Foto: Anders Aasheim
Statsforvalterens nyhetssending
29.04.2022
Dagsorden
• Flyktningsituasjonen
• Bekymringsmeldinger barnehage
• RefLex – egenvurdering
• Informasjon om Dekomp-tiltak 2022
• Standpunktvurdering og klagebehandling
Flyktningesituasjonen
Barn som er bosatt: Retten til barnehageplass for barn av nyankomne trer inn når opphold er innvilget, og en kommune har tatt imot familien for varig bosetting (Jf. vilkårene i barnehageloven § 16)
Barn i mottak: Ikke rett til barnehageplass, men kommunene kan svært gjerne stille barnehageplasser til disposisjon for disse barna. UDI har en tilskuddsordning som dekker kommunens utgifter dersom de tilbyr
barnehageplass til barn som bor i asylmottak
Grunnskole: Barn i opplæringspliktig alder har rett til
grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at det skal være i Norge i mer enn tre måneder.
- Opplæringen skal starte så raskt som mulig - senest innen en måned
Lenke til høring: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-midlertidige-endringer-i- lovverket-som-folge-av-ankomst-av-fordrevne-fra-ukraina-med-rett-til-midlertidig-kollektiv- beskyttelse/id2907456/?expand=horingsnotater
Informasjon på Udir.no
• https://www.udir.no/laring-og-trivsel/krig/
Bekymringsmeldinger - Barnehage
Hva er en bekymringsmelding?
Ulike typer bekymringsmeldinger
De ulike rollene
Barnehageeier Bh. l § 7
Barnehageeieren har ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter
Barnehagemyndigheten Bh. l §§ 10, 53
Kommunen skal gi veiledning og og påse at barnehagene drives i tråd med regelverket. Kommunen kan også føre tilsyn med barnehagene (pålegg)
Statsforvalteren §§ 13, 54 og 55
Statsforvalteren skal veilede kommuner og barnehager
Statsforvalteren kan føre tilsyn med…oppfyllelse av plikter som barnehagemyndighet, og i særlige tilfeller konkret barnehage
Hva gjør vi når vi mottar bekymringen?
Dersom bekymringen omhandler barnehagemyndigheten Barnehagemyndigheten vet ikke om bekymringen
Statsforvalter er mottaker sammen med myndigheten, eller
står som kopimottaker
Utfordringer ved bekymringsmeldinger
Ønske om å være anonym Forventninger om løsning
Hvor langt går Stasforvalterens myndighet?
RefLex
Et nettbasert verktøy for alle som jobber med barnehage og skole.
Hensikt: å vurdere om egen praksis er i samsvar med
regelverket innenfor utvalgte temaer
• Alle barnehageeiere,
barnehagemyndigheter, skoler og skoleeiere har tilgang til
RefLex på reflex.udir.no. Ved pålogging brukes UBAS-
brukernavn og –passord
Temaer i RefLex - barnehage
• Barnehagemyndighetens godkjenning av barnehager
• Barnehagemyndighetens godkjenning av familiebarnehager
• Barnehagemyndighetens veiledning og tilsyn
• Individuelt tilrettelagt barnehagetilbud for barn med nedsatt funksjonsevne
• Rett til spesialpedagogisk hjelp
• Barnehagens plikt til å melde til barnevernet
• Foreldreråd og samarbeidsutvalg
• Politiattester i barnehager
Temaer i RefLex - skole
• Fylkeskommunens ansvar for tilbaketrekking av godkjenning for lærebedrifter
• Fylkeskommunens ansvar for å godkjenne, veilede og følge opp lærebedrifter
• Kommuneledelsen og skolens vurdering av egen praksis for å sikre et trygt og godt skolemiljø
• Skolemiljø
• forebyggende arbeid og informere og involvere elever og foreldre
• aktivitetsplikten
Flere temaer for skoler
• Spesialundervisning
• Melde behov for spesialundervisning
• Fatte vedtak
• Planlegge, gjennomføre og følge opp spesialundervisningen
• Skolebasert vurdering
• Særskilt språkopplæring
• Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen
• Private skoler har flere temaer (feks. inntak, spisskompetanse)
Temaer i RefLex - PPT
• Rett til spesialpedagogisk hjelp – utarbeide sakkyndige vurderinger
• Spesialundervisning – Utarbeide sakkyndige vurderinger og hjelpe skolene med å utvikle kompetansen og
organisasjonen
Temaer i RefLex - voksenopplæringen
• Grunnskoleopplæring - Gjennomføre opplæringen
• Grunnskoleopplæring - Veilede og behandle søknader
• Videregående opplæring - Gjennomføre opplæringen
• Videregående opplæring - Veilede og behandle søknader
Tilskuddsordningen for lokal
kompetanseutvikling i skole (Dekomp)– tiltak
Tilskuddsmidlene kan brukes til
• vurdering av kompetansebehov
• planlegging og utvikling av kompetansetiltak
• gjennomføring av tiltak
Det er også anledning til å bruke deler av midlene til en
koordinatorfunksjon for
partnerskapet til å følge opp tiltak som er særlig komplekse
Samarbeidsforumet for Dekomp har prioritert tiltak etter sin langsiktig plan:
• Inkluderende læringsmiljø
• Tidlig innsats
• Prosessarbeid i kunnskapsutvikling
• Klasseledelse
• Samarbeid med foresatte og kommunalt- og statlig
hjelpeapparat
• Elevsamtaler
Tiltakene skal bidra til å endre praksis
• Bidrar
kompetanseutviklingstiltaket til å fremme kollektiv utvikling i den enkelte barnehage og skole?
