Statusbilde/arbeidshefte
for Vadsø kommune
2
Innhold
Forord ... Feil! Bokmerke er ikke definert.
1 Utviklingstrekk i Vadsø kommune ... 6
1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 6
1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040 ... 8
1.3 Bosetting... 9
1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser ... 9
1.5 Næringsliv ... 11
1.6 Levekår... 12
1.7 Avstander og kommunikasjon... 14
2 Økonomisk utvikling og status ... 15
3 Kommunens rolle som tjenesteyter ... 21
3.1 Kommunens organisering ... 21
3.2 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser ... 22
3.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen ... 22
3.4 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap ... 23
3.5 Barnehage ... 25
3.6 Grunnskole ... 27
3.7 Barnevern ... 28
3.8 Sosiale tjenester i Nav ... 30
3.9 Pleie og omsorg og kommunehelse ... 31
3.9.1 Pleie- og omsorgstjenesten ... 31
3.9.2 Kommunehelse ... 33
3.9.3 Psykisk helse og rus ... 33
3.9.4 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste ... 34
3.9.5 Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse ... 36
3.10 Tekniske tjenester ... 36
3.11 Kultur og kirke ... 37
4 Kommunens rolle som myndighetsutøver ... 38
5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler ... 40
6 Kommunen som demokratisk arena ... 43
7 Oppsummering av kommunens analyse - egenvurdering... 44
8 Kilder ... 45
3 Vedlegg ... 46 Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur ... 46 Vedlegg 2: Kommunebarometeret ... 50
4
Forord
Kommunene er gitt i oppgave å vurdere og avklare mulige sammenslåinger med nabokommuner til større og mer robuste enheter som ledd i en styrket tjenesteutøvelse overfor innbyggerne.
Et første steg i prosessen vil være å tegne et statusbilde av styrker, svakheter og viktige utfordringer i kommunens utøvelse av sine oppgaver og roller. Det er videre viktig tidlig i prosessen å vurdere hvem som kan være aktuelle kommuner å gå sammen med. Deretter starter «nabopraten», før kommunene eventuelt går over i formelle drøftinger og forhandlinger om opprettelse av en ny kommune.
Fylkesmannen har utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde, med en vurdering av kommunens styrker, svakheter, muligheter, trusler og viktigste utfordringer innenfor de ulike rollene som kommunene skal ivareta.
Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder
demografisk utvikling, økonomisk status og utøvelse av rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena.
Malen inneholder sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til, og relevant statistikk for den enkelte kommune. Det er laget plass for egne kommentarer på spørsmålene. I tillegg har
Fylkesmannen innarbeidet i malen vårt syn på kommunens innsats og utøvelse innenfor de tjenesteområdene og rollene vi har felles ansvar for.
Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et bidrag til kommunenes utredningsarbeid.
Kommunene står fritt i å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i sitt arbeid.
Vi har i vedlegg 1 omtalt kriterier for god kommunestruktur.
I vedlegg 2 presenteres tall fra foreløpig kommunebarometer 2015. Vi registrer at det for en del kommuner spriker mellom Fylkesmannens syn og vurdering, og utslag på det nasjonale
kommunebarometer. Vi ber derfor om at kommune i sin bruk av vårt materiale også ser på hvordan kommunen vurderes i barometeret, og tar dette med i sin vurdering. I statusheftet har ikke
Fylkesmannen utarbeidet et eget punkt om samiske forhold da dette må anses som en naturlig del av de lokale analyser og vurderinger innenfor de ulike tjenesteforholdene. Kommunene bes å ivareta de samiske forhold i sitt lokale arbeid. Her kan også kommunene støtte seg til Sametingets pågående utredninger i forbindelse med kommunereformen.
Fylkesmannen håper at ovennevnte materiale sammen med kommunenes egne styringsdokumenter, planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold, vil gi kommunen et godt grunnlag for gode analyser og vurderinger av eget ståsted og behov for sammenslåinger.
Fylkesmannen vil kunne bistå i bruken av materialet. Det vil bli vurdert å avholde samlinger for medarbeidere/prosjektledere som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker det eller dersom vi ser at det kan være behov for det.
5 Fylkesmannen har samlet nyttig informasjon, verktøy, status mv. på vårt nettsted:
www.fylkesmannen.no/Finnmark/
For mer informasjon eller veiledning kan du ta kontakt med prosessveileder Bente Larssen
([email protected]/ tlf. 78 95 03 25/ 95 12 49 12) eller avdelingsdirektør Stian Lindgård ([email protected] / tlf.409 12 478)
6
1 Utviklingstrekk i Vadsø kommune
1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
0 år 83 71 74 75 72 77 81 53 72 54 62 49 48
1-5 år 439 430 419 403 376 365 349 361 356 343 332 315 308 6-15 år 915 925 952 953 922 939 902 873 857 855 842 844 836 16-19 år 270 292 319 340 367 359 374 397 389 413 428 420 408 20-66 år 3 753 3 737 3 753 3 734 3 685 3 682 3 657 3 682 3 709 3 696 3 693 3 748 3 801 67-79 år 477 496 502 490 501 508 493 510 527 537 557 574 613 80 år + 183 171 167 186 191 194 206 200 191 197 211 213 209 Totalt 6 120 6 122 6 186 6 181 6 114 6 124 6 062 6 076 6 101 6 095 6 125 6 163 6 223
7 Kommunens vurdering av folketallsutvikling og demografi
De historiske tall for folketallsutvikling og –sammensetning viser at Vadsø fremstår som befolkningsmessig svært stabilt hvor lavere fødselstall og negativ innflyttingsbalanse er kompensert gjennom høyere innvandringsoverskudd. Vadsø har i 2014 færre barn (0-5), flere unge (6-15) og færre eldre (80-) enn fylket og landet forøvrig. Samlet sett har Vadsø en yngre befolkning enn landsgjennomsnittet. Endringen i sammensetningen over årene, spesielt flere eldre (67-), har i perioden ført til økt etterspørsel av enkelte kommunale tjenester. Færre barn (1- 5) har i liten grad ført til reduksjon av barnehagestruktur i det lokal plassgaranti og obligatorisk tilbud til barn i asylmottak i stor grad har opprettholdt etterspørselen. Andelen unge (6-15) er svakt redusert i perioden og med en senere forsterkning (2014-). Dette er lagt til grunn ved etablering av ny skolestruktur som er operativ fra og med høsten 2015.
8
1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040
2015 2020 2025 2030 2035 2040
0 år 63 67 69 69 69 69
1-5 år 311 347 359 356 357 357
6-15 år 827 798 779 802 804 802
16-19 år 416 348 349 325 338 344
20-66 år 3 830 3 984 4 028 4 046 3 982 3 929
67-79 år 646 732 760 778 922 1 049
80 år + 209 256 309 406 436 471
Totalt 6 302 6 532 6 653 6 782 6 908 7 021
9 Kommunens vurdering av befolkningsprognoser
Fra 2014 til 2030 foreskriver SSB en vekst for Vadsø på 9,0% eller 559 personer (MMMM- prognosen). Befolkningstallet for Vadsø kommune pr 01.04 2014 er 6.260. SSB foreskriver med dette en betydelig vekst av barn (0-5) og eldre (67-79). Unge (6-15) forventes redusert mens veksten i gruppen 80- og vil være moderat. Disse endringene representerer en økning av kommunale tjenester over årene. Telemarksforskning har på oppdrag fra Vadsø kommune (rapport datert 26.09 2014) antatt at dette representerer en potensiell årlig kostnadsøkning fra kr 4,4 mill (2015) til kr 2,2 mill (2018). I tillegg kommer kostnader knyttet til bl annet
tilrettelegging for befolkningsøkningen i form av arealer, tilrettelegging for boligbygging mm.
1.3 Bosetting
Kommunens vurdering av bosetting
Vadsø kommune har i fbm ny kommuneplan i 2012 etablert en byutviklingsstrategi som tilstreber og understøtter en sentrumsbasert konsentrasjon. Ca 85% av innbyggerne bor i det umiddelbare byområdet. I Vadsø er det i utgangspunktet ”nært til alt” hvilket f eks representerer gode forutsetninger for konsentrasjon og sentrumsvitalitet samt at det er et godt grunnlag for gode lokale energi- og klimamessige tilnærminger. Vadsø er et av svært få steder i Finnmark, og eneste i Øst-Finnmark, med en betydelig og tydelig sentrumsstruktur som underbygger Vadsø som senter i regionen. Det er viktig at denne underbygges i alle sammenhenger.
