SØKNAD OM ANLEGGSKONSESJON,
EKSPROPRIASJON OG FORHÅNDSTILTREDELSE
for
NYE KRAFTLEDNINGER I ØSTFOLD
• 132 kV HALMSTAD – RÅDE – FJÆRÅ
• 132 kV HASLE ‐ RÅDE
• NY RÅDE TRANSFORMATORSTASJON
September 2011
FORORD/SAMMENDRAG
Hafslund Nett AS (HN) legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for nye kraftledninger i Østfold. Traséene berører kommunene Rygge, Råde, Sarpsborg og Fredrikstad.
Hafslund Nett bygger nye kraftledninger for å sikre strømforsyningen i Østfold. Kraftledningen Hasle – Råde er en ny kraftledning som vil knytte kraftledningsnettet under Hasle (Sarpsborg) sammen med nettet under Tegneby (Vestby/Moss). Kraftledningen vil utgjøre øst‐vest forbindelsen i den
framtidige 132 kV kraftsystemringen i Østfold fylke. Kraftledningen berører kommunene Sarpsborg og Råde. Ledningen er planlagt nært eksisterende og framtidig infrastruktur.
Kraftledningen Halmstad – Råde – Fjærå går gjennom Rygge, Råde og Fredrikstad kommune.
Eksisterende kraftledning er en 50 kV enkelkursledning bygget på tremaster. Kraftledningen planlegges oppgradert og bygget for 132 kV, da overføringskapasiteten mellom stasjonene i Moss, Råde og Fredrikstad‐ regionen ikke er tilstrekkelig. Ledningen vil bli driftet på 50 kV til øvrige stasjoner i området er bygget om til 132 kV. Tilstandskontroll av Halmstad‐Råde‐Fjærå ledningen tilsier at flere av tremastene må skiftes pga. råte og sprekkdannelsen i mastestammen. Hafslund Nett søker primært å bygge om kraftledningen i eksisterende trasé, men med mulighet for noe
sideforflytting av traséen for å skape bedre avstand til bygninger og registrerte kulturminner.
Tabell 1: Oversikt omsøkte traséløsninger Halmstad‐Råde‐Fjærå og Hasle‐Råde.
Alternativ 1
[km]
Alternativ 2 [km]
Alternativ 3 [km]
Halmstad‐Råde‐Fjærå.
Ombygging i eksisterende trasé.
16,0 ‐ ‐
Hasle‐Råde.
Ny trase.
23,3
24,5
24,0
Nye ledninger gjør at transformatorstasjonene bygges noe om. I Halmstad og Hasle bygges det nye linjefelt innenfor dagens tomtegrense. I Råde må stasjonsområdet utvides med ca. 1500 m2, mens Hafslund Nett trenger ytterligere 100 m2 i Fjærå.
De nye ledningene og ombyggingen av stasjonene, er underlagt konsekvensutredning for innvirkningen på miljø, naturressurser og samfunn. Fagutredningene er utført av
konsulentselskapene Ask Rådgivning og NIKU. Sammenstilingen av konsekvensutredningen og søknaden om anleggskonsesjon, er utarbeidet av Hafslund Nett AS.
Oslo, september 2011.