• Er tiltaket forankret i
barnehagens og skolens behov, identifisert gjennom lokale
prosesser som involverer de ansatte?
• Er samiske perspektiver ivaretatt i de lokale prioriteringene av
kompetansebehovet?
• Er tiltaket planlagt og
gjennomført i partnerskap
mellom eier og universitet eller høyskole?
• Vil universitetet eller høyskolen brukt erfaringene gjennom
partnerskapet til å videreutvikle lærerutdanningene?
Dagskonferanse om lokal
kompetanseutvikling i skole
7. juni – hel dag i Tromsø Målgruppe er aktørene i tilskuddsordningen;
kontaktpersonene i de regionale kompetansenettverkene,
skoleledere, skoleeiere og
samarbeidspartnere i universiteter og høyskoler
Reise og overnatting dekkes etter avtale
Målet er å få
• mer kjennskap om innretningen og forvaltningen av ordningen
• mer kunnskap om skolebasert kompetanseutvikling
• Kunnskap om hvordan de samiske perspektiver skal ivaretas i
vurdering av kompetansebehov Invitasjon sendes ut nå
Standpunktvurdering i fag
✓ Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samla kompetansen eleven har ved avslutning av opplæringen
✓ Grunnlaget for vurdering i fag er
kompetansemålene i læreplanen i faget. Når det gjelder Kunnskapsløftet 2020 skal
kompetansemålene forstås i lys av teksten "Om faget" i læreplanen.
✓ Eleven skal få mulighet til å vise kompetansen sin på flere og varierte måter.
✓ Kompetanse som eleven har vist i løpet av opplæringen, er en del av vurderingen når standpunktkarakteren skal fastsettes.
✓ Eleven skal vite hva det blir lagt vekt på i fastsetting av standpunktkarakter.
✓ Forutsetninger, fravær, orden og oppførsel skal ikke inngå i vurderingen. Innsats skal bare være en del av vurderingen i fag hvor det står spesifikt i læreplanen.
https://www.udir.no/laring-og-
trivsel/vurdering/sluttvurdering/standpunktvurdering/
«Den samla kompetansen»
Overordnet del pkt. 2.2:
«Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer
forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.»
Å vurdere samlet kompetanse betyr at læreren må løfte blikket fra ett og ett kompetansemål og se dem i sammenheng.
Læreren kan ikke vurdere ut fra kun et utvalg av
kompetansemålene
Vurderingsgrunnlaget er
kompetansemålene forstått i lys av teksten «Om faget» i læreplanen
De ulike delene av læreplanen henger sammen:
Alle kompetansemål er utledet av kjerneelementene → disse
tydeliggjør hva samla kompetanse i faget er
Læreplanen er knyttet til overordnet del
Fagspesifikk omtale av standpunktvurdering
Eksempel - Kunst og håndverk 10. trinn:
«Standpunktvurdering
Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den
samlede kompetansen eleven har i kunst og håndverk ved avslutningen av opplæringen etter 10. trinn.
Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som
inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger. Læreren skal sette karakter i kunst og håndverk basert på elevens håndverksferdigheteri ulike materialer, bruk av kreative strategier og
kompetanse i å visualisere ideer. Karakteren skal også være basert på hvordan eleven reflekterer over
estetiske uttrykk, kulturelle referanser, funksjon og holdbarhet i egne og andres arbeider.»
(min utheving)
Å vise kompetanse på flere og varierte måter
Læreren skal legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på flere og varierte måter.
