JOSTEIN RBTTINGEN

JOSTEIN RBTTINGEN

r

HAVF.

gishets ^{a - - -}

-l

$t

milt

^W

nAmaw

)(r. 18

-

^{UkO 34}

-

^1-

UQh h m 14.

w

ISSN 0015

-

³¹³³

Anrv. radaktn:

sgbjm Lomeide Kontorsjef

Redaksjon:

Kari Ø s t e r v o M Toft Øystein Øk/&

Per-Madus Larsen

Dagmar Meiing Frgdis Matisen

Fiskets Gayp adresse:

Fiskeridirektoratet

Pcrstboks 185, 5001 Bergen T&.: (05) 20 00 70

Trykt i ofiset

As John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbebpet p& postgirokonto 5 05 28 57. pA konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen p& Fiskets

Gang er kr. 150.00 pr Ar. Denne pris gjelder for Danmark, Finland.

Island og Svenge. Øvrige utland kr.

250.00 pr. Ar. Utland med fly kr.

300.00.

Fiskerifagstudenter kr. 100.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2 400 114 kr. 700 112 kr. 1 300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annonsealtemativer

etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG

MA

BLADD OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133

INNHOLD - ^CONTENTS

Nor-Fbnng '88:

22.000 be6dmde. KonWdar for fim hundre millki#r. Ny suksess.

Nor-Fishing '06

-

^{i h e 11th} lniemaiionai Ftshenes Fair:

22.000 visitors. Contrads made for several hundred inillim NomegWi

itrorter. A new success.

539

N ineeds i i s h i i vessels and als0 NowWian lmw-how, says Frankiin Menaeta Medina from the FMiq Ministry of N i W .

The Nomegian Minisier of Fisheries Bjarne Merk Eidein says that

the Nor-F~hing fair stimulates a new devekpment into more advanced techn- in the Nofwegii fishing industry.

Riotechnobgy and surimi is new and important ikkk for Nomegianreseadl.

Mulig

P

_utnytte v8ia

- ^w:

spemede og sum-ukter.

New, exciiing and heaithy produds from minced iish.

Nye muligheter far fet fisk

Use oi fat iish in the production of surimi.

2 0 0 0 a b o n m n t e r o g 3 v d o r ~ :

-

^Chi-

^u

milt hjertehm

Mr. J.V.H. Dwhilu, editor of -Fshing Chimesm in India.

tells LIS about thii tishing rnagazine.

Sommerens -ing avduitet:

w

atryggem p& Vikingbanken This yeafs clearance work at Vikingbanken finished.

Tnn-m-:

Laksehdtt i 30 knop8 fart.

Some Norwegm fish farmers use a katamaran in transpotting salmon to the export markets.

Lam and regulations

Redakyaien avslutta 25.8.86

Fnnrddr: Fiskeriminister B- Mmk Ekbm under opninga av Nor-Fishing '88 i Trondheim. (Foto: Per Msrius lamem).

* 22.000 besakende

* Kontrakter I lf ¹ _l

-

Dette var helt fantastisk, utrolig inspi- rerende sa Fiskeridirektør Hallstein Rasmussen ved avslutningen av Nor- Fishing '86 i Trondheim. Hele 22.000 mennesker var innom messa i de seks dagene den varte, og utstillerne kunne fortelle om kontrakter på flere hundre millioner kroner. Og i tillegg kommer naturligvis alle kontakter som skal føl- ges opp i de nærmeste ukene.

Store tall på stor messe, det er inntrykket som sitter igjen. Her kunne en gå i dagesvis og se på maskiner og propeller, båter og noter, datamaskiner og moderne teknologi.

Men her var også smaksprøver ph både skjell og bacalao, røykelaks og fisk p i japansk vis. Og her var litteratur og brosjyrer, videoer og lotteri.

Her var utstillere fra Danmark og

&t-Tyskland, Polen og Italia blant andre. Her var besakende fra Kenya og India, Nicaragua og Storbritannia, Japan og Island

-

og en lang rekke andre land.

Hva som utmerket seg med messa?

Kanskje forst og fremst den enorme mengde av moderne teknologi som fiskerne er mer enn villig til å ta i bruk.

Her var datamaskiner som overvå- ker oppdrettsanlegg, her var computer- styrt traling og datamaskin som styrer skjellskrapene. På en dataskjerm kan fiskeren nå fra styrhuset følge skjell- skrapenes avandring* på havbunnen.

P i skjermen kommer det fram opplys- ninger om trykk, strekk, hastigheten ved utsetting og i n n h ~ n g og hvor mye wire som er skutt ut. Systemet, som ble presentert av A.S. t-iydraulikk Brattva-

ag, kan betjene inntil tre vinsjer samti- dig, men uavhengig av hverandre.

At nye produkter og nye produk- sjonsmåter er ting fiskerne er opptatt av, kom tydelig fram på messa. Utstyr for surimiproduksjon var for eksempel å finne. Det karakteristiske her til lands er at det er redere og båteiere som er mest opptatt av å skaffe seg utstyret for å innstallere det på sine nybygg, ikke landsida i samme grad.

Farbybyggerne var også godt repre- sentert p6 messa, og det syntes som om standene deres var større og mer fargeglade enn tidligere. Her var slett ingen krisestemning. Men svært man- ge av fartøyene d m var avfotografert og hengt i glass og ramme p& standen, hadde utenlandsk kjenningsmerke.

F.G. nr. 18. uke 34, 1986

539

e::::

540

F.6. nr. 18. uke 34, 1986

! _Kanskje neste N o r - F i i i 1988 kan byp&fierenorskenybygg?

S j e ) s a g t v a r ~ m y e ~ - & o g s 8 for de med tillmyb#ng til landsida. Her

varenspiiiernyfi fra

1

B s a d s r o g h a w ' h Damiarkmedennysleyeliirjeforlaks

som

for tida er l i 1 testing pl Ammy.

Linjaerdettitreibreddenmedeim kr hver fisk. Her

var

IwuM vakum tii &

i

_suge

ut

Mod og rester av innvoller og

(f0ren~fagmmm)SAdetsvaertsB

1 tyddig og greit

ut.

Saerlig merket vi

oss

at det ikke var bruk for

B

ha skarpe

m i

^{l i} framme, kniven Icom fram med et enkeit handgrep i enden aVval<umslengen.

. Det

samme

firmael hadde selgssuk- sesspamessamedenplattfomiiii bruk i fiskeindusbien. Plamomien had-

-oe-

med ei

enkelt

hhdgmp. En enkel investering i bedre arbeidsmilje, mente produsenten.

Fiskeriadministrasjonen sammen med Opplysningsutvalget for

iisk,

Fe kentelaidogii ForsknwigsnsbMt

. . .

Norges F i e r i f o m k n i i hadde og v a i g t ~ - p a - - y r e o g

uiradiilleproduktstoifol<usplen godtbes0ktstand.

Til

B

tilberede iisk p& japansk vis hadde en engasjeiz japaneren Isubashi som driver japansk

restaurant

i Osb.

Hanssuchifalt igodjoid hosdetieste som fikk cmvesmake i den vesle suchi- baren &n l& i tilknytning til standen.

N i

fisk utgjer hovedingrediensen i suc- hi, og Isubashi brukte alle

slags

fisk;

laks, torsk, sild, makrell, hvalkjatt. uer, akkar og surimiprodukt.

Ellers fantes her karameller laget av tang og tare og av fisk til B smake pil, i tillegg til eksempler p4 hvordan en har tenkt seg framtidas fiskeprodukt (men

& var ikke til smaking.)

Og dette er bare et aldri

sd

lite inntrykk av

messa

i Trondheim. Om Trondheim f& sjansen til & huse fiere Nor-Fishing arrangement er svært SA usikkert i H i k k e t

m

formann, Hallstein Rasmussen, streket Rere ganger

under

at dersom ikke

Trondheim by legger forholdene bedre til rette, vil andre f4 sjansen. Det Mir

-

spennende A se.