………
Kristin Lian Direktør Netteier Hafslund Nett AS
Innholdsfortegnelse
1.0 GENERELT ... 5
1.1 Bakgrunn for søknad ... 5
1.2 Beskrivelse av søker – Hafslund Nett AS ... 5
1.3 Kontaktinformasjon ... 6
1.4 Søknad om konsesjon ‐ Tillatelse etter lovverk ... 6
1.4.1 Henvisning til lovverk ... 6
1.4.2 Plan‐ og bygningsloven ... 6
1.4.3 Konsekvensutredning ... 7
1.4.4 Forurensningsloven ... 7
1.4.5 Fredet kulturminner ... 7
1.4.6 Motorferdsel i utmark og vassdrag ... 8
1.4.7 Tillatelse og tiltak ved kryssing av veier og ledninger ... 8
1.4.8 Forhold til offentlige planer ... 8
1.4.9 Grunneiere, rettighetshavere ... 8
2.0 SØKNAD OM ANLEGGSKONSESJON ... 9
2.1 Oversikt over dagens situasjon ... 9
2.2 Forsyning av innbyggerne i konsesjonsområdet ... 9
2.3 Lastsituasjon, framtidig forbruksvekst ... 10
2.4 Nullalternativet... 11
2.4.1 Feilsituasjoner ... 11
2.5 Oversikt over omsøkte løsninger ... 13
3.0 TEKNISK OG ØKONOMISK BESKRIVELSE ... 15
3.1 Halmstad‐Råde‐Fjærå. ... 15
3.1.1 Geografisk beskrivelse av traséalternativ ... 15
3.1.2 Teknisk beskrivelse Halmstad‐Råde‐Fjærå ... 19
3.1.3 Økonomisk beskrivelse Halmstad‐Råde‐Fjærå ... 21
3.2 Utvidelse Råde transformatorstasjon ... 22
3.3 Utvidelse Halmstad og Fjærå transformatorstasjoner ... 23
3.3.1 Teknisk løsning Halmstad transformatorstasjon ... 23
3.3.2 Teknisk løsning Fjærå transformatorstasjon ... 24
3.3 Hasle‐Råde. ... 25
3.3.1 Geografisk beskrivelse av traséalternativ ... 25
3.3.2 Teknisk beskrivelse Hasle‐Råde ... 30
3.3.3 Økonomisk beskrivelse Hasle‐Råde ... 32
3.4 Utvidelse i Hasle transformatorstasjon ... 33
3.5 Innpassing i kraftsystemplanen ... 34
3.6 Samfunnsøkonomisk analyse ... 34
3.6.1 Tapskostnader ... 35
3.7 Prioritering av omsøkte alternativer ... 36
3.8 Behov for bianlegg i anleggsperioden ... 36
3.9 Utredet alternative fellesføring ... 37
3.10 Andre vurderte ledningstraséer ... 38
3.11 Utredet kabelalternativ ... 38
3.11.1 Generelle kostnadsmessige konsekvenser for kabel som alternativ til kraftledning ... 39
3.11.2 Generelle tekniske betraktninger for kraftledning og kabel ... 40
3.11.3 Kabel som alternativ til luftledning Halmstad‐Råde‐Fjærå ... 40
3.11.4 Kabel som alternativ til luftledning Hasle ‐ Råde ... 43
4.0 Forarbeid og informasjon ... 46
5.0 Rettigheter... 48
6.0 KONSEKVENSUTREDNINGER – VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN ... 50
VEDLEGGSOVERSIKT
1. Konsekvensutredning, utredningsprogram 2. Fagutredninger
3. Traséalternativ
4. Arealplaner kommuner 5. Mastetegninger
6. Liste over grunneier‐ og rettighetshavere 7. Samfunnsøkonomisk analyse
8. Uttalelse fellesføring 9. Ord og uttrykk
1.0 GENERELT
1.1 Bakgrunn for søknad
Hafslund Nett ønsker å bedre forsyningssikkerheten i Østfold fylke. I dagens Østfold‐nett er det liten kraftreserve, og begrenset mulighet for reserveforsyning ved feil i regionalnettet. Hafslund Nett ønsker å løse situasjonen ved å etablere en 132 kV ringforbindelse mellom nettet under Hasle (Sarpsborg) og nettet under Tegneby (Vestby/Moss). Dette vil redusere risikoen for langvarig strømutkoblinger av kunder i Moss, Rygge/Råde og Fredrikstad. En ringforbindelse vil også bedre overføringsevnen mellom sentralnett‐ og regionale transformatorstasjoner i Østfold‐nettet.
Denne søknaden beskriver en ny 132 kV kraftledning Hasle‐Råde, oppgradering av eksisterende 50 kV kraftledning Halmstad‐Råde‐Fjærå til 132 kV og en større utvidelse av Råde transformatorstasjon.
Tiltaket er beskrevet i Hafslund Netts langsiktige plan for utbygging og drift av strømnettet (kraftsystemutredning).