I de nye læreplanene inkluderer dette også forståelse, refleksjon og kritisk tenking i ulike sammenhenger.
Informasjon om elevens
kompetanse kan være basert på for eksempel:
• observasjoner
• samtaler og dialog
• diskusjoner
• fremføringer
• ulike typer muntlige og skriftlige elevarbeider
• læringslogger
Underveisvurderingas betydning for standpunktkarakteren
• Kompetansen eleven har vist i faget i løpet av opplæringen er en del av
grunnlaget for vurderingen når læreren skal fastsette standpunktkarakteren
• Læreren vurderer i hvilken grad
kompetansen eleven har vist underveis, gir relevant informasjon om
kompetansen eleven har ved avslutninga av opplæringa → faglig skjønn avgjør
• Læreren må planlegge slik at elevene ved avslutningen av opplæringen har kompetanse i de ulike delene av faget, og dermed også har mulighet til å kunne mestre utfordringer og se
Hva ser klageinstansen på?
Har skolen dokumentert at:
✓ Standpunktkarakteren er fastsatt ved avslutninga av opplæringa i faget?
✓ Riktig læreplan er brukt?
✓ Vurderinga er gjort på riktig grunnlag?
Klageinstansen vurderer om grunnlaget for vurdering er rett
(ikke at karakteren er rett)
- Faglærer har vurdert samlet kompetanse ut fra
kompetansemålene ?
- Vist kompetanse på flere og varierte måter?
- Eleven er kjent med hva som er vektlagt i fastsettingen av
karakteren?
- Utenforliggende momenter?
DOKUMENTASJON DOKUMENTASJON
DOKUMENTASJON
Klagen
- Må være skriftlig og signert av elev eller foreldre
- Må gå frem hva eleven klager på
- Bør inneholde annen relevant informasjon og begrunnelse for klagen
- Frist: 10 dager - Sendes skolen
• Skolen videresender klagen til klageinstans:
- Grunnskole: Statsforvalteren
- Videregående: fylkeskommunens klagenemnd
• OBS! Skolen kan ikke selv endre karakteren, med mindre det
dreier seg om føringsfeil (Forskrift til oppll. § 3-36)
Faglærers begrunnelse
Faglærer skal redegjøre for
hvordan karakteren er fastsatt →
Beskrive:
- hvordan eleven er gjort kjent med hva som er vektlagt
- at elevens kompetanse er vurdert ut fra kompetansemålene i læreplanen i det aktuelle faget
- at standpunktkarakteren er basert på en samlet vurdering av eleven sin
kompetanse i faget, det vil si:
- At eleven har fått vist kompetansen på flere og varierte måter
- At kompetansemålene er forstått i lys av teksten om faget
- At faglærer begrunner elevens kompetanse med eksempler som samlet dekker kompetansemålene i faget
Rektors uttalelse
Skolens saksbehandling må kvalitetssikres av rektor:
• Rektor skal alltid uttale seg før
klagesaken oversendes til klageinstansen
• Rektor skal beskrive om saksgangen på skolen har vært i samsvar med
forskriften:
• Rektor skal som et minimum kort beskrive skolens prosedyrer for
fastsetting av standpunktkarakterer, herunder tidspunktet for når den påklagede standpunktkarakteren er fastsatt
• I tillegg skal rektor i sin uttalelse gjøre greie for om standpunktkarakteren er fastsatt i samsvar med forskriften § 3- 15.
Om varsling (§ 3-8 forskr. Oppll.)
• Elever og foreldre til elever under 18 år skal varsles
skriftlig dersom eleven står i fare for å ikke få karakter (IV) både ved halvårsvurdering med karakter og
standpunktkarakter i fag
• Det samme gjelder dersom elven står i fare for å få
karakteren Lg eller Ng i orden eller adferd
• Varselet skal gis straks det er klart at det er fare for nedsatt eller bortfall av karakter
• Hensikt: gi eleven mulighet til få karakter i fag eller ikke få nedsatt karakter i orden eller adferd
• Dokumentasjonskrav ved
klage at skriftlig varsel er gitt til riktig tid
Klage på standpunktkarakterer – hva må skolen gjøre?
Skolen må:
- Informere elev og foresatte om retten til å klage, klagefrist og hva klagen skal inneholde
- Sende klagen videre til klageinstansen med dokumentasjon:
- Begrunnelse for
standpunktkarakteren (faglærer) - Uttalelse fra rektor
Facebookstatsforvalterentromsogfinnmark TwitterStatsforvalt_TF
Nettsidestatsforvalteren.no/troms-finnmark
Foto: Monica Hertwig
