NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 212002
Loharano Mizara Famonjena
Lrererinnenes Misjonsforbund pa gassisk jord
BEATE VOLLS ES EKE ES
139
Lrererinnenes Misjonsforbund (LMF) er ikke begrenset til Norge og Skandinavia. Gjennom misjon:erene er ideen og arbeidet spredt, b1.a. til Madagaskar, der det lever og blomstrer. Gjennom denne artikkelen 0nsker jeg ikke f0rst og fremst a fortelle histori- en om LMF pa Madagaskar, men belyse hva fellesskapet og ar- beidet i LMF har betydd for gassiske kvinner. I presentasjonen har jeg lagt mer vekt pa a gi plass til LMF-medlemmenes stemme enn til min egen analyse av det de forteller.
Artikkelen bygger pa skriftlige og muntlige kilder. I arbeidet med a samle stoffet har jeg har brevvekslet med generalsekret:e- ren i LMF pa Madagaskar, Razanadrasoa. Hun ga meg et hefte om LMFs historie, og hun var med pa a utarbeide et sp0rreskje- ma som ble sendt til 25 medlemmer av LMF i byene Fianarantsoa og Antsirabe, hvor jeg selv har v:ert/er medlem. 21 svarte pa sp0rreskjemaet. Jeg har hatt to samtaler med medlemmer av LMF pa Antsirabe. Ellers har jeg brevvekslet med NMS-misjon:erer (pensjonister) som har v:ert i skolearbeidet pa Madagaskar. Lede- ren av LMF i Norge, Torunn Lunde har skaffet tilveie verdifull informasjon fra garnle utgaver av LMFs bladMisjoIlJhi/JeII.
LMF pa Madagaskar
Slodell
LMF-arbeidet pa Madagaskar startet opp ikke mange arene etter at LMF var opprettet i orge. IS-misjon:erene Karen Schaan-
140 NORSK TJDSSKRIFT FOR MISJON 212002
ning og Valborg Andersen var trolig blant de som tok initiativet til foreningen. I aile faU er det deres navn som star i rapporten fra det aller f0rste m0tet i Antananarivo i 1906.
Val borg Andersen var la:rerinne ved fru Borchgrevinks pike- asyl i hovedstaden Antananarivo (skildret i Kvilll1er i lIIig"" - NOTM 2-3 1999) fra 1882-1912. Hun var p~ Norges-opphold i 1903-04, alts~ like etter at LtVfF hadde sett dagens Iys, og det var kanskje da hun fikk inspirasjonen til a starte en tilsvarende fore- ning for Ia:rerinner p~ Madagaskar. At en av de fem stifterne av LMF i Norge, Helene Doran, tidligere hadde va:rt Madagaskar- misjona:r, gjorde vel ogs~ sitt til at foreningen ble raskt etablert her. Den nesten tyve ~r yngre Karen D. Schaanning korn til Ma- dagaskar i 1901. Hun arbeidet som Ia:rerinne b~de i hovedstaden Antananarivo og p~ Antsirabe - norsk misjons 'h0yborg' p~ Ma- dagaskar, der hun for 0vrig d0de i 1940.
Louise Blom Heimbeck er ogsa en av de som tidlig var i gang med en LMF-gruppe i na:rheten av Antsirabe. Hun var Ia:rerinne i dette omddet fra 1902 til hun d0de i 1919. Gruppene pa Mada- gaskar kaltes 's0sterforeninger', og medlemmene fikk i starten sine medlemskort fra LMF i Norge. AIle gruppene vi h0rer om fra de f0rste ~rene har b~de misjona:rer og gassere som medlem- mer. Noen melder om £Jere nasjonaliteter; det var b~de franske og hoUandske navn p~ medlemslistene. Val borg Andersen swyer til Misjollshilstl/september 1906:
Der er 3 nationalitcter ivar liUe forening, og af de gassiske cr der ogsaa stor forskjel meUem de enkelte individer med hens)'n til byrd OSV.;men vi er aile ctiHerren, og ved vore m0dcr taler vi gassisk.