1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser
10 Arbeidsplasser - sysselatte som arbeider i Vadsø 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Primærnæring 64 57 60 62 63 64
Sekundærnæring 372 343 326 326 323 322
Handel, hotell/rest samf, finans 1 071 1 043 1 042 1 090 1 028 983
Offentlig, forsvar, nav 759 758 811 809 781 779
Undervisning 256 271 296 280 294 291
Helse og sosial 599 561 584 601 603 540
Personlig tjenesteyting 96 99 100 115 105 108
Uoppgitt 4 10 11 6 10 8
Totalt 3 221 3 142 3 230 3 289 3 207 3 095
Kommunens vurdering av arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser
Næringsstrukturene i Vadsø er dominert av tertiærnæringene og spesielt da offentlig forvaltning. Det har medført en forholdsvis liten konjunkturell følsomhet og dermed vært
11 grunnlaget for stabilitet over lengre tid. Det har også vært- og er et viktig grunnlag for utvikling og etablering av mer kunnskapsintensive tjenester med et regionalt og nasjonalt nedslagsfelt.
Vadsø er med bakgrunn i de kompetansekrevende funksjoner som finnes et svært robust og kompetent senter i Varangerrgeionen. Hovedutfordringen for Vadsø er at man er i
konkurranseposisjon med de største kommunene i Finnmark hva gjelder næringsutvikling og arbeidsplasser og man er også i konkurranse nasjonalt om kompetanse. Fokus på Vadsø og Varangerregionen som rekrutteringsarena vil være svært viktig.
Vadsø er et helt sentralt bo- og arbeidssted i Varangerregionen. Hovedtyngden av arbeidsreiser ut fra nabokommunene Vardø, Nesseby, Tana og Båtsfjord går til Vadsø. Hovedtyngden av arbeidsreiser ut av Vadsø går til Sør-Varanger, Tromsø og Oslo.
Vadsø kommune har høsten 2014 gjennomført en nærmere undersøkelse av sammenhenger og beskrivelse av samfunnsutviklingsregionen Varanger som underbygger og utdyper dette
nærmere.
1.5 Næringsliv
12 Kommunens vurdering av næringslivet
Utviklingen i Vadsø har gått raskt i retning av en dominans av tertiærnæringer. Frem til ca 1980- tallet var det et betydelig innslag av industrielle arbeidsplasser som i dag er borte. Mye basert på offentlig sektor som marked, utgangspunkt har det blitt utviklet mye kunnskapsintensiv
tjenesteformidling (advokat, konsulentmiljø, informasjon med mer) samt at Vadsø er
vertskommune for en rekke regionale funksjoner (Innovasjon, Amedia, Statens Vegvesen, Skatt Nord). De senere år har det også vært satt betydelig fokus på utviklingen av kultur- og
kulturrelaterte kompetanser som har gitt en god tilvekst av nye bedrifter. Ytterligere har også Vadsø de senere år igjen opplevd en vekst innenfor primærnæringene.
Sysselsettingen er dominert av offentlig forvaltning. Her er Vadsø i konkurranse med øvrige, større byer i Finnmark og på nasjonalt nivå. Robusthet og kompetansetilgang vil være avgjørende for utviklingen fremover. Vadsø har høyest sysselsetting i Finnmark innenfor KIFT- næringene. Høy etableringsrate og forholdsvis høy overlevelsesevne her understøtter en god dynamikk. Vadsø som handelssenter opplever utfordringer både som følge av den generelle handelsutviklingen (nettbasert) og som følge av styrkingen av andre handelssteder (f eks Kirkenes). Lokale handelsaktører har likevel gjennom god differensiering maktet å opprettholde sin attraksjonskraft i stor grad.
Vadsø er- og vil være i sterk konkurranse med andre kommuner om lokalisering av funksjoner, oppgaver spesielt innenfor off sektor. Det er igangsatt og tillyst gjennomganger og endringer som vil måtte ha betydning for Vadsø. Det er grunnleggende viktig at Vadsø og
Varangerregionen samlet sett styrker seg som foretrukket bo- og arbeidssted. Om regionen ikke lykkes med dette vil dette ha konsekvenser for alle kommunene i regionen.
1.6 Levekår
Arbeidsledige
Andel arbeidsledige i prosent
År I alt Menn Kvinner
Vadsø 2014 2,8 3,5 2,0
Finnmark 2014 3,5 4,1 2,8
Landet 2014 2,6 2,8 2,4
Uføretrygdede
Andel med uføretrygd i %
År 18-66 år Av alle innbyggere
Vadsø 2010 8,8 5,6
Vadsø 2013 8,9 5,7
Finnmark 2013 11,8 7,7
13
Landet 2013 9,4 6,1
Andel innvandrere
Andel av befolkningen i %
År Innvandrere Etnisk norske
Vadsø 2015 18,2 81,8
Finnmark 2015 12,8 87,2
Landet 2015 15,6 84,4
Utdanningsnivå
Andel etter utdanningsnivå i prosent
År Uoppgitt Grunnskole Videregående Høyere ≤ 4år Høyere > 4år
Vadsø 2013 5,0 30,8 37,9 20,0 6,3
Finnmark 2013 4,6 34,8 37,0 19,3 4,3
Landet 2013 3,9 26,8 40,1 21,5 7,7
Kommunens vurdering av levekår
Vadsø er et moderne samfunn med mange kompetansekrevende arbeidsplasser som tradisjonelt har vært lite konjunkturutsatt. Dette gir seg utslag i en lav- og stabil sysselsetting, høyt
utdanningsnivå og f eks forholdsvis lave uførebelastninger. Vadsø har gjennom lengre tids høy bosetting av flyktninger en svært høy andel av innvandrere sett i forhold til både fylket og landet for øvrig. På tross av dette er andelen med både videregående utdanning og høyere utdanning markert over fylket og nært nasjonalt nivå.
Folkehelsebarometret for Vadsø identifiserer noen utfordringer sett i forhold til landet for øvrig.
Dette gjelder utdanningsnivå barn og unge, andelen barn av enslige forsørgere, mestringsnivå i
14 grunnskolen, lavere forventet levealder, bestemte somatiske sykdommer samt
drikkevannsforsyning. Dette er forhold som løpende søkes innarbeidet i kommunale planer for prioritering og løpende oppfølging. F eks er drikkevannskvaliteten gjennomgående utbedret, frafall i videregående skole avtar samt at det settes et sterkt fokus på læring i skolen. Vadsø kommune mener derfor at levekårene i Vadsø vil utvikles positivt i årene fremover.
Folkehelseprofil: http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler/finn-profil
1.7 Avstander og kommunikasjon
15 Kommunens vurdering av avstand og kommunikasjon
Vadsø kommune har i 2014 utarbeidet et eget kunnskapsgrunnlag for samfunnsutvikling som i særlig grad gjør opp status mht veg og fremkommelighet, luftfart og lufthavner samt sjøveger og havner. Her dokumenteres en fremkommelighet, regularitet og reiseavstand som
underbygger Vadsø som kommunikasjonsmessig knutepunkt i Varangerregionen.
Næringslivet i Vadsø fremhever i stor grad nødvendigheten av gode- og effektive
kommunikasjoner til Tromsø og Oslo. Her er det et potensiale for videre utvikling spesielt på luftfartsiden. Selv om det i dag er mange gode forbindelser handler det om styrking av ytterligere muligheter til beste for næringslivet. Lokalt og regionalt er det forbindelser mot Sør-Varanger som kanskje er mest etterspurt. Det handler også om privatreiser (f eks i fbm sykehus) hvor en videre utvikling f eks basert på hurtigbåtforbindelse har vært diskutert og foreslått.
