Statusbilde/arbeidshefte
for Vardø kommune
2
1 Innhold
1 Innhold... 2
Forord ... 4
2 Utviklingstrekk i Vardø kommune ... 5
2.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014 ... 5
2.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040 ... 6
2.3 Befolkningsframskrivning Vardø 2015-2040 ... 6
2.4 Bosetting ... 9
2.5 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser... 9
2.6 Næringsliv ... 11
2.7 Levekår ... 11
2.8 Arbeidsledige ... 11
2.9 Uføretrygdede ... 11
2.10 Andel innvandrere ... 11
2.11 Utdanningsnivå ... 12
2.12 Avstander og kommunikasjon ... 13
Økonomisk utvikling og status ... 14
3 Kommunens rolle som tjenesteyter ... 19
3.1 Kommunens organisering ... 19
3.2 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser ... 19
3.3 Interkommunale samarbeid ... 20
3.4 Selskap, stiftelser med videre som kommunen eier alene eller sammen med andre kommuner ... 20
3.5 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen ... 21
3.6 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap ... 21
3.7 Barnehage... 23
3.8 Grunnskole ... 24
3.9 Barnevern ... 25
3.10 Sosiale tjenester i Nav ... 28
3.10.1 Pleie- og omsorgstjenesten ... 29
3.10.2 Kommunehelse ... 32
3.10.2.1 Psykisk helse og rus ... 32
3.10.2.2 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste ... 33
3.10.2.3 Fastlege- og legevaktordning ... 34
3
3.10.3 Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse ... 35
3.11 Tekniske tjenester ... 36
3.12 Kultur og kirke ... 37
4 Kommunens rolle som myndighetsutøver ... 38
5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler ... 40
6 Kommunen som demokratisk arena (Robert) ... 43
7 Oppsummering av kommunens analyse - egenvurdering... 44
8 Kilder ... 46
5 Vedlegg ... 47
6 Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur ... 47
6.1 Nærmere om kriteriene ... 48
6.1.1 1. Tilstrekkelig kapasitet ... 48
6.1.2 2. Relevant kompetanse ... 48
6.1.3 3. Tilstrekkelig distanse ... 48
6.1.4 4. Effektiv tjenesteproduksjon ... 49
6.1.5 5. Økonomisk soliditet ... 49
6.1.6 6. Valgfrihet ... 49
6.1.7 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder ... 49
6.1.8 8. Høy politisk deltakelse ... 49
6.1.9 9. Lokal politisk styring ... 50
6.1.10 10. Lokal identitet ... 50
6.1.11 11. Bred oppgaveportefølje... 50
6.1.12 12. Statlig rammestyring ... 50
Vedlegg 2: Kommunebarometeret ... 51
4
Forord
Kommunene er gitt i oppgave å vurdere og avklare mulige sammenslåinger med
nabokommuner til større og mer robuste enheter som ledd i en styrket tjenesteutøvelse overfor innbyggerne.
Et første steg i prosessen vil være å tegne et statusbilde av styrker, svakheter og viktige utfordringer i kommunens utøvelse av sine oppgaver og roller. Det er videre viktig tidlig i prosessen å vurdere hvem som kan være aktuelle kommuner å gå sammen med. Deretter starter «nabopraten», før kommunene eventuelt går over i formelle drøftinger og forhandlinger om opprettelse av en ny kommune.
Fylkesmannen har utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde, med en vurdering av kommunens styrker, svakheter, muligheter, trusler og viktigste utfordringer innenfor de ulike rollene som kommunene skal ivareta.
Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder
demografisk utvikling, økonomisk status og utøvelse av rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena.
Malen inneholder sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til, og relevant statistikk for den enkelte kommune. Det er laget plass for egne kommentarer på spørsmålene. I tillegg har
Fylkesmannen innarbeidet i malen vårt syn på kommunens innsats og utøvelse innenfor de tjenesteområdene og rollene vi har felles ansvar for.
Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et bidrag til kommunenes
utredningsarbeid. Kommunene står fritt i å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i sitt arbeid.
Vi har i vedlegg 1 omtalt kriterier for god kommunestruktur.
I vedlegg 2 presenteres tall fra foreløpig kommunebarometer 2015. Vi registrer at det for en del kommuner spriker mellom Fylkesmannens syn og vurdering, og utslag på det nasjonale
kommunebarometer. Vi ber derfor om at kommune i sin bruk av vårt materiale også ser på hvordan kommunen vurderes i barometeret, og tar dette med i sin vurdering. I statusheftet har ikke
Fylkesmannen utarbeidet et eget punkt om samiske forhold da dette må anses som en naturlig del av de lokale analyser og vurderinger innenfor de ulike tjenesteforholdene. Kommunene bes å ivareta de samiske forhold i sitt lokale arbeid. Her kan også kommunene støtte seg til Sametingets pågående utredninger i forbindelse med kommunereformen.
Fylkesmannen håper at ovennevnte materiale sammen med kommunenes egne styringsdokumenter, planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold, vil gi kommunen et godt grunnlag for gode analyser og vurderinger av eget ståsted og behov for sammenslåinger.
Fylkesmannen vil kunne bistå i bruken av materialet. Det vil bli vurdert å avholde samlinger for medarbeidere/prosjektledere som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker det eller dersom vi ser at det kan være behov for det.
Fylkesmannen har samlet nyttig informasjon, verktøy, status mv. på vårt nettsted:
www.fylkesmannen.no/Finnmark/
For mer informasjon eller veiledning kan du ta kontakt med prosessveileder Bente Larssen
([email protected]/ tlf. 78 95 03 25/ 95 12 49 12) eller avdelingsdirektør Stian Lindgård ([email protected] / tlf.409 12 478)
5
2 Utviklingstrekk i Vardø kommune
2.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014
Nedenfor følger tabell og grafer over folketallsutvikling og demografi i Vardø kommune siden år 2000.
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
0 år 26 29 25 21 25 20 21 15 19 15 27 13 11
1-5 år 164 147 142 148 130 109 89 91 81 86 81 95 86
6-15 år 314 303 289 281 285 286 267 251 235 229 213 197 200 16-19 år 92 104 101 104 111 114 118 115 114 95 99 103 93 20-66 år 1 593 1 523 1 461 1 428 1 410 1 385 1 338 1 323 1 317 1 325 1 335 1 351 1 349 67-79 år 292 281 269 273 264 257 253 231 237 241 253 244 254 80 år + 105 109 109 111 113 115 104 118 121 120 114 125 126 Totalt 2 586 2 496 2 396 2 366 2 338 2 286 2 190 2 144 2 124 2 111 2 122 2 128 2 119
0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Befolkningssammensetning i tall - Vardø 2002-2014
80 år + 67-79 år 20-66 år 16-19 år 6-15 år 1-5 år 0 år
6 Kommunens vurdering av folketallsutvikling og demografi
Folketallet i kommunen har stabilisert seg i de senere år. En medvirkende årsak har nok vært etablering av flere offentlige arbeidsplasser. Ressurssituasjon for primærnæring som fisk har blitt betydelig bedret de senere år, noe som har gitt vekst innen fiskeri. Turisme har også hatt en positiv utvikling.
Også demografien i befolkningen har holdt seg stabil.
Sentralisering i Norge er for Vardø, i likhet med for andre mindre samfunn, største utfordring.
I tillegg til kompetansearbeidsplasser.
