R A S E F O R D O M M E R O G E K T E S K A P
a v
H. C H R . M A M E N
Det har i de siste 300 i r vaert mange som har prpvd I! dele inn menneskene i sterkt avgrensede (maser,). Srerlig ble det filoso- fert mye over dette emne i forrige irhundre. Det er skrevet en mengde pseudo-vitenskapelig litteratur om menneskeraser. Det utviklet seg en rase-ideologi som ikke bare delte menneskene i grupper etter deres kroppsproporsjoner og hudfarge, behiring m. m., men som tilla de ulike <raser, visse Bndelige og psykolo- giske egenskaper. Denne lase rase-ideologi ble av nazismen opp- h0yd ti1 ((dogme,), og dette forte ti1 et av rnenneskehetens m0r-
1
keste kapitler.
Selv om nazismen e r knekket, e r vi imidlertid ikke p i noen m i t e ferdig med rasefordommene. De finnes i visse deler av Ser- Statene og i Ser-Afrika. Rasestrider er dnkket opp i London, det er enni antisemitisme i Tyskland. Problemet synes B bli akutt overalt i verden der hvite og fargede lever sarnrnen.
Rasehatet har f. eks. dnkket opp mange steder i Nord-Statene, ti1 tross for den borgerkrig som Nord-Statene
-
under Abraham Lincolns lederskap-
ferte for negrenes frigjering. Rasefor- dommene dukket opp som troll av eske da de fargede i stort antall kom ti1 de store industrisentra i nord for i t a del i krigs- produksjonen under den siste verdenskrigen. Ikke vet vi hva som ville skje i Norge hvis et sterre antall fargede slo seg ned i v i r e byer. Vi har ingen grunn ti1 selvretfferdighet. Nordiske psykoanalytikere forteller a t pasienter som angivelig er liberal*og fordomsfrie, ofte roper ubevisste rasefordommer. Helt problemfrie e r vi forresten ikke. Vi har den samiske minoritet i nord, og vi har noen jeder rundt om i landet. Disse to grupper er ikke ukjente med rasefordommer.
Hva sier s i den vitenskapelige litteratur (antropologi og gene- tikk) om begrepet <<raseB? En kan tale om hunderaser, heste- raser osv. Men begrepet ~menneskerasern er h0yst tvilsomt.
aRene raserz forekommer i e t hvert fall ikke i virkelighetens verden. Ved langvarig iunavl kan dyr fremstilles noksi raserene.
-
som et laboratorieprodukt. Menneskene kan nok deles inn i visse antropologiske grupper. Men betegnelsen <rase>) er altfor belastet ti1 & kunne bli brukt. Og det viktigste er a t en har ikke kunnet pivise Qndelige eller psykologiske egenskaper hos de respektive grupper. Milju og klima utvikler nok bestemte egen- skaper. Men disse er ikke konstitusjonelle. De e r ikke arvelige.Det er bare 6n menneskerase, homo sapiens.
Historisk kan det ikke pivises noe rasehat, ikke engaug rase- motsetning, for kolonisasjonsperioden tok ti1 med slavehandel og utbytting. Raseteoriene ble vel fremsatt i denubevisste hensikt i forsvare den politikk som ble fort. Motsetningen som eksi- sterte i Middelalderen mellom de kristne folkeslag p% den ene siden og jrader og arabere p& den annen, var ikke rasemessig, men religiest motived. Jrader som tok den kristne dip, ble god- t a t t uten reservasjon i samfunnet.
Rasefordommene har sosiale, okonomiske og kulturelle i r - saker. De er ogsk motivert teologisk, idet S0r-statsbaptistene og de kalvinske boere hevder a t Kanaan, Nohas s0nnes~nn og negrenes angivelige stamfar, if0lge Skriften skal vsere trellers trell for sine br0dre (Genesis 9. 25). Men dette er et argument som er kommet ti1 sent for i forsvare en praksis som hadde f&tt hevd i vedkommende milj0 og som ble kritisert utenfra.