Fra Antananarivo og Antsirabe spredte .Itsa foreningen seg ved hjelp av norske misjona:rer i skolearbeidet. p~ 50-60-tallet var det mange norske 'directrices' - rektorer p~ lcirkens skoler, og £Jere fikk i gang LMF- grupper pa sine arbeidssteder. Jorid B0en tok initiativ til a fa i gang en ny LMF- gruppe rundt 1955. B0en var egentlig sykepleier utsendt av Sykepleiernes Misjonsring (SMR), men arbeidet da som rektor pa lcirkens blinde- og d0veskole p~
Loharano utenfor Antsirabe. Det var behovet for ~ ha et andelig feUesskap som var drivkraften, sier B0en, og behovet for "a finna eit forum ... der eg muligens kunne fa dd og hjelp i den opp~va
eg hadde fatt".
NORSK TJDSSKRIFf FOR MISJON 2/2002 141
NaVilet
Helt fra starten har LMF-navnet vrert brukt, etter hvert med un- dertittelen Mpalllpial/atra Vehivary Mallao Asa Misiolla. Direkte aversatt blir det "Kvinnelige lrerere sam gj0t misjansarbeid". I seinere tid har det vrert enkelte initiativ far a endre navnet, uten at det har vunnet fram. Naen har likevel laget sine egne farklaringer pa hva farkartelsen LMF star far. En av disse farklaringene er brukt sam averskrift pa artikkelen: Laharallo Mizara Fallloll/ella -
"Kilde sam deler (ut) frelse". I f0lge Raharivela Berthe Marie, farmannen i LMF-gruppen pa Antsirabe, er det kvinnen sam er loharal/o, kilden. Hun er den sam har amsarg far ag tar yare pa barna, hun fastrer agappdrar, bade i hjem agskale. Hun er agsa densam lIIizara, deleragdeler ut av farskjellige gader. Det st0rste hun kan dele med naen, erjallloll/ella - frelsen, kunnskapen am ag kjennskapet tilJesus, verdens Frelser.
Den kvinnelige lrerer har mulighet til a vrere med pa a prege agfarme de barna hun har i sin varetekt, bade i sitt eget hjemagi skalen. Hun kan dele av det hun selv har fatt, den kunnskap hun har ag kjennskapet til frelsen i Jesus Krisrus. Pa den maten blir hun en kilde a 0se av far barna, agdermed agsa far nrermilj0et.
Ja, ikke bare det, men far hele samfunnet. "LMF hjelper meg til a vrere en kilde til det gade i arbeidet mitt pa skalenagi samfunnet ellers," skriver Berthe j sitt svar pa sp0rsmalet am hva sam gj0r LMF viktig far henne.
LlvIFprJ Madagaskar0111102002
I dag finnes det LMF-grupper pa am lag fern ten ulike steder rundt pa 0ya. Naen av de tidlige gruppene er gatt inn, naen nye er kammet til. Den nedlagte gruppen i Betafa vest for Antsirabe vaknet nylig til live igjen etter mange ars dvaJe. AIle gruppene er startet app i tilknytning til skaler i FLM (Den Gassisk Lutherske Kirke). Flere steder ser vi likevel at medlemmene rekrutteres fra mange ulike skaler, bade private agstatlige, grunnskaleragvide- regaende skaler. Ikke aile medlemmene h0rer til FLM, men det stare flertall gj0t nak det. De st0rste gruppene finner vi i Fiana- rantsaaagAntsirabe, st0rre byer der narske misjanrerer lenge har vrert aktive i skaJearbeid agannet arbeid i kirken. Men agsa i ha- vedstaden Antananariva, i kystbyene Marondava, Tulear, Fart- Dauphin, Manakara agi smabyen Marolamba midt i regnskagen pa 0st-Madagaskar finner vi grupper.
142 NORSK TlDSSKRIFT FOR MISJON 212002
I starten var det liten kantakt mellam enkeltgrllppene; de visste am hverandre lIren a ha naen videre kantakt. Men fra 1966 fikk de et lite blad - Gaze!ill'lI),l.l\1F - sam var et bindeledd. Ra- zanadrasaa skriver i sitt hefte at dette bladet f0rst hadde staff sam i sin helliet var aversatt fra det narske Ll\IIFs j\lIisjollJhilsell.
