Statusbilde/arbeidshefte for
Alta kommune
2
Innhold
Forord ... 4
1 Utviklingstrekk i Alta kommune ... 5
1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014 ... 5
1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040 ... 7
1.3 Bosetting ... 9
1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser... 10
1.5 Næringsliv ... 11
1.6 Levekår ... 12
1.7 Avstander og kommunikasjon ... 15
2 Økonomisk utvikling og status ... 16
3 Kommunens rolle som tjenesteyter ... 21
3.1 Kommunens organisering ... 21
3.2 Politisk struktur ... 21
3.3 Administrativ struktur ... 23
3.4 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser ... 24
3.5 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen ... 27
3.6 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap ... 28
3.7 Barnehage... 29
3.8 Grunnskole ... 31
3.9 Barnevern ... 34
3.10 Sosiale tjenester i Nav ... 36
3.11 Pleie, omsorg og helse ... 38
3.11.1 Pleie- og omsorgstjenesten ... 38
3.11.2 Helsetjenesten ... 41
3.11.2.1 Psykisk helse og rus ... 42
3.11.2.2 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste ... 43
3.11.2.3 Fastlege- og legevaktordning ... 44
3.11.3 Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse ... 46
3.12 Tekniske tjenester ... 49
3.13 Kultur og kirke ... 52
4 Kommunens rolle som myndighetsutøver ... 53
5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler ... 56
6. Kommunen som demokratisk arena ... 58
3
7. Oppsummering av kommunens analyse - egenvurdering... 61
8. Kilder ... 64
Vedlegg ... 65
Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur ... 65
Vedlegg 2: Kommunebarometeret for 2015 – foreløpige tall ... 69
4
Forord
Et første steg i prosessen med å vurdere mulige sammenslåinger er å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som kommunen står overfor.
I denne sammenhengen har Fylkesmannen utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde med en vurdering av kommunens styrker, svakheter, muligheter, trusler og viktigste utfordringer innenfor de fire ulike rollene som kommunene skal ivareta.
Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder
demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, sett hen til de nevnte kriteriene.
Malen inneholder relevant statistikk for den enkelte kommune og sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til. I tillegg bidrar Fylkesmannen med en vurdering av vårt syn på kommunens status innenfor de forskjellige tjenesteområdene og rollene.
Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et tilbud om bistand til kommunenes utredningsarbeid. Kommunene står fritt til å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i sitt arbeid.
Fylkesmannen håper at dette materialet, sammen med kommunes egne styringsdokumenter, planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold, gir kommunen et godt grunnlag for grundige analyser og vurderinger av kommunens ståsted.
Fylkesmannen kan bistå i bruken av malen og statistikk. Vi vurderer å avholde samlinger for medarbeidere/prosjektene som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker det eller dersom vi ser at det er behov for dette.
Fylkesmannen har samlet nyttig informasjon, verktøy, status og annet på vårt nettsted:
www.fylkesmannen.no/Finnmark/
For mer informasjon eller veiledning kan du ta kontakt med prosessveileder Bente Larssen ([email protected]/ telefon 951 24 912) eller avdelingsdirektør Stian Lindgård ([email protected] / telefon 409 12 478).
5
1 Utviklingstrekk i Alta kommune
1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014
Nedenfor følger tabell og grafer over folketallsutvikling og demografi i Alta kommune siden år 2000.
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
0 år 271 317 244 240 250 285 247 264 272 278 271 272 280
1-5 år 1 514 1 493 1 482 1 465 1 392 1 343 1 359 1 272 1 268 1 327 1 362 1 367 1 366 6-15 år 2 727 2 747 2 817 2 862 2 890 2 905 2 895 2 932 2 913 2 897 2 842 2 856 2 817 16-19 år 872 885 926 950 1 009 1 053 1 091 1 107 1 123 1 163 1 155 1 210 1 227 20-66 år 10 296 10 426 10 453 10 549 10 754 10 862 10 998 11 186 11 335 11 588 11 780 11 984 12 092 67-79 år 1 096 1 096 1 095 1 128 1 161 1 217 1 239 1 269 1 272 1 305 1 354 1 412 1 476
80 år + 383 395 423 434 433 425 443 458 497 513 518 545 564
Totalt 17 159 17 359 17 440 17 628 17 889 18 090 18 272 18 488 18 680 19 071 19 282 19 646 19 822
6 0
5 000 10 000 15 000 20 000 25 000
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Befolkningssammensetning i tall Alta 2002-2014
80 år + 67-79 år 20-66 år 16-19 år 6-15 år 1-5 år 0 år
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Befolkningssammensetning i prosent Alta 2002-2014
80 år + 67-79 år 20-66 år 16-19 år 6-15 år 1-5 år 0 år
7 Kommunens vurdering av folketallsutvikling og demografi
Folketallsutviklingen har vært god for Alta helt siden sammenslåingen med Talvik kommune. På litt over 14 år har Alta befolkning økt tilsvarende en middels stor Finnmarkskommune – ca. 3000 innbyggere.
Kommunen har i sin planlegging lagt til rette for 1 % vekst, mens vi i tidligere år også har hatt 1,5%.
Imidlertid ser vi at det fremover vil være en utfordring i aldersgruppen 20 – 40 år, samt at andelen eldre øker.
En demografisk styrke har vært at aldersgruppen 0-19 år har ligget på 29% , mens snittet for Finnmark er om lag 24%.
1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040
Nedenfor følger tabell og grafer for befolkningsframskrivning for Alta 2015-2040.
2015 2020 2025 2030 2035 2040
0 år 243 266 278 277 273 271
1-5 år 1 387 1 283 1 372 1 395 1 383 1 366
6-15 år 2 785 2 733 2 725 2 738 2 845 2 843
16-19 år 1 213 1 163 1 118 1 143 1 112 1 172
20-66 år 12 168 12 734 13 100 13 369 13 484 13 475
67-79 år 1 555 1 959 2 272 2 379 2 610 2 953
80 år + 574 646 749 1 023 1 247 1 405
Totalt 19 925 20 784 21 614 22 324 22 954 23 485
8 Kommunens vurdering av befolkningsprognoser
Pr. 1.1 2015 teller Altas befolkning 19 898 innbyggere.
Alta hadde en befolkningsvekst i 2014 på 0,38 %.
En ung befolkning er en styrke, men fremskrivning viser også en endring i gruppen 0-19 og 20 -66 år.
0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000
2015 2020 2025 2030 2035 2040
Befolkningsframskrivning Alta 2015-2040
80 år + 67-79 år 20-66 år 16-19 år 6-15 år 1-5 år 0 år
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
2015 2020 2025 2030 2035 2040
Befolkningsframskrivning Alta 2015-2040
80 år + 67-79 år 20-66 år 16-19 år 6-15 år 1-5 år 0 år
2015 2020 2025 2030 2035 2040
Yrkesaktive
pr pensjonist 5,7 4,9 4,3 3,9 3,5 3,1
0,0 2,0 4,0 6,0 8,0
Yrkesaktive personer per pensjonist i Alta
9 Antall innbyggere og demografisk sammensetning i kommunens distrikter er også under press. En aldrende befolkning og liten tilvekst tilsier at flere av kommunens ytterdistrikter vil være nærmest fraflyttet i løpet av 20 – 30 år.
Utvikling og vekst krever også stor arbeidsstyrke. For Alta, som for Nord Norge for øvrig, vil tilgang på nok arbeidskraft i årene fremover være en stor utfordring. Det vil være helt nødvendig iverksette prosesser/tiltak for å beholde/tiltrekke seg flere i den produktive aldersgruppen 20-40 år.
