Norsk tidsskrifr for rnisjon 1-2/1990
Hva skjer rned
presteutdannelsen?
Et viktig spersmA1 for den gassisk-lutherske kirke fram mot Artusenskiftet
TORE
LAUGERUDMens den gassisk-lutherske kirken (FLM) i 1970-ha, sorn en f0lge av de store politiske omveltninger
',
d t t e bruke mye tid og krefter pA A arbeidemedsin identitet, btldevis avis samarbeidsmisjoneneZ, de andre kirkesamfunnene3 og den sosialistiske statsdannelse, har 19%-bvZ~t et titlr preget av offensive tiltak og fomyelse av de kirkelige arbeids- former. En viktig del av dene er arbeidet rned & omfonne presteutdau- nelsen.To forhold har her smlig statt i fokus: 1) Desentraliseriog av preste- utdannelsen, 2) Revisjon av fagplanene. Arbeidet rned dette har invol- vert, og involverer to sp0rsmNsstillinger av stor prinsipiell betydning for den gassisk-lutherske kirke
-
og rned relevans langt utover en gassisk/luthersk sammenheng -nemlig s p 0 d e t omkirkeligregional- isme kontra sentralisme, samt sp0rsmslet om kontekstualisering av teologi og presteutdannelse kontra overtagelse av intemasjonale utdan- ningsprogrammer. I denne artikkelen vil vi forsake & gi det p&g&nde arbeidet rned & omforme presteutdannelsen pA Madagaskar et per- spektiv, ved & se det i lys av disse viktige problemstillingene.Bakgrunn
Ludvig Munthe tilbrakte noen av sine beste arbeidsh (1954-56 og 1958-61) som laerer ved presteskolen p& Ivory, Fianarantsoa. Det er typisk for Munthes legning som misjonaer og fagmann at da skolens historie skulle skrives i forbidelse rned 100-tlrs jubileet i 197 1, ble det han som tok pA seg arbeidet? Jubileumstlret 1971 innebaerer at skolen
regner sine ratter tilbake til Lars Dahles dateketseminarn som, pA biskop Schreuders initiativ, startet i Antananarivo i 1871, bare4 h etter de farste norske misjonaerenes ankomst, og lenge far man hadde fAtt menighetsdannelser5 i et omfang som skulle tilsi et slikt behov.
Skolen var et misjonsstrategisk blinkskudd. I en tid da Madagaskars statsbrerende stamme, hovaene, pAenunikdte Apnet seg for europeisk kultur, teknologi og dannelse, sto den norske misjonen fram rned et hayere, kristent utdanningstilbud, som virket svaert tiltrekkende pA evnerike ~ngdommer.~ Som navnet tilsier, ensket kateketseminaret, i farste omgang, B utdanne gassiske menighetsledere og laerere til mi- sjonens skoler. Men gjennom den ferste ordinasjon av gassiske pester i 1883 7, ble den i praksis (ogsA) presteutdannende.
Det skulle senere vise seg at disse to faktorer, den faglig solide opp- kringen gjemom Dahles kateketseminar, og denraske framveksten av et gassisk pastorat, kom til A bidra ti1 at kirken helt fra begynnelsen av ble bygget opp som en nasjonal-stedegen kirke, allnorskpAvirkning og innflytelse til tross. PA en mAte ble dette trekk forsterket gjennom at Madagaskar ble £ran& koloni i 1896. Fra da av var det hovedsaklig innenfor de protestantiske menighetene at gassisk fiihetstrang og nasjonalfpllelse kunne h eet visst utl*. Slik ble kirken i kolonialis- mens aera PA mauge d t e r en canotkultun, rned klart gassisk preg.
Samme h som Madagaskar ble fransk koloni, ble presteutdannelsen flyttet tilFianarantsoa8, og den ble samtidig organisert som en egentlig og selvstendig presteskole: cxolejy Pastorale,, (KP). Noe tidligere haddedenorsk-amerikanskekirkerbegynt et selvstendigmisjonsarbeid pA sar-Madagaskar ved ELC og LBM? Disse hadde en stund sin egen prestwpplaering, men fra og rned 1922 gikk de inn i et samarbeid rned NMS, og fia da av var all luthersk presteutdanning pA Madagaskar samlet pB Ivory-toppen i Fianarantsoa. Her, som andre steder, skulle det vise seg at dette, kanskje mer enn noe annet, var medvirkende ti1 at den lutherske misjon pB Madagaskar senere ble samlet i en luthersk kirke.