Etter hvert ble det imidlertid et gassisk prodllsert blad. Det kammer lit hvert kvartal ag innehalder en tekstgjennamgang far hver maned, aktivitets- ag pengerapparter fra landsstyret ag fra gruppene, gade rid far lIndervisningsarbeidet, ag agsa ma- toppskrifter eller handarbeidstips. Medlemmene betaler far aban- nement pa bladet sam fartsatt prodllseres med svertedllplikator.
Fra 1975 har det hvert ttedjeit blitt avhaldt landsm0te. Der vel- ges landsstyret med fern medlemmer. Fareningen har ingen ansat- te; alt arbeidet gjmes pa frivillig basis.
Etter madell fra LMF i arge bar agsa LMF Madagaskar et b0nnekart sam fornyes hvert ar. Misjanrer Astrid Gidskehallg farteller at hlln var med ag laget det f0rste b0nnekartet pa landsm0tet i Fianarantsaa i 1975. Pa kartet er det f0rt app b0n- neemner far hver dag. De lIlike gruppene er nevnt, ag LMF i Narden er agsa tatt med. I tillegg nevnes land ag falk, skalene ag lIndervisningen. B0nnekartet brukes f0rst ag fremst av den en- kelte hjemme, men det hender agsa at det blir tatt fram pa m0te- ne. Mange nevner dette b0nnefellesskapet sam nae viktig.
Medlemstallet totalt ligger pa dr0yt 200 betalende medlem- mer. Det er med andre ard ingen stor farening det er snakk am, men en farening sam har sin viktige plass i helheten.
Liten forening med star oppgave: Folkeslagene skal se Guds herlighet
I Den Gassisk LlItherske Kirken har kvinnefareningene lenge hatt en senttal plass. Vanligvis samles menighetens kvinner til m0te en ettermiddag i liken. Men dette applegget passer ikke far aile. Etter hvert sam flere ag flere kvinner er blitt yrkesaktive i arbeid sam f01ger kJakka, slik at de ikke lIten videre kan ga pa foreningsm0ter midt i arbeidstida, har det vakst fram andre m0- tepunkter ag m0testeder. Flere av kvinnene nevner i sp0rreskje- maet dette sam en av grunnene til at de er med nettopp i LMF.
De fleste skaler pa Madagaskar har undervisning bade farmiddag ag ettermiddag, unntatt ansdag ettermiddag ag hele 10rdag. LMFs
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISlON 212002 143
meter blir lagt til et tidspunkt som passer for medlemmene, gjer- ne en lerdag i maneden.
IMP-motet
Et vanlig mete i LMF inneholder forkynnelse, benn og sang, anJedning til a gi en gave, og samtale. I blant er det mer praktisk innhold ogsa - som matlaging, handarbeid eller stoff som gar rett pa undervisningssituasjonen.
Av svarene i sperreskjemaet ser jeg at spesielt forkynnelsen pa metene betyr mye for mange av kvinnene. Gjennom andakter, bibelstudium og bibeltimer "fir jeg liv, krefter og mottil a ga ut i hverdagen hjemme og pa skolen," sier en. "Den veiledningen jeg far gjennom forkynnelsen, hjelper meg til a holde retningen pa livet mitt," skriver ett av medJemmenei gruppen pa Antsirabe.
Benn for skolearbeidet de stir i, benn for misjonsprosjektet, benn for enkeltmedlemmer og gruppen, benn for kirken og for aktuelle saker er med pa hvert mete. "LMF oppdrar meg til a ta hele livet mitt, bade det hjemme, det pa skolen og det i storsam- funnet) med i b0nn») skriver en era Fianarantsoa.