Nåværende kraftledninger og stasjoner som berøres av prosjektet, har følgende konsesjonsnummer:
• Halmstad – Råde NVE 200401111‐6 pkt. 19
• Råde – Fjærå NVE 200401111‐6 pkt. 44
• Halmstad transformatorstasjon NVE 200704770‐2
• Råde transformatorstasjon NVE 200401111‐12
• Fjærå transformatorstasjon NVE 200401111‐37
• Hasle innføringsstasjon Stasjonseier Statnett SF.
Hafslund Nett søker om en anleggsperiode for gjennomføring fra 2013 til og med 2017.
1.2 Beskrivelse av søker – Hafslund Nett AS
Hafslund Nett AS (HN) er et datterselskap i Hafslund ASA. Hafslund Nett har anleggskonsesjoner for å bygge og drive regionalnettet i Akershus, Oslo og Østfold fylker, samt omsetningskonsesjon som netteier. Kraftoverføringen i nettet består av kraft som er produsert i Solbergfoss kraftverk, samt i Akershus Krafts og Hafslund Produksjons kraftstasjoner i Akershus og Østfold samt kraft tatt ut fra / levert til nabo ‐ regionalnettet. Nettkunder i Hafslund Netts regionalnett er ulike nettselskaper inkludert Hafslund Nett, samt større industribedrifter.
Regionalnettet består av 1949 km linjer / kabler med spenning 132 / 66 / 50 / 33 kV og 164 transformatorstasjoner med transformering til 11 kV og 22 kV spenningsnivå.
Maksimalt forbruk i regionalnettet vinteren 2009/2010 ble målt til 5500 MW, mens overført energimengde til forbruk i 2010 var i underkant av 24 TWh.
1.3 Kontaktinformasjon
Konsesjonssøker og driver av anlegget er:
Hafslund Nett AS, Drammensveien 144, 0247 OSLO, Tlf: 22 43 58 00 Organisasjonsnummer: NO 980 489 698 MVA
Spørsmål om konsesjonssøknaden kan rettes til Hafslund Nett AS ved:
Kontaktperson Kristin Lian Trine Ivarsson
Tlf 901 27 215 911 18 464
Høringsuttalelser til konsesjonssøknaden skal sendes til:
Norge vassdrags‐ og energidirektorat Håvar Røstad
PB 5091 Majorstua, 0301 OSLO Tlf 09575 / 22 95 92 28
1.4 Søknad om konsesjon Tillatelse etter lovverk
1.4.1 Henvisning til lovverk
Det søkes om følgende tillatelser for de anlegg som er spesifisert i kapittel 3 av konsesjonssøknaden:
A) Anleggskonsesjon:
I medhold av lov av 29.06.90 nr. 50 «Energiloven» søkes det om anleggskonsesjon for bygging og drift av de anlegg som er spesifisert i kapittel 3 i konsesjonssøknaden.
B) Ekspropriasjonstillatelse:
Ved bygging av energianlegg som krever anleggskonsesjon etter Energiloven § 3‐1, må tiltakshaver skaffe seg nødvendig grunn og rettigheter for anleggene. Dette kan enten skje gjennom frivillige avtaler eller ved ekspropriasjon. Hafslund Nett ønsker å oppnå minnelige avtaler med alle grunneiere som berøres av nye anlegg. I tilfeller slike forhandlinger ikke fører frem, søkes det etter
Oreigningslovens § 2 om ekspropriasjonstillatelse for grunn og alle rettigheter som trengs for bygging og drift av anleggene.
C) Forhåndstiltredelse:
Hafslund Nett søker om tillatelse etter Oreigningslovens § 25, om å ta rettighetene i konsesjonsvedtaket i bruk, før rettskraftig skjønn er avholdt.
Liste over grunneiere og rettighetshavere vedlegges søknaden. Kart over traséer presenteres i vedlegg 3.
1.4.2 Plan og bygningsloven
Sentral‐ og regionalnettsanlegg, transformatorstasjoner og andre større kraftledninger som krever anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt fra plan‐ og bygningsloven. Kun bestemmelsene om konsekvensutredninger og om stedfestet informasjon, behandles etter plan‐ og bygningsloven. Dette betyr at det kan gis konsesjon og bygges anlegg uavhengig av planstatus, at det ikke skal lages reguleringsplan eller gis dispensasjon for denne typen anlegg, og at det ikke skal vedtas planbestemmelser for dem. Etter ikrafttredelse av ny plan‐ og bygningslov, kan ikke reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser, endre traséer eller løsninger.
