Statusbilde/arbeidshefte for Kárášjoga gielda/Karasjok
kommune
2
Innhold
Forord ... 4
1 Utviklingstrekk i Karasjok kommune ... 8
1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014 ... 8
1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040 ... 10
1.3 Bosetting ... 12
1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser... 13
1.5 Næringsliv ... 16
1.6 Levekår ... 17
1.7 Avstander og kommunikasjon ... 19
2 Økonomisk utvikling og status ... 21
3 Kommunens rolle som tjenesteyter ... 27
3.1 Kommunens organisering ... 27
3.2 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser ... 28
3.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen ... 30
3.4 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap ... 30
3.5 Barnehage... 34
3.6 Grunnskole ... 37
3.7 Barnevern ... 39
3.8 Sosiale tjenester i Nav ... 40
3.9 Pleie, omsorg og helse ... 42
3.9.1 Pleie- og omsorgstjenesten ... 42
3.9.2 Kommunehelse ... 44
3.9.2.1 Psykisk helse og rus ... 44
3.9.2.2 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste ... 45
3.9.2.3 Fastlege- og legevaktordning ... 46
3.9.3 Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse ... 47
3.10 Tekniske tjenester ... 48
3.11 Kultur og kirke ... 50
4 Kommunens rolle som myndighetsutøver ... 53
5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler ... 57
3
6 Kommunen som demokratisk arena ... 61
7 Oppsummering av kommunens analyse ... 63
8 Kilder ... 64
Vedlegg ... 65
Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur ... 65
Vedlegg 2: Kommunebarometer for 2014 – foreløpige tall ... 69
4
Forord
Kommunene er gitt i oppgave å vurdere og avklare mulige sammenslåinger med nabokommuner til større og mer robuste enheter som ledd i en styrket tjenesteutøvelse overfor innbyggerne.
Et første steg i prosessen vil være å tegne et statusbilde av styrker, svakheter og viktige utfordringer i kommunens utøvelse av sine oppgaver og roller. Det er videre viktig tidlig i prosessen å vurdere hvem som kan være aktuelle kommuner å gå sammen med. Deretter starter «nabopraten», før kommunene eventuelt går over i formelle drøftinger og forhandlinger om opprettelse av en ny kommune.
Fylkesmannen har utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde, med en vurdering av kommunens styrker, svakheter, muligheter, trusler og viktigste utfordringer innenfor de ulike rollene som kommunene skal ivareta.
Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder
demografisk utvikling, økonomisk status og utøvelse av rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena.
Malen inneholder sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til, og relevant statistikk for den enkelte kommune. Det er laget plass for egne kommentarer på spørsmålene. I tillegg har
Fylkesmannen innarbeidet i malen vårt syn på kommunens innsats og utøvelse innenfor de tjenesteområdene og rollene vi har felles ansvar for.
Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et bidrag til kommunenes
utredningsarbeid. Kommunene står fritt i å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i sitt arbeid.
Vi har i vedlegg 1 omtalt kriterier for god kommunestruktur.
I vedlegg 2 presenteres tall fra foreløpig kommunebarometer 2015. Vi registrer at det for en del kommuner spriker mellom Fylkesmannens syn og vurdering, og utslag på det nasjonale
kommunebarometer. Vi ber derfor om at kommune i sin bruk av vårt materiale også ser på hvordan kommunen vurderes i barometeret, og tar dette med i sin vurdering. I statusheftet har ikke
Fylkesmannen utarbeidet et eget punkt om samiske forhold da dette må anses som en naturlig del av de lokale analyser og vurderinger innenfor de ulike tjenesteforholdene. Kommunene bes å ivareta de samiske forhold i sitt lokale arbeid. Her kan også kommunene støtte seg til Sametingets pågående utredninger i forbindelse med kommunereformen.
Fylkesmannen håper at ovennevnte materiale sammen med kommunenes egne styringsdokumenter, planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold, vil gi kommunen et godt grunnlag for gode analyser og vurderinger av eget ståsted og behov for sammenslåinger.
Fylkesmannen vil kunne bistå i bruken av materialet. Det vil bli vurdert å avholde samlinger for medarbeidere/prosjektledere som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker det eller dersom vi ser at det kan være behov for det.
Fylkesmannen har samlet nyttig informasjon, verktøy, status mv. på vårt nettsted:
www.fylkesmannen.no/Finnmark/
5 For mer informasjon eller veiledning kan du ta kontakt med prosessveileder Bente Larssen
([email protected]/ tlf. 78 95 03 25/ 95 12 49 12) eller avdelingsdirektør Stian Lindgård ([email protected] / tlf.409 12 478)
6 Innledning
Gjennom statusbildet knyttet til kommunereform, har Karasjok kommune samlet informasjon og status pr 2015 i et dokument. Alle tjenesteområdene er omtalt og viser hvordan den enkelte avdeling og enhet vurderer egen status.
Karasjok kommune er en oversiktlig kommune der det meste av tjenesteproduksjonen er plassert i og rundt rådhuset. De kommunale byggene bærer preg av lang tids bruk uten større vedlikehold.
Her må det jobbe aktivt for å renovere kommunale bygg i henhold til standardkrav.
Det er fattet flere vedtak om kommunereformen.
I kommunestyremøte 25.09.15 i PS 14/37 ble følgende vedtatt:
Vedtak
1. Karasjok kommune igangsetter utredningsarbeid med å vurdere og avklare
kommunesammenslåing ut fra et samisk perspektiv. Dette gjerne i samarbeid med andre kommuner. Rådmannen bes vurdere om det er mulig og forsvarlig å gjennomføre dette innen den fristen som Stortinget har satt og hvilke ressurser som er nødvendige.
2. Kommunestyret viser til at Stortinget har forutsatt at kommunesammenslåing skal være frivillig og ber om at det forberedes en folkeavstemning om
kommunesammenslåingsspørsmålet i tilknytning til kommunevalget 2015, eventuelt våren 2016 om det nødvendige saksgrunnlaget ikke foreligger høsten 2015.
3. Kommunestyret tar stilling til sammenslåingsspørsmålet etter kommunevalget og folkeavstemningen.
4. Det utnevnes en tverrpolitisk gruppe bestående av en representant fra hvert parti/lista som skal jobbe videre med Kommunereformen. Ordføreren er leder i gruppe, rådmann er sekretariat.
I kommunestyremøte 26.02.15 ble det i PS 15/10 vedtatt:
Vedtak
1. Kommunestyret tar initiativ til å invitere Tana, Kautokeino, Porsanger og Alta til felles møte om kommunesammenslåing.
2. Kommunestyret inviterer Kautokeino kommune til felles utredning om kommunesammenslåing ut fra et samisk perspektiv.
3. Kommunestyret ser det naturlig å gjøre en felles vurdering med Kautokeino kommune angående kommunereform i henhold til tidligere bestilling fra kommunestyret de
utredning og avklaring skal gjøres ut fra et samisk perspektiv.
I dette ligger blant annet samisk språk, kultur og samfunnsliv.
4. Kommunestyret ser det viktig at Karasjok og Kautokeino kommune som allerede er i et Ávjovárre urfolksregion samarbeid, jobber sammen og tar ansvar for å løfte felles samiske problemstillinger tilknyttet samiske saker og tjenesteytingen for den samiske befolkningen i de samiske kjernekommunene.
5. Kommunestyret inviterer Porsanger kommune til felles utredning om kommunesammenslåing ut i fra det samiske perspektiv.
7 I samband med vedtak om budsjett 2016, økonomiplan 2016 – 2019 ble det vedtatt et punkt som omhandler kommunereformen.
I kommunestyret 10.12.15 i PS 15/80 Budsjett 2016, økonomiplan 2016 – 2019 vedtatt at:
Kommunestyret vedtar at rådmannens forslag om å avsette midler til folkeavstemming, prioriteres fordelt til rekrutterings- og kompetansehevingstiltak 2016.