Men det er i alle fall sikkert at neste

&r er det klart for Aqua Nor i Trond- heim. Fiskeoppdretternes Salgslag in- nbyr pA nytt til messe, men @ de har gitt Trondheim kommune klar melding om at det finnes alternativ dersom ikke fwhddene Mir bedre. Vi g& vel ut fra at

de

d g e i Trondheim kommune n& legger seg i selen for

A

behdde disse to messene som skaper en en- o m akiivitet i byen, og som trekker en mengde folk

-

^og& de

som

bare har penfer int- av messene.

Fiskeoppdretternes Salgslag hadde fwevrig den desiidert lekkreste standen p4 Nor-Fihing, en stand som umiddel- bart

etter

messa bie pakket ned og sendt til Verona for & bli brukt p4 nyit.

Sil Kari Østeivold Toit

F-oW-m-Salgdrig-en

atmd som de kunne viwe stolte av.

F.G. nr. 18. uke 34. 1986

541

Nicaragua trenger båter og norsk fiskeriekspertise:

I R

Vil doble skalldyreksporten på to år.

-

I dag utnyiter vi ca 113 del av reke. som Frankrike. Italia og Spania. sier ut til at det finnes politisk vilje i hverken

Bl I

hummer og krepsressursene. Dette er Medina. regjering eller Stoiting til B gB SA langt.

Are 5 viktigste eksportprodukter og Han forteiler at man nå vil satse mer En ting er imidlertid sikkert. Norge representerer en verdi av 1 5-20 U.S. p4 fiske etter andre fiskeslag

-

^b&e for kommer til B bidra med en god de4 hjelp dollars i Aret. I lepet av to Ar regner vi eksport og innenlands fod~ruk. Fiskeri- i tiden framover. Dette innbefatter hjelp imidlettid med B doble denne eksport- nætingen i N i g u a er nasjonalisert, til en opprusting av fiskerinaringen.

verdien. Men vi trenger hjdp. eter, men

bare

de store selskapene i rederi-

-

Vi trenger hjelp til kartlegging av teknologi, maskiner og ikke minst deler virksomheter og fisketilvirkning er sosi- fiskeressursene vhe. Jeg er imponert ^l til d i i maskinene s t h h0yi p4 m k e - aiisert og lagt under statlig myndighet. over den

eksperasen

Havforskningsin- listen. Det er direkkw Franklin Mendii Resten er privat. som

den

alltid har stituttet sitter inne med n& det gjelder ta Medina i Det nicaraguanske fiskeri- vært. dette. Greier vi B fB til en skikkelig ministeriet som sier dette til Fiskets

-

Vi har satt i gang en stor statl'g kartlegging av arter og ressurser k vi Gang. Inviteft av Norad har Medina kampanje for B take fiskeforbruket hos ha et godt utgangspunkt. PB grunn av sammen med representanter fra fem folk. I denne involverer vi bade lokale handelsboikotten er vi

sterkt

i beit for andre utviklingsland med betydelige iiskehandle.re og

en

landsomspenn- reservedeler til maskiner og utstyr b&

+-

fiskeriinteresser vært i Norge for

a

^se

- ^ende

^statlig restaumtkjede,

som

ute-

*>

^{land og sje,Oa} vi trenger Mter e

hva vi kan by pil av utstyr for oppbyg- lukkende m e r e r sjemat. Hai. flyndre teknisk utstyr og assistanse. Mange.

gingen av deres egne fiskerier. aI og makrell er viktige fiskeslag

som

_{vi pil k@e} og frysebiler er og& et Og Nicaragua har vel hatt sitt B

stri som

vi pmer B ft3 innbyggerne til B ahrorly problem. Med den nåvaerende med nBr det gjelder fiskeriene. Da USA spise mer av. Framstprtet ser ut til B kapasiteten er det stort sett umulig B gjennomferte mineleggingen av far- lykkes og fiskeforbruket er i vekst, transportere fisk og fiskevarer over vannene for to h siden Me

aH

fiske hevder Medina. starre avstander. Dette er ting vi h&w

effektivi stoppet. Fisket har siden tati Norge kan hjelpe oss med. sier Fra-

seg opp igjen. men idag importerer

Norsk hjelp nklin Mendieta Medina.

ikke USA en eneste reke fra Nicaragua

m en felge av handelsboikotten. Nicaragua har vært ph trappene som Tidligere var USA det viktigste import- en av vhe hov-land n&

Per- Larsen

landet for de nevnte skalldyrene. For det gjelder U-hjeip. Pr. idag ser det ikke

det er ferst og fremt reker, kreps og m

hummer det dreier seg om. Annen fisk blir pr. idag overhodet ikke eksportert.

Ressursene er store forteller Medina.

Mangler

Mer

Men vi mangler båter. Vi har 50 båter under bygging i Brasil. Pluss noen i Mexico. Dette er Mter i starreelse 66 til 72 fot og vil primært bli brukt til reke- og hummertrilling. De fleste av d ivil Mi

satt

inn i fisket pil Atlanterhavskysten.

der vi fisker 70 prosent av landingene vare.

-

Skaper USA's handclsbolkott vansker for fisk-?

USA's irnpoitbo&ott har ik- Det er klart at vi heist Sa at denne aklri _{ke stoppet ekspmen} av var bliit

satt

i verk. Men ph den andre

m-

^{C d}og Eum

siden har vi til nB ikke hati pmbkmer

=""*T''? '

' med

A

bli kvitt skalldyrene v&e. Vi

m

^Y#llnii

eksporterer det meste til Canada, men

m k h ~ k i i

og& en god del &r til Europa. Til land

542

F.G. nr. 18. uke 34. 1986

q

-

*

Fiskeriminster Bjarne Merk Eidem:

- ^{Stsrst messe} - ^{anisker oss}

best tehologi og produkter!

-

^{Store deler}

^av pruxiuksjonen

av

fisk og

fiskevarer

har

hittil vært preget

av relativ

enkel

tek- nulogi

og

ensartede produkter

i stam

kvanta.

-

Nor-fishing

er en

stimulans til

4 rette

p& et slikt misforhold.

Mte

var i klartekst

h o -

sen

^Eidem i fiskeriminister Bsin mingstale p& Fiske- '

-

rimesm~ i

Trondheim.

Han

ut-

glede over

at 8rets fiskeri-

messe er den starste som

no-

ensinne er arrangert

i Norge.

-- ^stor

^i-nal fiskerimesse

nylig er holdt i Keberihavn*.

Som han sa det

At produksjonen av Tiskevarer har vært pregei av en særdeles enkel teknologi

er

vel ikke til (L komme

fra.

En innbring- ende fonetniry har det likevel vært i generasjonef.

Men

fiskeriminsteren var i gpningstalen sin ikke fonwyd med det.

Innrette

oss

-

^{Dette har} forsilvidi gitt

oss

gode resuitater si3 lenge det har vært marke- der for produktene

-

^og at markedene har vært istand til 5 betale en brukbar pris. hevdet han.

-

Vi vet imidlertid at markedene som felge av ckonomiske, sosiale og andre endringer er i stadig bevegelse. Det er dette vi mil ta utgangspunkt i og innrette oss etter.

Han mente at vi helst bar ligge foran vAre konkurrenter.

-

Bilde når det gjelder utviklingen av nye produkter og M i e n disse. Igjen ser vi behovet for nytenking og fleksibilitet. Det er ingen tvil om at Nor-Fishing er av stor betydning i denne forbindelse. Det er heiler ingen tvil om at messen vil kunne bidra til den veksten

som

vi er ute etter.

Fickeriminister Bjame

MPwk

Eidem

var

fullstend'g klar over at dekr av

m

^{hadde sine problemer (L stri}

med b&% med hensyn til omsetning og ressum.