Vadsø er i dag bredbandsmessig svært godt utbygd. Samtlige husstander, i byområdet og i bygdene, har mulighet for fiberoptisk tilknytning. Vadsø er også et knutepunkt med redundante forbindelser som gir svært god oppetid i bredbandsnettet.
2 Økonomisk utvikling og status
16
17
18
19 Fylkesmannens bilde og vurdering av økonomisk utvikling og status
Kommunen har svake regnskapsresultater og høy gjeld. Kommunen har ikke penger på fond og har nå et udekket underskudd fra 2013 som må dekkes inn. Gjelda er forholdsvis høy og beregnet løpetid på gjelda er også relativt høy, dvs. ingen reserver. i 2013 er beregnet løpetid på 37,1 år. Dette henger antagelig sammen med pågående investeringer og dette vil nok normalisere seg ved at avdragene vil øke.
Vadsø kommune driver veldig på marginen med svært lite handlingsrom. Det er behov for å øke marginene i regnskapet og bygge handlingsrommet på både kort sikt og på lang sikt gjennom å bygge opp en positiv fondsbeholdning.
Kommunens vurdering av økonomisk utvikling og status
Vadsø er en av de kommunene i Finnmark som mottar minst overføringsinntekter (kr/innbygger). Vadsø mottar betydelig under gjennomsnittet for Finnmark dog litt over landsgjennomsnittet. Bakgrunnen for dette er at Vadsø i inntekts- og utgiftsutjevningen anses som en relativ effektiv kommune å drive. Vadsø mottar heller ikke småkommunetilskudd og kun helt marginale skjønnselementer. De samlede inntekter pr innbygger for Vadsø kommune er likevel høyere enn for mange sammenlignbare kommuner noe som i svært stor grad skyldes høy aktivitet innenfor områder med krav til motytelser (f eks bosetting av flyktninger).
Vadsø kommune har hatt en svært stor gjeldsoppbygning over den senere tid. Det skyldes store investeringer i nye skolebygg, nye helse- og omsorgsbygg samt investeringer i annen
infrastruktur. I dag fremstår det meste av kommunal infrastruktur som moderne og oppdatert hvilket bør gi grunnlag for lange perioder med gjeldsnedbygging. Kommunen bør sette en øvre grense for opptak av nye lån for å sikre en nødvendig og reell gjeldsnedbygging.
Vadsø kommune har et svært godt utviklet tjenestetilbud. KOSTRA-tall viser at Vadsø kommune bruker betydelig mer ressurser enn landsgjennomsnittet på de aller fleste innsatsområder. Dette er ressursbruk i form av etablerte tjenester som det erfaringsvis vil være krevende å avvikle. I kombinasjon med manglende reserver vil dette gjøre det svært krevende å imøtekomme ev
20 uønskede endringer i kommuneøkonomien. Kommunens samlede økonomi er likevel av en slik
størrelse at den i seg selv representerer en viss grad av fleksibilitet og omstillingsmessige muligheter. Sårbarheten mot en samvariasjon av økonomisk krevende hendelser (f eks
ressurskrevende brukere, inntektsendringer etc) vil imidlertid kunne være svært krevende. Videre har år med reduksjoner og tilpasninger gjerne ført til at de aller mest tilgjengelig reduksjoner allerede er tatt ut.
21
3 Kommunens rolle som tjenesteyter
3.1 Kommunens organisering
Kommunens vurdering av sin organisering
Nedenfor fremgår den kommunale organiseringen både på politisk- og administrativt nivå:
Vadsø kommune har periodevis (senest i 2014) hatt ytterligere hovedutvalg (Hovedutvalg HRO, Hovedutvalg KUO) i tillegg til Hovedutvalg PMK. Administrativt har man organisert de vesentlige deler av det kommunale ansvarsområdet til linjene HRO (helse, rehabilitering og omsorg), KUO (kultur, undervisning og oppvekst) samt KVI (kvalifisering, velferd og inkludering). KVI er etablert i 2014 med bakgrunn i en erfart nødvendighet av å sikre bedre koordinering og ikke minst legge til rette for en større politisk involvering. Disse linjene ledes av egne kommunalsjefer. Innenfor hver linje finnes det et varierende antall enheter samt aktuelle, tilhørende stabsfunksjoner. Det er definert ulike ledergrupper som skal underbygge og sikre koordinering og oppfølging.
Den administrative organiseringen vurderes som både hensiktsmessig og god. Organiseringen følger en funksjons- og tjenestemessig oppbygning og innretning som legger til rette for effektiv oppfølging. Den politiske organiseringen oppfattes å ha en potensiale for bedre politisk
involvering. Utfordringen her er å få til en involvering som oppfattes som verdifull og som samtidig oppleves å representere en reell myndighet for representantene.
Vadsø kommune har 850 ansatte i 614 årsverk. Det samlede sykefraværet var i 2014 (pr 2 kv 2015) 8,3% (7,8%).
22
3.2 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser
Kommunens vurdering av interkommunalt samarbeid og eierinteresser
Vadsø kommune deltar i ulike interkommunale samarbeid både organisert formelt i form av IKS- selskaper og mer uformelt som f eks vertskommunesamarbeid. De mest markante og
formaliserte er/har vært;
Finnmark kommunerevisjon IKS
Norasenteret IKS
Varanger ASVO IKS
Interkommunalt arkiv IKS
Varanger museum IKS
Mens de mest markante og uformelle er;
Øst-Finnmark regionråd
Kompetansekoordinator Øst-Finnmark
Interkommunalt utvalg mot akuttforurensning (IUA)
Erfaringsvis har det vært absolutte utfordringer knyttet til slike samarbeid etter hvert som f eks eierpreferanser endres over tid. Vadsø kommune har f eks i senere tid oppløst- og meldt uttreden av selskapene Varanger ASVO IKS og Finnmark kommunerevisjon IKS. IKS-selskapene oppleves ikke å representere gode nok rammebetingelser for slik virksomhet i det f eks et absolutt mindretall av selskapets eiere effektivt kan motsette seg det eiere i flertall ønsker.
Vurdering av kompetansebehov og –tilgang er oppfatningsvis en utfordring. Likeså økonomi og fordeling av økonomiske byrder. IKS-selskapene ble gjerne etter politiske vurderinger av forhold som arbeidsplasser, avstander etc gjerne lokalisert til bestemte steder. Med tiden utfordres gjerne dette på en måte som setter samarbeidet i fare. At selskapene i stor grad kan ha politiske tilsnitt er derfor en reell utfordring.
De mer uformelle samarbeidene har på sin side utfordringer knyttet til f eks representativitet og deltakelse. De forplikter ikke deltakerne på samme måte som de mer formelle formene samtidig som de av samme grunn kanskje derfor oppfattes som mindre ”farlige”?
3.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen
Kommunens vurdering
Med så mange lovregulerte oppgaver, rettighetstildelinger i kombinasjon med stadig mindre ressurser vil tverrfaglig-/tverrsektorielt samarbeid alltid være underlagt risiko. Risikoen er at aktører i stadig større grad fokuserer sine egne kjerneoppgaver og vokter sine ansvarsgrenser nøye. Det skaper utfordringer for mer overordnede tilnærminger og løsninger.
23
3.4 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap
Fylkesmannens bilde og vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap
Plansaker
Kommuneplanens arealdel er et viktig styringsverktøy. Det er positivt at arealplanen er relativt ny (2012). Det dispenseres likevel i for stor grad fra denne, på grunn av manglende oppdatering av reguleringsplaner.
Kommunen sender ikke konsekvent plansaker på pliktig høringer til sektormyndighetene. Dette gjelder særlig ved endringer av reguleringsplaner, og ved søknader om dispensasjoner fra reguleringsplaner. Både endringer av reguleringsplaner og dispensasjonssøknader fra reguleringsplaner skal på høring til sektormyndighetene.
Det er flere eksempler på at kommunen ikke igangsetter pliktig ulovlighetsoppfølging
Oversendte klagesaker til Fylkesmannen er ofte uoversiktlige og ufullstendige. Det er kommunens ansvar å ha orden dette. Fylkesmannen må bruke tid til avklarende dialog, noe som medfører at saksbehandlingen blir mer tidkrevende enn nødvendig
Kommunen har i liten grad deltatt på den årlige plankonferansen som har vært arrangert de siste årene.