Pa aile meter er det kollekt. Ikke aile har sa mye a avse, men aile er likevel med og git. Helt fra starten har dette vrert en sentral del av arbeidet, slik vi kan se av brevet fra Louise Heimbeck som er sitert iMisjol1shilsel1 fra mars 1908:
Sidste 10rdag i november var det 2 aar siden vi begynte ar samle penge. Vi aapnet b0ssen og der var9,80 fres. Det var ikke saa v;:erst, saa faa som vi har vrerer. Men nu er vi flere. Sidst var 2 nye til stede, saa vi var 9 ialt. For en tid siden skrev Mary og jeg breve til lrererinderne i Tananarive, Fiana- rantsoa, Betafo, Ambohimasina, Farafangana og Morondava og bad dem om at sige os Iwad de mener am LMF herute, og hvad de synes vi burde arbeide for. Vi foreslog at vi skulde slaa ossam menam at 1011l1e en kristen kvinde til at undervise hedninger paa en av utkantstationerne hvor menig- heten endnu ikke selv underholder sine arbeidere) Missionen holder nem- lig ikke kvindelige indfedte arbeidere paa andre stationer end der hvor der er kvindelig europ;:eisk hjrelp.
Noen ganger er det ikke vanlig kollekt pa metet, men vokotro - auksjon. Medlemmene har med noen egg, en kake, et par gryte- k1uter, en kurv med benner eller bananer av egen avling eller noe annet som auksjoneres ut.
144 NORSK TIDSSKRlFT FOR MISJON 212002
Samtalen pa slutten av metet er viktig. Her kan en ta fram hva det matte vrere, og ikke sjelden blir det sam taler om arbeidet pa skolen. Nye lrereplaner skaper spersmal og kanskje frustrasjo- ner; vanskelige elever kan det ogsa vrere godt a fa noen rid om;
en har med hell pf0vd ut noe nytt som anbefales til andre. Men ofte kan samtalen ogsa dreie seg om hvordan en skal fa formidlet kjennskapet til Jesus videre tilelevene. Enten de arbeider pa en av kirkens skoler eller pa statens skoler, sa opplever mange at deres kall er nettopp dette. "LMFs valgsprik er at aile folkeslag skal se Guds herlighet. De sma elevene mine er ogsa et 'folkeslag', og LMF hjelper megtil a kunne vise dem Guds herlighet," skriver et av de yngre medlemmene i Fianarantsoa-gruppen og henviser til mottoet som er hentet fra Jes.62,2: "Da skal folkeslag se din rett- ferrlighet og aile konger rlin herlighet."
MisjoJlsorbeidet
I tillegg til at medlernmene pa mange mater er 'misjonrerer' pa sine arbeidsplasser og i sitt lokalmilje, har aile de forskjellige gruppene sine misjonsprosjekter som de samler inn penger til.
Det kan vrere a stette en lrerer i en liten kirkeskole pa landsbygda som ikke fir full lenn fordi det er fa elever eller foreldrene har ikke rid til a betale meri skolepenger. Noen har kjept inn utstyr til en slik liten skole, for eksempel tavle og kritt. Andre hjelper elevet som ikke har rid til a kjepe det som ttengs av kJaddebeket og an net utstyt. Eldre lrerere som er gatt av, men som ikke far pensjon, er ogsa blant dem som far hjelp noen steder.
De fJeste gruppene har prosjekter i nrerheten, men noen har valgr a stette en lrerer eller en liten skole som drives av kirken i et str0k der kirken stir svakt, langr unna deres egen by. Et par av gruppene har vrert med pa a bygge opp nye skoter pa landsbygda.
Razanadrasoa forteller om den ene av disse skolene. Den begynte som enkel skrive- og leseopplrering fordi en kvinne i landsbyen Antsomaina syns det var ille at det ikke var skole pa stedet. Un- dervisningen fant sted i !citken, og lrereren fikk litt st0tte av LMF- gruppen i Fianarantsoa som hadde fatt here om dette. Lrereren matte begynne med a lrere barna a vaske bade seg og kJrerne sine;
det var det ingen som hadde vist dem f0t. Flere og fJere elever kom til, og de som hadde lrert a lese og skrive, ville lrere mer enn bare dec, sa de sluttet ikke. Etter hvert ble det bygd skolehus, med foreldrenes og menighetens innsats, og rned hjelp fra LJ.\1F. Det
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 212002 145
er to klasserom og fire klasser pa skolen na, den er godkjent av staten og f0lger de offentlige hereplaner.