Rett etter Munthes tid kom imidlertid den fwste spede begymelse til en oppsplitting av presteutdannelsen. Dengang besto studieprogrammet pA Ivory av 6
AI,
hvorav de to fwste var forberedelsesh rned hoved- vekten p i almenfag. Disse ble i 1963 besluttet lagt til kirkens 6 regionallsynodale bibelskoler. Ved dette ville man oppnA st0rre kapa- sitet ved KP v e d r ~ e n d e husrom 0.1.. redusere det lauge tidsrom hvor (de fleste) studentene var uten kontakt rned familie og hjemmekirke, samt de problemer sykdom og lediggang i de lange kaldetidsferiene skapte. Men ordningen skapte et nytt problem: Det overordnede m8lved bibelskolene ble etter hvert A fA flest mulig av elevene videre p i presteutdanningen, ikke A utdanne mest mulig kvalifiserte katekister, evangelister og lekmannsledere.
I parentes bemerket illustrerer dette vedtak (og dets begrumelse) et interessant og karakteristisk trekk ved overgangen fra nor& til gassisk kirkestyre (gjennomf0rt ved opprettelsen av generalsynoden i 1950).
Mens det norske kirkestyret tok utgangspunkt i en helhetlig under- visningsplan, tar det gassiske mer utgangspunkt i depraktiske enkeltp- roblemer som etter hvert opps*. Den f0rste modellens begrensning er at den fomtsetter et sterkt og stabiit lederskap som Mer belastningen med Adrive euhelhetsplanigjennom. Den andremodellensbegrensning er at losningen av et enkeltproblem gjeme skaper flere nye delpro- blemer, som sA igjen mA lprses, osv. Faren for bli drevet lundt i en cqroblemsirkel~, uten reell styring, er selvsagt til stede.
1) Presteutdannelsen desentraliseres
I 1980 gikk FLM et vesentlig skritt videre langs sporet man hadde slatt innpai 1963.Davedtokarbeidsutvalgetfordengassisk-lutherskekirkes generalsynode (KMSL) at det skulle opprettes regionale presteskoler i FLM. Drivhaftenbakvedtaketvar den ressurssterke Antsirabesynoden (SPAM) som slet med et stort prestebehov, og dessuten hadde langt flere studenter rned bestatt opptaksp10ve enn de som fikk nyte godt av synodens knapt tilmate kvote ved opptaket p i presteskolen.
I praksis ble 5 av kirkens 6 synodale bibelskoler litt etter litt utbygdl- omgjort til regionale teologiske seminarer (STPL). Her skulle man gA de f m t e tre &r av presteutdanningen. PA grunnlag av en opptakspr0ve ble sade beste studentene sendt videre til Ivory (nh kalt STL) for tre ATS avsluttende studier der, mens flatallet fortsane ytterligere 1 Ar ved STPL.
Ordningen er pa mange mater uttrykk for et kompromiss mellom krefter som Onsker en fullstendig desentralisert (les:synodal) og uav- hengig presteutdannelse, og krefter som Onsker A markere (hele) preste- utdannelsen som et felleskirkelig anliggende. Dette kommer klarest til syne gjennom opplegget for de beste studentene, somdeler sitt studium mellom tre &r ved STPL (som er synodalt eide og drevne) og tre Ar ved STL (som er felleskirkelig). Men det gjelder forsavidt og den andre gruppen studenter: Selv om disse gjennomgh en fullstendig, regional presteoppla:ring, er deme ikke uavhengig og likestilt, men underlagt STL's faglige supervisjon (ansvar for studieplaner, opptaks- og av- gangseksamener), og med en lavere kompetanse enn denne (og dermed mindre attraktiv).