Tilhørende konstruksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen og er også unntatt fra plan‐ og bygningsloven. Slike anlegg skal inntegnes på kart, gjennomgå offentlig høring og inkluderes i konsesjonsvedtaket. Veianlegg som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan‐ og bygningsloven. Dette kan være midlertidige veier i byggefasen og utbedring av eksisterende veier. Servicebygg og lignende som ikke omfattes av konsesjonsbehandlingen, krever ordinær behandling etter plan‐ og bygningslovens byggesaksregler.
1.4.3 Konsekvensutredning
Hafslund Nett søker om tillatelse i henhold til Energilovens bestemmelser i § 2‐1. Energiloven stiller krav om melding og konsekvensutredning ved fornyelse og opprustning av eksisterende anlegg der lengden på kraftledningen er mer enn 20 km i ny trasé, og spenningsoppgraderingen i seg selv er på 132 kV eller høyere.
Hafslund Nett leverte juni 2010 en melding om konsekvensutredning for nye kraftledninger og transformatorstasjon i Østfold. Høring ble gjennomført høsten 2010. I april 2011 fastsatte NVE et endelig utredningsprogram om konsekvensutredning som ligger vedlagt denne søknaden.
Fagutredningene under temaene arealbruk, landskap, bebyggelse, naturmiljø, reiseliv, kultur, landbruk, forurensing, kommunikasjon og lokalt næringsliv ligger vedlagt søknaden. Se vedlegg 2.
1.4.4 Forurensningsloven
Hafslund Nett har undersøkt de berørte kommunenes arealplaner. Omsøkte trasé vil ikke krysse registrerte områder med forurenset grunn som for eksempel ved industriområder eller
avfallsmottak. Hvis det oppdages forurensede masser i anleggsperioden, vil disse bli tatt hånd om av utførende entreprenør og avhendet etter gjeldende lovverk. Kommunen det graves i, vil også bli varslet. Ved sanering av eksisterende anlegg, vil master og ledninger bli tatt ned på en skånsom måte og levert til godkjent mottak. Trestolper av kreosot blir behandlet som miljøfarlig avfall.
For øvrig vil alminnelig anleggsstøy fra maskiner forekomme i korte perioder ved graving til fundamenter, samt støy fra helikopter for utflying av master.
1.4.5 Fredet kulturminner
I henhold til lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr 50 § 9 og 10 skal konsesjonssøker melde fra til kulturmyndighetene om den planlagte utbyggingen. Hafslund Nett har planlagt traséene ut fra tilgjengelig informasjon fra databasen til Riksantikvaren. Østfold fylkeskommune ved
Fylkeskonservatoren har bidratt til traséløsninger i samrådsmøter med Hafslund Nett og fagutreder til konsekvensutredningen. Formålet med møter og undersøkelsene er å skape best mulig avstand mellom nye kraftledninger og registrerte kulturminner og ‐miljøer.
Hvis Hafslund Nett i anleggsperioden kommer over andre funn i forbindelse med graving til mastefundamenter, vil fylkeskonservatoren bli varslet. Avbøtende tiltak for direkte konflikter med forminner, er mindre justeringer i trasé og masteplasser.
1.4.6 Motorferdsel i utmark og vassdrag
Hafslund Nett trenger ikke særskilt tillatelse til motorferdsel i forbindelse med bygging og drift av elektriske ledningsanlegg jfr. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4.
Tillatelse til anleggstransport over andre eiendommer enn den ledningstraséen berører, vil Hafslund Nett søke å løse gjennom minnelige avtaler.