Nar et medlem i en LMF-gruppe har f0dr, er syk eller kom- mer jandre vansker, er det vanlig a ga pa bes0k og ha med seg litt pengehjelp. Dette h0rer med i den gassiske kulturen og er ikke nettopp en del av misjonsarbeidet, men litt av de innsamlede pengene gar altsa til det.
Pa iandsplan betaler LMF skolepenger for en elev pa blinde- skolen og en pa d0veskolen, skoler som begge drives av den lu- therske kirken. Dette gar av de pengene som alle gruppene sender inn tillandsstyret, og som ogsa dekker kontorutgifter for lederen.
Jeg er lrerer, jeg er kvinne, jeg er kristen - denne foreningen passer for meg
Raliza, Ranoely og Velo er alle tre medlemmer av en LMF- gruppe. Aldersforskjellen er nesten 30 ar mellom den yngste og den eldste; den ene er pensjonist, de to andre arbeider pa en av lcirkens skoler. Nar jeg sp0r om hvorfor de er LMF-medlemmer,
svarer de tre:
(Raliza) Jeg cr lreece, jeg er kvinne, jeg er kristen - denne foreningen passer for meg. I LMF-grtlppen Hr jeg hjelptil der arbeider jeg er kalttil i Guds rike, nemlig ll. vrere lrerer. Jeg blir bedre kjent med Jesus gjennom forkyn- nelsen. Det var ogsll. her jeg begynte a H vrere med pll. misjonsarbeid. Oct er en velsignelse
a
H gi selv am en ikke har myel(Ranoely) Vi kan dele Guds ord med hverandre og hjelpe hverandrc pa mange mater. Nar noen har det vanskelig, tdr de andre til. Oct ser kanskje lite ut, det vi gir, men det er faktisk en hjelp. For eksempel da den ene veggen i huset til Razana raste sam men i det voldsomme regnet f0r jul i fJor, var aile med og hjalp tilpaen ellcf annen mate, med penger cUer rent praktisk. Hun fikk ikke srerlig hjelp av de rundt seg, men vi LMF'ere hjalp.
(Vela) Nar vi ber sammen, kan vi ta fram skolearbeidet. Oct er et felles- skap som gir styrke. Jeg kan ikke be for skolen og c1cvcne pll. den maten i en annen gruppe. At vi alle er lrerere gjef at vi forsdr hverandre og kan hjelpe hverandre med det ogsa.
Samtalene med de tre tar til dels utgangspunkt i sp0rreskjemaet de tidligere har svart pa. Grunnene til at kvinnene er medlemmer
jLMF er flere. Raliza nevner ogsa dette:
146 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 212002
HeriLMF kan jegt0rre ;\komme med mittbid ragselv om clet cr lite. Der gjelder bidragene p;\ clefandeligeplan: Det cr heir greit om noeo ikkc vii ha andakt, men bare lese teksten. Og det gjelderOg5:\ padec0konomiskc plan. Nestcn ingen av ass har det sa::rlig romslig m\r det gjclder pcnger, mcn vi gir def vi kan, og sammenlagt blir det noe. Det er en stor velsignel- scaHgiog vite at noen hat glede og nytte av der. Jeg blirmin ncrom an- svaret og Hr anledning tilagjere min del gjennom LMF. Det cr selvf0lge- lig koUekt ikirken ogsa, men her har jeg vrert med pa abesrcmme hva pengene skalga til, og det syos jeg er bra. LMF hat virkelig bert meg a
apne hendene mine og lommeboka mi, selv om der er lite scm kommer ut av den. Alr er viktig. desmabidrageneogsa.Og jeg har lrert :\ gi videre det jeg har f:\tt for intet, evangeliet. Det var her i LMF jeg f0rste gang torde :\
en holde andakt.