1.3 Bosetting
Kommunens vurdering av bosetting
Som andre steder opplever også Alta en sentralisering. I forhold til for 10 år siden, bor en større andel av kommunens befolkning innenfor bygrensen eller i nærområdet. Andelen som bor i distriktene går ned.
Dette vil medføre diskusjoner knyttet til grensen for tjenestetilbud og vedlikehold av infrastruktur i enkelte områder. Isolert sett vil det for kommunen være mest hensiktsmessig å tilby tjenester til en befolkning som er samlet geografisk, samtidig er det en viktig kvalitet med vårt samfunn å ha fungerende distrikter. I kommuneplanens Samfunnsdel 2015 – 2027 har kommunen derfor synliggjort hvilke bygder det vil være viktig å støtte opp under for fortsatt å ha noe som demmer opp mot en tiltagende sentralisering.
Kommuneplanens Arealdel 2011 – 2030 har et utbyggingspotensial på om lag 4000 boenheter, hvorav ca. 3700 er lokalisert innenfor bygrensen. Dette tilsier at boligsituasjonen er ivaretatt ved en økt sentralisering.
Hvor stor andel av befolkningen snakker samisk?
Det finnes ikke statistikk på hvor stor andel av befolkningen som snakker samisk. Tallene vi har baserer seg på barn som har samisk i skolen og samisk i barnehager. I grunnskolen har vi pr i dag ca 260 elever som har samisk som 1. eller 2. språk. Det er markant flest i de laveste klassetrinn. I barnehagene er det pr i dag 41 barn som har samisk som morsmål. Det er 15 på venteliste (sommer 2015). Totalt vet vi altså da om 56 barn fra 1-5 år som snakker samisk. I 2012 var fra f.eks. 17 samisktalende barn i barnehagene. Trenden er altså en markant økning av samisktalende og befolkning som har norsk som førstespråk, men som regner seg som samisk i Alta.
10
1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser
Arbeidsplasser - sysselsatte som arbeider i Alta 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Primærnæring 429 535 531 553 592 534
Sekundærnæring 1 825 1 895 1 868 1 913 1 942 2 003
Handel, hotell/restaurant, samferdsel, finans 3 607 3 369 3 479 3 573 3 496 3 447
Offentlig, forsvaret, NAV 506 510 510 499 515 506
Undervisning 1 091 1 090 1 099 1 103 1 128 875
Helse og sosial 1 849 1 867 1 923 1 977 2 011 2 096
Personlig tjenesteyting 247 250 274 281 292 329
Uoppgitt 94 92 88 72 85 62
Totalt 9 648 9 608 9 772 9 971 10 061 9 852
-2000 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000
20002001200220032004200520062007200820092010201120122013
Sysselsetting og pendling i Alta
Sysselsatte bosatt i kom
Arb.plasser i kommunen
Pendlings-balanse
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2008 2009 2010 2011 2012 2013
Arbeidsplasser fordelt på næringer i Alta
Uoppgitt
Personlig tjenesteyting Helse og sosial
Undervisning
Offentlig, forsvar, nav
Handel, hotell/rest samf, finans Sekundærnæring
Primærnæring
11 Kommunens vurdering av arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser
Her beskriver kommunen endringer i arbeidsmarkedet og antall lokale arbeidsplasser.
Hvordan er innpendling og utpendlingen fra kommunen?
I forhold til type pendling er det ukespendling (eller lengre intervall) som er mest fremtredende. For begge kategorier handler det mer om interessante arbeidsoppgaver knyttet til karriere eller
kompetanse, heller en antall arbeidsplasser generelt.
Sett i forhold til det totale antallet arbeidsplasser i Alta, er prosentandelene inn/utpendling liten.
Dette har også sammenheng med lokale avstander, der dagpendling nærmest er fraværende.
Hvordan blir utviklingen framover?
Utvikling av kompetansearbeidsplasser og økt behov for arbeidskraft i regionene vil sannsynligvis øke behovet for innpendling til Alta. Samtidig vil utviklingen innen olje og gass i Hammerfest sannsynligvis øke omfanget i pendling mellom de to byene.
Hvilke konsekvenser vil dette få for kommunen?
For Altas del har vi de senere år lagt til rette for bosetting og erfarer at arbeidstakere utenfra flytter inn til kommunen for å jobbe. Nærheten til Oslo/Tromsø med direktefly gjør at Alta attraktiv som bosted.
Pendlingen mellom Alta og Hammerfest vil gi grunnlag for ny båtrute som iverksettes 1. januar 2016 mellom de to byene.
1.5 Næringsliv
Kommunens vurdering av næringslivet Hva er status for kommunes næringsliv?
Alta har opplevd nedleggelser av viktige bedrifter i kommunen. Frionor, Helly Hansen, Forsvaret, Telenor, Wawin er alle bedrifter/virksomheter som har avviklet i Alta de siste tiårene. Samtidig har antallet arbeidsplasser økt og befolkningen vokst.
Dette har sin årsak i flere forhold.
- I Alta har primærnæringene stått sterkt.
- Oppdrettsnæringen har utviklet sterk i Alta fra sin spede begynnelse.
- Kommunen har lange tradisjoner innen bergverk/gruvedrift.
- Bygg-og anleggsnæringen har vokst seg stor og profesjonell.
- Handelsbyen Alta har utviklet seg og bidratt med mange nye arbeidsplasser.
- Kunnskap og kompetansearbeidsplasser har også stått sterkt og har gjennom Høgskolen, nå Universitetet bidratt med viktige arbeidsplasser.
- Oppbyggingen av helsetjenester medfører økt sysselsetting.
12 - Reiselivet i regionene har hatt en positiv utvikling.
Generelt for Alta er at kommunens næringsliv ikke er ensidig avhengig av forhold knyttet til en særskilt sektor. Næringslivet består av mange små bedrifter som samlet har en sterk utviklingskraft.
Sentralt står også en positiv holdning og kultur for entreprenørskap i Alta, hvor det medfører stor anseelse og
Hva er framtidsutsiktene for utviklingen av næringslivet i kommunen?
Altas næringsliv har gode forutsetninger for vekst. Mange aktører er vant til å ukependle til oppdrag, og vil derfor kunne ta del i mye av den industriutvikling som forventes å finne sted i vår region.
Oppbygging av kompetansearbeidsplasser innen helse, utdanning og forskning vil være viktig.
Innen handel og reiseliv er trusselbildet noen annerledes. Handelsnæringen er under press og særlig netthandel vil være utfordrende. Dansk undersøkelse viser at mellom 15 – 50 % av dagens
handelsareal vil være overflødig inne kort tid. Dette, sammenholdt med at særlig folk i Nord Norge handler mye på nett vil gi denne næringen utfordringer.
Hva er konsekvensene av framtidige endringer i kommunes næringsliv?
1.6 Levekår
Arbeidsledige
Andel arbeidsledige i prosent
År I alt Menn Kvinner
Alta 2014 2,8 3,1 2,5
Finnmark 2014 3,5 4,1 2,8
Landet 2014 2,6 2,8 2,4
Uføretrygdede
Andel med uføretrygd i %
År 18-66 år Av alle innbyggere
Alta 2010 11,5 7,3
Alta 2013 11,5 7,4
Finnmark 2013 11,8 7,7
Landet 2013 9,4 6,1
Andel innvandrere
13 Andel innvandrere av befolkningen i prosent
År Innvandrere Etnisk norske
Alta 2015 8,9 91,1
Finnmark 2015 12,8 87,2
Landet 2015 15,6 84,4
Utdanningsnivå
Andel etter utdanningsnivå i prosent
År Uoppgitt Grunnskole Videregående Høyere ≤ 4år Høyere > 4år
Alta 2013 3,4 32,0 37,1 22,8 4,7
Finnmark 2013 4,6 34,8 37,0 19,3 4,3
Landet 2013 3,9 26,8 40,1 21,5 7,7
Kommunens vurdering av levekår
Her beskrives status og utviklingen av levekårene i kommunen.