Vårt inntrykk er at kommunen har begrenset kapasitet og kompetanse på planområdet, og betydelige utfordringer i oppgaveløsningen.
Beredskap
Kommunen fremstår å ha fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunen har hatt hendelser som nok har bidratt til å løfte frem sektorområdet overordnet.
Gjeldende ROS-analyse er fra 2012 og revidert beredskapsplan fra 2014.
Ved tilsyn i januar 2012 fikk kommunen avvik på manglende ferdigstillelse av helhetlig ROS og manglende revisjon av overordnet beredskapsplan. Avvik lukket.
Det er ikke kjent om kommunen har etablert et system for helhetlig og systematisk arbeid med
24 samfunnssikkerhet og beredskap som skal sikre at kommunens samfunnssikkerhetsarbeid ses i sammenheng både overordnet og mot sektorene.
Beredskapsøvelse gjennomført med kommunen 19.4.14. Kommunen gjorde en meget god øvelse, med tydelig ledelse, god involvering i kriseledelsen, gode fagkunnskaper, god risikoforståelse og evnet å identifisere egne svakheter og forbedringspunkter.
Vadsø kommune har hatt en person på kurs i ROS – samfunnssikkerhet på NUSB i perioden 2010- 2015.
Kommunens vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap
Kommunen som planmyndighet ilegges ulike forventninger. Representant for overordnet planmyndighet, Fylkesmannen, har gjerne forventninger om at planer og planprosesser på alle områder skal være både rettidige, fullstendige og prosessuelt korrekte. De planene er ment å gjelde for, befolkningen, har antakeligvis helt andre perspektiver hvor planbehovet er
underordnet det mer praktiske behovet de gjerne flagger. I hverdagen til en forholdsvis liten kommune er kanskje realitetene slik at ingen av disse idealsynene kan tilfredsstilles fullt ut. Det skaper utfordringer for det kommunale planarbeidet.
Planansvaret er i dag tillagt en egen enhet (PMK). Enheten har begrensede ressurser i form av både kapasitet og kompetanse hva gjelder ivaretakelse av alle de forventninger spesielt
Fylkesmannen har til kommunen som planmyndighet. Vadsø kommune har ved flere anledninger forsøkt å rekruttere plankompetanse men opplever dette som svært krevende. Kommunen kjøper derfor i utstrakt grad inn behovet for planfaglige tjenester spesielt ved større revisjoner, planutarbeidelser. Dette fordrer en bestiller kompetanse internt. Dette representerer alltid en risiko for at planaktør ikke fullt ut kjenner utfordringen, omlandet men på den annen side er det en grei måte å håndtere prosessuell risiko og sikre fremdrift.
Kommunal planstrategi ble første gang utarbeidet i 2012 i forbindelse med ny kommuneplan. De planoppgaver som ble identifisert er i stor grad gjennomført som forventet selv om
prioriteringen kan ha blitt annerledes. Det skal utarbeides ny planstrategi i begynnelsen av 2016 som skal søke å ta opp i seg alle de vesentlige planutfordringer kommunen har identifisert.
Kommuneplan (areal og samfunnsdel) oppleves å være relevant og dekkende. Planverket gir grunnlag for utarbeidelse av detaljplaner som følger opp de overordnede mål planverket identifiserer. Spesielt viktig er dette med byutvikling og sentrumsfokus for å underbygge Vadsø som et senter i Varangerregionen. Denne dimensjonen har vært aktivt fulgt opp i ulike
detaljreguleringsplaner og ikke minst i finansielle prioriteringer og disponeringer.
Planfunksjonen i Vadsø kommune har i fbm krevende ressurssituasjon vært prioritert ned. Større ressurser ville kunne bidra til en bedre planmessig oppfølging og ivaretakelse.
Vadsø er en av få kommuner over lang tid hvor det samlede dyrkbare arealet ikke har vært bygd ned. I fbm arealmessige disponeringer i kommuneplan ble nye LNFR-områder omdisponert til
25 utbyggingsformål men tilsvarende ble tidligere utbyggingsområder tilbakeført til LNFR-formål.
Kommunen har videre tilskuddsordninger for nydyrking som oppleves verdsatt og tatt i bruk. Når kommunen har attraktive, sentrumsnære tomter tilgjengelig antas det at behovet for
dispensasjoner vil avta ytterligere.
Vadsø kommune har utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse samt en egen risiko- og sårbarhetsanalyse for brann. Disse analysene er gjenstand for løpende vurderinger mht
allokering av sannsynlighet og konsekvens samt i forhold til ev nye hendelser som måtte være aktuelle. Oppfatningen er at de aktuelle analysene gir et dekkende bilde av den risikoen kommunen kan stå overfor. Så er det viktig at man har et systematisk og aktivt forhold til planverket for å fange opp de endringer som vil måtte komme. Dette er et fokus kommunen har satt.
Kommunens kompetanse og kapasitet innenfor planlegging og styring er utfordret. Spesielt gjelder dette en mangel på kapasitet som gjør utvikling og analyse vanskelig. En vanskelig ressurssituasjon over mange år har ført til at dette området i stor grad er nedprioritert og det gir sine utfordringer. Det vil være viktig at denne dimensjonen vinner frem i de kommende
prioriteringer. Kommunen har også en utfordring i fht det å få på plass kompetanse som kan bidra til å styrke nødvendig strategisk styringsinformasjon.
Miljø, landbruk, reindrift og folkehelse er etter kommunens vurdering godt ivaretatt. Kommunen sørger alltid for bred og god involvering av ulike hensyni sine planprosesser. Det er imidlertid utfordringer knyttet til inkorporeringen av folkehelse. Kommune har forsøkt å etablere folkehelseråd som kan være en viktig instans i så henseende uten å frem til i dag lykkes.
3.5 Barnehage
Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer.
Fylkesmannens bilde og vurdering av barnehagetjenesten
Kommunen har en økende prioritering av tidlig innsats ved at de ser barnehage og skole i sammenheng. Kommunen som myndighet har oversikt over oppgaver og ansvar. Fylkesmannen vurderer at kommunen som myndighet og eier har kapasitet til å utvikle fagområdet.
Fagansvarlig for barnehagene i kommunen deltar sjelden i kompetansetiltak for
barnehagemyndigheten som Fylkesmannen arrangerer. Kommunen som myndighet mangler
26 kompetanse på flere områder som eks. tilskudd til ikke-kommunale barnehager og sentrale
strategier. Kommunen sier selv de er inne i en fase der barnehagetilbudet skal fokuseres sterkere.
Foreldre/foresatte kan velge tilbud ved flere barnehager og ved flere pedagogiske satsingsområder.
Kommunen har to små barnehager som er dyre å drive, samtidig som de har større og mer effektive barnehager.
Fylkesmannen mener at det administrative nivået kan bli mer effektiv ved at kunnskap og kompetanse i dette nivået utvikles.
Kommunen driver utviklingsarbeid og har søkt midler gjennom prosjektet Sjumilssteget.
Kommunen har mange barnehager med høy kvalitet, selv om barnehagemyndighet/eier mangler kompetanse på det barnehagefaglige området. Fylkesmannen vurderer at kommunen som myndighet/eier bør ha fokus på å utvikle barnehageområdet spesielt på det administrative nivået.
Kommunens vurdering av barnehagetjenesten
Kommunalsjef KUO har det overordnede ansvar for barnehagene. Vadsø kommune har 6 barnehager, fem fire-avdelingsbarnehager og en to-avdeling lokalisert til ulike steder i kommunen. Kommunen har over lang tid hatt en lokal garanti ordning som sikrer alle med behov for barnehage plass innen 3 mnd etter søknad.
Rekruttering av til barnehagelærere og assistenter er god. Få dispensasjoner fra kravet om pedagogiske ledere. Siste brukerundersøkelse (vår 2015) viste at foreldre/foresatte var godt fornøyd med barnehagene.
Drift av barnehagene er i stor grad delegert til enhetene selv. Kommunalsjefen følger opp enhetene løpende. Enhetene ivaretar også oppgaver i fellesskap som f eks inntak. Styrking av den overordnede styringen, inklusive involvering av politisk nivå, må imidlertid styrkes i det videre.