lett av svarene pa sp0rreskjemaet kan vi lese: "Misjonsarbeidet i LMF har virkelig tatt hjertet mitt til fange". Flere framholder net- topp dette med a kunne ta del i
a
utbre evangeliettil de som enna ikke har fatt anledning til a ta imot. Mange lrerere har fungert som evangelister og nesten som prester ute pa landet, fordi det er langt tilbyen der presten bor, og han kommer ikke ofte pa bes0k. St0t- ten LMF gir til en del av disse lrererne oppleves som sant mi- sjonsarbeid av medlemmene.Jeg ville gjerne vite Iitt om hoa LMF har
a
si Jor dim kvillllene som lam? Svarene var mange, bade i samtalene og pa sp0rreskje- maet. Det a kunne dele erfaringer og st0tte hverandre gjennom samtale og b0nn gikk igjen. Velo og Raliza sier det slik:(Velo)legsyns det er veldig verdifullt
a
kunne utveksle erfaringer fra lre- rerarbeidet. Vi arbeider alene i klasserommet, og dct oppst:\r stadig situa- sjoner som jeg har behov for :\ df0fte med andre. Da er LMF en god arc·na, for vi erisamme sitasjon, kristne kvinner som er lrerere.
(Raliza) For mange av oss er dette den eneste arenaen der slike ring kan tas opp. For de som arbeidcr i statens skoler. er det sikkcrt enda mer vik- rig, for de har ofte mangc ikke-kristne lrererkollegcr. Vi kan styrke hver- andre og brere hverandre i et sLikt fellesskap. Rettlcde hvcrandre ogs:\. for vi blir ganske godt kjent. Som vi sier i et ordtak: Det er bedre :\ v:'Cre to enn en, for dersom en snubler. kan den andre dra henne opp.
Lrererarbeidet oppleves vanskelig, men fellesskapet gir styrke. Det a vite at andre er i samme situasjon, gir mot og nye krefter. De
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON2/2002 147
opplever a vrere flere om den store oppgaven a skulle bygge et nytt Madagaskar ved a gi opplrering og oppdragelse til barn og unge. Og de kan hjelpe hverandre med oppgaven. "I tillegg far jeg del i erfaringer som andre har, og det hjelper meg a gj0re mitt arbeid bedre. For det er alltid noe som kan forbedres", skriver en.
Tilsvarende oppfatninger fmner vi hos flere. En annen peker pa at foreningen har alt i ett: b0nnefellesskap, forkynnelse og bibel- studium, praktiske aktiviteter, et blikk utover til de som trenger hjelp og til de som ikke kjenner Jesus, og hjelp til a bli bedre i eget yrke.
Det viser seg at LMF ikke bare beryr noe for dem som lrerere, men ogsa som husm0dre og som kvinner i samfunnet. En formu- lerer det slik:
] dec hele tatt f01er jeg at jeg blir tatt godt yare pi i denne foreningen, for dec er alltid noe for flere sider av livet, ikke bare for den ~nde(jgesiden.
Jeg har lrert ting her som jeg har hatt n)'tte av hjemmeogs~.Dessuten er det kjekt~vrere sammen; jeg har fatt mange gode venner iLMF.
De kan dele med hverandre av det de selv kan, om det sa er en matoppskrift. De har kanskje ikke bruk for det pa skolen, men de hari aile fall glede av det hjemme, sier de. Raliza peker pa at saker de tar oppi foreningen har vrert med pa a utvide hennes hodsont:
Jeg lrercr a se tingpanye m,iter ag bUr appmcrksam pi helt nyc ting. Det tar jeg med mcg til klasscrommet ogsa. Jeg trar det er viktig at ungdam- melle far vite mer cnn akkurat det som star i b0kene. Jeg trar atLMF har betydd en del far landet vart agsiL I aile fall har jeg blitt mer frimadjg avIi v:ere i LMF, og det tror jeg landet van har gadt av, frimadige kristne kvinner samv~ger
a
sea far det de mener cr rctt.Ranoely bekrefter at slik er det for mange: "I LMF f01te vi oss trygge pa hverandre, sa vi vagde a pr0ve nye ting, vagde a gj0re bommerter". Siden de ikke er sa veldig mange i hver gruppe, far aile som vil, anledning til a vrere med a lede m0tet, be og forkyn- ne. "Vi far jo ofte forkynne for elevene, men det er godt a fa dele evangeliet med voksne tross0sken ogsa", mener Ranoely.