Større del av befolkningen tar utdanning og kompetansearbeidsplasser etterspørres
2.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040
2.3 Befolkningsframskrivning Vardø 2015-2040
2015 2020 2025 2030 2035 2040
0 år 21 22 20 19 17 16
1-5 år 84 99 99 95 88 81
6-15 år 195 163 181 193 194 183
16-19 år 95 83 64 65 76 76
20-66 år 1 339 1 320 1 238 1 196 1 134 1 106
67-79 år 276 324 368 336 332 316
80 år + 128 123 133 175 207 216
Totalt 2 138 2 134 2 103 2 079 2 048 1 994
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Befolkningssammensetning i prosent - Vardø 2002-2014
80 år + 67-79 år 20-66 år 16-19 år 6-15 år 1-5 år 0 år
7 0
500 1 000 1 500 2 000 2 500
2015 2020 2025 2030 2035 2040
Befolkningsframskrivning Vardø 2015-2040
80 år + 67-79 år 20-66 år 16-19 år 6-15 år 1-5 år 0 år
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2015 2020 2025 2030 2035 2040
Befolkningsframskrivning Vardø 2015-2040
80 år + 67-79 år 20-66 år 16-19 år 6-15 år 1-5 år 0 år
2015 2020 2025 2030 2035 2040
Yrkesaktive
pr pensjonist 3,3 3,0 2,5 2,3 2,1 2,1
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5
Yrkesaktive pr pensjonist Vardø
8 Kommunens vurdering av befolkningsprognoser
Det vil være stor usikkerhet til en prognoser for folketallsutviklingen. Prognoser fra begynnelsen på 2000 tallet var dystre og tilsa at det ikke skulle være mer enn vel 1700 innbyggere om få år.
Dagens prognoser forespeiler en befolkning på om lag 2 000 i 2040.
Tatt i betraktning at Vardø har potensiale for næringsutvikling innen blant annet fiskeri, olje/gass og turisme bør det være mulig å motvirke prognoser for folketallsreduksjon. Ikke minst når overnevnte næringer er eller tilsier å bli i vekst i Varangerregionen.
I kommunen og andre arbeidsplasser i Vardø kommune er det forholdsvis høy alder på ansatte og ved bevisst satsing på yngre mennesker vil trenden kunne motvirkes. Dette vil også kunne
motvirke dagens trend i demografiutvikling i kommunen.
Vesentlige faktorer som vil virke inn på befolkningsutvikling vil være om tilbud av tjenester er som forventet i befolkningens etterspørsel.
Viktig faktor her vil være utdanningstilbud, ikke minst videregående skole. Daglig pendling til Vadsø for å gå på videregående skole vil for de fleste ikke være aktuelt. Alternativet vil da kunne bli utflytting.
Kvalitet i kommunale tjenester og tilbud på fritiden vil være viktige faktorer.
Kommunen har planmessig rehabilitert bygg/anlegg til høy standard hvor kommunale tjenester produseres. Det er også fokus på kompetanse og det har stort sett ikke vært vanskelig å rekruttere kvalifiserte medarbeidere.
I tillegg har det vært en bevisst satsing på etablering og utvikling av fritidstilbud som svømmeanlegg, idrettsanlegg, kino, bibliotek, kulturskole etc. Det aktive sang/musikk og kulturlivet i kommunen er også av stor betydning for trivsel.
Kommunen har også målsetting om å være innovativ innen elektronisk teknologi, bygge ut infrastruktur og benytte digitale verktøy. Heldigitalisering innen utdanning har prioritet.
Lagt til grunn potensialet innen næringsutvikling, i tillegg til en bevisst strategisk satsing er det all grunn til å forvente stabilitet i folketall og gradvis endring i demografi.
9
2.4 Bosetting
Kommunens vurdering av bosetting
Det forventes ikke vesentlige endringer i bosettingsmønsteret i kommunen. I uoverskuelig framtid forventes Vardø by å være kommunesenteret. Tettstedet Kiberg vil også være bosettingssted, ikke minst på grunn av fortrinn med nærhet til fiskefelt og gode havneforhold.
Det er tilgjengelige arealer til boligutbygging både på Vardø øya og Kiberg. Innen eksisterende boligområder vil det også kunne skaffes til veie boligtomter med sanering av falleferdig bebyggelse.
Skulle det i framtiden bli ytterligere behov for arealer til enten næring eller boliger er allerede arealer på Svartnes regulert. Infrastruktur som vann, avløp, fiber er allerede i stor grad etablert.
Kommunen er norsk språklig og innslag av samisk er minimalt
2.5 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser
Arbeidsplasser - sysselatte som arbeider i Vardø 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Primærnæring 88 75 79 74 99 94
Sekundærnæring 69 66 64 78 76 82
Handel, hotell/rest samf, finans 236 246 231 246 244 268
Offentlig, forsvar, nav 180 185 182 197 204 206
Undervisning 106 94 95 93 99 100
Helse og sosial 200 182 176 177 171 140
Personlig tjenesteyting 38 53 57 27 30 31
Uoppgitt 8 6 6 4 5 4
Totalt 925 907 890 896 928 925
-400 -200 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600
Sysselsetting og pendlig Vardø
Sysselsatte bosatt i kom
Arb.plasser i kommunen
Pendlings- balanse
10 Kommunens vurdering av arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser
I 2013 arbeidet ca 20% i kommunen.Ca 27% i fylkeskommunal/statlige, herunder Nav, Vardø sjøtrafikksentral, kontor for voldsoffer, Vardø lufthavn, kontor for politiattest, politi, forsvar, videregående skole. I primær/sekundærnæring ca 19%, og servicenæring ca 32%
Sysselsettingsandelen i 2014,i alderen 15-74 år, var 60,9% som også var den laveste i Varangerregionen.
Hvordan arbeidsmarkedet vil utvikle seg i framtiden er vanskelig å ha klar oppfatning om. Som oversikten over viser utgjør offentlige arbeidsplasser om lag 50% av sysselsettingen og her fylkeskommunal/statlig ca 26%. Dette er eksogene faktorer hvor lokal påvirkning anses liten.
Konsekvenser av endringer i fylkeskommunal/statlig aktivitet og arbeidsplasser vil innvirke sterkt på sysselsetting.
Sysselsetting i kommunale virksomheter forventes å ligge på samme nivå som i dag.
Primær/sekundærnæring står for 19% av sysselsettingen og da primært innen fiskerirelaterte virksomheter. Sysselsetting vil kunne bli påvirket av svingninger i fiskeressursene.
Samlet vurdering er at kommunen har stor andel offentlig sysselsetting og sentrale beslutninger vil ha stor innvirkning på sysselsettingen. I tillegg utgjør en stor del av disse kompetanse-
arbeidsplasser.
Kommunen har også et ensidig næringsliv i privat sektor I samfunnet er få synlige gründere.
Innpendling til kommunen 2014 var 91 og utpendling 176. Det antas utfra geografiske avstander at dette er pendling på mer enn 1 dag.
Det er få som pendler daglig.
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2008 2009 2010 2011 2012 2013
Arbeidsplasser fordelt på næringer - Vardø
Uoppgitt
Personlig tjenesteyting Helse og sosial
Undervisning
Offentlig, forsvar, nav
Handel, hotell/rest samf, finans Sekundærnæring
Primærnæring
11 23. konsesjonsrunde i Barentshavet er tildelt operatører og i nær framtid vil prøveboring starte opp. Vardø har geografisk nærhet til Barentshavet og det forventes at aktivitet i tilknytning til olje/gass kan gi økt sysselsetting.
Også for nærhet til fiskefeltene har Vardø et pre og utsiktene for vekst i fiskeressursene er
positive. Forutsatt lønnsomhet kan næringen ta seg opp igjen, dog nok ikke til filetproduksjon som tidligere.
2.6 Næringsliv
Kommunens vurdering av næringslivet
Som nevnt ovenfor består kommunens næringsliv av ca 50% offentlig virksomheter.