Det var satt av kr 200 000 til folkeavstemning. Det skal ikke gjennomføres folkeavstemning i forkant av kommunestyrevedtak om kommunesammenslåing.
Mål for kommunereform
Stortinget har vedtatt kommunereform. På www.kommunereform.no står det at målet med kommunereformen er:
… mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne.
Karasjok kommune har hatt dette målet som utgangspunkt for sitt arbeid med kommunereform internt i kommunen.
Folkeavstemning
Kommunestyret har i sitt vedtak i september 2014 vedtatt at det skal avvikles folkeavstemning om kommunesammenslåing våren 2016.
Nytt kommunestyre har endret på dette punktet i tidligere vedtak, slik at det ikke blir folkeavstemning slik tidligere vedtatt.
Tverrpolitisk arbeidsgruppe
Kommunestyret har vedtatt at partilederne i partier som er representert i kommunestyret utgjør en tverrpolitisk arbeidsgruppe. Ordfører leder gruppa og rådmannen er sekretær for gruppa. Det innkalles til politisk møte og det lages protokoll fra møtene.
Ved valg av nytt kommunestyre i oktober 2015 er det de nye partilederne som utgjør tverrpolitisk arbeidsgruppe.
Folkemøter
Det har ikke vært tatt initiativ til folkemøter i Karasjok.
8
1 Utviklingstrekk i Karasjok kommune
1.1 Folketallsutvikling og demografi 1990-2014
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
0 år 32 39 27 39 36 28 33 27 34 25 36 16 20
1-5 år 225 210 212 189 176 169 171 165 165 156 145 150 127
6-15 år 441 448 439 447 454 454 443 419 396 386 370 350 339 16-19 år 151 149 171 166 170 169 156 152 155 162 174 184 173 20-66 år 1 706 1 688 1 694 1 712 1 717 1 718 1 727 1 692 1 702 1 699 1 692 1 678 1 674 67-79 år 238 240 245 241 248 243 240 234 232 239 243 245 256
80 år + 59 70 77 82 88 92 96 97 105 101 103 98 109
Totalt 2 852 2 844 2 865 2 876 2 889 2 873 2 866 2 786 2 789 2 768 2 763 2 721 2 698
9 Kommunens vurdering av folketallsutvikling og demografi 2000-2014
Her beskriver kommunen sin egen vurdering av folketallsutviklingen og demografi basert på tabellene under. Konsekvenser av denne utviklingen for kommunen bør beskrives.
Tabellene viser at det har vært en nedgang i folketallet over de siste 12 årene. Samtidig har det vært en økning av andelen eldre, og nedgang av personer i aldersgruppen 0 – 19 år.
Videre er befolkningen i aldersgruppa 20 – 66 år redusert. Dette er den aldersgruppa som skal bidra i kommunens tjenesteproduksjon på alle nivå. Befolkningsnedgangen i aldersgruppen 20-66 bidrar til at det vil være færre hender som kan ivareta forvaltning og tjenesteproduksjon i kommune.
Kommunen vil derfor få behov for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft for å ivareta forvaltningens og næringslivets behov for arbeidskraft.
10
1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040
2015 2020 2025 2030 2035 2040
0 år 29 29 29 27 25 24
1-5 år 120 139 139 135 125 116
6-15 år 326 264 248 259 260 249
16-19 år 165 122 110 91 101 104
20-66 år 1 675 1 639 1 544 1 452 1 346 1 298
67-79 år 274 328 390 423 438 430
80 år + 112 115 131 168 216 250
Totalt 2 701 2 636 2 591 2 555 2 511 2 471
11 Kommunens vurdering av befolkningsprognoser frem mot 2040
Her beskriver kommunen sin egen vurdering av prognosene for folketallsutviklingen og demografi basert på tabellene under. Konsekvenser av denne utviklingen for kommunen framover bør beskrives.
Befolkningsprognosen frem mot 2040 indikerer en fortsatt reduksjon i folketallet totalt og trenden med reduksjon av folketallet i aldersgruppen 0-19 fortsetter. Videre øker befolkningsandelen i befolkningsgruppene over 67 betraktelig. Av prognosene fremgår det også at
befolkningsnedgangen i aldersgruppen 20-66 år , som er den yrkesaktive delen av befolkningen, vil være kraftig.
Konsekvenser:
For Karasjok kommune fører reduksjon i folketallet til store konsekvenser. Reduksjonen i folketallet, medfører at kommunens inntekter i form av overføringer fra staten vil endres. Det kan medføre mindre handlingsrom for finansiering av drifts- og investeringstiltak. Nedgang i befolkningen vil sette press på endringsdyktigheten både i den kommunale organisasjonen men også i næringslivet lokalt.
Fordeling av befolkninga i kommunen der vi får flere eldre, fører til at kommunen må gjennomføre endringer i den interne fordeling av rammer mellom tjenesteområdene. Det må gjøres analyser av hvordan rammene Karasjok kommune disponerer, skal fordeles med tanke på endringer i
folketallssammensetningen.
Når andel yrkesaktive reduseres, kan Karasjok kommune komme i en situasjon der vi ikke har tilstrekkelig personale for å dekke behov for tjenesteproduksjon i kommunen. Slik vi vurderer det i dag, vil det spesielt være behov for personale med spesiell kompetanse innenfor helse- og
omsorgstjenester i fremtiden.
I Karasjok kommune er det behov for en omfattende analyse med påfølgende vurdering av hvordan tjenestetilbudet overfor eldre skal ivaretas. Her må kommunen avklare hvorvidt kommunen kal fortsette strategien med å søke å legge til rette for at eldre blir boende lengst mulig i egne boliger eller om sykehjemstilbudet skal bygges opp. Det vil imidlertid være viktig at tjenestenivået i
12 hjemmebaserte tjenester og sykehjemstjenesten er riktig dimensjonert i forhold til behovet. Videre må det settes av tid, rammer og ressurser for å oppfylle kommunens satsing på å gi en kvalitativ tjeneste for kommunens eldre befolkning.
1.3 Bosetting
Kommunens vurdering av befolkningsstruktur/ bosettingsmønster:
Her bør kommunen beskrive konsekvensene av endringer av bosetningsmønstret internt i kommunen.
I Karasjok bor de fleste i sentrum eller i sentrumsnære områder. Befolkningen som bor utenfor sentrumsnære områder bor i hovedsak i områder der det er tilgjengelig veiforbindelse både internt i kommunen og til kommunesentra i andre kommuner.
Hvilke endringer forventes i bosetningsmønstret framover?
Trenden med at befolkningen vil flytte til sentrum eller sentrumsnære områder vil fortsette. Det vil fortsatt være bosetning på nesene i Karasjok. De som bor der i dag, tilhører i stor grad aldersgruppa 40 +. I fremtiden antas det at bosetninga utenom sentrumsnære områder i all hovedsak vil utgjøres av den eldre delen av befolkningen.
Hvilke konsekvenser vil denne endringen medføre?
Noen av konsekvenser av endringen kan medføre:
1. Behov for hjemmebasert tjeneste og kjøring rundt i kommunen 2. behov for større bruk av velferdsteknologitjenester
3. Behov for dagsenter og transport av hjemmeboende til og fra dagsenter 4. behov for flere tilrettelagte boliger for eldre i sentrumsnære områder Hvor stor andel av befolkningen snakker samisk?
I Karasjok er en tospråklig kommune med samisk som hovedspråk. Omlag 80 % av befolkningen snakker samisk i det daglige. Det innebærer at tjenesteproduksjonen må gis både på samisk og på norsk, med grunnlag i brukerens språklige preferanse.
Utviklingstrekk internt i kommunen
I Karasjok vil det fortsatt være størst befolkning i sentrumsnære områder. Det vil imidlertid også fortsatt være fast bosetting ulike steder i kommunen, tilknyttet primærnæringene og reiseliv, men det er færre som bor i blant annet Ánárjohka, ned mot Valjok og Port samt oppover Iešjohka og Kárášjohka. Trenden med at det er flere som bor i sentrumsnære områder vil mest sannsynlig forsterke seg fram mot 2040.