I noen av gruppene er det mange medlemmer ogsa fra statens skoler, slik er det ikke aile steder. De blir ikke helt enige om hva grunnen til dette kan vrere, men ender opp med at de kanskje ikke
148 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON2/2002
har vxrr flinke nak tila invitere andre med seg. Tidligere var det selvsagt at alie de kvinnelige Ixrerne po. kirkens skaler var med- lemmer, fartelier Ranaely, men no. virker det sam am det materi- elie betyr mer enn det andelige livet. "Da har vi kanskje bare gad- tatt utviklingen ag ikke gjart nae mer aktivt for a fa flere med, verken fra kirkens skaler elier fra andre sammenhenger", sier hun.
Det blir nevnt at det ikke er so. lett a be med seg andre uten at det er et spennende program a vise til, ag det er det ikke alitid. Et vanlig m0te med sang ag b0nn ag tale er ikke nak. Det er sxrlig de yngre sam peker po. dette. Det er agsa de sam heIst viI ha mer variasjan i programmet med ulike faredrag ag aktiviteter i tiliegg tilden vanlige m0teformen.
Nar det gjelder sp0rsmalet am de har naen viSJonerfor arbeide!
vidm i LMF ag am det farrsatt er behav far denne fareningen, kammer det ulike reaksjaner: "Ja, det er alitid behav far de sam gj0f gadt", sier Raliza. Hun minner am at Paulus sier nae am a gj0re gadt so. lenge det er tid, ag far henne er det LMF sam er kanalen far dette. Dessuten trenger hun LMF far sitt eget liv, ag det tror hun andre agsa gj0f, so. LMF vii fartsette. "Men det er trist at dere misjanxrer ikke er so. mye med sam dere var. J eg er nesten litt mismadig nar jeg tenker po. hvardan det vii bli fram- over", sukker Ranoely.
J eg peker po. det faktum at de fleste steder har fareningene fungert lenge uten misjanxr; i Fianarantsaa har de vxrt uten mi- sjanxr i mange ar, ag det er de sam er den mest aktive gruppen.
Ogsa po. Antsirabe driver de arbeidet uten misjanxr i styret; det er de selv sam har ideene ag setter app programmet ag har hele f0ringen. Vi utlendinger er bare vanlige medlemmer. Dette er nae sam er helt selvsagt i de alier Beste av gruppene, ettersam det bare er naen fa steder det har vxrt misjanxrer med de seinere arene.
Raliza tror det viI ta litt tid f0f alie medlemmene her venner seg til tanken po. at det er helt deres arbeid, men de er da i gang.
Vela nevner farslagene til nye prosjekter sam er kammet i det seinere; det er ikke misjanxrene sam har fareslatt demo Bade hjelpen til en kristen lxrer i en muslimsk lands by i nard ag skale- penger tilen elev po. Laharana blindeskale er det de selv sam har Iagt fram. Det er slik arbeidet gar i alie fareningene, det er med- lemmene sam selv finner sma prasjekter de viI st0tte, prosjekter de mener det er behav far. Naen har visjaner am st0rre ting
NQRSK TIDSSKRlFT FOR MISJON2/2002 149
framover, men det er ikke lett a se at de kan bli realisert uten stet- te utenfra. LMF alene viI ikke kunne greie det.
Flere av medlemmene er bekymret for utvikJingen i de store byene nar det gjelder prostitusjon. Mange unge jenter, helt ned i ungdomsskolealder, er rrukket inn i denne rrafikken. Ikke fa av dem er sendt av foreldrene inn til byen for a fa videre skolegang.
De leier hus og ordner seg selv. Men i stedet for a ga pa skolen, blir de rekruttert til verdens eldste yrke. Det er penger a tjene, og penger er det behov for. Foreldrene vet ikke hva som foregar; de tror jentene gilr pa skolen. Ja, noen klarer ogsa a kombinere sko- len og gata.
