 453 493 458

397 425 429 422 476 500

251 249 254 321 326 299

413 460 428 380 378 384

269 359 459 520 615 570

349 371 373 392 403 440

378 414 438 441 483 478

1 Ved beregnmgen av mdekstallene er som vekter nyttet den gjennomsmtthge fangstmengden ¹ årene 1946-1950. Bereg- ningen omfatter i alt 33 sorter, som. utgjorde 98 prosent av den gjennomsnittlige totalfangst i basisperioden. The average quantities landed in the jJeriod 1946-1950 have been u sed as weights in the comjJlltation of ^l he indexnumber. The comjJUtation includes 33 species amounting to 98 jJer cent of the average landings during the base period.

611

Nr. 49, 5. desember 1957

Mengde og verdi av ulike

Nr.j

Fiskesorter

l

Skagerakkysten

l

Vestlandet

l

Møre og Romsdal

Tonn IOOO kr.

l

_{Tonn IOOO kr. Tonn}

l

^{IOOO kr.}

I Ål • • • • • l . l . l • • l • • • l l • • • l . l • • • l l . I49>4 539,9 82,2 244>7 5I,8 I32,7

2 Lodde • • • • l . l . l . l l • • l . t. ^{l • • l} • • • l . - - - - 3 Laks, sjøaure ^l • • • • • • • l . l l l . l l l l l . 40,I 48S,I 27I,I 3 786,5 9I,2 I 229,3 4 Kveite • • • • • • t l • • • • • • • • • l l l • • • • l . 2,9 I0,7 98,o 275,2 I 77I,3 5 97I,6 5 Mareflyndre • • • • l • • l l • • • l • • l . l • • • • 78,8 I23,7 I,I 0,2 3,7 3,8 6 Rødspette ^{l • • • l l l • • • l l l l • • • l l . l l l} 24,I 46,o 97,2 I68,3 92,3 I50,7 7 Blåkveite ^{• • l l . l l . l l} • • • • • l l . l . l • • • - - - - ^{- -} 8 Pigg- og slettvar ^{l l l l l l} • • • • • l • • l l l l - - 4,9 8,6 ^- -

9 Annen flyndre ... - - 33,6 46,2 ^-

lO Brosme ^l • • l . l l • • • l l • • • • l • • l • • • • • • 0,9 o,6 8I9,4 440,8 4 437, 2 2 759,7

I l Hyse • • • • • l . l • • l l . l . l • • • l • • l l l . l . 8o8,5 55I,8 2 I93,3 I 308,7 3 473,9 2 709,5 12 Skrei ^{• • l • • l} • • l . l • • l . l l l • • • • l l . l l . - - - ^- 4 562,0 3 65I,2 13 Loddetorsk ^{• • • l • • l l} l . l . l • • l • • • • • • -

-

^{- - - -}

I4 ^{Banktorsk • • • l • • l l} • • • • • • • l • • l . l l l 227,4 I59,2 309,0 2I9,o 46 285,6 33 309,9 15 Fjord torsk ^{• l ' . l l l • • l l l} • • • • l • • l • • l 898,2 98I,o 2 sq,o I 94I,5 I 064,9 896,2 I6 Hvitting • • • • l l l . l l • • l . l l l . l . l . l l . 68,8 53,3 I7,7 5>4 35.4 23,2 17 Lyr ... ··· I 282,5 897,I I 55°>4 I oso,6 74,3 49,7

I8 Sei l . l . l . l l l l l l l l . l l l • • l . l • • • l • • • 970,7 470,9 6 6Io,o 3 342,6 I3 9Io,o 6 96I,I

19 Lysing • • • • l . l l l . l l l • • • l l l l l l l l • • 2,2 I,I 8,7 8,s 3,3 2,5 20 Blålange • l l . l . l • • • l l l l • • • l . l l . l • • 3,6 3,I - ^- 396,3 264,I 21 Lange • • • l . l l l . l l . l . l l • • l l • • • l l • • 67,9 5I,4 8I6,2 602,6 8 333,7 7 7I3,0