Pa vakt

-

Vi m& imidlertid ailad regne med

skiftende fomdd i fiskerinæringen. Det skaper M r i n g e r

som

4 n g e n og myndigheter m6 lase i fellesskap

-

til det beste for

utavem8

i den samme næringen. Dette fordrer samtidig at vi alitid

er

pA vakt overfor det nye

som

uventet dukker opp

-

^og stimubrer til nytenkning. Da er vi nemlig ikke ufor- beredt Ikke for &bare d r probleme-

ne og krisene mA takles. Forener vi

L--

kreikm vil vi kunne g j m fiskennærin- g- gen til en vekstnæring p4 kysten. Dette

er m W

v&, mente fiskeriminsiter Mak Eidem.

Han

SA videre en ionitsetning i (L sikre en fornuftig ressusfowaitnii. To stild<ord i

d

henseende var nasjonale ansbngeker og et best mulig samar-

beid med andre W.

Nc;~

W n a l i g g e t O C I I I V i b e ~ .

-

For (L kunne beskatte de 0kte

z-Aw&h&l$--d ressurser vi venter

om

noen Ar

-

spesiett for torsk og sild

-

er det viktig at vi har

en

moderne fl(Lte. Vi legger

n5

opp til

en

finansieringsplan som vil cprosessen i industrien. Med det til- bidra til en mdvendig fornyelse av skuddet som Fiskeridepartementet gav

fl&, sa

MPirk

Eidem. fra

og

med 1984 vil bedriftene bedre

Fiskeriministeren kom sehrsagt p& tilpasse seg utfordringene i kjeivannet ingen m$& uienorn de to mest sentrale av skiftende r&ff

-

^og rnarkedsfor- ordene i norsk fiskerinæring i det siste: hoid. Effektiviseringsmidler til fiske- Nemlig nytenking og omstilling. Denne produksjon og produktivieisutvikling, gang med pekefingeren rettet mot fis- blir dessuten bevilget hvert år som keindustrien. folge av fiskeriavtalen mellom Staten og Norges Fiskarlag. sa Mørk Eidem,

-

Strukturen med et stort antall som hbte at dette ville gjore hele bedrifter langs kysten begrenser pro- bildet Mde mer lønnsomt og mer flek- duktivitetsutviklingen og omstilling- sibelt.

ekkolodd

L

F.G. nr. 18, uke 34. 1986

543

Bunnsolid optimisme

Han var i grunnen ikke i tvil om resultatet. Forutsetningen

-

alt& den n8værende bunnsolide optimismen og tro pi fremtiden -var etter fiskeriminis- terens mening et godt bevis.

Fiskerimessen viser teknologien.

Næringens folk vil benytte seg av dette -og ikke minst

-

alle med tilknytning til det hele mates. I tillegg er den intema-

sjonale fagpressen tilstedeværende.

Da må det nedvendigvis gå bra, mente en fersk, men optimistisk fattet fiskeri- minister. FM han gav grant lys for den 1 1. internasjonale fiskerimesse

-

Nor- Fishing

-

86.

P e r - M u s Larsen

Hitra I.

J. FjeMvær og S. A. Fjeldvær, Sandsiad, har fått midlettidig ley- ve til å etablere anlegg for dyrking av skjell i Innendgen p8 =r-siden av Hitra i Hitra komm., a r - Trandelag. Anlegget må ikke være st0rre enn 4 da. med et samlet byestrekk p& inntil 2.000 m.

Hitra Il.

Charles Thoraif Jenssen, Trond- heim, har fått midlertidig leyve til å etablere anlegg for dyrking av skjell Kjerksundholmen, Helge- bostad, Hitra komm.. a r - Tmndelag. Anlegget m i ikke være støne enn 4 da. med et samlet boyestrekk p& inntil 2.000 m.

Flatanger I

Bjernulf Bakken,Sørflatanger, har fått midlertidig Iøyve til å etablere anlegg for dyrking av skjell i Glassøyvågen. Brattstøvika og Pumeset ved Glasøya, Flatan- ger. Nord-Trandelag. Anlegget må ikke være større enn 4 da.

med et samlet bøyestrekk på inntil 2.000 m.

Volda

Dalsfprd Fiskeoppdrett Als VI Kjell Age Drabløs, Lauvstad, har fått løyve til å etablere klekkeri- og settefiskanlegg for en produksjon av inntil 1.000.000 stk. sjødSctig settefisk av laks og arret. Lokali- sering ved Dravlaus i Volda, Møre og Romsdal.

Namsos

Odd Johnsetn, Fosslandsosen, har fått midlertidig leyve til 8 etablere anlegg for dyrking av skjell ⁱ Borgsviken og Lennavikenl Altijorden, Namsos, Nord- Tmndelag. Anlegget må ikke være &arre enn 4 da. med et samiet mestrekk pi inntil 2.000 m.

Moskenes

Moskenes Fiskeindustri AIS v/

Sverre Rasch, Ssw@en, har fått leyve til å etablere klekkeri- og settefiskanlegg for en arlig pro- duksjon av inntil 300.000 stk. s j e dyktig settefisk av laks. arret og regnbueenet. Lokalisering ved ut- lepet av Tindselva ved Tind i Moskenes komm., Nordland.

Reg.nr. Nlms 4.

Austevoll

Medlefisk v/Hallvard Medle, Sto- reba. har fått Iøyve til å etablere anlegg for oppdrett av matfisk av laks og ørret. Anlegget lokaliseres til øren mellom Forholmen og Kumløy i Austevoll. Hordaland, og det m i ikke være større enn 8.000 m3. Reg. nr. H/av 24.

Hitra Ill

Tore Martin Faxvaag, Kvenvær, har fått midlertidig Iøyve til å etablere anlegg for dyrking av skjell ⁱ Hakkbuan, syd av Skåraya, Hitra, Nord-Trandelag. Anlegget m i ikke være sbrre enn 4 da.

med et samlet westrekk på inntil 2.000 m.

l

Surimi av menhaden

Amerikansk menhaden-industri, ein av dei st0fste bransjane i USA's fiskeri- næring, er i dag ned i ein blgjedal.

Dette skuldast ikkje mangel p4 fisk.

h a k a er derimot dårieg lmsemd i

I

næringa, melder National Fishenan.

Utsiktene er likevel ikkje berre ned- s l h d e . Som i fleire andre land er det surimi ein set ei viss lit til.

Framstilling av surimi frå den sidelik- nande fisken menhaden kan verta ei vitamininnspreyting og snu den negati- ve trenden i menhaden-industrien. I 1985 importerte USA omlag 60 000 tonn (1 50 millionar pund) surimibaserte produin h6 Japan. Det er rneir enn

I

dobbelt så mykje som fmeghnde Ar.

Til National Fisherman seier H.R.

Humphreys Jr., leiaren for

eii

av dei store menhaden-selskapa i USA, at han ikkje ser nokon grunn til at ameri- kanske selskap ikkje skal kunna produ-

.

sera surimi for heim-m-.

m

Canada trappar opp overvakinga på fiskefelta

Kanadiske fiskeristyresmakter har ved- teke i trappa opp kontrollen av utan- landske fiskefartay som fiskar i kana- disk rakonomisk sone, skriv Fishing News International.

1 1985 vart over 100 utanlandske fartray rapportert for ulovleg fiske, men berre 30 av desse vart arrestert og bøtelagde. No skal overvakinga styr- kast. Dekningsprosenten vert auka frå 60% i dag til 100%. Styresmaktene har bestemt å intensivera overvakinga fr8 lufta ved hjelp av private flyselskap og helikopter. Bøtene vert dessutan dra- stisk auka.