1.4.7 Tillatelse og tiltak ved kryssing av veier og ledninger
Forskrift for elektriske forsyningsanlegg krever en minste avstand over veier og andre
spenningsførende ledninger. Ved prosjektering og bygging av ny 132 kV kraftledning, vil Hafslund Nett kontakte eier av veier og øvrige ledninger for å inngå avtaler om kryssing eller nærføring. For denne konsesjonen vil Hafslund Nett kontakte:
• Statens vegvesen og Østfold fylkeskommune for kryssing av E6 og fylkeskommunale veier
• Grunneiere og berørte kommuner for kryssing av private og kommunale veier
• Fortum Distribusjon og Fredrikstad Energinett for kryssing/nærføring av distribusjonsnettledninger
Hafslund Netts entreprenør vil før anleggsfasen lage en transportplan der tiltransport av materiell og utstyr beskrives. Det vektlegges at alle veier skal ha tilstrekkelig bæreevne og standard.
Transportplanen koordineres med veiholderen. En miljøoppfølgingsplan utarbeides av Hafslund Nett når vedtaket om konsesjon er gitt.
1.4.8 Forhold til offentlige planer
Hafslund Nett har under arbeid med utarbeidelsen av denne konsesjonssøknaden ikke avdekket noen tiltak i direkte konflikt med offentlige planer. Arealdelen av kommune‐ og reguleringsplanen til berørte kommuner ligger i Vedlegg 4.
1.4.9 Grunneiere, rettighetshavere
Kraftledningen etableres i et område som i dag allerede er berørt av større infrastruktur som eksisterende distribusjons‐ og regionalnettledninger, kommunale veier og E6. Vedlegg 6 viser oversikt over berørte grunneiere og rettighetshavere. Alle grunneiere, rettighetshavere og øvrige høringsinstanser, kontaktes ved høring av søknaden.
Hafslund Nett vil eie og drive kraftledningen det søkes konsesjon for.
2.0 SØKNAD OM ANLEGGSKONSESJON 2.1 Oversikt over dagens situasjon
De første elektrisitetsverkene i Østfold ble etablert i slutten av 1890‐ årene, samtidig med at de første aggregatene i Sarpsfossen ble satt i drift. 10 år senere ble de første 50 kV kraftledningene i fylket bygget. Av historiske årsaker består hoveddelen av dagens regionalnett av 50 kV kabel‐ og luftledninger. 110 kV spenning, som senere ble oppgradert til 132 kV, ble først innført i en mindre del av nettet i 1970‐ tallet.
Figur 1 vises en oversikt over deler av dagens regionalnett i Østfold. Hoveddelen av nettet til strømforsyning i Østfold er bygget fra 1950 til 1980. Nye ledninger det søkes konsesjon for, er skissert med røde linjer. Plassering av Råde transformatorstasjon er uthevet.
Figur 1: Kartskisse dagens regionalnett i Østfold.
Dagens ledning mellom Halmstad, Råde og Fjærå transformatorstasjon er en enkelkursledning ført fram på tremaster i plant oppheng. Øvrige ledninger er hovedsakelig bygget med to ledningskurser ført fram i samme gittermast av stål.
2.2 Forsyning av innbyggerne i konsesjonsområdet
Østfold er særpreget av mye industri og har et regionalnett med hovedsakelig 50 kV driftsspenning.
Østfold har elektrisk produksjon (bl.a. elvekraftverkene Kykkelsrud, Vamma, Sarpefossen og Hafslund), men er et klart underskuddsområde med hensyn til effekt. Spesielt gjelder dette i
vinterhalvåret hvor vannføringen er liten i Glomma. Området er derfor avhengig av overført kraft fra linjenettet under stasjonene Hasle, Halden og Tegneby. Tilsvarende gjelder at kraftproduksjonen i Østfold er avhengig av gode overføringsforbindelser ut av regionen når vannføringen i Glomma er høy (vår‐ høstflom) og effektuttaket lavt.
Tegneby
2.3 Lastsituasjon, framtidig forbruksvekst
Kraftledningene ut fra vannkraftverkene har fått økt overføringskapasitet de siste årene. Inn mot de store lastområdene i Østfold er det ikke gjort noen større tiltak i nettet. Situasjonen er spesielt vanskelig på vinterstid da strømforbruket er tilnærmet lik kapasiteten på kraftledningen. Det betyr at en feil i nettet vil kunne gi lange strømstanser. Forbruksprognosen kommende år er stigende. Dette skyldes urbanisering rundt de større byene i Østfold, økt næringsvirksomhet i områder langs E6, sivil luftfart på Rygge flystasjon og nytt sykehus ved Sarpsborg.