Lederne har i dag formaliserte nettverksstrukturer med hverandre og med skoleledere for å bedre samhandling og koordinering mellom barnehagene og mellom barnehagene og skolene i kommunen. Det legges også til rette for en felles lederutvikling i skoler og barnehager.
To enhetsledere tar i dag styrerutdanning. Dette utnyttes i nettverket med tanke på lærende barnehager. Systematisk rekrutteringsarbeid og kompetanseheving av tilsatte i barnehagen har resultert i god og riktig kompetanse i alle barnehagene.
Kommunen har gode planer, rutiner og retningslinjer for arbeidet i barnehagene, og for overgangen fra barnehage til skole. Likevel er dette et område vi nå intensiverer arbeidet mot, da kvaliteten på samarbeidet skole-barnehage kan bli bedre.
Kvalitetsplan for barnehagene er under utarbeiding. Vi er litt usikre på om vi vil ferdigstille denne før ny rammeplan og barnehagelov foreligger. Dette for å kunne se både barnehage og skole under ett.
27
3.6 Grunnskole
Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer, hvor kommunen skårer lavt.
Fylkesmannens bilde og vurdering av grunnskolen
Det administrative nivået i kommunen har tilstrekkelig bemanning og har god faglig kompetanse.
Kommunen er opptatt av tidlig innsats ved at de ser barnehage og skole i sammenheng. Kommunen har oversikt over oppgaver og ansvar og muligheter til å utvikle fagområdet.
Saksbehandlingen i kommunen gjennomføres, men ikke alltid innen fristen. Kvaliteten på
saksbehandlingen varierer. Noen avgjørelser er delegert til skolelederne, og dette utgjør en forskjell i kvaliteten da forvaltningskompetansen er varierende. Det er innkommet få klagesaker.
Andelen lærere uten godkjenning er høy som følge av at mange med universitetsutdanning mangler pedagogisk utdanning. Kommunen har over flere år slitt med å få faglærte i skolen. Totalt er det 19,8% ufaglærte lærere. Dette vurderes av Fylkesmannen som altfor mange. Kommunen
rapporterer at de jobber med å få flere faglærte. Også en sammenslåing av tre skoler vil kunne bidra til at antall faglærte øker.
Andelen spesialundervisning er lav, noe som kan indikere god ordinær tilpasset opplæring.
Kommunen arbeider godt med kvalitet og utviklingsarbeid.
Kommunens vurdering av grunnskolen
Vadsø kommune har med utbygging av nye grunnskoler en svæørt god infrastrukturell situasjon.
Utfordringen er- og har vært å skaffe kvalifisert personell på alle skolene. Situasjonen er fra skoleåret 2015/16 kraftig forbedret. Dette skyldes i hovedsak sammenslåing av skoler og reduserte lærerstillinger. Administrativt nivå har god kompetanse og ser god utvikling i skolene.
Implementering og oppfølging av Kvalitetsplanen er et kontinuerlig arbeid. Kommunen deltar i viktige og verdifulle utviklingsprosjekt som skal styrke elevenes læring. Dette gjelder både kompetanseutvikling hos lærere og ikke minst styrking av organisatoriske forutsetninger knyttet til ledelse og styring.
Som mange andre kommuner vil dette med tidlig innsats, spesialundervisning og oppfølging av enkeltvedtak og –barn fokuseres særlig. Her har kommunen utfordringer som krever en styrket tilnærming fremover. I dette vil tverrsektorielt arbeid stå sentralt.
28
3.7 Barnevern
Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer, hvor kommunen skårer lavt.
Fylkesmannens bilde og vurdering av barnevernet
Kommunen har fått tilført 0,6 stilinger i 2014 over statlig satsing på kommunalt barnevern, og tildelt kompetansemidler i 2011, 2013. Disse er benyttet og andre kommuner er invitert inn på kompetansehevingstiltakene. I 2014 fikk Vadsø 150.000,- på vegne av barnevernledernettverket i Øst- Finnmark.
Halvårsrapportering per 31. desember 2014:
5 fagstillinger av 7 stillinger er besatt, 0,5 av 0,5 merkantil stilling besatt
83 meldinger mottatt siste halvår, 79 gjennomgått innen 1 uke, 20 meldinger der fristen ikke er overholdt, 6 henlagte meldinger, 1 melding henlagt på grunn av forhold utenfor barnevernloven, 1 melding henvist til annen instans
73 nye undersøkelser siste halvår, 86 undersøkelser ble avsluttet siste halvår. 35 ble henlagt, og i 21 undersøkelser brukte barnevernet mer enn 3 måneder på
undersøkelsen. Barnevernet besluttet utvidelse av undersøkelsesfrist i samtlige saker, men har ikke dokumentert beslutningen om utvidelse. 10 av undersøkelsene varte mer enn 6 måneder, og rapportert fristoversittelse blir derfor 10, med mulighet for utvidelse til 31 avhengig av om utvidelsesbruken ligger innenfor lovens rammer
125 barn med hjelpetiltak, 18 barn mangler tiltaksplan
24 barn under omsorg, 4 mangler omsorgsplan, 2 i institusjon, 1 plassert etter 4-24, har tiltaksplan
Barneverntjenesten har internkontroll. Barneverntjenesten deltar på fagsamlinger,
barnevernledersamlinger, er med i barnevernledernettverket for Øst-Finnmark, aktivt nettverk.
Kommunens rapportering viser at det har vært store fristoversittelser over flere år. Dette sammen med henvendelser til fylkesmannen i enkeltsaker, og oppfølging av landsomfattende tilsyn fra 2012, gav oss grunnlag for å ha et dialogmøte med kommunen i mai 2014. Vi er fortsatt i en dialog med kommunen vedrørende dette, og har mottatt redegjørelse fra kommunen i februar 2015. Barneverntjenesten organisert i Vadsø familiesenter.
En mellomstor barneverntjeneste som kan ha potensiale både kapasitets- og kompetansesiden.
Kommunen har hatt utfordringer med fristoversittelser og manglende oppfølging av fosterhjem og manglende dokumentasjon av vurderinger i saker. Fylkesmannen er bekymret for at
halvårsrapproteringen fortsatt viser at det er fristoversittelser i undersøkelsessaker og
manglende oppfølging av fosterhjem. Fylkesmannen vurderer at kontoret i utgangspunktet skal ha de forutsetninger som skal til for å være et barnevern som har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og tiltak for å løse sine oppgaver, men kommunen har store utfordringer i utøvelse av oppgavene.
29 Kommunens vurdering av barnevernet
Barneverntjenesten har fra 1.1.15 vært organisert under nyopprettet Barn- og ungeenhet. Enhetsledelse består av enhetsleder og nestleder. Enhetsleder tiltrådte stillingen i januar 2015 og nestleder tiltrådte stillingen i august 2015. Enhetsleder er barnevernadministrasjonens leder. Nesteleder er fast stedfortreder.
Barneverntjenesten har 800 % stillingsressurser knyttet til saksbehandling fordelt på faste stilinger og engasjement. I tillegg kommer ressurser knyttet til ledelse, merkantil og egne ressurser til oppfølging av tiltak for enslige mindreårige.
Barn- og ungeenheten er igjen underlagt nyopprettet Kvalifiserings-, velferds- og inkluderingssektor. Sektoren ble opprettet 1.1.2015, og kommunalsjef ble tilsatt i juni 2015.
Tjenesten har hatt organisatoriske og faglige utfordringer slik det også fremkommer av
Fylkesmannens redegjørelse. Barneverntjenesten har over tid hatt utfordringer knyttet til høyt fravær i tjenesten, samtidig med økt saksmengde. Det siste året har det også vært en utskifting av personalet, der noen har sluttet og andre begynt. De reelle effektive
saksbehandlingsressursene har derfor ikke vært i overensstemmelse med det antallet
saksbehandlere som er ansatt. Dette har medført at barneverntjenesten over tid har slitt med å oppfylle lovkrav. Manglende oppfyllelse av lovkrav har også til en viss grad sammenheng med etterslep fra tidligere. Kommunen har satt inn kortsiktige og mer langsiktige tiltak for å rette opp og forbedre måloppnåelsen. Tiltakene er bla. rettet mot økt bemanning, forbedring av rutiner/strukturer og kompetanseheving.