I privat sektor har kommunen et ensidig næringsliv hvor fiskeri er den dominerende, i tillegg maskinentreprenører som i lokal sammenheng også er forholdsvis store.
Kommunen har olje/gass, fiskeri og turisme som satsingsområder. På alle disse områder er det tro på en positiv utvikling.
2.7 Levekår
2.8 Arbeidsledige
Andel arbeidsledige i prosent
År I alt Menn Kvinner
Vardø 2014 6,8 6,8 6,8
Finnmark 2014 3,5 4,1 2,8
Landet 2014 2,6 2,8 2,4
2.9 Uføretrygdede
Andel med uføretrygd i %
År 18-66 år Av alle innbyggere
Vardø 2010 15,8 10,3
Vardø 2013 15,5 10,2
Finnmark 2013 11,8 7,7
Landet 2013 9,4 6,1
2.10 Andel innvandrere
Andel av befolkningen i %
År Innvandrere Etnisk norske
Vardø 2015 13,3 86,7
Finnmark 2015 12,8 87,2
Landet 2015 15,6 84,4
12
2.11 Utdanningsnivå
Andel etter utdanningsnivå i prosent
År Uoppgitt Grunnskole Videregående Høyere ≤ 4år Høyere > 4år
Vardø 2013 4,8 37,5 40,4 13,3 4,0
Finnmark 2013 4,6 34,8 37,0 19,3 4,3
Landet 2013 3,9 26,8 40,1 21,5 7,7
Kommunens vurdering av levekår
Kommunen scorer lavt på mange av levekårsindeksene og har også gjort det over tid.
Ofte er det en sammenheng mellom utdanningsnivå i befolkningen og levekår. Nylig gjennomført innbyggerundersøkelse i forbindelse med kommunereform indikerer det samme.
Når det tas med i betraktningen de store utfordringene lokalsamfunnet har stått overfor med fiskerikriser, nedleggelse av offentlige arbeidsplasser og sentralisering, for å nevne noen faktorer, så vil flere av årsak sammenhengene kunne forklares. En av konsekvensene var at befolkningen i løpet av 10-20 år ble halvert, dvs fra 4 200 til 2 000. Mange av de som flyttet var ressurspersoner.
Fra 2005 stoppet fraflytningen opp og lokalsamfunnet måtte «bygges opp på nytt»
Kan også anføres at grunnskolen i Vardø var blant de 40 svakeste skolene i landet.
Vardø kommune har planmessig forsøkt å legge til rette for å bedre innbyggernes levekår og ikke minst barns oppvekstvilkår.
Struktur for skole og barnehage er endret, slik at i dag er det en skole og en barnehage.
Det har arbeidet aktivt med læring, adferd og videreutdanning av lærere. Resultat – Vardø er ikke lenger blant de 40 svakeste skoler.
Kommunen har håp om samarbeid med videregående skole, men så langt har ikke dette lykkes (13-årig skoleløp)
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Vardø Finnmark Landet
Andel etter utdanningsnivå i prosent
Høyere > 4år
Høyere ≤ 4år
Videregående
Grunnskole
Uoppgitt
13 I forebyggende arbeid har legetjenesten, fysioterapi, helsesøstertjeneste og kreftsykepleie blitt styrket.
For innbyggernes trivsel og fysisk aktivitet er blant annet bygd nytt basseng, ballbinger, treningsrom, tursti, fotballbane.
Sang/musikk og kultur er viktige trivselsfaktorer. Kommunen har bygd ny kultursal, kino, bibliotek, og det satses på styrking av kulturskole.
Folkehelseprofil: http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler/finn-profil
2.12 Avstander og kommunikasjon
Kommunens vurdering av avstand og kommunikasjon
99,8% av innbyggerne i Vardø kommune bor i tettstedet Kiberg (ca 200) og Vardø by (ca1830)
Avstand mellom Vardø by og Kiberg er 15 km med helårlig vegforbindelse og daglige bussruter.
Internt i Vardø by er det stort sett gangavstander (<2,0 km) til sentrale funksjoner.
Nærmeste tettsted med 5 000 innbyggere er Vadsø med en avstand på 75 km målt langs veg.
Helårlig vegforbindelse, daglige bussforbindelser, anløp av hurtigrute 2 ganger/døgn, og flyplass med daglige ruteforbindelser. Lufthavnen er også sentral i forbindelse med ambulansetransport. Vinterstid kan vegen mellom Vardø og Vadsø være en utfordring og spesielt Domen mellom Vardø og Kiberg.
I kommunen er det utbygd 100% fiberdekning, mobilt 4G er tilgjengelig. Forholdene ligger til rette for utvide bruk av digitale tjenester.
14
Økonomisk utvikling og status
-20 000 0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000
Loppa Nesseby Lebesby Kvalsund Hasvik Berlevåg Gamvik Måsøy Tana Kautokeino Karasjok Vardø Båtsfjord Nordkapp Porsanger Alta Vadsø Sør-Varanger Hammerfest Finnmark Landet
Frie Inntekter 2014 målt i kr pr innbygger
Komp. for endringar i IS Skjønnstilskudd Småkommunetilskudd Saker m særsk fordeling INGAR
Utgiftsutjevn u basistilsk Basis-tilskudd
Skatt + innt-utjevning Nordnorge-tilskudd Innbyggertilsk u utg.utj
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Andre inntekter 54 924 53 931 74 183 53 527 62 409 83 706 60 404 Statlig rammeoverføring 71 647 75 661 77 870 92 612 94 617 97 767 99 197 Skatt på inntekt og formue inkl
naturressk. 31 135 36 809 38 105 34 559 39 597 39 526 39 140 0
50 000 100 000 150 000 200 000 250 000
Samlede inntekter (1000kr) - Vardø
15
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
14 522 17 330 18 051 16 286 18 608 18 653 18 393 0
5 000 10 000 15 000 20 000
Skatteinngang pr innbygger - Vardø
2 008 2 009 2 010 2 011 2 012 2 013 2 014 Eiendomsskatt, boliger og
fritidseiendommer 1 149 1 147 1 145 1 124 1 118 1 118 1 119
Eiendomsskatt, annen eiendom 71 73 78 78 78 78 78
0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400
Eiendomsskatt (1000kr) - Vardø
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Brutto driftsres i % av br.
driftsinnt -1,3 0,5 9,3 4,3 9,7 17,4 1,0
Netto driftsresultat i % av br.
driftsinnt (korr.) -3,1 -0,6 0,5 4,0 6,4 7,0 2,8
Regnskapsresultat i % av br.
driftsinnt 4,1 0,8 2,9 2,3 4,4 7,1 2,1
-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0
Regnskapsresultat - Vardø
16 0,0
5,0 10,0 15,0 20,0 25,0
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Penger på bok (Disposisjonsfond + ikke disponert over/underskudd i % av brutto
driftsinntekter)
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Barnevern 4,0 3,5 5,0 4,2 2,8 3,0 3,8
Sosialtjenesten 4,3 4,2 4,6 4,6 4,3 4,5 4,1
Helse og omsorg 36,5 39,3 39,4 37,5 42,8 40,4 40,2
Grunnskole 21,9 19,9 20,3 20,2 20,4 18,8 19,6
Barnehage 1,0 1,8 0,6 6,3 6,0 6,8 6,1
20,00,0 40,060,0 100,080,0
Netto driftsutg fordelt på tjenester - Vardø
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Netto lånegjeld i 1000
kr pr innb, konsern 56,2 65,1 93,0 97,3 95,9 149,3 154,6 Netto lånegjeld i % av br
driftsinnt, konsern 73,5 77,3 97,3 107,2 97,1 138,6 165,0 Netto finans og avdrag i
% av br driftsinnt, konsern
2,6 3,5 4,0 4,1 3,8 3,3 5,4
0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0
20,00,0 40,060,0 100,080,0 120,0 140,0 160,0
180,0
Gjeld og finans - Vardø
17 Fylkesmannens bilde og vurdering av økonomisk utvikling og status
Vardø kommunen har gjennom flere år hatt gode regnskapsresultater. Kommunen har bygget opp fond til over 20 % av brutto driftsinntekter. Gjelda har vokst betydelig siste år som følge av
investering i flerbrukshus. Sammenstilling av gjeld og avdrag viser at beregnet løpetid på gjelda er særdeles høy i 2013 med 42 år og også høy i 2014 med 34,4 år. Verdien i 2013 har nok
sammenheng med at avdragsinnbetalingene for nye låneopptak ikke var startet. Det er også en lang beregnet løpetid i 2014 og det spørs om avdragene må ytterligere opp for å tilfredsstille krav til minimumsavdrag.