Stasjonene Råde, Rygge og Halmstad har en samlet last, målt 6. januar 2010, på 70 MW. Når lasten er så høy, kan stasjonene kun forsynes fra Tegneby ‐ Rygge nettet. Ledningen fra Rygge har en kapasitet på 70 MW. Dagens kraftledninger Halmstad‐Råde (bygget i 1955) og Råde – Fjærå (bygget i 1977) har i dag en kapasitet på hhv. 30 MW og 75 MW. Av transformatorstasjonene i Rygge og Råde kommune, er det kun Råde transformatorstasjon (23 MW) som kan legges over til Fredrikstad‐nettet ved høy last. Ved en slik drift, forsynes Råde via kraftledningene fra Vamma kraftverk og Statnetts stasjon Hasle. Dette er en samlet ledningsforbindelse mellom 50‐75 km. En så lang overføringsstrekning medfører et spenningsfall og strømtap i ledningene, som er svært ugunstig for sluttbrukerens leveringssikkerhet.
Kraftledningene Halmstad‐Råde og Råde‐Fjærå er bygget som en ledningskurs på tremaster. Dagens tremaster er i en dårlig teknisk tilstand og trenger en omfattende utskiftning. Dagens ledning kan heller ikke utvides med flere linesett, eller temperatur‐ og/eller spenningsoppgraderes.
Moss by mates av tre kraftledninger fra Tegneby, og en kraftledning fra Rygge/Råde. Alle ledningene har begrensninger. I tillegg er forsyningssituasjonen rundt Tegneby noe anstrengt, da det ikke finnes full reserve hvis en transformatorene havarerer.
Tekniske data og tilstand for Råde transformatorstasjon
Råde transformatorstasjon er bygget med midler fra Nato i 1953 og har tidligere vært hovedforsyningen til Råde flyplass. Den tekniske tilstanden til hele anlegget er dårlig.
Transformatorene i stasjonen transformerer fra 50 til 18 kV. Det er tre mindre transformatorer fra 1960‐70 tallet i stasjonen. To av transformatorene kan gjenbrukes i andre stasjoner, mens den tredje transformatoren ikke kan være i drift etter ombygging av stasjonen.
Koblingsanlegget for 50 kV står utendørs og er luftisolert. Den enkle oppbyggingen av stasjonen kan medføre at selv mindre feil i anlegget, kan koble ut hele stasjonen.
Koblingsanlegget for 18 kV står innendørs. Feltene er åpne og luftisolerte. Effekt‐ og skillebryterne er en blanding av vakuum‐ og oljefattig brytere. Skillebryterne er i dårlig forfatning og henger ofte ved kobling. Oljefattige effektbrytere ønsker Hafslund Nett generelt å skifte i sine anlegg.
2.4 Nullalternativet
Nullalternativet for dette prosjektet er å utsette søknad om anleggskonsesjon for kraftledningene Hasle‐Råde og Halmstad‐Råde‐Fjærå. Dette vil også utsette selve gjennomføringen av prosjektet.
Konsekvensen ved å utsette prosessen er at det vil være risiko for store strømutfall i Østfold. Flere av kraftledningen forsyner mellom 10‐20 000 kunder. Feil eller større reparasjoner på kraftledninger og master, kan gjøre at kundene mister strømmen i 1‐4 dager. En havarert kabel kan normalt repareres innen 2‐7 dager. Ved havari av en 300 kV transformator vil strømsituasjonen være ustabil fra 6 måneder til 1 år.
2.4.1 Feilsituasjoner
Hafslund Nett har vurdert risiko av ulike hendelser i dagens nett når strømforbruket er høyt.
Referansen for vurderingen er vinterlast i januar måned.