Alta kommune vurderer de generelle levekår og samfunnsutvikling i kommunen som gode. Både innen offentlig og privat tjenesteyting er det et bredt tilbud til befolkningen, med en forholdsvis lav terskel.
Frivillige organisasjoner bidrar sterkt til gode levekår, gjennom et aktivt arbeid særlig rette inn mot barn og unge, samt eldre.
Samtidig ser kommunen at veksten også har medført utfordringer innenfor særskilte områder, der forbedring og økt tilbud er påkrevd. Dette gjelder særlig innen rus/pyskiatri.
Hvordan vil levekårene utvikle seg framover?
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Alta Finnmark Landet
Andel etter utdanningsnivå i prosent
Høyere > 4år
Høyere ≤ 4år
Videregående
Grunnskole
Uoppgitt
14 Folkehelseprofil: http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler/finn-profil
Alta kommune har høyere utdanningsnivå enn gjennomsnittet er for landet, noe som i følge forskning gir et godt utgangspunkt for læring og skolemotivasjon.
Alta kommune har tjenester og informasjonstiltak som styrker foreldrene i foreldrerollen. Skolene arrangerer foreldremøter, foreldresamtaler, foreldreråd og samarbeidsutvalg. Kommunen tilbyr tjenester som avlastning, støttekontakt, praktisk bistand og omsorgslønn som direkte kan bidra til å styrke foreldrene i foreldrerollen.
Barnehager, skoler, PPT, barneverntjenesten, helsesøstertjenesten og fastleger har oversikt over hvilke behov og tilbud foreldrene har og om tiltakene er egnet.
Prosjektet «God barndom i Alta» skulle rydde grunnen for et mer samordnet tjenestetilbud for barn/unge og deres familier. I tråd med målene i prosjektet skal kommunens planlegging og iverksetting av tiltak være koordinert og helhetlig, innsatsen knyttet til forebyggende tiltak og tidlig intervensjon skal økes, og det skal legges vekt på brukermedvirkning. Dette skal sikre at
barn/foreldre får den hjelpen de trenger, når de trenger det.
Det jobbes tverrfaglig med tidlig intervensjon for å fange opp «gråsonebarn». Dette inkluderer tverrfaglig systemarbeid, tidlige tiltak inn mot barnehager og 1. og 8. trinn på skolene, og informasjons- og kompetanseoverføring.
Skolene i kommunen samarbeider med Grønn omsorg for barn med funksjonsnedsettelser og med NKS veiledningssenter. Gjennom Aktiv fritid tilbyr kommunen en tredelt løsning med individuell støtte, grupper og samarbeid med frivillige organisasjoner. Kommunen samarbeider med idretten i Alta om forskjellige tilbud.
Både interne sjekklister og rutiner og Navs «Standard for brukeroppfølging» sikrer at barnas behov for bistand inngår som en del av kartleggingen. Barn og unge kan være med å vurdere bistanden ved tildeling av ulike tjenester, og barnas behov blir alltid lagt til grunn i barnevernssaker.
Barn- og ungetjenesten er en tverrfaglig tjeneste som yter helhetlige og koordinerte tjenester til barn og unge. Tverrfaglig samarbeid i enkeltsaker, individuell plan og ansvarsgrupper fanger opp barn og unge med særlige behov for bistand. Gjennom Nav kan barn og unge bli tildelt økonomiske midler. Nav Alta tilbyr også sommercamp og andre aktiviteter for barn i lavinntektsfamilier.
Barn og unges boligbehov ivaretas gjennom planer og konkrete tiltak i kommunen. Ved nye boligfelt er det krav om godkjente lekeplasser og gang- og sykkelveier for å sikre trygg skolevei og trygg ferdsel på fritiden. Boligsosial handlingsplan skal sikre at vi har nok boliger til barn og unge med særskilte behov.
15
1.7 Avstander og kommunikasjon
Kommunens vurdering av avstand og kommunikasjon
Her beskrives status for avstander og kommunikasjon internt i kommunen og avstand til nabokommuner.
Hvordan blir utviklingen framover?
Det foreligger ingen nye samferdselsprosjekter som skulle tilsi endringer i avstand knyttet til allerede vedtatte planer.
Avstander mellom tettsteder/bygder i kommunen.
Alta sentrum – Talvik = 28 km Alta Sentrum – Kviby = 30 km
Alta Sentrum – Tverrelvdalen = 14 km
Avstand til nabokommuner (kommunesenteret) Alta – Hammerfest = 140 km
Alta – Kautokeino = 130 km Alta – Kvalsund= 110 km Alta – Øksfjord = 130 km
Kommunikasjon (vei, sjø og luft). Kollektivtransport E6 forbindelse inn fra Troms og videre i Finnmark Rv 93 fra Riksgrense og inn til Alta.
Stamflyplass med forbindelser inn i fylket som direktefly til Tromsø og Oslo Båtrute internt i kommunens ytterdistrikt.
Båtrute Alta Hammerfest (2016)
Bredbånd/ datakommunikasjon/ mobilnett
Alta kommune har over mange år hatt fokus på utbygging av mobilnett og fiber og søkt å få kommersielle aktører til å foreta utbygging i takt med samfunnsutviklingen og behovet for digital kommunikasjon, noe vi har lykkes med i sentral Alta og i hoveddelen av vestre Alta.
Utfordringen er de områder av kommunen som har relativt få innbyggere bla Øvre Alta/Gargiaområdet og i Østre Alta.
16
2 Økonomisk utvikling og status
-20 000 0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000
Loppa Nesseby Lebesby Kvalsund Hasvik Berlevåg Gamvik Måsøy Tana Kautokeino Karasjok Vardø Båtsfjord Nordkapp Porsanger Alta Vadsø Sør-Varanger Hammerfest Finnmark Landet
Frie inntekter 2014 målt i kroner per innbygger
Komp. for endringar i IS Skjønnstilskudd Småkommunetilskudd Saker m særsk fordeling INGAR
Utgiftsutjevn u basistilsk Basis-tilskudd
Skatt + innt-utjevning Nordnorge-tilskudd Innbyggertilsk u utg.utj
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Andre inntekter 509 217 523 882 513 400 441 939 461 108 504 661 535 923 Statlig rammeoverføring 355 197 385 428 396 485 578 223 620 029 648 867 699 784 Skatt på inntekt og formue inkl
naturressk. 293 726 322 253 361 987 341 410 376 416 395 797 392 416 200 0000
400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 1 400 000 1 600 000 1 800 000
Samlede inntekter (1000kr)
17
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
15 887 17 251 18 981 17 706 19 160 19 968 19 721
0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000
Skatteinngang per innbygger
2 008 2 009 2 010 2 011 2 012 2 013 2 014 Eiendomsskatt, boliger og
fritidseiendommer 12 697 32 041 24 593 27 202 29 580 30 094 30 533 Eiendomsskatt, annen eiendom 15 389 16 289 16 203 16 688 16 702 17 711 17 706
0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000
Eiendomsskatt (1000kr)
18
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Brutto driftsres i % av br.
driftsinnt 4,2 1,2 0,1 4,2 2,6 1,7 0,8
Netto driftsresultat i % av br.