Kommunen har på denne på bakgrunn besluttet å gjennomføre omfattende organisatoriske endringer for å forbedre tjenesteutøvelsen. Opprettelsen av ny sektor med i tilhørende
endringer av enheter er ledd i dette arbeidet. Kommunen mener at ny organiseringen vil føre til bedre utnyttelse av fagkompetanse og bedre måloppnåelse. Vi ser det videre som viktig å videreutvikle den fagkompetansen som finnes internt i barneverntjenesten, og samtidig også videreutvikle tjenester, tiltak og kompetanse i samarbeid med andre enheter i kommunen og i samarbeid med de andre barneverntjenestene i det interkommunale samarbeidet. Vi arbeider derfor systematisk med forbedring av strukturer og kompetanseheving.”
30
3.8 Sosiale tjenester i Nav
Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer, hvor kommunen skårer lavt.
Fylkesmannens bilde og vurdering av sosiale tjenester i NAV
Ved FMs tilsyn i 2014 ble det konstatert avvik: kommunen sikret ikke forsvarlig tildeling og
gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet. Avviket ble lukket av kommunen og tilsynet avsluttet.
Nav kontoret selv opplyser om utfordringer knyttet til stort fravær og vakanser.
Med bakgrunn i kontorets antall årsverk, ca 30 kan en anta et tilstrekkelig fagmiljø med bred kompetanse. Intern opplæring og kompetanseheving bør derfor kunne være uproblematisk.
NAV Finnmark og Fylkesmannen har høsten 2014 gjennomført fagdager ved kontoret, der fokus har vært kvalitet i kartlegging- og oppfølgingsarbeid. Kontoret viser her å ha store
forbedringspotensialer for å sikre brukere rett tjeneste til rett tid. Fylkesmannen opplever likevel henvendelser fra tjenestemottakere som tilsier at NAV Vadsø tilbyr mangelfull tett og individuell oppfølging til brukere som trenger dette over tid.
Kontoret deltar aktivt på opplæringer som tilbys i regi av NAV Finnmark og Fylkesmannen.
Ansatte og ledere ved kontoret etterspør råd og veiledning ved behov, både pr. telefon, e-post og med ønsker om fagdager tilknyttet tema på eget kontoret.
Pr. 31.12.14 hadde kommunen 1 deltaker på KVP.
Kommunens vurdering av sosiale tjenester i NAV
NAV Vadsø er under omorganisering. Vadsø kommune har besluttet å oppgaver i tilknytning til introduksjonsloven ut av NAV med virkning fra 1.1.16. Dette til fordel for etablering av ny enhet; Kvalifiseringsenhet, hvor kommunenes mest sentrale
kvalifiseringsressurser skal samles. Det innebærer at ansvar for oppgaver knyttet til mottak og bosetting av flyktninger samt introduksjonsprogrammet overføres fra NAV Vadsø til Kvalifiseringsenheten ved årsskiftet. Flyktningteamet bestående av 6 veiledere vil også følge med og overføres den nye enheten.
Omorganiseringen vil få stor betydning for NAV Vadsø da det i realiteten innebærer at kontoret da sitter igjen med kun minimumsløsningen for NAV. For å ruste kontoret til å ivareta rettsikkerheten til Vadsø kommunes befolkning vil felles plattform komme på plass høsten 2015. Det foretas en kompetansekartlegging av personal som blir igjen, og det planlegges et kompetanseløft slik at alle er i stand til å gi enhetlig tjeneste til våre brukere.
Det har vært gjennomført opplæring i KVP i mai 2015, og vi har kartlagt hele
brukerporteføljen og identifisert eventuelle deltakere for KVP. De kontaktes fortløpende for informasjon og hjelp til søknadsprosess. Målet er at vi skal ha 10 deltakere i løpet av 2016.
31 NAV Vadsø har vært preget av høyt sykefravær. Dette er en utfordring det arbeides kontinuerlig med.
Når det gjelder sosialfaglig kompetanse er NAV godt rustet når alle er til stede. I forbindelse med omorganiseringen vil vi sikre god kompetanseoverføring innad i enheten og med Partnerskapet, slik at vi sikrer våre brukere enhetlig oppfølging.
3.9 Pleie og omsorg og kommunehelse
3.9.1 Pleie- og omsorgstjenesten
Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer.
Fylkesmannens bilde og vurdering av pleie- og omsorgstjenesten
Kommunen er kommet godt i gang i forhold til tjenestetilbudet for demente i kommunen, jamfør satsningsområdene i omsorgsplan 2015. Demensomsorgen er omtalt i kommunens handlings- og økonomiplan. Kommunen har egen demensplan og denne er politisk vedtatt. Kommunen har eget demensteam og demenskoordinator.
Sykehjem: Kommunen har 1 sykehjem med totalt 14 plasser. Kommunen har ikke skjermet enhet eller forsterket skjermet enhet for demente i sykehjem. Dette setter begrensninger for
tilbakeholdelse, da lovverket ikke åpner for dette i omsorgsbolig/bokollektiv. Det betyr at en pasient med diagnosen demens uten samtykkekompetanse og som har behov for tilbakeholdelse og
motsetter seg dette, må tilbys plass i kommunens sykehjem, som ikke er tilrettelagt for demente.
Bokollektiv i omsorgsbolig tilrettelagt for personer med demens:
Kommunen har ett bokollektiv i omsorgsbolig tilrettelagt for personer med demens med 34 beboere. Bemanningen i bokollektivet er helsefagarbeidere, helsefagarbeidere med
fagskole/videreutdanning i geriatri/demens/psykisk helsearbeid, sykepleiere, sykepleiere med videreutdanning innen geriatri/demens/psykisk helsearbeid og personer uten helsefaglig utdanning.
Kompetanse: Kommunen har deltatt/deltar i eldreomsorgens/ demensomsorgens ABC og miljøbehandling. I tillegg deltar ansatte på fagskole innen demens og alderspsykiatri. Kommunen
32 hadde i 2013 68 % andel årsverk med relevant utdanning i helse og omsorg, og har hatt en jevn økning i perioden 2007-2013. Til sammenligning var gjennomsnittet for Finnmark 70,5 % og for landet 74,5%. I følge statistikk fra SSB er andelen ansatte over 55 år i pleie og omsorg økende i Vadsø kommune, fra 16 % (2007) til 22 % i 2013. Til sammenligning var gjennomsnittet i Finnmark i 2013 på 22,3 % og landsgjennomsnittet var 23,5 %. I følge tall fra SSB arbeider nær 86 % på
helsefagarbeidernivå 30 timer og mer per uke, noe som er høyest blant alle kommunene i Finnmark.
Gjennomsnittet for Finnmark er 54 % og for landet for øvrig, vel 40 %. Når det gjelder andelen ansatte i Vadsø kommune på høgskolenivå arbeider i underkant av 76 % 30 timer og mer per uke.
Gjennomsnittet for Finnmark er 72 % og for landet for øvrig, 59 %.
Fylkesmannen kjenner ikke til hvilke tiltak og om kommune arbeider systematisk med satsningsområdene innen omsorg 2020, morgendagens omsorg, der hovedfokus er tjenesteinnovasjon, velferdsteknologi, frivillig arbeid i helse og omsorgstjenesten, aktiv og
framtidsrettet pårørendepolitikk, aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering og tidlig innsats, for å nevne noen områder.
Fylkesmannen kjenner til at Vadsø kommune over mange år har tilbudt avansert kreftbehandling og dialyse lokalt i kommunen. Videre kjenner fylkesmannen til at Vadsø kommunes laboratorium har personell med høy kompetanse som gjør at de kan gjennomføre oppgaver som ikke naturlig ligger til kommunehelsetjenesten.
Tjenester til personer med psykisk utviklingshemming: Vi er i dialog med kommunen når kommunen har behov for det. Bruk av tvang reguleres og rapporteres etter gjeldende regler.
Ingen klage- eller tilsynssaker på dette området. Fylkesmannen har ingen sikker informasjon om tjenesteområdet utover dette.