22 Skreilever ... - - - ^- 424,9 3I5,6

23 Loddetorsklever ^{• l . l l l • • • l l l • • • l l l - -}

-1

^{- -}

24 Skreirogn ^{• l . l} l . l . l l l l l l l l l l . l l . l . - - - - I68,I Ioo,s 25 Vintersild ^{l • • • l l • • l l . l l l l l l l l l . l • •} - - 689 307,6 149 275,5 456 40I,2 99 36I,I 26 Feitsild ^{l . l l l l l l l . l l . l l l . l l l l l • • • l} o,8 0,2 2 I95,I 596,3 34 2I5,3 7 455,0 27 Småsild ... I9o,2 so,o 7 787,4 2 047,5 I6 633,2 3 6I5,6 28 Fjordsild ^{l l l l l . l • • l l . l • • l} • • l . l • • l I 693,7j I I8r,3l ^{- -} - ^- 29 Trålsild ... 2 042,21 664,8 3 265,7 985,4 ^- -- 30 Islandssild ... - 20 86o,I I8 4I7,6 5 430,8 4 794,9 31 Brisling ... 2 I3I,II 2 36I,O I 767,5 I 958,3 47,8 39,2 32 Makrell ^{l . l} • • • • l l . l l l l . l . l . l l • • • • l 8 I64,9 4 7o6,o 3 946,3 2 6I3,8 - - - 33 Pir ... 797,3 48I,2 430,I 226,9 I2,5 4,8 34 Makrellstørje ^{• • • l l l l l . l • • • l} l . l . l • • o,6 I,2 2 843,0 4 767, 0 783,7 I 283,8

35 Uer ... 0,2 o,r 28,I I8,2 s8,7 55, I

36 Steinbit ^{• l l . l • • l l l . l l . l l • • l l l . l • •} I,2 o,6 14>4 7,8 o,6 0,3

37 Horngjel ... 8,2 3,5 ^{- - - - ·}

38 Breiflabb ^{• l l l • • l l l l} • • l . l l l l • • l l l l 76,8 IIo,s I34,8 I84,7 I7,7 II,6 39 Pigghå ^{l l l l . l l} • • l . l l l . l • • • • • • l l l l 5,6 3,3 I9 322,I 6 684,0 I 3I9,9 402,0 40 Håbrann ... 43,2 I52,6 222,4 782,3 542,3 I 908,4 41 Skate, rokke ^{• l l . l l l l l l l l l . l l . l l l l} I8,2 8,6 22,3 I3,4 340,4 I67,2 42 Håkj erringlever . . . .. ^{- -} o,I o, I 267,9 248,0 43 Brugdelever • • l . l • • • • • • l . l • • • l • • • • o, I o,o - ^{- -} - 44 Krabbe ^{l • • • l l} • • • • l • • l . l . l • • • • • l • • I,3 s,o I I83,I 868,9 790,5 446,9 45 Hummer ... 249,7 2 826,6 337,0 3 583,7 I04,2 935,9 46 Sjøkreps ^{l . l} l . l . l . l • • • • l • • • • • • l • • l 7I,8 I04,2 0,2 o,s -

-

47 Reker ... I 755,7 6 204,0 2 I79,2 6 832,8 20I,6 687,0

48 Agnskjell ... 24,0 I,2 - - - ^-

49 Tang og tare, tørket ^l • • • • l l • • • l . l . - - I IOO.{ 282,0 3 029,0 428,7 so Annen lever ... 5,2 I,8 s6s,s 496,3 2 94I,9 2 o62,9 51 Annen rogn • • • l . l ' l . l • • • l . l • • l . ' . I,2 I, I 23,5 II,2 7,6 7,4 52 Forskjellig ... 849,3 307,9 2 05I,61 453, I 2 635,7 I II5,2 I alt ^{• • • l l l l l l • • l l l} • • l . l l • • • • l • • • 22 758,5 23 55I,6 775 OI4,3 2I4 556,7 6Io 962,4 I9I 275,3

1 Inklusive I75,0 tonn, verdi kr. 549.000, eksportert direkte fra feltet. 2 Inklusive 7 I38,4 tonn, verdi kr. 5.242.688, eksportert direkte fra feltet. ³ Inklusive 20,6 tonn, verdi kr. 6.o6o, eksportert direkte fra feltet. ⁴ Inklusive 7I,7 tonn, verdi kr. 48,8o6 eksportert direkte fra feltet. ⁵ Inklusive 335,6 tonn, verdi kr. 72,I24 eksportert direkte fra feltet.

ingen i lagets distrikt i tida mai-juni var 3972 mann og 2090 fartøyer. Det var økning i deltak- ingen i Iandnotfisket.

nede. De siste fangster ble tatt i slutten av måneden.

I alt av størje ble det i 1956 brakt i land 4135 tonn. Det var det minste utbytte en har hatt siden snurpenotfisket etter størje kom i gang i 1951.

Under hele sesongen ble det bare sett små forekom- ster av størje på de vanlige felter langs kysten.

Lengre til havs var forekomstene antakelig større, men her var det ikke 1nulig å fiske på grunn av Fisket etter tnakrellstørje tok til 9. juli på Nord-

tnØre. Det ble i hele juli tatt jevnt over små fang- ster, og særlig var størjefisket ubetydelig på Vest- landet. I august bedret stØrjefisket seg i Hordaland.

Samtidig avtok fisket i mnrådene lenger nord. I september ga størjefisket i Hordaland forholdsvis bra resultater, mens fisket ellers på kysten lå helt

væTet.

Loddefisket ga et utbytte på 681 224 hl og var