driftsinnt (korr.) -1,2 -1,7 -2,4 1,9 0,9 0,6 -0,2
Regnskapsresultat i % av br.
driftsinnt 1,5 0,0 -1,6 1,3 0,9 0,0 0,0
-3,0-2,0 -1,00,01,02,03,04,05,0
Regnskapsresultat
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Penger på bok (Disposisjonsfond + ikke disponert over/underskudd i % av brutto driftsinntekter)
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Barnevern 4,1 4,2 4,4 3,6 3,9 3,9 3,5
Sosialtjenesten 4,5 4,9 4,5 4,6 4,3 4,8 4,2
Helse og omsorg 33,5 34,0 34,9 31,3 34,5 34,4 35,5
Grunnskole 37,6 36,8 35,4 30,4 28,8 27,6 26,6
Barnehage 1,2 0,9 0,9 14,2 14,0 13,8 14,1
0,0 10,0 20,0 30,040,0 50,0 60,0 70,080,0 90,0
Netto driftsutg fordelt på tjenester
19 Fylkesmannens vurdering av økonomisk utvikling og status
Kommunen har hatt svake driftsresultat fram til 2010. I 2011 var resultatet akseptabelt, men så har tendensen vært nedadgående og netto driftsresultat er svakt negativt i 2014 (korrigert for MVA- kompensasjon). Kommunen har svært lite midler på fond, kun i overkant av 1 % av brutto driftsinntekter. Kommunen har relativt lav gjeld i Finnmarkssammenheng og lavere gjeld enn landsgjennomsnittet målt i % av brutto driftsinntekter. Beregnet løpetid for gjeld var spesielt høy i 2013 og ligger fortsatt på nesten 30 år i 2014.
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Netto lånegjeld i 1000 kr pr
innb, konsern 53,1 55,5 52,9 54,6 52,9 58,3 58,1
Netto lånegjeld i % av br
driftsinnt, konsern 81,4 80,6 77,9 73,7 69,5 71,9 70,0
Netto finans og avdrag i % av
br driftsinnt, konsern 6,1 5,6 5,5 5,2 4,5 4,0 4,4
0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0
0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0
90,0
Gjeld og finans
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Netto lånegjeld i % av br
driftsinnt, konsern 81,4 80,6 77,9 73,7 69,5 71,9 70,0 Netto avdrag i % av br
driftsinnt, konsern 2,9 3,1 3,2 3,0 2,3 1,8 2,4
Beregnet løpetid for gjeld 28,1 26,0 24,3 24,6 30,2 39,9 29,2 10,00,0
20,030,0 40,050,0 60,070,0 80,090,0
Lånegjeld - Alta
20 Kommunens vurdering av økonomisk utvikling og status
Netto driftsresultat for 2014 var på -0,2 %. Gjennomsnittlig netto driftsresultat for perioden 2007 – 2014 er på kun 0,6 %. Sett i forhold til det anbefalte nivået på 3 %, endret til 1,75 % fra 2014, så er det gjennomsnittlige resultatet kritisk lavt. Det er heller ikke bra at tendensen og utviklingen går i negativ retning sett i lys av de siste tre årene.
Når det gjelder disposisjonsfondene så utgjør disse kun 1,3 % av brutto driftsinntekter i 2014. Nivået i 2011 var på 1,1 % av brutto driftsinntekter. Det at Alta kommune over tid har hatt svært lave netto driftsresultat har medført at størrelsen på kommunens reserver er av en svært beskjeden størrelse.
Når det gjelder lånegjeld så hadde Alta kommune ei lånegjeld på 1,492 mrd. kr ved utgangen av 2014.
Dette tilsvarer ei netto lånegjeld på 58 092 kr. per innbygger i Alta. Sammenlignet med andre så er ikke dette høyt.
Det er også større vekst i driftsutgiftene enn i driftsinntektene i årene etter 2012. Dette er en utvikling som har stort fokus i forbindelse med budsjettprosessen for 2016.
Hvordan utvikler kommuneøkonomien seg framover?
Budsjettert netto driftsresultat for årene 2015-2018 er i snitt på 0,51 i % av sum av driftsinntekter.
Gjeldene økonomiplan tilsier en økning av lånegjelda fra 1,492 mrd. kr til 2,367 mrd. kr i 2018. Dette vil føre til en vesentlig økning målt i gjeld per innbygger, fra dagens nivå på 58 tusen til 105 tusen i 2018.
Hvis Alta kommune skal kunne forsvare en slik økning i lånegjelda, så må driftsnivået senkes. Enten må driftsutgiftene tas ned eller så må inntektene økes. Dette er helt reelle og konkrete valg som Alta kommune står overfor i forbindelse med ny økonomiplan.
Hvor forberedt er kommunen på endringer i kommuneøkonomien?
Alta kommune er en minsteinntektskommune som er prisgitt en utjevning av landets skatteinntekter.
I tillegg er kommunen avhengig av de regionalpolitiske tilskuddene slik de er i dag. Nord Norges tilskuddet er en betydelig del av rammetilskuddet med sine årlige 147 mill. kr.
Det er meldt om en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene som legges frem i kommuneproposisjonen for 2017. I dag vet man ikke hvordan dette vil slå ut for Alta. I forbindelse med kommunereformen så vil inndelingstilskuddet beregnes ut fra inntektssystemet i 2016.
Eventuelle endringer i inntektssystemet i perioden 2017 – 2019 vil ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet (her vil bortfall av basistilskudd og regionalpolitiske tilskudd som Nord-Norges tilskuddet og småkommunetilskuddet dekkes opp og erstattes). Det er i dag knyttet usikkerhet til hvordan en gjennomgang av inntektssystemet vil slå ut for Alta. Ved en sammenslåing vil inntektene være sikret i 15 år, men en viss nedtrapping de 5 påfølgende år. Sånn sett vil det gi en mer økonomisk forutsigbarhet for Alta.
I kommuneplanens samfunnsdel er det nedfelt 4 handlingsregler. Dette delvis begrunnet i den historiske økonomiske utviklingen.
Følgende økonomiske handlingsregler gjelder for økonomistyringen i Alta kommune:
Netto driftsresultat skal over tid være 2 % av brutto driftsresultat
21
Disposisjonsfond skal over tid være minimum 5 % av brutto driftsinntekter
Netto lånegjeld skal over tid ikke overstige 80 % av brutto driftsinntekter
Egenkapitalfinansieringsgraden på investeringer skal over tid være på 30 % av totale investeringskostnader
3 Kommunens rolle som tjenesteyter
Regjeringens kriterier:
Samfunnsmessige hensyn Kriterier
Kvalitet i tjenestene
Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet
Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet
Valgfrihet
3.1 Kommunens organisering
Kommunens vurdering av sin organisering
3.2 Politisk struktur
Alta kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholds vise representasjon i kommunestyret.
22 Laila Davidsen (H) er kommunens ordfører.
Kommunestyret (35 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak.
Følgende partier er representert:
Høyre, Fremskrittspartiet, Kystpartiet, Venstre, Kristelig folkeparti, Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti.
Formannskapet (11 medlemmer) utreder og avgir innstilling i de saker som skal behandles i kommunestyret, samt fatter vedtak i de saker hvor kommunestyret har delegert
avgjørelsesmyndigheten til formannskapet. Formannskapet er organisert i følgende underutvalg:
planutvalg, økonomiutvalg, og administrasjonsutvalg (inkl. 2 ansatte representanter).