Dersom de kunne fa til et skolehjem for unge jenter, sa kun- ne de hjelpe foreldrene i oppdragelsen av de unge. De kunne se til at jentene far det de rrenger, bade av mat og oppfelging av lekser og opplrering i et rett og godt liv. Raliza sier:
Noen av ass j LMF er kJare til
a
ga innien slik oppgave, men vi har ikke mulighet til a fa deue pa beina alene. Det er skrekkelig a se sa mange fine jenter bli 0delagt. Jeg syns det er litt av en misjonsoppgave a fa reddet noen av disse. Det er en oppgave sam passer for ass. Jeg tror det kunne fa Aere til a bJj med iarbeidet ogsa, for det er mange sam gjerne vil glere noe med dette. Og jeg tror vi kan kJare det. T.rylIIi!} IIInfy t!} Initrnn',!y zoto - Ingenting er sa vanskelig at det ikke kan overvinnes av iherdigheten.Ranoely og Raliza trekker pa slutten av samtalfn trildene tilbake til LMF i Norge:
(Ranoely) Fer vi avslutter dette, rna dufa med at vi er takknemlige for
a
fa vrete med i LMF. Na har jeg vrert med i 45 at, og jeg ser ikke annet enn velsignelse av det alt sammen. Det er Aere ar siden jeg ble pensjonist, men fortsatt far jeg vrere medifellesskapet, fonsatt kan jeg yte noe bade inn i gruppen og ut til de sam vi hjelper. Det er stort.(Raliza) Vi sam enn;} er i aktivt arbeid sam lrerere, har ogsa glede av a ha disse ''9'nmon-dlllY - far og mar - med ass. Det gir sterre perspektiv pa det vi holder pa med. Det blir lettere a huske at vi star i en sterre sam- menheng, vi er ikke bare ass, isolert, her og na. Og nar vi herer at norsk LMF feirer 100-ars jubileum i ar, minner det ass am at vi er et ledd i en star kjede sam gar over lang tid og over landegrenser. "Ingefrer og anis har lwer sin aroma". sier vi i et ordtak. "men begge er krydder og har sin betydning". LMF iNorge ogpa Madagaskar er ikke like, men begge har
I
150 NORSK TIDSSKRlFT FOR MISJON 212002
sine oppgaver.Ho eln velo1lotulltiiJlJIimbnvfl1!Yl-Minede leve lenge, beggc s0strene!
Kilder
MisjollJbilsm 1906-1908.
Brevveksling med Razanadrasoa, gencralsekretreriLMF Madagaskar.
Hefre med Lt"lF Madagaskars historic, skrevet av Razanaclrasoa.
Brcvveksling med tidligere Madagaskarmisjonrerer.
Sp0rreskjema til LMF-medlemmeriAntsirabe og Fianarantsoa.
Samtaler med medlemmer av L1vlF Antsirabe.
Beale Vollmes Ekenesf.1952. Cand.mag. 1977. Lrerer i grunnskolen 1977-81. Misjonrer for NMS pi Madagaskar 1981- : Bibelskole Maralambo, bibelskole/presteskole Fianarantsoa, Den Norske Skole Antsirabe.
The Female Teachers Missionary Association in Madagas- car
LMF in Madagascar was started by NOlwegian missionaries 1905-1906. From the very beginning both Malagasy and ex- patriate women teachers were members. The work started in and around Antananarivo and Antsirabe in Inland Madagascar and spread to places where the NOlwegian Mission Society were running schools. Today LMF has about 15 local groups spread around the counhy with some 200 members. Most of them are teaching in schools run by the Malagasy Lutheran Church, but some members work in other private schools or in public schools. They have monthly meetings with Bible study, prayer, money collections, practical work, and conversations.
The groups support teachers in poor areas, help pupils with school materials, help to build schools, pay school fees for blind and deaf pupils etc. LMF represents a possibility for the members to learn more and to support each other as Christian teachers and women.