Reformen hadde en rekke klare fordeler: Endelig kunne en akutt prestemangelvirkelig avhjelpes. <<Synodahringen)) av deler avpreste- utdanningen innebar en styrking av bhdene mellom studentene og deres hjemmemenigheter. Synodene tok selv et visst 0konomisk ansvar for sine presteskoler, hvilket hadde vist seg h vaere uhyre vanskelig hffi til ved den gamle, sentrale presteskolen. Frigjort kapasitet ved STL fipnet for muligheter ti1 h@yere twlogisk utdannelse der, samt mulig- heterforettemtddgskurs. Idenne fo~bindelsebleeturealisertvedtak fra 1962 om et h0yeste him, teologiskfakultet ved Ivory, rned eksamen
<<License en Theologie>, fastholdt.
Men reformen hadde ogsh klare ulemper:
A
drive 6 (1) presteskoler erselvsagtdyrereennhdrive 1, og 0kerkirkens(@konomiske)avhengig- het av misjonen(e). Mange1 pa k ~ a ~ s e r t e l ~ r e r e har skapt et ujevnt faglig nivfi. Kirken har fhtt to kategorier prester: STPLprester (med 4&s utdannelse), og S n p r e s t e r (med 6 llrs utdannelse). PfiMadagaskar kan slikt lett oppfattes sorn et A- og et B-lag, rned de problemer det medf@rer.
Og sist, men ikke minst, refonnen har i pmksis nesten radert bort de gamle bibelskolene, og er uttrykk for en ens@ innretning phpresten og hansfunksjonogembede,p8bekostnin avlekfolket ogdets tjeneste, som kirken ikke kan leve med i lengden.
k
saken ligger nokvel sA mye p i det sosiale som pfi det twlogiske plan: I byen/landsbyen innehar presten en samfunnsmessig posisjon som ~@vrighetsperson)).Slik ender man opp i en aweining av fordeler og ulemper nllr man betraker den teologiske utdannelse isolert. Men dette spmsmillet mh sees i et videre perspektiv: Reformen skjer parallelt rned at kirkens sentralledelse svekkes og synodenes selvstendighet understtekes stadig sterkere. Det sorn i misjonens tid trlulte fram som 6n kirke, omtaler seg i dag stadig oftere sorn en ctfgderasjon av selvstendige synodern. Dette kan selvsagt sesph somen ngdvendig, og sogar @nskelig utvikling, bort fia misjonens tidsalder, rned dens sentraliserte kirkeorganisasjon.
Kirken frigj@res fra en lammende sentraldirigering til en mer fri og tilpasset tjenesteut fradeenkelteregionerskirkeligeogsosiale srerpreg.
Samtidig er det viktig i vme klar over at utviklingen bort fradet sen- hale kirkestyre ph Madagaskar ikke er uttrykk for en generell desen- kaliseringstendens i kirken. Snarere dreier det seg om at flere ualhnek- tige)) synodeledelser ker inn i den ene, gamle, c<alhnektige)> kirke- ledelses sted. Dette henger sammen med et generellt utviklingstrekk i samfunnet: splittelsen. Til en viss grad dreier det seg om gamle mot- setniger av regional og stammemessig karakter som alltid har vaxt der, og som nh og da blusser opp.
Men samtidig er det noe nytt i dagens situasjon: Splittelsen trenger nedover i stadig mindre og tettere enheter: landsbysamfunnet, ja, selv familien er met. Her er selvsagt den massive vestlige kulturptivirlming en faktor: wnsteret rakner. Parallelt rned dette er Madagaskar inne i en gkonomisk og sosial krise som i byene har f0rt til en tiltagende proletarisering av den gamle middelklasse, og som pa landsbygda er i ferd med ti drive betydelige grupper bort fra cdedrenes jord,.
I deme sammenhengen sa en av mine studenter ved presteskolen ved en SBmrnenkomst av h e r e og studentrepresentanter, i anledring et besgk av misjonssekretieren, ffllgende tankevekkende ord: ~Tidligere stimisjonenavgudsdyrkelsen somevangeliets stmstefiende,ogkjempet mot den. I dag er splittelsen blitt evangeliets stprrste fiende i v& folk, og dere mA hjelpe oss ti skape fred* (~cfandrim-pahaleumaw). Med dene hadde han sett at i dagens situasjon pti Madagaskar, gir kirkens vesen som forsoningsbevegelse den et spesielt kall til virke som men- neskelig og nasjonal samlingsfaktor. Skal den kunne leve opp til dette kall, mti den gjgre arbeidet med ti bevare og utvikle sin egen enhet ti1 et overorduet d.