Kanadiske fiskarar helsar dei nye tiltaka velkomne. Ein representant for fiskarane seier til avisa at har venta ⁱ ni år på at noko skulle verta gjort med det omfattande ulovlege fisket innafor 200 mils grensa. Den kanadiske fiskerimi- nisteren, Tom Siidon. seier at den nye politikken hai som mål å verna om fiskebestanden og å utøva Canada sine rettar innanfor den okonomiske sona betre og meir effektivt enn for.

544

^F.G. nr. 18, uke 34, 1986

lXa&eindusirien a wentende:

Bioteknologi ^og surimi

fortsatt en forskningsoppgave

Det snakkes mye

om

biteknologi og surirni i fiskeindustrien i dag. Og disse emnene er ventelig enda mer omtalt nB

etter

at de

Me

grundig belyst under seminarene p& Nor-Fishing. som ble viet sior oppmerksomhet fra over 200 deltakere fra 15 nasjoner begge dager.

Det @v& imidleriid B se n& biotek- nologi og surimi er en realitet i norsk fiskeindustri. Med unntak av for- skningsmilj@ene og tillap til investefin- ger i biotekmbgi i noen ressurssterke i;ivate selskape-r. er det fortsatt i labo- mmbskala det skjer p&

disse

feltene.

Blant v h konkurrenter foreg& det en siorsiilt saising p4 disse veksiom- diderte.

Det skrives, snakkes, seminar og konferanser holdes. Temagjengangere er bioteknologi og surimi. Serninardel- takere Fiskets Gang snakket med i

Studentetsamfunnet i Trondheim men- te at norsk fiskerinæring n4 ikke mB komme i bakleksa. Fra salen ble det

sagt rett ut at norsk fiskerinæring $t& og& kommet et hakk lenger enn oss.

p& stedet hvil. De skal være i ferd med

a

bygge opp

sin M t e surimi-bedrift.

I USA er 12 foretak i gang med

Nor-Fishin9

framstilling av surimi.

Q

Sovjetunio- nen er i ferd med B bli en belyddy surimiprodusent. Kineserne er i gang med prcjveproduksjon av surimi. Med andre ord flere nasjoner har kastet seg

~

surimi-toget. Tendensen til intema- sjonaliseihg er helt klar. Surimi-toget

m- -

^{suser bord.} Vi er vitne videre uten norske produkt om- til den starste salgs- ^{I --,} suksessen innen fiskeforedling siden

oppiinnelsen av industriblokka.

. .

P i

Men hva med markedet? Er det

- - ^-

stig

Nwsk fiskeindustri er allerede etter- ende ett-l etter surimib&e skudd n& det gjelder surimi. Vi trenger

ikke B reise lemer enn til viue naboer

vest i havet f& B oppdage det. PB _R-nb. rnhd.p R.

F-e sa- det

M

pcoduk- inn ~agaswi jr., ,iette ~ieisen, Ok sjon av surimi fra kolmule. Skoitene er Enger og Nils Urdahl.

F.G. nr. 18, uke 34, 1986

545

produkt? Omsetningstallene fra USA- markedet kan fortelle selv: Ca. 40 000 tonn skalldyranaloger mot 18 000 tonn i 1983. Også europeerne har fattet interesse for surimibaserte produkt.

Skeptikerne var imidlertid til stede i Studentersamfunnet, på tross av den optimismen som rår i norsk fiskerinær- ing i dag. Panelet ble servert sprsmi- let om vi n i vil komme til å lage et d billy produkt som vil utkonkurrere våre tradisjonelle fiskeprodukter. I felge pa- nekleltaker Ole Enger, som nå ikke lenger er å finne i Norsildmel, er ikke dette en aktuell problemstilling. Han mener at det i dag eksisterer en helt ny og posiiii holdning til fisk og fiskepro- dukter. Fisk er sunn mat, og fiskefor- huket er i klar vekst. Denne holdning- sendringen skaper muligheter for nye produkter, inkludert surimibaserte. De- rimot vil fisk og fiskeprodukt fortsatt oppieve en knallhard konkurranse med

@@it og kjkjethrarer, mener Enger. Han er fomrig av den oppfatning av at vi i -e omgang må-satse

P&

p_rodu-kslpn av surimi og ikke surimibaserte produk- ter. Salen M e t Enger i dette synet.

Bade surimi og bioteknologi repre- senterer satsingsomrider innen norsk fiskerinæring. bette blir sett pi3 som positivt, i alle fall dersom vi skal legge seminardeitakelsen til grunn for v b bedcimmelse. Forventningene er store.

Mange mener at dette er omrAder det burde vært satset pA for flere år siden.

ogsi utlendiylene viste stor intemsse for semin8rene und# Nor-Fidiing. Hsr

-vcyl-J.V.H.DI*itu-

lu i Fishing Chimss, India.

Vil

d

marin bioteknologi komme fii- keindustrien til gode eller vil fiskeindu- strien bli saende igjen som rbtoffleve- rander til en hnyteknologiik industri fohehoidt få og kapitalsterke selska- per? Mateleder, professor Jan Raa fra Universitetet i Tromse, ville provosere fram en kommentar fra fiskeindustriens representanter blant seminardeitaker- ne. Men kommentarene uteble. I stedet tok Almis sjansen på å hevde at der er urealisk å tro at hele den bioteknolo- giske prosessen skai foregl i regi av annen industri enn den tradisjonelle fiskeindustrien. Etter hans vurdering er det viktig at bioteknologisk virksomhet W e s nær opp til rAstoffkildene. Med andre ord i distrikts-Norge.

Alm& frykter heller ikke en forskerf- lukt fra offentlige forskningsinstitusje ner til privat virksomhet. Han tror p& ei konstruktivt samarbeide mdlorn priva- te bedrifter og forskningsmiljme

com

beskjeftiger seg med bioteknologi. Slik AlmZis serdet

*Isterer

det totyper bedriftskategorier innen biiteknologisk virksomhet. Ferst de bedriftene som samarbeider med fiskeindustrien. For det andre de bedriftene som har sitt utspring i et kompetansemilja, men som tar sikte på l eksportere know how.

Framstilling av biol<lemikalkr fra fiske- og fiskeolje var emnet for Karl A Al& foredrag.

Rask utvikling

Marin bioteknobgi kan gi en rask ut- vikling av nye prosescer og proses- strinn, spesielt på foredlingsbinnet, mener Karl A. Alm& Fra Troms*

firmaet Mafine Biochemicals. Marin bi- oteknologi åpner alt& på kort sikt muligheter for norsk fiskeindustri. Ma- rint rlstoff gir i tillegg muligheter for utvinning av verdifulle biokjemikalier for helt nye og andre markeder. I folge professor Viggo Mohr ved Institutt for bioteknologi, Norges tekniske hagsko- le, er det særlig tre områder av biotek- nologien som Apner lovende perspekti- ver innen fiskeindustri og havbruk. Det er gjæringsteknologi, enzymteknologi og såkalt nedstrmsteknologi.

Ikke alle seminardeltakerne var like fortrolig med begrepet nedstromstek- nologi som ved gjentatte ganger ble omtalt av foredragsholderne. I felge Mohr er nedstrmsteknologi en felles- betegnelse på prosesser som benyttes for å isolere og rense produktene i biteknologisk industri. Slike prosesser har stor aktualitet når det gjelder å isolere verdifulle biokjemikalier fra fis- keråstoff, skalldyr, alger og andre mari- ne råstoffer. I vid forstand kan og&

surimi-produksjon betraktes som en nedstrams-prosess.

Japansk flyfrakt

546

^{F.G. nr. 18,} uke 34. 1986

Japan importerte i 1985 52 000 tonn iuftfraka fisk og fiskeprodukt. Det er ein auke i volum på 5% samanlikna med importkvantumet året for. Til samanlik- ning synest det luftfrakta eksportkvan- tumet på 365 tonn lite, men det repre- senterte derimot ein aule på heile 49%.

Storst auke hadde flybåren laks (73%) skriv Fishing News International.

0.0.

i l985 hjalp vi 1585 fartayer.