Kommunens vurdering av pleie- og omsorgstjenesten
Vadsø kommune opplever ikke at tilbakeholdelse og behov for skjermet enhet er en stor utfordring i dag og tenker det handler i større grad om å ha mulighet for å finne
løsninger innenfor tjenestetilbudet slik at en unngår tilbakeholdelse.
At Fylkesmannen ikke kjenner til kommunens arbeid på ulike områder er underlig. Fylkesmannen har i 2015 tildelt Vadsø kommune kr. 250.000 til prosjekt Velferdsteknologi på nye Bekkefaret Bofellesskap. De har også tildelt oss kr. 100.000 til prosjekt Forebyggende hjemmebesøk. De har tidligere tildelt oss midler til Rusprosjekt (Tidlig inn), til Myskja skolen (aktiv omsorg), og de har avslått våre søknader mht hverdagsrehabilitering.
33
3.9.2 Kommunehelse
Kommunens vurdering av helsetjenesten Hvordan er tjenesten organisert i dag?
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor kommunehelsetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
3.9.3 Psykisk helse og rus
Fylkesmannens bilde og vurdering av psykisk helse og rus
Vadsø kommune rapporterer om 2,8 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for voksne i 2012. Gjennomsnittet for fylket er 2,8 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger
Vadsø kommune rapporterer 2,5 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for barn og unge
34 i 2012. Gjennomsnittet for fylket er 2,5 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger.
Kommunen har psykologstilling i tråd med nasjonale anbefalinger.
Kommunens vurdering av psykisk helse og rus
Kommunen har opprettet ny rus- og psykiatrisk enhet, med målgruppe 0-100 . Tidligere var psykiatritjenesten underlagt ambulerende enhet hvor målgruppa var voksne over 18 år, og ruskonsulent var hos nav, nå er disse slått sammen til en enhet som skal jobbe mer konkret og målrettet opp mot brukergruppen med rusproblematikk, og enheten skal også kunne gi
tjenester til barn/unge med psykisk helseproblematikk – pt ikke tildelt ressurser til det. Per i dag jobbes det med kartlegging, identifisering og oppbygning av tilbud til nye brukergrupper, vi benytter Brukerplan som verktøy. Vi driver aktiv kompetanseplanlegging nå for å kunne ivareta de nye brukergruppene.
Vadsø kommune er medeier i Norasenteret IKS som ivaretar alle kommunale oppgaver knyttet til krisesenter. Norasenteret ligger på Kirkenes.
3.9.4 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste
Fylkesmannens bilde og vurdering av helsestasjons- og skolehelsetjeneste Helsestasjonen disponerer 7,7 årsverk (2013).
I landsomfattende tilsyn med kommunenes helsestasjonstilbud til barn i alderen 0-6 år ble det i Vadsø kommune ikke avdekket avvik.
Kompetansen vurderes som tilfredsstillende. Kapasiteten vurderes som tilstrekkelig.
Tilstrekkelig distanse og valgfrihet.
Kommunens vurdering av helsestasjons- og skolehelsetjeneste
35 Helsestasjonen disponerer 6,5 årsverk (2015) 5 av disse er på helsestasjonen og 1,5 er på
asylmottaket. Helsestasjonen driver forebyggende helsearbeid ovenfor småbarn, barn i
skolealder og elever ved videregående skole. Gjør vaksinasjoner og helsekontroller i samarbeid med lege. Det er egen helsestasjon for ungdom på kveldstid 1 gang pr. uke. Helsestasjonen gir råd og veiledning samt tilbud om samtale.
Kapasitet og kompetanse innenfor helsestasjonen og skolehelsetjenesten; Alle ansatte, minus en har videreutdanning som helsesøstre. Pr. 2015 med bemanning på 6,5 årsverk klarer man å gjennomføre alle lovpålagte oppgaver.
3.9.4.1 Fastlege- og legevaktordning
Fylkesmannens bilde og vurdering av fastlege- og legevaktordning
Det er 8 pasientlister som har samlet ledig kapasitet på vel 100 plasser, fordelt på 4 av listene. I tillegg 1 turnuslege. Vi har mottatt flere henvendelser vedrørende lang ventetid hos fastlege, men kapasiteten og størrelsen på listene skulle tilsi tilstrekkelig kapasitet i fastlegeordningen i Vadsø.
Legevakten er 7-9-delt, noe avhengig av bemanningssituasjonen og vurderes å ha tilstrekkelig kapasitet.
Kommuneoverlegen er «kombilege» med 50 % stilling som samfunnsmedisiner og ei liste med 300 pasienter. Samfunnsmedisinsk kapasitet vurderes derfor å være marginalt dimensjonert.
Kommunen har en turnusplass for fysioterapeut.
Kompetansemessig deltar flere av legene i veiledningsprogrammer i allmennmedisin og samfunnsmedisin.
Tilstrekkelig distanse og valgfrihet.
Legedekning: Stabil kjerne men en del vikarer forøvrig. Kommunen har også rekruttert vikarer inn i faste stillinger.
Det har vært gjort et betydelig arbeid seinere år med å stramme opp organiseringen av legetjenesten, hvor FM fikk mange klagehenvendelser. Dette har avtatt de siste 2-3 årene.
Kommunens vurdering av fastlege- og legevaktordning
Legene inngår i fastlegeordningen med øyeblikkelig hjelp og legevakttjeneste.
36 Kommuneoverlegen er kommunens medisinskfaglige rådgiver. Vi er nå i en rekrutteringsfase da flere leger slutter, og håper å få tilsatt og stabilisert tjenesten.
3.9.5 Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse
Kommunens vurdering av samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse
Status mht samhandlingsreformen er at de fleste avtaler er på plass, og samhandlingen stort sett fungerer godt. Noen utfordringer knyttet til at de pasienter som sendes hjem er ”sykere” og krever mer av kommunehelsetjenesten enn før. Når det gjelder forebygging og folkehelse, så jobbes det aktivt med det i de ulike enhetene. Vi har også fått tildelt midler fra Fylkesmannen til prosjekt
”Frisklivssentral”
3.10 Tekniske tjenester
Fylkesmannens bilde og vurdering av tekniske tjenester
Norsk Gjenvinning utfører renovasjonen på vegne av kommunen. Kommunen er
forurensningsmyndighet på avløp i kommunen. Vi har ikke fått klager eller informasjon fra innbyggere eller andre som tilsier at kommunen ikke ivaretar dette på en tilfredsstillende måte.
DSB gjennomførte 10.09.14 tilsyn med brann- og redningsvesenet i Vadsø. Det ble gitt ett avvik;
«Vadsø kommune har ingen tilfredsstillende dokumentasjon og planverk for brann- og redningsvesenet, og kommunen har heller ikke et tilfredsstillende system for å identifisere og iverksette tiltak slik at avvik fra regelverket kan rettes opp.» Dette gikk på: ikke er utarbeidet innsatsplaner de viktigste risikoobjektene i kommunen som brann- og redningsvesenet har utfordringer i å håndtere. Det var også avvik i forrige tilsyn med brann- og redningsvesenet.
Vadsø kommune har gitt tilsvar til DSB. DSB har avsluttet tilsynet med Vadsø kommune.
Det fremgår ikke hvorvidt avviket skyldes mangel på kompetanse eller kapasitet eller andre forhold.
Kommunens vurdering av tekniske tjenester
Hvordan er tjenestene organisert i dag (vei, vann og avløp, renovasjon og brann og redning)?
37 Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor tekniske tjenester, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
Hvordan er tilgang på nødvendig kompetanse?
Hva er fornyingstakten i vann- og avløpsnettet?
Selvkostgrad og gebyr for 120 m2 bolig?
3.11 Kultur og kirke
Kommunens vurdering av kultur og kirke
Hvordan er tjenestene organisert i dag (kulturskole, kino, bibliotek, idrett, lag og foreninger, kirke)?
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor kultur- og kirketjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
38
4 Kommunens rolle som myndighetsutøver
Fylkesmannens vurdering av rollen som myndighetsutøver
Kommunen har ingen kompetanse innenfor miljø (naturforvaltning eller forurensning).