Synet p i visse raser som mindreverdige, er motbevist. E t annet syn godtas bare nralende og motvillig. Sivel UNESCO som Kirkenes Verdensrid h a r funnet det n~dvendig i tale sterkt mot alle former for rasediskriminering. N i r disse to verdensom- fattende organisasjoner har gjort det, er det fordi saken e r
swgelig aktuell s i mange steder i verden.
Selv om e t nytt og fordomsfritt syn godtas intellektuelt, vil en lenge s t d e p i motvilje av emosjonell og irrasjonell art. De 0ko- nomiske, sosiale og kulturelle motsetninger er i noen tilfeller falt
bort. Det er enkelte representanter for minoritetsgrupper som er nidd ti1 topps, som f. eks. dr. Ralph Bunch, vinneren av Nobels fredspris og FN's visegeneralsekretaer. Denne mannen ble likevel nektet medlemskap i en golfklubb i New York p i grunn av sin hudfarge. E r det noen rimelig forklaring p i denne utestenging annet enn a t vi har i gjere med ukontrollerbare fwlelser? Motstanderne av integrasjon hevder a t det gjelder et prinsipp. Man har ikke noe imot en mann som dr. Bunch. Men prinsippet er viktig. Hvis en ferst begynner % gi etter, m i en akseptere a t hvite og fargede elever g i r sammen p i skolen, a t de sitter side om side i lcirken, a t de er i samme ungdomsfors ning osv. Hvis det skjer, vil det uvegerlig f ~ r e ti1 a t vennskaps- bind blir knyttet, vennskap som i enkelte tilfeller vil utvikle seg ti1 ekteskap. I diskusjonen om rasespwrsmil f i r en igjen og igjen here som et siste og
-
angivelig avgjerende-
argument: uVille du like a t din datter giftet seg med en neger?,). Frykten for ekteskap p i tvers av raser er i dag den viktigste irsak ti1 rase- hatet. Rasehatet er et kunstprodukt. Det blir elsket fram av slike som ser p i den slags ekteskap som en ulykke.Hva er s i g m e n ti1 a t en frykter slike ekteskap? Delvis m i det vel skyldes det gamle aksiom a t barn og barnebarn av blandede ekteskap blir degenererte bastarder. Det er ikke over- alt i verden en har denne oppfatning. I Portugisisk Afrika, Mozambique og Angola, e r det intet raseskille. Der deles ikke folk etter hudfarge, men etter sin kultur. E t menneske er sivili- sert eller usivilisert. Alle landets borgere er portugisere. En slik toleranse kan en bare finne hvor frykten for ekteskap p i tvers av de sikalte xraser, er borte.
Arvelighetslaeren awiser pbtanden om a t avkom av slike forbindelser vil bli degenerert. Og det e r s% mange fremstiende mulatter, mestises, angloindere og andre liknende kombinasjo- ner, a t saken skulle vaere klar nok.
Men e n n i e r det et argument igjen, et som virkelig har vekt:
de miljevansker som slike familier vil mete mange steder p i jorden. Her er et dramatisk stoff som har lokket mange for- fattere ti1 skjennlitteraer behandling. En kan eksempelvk lese 53
Pearl S. Buck: <Come, my beloved2 og andre amerikanske for- fattere som saerlig kjenner dette problem. Vil disse miljsvansker og fordommer fra omgivelsene vaere g m n god nok ti1 B ta ti1 motmaele mot slike ekteskap? Sivel den katolske som den lutherske kirken i Tyskland har advart sterkt mot ekteskap der den ene ektefellen e r katolsk og den andre protestantisk. Bsr kirkene ha samme holdning ti1 ainterracial marriages))? Det foreligger ikke
-
meg bekjent-
noen offentlig kirkelig er- klaering om dette spsrsmilet.Skal en uttale seg i denne sak, kan det bare bli i form av et rid. Det forekommer meg da a t her som ellers er historien den beste ridgiver. Vi skal derfor hente fram f r a norsk misjons- historie noen eksempler p i ekteskap mellom s%kalte nasjonale kristne i forskjellige deler av verden og misjonaerer f r a Norge.