Alta kommune har tre hovedutvalg, jf. Kommunelovens § 10: hovedutvalg for helse og sosial, hovedutvalg for oppvekst og kultur og hovedutvalg for næring, drift og miljø. Hovedutvalgene har også underliggende råd og utvalg.
Delegasjon til formannskap, utvalg og råd er gitt i kommunens delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret 11.mars 2013 i sak 15/13.
23
3.3 Administrativ struktur
Alta kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to beslutningsnivåer:
Rådmannsnivået og virksomhetsnivået.
Bjørn-Atle Hansen er kommunens rådmann.
Nivå 1 – Rådmannsnivået. Består av rådmannens lederteam, fagstaber, samfunnsutvikling og fellestjenestene.
Nivå 2 – Virksomhetene.
- Virksomhetene ledes av virksomhetslederne. Rapporterer til rådmannsnivået (rådmannens lederteam).
- Avdelingene ledes av avdelingsledere. Rapporterer til virksomhetslederne.
Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å
forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er gitt i kommunens delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret.
Rådmannens ledergruppe består av 4 kommunalledere og assisterende rådmann. Disse har rådmannens fullmakt innen sine ansvarsområder. Dette er nærmere beskrevet i rådmannens administrative delegasjon.
Virksomhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive virksomheter, innen rammen av de fullmakter som er delegert fra kommunalleder. Dette innebærer at virksomhetsledere har den myndighet som er nødvendig for å sikre tjenesteområdets drift; både når det gjelder personell, økonomi og fag.
24 Avdelingene ledes av avdelingsledere, også disse plassert i nivå 2 i modellen. Ansvarsforhold og myndighet for kommunens virksomhetsledere og avdelingsledere er beskrevet og definert i kommunens overordnede stillingsbeskrivelser.
Strukturelle endringer som er gjort senere år, både organisatorisk og innenfor de ulike tjenestene.
Alta kommune har siden 2009 arbeidet med å etablere en effektiv og fremtidsrettet organisering.
Økonomisk bærekraft, helhetstenkning, kostnadseffektive løsninger, med ansvarliggjorte og beslutningsmyndige ledere nærmest mulig brukerne har vært nøkkelbegreper.
I 2013 var hovedfokuset nye strukturer for organisering, sykehjem og skoler. Totalt ble det behandlet 5 saker i kommunestyret i 2013 som har berørt den administrative organiseringen:
PS 1/13 Administrativ organisering
PS 49/13 Organisering Nordlysbadet KF
PS 50/13 Organisering Alta Havn KF
PS 64/13 Vurdering av felles plan- og byggesaksavdeling
PS 75/13 Administrativ organisering (oppvekst og kultur)
Nordlysbadet KF ble oppløst som kommunalt foretak og lagt inn som en ny virksomhet under oppvekst og kulturtjenesten, med virkning fra 1.1.2014.
Nærvær
Nærvær blant ansatte, totalt og pr tjeneste (tall kan eventuelt også vises under hver tjeneste)
3.4 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser
Kommunens vurdering av interkommunalt samarbeid og eierinteresser Nærvær 2014:
Tjenesteområde: 2014 3 kv. 2014 2. kv. 2014 1. kv 2014 2013 2012 2011 Nærvær Nærvær Nærvær Nærvær Nærvær Nærvær Nærvær
FELLES STØTTE 94,3 % 94,8 % 93,2 % 92,8 % 91,6 % 94,2 % 91,5 %
SAMFUNNSUTVIKLING 96,1 % 96,5 % 96,7 % 97,8 % 98,3 % 97,4 % 94,7 % OPPVEKST OG KULTUR 90,8 % 91,4 % 90,5 % 90,1 % 91,8 % 89,4 % 89,8 % HELSE- OG SOSIAL 88,60 % 88,9 % 88,5 % 89,4 % 88,7 % 88,3 % 87,8 % DRIFT-OG UTBYGGING 86,20 % 86,0 % 87,8 % 87,2 % 87,7 % 89,0 % 88,1 %
SELVKOSTOMRÅDET 92,50 % 91,5 % 88,7 % 87,8 % 84,0 % 90,9 %
Totalt 90 % 90,3 % 89,9 % 89,9 % 90,5 % 89,7 % 89,3 %
Tallene for 2013 har en viss feilmargin på grunn av omleggingen av stillingsregistret. Tallene er derfor akkumulerte tall fra 01.04.13.
25
Interkommunalt samarbeid og selskap etter kommuneloven § 27
Samarbeid i henhold til kontrakt (formløst samarbeid)
Samarbeid med Loppa kommune innen landbruk
Interkommunalt lærlingekontor
Skatteoppkreverfunksjonen, arbeidsgiverkontroll
Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27 – kap. 5.
Alta Krisesenter (Alta og Loppa)
Regionalt samarbeidskontor Vest-Finnmark Vest Finnmark Regionråd
Vertskommunesamarbeid etter kommunelovens kap. 5 A (§§ 28-1a- 28 1k)
Ingen
Samkommune etter kommunelovens kap. 5B (§§ 28-2a – 28-2, v)
Kommunale foretak (KF)
Totalkapital
Alta Havn KF 100 % kommunal
Interkommunale selskaper (IKS)
Eierandel Innskutt kapital
Aurora Kino IKS 27,6 % 650.000,-
Kusek IKS 3 eierandeler 60.000,-
VEFAS IKS 73,53 % 1.500.000,-
Vefik IKS 3 eierandeler 117.000,-
Verdensarvsenter for Bergkunst- 50 % 1.174.000,-
Alta Museum IKS
Interkommunalt arkiv IKA Finnmark IKS
Aksjeselskap
Alta kommunes andel av AS kap:
Allta Sami Giellaguovddas AS 33 aksjer/33 %
33.000,-
a kr. 1.000
Alta Fiskeriservice AS 128 aksjer/42,66 % 128.000,- a kr. 1.000
Alta Idrettspark 3 aksjer 6.000,-
26
a kr. 2.000
Alta Industribygg AS 1.689 aksjer/99,35 % 844.500,-
(Forvaltes av Alta Havn KF) a kr 500,-
Aksis Eiendom AS 2.982 aksjer/98,09 % 2.982.000,-
a kr. 1000
Origo Nord AS 2.733 aksjer/15 % 983.880,-
a kr. 360
Nordlysbadet AS 4.000 aksjer/64,5 %
a kr. 5.000 20.000.000,-
Nordlysattraksjonen 202.000,-
Den Nordenfjeldske Bykreditt forening 2.400,-
Finnmark Enøksenter AS 50 aksjer 5.000,-
a kr. 100
Finnmarkshallens Driftsselskap 510 aksjer/51 %
51.000,- a kr. 100
Hammerfest Turist AS 5 aksjer
5.000,-
a kr. 1000
Kommunekraft AS 1 aksje
1.000,-
a kr. 1.000
Komsa Parkering AS 49 % ifølge
6.860.000,-
Aksjonæravtale
blir dette endret til 34,7 % Northern Research institute Alta AS 5%
Sagat AS 35 aksjer
1.750,-
a kr. 50
Stiftelser
Stiftelsen Utleieboliger Stiftelsen Alta Helsebad Finnmarkskollektivet
Samvirkeforetak/ Andelslag
Andelsinnskudd
A/L Alta Boligbyggerlag 40 andeler 4.000,-
a kr. 100
A/L Biblioteksentralen 1 andel 300,-
a kr. 300
A/L Galvano Stans 2 andeler 200,-
27
a kr. 100
A/L Kvalfjord Vannverk 37.000,-
A/L Langfjordbotn Samfunnshus 5.900,-
A/L Leirbotn Samfunnshus 110 andeler 11.000,-
a kr. 100 A/L Lerresfjord Grendehus
A/L Student Samfunnshuset 2 andeler 200,- a kr. 100
A/L Talvik Samfunnshus 2.402 andeler 240.200,-
a kr. 100
Nord Norsk Student og elevhjem 12.000,-
KLP Egenkapitalinnskudd 2.090.000,-
Alta Kraftlag
Konsern/selskap i familie
Aurora Kino IKS har 41 % eierandel i Kinonor AS.