Mange steder i Afrika har man gjort den erfaring at en felles presteutdanning er selve fundamentet i en enhetlig kirkebygning, eller om man vil ccbindingsmiddeleb sorn holder enkeltsteinene sammen.
Derforharsamlingen avpresteutdanningenpllenfelles presteskole, ofte vaerten sentralstrategifortiskapein kirkeut avdet somiutgangspunktet var mange uavhengige misjonsselskapers arbeid i forskjellige regioner (f.eks. i Sgr-Afiika). Da er det et tankekors at man pti Madagaskar i lprpet av de siste ti I% har gtitt et (fgrste) skritt den motsatte veien: Man har splittet opp en presteutdannelse som like fra 1922 av har vsert enhetlig.
Deme utviklingen lar seg neppe sette irevers. Kirken kunne nok ved enkombinasjonavutbyggingavSTL, ogordinasjonavlekmannsprester etter bestemte kriterier, dekke sitt prestebehov, men dette er i dag ikke aktuellkirkepolitikk.
Dermed best& uifordringen etter mitt syn i folgende: 1)
A
begrense antdet STPLer til3-4, slik at kirkens 10 synoder cehringesn ti1 sam- arbeid pti tvers av synodegrensene. I de synoder som ikke har/fI% STPL kunne en s& anlegge/gjme om STPLene til rene bibelskoler, igjen etter samarbeidsmodellen. Her er selvsagt misjonsselskapene en maktfaktor som ubevilgende myndigheter)). For ti fti en slik samordnig til ti virke, synes det nadvendig ll omlegge STPLene adminishativt fra A vme synodale institusjoner til & bli fellesinstitusjoner (*ma fiombonana*).2) Parallelt med dette m i man beholde og styrke STL's posisjon som
et kraftsenter i kirka, ved A fortsette den vedtatte og phbegynte utbyg- gingen av et teologisk fakultet, samt satse ph h gjme det til et senter for ettemtdanning.1°
II. Revisjon av studieordningen
I forbindelse med overgangen til desentralisert (basis) utdannelse ble det utarbeidet en ny studieordning for hele presteutdannelsen (1981).
Erfaringene skulle mart vise at den, som en fglge at sterkt tidspress, var lite pedagogisk gjennomarbeidet. PA bakgmm av dette tok lremadet ved STL i 1984 til med en ny revisjon. Fuemannskomiteen (bestaende av to gassiske og to norske laerere) som ble nedsatt til A forests. dette arbeidet, hadde b1.a. som utgangspunkt at denne nye studiwrdningen
matte. gis en sterkere gassisk profil. En erkjente at til da hadde studie- ordningen(e) vrert et overtatt konsept av tydelig vestlig (hovedsaklig norsk) opprinnelse.
Den nye studimdningen av 1984 innebrerer etter min mening det fgrste alvorlige forsgk ph stedegen tenkning anvendt pB det twlogiske studiums strukhu. Dette kommer til uttrykk bllde gjennom skaping av
<aye>, fag og gjennom fomyelse av innholdet i en del av de gamle fag.
Som nye fag innenfor fagkretsen systematisk teologi kan nevnes dfrikansk og gassisk religionsfenomenologb> (med studier og opp- gaveskriving omkrhg et valgt tema innenfor gassisk religion, knyttet tilpraksisperioden), ~Kontekstualbering av den kristne teologin (valg- fag), og & f r h n s k teologin (valgfag). Innenfor fagkretsen kirke- historie: <Den gassisk-lutherske kirkes histonen, cMisjonshistorie, ekumenikk og afrikansk kirkehistorien, ~Xolonialisme og misjonn (valgfag) og <<Messianismeogprofeti i Afrika, (valgfag). Innenfor fag- kretsen praktisk teologi: <<Vekkelsesbevegelsen p i Madagaskar: Dens plass i kirken,, (valgfag).