Bli statte- medlem du ega!

I

^~

^{Mulig å utnytte} våre fiskereremmer til:

Spennende

og sunne fikefarseprodukter

-

Her hjemme blir det forventet at fiskefarsemat skal være hvit og preglea hverdagsmat. Utvider vi begrepene og sier at et fiskefarsep- rodukt skal vaare alt mulig som har et appetittvekkende utseende, god konsistens og god smak skulle vi n& kunne lage mange spennende produkter av fiskemasse. Med kombinasjon av japansk kamaboko-teknologi og Fideco-teknologi er det mulig

A

utnytte de norske fiskeressursene til nye og spennende og framfor alt sunne fiskefarseprodukter.

Slik konkluderte gruppeleder ved FTFI (Fiskeriteknologisk Forskningsin- stitutt) i Tromse, Ragni Ofstad, i sitt -kwdrag - under amrimi-seminaret=-@, Nor-Fshing i Trondheim. Hun mener at det bBT være mulig 3 erobre markeder og segmenter i markeder som tradicjo- nelt aikke liker fisk*. fordi det i surimi- teknologien er mulig helt B frigjere seg fra hva man forbinder med fiskesmak.

Surimibasette produkter konkurrerer derfor bare delvis med andre fiskepro-

dukier. En farsteklases vasket surimi er hvit, luktbi og praktisk talt uten smak. Det tilnærniet neytrale utgang- spunktet skaper utallige muligheter fw smaksetting og farging.

Sunn kost

Ofstad understreket sterkt det faktum at fiskefarseprodukter er sunn kost. PA tross av at

ca.

30% av fiskekjattets proteiner vaskes bort under fremstilling

&@-w--

~

-

^-"= ~ ~ f r a F k k e d m C

--

tathm,asnmakTcknkke i ~

--

w^pa i^Nor- d e i (tv.) og

w

* ~ ~ F T R .

av fiskemasse, er konsentrasjonen av proteiner i surimi omtrent den samme som i uvasket masse. Og det er net- topp proteinene i muskelfibrene

som

emaeringsmessig sett er de mest verdi- fulle. Men surimi har mer B by for den ernæringsbevisste. Denne vaskete fis- kemacsen er også praktisk talt fri for kolesterol. I skalldyr, derimot, finnes kolesterol i relativt store mengder. Lite fett og h q t innhold av vann gjar dessuten surimi til et utmerket slanke-

rn&ieL ljys av dette mener Ofstad at - _

,

^k

surimi trygt kan markedsferes

som

sunn mat.

3 'A

FTFI installerte for ett år siden et anlegg for produksjon av surimi. For- mailet var

A

lære den japanske suk- sess-teknologien ^, tilpasse den til nors- ke fiskeslag og underveis vurdere og utprøve mulige forbedringer. Ofstad opplyste at FTFI også har kjapt inn en vakum vasketank som gir interessante resultater med fete og halvfete fiske- slag som sild og uer.

-

Vi har produsert surimi av torsk, sei.

uer, kolmule og sikl. Torsk gir en hvit iukt- og smakfri surimi med gode ge- Ibigsegenskaper. Likeledes har sei- surimi gode gelingsegenskaper, men fargen er grhktig. Surimi laget av fersk siideiilet hadde overraskende gode ge- lingsegenskapei.

Fettinnholdet i farsen ble redusert fra 17% til 3-3.5% p& vBIv&s~s%.

M-

& smak

og

lukt var betydelig mindre i vasket masse.

mens

fargen var

om-

trent

den

samme, sa Ofstad. m ikke la skjul p6 sin skuffelse over at forstake- ne med kolmule og uer ga M i g e resuliater. Ofstad mente at &saken til dette var at &stoffet var for gammeli.

PB Fawayane er de imidlertid i gang med produksjon av surimi

fra

fersk kolmule. Rastoffel skulle det med and- re ord ikke være noe i veien med.

F.G. nr. 18, uke 34, 1986

547

548

F.G. nr. 18, uke 34. 1986

- _e ^+'j)'

Systematiske tester

Ofstad gjorde seminardeltakerne kjent med at det vil bli gjennomfert systema- tiske tester av de mest aktuelle fiske- slag i våre farvann.

-

Krav til rhtoffets ferskhetsgrad, m t e r i n g , sesongvise variasjoner, optimal produksjonsteknologi og analy- semetoder for surimikvalitet vil bli stu- dert samt utvikling av ferdigvarer, op- plyste Ofstad. Hun la til at utvikling av ferdiiare dels vil foregå i samarbeid med kommersielle oppdragsgivere og dels med M efra offentlige midler, FTFI atbider dessuten med å finne teknologi for gjenvinning og utnyttelse av avfallet.

Hovedproblemet Inst

Hovedproblemet i forbindelse med pro- duksjon av fiskemasse fra små, fete pelagiske fiskeslag har vært å fjerne skinn, innvoller, svarthinne og fett uten å &legge egenskapene til fiskepro- teinene. Dette problemet er nå løst av amerikaneren Swanson. Teknologien tilherer det norske firmaet Fideco.

Ofstad mener at med kombinasjon av japansk kamoboko-teknologi og Fi- deco-teknologi er det mulig å utnytte de norske fiskeressursene til nye fiske- farseprodukter.

m

0ystein ~danci

Kinesisk storsating på akvakultur

Akvakultur antas å utgjere en betydelig tilvekst til Kina's planlagte -hopp* i produksjonen av fisk og skalldyr fra syv millioner tonn i 1985 til ni millioner i 1989. 1 følge en artikkel i den en- gelskspråklige avisen China Daily he- ter det at en økning på omkring 400 000 tonn årlig ikke er urealistisk.

En av grunnene til disse optimistiske prognosene er den store interessen for akvakultur som nå spres til alle kanter av Kina. Dette skriver Fish Faming International.

Befolkningsprognosene for 1990 forteller oss at det i 1990 vil være omlag 1 100 millioner kinesere. Da vil årsforbruket av fisk være mer enn 8 kilo pr. innbygger, mot seks kilo i dag.

Det er innen marin akvakultur den sterste ekspansjonen ventes. Produk- sjonen vil rundt 1990 være ca. 1.2 millioner tonn. Eksporten ventes å bli pA omlag 700.000 tonn årlig.

Inspektair - ^Bergen

I Fiskeridirektoratets kontrollverk, kontrolldistriktet Stad-Svenskegren- _J sen, er det ledig stilling som inspektnrr med stasjon i Bergen.

S e r e til stillingen må ha egnet fagutdannelse og nBdvendig innsikt og erfaring i kvaliietsbedammetce i sild, fisk og fiskevarer.

Det vil bli lagt særlig vekt på innsikt og erfaring i ferske og frosne varer. herunder oppdrettsfisk.

Inspekterer i Kontrollverket lønnes etter statens regulativ fra Itr.

16-20, brutto pr. Ar kr 120.066141.042. Innplassering skjer etter utdanning og praksis. All offentlig tjeneste samt privat praksis som har betydning for arbeidet, godskrives.

I tillegg kommer pUagt overtid. Fra brutto lenn går 2% lovbestemt innskudd for medlemskap i Statens pensjonskasse.

N æ m opplysninger om stillingen ,km fks ved henvwrdelse-at distriktssjef Olav Vaagen, Fiskeridirektoratets kontrollverk. Bergen, telefon 05-23 16 00.

W n a d mrk. 102186 med kopi av vitnemål og attester sendes Fiskeridirektoratets kontrollverk, C. Sundtsgt. 64, 5000 Bergen, innen 8.8.1 986.

Fiskeri rettleder

I Nord-Trdelag fylke er det fra 01.10.86 ledig stilling som fiskerirettle- der i kommunene Flatanger, Fosnes og Namsos. Lauvsnes er kon- tomted.