Fsrst skal da nevnes pastor Jsrgen Sverdrnp (1732-18101, misjonaer p i Grsnland 1764-49, den betydeligste Gwnlands- misjonaer etter Hans og Paul Egede. Sverdrnp giftet seg, etter B ha vaert pH Grsnland i ca. tre Br, med en 28 Br gammel kvinne av ublandet eskimoisk herkomst. Vigselen ble forrettet av Sverd- rups studiekamerat og kollega Casper Drejer.
Som motiv ti1 sin handling anga Sverdrnp a t han ved ekte- skap med en innfsdt ville fB en enestiende anledning ti1 B kom- me inn i befolkningens sprBk og tenkemite, bedre kunne reise rnndt blant dem og bolde lengere u t i landet. Han la heller ikke skjul p i a t en av Qrsakene var a t han ikke mente H kunne by get dansk fruentimmer,) de k L som han levde under pB Grsn- land. Han gjendrev alle innvendinger ved i vise ti1 Lukas 14.26 f.
Pastor Sverdrup angret ikke sin handlemite, selv om han nok beklaget seg over a t venner og velyndere (<have ophaeved a1 Correspondanse rned mi@. Hans hustru ble ikke bare et utmer- ket bindeledd ti1 befolkningen. Hun ble hans fremragende med- hjelper.
Eskimoene fslte a t misjonaeren gjennom sitt ekteskap var blitt en av deres egne. Og den jordbunn som var s B vel beredt, ble n i moden ti1 hgst. Folkets motstand mot kristendommen ble brndt. Strsmmen vendte seg. Tallet p i kristne steg raskere enn
noen gang fer i Grenlands misjonshistorie. (For m r m e r e opp- lysninger vises det ti1 H. Ostermann: Nordmcend pd Grenland, bd. I s. 778 flg.)
Dette er et enestiende tilfelle i v i r eldste misjonshistorie.
F r a v i r egen tid har vi seks eksempler p i a t en norsk misjonzr har giftet seg med en av medlemmene i den unge kirke der misjo- naeren hadde sitt virke. Det gjelder China, Japan og India.
Det sorn s l i r en med disse <interracial marriages, f r a nyere norsk misjonshistorie e r a t det bare er norske kvinner som har giftet seg p i tvers av raseskillet. Arsaken er vel a t d e t e r ytterst f i menn som er reist ugift ti1 arbeidsmarken. Det skyldes neppe a t kvinnene har mindre rasefordommer enn menn.
Erfaringen viser visstnok a t ekteskapene g i r best der den fargede partner har heyere utdannelse enn den hvite eller er velsituert. Da vil den felelse av mindreverdighet, som er natur- lig tilstede, bli kompensert p i en harmonisk mite.
Skal en 6% trekke konklusjoner av det materiale sorn forelig- ger, ma det vaere a t ikke noe taler mot slike ekteskap hvis partene er robuste nok ti1 i tale en del vanskeligheter f r a om- givelsene. Under visse omstendigheter kan det vaere enskelig a t noen av v i r e misjonaerer inngir ekteskap med representanter for de nasjonale kristne.
Det som er viktigst, er a t vi alle legger bort all motvilje mot blandingsekteskap av denne type
-
hvis vi ikke forlengst har gjort det. Hvis fordommene mot ((interracial marriages, blir fjernet,-
det kan bare skje ved opplysning og saklig oriente- ring sammen med forkynnelsen av det universelle brorskap i Kristus Jesus-
vil rasehatet smuldre bort av seg selv. Og da vil de sorn inngir slike ekteskap og deres aetlinger f i det s i meget lettere. Det er en av menneskerettene a t to som vil stifte hjem sammen og som vil gjere det p i en moralsk verdig mite, m i f i lov ti1 det, selv om de herer ti1 forskjellige antropologiske grupper. Det er det eneste som e r kristelig og politisk verdig.Det er Bn Gud, og menneskeheten er Bn. Vi skal ikke lage noen mur &r Han har t a t t bort ggjerdets skillevegg)). Segregasjon m i avleses av integrasjon eller assimilasjon!