Vefas IKS har følgende eierandeler i andre selskap:
100 % i Vefas Retur AS, 0,85 % i Rekom AS og 55 % i Finnmark Biobehandling AS.
Offentlighetsloven
Alta kommune har kartlagt hvilke selskap/foretak som kommunen har eierinteresser i (KF’
IKS og AS) som faller inn under ny offentlighetslov, gjelder:
Alta Havn KF, Aurora Kino IKS, Kusek IKS, VEFAS IKS, Vefik IKS,
Verdensarvsenter for Bergkunst - Alta Museum IKS, Alta Industribygg AS, Nordlysbadet AS, Finnmarkshallens Driftsselskap AS og Stiftelsen Utleieboliger.
Øvrige selskaper som kommunen har eierinteresser i, faller ikke inn under offentlighetsloven, gjelder:
Allta Sami Giellaguovddas AS, Alta Fiskeriservice AS, Aksis Eiendom AS, Origo Nord AS og Komsa Parkering AS.
3.5 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen
Kommunens vurdering
Hvordan fungerer det tverrsektorielle samarbeidet i kommunen?
Alta kommune er en stor kommune, organisert med 3 tjenesteområder. Samarbeidet mellom tjenesteområdene fungerer veldig godt.
28
3.6 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap
Fylkesmannens bilde og vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap
Plansaker
Fylkesmannen har ansvar for klagesaksbehandling og veiledning innen plan- og bygningslovens område. I tillegg veileder vi kommunen innen en del andre lovområder. Etter vår erfaring har Alta kommune det største og mest kompetente fagmiljøet innen planområdet i Finnmark.
Kommuneplanens arealdel er et viktig styringsverktøy i en vekstkommune som Alta. Det er positivt at arealplanen er relativt ny (2011). Det er ikke like positivt at Fylkesmannen mottar mange
klagesaker som gjelder dispensasjon fra en så vidt ny arealplan. Fylkesmannen har merket seg at det i flere av disse sakene er avvik mellom administrasjonens faglige innstilling og det endelige politiske vedtak.
Generelt sett er likevel Alta kommune en ressurs og foregangskommune på planarbeidet i Finnmark.
Kommunen jobber også godt med GIS. Kommunen har fått til et godt tverrsektorielt samarbeid.
Kommunen har også egen juridisk kompetanse gjennom kommuneadvokaten. Konklusjonen er at Alta kommune har en meget god kapasitet og kompetanse på dette området, sett i forhold til mange andre kommuner i Finnmark.
Reindrift
Kommunen forholder seg i for liten grad til distrikter/siidaer innen reindriften, og forutsetter at Fylkesmannen skal ivareta reindriftens interesser. Distriktsstyrer/siidaer er imidlertid privatrettslige parter som kommunen må forholde seg til på lik linje med grunneiere.
Beredskap
Kommunen har kompetanse til å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap, herunder samfunnsplanlegging. Alta er en kommune med mange kompetente mennesker innen
sektorområdet, som har god risikoforståelse og risikoerkjennelse. Øvelser har vist at det er god handlingskompetanse i kommunen. Kommunen har en helhetlig ROS-analyse, men denne er fra 2010 og ikke oppdatert i tråd med lov og forskrift. Kommunens beredskapsplan ble revidert i 2014.
Det er ikke kjent om kommunen har etablert et system for helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap som skal sikre at kommunens samfunnssikkerhetsarbeid ses i sammenheng både overordnet og mot sektorene.
Alta har hatt en person på kurs på NUSB i perioden 2010-2015 – kommunal beredskapsplikt.
Kommunen har kompetanse til å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap, herunder samfunnsplanlegging.
Kommunen har flyttet oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskap fra assisterende rådmann til driftsleder for kommunal og drift. Vi ser det som fornuftig at dette er flyttet fra overordnet
administrativt nivå. Vi mener likevel kommunen ut fra størrelse burde ha minst en hel stilling til å følge opp sektorområdet overordnet og mot andre fagsektorer.
29 Kommunens vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Hvordan er planleggingsoppgavene organisert i dag?
Organisert i egen avdeling i stab hos rådmannen, sammen med bl.a næring.
Avdelingen ledes av Kommunalleder Samfunnsutvikling og det er egen Fagleder Plan som har totalt 6 planleggere/arkitekter til disposisjon.
Hva er status for kommunal planstrategi og for kommunens arealplan og samfunnsplan?
Kommunal planstrategi ble vedtatt i 2012 og vil bli rullert tidlig etter kommunevalget høsten 2015.
Kommuneplanens Samfunnsdel er rullert og vedtas av kommunestyret i juni 2015.
Kommuneplanens Arealdel gjelder for perioden 2011 – 2030.
Status for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og overordnet beredskapsplan etter sivilbeskyttelsesloven
Alta kommune/Kommunestyre vil i løpet av juni måned 2015 vedta et prosjektmandat for «helhetlig ROS-analyse i Alta kommune». Gjennomføring av prosjektet og implementering av analysen vil pågå i ca. 2 år. Selve prosjektet skal være avsluttet i november 2016.
Hele organisasjonen vil være delaktig i arbeidet. Kommunen vil bruker egne ansatte til prosjektledelse og i arbeidsgrupper/brukergrupper.
Hvordan er kommunens kompetanse og kapasitet innenfor planlegging og styring, herunder økonomi og regnskap?
Alta kommune har god kompetanse på dette området.
I hvilken grad er miljø, landbruk, reindrift og folkehelse ivaretatt i kommunens planarbeid.
Alle disse tema er naturlige deltakere og høringsparter i alle type plansaker. Folkehelse har en sentral plass i kommunens arbeid. En egen folkehelsekoordinator er derfor ansatt i avdeling for samfunnsutvikling, nettopp for å være tett på all planlegging. Folkehelse er også forankret i kommuneplanens samfunnsdel.
Hva er status i forhold til utvikling av samisk språk og kultur i kommunen?
Alta er en av de største samiske kommunene i Norge (nr 4) målt etter registrerte i samemantallet med 1076 registrerte i samemantallet (2013) og økende. På barnehagesiden er det kø i de samiske barnehager og Språksenteret sin barnehage har et ønske om å bygge ut med flere avdelinger.
Fornorskningsprosessen i forrige århundre var sterkest i de sjøsamiske miljø. Fjordarmene i
Altafjorden hadde nesten utelukkende samisktalende befolkning. I dag er det en klar trend at man tar opp igjen sjøsamiske tradisjoner. Alta er også et alternativ for folk fra kjernesamiske strøk som ønsker å flytte til et større sted – økningen i antall barn som har samisk som morsmål tyder på dette.
Alternativet synes å være Tromsø, Oslo og Alta. Alta har flere og stadig sterkere samiske festivaler.
Den største under oppseiling er Sami Music Award der mange samiske instittusjoner er samarbeidspartnere, bl.a. NRK Sapmi. Alta har befestet sin posisjon i Sapmi med f.eks. å være værtskap for FNs urfolkskonferanse (Alta 2014). Pr i dag er Alta kommune og Sametinget inne i diskusjoner om en samarbeidsavtale. Dette etter et enstemmig kommunestyrevedtak som ønsket slik avtale.