13
1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser
Arbeidsplasser - sysselsatte som arbeider i Karasjok 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Primærnæring 156 151 149 134 128 123
Sekundærnæring 138 122 106 112 130 142
Handel, hotell/rest samf, finans 397 405 417 409 393 391
Offentlig, forsvar, nav 165 162 156 162 196 185
Undervisning 142 147 148 146 142 146
Helse og sosial 339 331 335 338 327 356
Personlig tjenesteyting 68 76 78 82 73 65
Uoppgitt 8 11 15 19 16 14
Totalt 1 413 1 405 1 404 1 402 1 405 1 422
Oversikten viser at det er mange av Karasjok kommunes medarbeidere som pendler til andre kommuner og samtidig hvor mange som pendler til Karasjok.
Utpendling
SAMLET
4 871
ARBEIDS- TAKERE
4 253
PENDLER IKKE
178
ALTA
83
TROMSØ
51
HAMMER FEST
34
OSLO
32
VADSØ
240
ANDRE
KARA- SJOK
1 385
ARBEIDS- TAKERE
1 174
PENDLER IKKE
61
PORS ANGER
24
ALTA
18
TROMSØ
15
KAUTO KEINO
15
TANA
78
ANDRE
14 KAUTO
KEINO
1 486
ARBEIDS- TAKERE
1 198
PENDLER IKKE
87
ALTA
77
KARA SJOK
33
TROMSØ
12
OSLO
12
VADSØ
67
ANDRE
PORS- ANGER
2 000
ARBEIDS- TAKERE
1 695
PENDLER IKKE
67
ALTA
33
HAMMER FEST
32
TROMSØ
24
KARA SJOK
12
OSLO
137
ANDRE
Innpendling
SAMLET
4 615
ARBEIDS- TAKERE
4 253
PENDLER IKKE
66
ALTA
42
TANA
21
TROMSØ
21
VADSØ
16
SØR- VARA NGER
196
ANDRE
KARA SJOK
1 395
ARBEIDS- TAKERE
1 174
PENDLER IKKE
77
KAUTO KEINO
24
PORS ANGER
24
TANA
16
ALTA
11
TROM SØ
69
ANDRE
KAUTO KEINO
1 320
ARBEIDS- TAKERE
1 198
PENDLER IKKE
26
ALTA
15
KARA SJOK
13
TANA
7
TROMSØ
6
NESSE BY
55
ANDRE
PORS ANGER
1 900
ARBEIDS- TAKERE
1 695
PENDLER IKKE
61
KARA SJOK
24
ALTA
17
VADSØ
13
NORD KAPP
10
GAM VIK
80
ANDRE
15 Kommunens vurdering av arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser
Her beskriver kommunen endringer i arbeidsmarkedet og antall lokale arbeidsplasser.
I Karasjok er det en jevn fordeling mellom private og offentlige arbeidsplasser. Kommune har til dels mange arbeidsplasser innen offentlig forvalting. Her kan nevnes Karasjok kommune, NRK Sameradioen, Sametinget, Samisk videregående skole, Samisk helsepark, SANKS, Mattilsynet, NAV.
Næringslivet e preget av enkeltmannsforetak eller bedrifter med få ansatte. Svært få bedrifter i Karasjok har stor omsetning og god lønnsomhet, bedriftene i Karasjok er derfor preget av lav egenkapital.
Hvordan er innpendling og utpendlingen fra kommunen?
I dag er det ca 200 av innbyggere som pendler til andre kommuner. De fleste pendler til nabokommuner, og da flest til Porsanger kommune.
Samtidig er det ca 200 som pendler inn til Karasjok. De fleste som pendler til Karasjok er fra Kautokeino kommune eller fra Utsjok kommune, Finland, nærmere bestemt Karigasniemi.
Hvordan blir utviklingen framover?
I Karasjok er det mange pendlere fra andre kommuner og spesielt fra Finland. Det anslås at det vil være samme trend også i fremtiden. Karasjok kommune har behov for arbeidskraft i både offentlig og privat sektor. Det vil spesielt være behov for arbeidskraft knyttet til helse- og
omsorgstjenestene, skole og barnehage.
Vår kritiske suksessfaktor i forbindelse med rekruttering av personale er behovet for kunnskap i samisk språk og kultur. Med økende andel av bemanningen med andre språk enn samisk som hovedmål, vil risikoen for uønskede hendelser knyttet til tjenesteutøvelsen øke. Språklige misforståelser vil kunne svekke befolkningens rettssikkerhet.
16 Hvilke konsekvenser vil dette få for kommunen?
En fortsatt sentralisering vil bety behov for flere boliger i sentrumsnære områder. Videre vil det være behov for noen flere ”pendler-boliger”, beliggende sentralt i kommunen.
Det vil være av vesentlig betydning at personer rekruttert til å arbeide i Karasjok involveres i lokalmiljøet og tilbys introduksjon og språk- og kulturopplæring. Spesielt vil opplæring i samisk for personer uten denne språkbakgrunnen være et viktig tiltak fremover.
1.5 Næringsliv
Kommunens vurdering av næringsliv
Her bør kommunen beskrive konsekvensene av endringer av bosetningsmønstret internt i kommunen.
Hvilke endringer forventes i bosetningsmønstret framover?
Hvilke konsekvenser vil denne endringen medføre?
Hvor stor andel av befolkningen snakker samisk?
Utviklingstrekk internt i kommunen
Endringer i bosetningsmønstret vil bety en sentralisering av bosettingen internt i kommunen – altså at folk flytter til sentrum eller sentrumsnære områder.
Endringer i kommunens befolkningsmengde og befolkningssammensetning vil gi utfordringer for lokalt næringsliv. Færre barn og unge og flere eldre vil bety behov for omstilling både innen skole og barnehage og eldreomsorgen.
Endringer i befolkningen vil også føre til fare for lavere aktivitet innenfor de fleste lag og foreninger.
Omlag 80 % av befolkningen snakker samisk i det daglige. I store deler av den utadrettede tjenesteproduksjonen brukes samisk som hovedspråk. Det betyr at det vil være viktig å sikre styrket bruk og opplæring i bruk av samisk frem mot 20140, spesielt for å sikre befolkningens mulighet for å motta tjenester på sitt hovedmål og for å redusere risikoen for vesentlig svekkelse av brukernes rettsikkerhet som følge av misforståelser i kommunikasjonen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker.
Næringslivet i Karasjok som i hovedsak består av enkeltmannsforetak og bedrifter med få medarbeidere, vil stå overfor betydelige utviklingsutfordringer fremover. Det vil være viktig å stimulere til nytenkning og endring i det lokale næringslivet. Der vil IFU og lokal næringshage som er under etablering være viktige samarbeidspartnere både for næringslivet og det offentlige for å bidra til dette.
Gjennom utviklingsrettet arbeid og større satsing på innovasjon vil lokalt næringsliv ha større muligheter for å overleve. Markedsmulighetene fremover vil være avgjørende i forhold til antall nyetableringer.
Med et innovativt fokus vil lokale interesser kunne etablere virksomhet for dekke nye nisjer og segmenter i markedet både lokalt og regionalt.
17 Offentlige anskaffelser
Offentlig anskaffelser i Karasjok har et forholdsvis stort volum, som følge av den høye konsentrasjonen av offentlige institusjoner.
Karasjok kommune bør ta initiativ til etablering lokalt innkjøpsforum der de øvrige offentlige institusjonene i kommunen, som fremdeles har sine innkjøpsfunksjoner desentralisert blir invitert for deltakelse.
For å sikre ivaretakelse av de krav lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter setter til de anskaffelser som kommunen skal foreta fremover bør bestillerkompetansen i ulike deler av kommunen bygges opp.