O g d innenfor enkelte av de uetablerte,, fag sgkte en A profilere annerledes. Faget etikk ble (etter tradisjonelt mgnster) delt i to bolker:
en p ~ s i p i e l l og en praktisk del, hvor den praktiske delen hovedsaklig blir viet etiske problemer i en afrikansk/gassisk kontekst. Mer utra- disjonell er oppdelingen av faget gammeltestamentlig bibelteologi i to deler. I den fflste delen studerer man de bibelteologiske hovedtemaer pA tradisjonelt vis. I den andre delen arbeider man videre med en del utvalgte temaer, hvor man sammenligner den bibelske tenkning d i k t e med gassisk tenkning omkrhg de samme temaer, som f.eks. gudsbilde og skapelsestwlogi,sykdomogd~, syndsforstaelsen,off&en,osv.
S a d d i g rned at vi gjennom dette ga studiet en mye klarere stedegen profil, er det min mening at vi maktet B opprettholde en sterk felles-
kirkelig basis, og kontinuitet med det gamle. Dette er en interesse begrunnet i at vi, alle forskjeller til tross, deler den samme tro pB den treenige Gud, og er oss bevisst at vi harer til i det samme fellesskap, Kristi kirke pa jord. Deme sammenhengen mB ikke hues gjennom en coverivrig,, bang til B kontekstualisere. Den felles tro ma kontekst- ualiserespBenm&te somikkeinnebaerer at fellesskapet itroen opplases.
Det er verd B merke seg at dette ikke bare er et umisjonaeransken.
men et anske som deles av kirken og av presteskolen(e)s studenter. De ansker Bkunne kommdsere, og bety noe, idet internasjonalekirkelige fellesskap. En fomtsetning for dette er at det foreligger en grunn- leggende enhet i ordningen for det teologiske studium. Dette er ogsB bakgmmen for at STL har valgt Bkreve en hovedoppgave skrevet etter etlogisk, vestligmanster, ikkeetter den gassiske tenke- og framstillings- mite som er mer syklisk. Gjemom dene 1;erer studentene Bnaerme seg, og framstille et saksforhold pB den samme d t e som det gjares inter- nasjonalt, noe som selvsagt ervesentlig ienhver sammenheng hvor ting skal analyseres og utsettes for kritisk refleksjon. Av samme gum har man lagt stor vekt p i undervisning i de intemasjonale spr&, fransk og engelsk pB alle n i v k i den teologiske utdannelse.
Herliggerdet selvsagtetbetydningsfullt speMingsfelt mellomansket omBkunnekommuniseremed og vaere kirke for sitteget folk, og ansket om intemasjonal anerkjennelse og kontakt. Deter et dilemma som har forbindelseslinjer tilden teologiske debattiafrikansk sammenheng. Her vil & f r h n s k teologin gripe tilbake til de gamle afrikanske over- leveringer og skikker, og toke og framstille troen med utgangspunkt i deme arv for at kirken skal bli stedegen. Dette har et misjonarisk og apologetisk sikte. Ved at man byggerpa stedegne skikker og tankegods vil man lette overgangen til kristen tro, ved B ta bort/redusere opp- levelsen av et sosialt-kulturelt bmdd.
I spenning til denne tradisjonen, st& *Black Theology* i Sar-Afcika som kjemper for B &ape en grunnleggende falelse av usvartverdighetn som basis for Bkomme ut av den nasjonale og samfunnsmessige under- trykkelse. I deme konteksten oppleves langt p i vei den afrikanske teologis program som en motstander. Ved B fokusere pa det meregent afrikanske* bekrefter den pB en mate apartheidstatens tese om ugrunn- leggende ulikhea, som igjen rettferdiggjm dens samfunnsmessige program for caeperate developmentn.