Søkere bar ha hrayere utdanning eller distriktshagskole med relevant fagkrets. Sakere med annen utdanning og god praksis kan og& komme i betraktning.

Stillingen er ansvarskrevende og arbeidet er meget variert. Ifelge instruksen som er utarbeidet av Fiskeridepartementet. skal fiskerirettle- deren gi veiledning og utfere forvaltningsoppgaver innen fisken og havbruk.

Stillingen lønnes etter statens regulativ fra I.tr. 15-23, kr. 11 5 502,-

-

kr. 161 937.- brutto pr. år. avhengig av utdanning. praksis og tjenestetid. Sokere med hsyere akademisk utdanning vil bli lønnet mellom I.tr. 20-23, kr. 141 141042,-

-

kr. 161 937,

-

brutto pr. år.

Distriktshogskolekandidater Iønnes etter I.tr. 17-23 kr. 124 480,- - 161 937.- brutto pr. år. Ved ledighet opprykk til I.tr. 24 etter konkurran- se. All offentlig og relevant praksis fra fiskerinæringen godskrives.

For lovbestemt medlemskap i Statens Pensjonskasse trekkes 2%

innskudd.

Ssknad mrk. 1~107/86. samt kopier av vitnemål og attester kan sendes til Fiskerisjefen i Trøndelag. boks 4544 Kalvskinnet, 7001 Trondheim innen 19.8.1 986.

Nærmere opplysninger om stillingen kan innhentes hos fiskerisjef A.

Albrigtsen, tilf. (07) 512 388.

L

1

I i

' I

~

^a.

.

^{I -}

8 I

l

Ny ^{? l}

^{'I.u 'I A}

f i f ' f .

-

SpersmBlet om norsk industrifisk kan danne fiskemel og olje til produksjon av surimi. k t var grunnlag for surimiproduksjon kan ikke besvares i forskningssjef ved SSF (Sildolje og Sildemelindu-

dag

p& grunn av manglende informasjon. Det m& striens Forskningsinstitutt) Johannes Opstvedt, imidlertid kunne sluttes at det over de nærmeste som sa dette pB Nor-Fishing seminaret i Trond-

&r pB verdensbasis vil vere behov for

B

overfare heim.

deler av det r4stoffkvantum

som

i dag benyttes til

I sitt foredrag kom Opstvedt inn p& hvil- ke muligheter som ligger i anvendelse av fete fiskeslag til framstilling av suri- mi. Siuasjonen i dag er imidlertid den at vi ikke vet om vlre fete fiskeslag sild, makrell og lodde egner seg til surimi- produksp. Det gjenstlr enn8 omfatt- ende testing av industrifisken før Ops- tvedt kan si noe endelig om bnik av fet fisk i slik produksjon.

m o i o g 7

Sterst interesse har sild og _{makrell, for-} di det for d ieksisterer bent rense- teknologi. For lodde har det h i i l ikke vært tilgjengelig teknologi for en effek- tiv rensing.

-

Forutsettes at vlre fete fiskeslag har iboende egenskaper

som

_{gjør dem}

egnet som &stoff for surimiframstilling, og at det finnes akseptabel teknologi for rensing, m l det likevel utvikles tek- nologi for seive surimiproduksjonen.

S j ~ l ^M det her vil være mulig d dra nytte av japansk og amerikansk erfar- ing vil en betydeli egeninnsats være riPidvendig, fastslo Opstvedt.

Kolmula best egnet

Derimot synes kolmula å være den av vlre industrifisker som best egner seg som råstoff til framstilling av surimi. Det er kjent at kolmula i alle fall over deler av året kan benyttes ⁱ surimiproduk- sjon. På Færøyane blir kolmule i dag brukt i slik produksjon.

-

Forhold som ikke synes å være til- fredsstillende belyst er hvor stor del av året kolmula er egnet for surimiproduk- sjon og fangstmulighetene i denne pe- rioden. Heller ikke er akseptabel la- gringstid og lagringsmetode for kolmu- h? til surimiproduksjon tilfredsstillende klarlagt. Spesieit med tanke p& landba- sert industri må disse forhold klarleg- ges for kommersiell produksjon kan bedmmes, sier Opstvedt.

Forskningssjef Johan- nes Opstvedt ved SSF I

I ^{r betydning e G med for fete ekende pe-} I

I l a m e fiskeslag tii I

Landbasert surimiproduksjon Han ser imidlertid positivt på mulg- hetene for landbasert produksjon av surimi fra kolmule. Opstvedt viste i denne sammenhengen til erfaringene fra Alaska, hvor fecsteklasses surimi er blitt produsert fra 6 dsgn gammel pol- lock ved hjelp av en mer effektiv vas- keprosess.

Hva så med øyepål, en annen indu- strifisk? I folge Opstvedt er det ikke eksperimentelt bekreftet at syepål er egnet for framstilling av surimi. For denne industrifisken mangler dessuten teknologi for rensing. opplyste Ops- tvedt i Trondheim.

Alaska pollock

Over 90% av verdensproduksjonen av surimi er i dag basert på råstoff fra to=- kefisken Alaska pollodc som ligner på vlr kolmule. Det fanges M g ca. 6 milli- oner tonn pollock. Regnet i kvantum er pollock verdens viktigste kommersielle fiskeart. Av totalfangsten gar ca. 5 milli- oner tonn til konsumformål, mens ca. 1 m i l l i tonn benyttes til produksion

av fiskemel. Opstvedt tror at ettercper- selen etter surimi kan dekkes fra pol- lock, fordi det av hensyn til kvaliteten er usikkert om konsumandelen kan &es.

Hvilke andre fiskeslag er s& tilgjen- gelige for produksjon av surimi? Ops- tvedt understreket i sitt foredrag at det i denne sammenhengen er nedvendig l ta hensyn til en del grunnleggende for- hold ved surimiproduksjon.

- For det første betinger videre vekst i surimiettersperselen at prisen holdes på et akseptabelt og stabilt nivå. Dette betyr videre at fiskeråstoff er tilgjenge- lig til en akseptabel kostnad. På grunn av den lave utnyttelsen en har av fis- ken ved surimiframstilling sammenlg- net med andre konsumanvendelser vil det derfor ikke være okonomisk grunn- lag for surimiproduksjon basert fis- keressurser som allerede anvendes til konsumformål. En annen forutsetning er at det er tilgang p l fiskerktoff over en rimelig del av Aret, sa Opstvedt.

som hevdet at dette i praksis kan bety at produksjonen m l baseres på flere fiskearter.

F.G. nr. 18. uke 34. 1986

549

Potensial

Det ctpirste produkcjonspotencialet fin- nes blant de fete pelagiske fiskeartene.

Men til nå er det bare sardin som er be- nyitet som rhtoff til surimiproduksjon.

Opstvedt uttalte at dersom de fete fis- keslagene som sardin. ansjos, pik- hard. makrell og sild, kan utnyttes for surimiproduksjon, overskrider fiskeres- sursene behovet til surimi i overskuelig framtid.

Tilgangen på &stoff til produksjon av surimi er i dag dekket. Og det er i hovedsak mager fisk som danner r h - toffet. Det har riktignok vært utpmet metoder for framstilling av surimi fra fe- te fiskeslag, men metodene er b l i

=liggende igjen.. pi3 laboratorier, mye fordi &stoffbehovet er dekket fra mag- re fiskeslag.

Men noe rna da ha kommet ut fra disse laboratoriefomkene? Opstvedt kunne da også berette om at forcek har

vist at fet fisk som sardin og menhaden kan gi like god surimi som Alaska pol- lo&. Her skal vi likevel være oppmerk-

m

pa at geldanningsevnen for disse fiskeslagene avtar raskere enn for ma- ger fisk under lagring. Opstvedt opplys- te at menhaden h r produseres innen 12 timer eiter at den er fanget for d gi surimi av topp kvalitet. Han listet f o m - hg opp

o@

andre problemer i forbind- else med framstilling av surimi fra fet fisk.