3.7 Barnehage
30 Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer.
Fylkesmannens bilde og vurdering av barnehagetjenesten
Kommunen har tilstrekkelig bemanning til å ivareta oppgaver og ansvar. Har godt fagmiljø i administrasjonen. Saker som angår barnehage blir ferdigbehandlet innen fristen. God kontroll og oversikt over myndighetsoppgaver og ansvar. Fagmiljøet er ikke sårbart ved vakanse. God utviklingskapasitet.
God og nødvendig kompetanse på alle områder innenfor barnehagefeltet. God kommunikasjon ut mot virksomheter. God på å prioritere kompetanseutvikling, både i administrasjon og som
forventning ut mot virksomheter.
God på habilitet på grunn av mange i administrasjonen. God på likebehandling, for eksempel mellom kommunale og private barnehager.
Brukerne kan velge mellom flere barnehager, store og små.
Kommunen er i stand til å påta seg større og flere ansvar/oppgaver.
Fylkesmannen vurderer kommunens prioritering av barnehageområdet til å være god, i tillegg til at barnehagene vurderes til å ha tilstrekkelige ressurser.
Det virker som Alta er den kommunen som trekker kompetanseutvikling og kvalitet i vestfylket (RSK), opp på vegne av hele regionen. Kan karakteriseres som en sterk utviklingskommune.
Kommunen har en god bevissthet rundt Sjumilssteget. De har flere prosjekter på gang.
Kommunen har potensiale for mer målrettet arbeid når det gjelder tidlig innsats.
De minste barna og foreldre/foresatte som bruker barnehagen i Alta kommune, møter virksomheter som tilfredsstiller de fleste krav.
Kommunens vurdering av barnehagetjenesten Hvordan er tjenesten organisert i dag?
Barnehagene er organisert som egne virksomheter under oppvekst og kultur.
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnehagetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
Hvordan er rekrutteringen av barnehagelærere og assistenter?
Sentrale funn i brukerundersøkelser Sykefravær blant ansatte
Gode barnehager og nok plasser er avgjørende for barns oppvekstsvilkår. Fokus på kvalitet og utvikling av tilbud i sektoren skal bidra til å realisere kommuneplanens mål om «God barndom i Alta».
31 I Alta kommune gjennomføres ett samordnet hovedopptak for barnehager hvert år, i tillegg
praktiseres løpende opptak gjennom året. Alta kommune leverte i 2014 barnehagetilbud til alle innbyggere med lovfestet rett til barnehageplass. Det betyr at alle barn som fylte ett år innen 1.
september 2014 fikk tilbud om barnehageplass.
Kvalitetsutvikling i barnehagene 2014
Alta kommune arbeider i tråd med nasjonale føringer innen for barnehageområde, og systematikk i arbeidet med kvalitetsutvikling i barnehagen settes på dagsorden. I 2014 er oppsatte områder prioritert, all annen kompetanseheving for barnehageområdet følger RSK Vest-Finnmarks plan for 2014 – 2018.
Tilsyn
Alta kommune har ansvar for tilsyn med barnehagene etter bl.a. barnehageloven og
folkehelseloven, og skal utøve systematisk tilsyn for å sikre at kvaliteten og innholdet i tilbudet til barna i barnehagene er tilfredsstillende. Tilsynsmyndighetene har i 2014 samordnet sitt tilsyn for å få innsyn i barns psykososiale forhold i barnehagene innad i hele kommunen.
I 2014 forberedes og gjennomføres et omfattende samordnet stedlig tilsyn mellom
barnehageadministrasjonen og Altas helsekonsulent. 26 av 27 virksomheter er så langt ført tilsyn med, etterarbeid, samt plan for videre arbeid og opplæring står fortsatt på agendaen. Tema for tilsynet er «Helse, miljø og trivsel for barn i barnehagen» jfr. Barnehageloven §§ 1, 2, 3 og 4 og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. §§ 1og 12.
Styrking av barnehageområdet
Gjennom en omorganisering av tjenesteområdet oppvekst og kultur ble det sommeren 2014 ansatt en ny barnehagefaglig ansvarlig, og barnehageområdet styrkes dermed med en hel stilling.
Seks styrere avla eksamen ved styrerutdanningen våren 2014, og seks nye styrere startet på denne høsten 2014.
3.8 Grunnskole
Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer, hvor kommunen skårer lavt.
Fylkesmannens bilde og vurdering av grunnskolen
Kommunen har tilstrekkelig bemanning til å ivareta oppgaver og ansvar. Det er godt fagmiljø i administrasjonen. Saker som angår skole, blir ferdigbehandlet innen fristen. Alta har god kontroll og oversikt over myndighetsoppgaver og ansvar. Fagmiljøet i administrasjonen er noe sårbart ved vakanse. God utviklingskapasitet.
32 Det er varierende kvalitet på saksbehandlingen mellom skoler i kommunen. God kompetanse i PPT.
Fylkesmannen mottar en del klager og henvendelser, men i forhold til kommunestørrelsen, er det ikke mange. Medhold i ca. 20 % av klagesakene. Kommuneadministrasjonen har tilstrekkelig kompetanse, men Fylkesmannen stiller spørsmål ved om videre delegering av oppgaver ut til den enkelte virksomhet, sikrer god nok kvalitet der enkeltsaker skal behandles i henhold til
opplæringsloven og forvaltningsloven.
Det er ikke fritt skolevalg i kommunen. Kommunen har mulighet for opplæring i og på samisk.
Kommunen er i stand til å påta seg større og flere oppgaver.
Stadig tilbakevendende spørsmål om å legge ned distriktskoler fører til mye støy og mindre ressurser til skoler sentralt. Alta har nest minst i driftsutgifter per elev i Finnmark, men det skyldes at skolene er større og klasser kan fylles opp. Det samme gjelder også lønnsutgifter per elev.
Kommunen bruker en del midler på kompetanseheving. De deltar i mange nasjonale prosjekter.
Fylkesmannen vurderer kommunen som en foregangskommune på grunnskolens område. Virker som den kommunen som trekker opp kompetanseutvikling og kvalitet i vestfylket (RSK). En utviklingskommune.
Kommunen har en god bevissthet rundt Sjumilssteget og har flere prosjekter på gang. Kommunen kan jobbe mer målrettet når det gjelder tidlig innsats.
Stor mulighet til utvikling på grunn av høy kompetanse og mulighet til etter- og videreutdanning.
Samarbeider godt med videregående skole. Er en motor i utviklingsarbeid i sin region. Tar initiativ og er opptatt egne resultat for videreutvikling. Nærhet til universitet noe de benytter for
utviklingsarbeid.
Kommunens vurdering av grunnskolen Hvordan er tjenesten organisert i dag?
Skolene er organisert som egne virksomheter under oppvekst og kultur.
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor grunnskoletjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
Alta kommune er med i den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling». Alle grunnskolene er med i satsingen, ikke bare ungdomstrinnene. Satsingen er derfor døpt til
«Mestring i Altaskolen» (MiA) og har tre sentrale virkemidler; skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser.
I kommunens kvalitetsutviklingsplan 2014-2016 er hovedmålet å øke elevers måloppnåelse innen grunnleggende ferdigheter, der særlig fokus på lesing og skriving skal forbedres. Et annet resultatmål er å bedre elevenes læringsmiljø. Kvalitetsutviklingsplanen skal bidra til at skolene i Alta i enda større grad blir lærende organisasjoner, og det etableres varige
strukturer for læring i fellesskap og i praksisfelt.