Leverandørutvikling
Det vil også være viktig å følge opp kommunens strategiske næringsplan for å utvikle lokalt næringslivs slik at de kan delta i anbudsrunder initiert både av lokale offentlige institusjoner lokalt og regionalt. Det ligger også muligheter for lokalt næringsliv å bygge opp kompetanse og kapasitet for deltakelse i anbudsrunder regionalt og nasjonalt samt å være underleverandører i forbindelse med større prosjekter utenfor kommunen.
Samarbeid – offentlig og privat sektor.
For å utvikle seg, er samarbeid og samhandling viktige elementer for å gå i samme retning. Det har vært tatt initiativ til flere samarbeidsmøter med idrettslag. Kommunen er i tett dialog med
næringsforeninga og deltar i møter med næringsforeninga.
Kulturnæringer
I Karasjok er det mange kulturnæringsarbeidsplasser. Disse er blant annet samiske forlag, Samisk senter for samtidskunst, Kunstskolen, Riddoduottarmuseet, samisk reiseliv og
overnattingsbedrifter. I tillegg er det mange enkeltmannsforetak – duodjiutøvere og designbutikker med samisk profil.
Stedsutvikling – landskapsutvikling i Karasjok
Det har i 2014 og 2015 vært jobbet med felle trær. Samtidig som det har en brannhemmende effekt, har det også bidratt til å skape en mer åpen og lysere sentrum.
Sentrumsutbygging/- fornyelsen som ble ferdigstilt i 2006, skapte et estetisk og fin sentrum og har bidratt til stedsutvikling av kommunens nye sentrum.
1.6 Levekår
Arbeidsledige
Andel arbeidsledige i prosent
År I alt Menn Kvinner
Karasjok 2014 3,9 4,9 2,8
Finnmark 2014 3,5 4,1 2,8
Landet 2014 2,6 2,8 2,4
18 Uføretrygdede
Andel med uføretrygd i %
År 18-66 år Av alle innbyggere
Karasjok 2010 9,9 6,3
Karasjok 2013 8,7 5,7
Finnmark 2013 11,8 7,7
Landet 2013 9,4 6,1
Andel innvandrere
Andel av befolkningen i %
År Innvandrere Etnisk norske
Karasjok 2015 5,8 94,2
Finnmark 2015 12,8 87,2
Landet 2015 15,6 84,4
Utdanningsnivå
Andel etter utdanningsnivå i prosent
År Uoppgitt Grunnskole Videregående Høyere ≤ 4år Høyere > 4år
K M K M K M K M
Karasjok 2013 1,5 38,2 31,4 24,1 4,8
Finnmark 2013 4,6 34,8 37,0 19,3 4,3
Landet 2013 3,9 26,8 40,1 21,5 7,7
19 Kommunens vurdering av levekår
Her beskrives status og utviklingen av levekårene i kommunen. Hvordan vil levekårene utvikle seg framover?
Folkehelseprofil
o http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler/finn-profil
Det er igangsatt arbeid med folkehelseplan. I den sammenheng har rådmannen satt ned en gruppe med oppdrag å ha en gjennomgang av folkehelseprofilen i Karasjok. Arbeidsgruppa har fått en frist til 23.juni med å ferdigstille analysen for Karasjok kommune og presentere dette i en rapport.
Rapporten skal brukes i arbeidet med kommunereform, folkehelseplan og i budsjettprosessen i den grad det er informasjon som er nyttig for dette arbeidet.
Arbeidsledigheten i Karasjok er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Dette kan forklares med sesongbetont arbeidsmarkedstiltak innen primærnæring og eksempelvis slakteriet.
Andelen uføretrygdede er lav i Karasjok. Vi har en større andel ansatte i arbeid i kommunen. Det kan i neste omgang også være med på at sykefraværsstatistikken økes.
I Karasjok er det høy andel høyt utdannede. Denne oversikten viser det totale bildet for både menn og kvinner. Karasjok er en av de kommunene i landet med høy andel høyt utdannede kvinner.
1.7 Avstander og kommunikasjon
Kommunens vurdering av avstander og kommunikasjon
Her beskrives status for avstander og kommunikasjon internt i kommunen og avstand til nabokommuner. Hvordan blir utviklingen framover?
Kommunikasjon (vei, sjø og luft). Kollektivtransport
Karasjok er møtepunkt mellom øst fra Tana og vest mot Kautokeino. Mot nord ligger Porsanger og mot sør går veien mot Finland.
Når det gjelder kollektivtransport er det bussforbindelse mellom øst og vest. Det er daglig avgang til Lakselv, Hammerfest og Alta. Mot øst er det færre avganger. Bussforbindelse mellom Karasjok og Kautokeino går 2 ganger i uka.
Kollektiv transport mellom Karasjok og Finland utføres av finsk transportfirma og det er daglige avganger.
20
Bredbånd/ datakommunikasjon/ mobilnett
I sentrum har det vært en utbygging av bredbånd, datakommunikasjon og mobilnett. Det er ikke samme bredbåndsutbygging utenfor sentrumsnære områder.
Både Telenor og Netcom har foretatt utbygginger av sine sendere og sikrer på den måten en større tilgjengelighet og dekningsområde for mobilnett.
Avstander mellom tettsteder/bygder i kommunen.
I Karasjok er det et sentrum med grunnskole, videregående skole, barnehager, helsesenter, bibliotek og administrasjon. I sentrum finner vi også butikker, bensinstasjoner og tjenesteytende næringer.
Avstand til nabokommuner (kommunesenteret)
Karasjok ligger midt i Finnmark og har 4 norske nabokommuner. Det er store avstander til kommunesentrene i disse kommunene. Kommunen det er nærmest avstand til, er Porsanger kommune. I og med at flyplassen ligger i Lakselv, har Karasjok tradisjonelt hatt mest kontakt og kommunikasjon med Porsanger.
Karasjok – Porsanger 74 km Karasjok – Kautokeino 130 km Karasjok – Tana 180 km Karasjok – Alta 200 km
21 Økonomisk utvikling og status
22
23
24
25 Fylkesmannens bilde og vurdering av økonomisk utvikling og status
Karasjok er registret i ROBEK siden mai 2012 på bakgrunn av regnskap 2010 som ble avlagt nesten et år for sent. Kommunen hadde svake netto driftsresultat og underskudd fra 2008 til 2010. I 2011 fikk kommunen et lite overskudd og i 2012, 2013 og 2014 har kommunen hatt positive netto driftsresultat og dekket inn det merforbruket de hadde pådratt seg. Etter det Fylkesmannen ser så kan Karasjok kommune bli meldt ut av ROBEK i 2015 hvis avlagt regnskap bekrefter.
Det er viktig at kommunen nå stabiliserer den positive marginen som er opparbeidet i prosessen med å dekke inn tidligere underskudd og opprettholder en handlingsrom i årsbudsjettene og setter av penger til fond for å sikre handlingsrom også på lang sikt. Kommunen har lav gjeld og er således mindre utsatt for risiko ved rentesvingninger.
Kommunens vurdering av økonomisk utvikling og status Beskrivelse av den økonomiske situasjonen til kommunen.
Her beskriver kommunen historikk økonomisk utvikling og status nå. Hvordan utvikler kommuneøkonomien seg framover? Hvor forberedt er kommunen på endringer i kommuneøkonomien?
Regnskapet for 2014 viser et mindreforbruk på 13,8 mill. kr.
Det er viktig at det bygges opp en økonomisk buffer som gjør det mulig å sikre budsjettbalansen i årene fremover. Uten dette vil det kunne bli behov rask reduksjon i kommunens utgifter. Ved å ha opparbeidet midler i fond vil kommunen kunne gjennomføre nødvendige endringer og omstilling over noe tid. Gjennom å følge opp mål i kommuneplan og forpliktendeplan med å budsjettere med positivt netto driftsresultat vil det være mulig å bygge opp fond fremover underforutsetning av positive regnskapstall.