Problemer

Hayt innhold av fett kan skape vansker med d få en surimi med m k e t fettinn- hold. Den mwke muskelen skaper et annet problem. Surimi produsert fra muskel vil være markere enn su- rimi laget av mager fisk. og den vil ha en smak som avslarer at den er produ- sert fra fet fisk. Fsrsteklasses surimi skal som kjent væie hvit. M r k muskel

I

^.-.--m m m - m m W-

KTOL .&TET I

Stillingen som leder av rettledningsseksjonen ved Kontoret for rettled- ning og informasjon i Fiskeridirektoratet, Bergen. er ledig.

Kontoret for rettledning og informasjon har det faglige og administrati- ve ansvar for rettledningstjenesten for fiskerinæringa og Fiskeridirekto- ratets informasjonsvirksomhet. To seksjonsledere, en for rettledning og en for informasjon, er kontorsjefens nærmeste medarbeidere pd de to , fagfelt.

'

Seksjonsleder (Rettledning) vil arbeide med daglig oppfølging av budsjett- og personellspørsmål, samt oppfølging og koordinering av fagsaker som behandles av rettledningstjenesten.

Søker bor ha relevant høyere utdanning og god kjennskap til fiskennænnga. Erfaring med EDB som administrasjons- og _infoma- sjonsverktøy vil være en fordel.

Stillingen lennes etter Itr. 27 i statens regulativ, brutto 190.996.- pr.

år. Fra lønnen går 2% innskudd i Statens pensjonskasse.

Nærmere opplysninger om stillingen kan en få ved å henvende seg til kontorsjef Sigbjørn Lomelde eller seksjonsleder Te j e Magnussen.

Fiskeridirektoratet tlf. (05) 20 00 70

Søknad mrk. 1 1 1/86 sendes Fiskeridirektoratet, Personalkontoret, Boks 185, ⁵⁰⁰¹ Bergen innen 12.9.86.

bidrar ogs5 til redusert lagringssta- bilitet.

-

%de når det gjelder lukt, smak og farge vil surimi produsert fra fet fisk med dagens teknologi bli rangert lave- re enn surimi produsert fra mager fisk, understreket Opstvedt. Han la og&

vekt p& at utbyttet av surimi produsert av fete fiskeslag bare er på rundt 15%.

Til sammenlikning er utbyttet pi3 opp til 25% for mager fisk.

-

Økonomisk utnyttelse av avfallet Mir derfor av enda stme betydning for å oppnå konkurransernessig produk- sjon av surimi når det benyites fet enn mager fisk. Alt i

ait

må en forvente at fete pelagiske fiskeslag vil få &ende betydning som rhtoff for surimifram- stilling i framtiden, konkluderte Ops- tvedt.

$53 Øystein Wdand

Surimiproduserande- fiskeflåte i USA

Ein av dei st0rste skipsbyggjingsorga- nisasjonane i USA, the American Ship Co., har lagt fram finansierings- og byggeplanar for ein surimiproduseran- de fiskeflåte, skriv National Fisherman.

Det feste fartcayet er venteleg ferdig i juni mhad neste år.

American Ship har ikkje bygd fiske fattey far, men derimot tankbatar og cruisefartq. Vedtaket om å engasjera seg i fiskerinæringa som fartqbyggjar, fiskar og finansiell deltakar kom etter eit års forsking og studium av markna- den for surimi i verda.

Ei rekkje surimiverksemder har den siste tida etablert seg i Seattle og i Alaska. Japanske investorar har vore med og bygd opp desse surimiprodu- sentane i USA.

i 1985 hjalp vi 1585 fartnyer.

: : : :

*

u

W.&!

Postbd<s 6755. St. OLavspl..

013OOslol.TW.:(a2) 203955. -

I

550

F.G. nr. 18, uke 34, 1986

2000 abonnenter ^og 3 vakre! stenografer:

- ^{({Fishing Chhesm er mitt} hjertebarn!

-

Redaksjonen besar av 2 journalister, 3 stenografer(!) og meg selv. man 12 nummer i året, med et gjen- Dessuten har vi engasjert 2 faste korrespondenter i andre deler av nomsnittlig sidetall på 76. Femtedelen India. Det er redaktrar og utgiver for det eneste engeIsksprAklige av dette er annonser, resten fekeris- fiskeritidsskri i India Mr. J. V.H. Dixitulu, som forteller dette til toft Hovedsakelig fra India, men også Fiskets Gang. I fdge Dixitulu har han i lepet av en 1O-dagers rundtur en del med internasjonalt tilsnitt. Billig i kyst-Norge samlet stoff for adskillige artikler om norske fiskerier i etter var målestokk, men det gjens- Fisling Chimes som hans livsverk heter. NOR-Fishing i Trondheim peiler de lave produksjonskostnadene.

og Fiskeridirektoratets Akvakulturstasjon i Austevoll, samt besek Dixitulu er overbevist om at annonse- p4 bAde Havforskningsinstitmet og Fiskeridirektoratet i Bergen mengden kan økes betraktelig

-

^uten

stod p& det omfattende programmet for turen som NORAD arran- at dette går på bekostning av det

gerte- redaksjonelle.

Fishing Chimes blir utgitt i byen India er et av hovedsamarbeids- navnet på tidsskriftet, ufishing Visakhapatnam som ligger på den in- landene for Norge i bestrebelsene prl rl Chimsæ. diske østkysten mellom mer kjente fA fiskerinæringen modernisert. Mr. Di-

-

^{Jeg søkte f m t} om å frl kalle det byer

som

Calcutta og Madras. Inbyg- xitulu er en sentral person i fiskeindu- Fishing Times. Det ble avslag fordi det gertallet ligger på ca. 1 million. Man strien i sitt hjemland. I tillegg til rl utgi alt eksisterte et blad ved dette navnet i kan skilte med en etter indisk mrlies- Fishing Chimes er han administrer- utlandet. Derfor ble det Fishing Chi- tokk moderne fiskehavn hvorfra 86 ende direki0r for selskapet Four Sea- rnes. Chimes betyr noe i retning av at reketrålere opererer.

sons

iisheries Ltd

-

et av de største klokkene ringer. For fiskeriet. Og da

eiqxwdskapene- i -landet - d r det merjeg-i-optimistisk forstand,-sier- - ^{p ---p-} -

gjelder eksport av reker. Dixitulu. Han er stolt over utviklingen.

-

I flere måneder hadde vi bare 14 Reketrhling

Hjertebarn abonnenter, d gikk det sakte men Som d i r e k r for four Seasons Fisheri- sikkert oppover, smiler han. es Ltd har Dixitulu farstegangs kjenn- Men tilbake til Fishing Chimes:

-

^Dette 350 kroner koster det for en helsides skap til nettopp dette å drive komrnersi- er mitt hjertebarn. Det har rett nok tatt 6 annonse i vanlig sortihvitt utfrarelse. el1 virksomhet. Selskapet har to tdlere Ar for oss nå ubreak-evenæ. Fsrst i år For farger er prisen i underkant av 600 under bygging. Dette er to såkalte er vi istand til A gå med et lite overs- kroner. Ett årsabonnement koster 280 .Bull-trawlers- pa 23,5 meters lengde, kudd. forteller Dixitulu. Han kan opply- kroner for utlandet og en hundrelapp som blir levert i desember og som se at tallet på abonnenter ligger pi3 ca. for et innenlandcabonnement. Da får hovedsakelig skal drive reketrAling.

2000. 1 bpet av de neste to årene mener han at dette kan dobles. Men da er trolig og& taket nådd.

- Det bor mange mennesker i India, men markedet for et slikt tidsskrift er likevel ytterst minimalt. Vi selger det utelukkende til forskjellige fiskeribedrif- ter og offentlige kontorer. Da begren- ser opplaget seg automatisk, sier Dixi- tulu.