Fylkesmannen er alvorlig bekymret for at en stram økonomiforvaltning for å nedbetale gjeld, går utover tjenesteytingen til kommunes innbyggere.
Kommunens vurdering av økonomisk utvikling og status
I 2005 var Vardø kommune en kort tid inne på ROBEK (10 mndr). Siden har utviklingen snudd i positiv retning og økonomiske resultater vært positive, noe som har gitt kommunen mulighet for fondsoppbygging.
I samme periode har kommunen gjennomført strukturendringer for de fleste tjenesteområder.
Besparelser som følge av strukturering har blitt brukt til finansiering av nybygg og rehabilitering av bygg.
Nær all bygningsmasse hvor tjenesteproduksjon utføres er rehabilitert. Til oppvarming av disse anlegg vil i nær framtid bli etablert energisentral basert på fornybar energi.(sjøvann). Foruten at dette er en miljøvennlig metode vil også kommunen i stor grad kunne frigjøre seg fra svingninger i energimarkedet.
Behov for nye investeringer vil hovedsakelig være innen selvkostområder som vann og avløp. En del også på vegdekker og gatelys. Arbeid med ny hovedtilførselsledning til Oksevatn er allerede igangsatt.
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Netto lånegjeld i % av br
driftsinnt, konsern 73,5 77,3 97,3 107,2 97,1 138,6 165,0 Netto avdrag i % av br
driftsinnt, konsern 2,4 3,7 4,1 4,3 3,6 3,3 4,8
Beregnet løpetid for gjeld 30,6 20,9 23,7 24,9 27,0 42,0 34,4 20,00,0
40,060,0 100,080,0 120,0 140,0 160,0 180,0
Lånegjeld - Vardø
18 Bystyret har i økonomiplan 2016-2019 vedtatt økonomiske resultatmål som vil kan avsettes på fond. Kommunen har også «frigjort» seg fra å måtte benytte avkastning fra selskap til å finansiere ordinær drift.
Til tross for rentenedgang den senere tid budsjetterer kommunen med det som skulle vært en normal rente i markedet ( 2,5% + 25 punkter årlig i planperiode).
Bystyret har i økonomiplan lagt til grunn at kommunens langsiktige gjeld skal årlig reduseres med 5 mill kroner.
I kommunens langsiktig gjeld vil Husbanken dekke renter på lån (totalt 20 år) for deler av investeringer kommunen har foretatt på sykehjem, reform 97, omsorgsboliger, skole, og kirka.
Samlet utgjør disse ca 10-15% av kommunens årlige rentekostnader
Kommunen vil få 22,5 mill i tilskudd fra spillemidler til basseng og ekstraordinære avdrag på langsiktig gjeld.
I kommuneproposisjonen for 2017 og forslag til nytt inntektssystem vil Vardø kommune komme bedre ut med tanke på rammeoverføringer blant annet på grunn av nye basiskriterier, ikke minst avstandskriteriet.
Vardø kommune har innført eiendomsskatt, dog i noe begrenset omfang. Anslag i egen utredning viste et uutnyttet potensiale på 4,0 mill/år
Litt om premieavvik knyttet til pensjonskostnader.
Kommune Norge har over tid, samlet opparbeidet ca 28-30 milliarder i premieavvik. Disse skal over en periode, anslagsvis 7-10 år utgiftsføres i kommunenes regnskaper. Flere kommuner har regnskapsmessig tatt disse midler inn i drift. Konsekvensen er at disse må årlig belastes
driftsregnskap som igjen fører til reduksjon i tjenestetilbud. Vardø kommune har et akkumulert premieavvik på ca 25 mill. Midlene er løpende avsatt på fond. Vardø kommune har heller ikke kassakreditt til finansiering av løpende drift.
Momskompensasjon på investeringer
Fram til 2014 var det anledning å benytte momskompensasjon på investeringer til finansiering av drift. Vardø kommune valgte å tilbakeføre disse midler til finansiering av investeringene.
19
3 Kommunens rolle som tjenesteyter 3.1 Kommunens organisering
Kommunens vurdering av sin organisering Organisasjon
I løpet av de 10 siste årene har det vært flere strukturelle endringer av kommunens organisasjon. I 2005 startet det med 7 enheter, deretter 5 enheter, og så dagens organisasjon som er beholdt i snart 6 siste år.
Ikke minst er fullstendig delegasjon etablert på virksomhetsnivå. Sentral personalavdeling er tatt bort. Kommuneledelsen er styrket med assisterende rådmann.
Kommunen har endret skolestruktur fra 3 skoler til 1 skole, barnehage fra 4 til 1. Innen helse er etablert familieavdeling bestående av PPT, barnevern og helsestasjon. Videre tettere samarbeid Sosialtjenesten etablert sammen med Nav og felles leder.
Sykefravær i kommunen er noe redusert men ligger fortsatt høyt i forholdet til resten av landet.
Spesielt barnehagesektoren og hjemmetjenesten har høyere sykefravær enn resten av organisasjonen.
I sum er kommunen de siste 10 årene blitt en mer effektiv tjenesteprodusent og kvaliteten er styrket.
Dette samsvarer også med de økonomiske resultater.
Kommunen har hatt fokus på arbeidsmijø til de ansatte og alle bygninger er rehabilitert. I tillegg er tjenestetilbudet utvidet, eksempelvis svømmeanlegg, kino m.v
3.2 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser
Kommunens vurdering av interkommunalt samarbeid og eierinteresser
Som oversikten nedenfor viser samarbeider kommunene i Øst-Finnmark i ulike relasjoner.
Rådmann
Skole/
Barnehage
Helse/sosial Pleie/omsorg
Teknisk/plan Næring/kultur Assisterende
rådmann
Stab
20 Samarbeidsgraden varierer og ikke alle er like lojal overfor avtalt samarbeid. Eksempelvis
avfallsselskapet ØFAS og Finnmark kommunerevisjon.
Lojalitetskonflikter er utfordringer for etablering av nye samarbeid og utvikling av eksisterende.
Finnmark består stort sett av mindre kommuner, med ulik kompetanse og kapasitet. Store avstander internt i fylket, liten eller ingen kollektiv tilbud gjør at innbyggerne er avhengig av at tjenestetilbud er tilgjengelig der de bor.
Noen tjenester kan ivaretas med digitale løsninger. Samarbeidsløsninger med andre kommuner bør utredes nærmere.
3.3 Interkommunale samarbeid
Tjen este
Type samarbeid (interkommunalt samarbeid eller vertskommune- samarbeid)
Ansvarlig leverandør (kommune/selskap)
Samarbeidskommuner
Andre involverte
Vardø Vadsø Nesseby Tana Sør Varanger Båtsfjord Berlevåg
Samarbeid Selskap ANS Selskap AS IKS
IKS IKS AS
Øst-Finnm regionråd ØFAS (avfall)
Varanger Kraft Nora senteret IKAF –arkivdepot Varanger Museum Aurora kino
X X X X X X X
X X X X X
X X X X X
X X x X x
X X X X X X X
X X X X X
X X X X
Utsjok Hele Finnm
Alta
3.4 Selskap, stiftelser med videre som kommunen eier alene eller sammen med andre kommuner
Selskap, stiftelse e.l.