26
Driftsnivået for kommunen er fortsatt for høyt i forhold til kommunens forventede
fremtidige inntekter. Kommunen må fortsatt ha fokus på reduksjoner og effektivisering eller sikre økede inntekter. Kommunestyret har vedtatt ikke å innføre eiendomsskatt. Dette vil derfor ikke være et tiltak før eventuelt kommunestyret vedtar noe annet.
Kommunen må med andre ord fortsette sitt omstillingsarbeid. Ved effektivisering og rasjonalisering av driften vil det være mulig å redusere noe i driftsutgiftene. Bruk av ny teknologi vil også være en viktig del av denne effektiviseringen.
Det er vedtatt store investeringstiltak i gjeldende økonomiplan. Dette vil medføre at lånegjelden vil øke og at rente- og avdragsutfordringene i årene fremover vil øke. Dette er utgifter som må finansieres innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Dersom vi opplever en renteøkning kan dette føre til at det vil være nødvendig å redusere ytterligere i andre driftsutgifter, slik at kommunen kan dekke rente- og avdragsutgiftene.
Fremtidig befolkningsnivå i tråd med foreliggende befolkningsfremskrivninger vil resultere i at rammeoverføringene reduseres i samme takt. Dette vil gi økonomiske utfordringer
fremover.
Folketallsutviklingen vil også medføre at behovet for kommunale tjenester vil endres. Et resultat vil være at kommunen må bygge opp kapasiteten innen helse og omsorg for å dekke endret behov og dermed vil også kostnadene innen disse tjenestene øke.
Innenfor grunnskolen ser vi at elevtallet for grunnskolen vil reduseres, og dette tjenesteområdet må tilpasse sine kostnader i tråd med utviklingen.
Karasjok kommune har store investeringsutfordringer innen vann og avløp. Hovedplan for vann og hovedplan for avløp vil vise de eksakte behovene for oppgradering av kommunens ledningsnett med tilhørende anlegg. Investeringene for å imøtekomme
investeringsutfordringene innen vann og avløp skal dekkes av kommunens gebyrer innen både vann og avløp.
Innenfor det kommunale driftsbudsjettet vil det være store utfordringer spesielt i forhold til pleie- og omsorgstjenesten. Befolkningsutviklingen viser at vi vil få en kraftig økning av eldre. Den tjenesten kommunen yter i dag vil ikke være tilstrekkelig. Øvrige tjenesteytende avdelinger vil ha behov for kompetanseøkning og opprusting av det verktøy som brukes.
Dette kan være gjennom økt grad av digitalisering og bruk av IKT vektøy, eller annen type verktøy som gjør at det er mulig å gi bedre tjenester til en befolkning som er blitt mer beviste på sine rettigheter. Karasjok kommune må vurdere mulighetene for større grad av bruk av velferdsteknologitjenester for å bidra til enklere kommunikasjon med og oppfølging av eldre hjemmeboende, dette være seg om de bor i sine opprinnelige hjem eller i tilpassede omsorgsboliger.
De siste årene har kommunen gjennomført en økonomisk omstilling, som har gjort at enkelte ikke lovpålagte oppgaver har blitt nedprioritert.
De neste årene må kommunen vise forsiktighet med økning av utgiftene, og alle
tjenesteområder må gjennomgås for å se på muligheten for å oppnå større effektivitet.
27
2 Kommunens rolle som tjenesteyter 2.1 Kommunens organisering
Kommunens vurdering av sin organisering:
Hvordan er kommunen organisert?
Karasjok kommune er trenivå kommune med rådmann – kommunalledere – enhetsledere. Ny administrativ organisering er vedtatt i februar 2015 og gjort gjeldende.
Organisasjonskart Se vedlegg.
Strukturelle endringer som er gjort senere år, både organisatorisk og innenfor de ulike tjenestene.
Det har vært administrativ omorganisering i Karasjok kommune, vedtatt i kommunestyret i PS 15/3.
I kommunestyre i PS 15/32 vedtatt at organisasjonssjefsstillinga opprettholdes pr 01.03.15.
Som følge av vedtak i PS 15/3 er det krevd lovlighetskontroll i saken. Kommunestyret har i sitt møte 07.05.15 i PS 15/26 fattet vedtak i saken, og den er oversendt fylkesmannen for endelig avgjørelse.
Samtidig har det vært gjennomført små organisatoriske endringer de siste årene, sist innen helse og omsorg i 2012.
Sykefravær blant ansatte, totalt og pr tjeneste (tall kan eventuelt også vises under hver tjeneste)
År Egenmeldt Legemeldt under 16 dager
Legemeldt over 16 dager
Barns sykdom
Svangerskap Totalt sykefravær
2013 2,4 2,0 7,1 0,6 1,5 11,5
2014 2,5 1,8 6,7 0,6 1,0 11,0
2015 Jan- mars
3,2 1,8 9,1 0,5 1,2 14,1
2015 apr – juni
2,8 2 11,1 0,3 0,5 13,6
Oversikten viser et høyt sykefravær i Karasjok. Fraværet har vært høyt over flere år, og det er spesielt innen område barnehage, grunnskole og noen av omsorgsenhetene at fraværet har vært høyt.
Kommunestyret har fattet vedtak med mål om at Karasjok kommune skal ha et sykefravær på 6 %.
Det er iverksatt tiltak for å få ned sykefraværet. Medarbeiderundersøkelse er et virkemiddel for å kartlegge årsak til blant annet sykefravær. Gjennom undersøkelsene får enheten kunnskap om status og kan utarbeide handlingsplaner med konkrete tiltak.
Medarbeidersamtaler er et annet virkemiddel for å få ned sykefraværet. Rådmannen har stilt krav om at kommunalledere/organisasjonssjef/enhetsledere skal lage en oversikt over hvordan
medarbeidersamtaler skal gjennomføres i egen enhet for å sikre at alle medarbeidere i Karasjok kommune får tilbud om medarbeidersamtale. Det tas sikte på at dette skal rapporteres om
28 gjennomføring av medarbeidersamtaler.
Oppfølging av sykemeldte og de som står i fare for å bli sykemeldte er også viktige momenter. Her følger lederne IA-avtalens intensjoner. Rådmannen har tatt initiativ til IA dag våren 2015 med tema medarbeidersamtale. Det planlegges en ny IA dag i løpet av høsten 2015.
Landsgjennomsnittet på sykefravær er på 6,6 %.
2.2 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser
Kommunens vurdering av interkommunalt samarbeid og eierinteresser Oversikt over interkommunale samarbeid som kommunen deltar i.
Erstatte kommunale tjenesteyting/Interkommunale tjenester Finnmark miljøtjeneste AS
I dette selskapet som ivaretar kommunale renovasjonstjenester samarbeider Karasjok kommune med kommunene, Porsanger, Nordkapp, Måsøy, Lebesby og Gamvik.
IKAF IKS – Interkommunalt arkiv Finnmark – IKS Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS
Kontrollutvalgssekretariatet IKS Supplere kommunal tjenesteyting
Indre Finnmark Utviklingsselskap AS (IFU) Festivaler Karasjok – Stiftelse
Frivillighetssentralen – Stiftelse Kapro AS
Samfunnsengasjement Sámi Aviisa – (Ávvir) – AS AL Ságat
Næringsutvikling Davvi Giirji OS
Har tjenester organisert som interkommunalt samarbeid spesielle utfordringer med tanke på
29 tjenestekvalitet, kostnad, rekruttering, styring og kontroll, informasjon eller dialog mellom
vertskommune og de(n) andre kommunen(e)
Interkommunale samarbeid
Tjeneste
Type samarbeid (interkommunalt samarbeid eller vertskommune- samarbeid)
Ansvarlig leverandør (kommune/selskap)
Samarbeidskommuner
Andre involverte
Kommune 1 Kommune 2 Kommune 3 Kommune 4
Revisjon VEFIK
Kontroll utvalg – forvaltni ngs- revisjon
KUSEK
Samisk krise- og incestse nter
Karasjok Pors-
anger
Kauto- keino
Selskap, stiftelser med videre som kommunen eier alene eller sammen med andre kommuner – se ovenfor.