Det er ingen enkel lasning pB disse spenninger. Min egen tenkning omkring opplegget for et teologisk studiumpB Madagaskar gAr ut pB at fellesgodset og det saeregent gassiske vektlegges ulikt innenfor de forskjelligefagboker. Gjennombibelfageneunderstrekeskristentroens
felles krebasis. Gjennom kirkehistorie og systematisk teologi arbeider man, delsmed denfelleskirkeligeoverlevering ogbearbeidelse av denne basis, dels rned A nytolke den i en spesifikk gassisk kontekst. Til sist bar det saeregent gassiske slA inn for fidlt i tilretteleggelsen av den praktiske teologi. Her er det enda et langt stykke vei B gA, og et av spenningsmomentene i forbindelse rned det teologiske fakultetet pA Ivory, erutfordringen til B skape et gassiskfagmilja for praktisk teologi.
Jeg vil anmelde det som en fundamental utfordring ikke bare for fakultetet, men for hele kirken, og jeg fror det er viktig at sAve1 kirke som misjon(er) erkjenner at deter et felt hvor vi som misjonaerer bar lite
a
yte.Som misjonaer blir ens fremste rolle naturlig nok overleveringen av
<<detjeg selv har tattimot,, (1 Kor 15,3). Dettepekerhenmotbibelfagene og delvis dogmatikkkirkehistorie som naturlige fagkretser for en misjomr. Samtidig kan hanhunetter evne tilskynde til at kontekstuali- seringen av budskapet kommer i gang, bMe innenfor de andre fagene, og i den kommende tjeneste utenfor skolen. I de laerebaker jeg har vzrt med p i B utforme innenfor faget
NT,
bar jeg derfor lagt stor vinn pA A vise hvordan apostlene kontekstualiserte det w(j0de)kristne kerygrna da budskapet frengte inn i den romersk-hellenistiske verden, samt i A finne fram til kriteriene for denne ~~oversettelses- prosess*.N& misjonaxen g& inn i denne prosessen vil det samtidig avslares hva i hans eget teologiske awegods som er <&gods,>, og hva sorner ((ekte og uoppgivelig vare,,.
.&
vaere i denne lzre- og utviklingsprosessen er en av de fineste sider ved det A vaere misjonaer og prestelaerer.N m R :
1. Se 0yvind Dahl: Madagaskar midt i brenningene, Luther 1976.
2. PB Madagaskar har selvstendi&j@ringen av kirken alltid skutt fart i forbindelse med de store politiske omveltninger.
3. Den sosialistiske revolusjonen brakte kirkemnfunene inn i et langt n m e r e gjensidig samarbeid.
4. Ludvig Munthe: Ny Kolejy Loterana Malagasy nandriha ny 100 taona
@en gassisk-lutherske presteskole gjennom 100 &I).
5. Det var pA dene tidspunkt kun 60 dape i Madagaskarmisjonen.
6. Skolen var av hele 6 ilrs varighet, og bunnsolid i faglig-pedagogisk henseende.
7. Dene ble fiemskyndet av den farste hsk-gassiske krig i 1883-85.
8. I mellomtiden hadde Dahles kateketseminar i Antananarivo blin opplast, og en spesielt utplukket presteklasse hadde, som en midlertidig ordning,
gjennomf0rt sin utdannelse i forlengelsen av Irererskolen pB Masinan- draina ved Antsirabe (1890-93).
9. uThe Evangelical Lutheran Church* og nLutheren Board of Missions*.
10. S i langt jeg kjenner td, har det ti1 n i vren arbeidet for lite med dette siste punktet i planene for fakdtetet.
Tore Laugerud, f.1950, cand.theo1. MisjonsskolenJMP 1975. Misjonrer (NMS) p i Madagaskar 1977-88, som evangelistrnisjonrer, fm 1982 som lzrer i NT ved presteskolen, Ivory. Publisert arbeider om NT p i gassisk Er for ti- den sekretrer for umenighet og misjon* i Oslo h t s av NMS (pA halv tid) og lrerer ved Norsk Diakonihgyskole (pi halv tid).
What happens to the training of the (Christian) ministry?
The article describes trends and developments in the theological training for the ministry in Madagascar. While the mission emphasizes a Wed and cen- aalizededucation, the national church stresses decentralization and awareness of local issues, a tendency which could lead to a weakening of the theological standard. The most recent vision of theological education aims at combining the two trends.