Formål/bransje Samarbeidskommuner Andre involverte
Kommune 1 Kommune 2
21
3.5 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen
Kommunens vurdering
Kommunen er organisert i 3 nivå. Inndeling er 3 enheter (nivå 2), hhv GOB,POHS og TNPK. Disse er igjen inndelt i virksomheter (nivå 3).
Ukentlig avholdes ledermøter og en gang i måneden avholdes ledermøte hvor også virksomhetsledere deltar.
Ledelsen i kommunen er opptatt av det tverrsektorielle og saker/tema av denne art diskuteres ofte på ledermøter. Utviklingen internt i organisasjonen har gått i riktig retning, men det tar nok noe tid før dette setter seg.
3.6 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap
Fylkesmannens bilde og vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap
Plansaker
Kommunen ser ut til å ha begrenset kapasitet og kompetanse på plan- og bygningsrettens område.
Kommunen unnlater i stor grad å svare på henvendelser fra innbyggere og offentlige myndigheter.
Dette er forlenger saksbehandlingstiden. Når kommunen ikke svarer på henvendelser, så representerer dette en utfordring for rettsikkerheten til kommunens innbyggere.
Kommuneplanens arealdel er et viktig styringsverktøy i en kommune som ønsker positiv
næringsutvikling. Kommuneplanens arealdel med kystsoneplan ble vedtatt i 2001. Planen utløpstid var 2010. Kommunen fikk i 2014 kr. 50 000 til arbeidet med kommuneplanens arealdel. Midlene fikk FM, sammen med Fylkeskommunen, fra Miljøverndepartementet og de skulle brukes til styrking av kommunenes planarbeid.
Vårt inntrykk er at det skjer lite på planområdet i kommunen. Konklusjonen er at Vardø kommune har en relativt svak kapasitet og kompetanse på dette området. Dette vil kunne slå uheldig ut i konkurransen om lokalisering av framtidig aktivitet.
Beredskap
Kommunen synes å ha kapasitet til å følge opp sektorområdet.
Vi er ikke kjent med om og hvilken spesifikk kompetanse kommunen besitter innen
samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Fylkesmannen har inntrykk av at Vardø kommune har en oversikt over kommunens ulike fareområder gjennom god lokalkunnskap.
Helhetlig ROS-analyse fra 2012. Kommunen har i forbindelse med kommuneundersøkelsen 2015 opplyst at overordnet beredskapsplan er revidert i 2014. Denne har Fylkesmannen ikke mottatt.
Det er uklart om kommunen har etablert et system for helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap som skal sikre at kommunen samfunnssikkerhetsarbeid ses i
22 sammenheng både overordnet og mot sektorene. Kommunen har opplyst at «kommunen har ROS- Analyser og planverk for alle enheter. Siste oppdatering ROS og planverk opplyses det ble gjort januar 2015 på administrativt nivå.» Dette utgjør kun en del av det helhetlige og systematiske arbeidet i forhold til § 3 i forskrift om kommunal beredskapsplikt.
At kommunen legger opp til årlig oppdatering av ROS og planverk bør bidra til at fagområdet settes på dagsorden jevnlig både politisk og administrativt.
Øvelse med kommunen i 2014 viste at den kommunale kriseledelsen hadde gode lokalkunnskaper om egen kommune og lokale forhold for øvrig. Kommunens kriseledelse framsto som faglig robust og ga inntrykk av å ha en god handlingskompetanse. Dette vurderes som en styrke for den
kommunale kriseledelsen. Kommunens kriseledelse bar imidlertid preg av å ha øvet lite sammen.
Samhandlingen mellom aktørene i kriseledelsen var innledningsvis noe fraværende, men dette bedret seg utover i øvelsen.
Kommunen har ikke hatt personell på kurs på NUSB i perioden 2010-2015.
Kommunens vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Planarbeidet er organisert i oppgavene til enhet for teknisk, næring plan og kultur. I kommunen har det vært liten etterspørsel for nye arealer både for bolig og næring.
I 2014 ble innledet samarbeid fylkeskommunen om utarbeiding plan for bevaringsverdige
bygninger og kulturminner, dette som en del av grunnlaget for en kommende arealdelplan. Firma i Vardø ble engasjert til oppgaven.
Kommunen har likevel valgt å gjennomføre regulering av 2000 dekar på Svartnes, primært til næringsformål. I tilknytning til lufthavn igangsettes regulering for helio-port.
I forrige valgperiode besluttet bystyret at gjeldende arealdelplan fortsatt skulle gjelde, det samme for den verbale delen. Satsingsområdene er de samme.
Arbeid med ny planstrategi er påbegynt og denne vil avklare hvilke planoppgaver som skal gjennomføres i gjeldende valgperiode.
Kommunen er restriktiv med å gi dispensasjoner i arealbruk.
Oppdatering av planer for ROS gjennomføres løpende. Kommunen har i 2016 hatt tilsyn og her ble avdekket 2-3 mindre avvik, dog viktige avvik.
Planoppgavene er organisert innen enheten TNPK, I avdelingen har man valgt å sette ut en del planverk og produsere noe selv. Ett eksempel er kulturminneplan, denne er kjøpt av Varanger museum og ferdigstilles innen 2016. Ett annet eksempel er Trafikksikkerhetsplan, denne er utarbeidet internt og er nå ferdig.
Vardø kommune har en svært restriktiv bruk av dispensasjonsmyndigheten i forhold til arealbruk, dette fordi det danner presedens for fremtidige saker.
23 Kommunalplanstrategi lages innen ett år etter at det nye bystyret tiltrådte.
Vardø kommune har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og en overordnet beredskapsplan, denne blir jevnlig vedlikeholdt av administrasjonen. Det øves jevnlig på overordnet nivå og på sektornivå for å avdekke svakheter i planverk og analyser.
Vardø kommune har godt rustet med kompetanse og kapasiteter innenfor planlegging og styring av organisasjonen. Øverste nivå av ledelsen møtes ukentlig og hele ledergruppen møtes månedlig.
Da er fokus økonomi, sykefravær, beredskap, oppdatering på driftsstatus og annet dagsaktuelle saker.
Økonomiavdelingen håndterer regnskap og lønn for hele kommunen, avdelingen har god kompetanse og løser alle oppgaver innen frister gitt av andre organer.
Vardø kommune har utarbeidet en klima og miljøplan, denne følges opp med tiltak. Folkehelse gjennomsyrer alle beslutninger i Vardø kommune, dette er en del av rusmiddelplanen og idretts- og friluftplanen. Landbruk og reindrift har begrenset omfang i Vardø.
Vardø kommune har svært lite innslag av samisk i befolkningen, dette gjør det til at man bruker lite tid og ressurser innen dette feltet. Varanger museum ivaretar i stor grad den samiske historien til Vardø og videreformidler den.
Kommunens kompetanse og kapasitet innenfor planlegging og styring, herunder økonomi og regnskap vurderes som god
Avsluttende kommentarer
Avvik i forhold til henvendelser og byggesaker er ikke akseptabelt
Rutiner for mottak, journalføring, foreløpig svar og behandlingsrutiner er etablert, I tillegg nytt saksbehandlings-system tatt i bruk. I sum skal dette bidra for mer tilfredsstillende saksbehandling overfor kundene. Fortsatt gjenstår etablering av noen rutiner.