Selskap, stiftelse e.l.
Formål/bransje Samarbeidskommuner
Andre involverte
Kommune 1 Kommune 2
Davvi Girji
Bokforlag AS der Karasjok kommune har aksjer med
private og offentlige aktører.
Kapro
30
2.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen
Kommunens vurdering av tverrsektorielt samarbeid:
Hvordan fungerer det tverrsektorielle samarbeidet i kommunen, jamfør blant annet Sjumilssteget?
Sjumilssteget har ikke kommet i gang på skikkelig vis. Det har ikke vært ressurser for å etablere en gruppe som har satt tilstrekkelig fokus på å igangsette konkrete tiltak innenfor området.
Folkehelse – det er satt ned en folkehelsegruppe som består av medarbeidere fra helse, barnehage, grunnskole, folkehelsekoordinator, NAV. Gruppa jobber i dag med å utarbeide plan og struktur for folkehelsearbeidet i kommunen.
2.4 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap
Fylkesmannens bilde og vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap
Plan
Kommuneplanens arealdel er fra 2005. Fylkesmannen har inntrykk av at planen i stor grad fungerer som et godt styringsverktøy. FM har stilt spørsmål til om vi får tilsendt alle plansaker og
dispensasjonssaker fra planer på høring. Det kan virke som om at det er mangler ved
tjenesteytingen til innbyggerne, gjennom de henvendelser og klager vi får tilknyttet planer. Det er mange eksempler på at kommunens vedtak omgjøres eller oppheves som følge av mangler ved rettsanvendelsen.
Reindriften er en svært viktig næring i kommunen, og Fylkesmannen har inntrykk av at kommunen er opptatt av å ivareta reindriftens interesser i arealforvaltningen.
Beredskap
Per i dag synes kapasiteten på området å være tilstede ved at organisasjonssjef følger opp området.
Rådmannen har også en aktiv rolle.
Samfunnssikkerhet og beredskap har over flere år fått lite oppmerksomhet i kommunen. Et uttrykk for dette er at få planer og ROS-analyser har blitt revidert/oppdatert.
Ved tilsyn i mars 2015 får vi et inntrykk av at det arbeides med å få til en endring på dette.
Kommunen fikk avvik på manglende helhetlig ROS-analyse og manglende system for øvelser og opplæring. Kommunen er ferd med å ferdigstille sin oppdatering av helhetlig ROS-analyse.
Forventes ferdig før sommer 2015. Beredskapsplan er oppdatert i 2014. Kommunen er også i gang
31 med å lage et system for helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid i kommunen. For øvrig gjennomføres det jevnlige møter hvor samfunnssikkerhet er tema.
Det er viktig at kommunen påser at kompetanse innen sektorområdet opprettholdes for å videreutvikle arbeidet som nå er påbegynt i kommunen.
Karasjok kommune har ikke hatt personell på NUSB i perioden 2010-2015.
Kommunens vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap:
Hvordan er planleggingsoppgavene organisert i dag?
Planleggingsoppgavene utføres av en kommuneplanlegger og er organisert på følgende måte:
Avdeling for plan, teknisk, miljøutvikling og næring er organisert med en kommunal leder som har ansvar for fire enhetsledere. Disse enhetsledere er organisert på følgende måte;
Enhetsleder for plan, byggesak, prosjektledelse, næring og miljøutvikling. Innenfor dette tjenesteområdet har kommunen fem ansatte – inkludert enhetslederen. En ansatt ivaretar landbruk, utmark og miljøsaker. Dette er litt i underkant av det behovet tilsier. Dernest har vi en planlegger, en byggesaksbehandler, og en næringskonsulent.
Hva er status for kommunal planstrategi og for kommunens arealplan og samfunnsplan?
Arbeidet med å evaluere planstrategien er i gang og oppstart av arbeidet med arealdelen og samfunnsdelen vurderes startet opp i løpet av høsten/vinteren 2015/2016. Fra administrasjonens side er det en del utfordringer knyttet til arealplansaker som legges frem i planutvalget med at administrasjonens rettsanvendelse følges i for liten grad. Med unntak av det er arealplanen et godt styringsinstrument for kommunen. Samfunnsdelen er vedtatt før den nye plan- og bygningsloven trådte i kraft. Planen mangler en handlingsdel som gjør at samfunnsdelen dermed får en noe begrenset virkning. Utover det fungerer budsjett/økonomiplan som «handlingsdel og brukes dermed i arbeidet med å realisere politiske vedtak.
Antall dispensasjonssaker knyttet til arealbruk?
I 2013 ble det innvilget 8 dispensasjoner fra arealplanen, mens det i 2014 ble innvilget 4 dispensasjoner.
Status for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og overordnet beredskapsplan etter sivilbeskyttelsesloven
Som følge av sykefravær vil ikke helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse bli lagt frem for politiske behandling før tidligst våren 2016. Denne utsettelsen har medført at også revisjon av kommunens overordnede beredskapsplan – plan for kriseledelse er tilsvarende forsinket. Kommunen har imidlertid allerede etablert et system for å sikre oppdatering av foreliggende plan.
Gjennom øvelser og opplæring er målet å heve kommunens fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. Ved jevnlige øvelser og beredskap vil fokus på både helhetlig risiko- og
sårbarhetsanalyse og kommunens beredskapsplanverk stå mer i fokus og det forventes hyppigere revideringer av planverket i etterkant av øvelser.
Hvordan er kommunens kompetanse og kapasitet innenfor planlegging og styring, herunder økonomi og regnskap?
Kommunen har kompetanse innen planlegging. Denne kompetansen er til stede flere steder i
32 organisasjonen. Kommunen har imidlertid kun en planlegger stilling. Vedkommende blir også pålagt andre oppgaver. Utover det er fokus i prinsippet rettet mot drift. Konsekvensen blir at utvikling blir nedprioritert. På ledernivå og i rådmannens stab er det flere medarbeidere som besitter kompetanse og kapasitet innen økonomisk planlegging, styring og regnskap. Rådmannens stab har som oppgave å bidra med rådgivning og veiledning overfor avdelinger og enheter innen for økonomisk planlegging og styring.
I hvilken grad er miljø, landbruk, reindrift og folkehelse ivaretatt i kommunens planarbeid.
Det blir ivaretatt i henhold til gjeldende lov og forskrifter av en ansatt som ikke har formell kompetanse innenfor nevnte område.
Hva er status i forhold til utvikling av samisk språk og kultur i kommunen? (Dette punktet er særlig relevant for kommuner innen det samiske språkforvaltningsområdet)
Karasjok er en kommune innen det samiske språkforvaltningsområdet. Det innebærer en del rettigheter for innbyggere og krav og tilrettelegging innen tjenesteområdet. Karasjok kommmune har hatt en samarbeidsavtale med Sametinget siden 2012. En del av denne samarbeidsavtalen retter seg mot tiltak for utvikling av samisk språk og kultur.
Karasjok kommune får derfor årlig tildelt utviklingsmidler fra Sametinget. Midlene tildeles med utgangspunkt i Karasjok kommunes plan på området.
Årstall Tildelte midler
2014 Kr 1 370 000
2015 Kr 1 120 000
Plan for utviklingsaktiviteter er lagt fram for hovedutvalg oppvekst, utdanning, språk og kultur og blir i neste omgang oversendt Sametinget.
Sametinget har prolongert sin avtale med kommunene i 2015. I den sammenheng har Karasjok kommune hatt dialog med Sametinget om endringer i samarbeidsavtalen, der punkt 5 og 6 er revidert i forhold til endret behov.