Fylkesmannen har konstatert manglende ulovlighetsoppfølging og eksempler på politiske vedtak i strid med lovgivers intensjon, og administrasjonens innstilling.
Vadsø kommune har interkommunalt samarbeid med Tana, og kjøper tjenester innen landbruksforvaltning fra Tana kommune. Dette ser ut til å fungere tilfredsstillende.
Kommunens vurdering av rollen som myndighetsutøver
Kommunene utøver myndighet på flere områder. Det innebærer at kommunen fatter vedtak i medhold av lover og forskrifter og bestemmelser i kommunens egne planer. Saksbehandlingen skal både være forsvarlig og effektiv. Kravet til forsvarlig saksbehandling er et grunnleggende
forvaltningsrettslig prinsipp, og skal ivareta partenes interesser i alle faser av saksbehandlingen.
Formålet er at saker som tas opp til behandling skal få et mest mulig riktig utfall. Effektivitet er grunnleggende i kommunens myndighetsutøvelse. Både innbyggerne, kommunen, næringslivet og samfunnet for øvrig er avhengig av at forvaltningssaker behandles innen en fornuftig tidsramme, og med en grundighet som står i forhold til sakens omfang og kompleksitet, og slik at innbyggerne får avgjort sine rettskrav innen rimelig tid.
Hvordan vurderer kommunen sin kapasitet og kompetanse når det gjelder sin oppgave som myndighetsutøver?
Hvordan er tilgangen på juridisk kompetanse i dag?
Er kommunen avhengig av en eller flere nabokommuner for å levere lovpålagte velferdstjenester?
På hvilke juridiske områder har kommunen kjøpt tjenester i 2014?
Hvordan er saksbehandlingstidene og kvaliteten på saksbehandlingen?
Hva er omfang av klagesaker, og fordeling pr. forvaltningsområde?
Har man gode rutiner og systemer for myndighetsutøvelse?
Har kommunen utfordringer knyttet til habilitetsrelaterte problemstillinger?
Er det utfordringer knytte til offentleglova mht. innsyn og svar på henvendelser?
Landbruk, miljø/forurensning, barnehage etc.
Vi ber også kommunene fylle ut tabellene nedenfor.
39 Myndighetsutøvelse - nåværende juridisk kompetanse (kryss av) - rådmannens vurderinger
Formell kompetanse Erfaringskompetanse Rekrutteringsmuligheter god middels dårlig god middels dårlig god middels dårlig Forvaltningslov /
offentlighetslov x x x
Plan- og
bygningslov x x x
Lov om barnevern x x x
Sosialhjelpsloven x x x
Arbeidsmiljøloven x x x
På hvilke juridiske områder har kommunen kjøpt tjenester i 2015? (kryss av) Forvaltningslov /offentlighetslov Nei
Plan- og bygningslov Ja
Lov om barnevern Ja
Sosialhjelpsloven Nei
Arbeidsmiljøloven Nei
40
5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler
Kommunens vurdering av rollen som samfunnsutvikler
Kommunenes rolle som samfunnsutvikler dreier seg om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand.
Rollen favner videre enn de oppgavene en kommune er pålagt å utføre gjennom lover og forskrifter, og er i stor grad basert på samarbeid med og mobilisering av aktører i og utenfor egen kommune.
Hvordan er situasjonen i kommunen når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting, ref. beskrivelse i kapittel 1, og hvor ser man sitt utviklingspotensial på disse områdene?
I hvilken grad har kommunen kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling?
I hvilken grad evner kommunen å gjennomføre vedtak i plan- og utbyggingssaker?
Klarer kommunen å legge til rette for en arealbruk og et utbyggingsmønster som er til beste for den enkelte og for samfunnet som helhet?
Klarer kommunen å etablere samarbeid, og støtte lokale initiativer, med innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner i kommunens samfunnsutviklingsarbeid?
Hvordan utfører kommunen sin rolle som tilrettelegger for næringsvirksomhet?
Hvordan er markedet for boliger og fritidsboliger i kommunen?
Hva gjør kommunen med hensyn til stedsutvikling og det å skape attraktivitet i egen kommune (areal og bygninger, ulike typer stedlige tilbud, stedlig identitet, kultur og omdømme)?
Vi ber kommunene fylle ut tabellene nedenfor.
41 På hvilke samfunnsutviklingsområder har kommunen kjøpt konsulenttjenester i 2013? (kryss av)
Arealplanlegging Ja
Infrastruktur Ja
Næringsutvikling / sysselsetting Ja
Kultur Nei
Utdanning Nei
ANDRE OPPGAVER
Samfunnsutvikling - bemanning (kryss av) - rådmannens vurderinger
Bemanningsnivå i forhold til oppgaver
god middels dårlig
Arealplanlegging / stedsutvikling x
Infrastruktur x
Næringsutvikling / sysselsetting x
Kultur x
Utdanning x
ANDRE OPPGAVER
42 På hvilke samfunnsutviklingsområder har kommunen kjøpt konsulenttjenester i 2013? (kryss av)
Arealplanlegging Ja
Infrastruktur Ja
Næringsutvikling / sysselsetting Ja
Kultur Nei
Utdanning Nei
ANDRE OPPGAVER
43
6 Kommunen som demokratisk arena
Kommunestyrevalg 2003- 2011, valgdeltagelse i prosent av stemmeberettigede
2003 2007 2011
Kolonne1 Kolonne2 Kolonne3 Kolonne4
2002 Vardø 56,4 62,7 63,3
2003 Vadsø 59,7 60,8 64,5
2004 Hammerfest 50,5 51,2 56,1
2011 Guovdageaidnu Kautokeino 64 62,1 64,9
2012 Alta 49,2 55,2 60,4
2014 Loppa 56,8 70,1 71,6
2015 Hasvik 66,7 73,1 70
2017 Kvalsund 66,2 61,7 59,5
2018 Måsøy 54,5 62,5 63,6
2019 Nordkapp 55,4 58,6 59,3
2020 Porsanger Porsángu Porsanki 55,4 58,7 61,7
2021 Kárásjohka Karasjok 59,5 60,9 67,2
2022 Lebesby 52,3 56,6 54,2
2023 Gamvik 54,5 66,5 67,9
2024 Berlevåg 62,5 66,3 70,8
2025 Deatnu Tana 64,6 65,2 64,9
2027 Unjárga Nesseby 74 77,6 72,3
2028 Båtsfjord 58,6 60,4 66
2030 Sør-Varanger 53,5 57,3 60,9
44 Kommunens vurdering av kommunen som demokratisk arena
Hvordan fungerer lokaldemokratiet i kommunene i dag, og hvilke utfordringer har man på dette området?
I hvilken grad har den kommunale administrasjonen nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte?
Hvordan oppleves styringen av tjenester som er underlagt interkommunalt samarbeid, sett i et lokaldemokratisk perspektiv?
Hvilke opplevelser har man av det økonomiske og politiske handlingsrommet i kommunene, og hva har dette å si for det politiske engasjementet?
Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid, jf.
nominasjonsprosessen til kommunevalg 2015?
Hvilke partier er representert og hvordan er aktiviteten i partiorganisasjonene?
I hvilken grad opplever politikerne at de har regional tyngde og slagkraft overfor fylkeskommunale og statlige myndigheter?
Hvordan er det politiske samarbeidsklimaet på tvers av kommunegrensene?
Hva viser eventuelle undersøkelser som kommunen har gjort mht innbyggernes identitet til bygd, kommune og region?
Hvordan drives lokalpolitisk styring-overordnet styring eller detaljstyring?
Hvordan er forholdet mellom saksmengde og tid til å drive lokalpolitikk i kommunestyret?
Er det en aktiv lokalpolitisk arena (f eks via frivillige foreninger, aksjoner)?
7 Oppsummering av kommunens analyse - egenvurdering
Her oppsummerer kommunen sin analyse basert på kriteriene under.
1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet
7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse
9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet
45
8 Kilder
Statistikk er hentet fra:
SSB
KOSTRA (KOmmune –STat- RApportering)
Fylkesmannens faktaark om kommunene
Utdanningsdirektoratet
Folkehelseinstituttet