Bemanning innen byggesaksbehandling er liten og styrking av bemanningsressurser anses nødvendig.
Stordelen av arealene i kommunen har en avklart formålsbruk. Det anses hensiktsmessig at kommunen i plansaker foretar tjenestekjøp.
3.7 Barnehage
Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer, hvor kommunen skårer svært lavt.
Fylkesmannens bilde og vurdering av barnehagetjenesten
Kommunen har liten kompetanse på barnehageområdet, og det opplyses å være lite forståelse av og kompetanse på myndighetsrollen og barnehageloven.
Kommunen deltar sjelden på statlige kompetansetiltak for barnehagemyndigheten.
Kommunen har store utfordringer med likeverdig behandling av kommunale og private barnehager.
Fylkesmannen er bekymret over tjenestetilbudet.
24 Kapasiteten over barnehageplass er til stede. Men Fylkesmannen kan vanskelig vurdere kvaliteten på tilbudet da data ikke er tilgjengelig og kommunen sjelden deltar på statlige kompetansetiltak på området.
Fagmiljøet vurderes til å være lite i administrasjonen. Andelen ufaglærte er høyt og kommunen har etter Fylkesmannens informasjon, ingen strategi for å øke kompetansen på området.
Kommunens vurdering av barnehagetjenesten
Kommunal og privat barnehager lokalisert ved samme bygningsmasse (ny renovert 2011). Felles opptak. Enhetsleder i 50 % stilling som barnehagemyndighet.
Kommunal barnehage har styrer i 100 % og 5 pedagoger (en på midlertidig dispensasjon) fordelt på 4 avd. Privat barnehage 30 % styrer (på dispensasjon) og en pedagog på 1 avdeling.
Svakhet/utfordring er små fødselskull Styrker
All kompetanse er samlet til en bygningsmasse. Bygningsmassen er slik utformet at man kan regulere antall avdelinger utfra etterspørselen.
Små kull gir og små overføringer av midler til drift av barnehager.
Det er 2 lokale personer som er ferdig med utdannelse som barnehagelærer i 2015, og to i løpet av 2016.
2 personer har nettopp tatt fagbrev, og 2 til er snart ferdig. Ingen problemer med rekruttering av assistenter.
Brukerundersøkelse ikke gjennomført.
Vardø barnehage har avsluttet 3 årig arbeidsmiljøprosjekt i samarbeid med KLP «Alle på plass», med fokus på arbeidsmiljø og sykefravær, Ved oppstart 2013 var sykefravær: 18 %, ved prosjektets slutt januar 2016 var sykefraværet: 9,6 %, i deler av 2015 var sykefraværet nede i 5,5 %.
Korttidsfraværet er under 1,5 %.
3.8 Grunnskole
Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer, hvor kommunen skårer svært lavt.
Fylkesmannens bilde og vurdering av grunnskolen
Kommunen har tilstrekkelig bemanning, men det er liten faglig aktivitet på området vurdert ut i fra deltakelse på samlinger i regi av Fylkesmannen eller Utdanningsdirektoratet. Kommunen har et lite fagmiljø særlig i PPT.
25 Kvaliteten på saksbehandlingen er varierende, sakene opplyses ikke grundig nok.
Ikke mottatt klager i 2014. Kommunen har ikke kapasitet til å utvikle tjenesteområdet.
Lite midler avsatt til kompetanseheving og videreutdanning. Fylkesmannen er usikker på kvaliteten i hele grunnskolen i og med at andelen spesialundervisning er meget høy. Det kan være en
indikator på at det ordinære tilpassede opplæringstilbudet ikke har tilstrekkelig kapasitet og kvalitet.
Kommunen har hatt særlig satsing på mobbing og inkludering og vurderer selv at resultatet er bra.
Grunnskolepoengene er lavere enn nasjonalt gjennomsnitt, det kan være en indikator på at det er utfordringer i forbedringsarbeidet.
Kommunens vurdering av grunnskolen
Enhetsleder i 50 % stilling som skolefaglig ansvarlig.
Grunnskolen 1 – 10 er lokalisert til samme bygningsmasse. Administrative ressurser er rektor 100 %, inspektør/sosiallærer 80 %, rådgiver 20 %, og merkantil 100 %.
Styrker
100 % lærerdekning.
"liten" oversiktlig skole. Sterkt kollegiale med mange lærere med lang erfaring. Langsiktig arbeid har betalt seg med økte gode karakterer for elevene. Stabil læresituasjon, med 100 %
lærerdekning
Grunnskolen 1 – 10 er lokalisert til samme bygningsmasse, all skolekunnskap er samlet. Vardø skole har siden 2009 hatt minimum 1 lærer på videreutdanning årlig. Indikatorer i
tilstandsrapporten viser at Vardø skole gjør det rimelig bra målt mot nasjonale resultater, og bedre år for år målt mot egne resultater. Små klasse kull kan gi skjevt bilde mph. nasjonale prøver med mer.
Utfordring
Det som er bekymringsverdig er kostnader knyttet til utenbys elever som har økt de senere årene.
I 2010 var kostnadene kr 250 000, i 2014/ 2015 er kostnadene 10 doblet, til kr 2 200 000,-.
Det er vedtatt i gjeldene kvalitetsplan for grunnskolen at ledige ressurser skal dreies fra
spesialundervisning til tilpasset undervisning. Det er inngått tettere samarbeid med PPT for dreie spesialundervisning bort fra enkelt vedtak til periodevis styrking av undervisning der behovene er størst.
Kvalitetsplanen sier og at skolen skal ha 30 årsverk, dette gir en forutsigbarhet for skolen.
3.9 Barnevern
Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer, hvor kommunen skårer lavt.
Fylkesmannens bilde og vurdering av barnevernet
Fikk tilført statlige midler til 0,5 stilling i 2011. Skal ha 2,5 fagstillinger. Har tilgang på
kompetansetiltak gjennom de midlene som er tilført barnevernledernettverket i Øst-Finnmark
26 Kommunen har redusert med 0,5 stillinger, det vil si kuttet 0,5 stilling som er statlig finansiert.
Halvårsrapportering per 31. desember 2014:
1 av 2 fagstillinger som er besatt (kommunen selv kuttet 0,5-se over), 0,18 av 0,18 merkantil stilling besatt
5 meldinger siste halvår, ingen fristoversittelser
5 nye undersøkelser siste halvår, 3 avsluttet siste halvår, hvorav 2 ble henlagt. Det ble brukt mer enn 6 måneder i alle undersøkelsene, som gir en fristoversittelse på 100 %
7 barn med hjelpetiltak, 7 har tiltaksplan
10 barn under omsorg, 10 har omsorgsplan
Kommunen deltar i varierende grad på fagsamlinger og barnevernledersamlinger, er med i barnevernledernettverket for Øst-Finnmark.
Kommunen har et lite fagmiljø. Selv om det er opprettet fagstillinger, så er det ikke nødvendigvis godt nok til å sikre et godt fagmiljø, sikre fagutvikling, og mengde trening.
Et lite fagmiljø kan føre til ustabilitet, og det kan være fare for at en kommer for tett på brukerne (habilitetsproblematikk).
Små fagmiljø kan være sårbart i forhold til uforutsette hendelser som sykdom og turnover.
På den annen side kan små fagmiljø være oversiktlige, det kan være lettere å få til tverrfaglig samarbeid og samarbeid vil lettere kunne tvinge seg fram.
Vi har en bekymring for at kommunen har valgt å kutte tjenesten med 0,5 stiling som er statlig finansiert. Fylkesmannen vurderer å trekke statlige midler til stillingen tilbake.
Det konstateres fristoversittelser i undersøkelsessaker og manglende oppfølging av fosterhjem.