Administrasjonen har effektuert tiltakene som er vedtatt. Det har imidlertid tatt tid utover året før de er igangsatt. For 2015 har rådmannen utarbeidet en mer detaljert plan for tiltak i samråd med rådmannens ledergruppe. Tiltakene effektueres innen tjenesteområdene Oppvekst og kultur ved barnehage, grunnskole, SFO, kulturskole, bibliotek og helse og omsorg. I tillegg har de to
språkmedarbeiderne ansvar for å legge til rette for tiltak sammen med ulike aktører internt i kommunen.
Kommunen tar initiativ til å utvikle samisk språk- og motiveringskurs for kommunens innbyggere og internt for medarbeidere i Karasjok kommune. Det søkes om eksterne bidragsytere til samisk språk- og motiveringskurs for kommunens innbyggere og det jobbes for å utvikle motiveringskurs for kommunalt ansatte.
Ávjovárrekommunene har i et skriv til Sametinget datert 18.12.14 uttrykt sin bekymring for overføring av midler for å dekke kommunenes merkostnader i forhold til tospråklighet. I sin konklusjon oppsummeres kommunenes vurdering i tre punkter.
1. Ávjovárrekommunene mener at tospråklighetsmidlene bør inngå i rammeoverføring fra staten, samtidig som Sametinget disponerer midler til rene språkutviklingstiltak. Dette for å
33 skape forutsigbarhet for kommunene til å utøve samisk språk, kultur og samfunnsliv i fremtiden i henhold til loven.
2. Statlige myndigheter må ta sitt ansvar og ivareta sine nasjonale og internasjonale
forpliktelser med å kompensere for merkostnadene ved å være tospråklig kommune. Antall kommuner som er med i samisk språkforvaltningsområder er økt, samtidig som
totalrammen for bevilgningene har en realnedgang.
3. Ávjovárrekommunene mener det vil være viktig for fremtiden at de samiske kjernekommunene sikres gode rammebetingelser, da dette vil være avgjørende for språkets fremtid. For språkets fremtid er det viktig at det finnes ressurskommuner hvor majoritetsbefolkningen bruker språket aktivt og der språket utvikles. Forskninger av blant annet Jon Todal og Øystein Vangsnes, viser nettopp til at ved å ha rene samiske
språkarenaer og sterke samiskspråklige kommuner, vil være avgjørende for at språket bevares og utvikles.
Ávjovárrekommunene er i en særstilling der språket brukes av majoritetsbefolkningen, og bør derfor ha en annen type avtale med Sametinget når det gjelder to-språklighetsmidler.
Det er viktig at Sametinget og regjeringen ser hvor viktig det er å sette fokus på disse kjernekommuner, som kan være ressurskommuner som andre samiske kommuner.
Som følge av skriv fra Ávjovárrekommunene, har avtalen med Sametinget blitt drøftet og tilpasset kommunens behov. Målet for Karasjok kommune er å beholde, bevare og utvikle samisk språk og kultur.
Kommunal- og regionaldepartementet nedsatte i 2002 en gruppe som har sett på dekking av kostnader til kommuner innen forvaltningsområdet for samisk språk. Også da ble samme
problemstilling løftet opp av rådmennene i Karasjok og Kautokeino. Norut Nibr har videre i rapport 2012:5 – Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren sett på hvordan samisk språk og kultur er til stede i kommunal forvaltning. I rapporten konkluderes det med at ingen kommuner har likestilt samisk og norsk som forvaltningsspråk. Det vises til følgende flaskehalser og barrierer som kan være utløsende for at samisk og norsk ikke er likestilte:
1. Økonomi:
To språk medfører mye oversetting og tolking (kostnader og tid)
Samisk er minoritetsspråk i Norge og mye informasjon og materiell (også fra staten) foreligger ikke på samisk – hvem skal ta ansvar for oversetting? Hvem skal ha ansvar for å utvikle samisk materiell og fagterminologi?
Ekstra belastning på de som utfører tjenester når mye må egenutvikles. Det gjelder for eksempel materiell til bruk i barnehage og skole, men også innenfor
helsesektoren (helsesøster i forhold til barnekontroller, i forhold til barnevern, eldreomsorg osv).
Ekstra midler er avgjørende, særlig for små kommuner med anstrengt økonomi. Ikke alle kommunene opplever at økonomien er den største utfordringen – flere
kommuner har større akutt behov for kompetent personell.
Disse merkostnadene skal det blant annet kompenseres for gjennom tospråklighetsmidlene fra Sametinget til kommunene. Om dette er tilstrekkelig for å oppfylle kravet om tospråklig
tjenesteyting, er det ulike syn på. Faktisk ser det ut for at det er de kommunene som i sterkest grad har integrert samiske hensyn som også sterkest påpeker manglende inndekning for merutgifter.
2. Tilgang til personale med samisk kompetanse.
34 3. Ansvarliggjøring av «rette myndighet»
4. Kunnskap og holdning
5. Institusjonalisering av samiske rettigheter.
6. Språkopplæringen i samisk.
Kilde: Norut rapport 12:5.
Barnehagene mottar midler til samiske tiltak for barn. Kommunen søker om midler fra Sametinget der tildeling blir gitt ut fra satte kriterier. Tiltakene benyttes til å finansiere ulike aktiviteter, blant annet deltakelse på reinskilling, turer, innkjøp av bøker og utstyr.
Grunnskolen får tildeling av midler til samiskopplæring fra fylkesmannen. Disse midlene skal kun nyttes til opplæring, og er gitt etter fastsatte kriterier. Rammene dekker ikke merkostnadene fullt ut, og kommunen har merkostnader til opplæring. Øvrig utvikling innen samisk i grunnskole, SFO og kulturskole gjøres gjennom utviklingsmidler fra Sametinget.
Som ledd i kommunens arbeid med utvikling av bruk av samisk språk har det vært mange
samarbeidstiltak mellom grunnskolen, utviklingssykehjemmet, pensjonistforening der barn og eldre møtes i konkrete tiltak. Eksempler på dette er elever som deltar og er med i møte med eldre på omsorgsbolig og sykeavdelinga. Elevene er med og synger, har samtaler, setter poteter. Dialogen er på samisk. Sammen med eldreforeninga får elever bli med på aktiviteter som eksempelvis for å slå sennagress.
Barnehagen får tilskudd til samiske formål i barnehagen. Begge kommunale barnehager og den private barnehagen mottar slike tilskudd. Det rapporteres om bruken av midlene til Sametinget.
Utfordringer knyttet til samisk/norsk i Karasjok
Karasjok er tospråklig samisk/norsk. Det optimale for kommunens innbyggere er at de kan bruke det språket som er naturlig for dem. I mange settinger er ikke det mulig. I møter, både interne og offentlige, må det være tolking mellom språkene for at det skal være mulig å bruke sitt morsmål.
2.5 Barnehage
Statistikk for fagområdet, se vedlagte kommunebarometer hvor kommunen skårer lavt.
Fylkesmannens bilde og vurdering av barnehage
Fylkesmannen vurderer kommunen til ikke å ha tilstrekkelig bemanning til å ivareta oppgaver og ansvar som barnehageeier og barnehagemyndighet. Fagmiljøet på kommuneadministrasjonsnivået virker mangelfullt ettersom de har hatt problemer med å ferdigstille saker og vedtak, som eks.
tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Fagmiljøet på kommunenivået kan også virke mangelfullt fordi kommunen har utfordringer med å lukke lovbrudd etter tilsyn.
Fylkesmannen vurderer at kommunen har ikke kapasitet til å utvikle tjenesten.
Kommunen deltar ikke på kompetanseutviklingstiltak som gis av Fylkesmannen, og de har heller ikke kompetanse til å løse alle oppgaver innenfor barnehagefeltet (offentlige tilskudd,
godkjenninger osv).
FM har ikke oversikt over hvorvidt det er distanse og legitimitet mellom beslutninger og de saker
35 gjelder, men det er kort avstand mellom søkere og besluttere i en så liten kommune.