Han forteller at han i en årrekke hadde sen seg lei pa at det ikke fantes noen kommunikasjon mellom de for- skjellige regionene i landet som var involvert i fiske.

-

Vi forsøker a bringe stoff fra alle disse. Derfor har vi også knyttet til oss to korrespondenter som sender faste rapporter om hva som foregar i andre stater. Både stoffmessig og annonse- rnessig driver vi ren opplysningsvirk- somhet.

BAde stoif- og annonse klokkene ringer. messig driver vi ren op

plysningsvirksomhet. sier Den joviale redaktoren kan også redakb ~ h h l ~ i Fishing rape historien bak det noe snodige Chimes.

F.G. nr. 18. uke 34. 1986

551

Yr. J.V.H. DixMilu har samlet stoii til cn mengde artikler turn til N-.

er

lniervjuer han fordrar Ingegjerd Opstad w i c k r e t b e s e k w d A k w i k u l h i ~ iAwtcvdl.He!romgi#aviepresc#itankr

f r a ~ i M o s a m b i -

Qw, India og Kenys

Men &kait spansk makrell og andre fiskeslag vil man @ satse pi3.

-

Vi vil eksportere rekene til Japan.

Prismessig er det mye A tjene pB det.

Vi leverer kongereker uten hode

-

^men

med skallet pi3

-

^{til !5-6} dollar kiloet For fisk i i i r prisen p5 1 ddlar kiloet, forteller Dixiilu.

Av de toelt 1.8 millioner tonn sjmat India fisker opp hvert Ar blir 90.000 tonn eksportert. Til Japan og Europa.

Dette representerer en eksporhrerdi pA anslagsvis 400 millioner U.S. dollars.

-

Uten at det gAr utover ressursene kan vi fiske 4,5 m i l l i e r tonn i Aret

-

innenfor vAr honomiske sone pi3 320 kilometer. Men vi trenger lanegarantier

R fra utlandet. Da kan vi ogsA benytte ossav den.teknologien jeg har sett på reisen i Norge. Elektronisk utstyr som

&r pA fiskeleting. satellinavigering, produkyonsutstyr som f.eks. saitema- skiner

-

ⁱ tillegg til fangstekspertise

-

er uhyre avgjørende for oss. Det jeg har seti disse dagene er en bekreftelse pA at Norge kan tilby oss det meste av dette. Vi ønsker A satse pi3

mrre

havgAende fartrayer og kommer troiig til

A uivide vAr Bkonomiske sone en god del. Til B bygge disse og mindre Uter trenger vi 8konomisk hjelp. Planene gAr ut pi3 i3 bygge tikammen 400 farbyer

-

store som s d . V& håp er at den norske Regjeringen kan bi&

med i-millim dollar- i kombinerte I&

og garantier. Kan vi komme til enighet

-

er det min oppriktige mening at begge parter vil tjene pi3 det. mener Mr.

J.V.H. Diitulu.

Vakre stenografer

Som skrivemaskinsktivende og datas- kjemiskrivende journalist er vi for vAr

I del iii opptatt av dette med stenografer i redaksjonen. I folge D i l u har dette sine &penbare fordeler:

-

^Vi slipper håndarbeidet. Vi kan lene oss godt tilbake i stolen og fortelle det vi vil ha pi3 t m k til en vakker kvinne; Hvorfor skullewi-ikke-da.bfuks- stenografer.

. . .

33 Per-Manus Larsen m

'

z

l

.-L

r" Herdla Fiskenemnd ^{lån og @yve}

v/Kjell Kristensen, Herdla, har fått Iøyve til å etablere oppdrettsan- legg for torsk ved Kringlo i Herdla, Askøy, Hordaland. Anlegget har et mærvolum på 1 .O00 m3, og har reg.nr. H/a 4.

Espevær

Espevær Fiskeoppdrett W S v/J.

O. Storksen, Espevær, har fått Iøyve til i3 etablere oppdrettsan- legg for laks, ørret og regnbueer- ret ved Øst Hillerholmen nord for Vestre Marholmen a l t &t Hatt- holmen i h l o , Hordaland. An- legget har et oppdrettsvolum

~

8.000 m3, og har reg.nr. Hlb 12.

Snillfjord

T i i m a n n s v/Joh. H. Andresen, Oslo, har fått Iøyve til ^å etablere klekkeri- og settefiskanlegg for en årlig produksjon av inntil 1.000.000 stk. sjødyktig settefisk av laks og ørret. Lokalisering i Slørdalselven, Snillfjord, Sar- Trøndelag.

Finnmark Akvakultursenter W S, Hammerfest, har fått Iøyve til å etablere oppdrettsanlegg for torsk i Kvarord, Kvaløya, Sørnysund.

Finnmark. Anlegget har reg.nr.

FIS 7, og det har et mærvolum på 1.000 m3.

Strand I.

Peder

Berge, Jørpeland, har fått midlertidig Iøyve til A etablere an- legg for dyrking av blåskjell og øcters ved Idsalsundet, Strand, Rogaland. Anlegget må ikke være større enn 0.5 da.

Strand Il.

Trond Idar Idse og Lars T. Idse, har fAtt midlertidig layve til å etablere anlegg for dyrking av blåskjell og østers ved mrøst- siden av Idse, Strand, Rogaland.

Anlegget mS ikke være større enn 4 da.

552

F.G. nr. 18, uke 34, 1986

gishets Gang

Sommerens duotopprydning avsluttet:

F'iskefartayene "trygge" på

Vikingbanken

-

Skrotopprydningen er vel an- vendte penger. Etter at vi ryddet et

stort

omrhde i fjor har det ikke kommet inn ett eneste krav om erstatning p& grunn av tapt fis- keredskap.

Denne

sommeren har vi gjennomfert et oppryd- ningstokt p4 Vikingbanken over et o m W som dekker 840 kva- dratkilometer. De fleste gjen- stander som kan være til hinder for fiske er fjernet.

Avdelingsingeniør Bjm Bratbak i Oljedirektoratet har vært leder for den - Brlige-skrotopprydnir!tg&sjon i -Plord- sjeen. Han opplyser at hets oppryd- ning har kostet 4,7 millioner kroner. Det er farWyet uSURVEYOR~ i regi av Underwater SeMcec Laksevåg i Bergen som har stAtt for den grundige saumfaringen av området, som i starr- eise kan sammenlignes med Stor- Bergen.

1 kilometer rarledning

Og det er ikke småtterier som er hentet opp. 76 rør som tilsvarer nærmere 1 kilometer rarledning, samt en mengde skrot ligger på kaien hos Underwater Services. Til samstemmig glede for fiskefartøyene som i lang tid har mistet brukene sine i dette området. I tillegg ble det ogsa lokalisert en U-båt. vraket av en fiskebåt og skjellettet av en 12 meter lang hval.

Havdypet i området varierer mellom 100 og 300 meter. Dette er gjennom- wkt ved hjelp av sonar og fjernstyrt undervannsbåt med videokamera. Ho- vedsakelig er det funnet vaier i for- skjellige dimensjoner

-

og rester av avrevne fiskebruk.

Det er gledelig å kunne konstatere at det ikke lenger er den norske oljevirk- somheten som står for forsøplingen av havbunnen. I området er det boret seks brehull i perioden fra 1979 til 1985.

Statoil har vært operatør for alle disse bringene. Det er overhode ikke regi- strert forsøpling som følge av den avsluttede borevirksomheten. For en

SKROTOPPRYDDHG I NORDSJØEN

OWEDIREKTORATET AUG 1986 5 6 O 1

0 0 0 OI0 02O 030 0 4 O 0 5 O Mo 07' W

m

Omradet som ble ryddet 1986

m

Tidligere ryddete omrader

Fiskeridirektoratets prioritering fra 1981

F.G. nr. 18. uke 34. 1986

553