Fylkesmannen stiller spørsmål ved om kommunen har de forutsetninger som skal til for å være et robust barnevern som har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og tiltak for å sikre forsvarlige tjenester.
Kommunens vurdering av barnevernet
Tjenesten er organisert med en barnevernsleder som er leder av barneverntjenesten.
Oversikt over stillinger
Det er 2 fagstillinger inkl leder.
0,5 tiltakstilling som er finansiert av opptrappings midler via fylkesmannen.
Merkantil stilling 75 % fordelt på hele familieavdelingen.
Barnevernsleder har det faglige, økonomiske og personalansvar for barneverntjenesten.
27 Kompetanse
Barnevernsleder er barnevernspedagog, den andre fagstillingen blir besatt av en
barnevernspedagog og i tiltaksstillingen er det en førskolelærer. Barnevernsleder har vært med på kursing i forhold i barnesamtale(DCM). Dette gir tjenesten økt kompetanse i forhold til samtaler med barn. Vardø kommune har en tidlig innsatsguppe som jobber forebyggende.Denne gruppen består av barnevernstjenesten, familieavdelingen, Norasenteret og legetjenesten.
Tjenesten er med på barnevernsveiledningsgruppe i lag med Båtsfjord, Berlevåg, Tana og Nesseby, guppen har månedlige møter. Tjenesten er med i ressursteamet vedr vold i nære relasjoner.
Utfordringer
Det har vært utfordringer med å få rekruttert en fast fagstilling. Det har ført til at tjenesten har hatt ett etterslep av saker, med manglende overholdelse av frister og meldinger. For å møte utfordringene har det vært leid inn hjelp. Det har lyktes å rekruttere ansatte inn i tjenesten, slik at dette skal være ett tilbakelagt stadium. Det er forventninger om at tiltaksstillingen skal gi
barneverntjenesten mulighet til å sette inn hjelp raskt, det vil være veldig positivt i forhold til forebyggende barnevern.
Styrker
God lokalkunnskap.
Sterk faglig og lang erfaring med saksbehandling.
Godt nettverk og samarbeid med andre kommunale barnevern Godt tverrfaglig samarbeid innad i kommunen.
Svakhet
Liten avdeling som kan være sårbar. Og at det kan bli ett lite fagmiljø.
28
3.10 Sosiale tjenester i Nav
Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer.
Fylkesmannens bilde og vurdering av sosiale tjenester i NAV
NAV Vardø har langt flere sosialhjelpsmottakere pr. innbygger enn sammenlignbare kommuner.
Det er totalt 5 ansatte i NAV kontoret, der 2 personer jobber med søknader om sosialhjelp.
Saksmengden er stor, noe som gjør at det blir mye å håndtere for kun 2 saksbehandlere. Kontoret har minimumsløsning. Det kunne etter Fylkesmannens vurdering med fordel ha vært totalt 3 saksbehandlere som jobbet med sosialhjelp.
Vi kjenner lite til kvaliteten på saksbehandlingen. Vi hadde 1 klagesak i 2014 som ble stadfestet.
Ved KVP tilsyn i 2013 fikk kommunen avvik fordi de ikke hadde en forsvarlig gjennomgang av KVP.
Det var manglende styring og opplæring angående KVP. Avviket er lukket. På bakgrunn av opplysninger som ble innhentet i forbindelse med landsomfattende tilsyn ble det besluttet å gjennomføre et hendelsesbasert tilsyn. Tilsynet er ikke avsluttet. Vi mottar få henvendelser fra brukere og saksbehandlere i NAV. I 2012 hadde vi 2 henvendelser som begge omhandlet klagesaker. I 2013 hadde vi 2 henvendelser fra brukere. I 2014 mottok vi 3 henvendelser fra brukere. I 2015 har vi mottatt 1 henvendelse fra en bruker. De ansatte deltar på våre kurs og nettverkssamlinger. Per 31. desember 2014 hadde kommunen 3 deltakere på KVP.
Vardø har et høyt antall stønadsmottakere og langt flere sosialhjelpsmottakere pr. innbygger enn sammenlignbare kommuner. Det er mange tunge brukere i NAV. Det er likevel kort behandlingstid på søknader om sosialhjelp. NAV kontoret er samlokalisert med lege, PPT, barnevern og psykisk helsevern, noe som gjør det enklere å samarbeide. Det synes derfor opprettet gode
samarbeidsrutiner med eksterne samarbeidspartnere.
Kommunens vurdering av sosiale tjenester i NAV
Kommunen sosialtjeneste og NAV stat er samlokalisert med felles leder.
Utøvelse av sosiale tjenester er direkte delegert fra rådmann.
NAV leder deltar på kommunens månedlige utvidede ledermøter
Samlokalisering med kommunens primærhelsetjenester, familieavdelingen (PPT, barnevern, helsestasjon, jordmor og psykisk helsevern) bidrar til styrket samarbeid. Det er også gode kommunikasjonslinjer til enhetsleder helse og rådmann.
Vardø har hatt en større andel sosialmottagere, omfanget er redusert noe som nok bekrefter at samarbeidet i NAV fungerer i større grad.
Vardø har høyere arbeidsledighet enn fylket og landet for øvrig. Dette påvirker også behovet for sosialtjenester.
29
3.10.1 Pleie- og omsorgstjenesten
Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer, hvor kommunen skårer lavt.
Fylkesmannens bilde og vurdering av pleie- og omsorgstjenesten
Kommunen er i gang med oppbygging av til tjenestetilbudet for demente i kommunen, jamfør satsningsområdene i omsorgsplan 2015.
Demensomsorgen er ikke omtalt i kommunens handlings- og økonomiplan og kommunen har ikke demensplan.
Vi kjenner ikke til om tjenester til personer med demens er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel eller i plan for helse og omsorgstjenesten.
Kommunen har ikke demensteam eller demenskoordinator, og det kommer ikke fram hvordan utredning, diagnostisering og oppfølging av de som har fått diagnose og deres pårørende, skal ivaretas.
Sykehjem: Kommunen har 1 sykehjem med totalt 29 plasser. Kommunen har skjermet enhet for demente i sykehjem med 8 plasser. Bemanningen i skjermet enhet er helsefagarbeidere og sykepleiere med videreutdanning innen geriatri/demens/psykisk helsearbeid. De ansatte har gjennomført demensomsorgens ABC og får veiledning fra psykiatrisk poliklinikk.
Kompetanse: Kommunen har deltatt/deltar i eldreomsorgens/ demensomsorgens ABC. Flere deltar på utdanningen «jeg vil bli helsefagarbeider med ABC til fagbrev». Ansatte deltar årlig på
demenskonferanse.
Kommunen hadde i 2013 74,2 % andel årsverk med relevant utdanning i helse og omsorg, og har hatt en jevn økning i perioden 2007-2013. Til sammenligning var gjennomsnittet for Finnmark 70,5
% og for landet 74,5 %. I følge statistikk fra SSB er andelen ansatte over 55 år i pleie og omsorg 21
% i 2013. Til sammenligning var gjennomsnittet i Finnmark i 2013 på 22,3 % og
landsgjennomsnittet var 23,5 %. I følge tall fra SSB arbeider 69,4 % på helsefagarbeidernivå 30 timer og mer per uke.. Gjennomsnittet for Finnmark er 54 % og for landet for øvrig, vel 40 %. Når det gjelder andelen ansatte på høgskolenivå arbeider 80 % 30 timer og mer per uke.
Gjennomsnittet for Finnmark er 72 % og for landet for øvrig, 59 %.
Fylkesmannen kjenner ikke til hvilke tiltak og om kommunen arbeider systematisk med satsningsområdene innen omsorg 2020, morgendagens omsorg, der hovedfokus er tjenesteinnovasjon, velferdsteknologi, frivillig arbeid i helse og omsorgstjenesten, aktiv og
framtidsrettet pårørendepolitikk, aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering og tidlig innsats, for å nevne noen områder.