Fylkesmannens inntrykk er at kommunen administrativt i liten grad forstår dobbeltrollen de har som barnehageeier og barnehagemyndighet.
Det er etablert både kommunale og ikke-kommunale barnehager i kommunen, så der må antas å være en viss grad valgfrihet for foreldre/foresatte.
På nåværende tidspunkt er kommunen ikke i stand til å påta seg større og flere oppgaver.
Kommuneanalysen ved inngangen til prosjekt Sjumilssteget, er noe bekymringsfull. Vi vet lite om prioritering av tidlig innsats.
Fylkesmannen mener det er en utfordring å sikre økt kvalitet gjennom økt kompetanse, på barnehageområdet.
Kommunens vurdering av barnehage Hvordan er tjenesten organisert i dag?
I Karasjok er det i dag 3 barnehager med til sammen 150 plasser. To av barnehagene er kommunale.
Guolban mánáidgárdi har 2 avdelinger og Láttošluohkká mánáidgárdi har 4 avdelinger. I tillegg har Badjemánáid beaiveruoktu 1, 5 avdelinger med 24 plasser.
Barnehagene er organisert under kommunalleder oppvekst og kultur.. Det er styrere i 100 % i hver barnehage,
Styrerne opplever å bli glemt i saker og områder som vedrører barnehagene. Manglende kompetanse på administrativt nivå kan føre til en utfordring i det daglige virket i barnehagen, budsjett/økonomi, rapporteringer, HMS/Internkontroll. Styrerrollen er blitt mer administrativ oppgave, og det er mindre tid og kapasitet til fagutvikling i barnehagen.
I barnehagene er det ikke egne norsktalende og samisktalende avdelinger. Barn som har norsk som morsmål og hjemmespråk er i samme avdeling som samisktalende barn. Dette kan skape
utfordringer i barnehagen. Som oftest er det norsk som blir samhandlings- og lekespråket i mange situasjoner. Dette medfører at samisk taper.
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnehagetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
I dag er kommunalleder oppvekst og kultur overordnet leder på barnehageområdet. De siste årene har dette vært lagt til rådmannen, noe som har vært uheldig.
En av grunnene til at kommunen ikke deltar aktivt i nasjonale program og utviklingstiltak, munner ut i manglende bemanning på overordnet nivå. Karasjok kommune har vært i ROBEK, noe som har påvirket muligheten til å delta aktivt i kompetanseutviklingsprosjekt. Det er et ønske om at styrerne skal kunne melde seg på og delta i barnehagestyreropplæring, men dette har kostnader også i kommunen. Det er videre behov for kompetanseheving for barnehageansatte.
Styrerne og pedagogisk ledere deltar i de årlige barnehagekonferansene som fylkesmannen og
36 Sametinget inviterer til. Det er uheldig at disse to konferansene er delt og på ulikt tidspunkt. Det hadde vært mer kostnadseffektivt om Sametinget og fylkesmannen samarbeidet om gjennomføring av barnehagekonferanser.
I barnehagene er grunnbemanningen i avdelinga:
Styrer i 100 % stilling
I hver avdeling er grunnbemanninga:
Pedagogisk leder Barnehagelærer Assistent/fagarbeider
I tillegg er det ansatt spesialpedagoger og assistenter for barn med særskilte behov.
Karasjok kommune har god bemanning i barnehagene, noe som er positivt. Det er høy andel pedagogisk personale i barnehagene – noe som i neste omgang må åpne for å utvikle barnehager i tråd med lov, rammeplaner og lokale føringer. De fleste medarbeiderne i barnehagen er tospråklig samisk/norsk.
Etter tilsyn fra fylkesmannen avdekkes det at ingen av barnehagene er godkjente etter krav i barnehageloven. Rådmannen har i dialog med fylkesmannen satt av tid til møte i september for å drøfte prosess for å sikre godkjenning av barnehager. Målet er at barnehagene godkjennes i løpet av våren 2016.
Hvordan er rekrutteringen av barnehagelærere og assistenter?
I Karasjok er det god dekning av barnehagelærere, og ved utlysninger er det kvalifiserte søkere til stillinger. Det vil likevel være behov for å ha fokus på rekruttering av barnehagelærere og spesielt samisktalende personale.
Karasjok kommune har ikke etablert et system for lærlinger innen barne- og ungdomsfag. Dette Ved sykefravær av pedagogisk ledere, blir det i perioder gitt dispensasjon etter barnehageloven.
Sentrale funn i brukerundersøkelser
Våren 2015 ble det gjennomført en medarbeiderundersøkelse om arbeidsmiljø. Undersøkelsen ble initiert etter lang tids melding om høyt sykefravær og for å finne årsaken til fravær.
Resultat etter undersøkelsen viser at medarbeiderne i barnehagene gir tilbakemelding på at det er et godt arbeidsmiljø og at de trives på jobb. Det viser seg at i en av barnehagene påpeker
medarbeiderne på at det er press i hverdagen og at arbeidsdagen burde vært organisert på en annen måte.
Begge barnehagene har utarbeidet en handlingsplan med konkrete oppgaver og tiltak for gjennomføring.
Sykefravær blant ansatte
Det har vært høyt sykefravær i barnehagene over mange år. Oversikt for de tre siste årene viser:
37 År Egenmeldt Legemeldt
under 16 dager
Legemeldt over 16 dager
Barns sykdom
Svangerskap Totalt sykefravær
2012 3,03 3,3 8,2 1,3 8,0 14,4
2013 3,4 2,6 6,1 1,0 5,2 12,6
2014 3,5 1,8 10,0 1,1 3,1 15,0
Handlingsplan med konkrete tiltak som er utarbeidet sammen med øvrige tiltak som medarbeidersamtaler, oppfølgingssamtaler.
Sykefravær/nærvær har vært tema i møter med barnehagestyrerne og det har vært fokus på sykefravær i interne møter. I barnehagen er det spesielt høyt fravær innen område legemeldt sykefravær over 16 dager, der det har vært en kraftig økning fra 2013 til 2014. Årsakene kan være mange, deriblant en del medarbeidere som venter på operasjon eller har kroniske sykdommer.
Framtidige utfordringer
Godkjenning av barnehager, etter krav i barnehageloven
Rekruttere og beholde barnehagepedagogisk personale til barnehagen, også spesialpedagoger
Menn i barnehagen
Styrke samisk språk og kultur i barnehagen
Vurdere å sette av midler til kompetanseutvikling
2.6 Grunnskole
Statistikk for fagområdet, se vedlagte kommunebarometer hvor kommunen skårer lavt.
Fylkesmannens bilde og vurdering av grunnskolen
Det synes som om administrativt nivå mangler tilstrekkelig fagmiljø for å få ferdigstilt saker og vedtak. Saker blir ikke grundig nok behandlet, og Fylkesmannen må ofte purre på kommunen for å få tilsendt nødvendig/etterspurt dokumentasjon. På bakgrunn av manglende fagmiljø, blir
oppgaveløsningen sårbar ved vakanse.
Fylkesmannen får mange henvendelser fra foreldre/foresatte på områder der foreldre/foresatte er i tvil om oppgaveløsingen er i henhold til loven. Fylkesmannen vurderer det som om at kommunen ikke har god nok oversikt og kontroll over de oppgaver og ansvar skoleeier har. Kommunen har utfordring i å utvikle tjenesten.
Fylkesmannen vurderer det som at kommunen mangler skolefaglig ansvarlig og forvaltningsmessige kompetanse i administrasjonen.
På nåværende tidspunkt er kommunen ikke i stand til å påta seg større og flere oppgaver.
Kommunen har gjennom flere år hatt god kompetanse blant sine faglærere. Kommunen har ingen ufaglærte.
Skolen deltar i satsingen Vurdering for læring og lærerne er derfor godt skolert i underveisvurdering.
På skolenivå er kompetansen god blant faglærerne.