Som et ledd i å øke elevenes grunnleggende ferdigheter skal opplæringen være mer praktisk,
33
variert og meningsfylt. I tillegg skal vurdering for læring og organisasjonslæring ha fokus.
Ved å heve de grunnleggende ferdigheter i lesing vil også elevenes læringsresultater i andre fag bli bedre. Dette skal resultere i at elever ved utgangen av 10. trinn får bedre skår på elevundersøkelsen og har en generell økning i grunnskolepoeng.
Elevundersøkelsen
Godt læringsmiljø og trygghet er viktig for barns læring. Resultatene fra elevundersøkelsen på 10. trinn viser at Alta scorer lavere enn landssnittet på områdene trivsel, læringskultur og motivasjon. Disse tre områdene har stor betydning for elevenes faglige prestasjoner.
Videreutdanning i grunnskolen
Det har vært satset på skolebasert kompetanseutvikling i 2014. Det betyr at mye av kompetanseutviklingen foregår på den enkelte skole, samt gjennom nettverksarbeid og dialogkonferanser. Syv rektorer tar rektorutdanning på BI Oslo, mens leder i PPT tar lederutdanning på universitetet i Oslo. To lærere ved Gakori skole tar videreutdanning i matematikk gjennom den nasjonale ordningen.
Skoleåret 2015/ 2016 skal 64 lærere ta videreutdanning i lesing, regning og engelsk gjennom den nasjonale etter- og videreutdanningsordningen EVU.
Spesialundervisning
Tabellen nedenfor viser andel elever i Norge, Alta og Finnmark med enkeltvedtak om spesialundervisning i perioden 2008/2009 til og med 2014/ 2015. På landsbasis er andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning på 8 %. Andelen er noe høyere i Alta og Finnmark, men vi har en liten nedgang også her.
År Norge Alta Finnmark 08/09 7,0 % 7,0 % 8,8 % 10/11 8,4 % 9,1 % 9,9 % 12/13 8,6 % 9,8 % 10,9 % 13/14 8,3 % 10,1 %
14/15 8,0 % 9,7 % 9,9 %
Det er fortsatt et nasjonalt mål at antall enkeltvedtak om spesialundervisning skal ned, og at elevene skal få hjelp innenfor den ordinære undervisningen. Nasjonale satsingsområder er tilpasset opplæring og tidlig innsats. I 2008 ble satsingen nedfelt i opplæringsloven i en egen paragraf. Denne ble endret i 2009; § 1-3 Tilpassa opplæring og tidlig innsats. Kommunene er etter denne paragrafen pliktige til å satse systematisk på tidlige tiltak og forsterket innsats knyttet til norsk/samisk og matematikk de fire første skoleårene.
Alta kommune har fulgt opp lovbestemmelsen og tildelt skolene ekstra ressurser for å kunne
yte forsterket innsats tidlig for elever som etter obligatoriske kartlegginger viser seg å ha
svake ferdigheter i lesing og regning. Skoleåret 2014/2015 er sjette året skolene er tildelt slik
ekstra ressurs.
34
Skolens hovedoppdrag er å sørge for mestring og læring. Grunnleggende ferdigheter, målt som karakterer, er mål på om våre elever har gode nok forutsetninger til å delta videre i utdanning og arbeidsliv.
Resultatene av elevenes læring måles gjennom nasjonale prøver, grunnskolepoeng og eksamen. Resultatene på nasjonale prøver viser en nedgang på både 5., 8. og 9. trinn fra tidligere år. Grunnskolepoeng gir et bilde av samlet læringsutbytte og gjennomsnittlig grunnskolepoeng er også for lavt målt mot resten av landet. Dette året er kommunens grunnskolepoeng alt for lav i forhold til gjennomsnittet i fylket og landet.
Nasjonale prøver
Elevene på 5. trinn har resultater under landsgjennomsnittet i engelsk, lesing og regning. De ligger på samme skalapoeng som fylket i lesing og regning, men under i engelsk.
5. trinn 2014 Alta Finnmark Nasjonalt
Lesing 48 48 50
Regning 48 48 50
Engelsk 47 49 50
Elevene på 8. trinn har resultater under landsgjennomsnittet i engelsk, lesing og regning. De ligger på samme skalapoeng som fylket i lesing, over i regning, men under i engelsk.
8. trinn 2014 Alta Finnmark Nasjonalt
Lesing 48 48 50
Regning 48 47 50
Engelsk 47 48 50
Elevene på 9. trinn har resultater under landsgjennomsnittet i norsk og regning, men ligger på samme skalapoeng som fylket i lesing og regning.
9. trinn 2014 Alta Finnmark Nasjonalt
Lesing 52 52 54
Regning 52 52 53
Tabellen under viser at Alta har hatt lavere grunnskolepoeng enn både Finnmark og nasjonalt de siste seks år. Grunnskolepoengene i kommunen gikk ned med 0,6 poeng fra i fjor, noe som er en negativ utvikling.
Indikator 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14
Grunnskolepoeng
Alta kommune
37,8 38,0 39,5 37,1 38,8 38,2
Grunnskolepoeng Finnmark fylke
38,2 39,1 39,5 38,5 39,3 39,5
Grunnskolepoeng Nasjonalt
39,5 39,9 39,9 40,0 40,1 40,4
3.9 Barnevern
35 Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer.
Fylkesmannens bilde og vurdering av barnevernet
Kommunen har fått tilført 5,5 stilinger siden 2011 over statlig satsing på kommunalt barnevern og er tildelt kompetansemidler i 2013.
Halvårsrapportering per 31. desember 2014:
13,5 fagstilling av 14, 5 stillinger er besatt, 1 merkantil stilling av 1 besatt, 3 tiltaksstillinger med ansvar for tiltak i hjemmet av 3 besatt, 5 stillinger med ansvar for tiltak til barn plassert utenfor hjemmet av 5 besatt
127 gjennomgåtte meldinger siste halvår, ingen fristoversittelser, 4 henlagte meldinger
133 undersøkelser ble avsluttet siste halvår, hvor 89 undersøkelser ble utført innenfor 3 måneders frist, 36 undersøkelser ble utført mellom 3 og 6 måneder, mens 8 undersøkelser ble utført over mer enn 6 måneder. Det ble besluttet utvidelse av undersøkelsesfrist i 4 saker, men dokumentasjon på beslutning er ikke sendt Fylkesmannen. Kommunen rapporterer om
fristoversittelse i 40 saker, 30,8 %.
157 barn med hjelpetiltak, alle har tiltaksplan
50 barn under omsorg, alle har omsorgsplan, 45 barn i fosterhjem, 5 i institusjon
Rapporter om sykemeldinger, har blant annet ikke klart å gjennomføre antall fosterhjemsbesøk hos 20 av 43 barn.
Kommunen har internkontroll
Kommunen deltar på fagsamlinger, barnevernledersamlinger, er med i barnevernledernettverket for Vest-Finnmark
Alta har en stor og robust barneverntjeneste både på kapasitets- og kompetansesiden. Kommunen har hatt utfordringer med å sikre at alle følger rutiner, retningslinjer med mer. Fylkesmannen er bekymret over fristoversittelser og manglende oppfølging av fosterhjem. Fylkesmannen vurderer likevel at kontoret har de forutsetningene som skal til for å være et robust barnevern som har tilstrekkelige kompetanse, ressurser og tiltak for å kunne løse sine oppgaver.
Kommunens vurdering av barnevernet Hvordan er tjenesten organisert i dag?
Barnevernstjenesten er organisert som en avdeling under virksomheten barn og unge. Dette i tjenesteområdet for oppvekst og kultur.
Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnevernstjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter?