Fylkesmannen er gjennom dialog og klagesaksbehandling kjent med at kommunen har utfordringer i forhold til å iverksette tildelt avlastning til barn med nedsatt funksjonsevne.
30 Kommunens vurdering av pleie- og omsorgstjenesten
Sykehjemmet og hjemmetjenesten er organisert med felles avdelingsleder som ligger under enhetsleder POHS, ellers er tjenestene adskilt men har et samarbeid om felles brukere innlagt på sykehjemmet og på natt. Det er et inntaksteam i kommunen som tildeler tjenester. Der sitter kommunelegen, avd.leder for pleie og omsorg, enhetsleder POHS og en sykepleier fra hjemmetjenesten.
Utredning/oppfølging av demens
Ved mistanke om demens (etter tilbakemelding fra pårørende, bruker selv, tjenesteapparat, andre) har vi følgende prosedyre;
Kartlegging med verktøy fra Aldring og helse og helsedirektoratet. Kartleggingen gjøres av geriatrisk sykepleier og fastlegen/tilsynslegen på sykehjemmet.
De fleste med demens som får plass på sykehjemmet har fått en diagnose mens de var hjemmeboende.
Det er godt samarbeid mellom hjemmetjenesten og sykehjemmet. De har begge ansatt hver sin geriatriske sykepleier som jobber på dagtid. Dette er med på å sikre kontinuitet i arbeidet med oppfølging av demente.
Sykehjemmet har rutiner for oppfølging av demente på sykehjemmet. Samtlige med demens gjøres det kartlegginger på 1 til 2 ganger i året.
Kommunen har 2 ganger i året (høst og vår) besøk av ambulerende psykogeriatrisk team. Disse følger opp pasienter kommunen har vurdert trenger bistand fra spesialisthelsetjenesten. Dette i forhold til å sette diagnose, medisinering, miljøtiltak med mere. Ved behov utover dette har vi veiledning via telematikk.
Pårørendeskole
Etter å ha hatt pårørendeskole 2 ganger i 2013 var målgruppen i kommunen nådd. I forbindelse med pårørende skole bruker vi lokale ressurser, samt lege og jurist. Neste pårørende skole er planlagt høst 2016.
Demensforening
Det har nå lyktes å danne en demensforening i Vardø. Foreningen har 15 medlemmer. Dette er med på å få i gang det frivillige arbeidet i kommunen.
Kompetanse
Samtlige faste stillinger på sykehjemmet er besatt av autorisert personell. Flere vikarer er under utdanning og flere har gjennomført Demensomsorgens ABC. På hjemmetjenesten er alle stillinger besatt av autorisert helsepersonell, utenom 2 x 50% stillinger.
Både sykehjemmet og hjemmetjenesten har stabil sykepleiedekning og har alle sykepleierstillinger dekket. Alle fast ansatte har autorisasjon som helsefagfag arbeider på sykehjemmet.
På hjemmetjenesten er det 1 assistent i 50% stilling og en som er under utdanning ansatt i 50%
stilling. Samtlige andre er autorisert helsefagarbeider.
Sykehjemmet har:
9 årsverk sykepleiere + avdelingsleder.
20,5 årsverk helsefagarbeider.
Hjemmetjenesten har:
6 årsverk sykepleiere.
31
10 årsverk helsefagarbeider.
Demens omsorgens ABC:
27 ansatte har gjennomført perm 1
12 ansatte har gjennomført perm 2
11 ansatte har gjennomført Miljøterapi perm.
Samtlige ansatte på skjermet enhet har gjennomført perm 1 og miljøterapi perm.
Styrker
Pleie og omsorg har god dekning av fagfolk med alle sykepleierstillinger dekket. Flere har
videreutdanning som kreftsykepleier, psykiatrisk sykepleier, geriatrisk sykepleier, akuttsykepleier og jordmor. Det er og stabil dekning av helsefagarbeidere, samt at vi har rekruttert flere stabile vikarer som er godt kjent med tjenesten. Det at kommunen er liten og oversiktlig er og en styrke for oss. Godt samarbeid mellom sykehjem og hjemmetjenesten.
Svakheter
Det kunne vært bedre kapasitet i forhold til saksbehandling og flere i tjenesten burde hatt kompetanse på det feltet.
Med en avd.leder blir det mange oppgaver og ansvar på denne. Det fungerer pr i dag fint, men kunne fungert enda bedre dersom man hadde hatt flere med fagansvar.
Utfordringer
Kompetanse i forhold til elektronisk pasientjournal. At kommunen ikke har noen som er dedikert til å jobbe med dette. Dette er et omfattende felt som krever en del kapasitet å sette seg inn i. Nye oppgaver og oppdateringer flere gang i året.
Vernet botilbud Ansatte
Ca 10 årsverk
Tjenesten har en arbeidsstokk som er stabil og har lang erfaring, tjenesten har hatt avvik i forhold til høgskolekompetanse og opplæring på kap 9 vedr bruk av tvang og makt.
Disse avvikene i stor grad lukket, da ansatte har vært igjennom opplæring i kap 9 vedr bruk av tvang og makt og vært igjennom opplæring i kvalitetssystemet qm+ vedr melding av
pasientrelaterte avvik.
Det er tilsatt ny avdelingsleder ved avdelingen som har den faglige kompetansen som kreves.
I tillegg er det lyst ut to fagstillinger, det er innkommet søkere som har den etterspurte kompetansen. Når dette er på plass så alle avvikene være lukket.
Styrker
Stabile ansatte som har lang erfaring.
Gode til å håndtere brukere som har utfordringer vedrørende utagerende atferd.
Svakheter
Uhensiktsmessige lokaler, som gjør et tjenesten ikke drives optimalt. Har mye arealer som ikke kan brukes grunnet brann krav.
Fremtidens pleie og omsorg
Vardø kommune har lagt til rette slik at alle boliger i kommunen har tilgjengelig fiber. Dette er en av pilarene i forhold til fremtidig velferdsteknologi. I tillegg holder Vardø kommune med å forberede ett velferdsteknologiprosjekt sammen med private aktører.
32
3.10.2 Kommunehelse
Kommunens vurdering av helsetjenesten Organisering:
Stillinger:
1 kommuneoverlege.
3 stk kommunelege 2 1 turuslege
2 stk legesekretær.
1 bioingeniør.
Legetjenesten er organisert som egen avdelingen med kommuneoverlege som nærmeste leder.
Lege tjenesten har de siste 5 årene hatt en stabil legebemanning. Dette sikrer en god tjeneste for hver enkelt pasient og for samfunnet.
Styrker
Har hatt en stabil bemanning.
Dyktige leger.
Godt samarbeid med interne og eksterne samarbeidspartnere.
Gode lokaler og godt utstyrt legekontor og laboratorium.
Svakheter
Lang vei til spesialist helsetjenesten.
Utfordringer
Med det antall leger som Vardø kommune har så er det stort arbeidspress på laboratoriet.
3.10.2.1 Psykisk helse og rus
Fylkesmannens bilde og vurdering av psykisk helse og rus
Vardø kommune rapporterer om 1,7 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for voksne i 2012. Gjennomsnittet for fylket er 2,8 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger
Vardø kommune rapporterer 0,5 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for barn og unge i 2012. Gjennomsnittet for fylket er 2,5 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger.
Kommunens vurdering av psykisk helse og rus Organisering
Stillinger ved psykiatritjenesten
2 fagstillinger. Finansiering av psykologstillingen er det tatt midler fra den ene fagstillingen. Det vil i praksis si at det er en fagstilling.