1. Linjen mellom Tegneby og Rygge faller ut
Stasjonene Rygge, Halmstad og Råde forsynes normalt fra Tegneby – Rygge ledningen. Hvis ledningen fram til Rygge faller ut, samt at det er begrenset kapasitet på linjene inn mot Moss, vil stasjonene Rygge, Halmstad og Råde med ca. 70 MW last bli strømløs. Etter utfallet, er det mulig å koble inn Rygge mot Moss. Råde kan avlastes mot 50 kV nettet under Fredrikstad. Halmstad blir liggende uten forsyning. Når lasten i nettet avtar, kobles gradvis lasten under Halmstad inn igjen. Kundene under Halmstad blir uten strøm inntil lasten avtar eller til ledningen er reparert (1‐4 dager). Hvis lasten fram mot 2020 fortsatt stiger, vil Råde, Halmstad og deler av Rygge være uten forsyning til ledningen er helt reparert.
Sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe er innenfor et 10‐50 års perspektiv, men får store konsekvenser for de som berøres av den.
2. En av tre ledninger mellom Tegneby og Moss faller ut
Analysen forutsetter at lasten før feilen er 155 MW. Hvis en av ledningene faller ut, faller de to andre også ut på overlast. I vinterhalvåret vil ledningen til Rygge allerede går med 100 prosent belastning, og kan det ikke forsyne tilbake mot Moss/Mosseporten. Moss by vil momentant bli strømløs. Etter omkobling vil 80‐90 prosent av kundene få strømmen tilbake. 10‐20 % av kundene i Moss vil være uten strøm inntil lasten avtar eller til feilen er utbedret. Ved mastehavari på en av disse
ledningsforbindelsene kan det ta opptil 4 dager å reparere feilen.
Sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe er like stor som ved utfall av ledningen Tegneby‐
Rygge, men konsekvensen er større da det er flere kunder i Moss by som berøres enn under Rygge, Halmstad og Råde transformatorstasjon.
3. Øvrige hendelser i Østfold‐nettet
• En av transformatorene i Tegneby havarerer. Det vil gi en anstrengt driftssituasjon i lengre tid.
• Den største transformatoren i stasjonene under Fredrikstad‐nettet faller ut. Dette medfører tidkrevende omlegginger ved feil.
• Kortslutning i koblingsanlegget i Råde medfører at flere andre komponenter havarerer, og hele anlegget må kobles ut. Over 4000 kunder blir strømløse. Noen kunder kan legges over til Halmstad. Resterende kunder blir liggende uten strøm inntil anlegget er provisorisk reparert.
Kabler kobles direkte til på 50 kV og 18 kV siden av transformatoren. 2‐3000 kunder blir liggende uten strøm i 1‐4 dager.
• Kraftledningen fra Vamma mot Sarpsborg og Fredrikstad havarerer. 20‐30 000 kunder blir liggende uten strøm inntil feilen er reparert. Det tilsvarer halvparten av alle kundene i denne delen av nettet.
Sannsynligheten for at disse hendelsene kan inntreffe er innenfor et 5‐50 års perspektiv. Av disse hendelsene er det feil i Råde transformatorstasjon som har største sannsynlighet; 5‐10 års perspektiv. Konsekvensen av en av disse hendelsene er like kritisk som et lengre utfall til en av transformatorene i Tegneby.
For alle disse feilsituasjonene vil bygging av ledningen Hasle‐Råde og Halmstad‐Råde‐Fjærå være av stor betydning for å øke leveringssikkerheten til området. Det vil også gi gjensidig reserve mellom Statnetts transformatorstasjoner Tegneby og Hasle.
2.5 Oversikt over omsøkte løsninger
Hafslund Nett ønsker å bedre forsyningssituasjonen i Østfold ved å bygge nye kraftledninger som sikrer strømforsyningen for Råde, Halmstad, Rygge og Moss by for svært lang tid fremover. Nye ledninger letter driften av regionalnettet, og gir en gjensidig reserve i nettet under Hasle (Sarpsborg) og Tegneby (Vestby/Moss). Nye ledninger gir også reserve for stasjonene under Fredrikstad‐nettet, og reduserer risikoen for en anstrengt forsyningssituasjon ved hendelser i Tegneby.
Hafslund Nett søker konsesjon for å bygge og drifte en ny 132 kV dobbelkursledning Halmstad‐Råde‐
Fjærå, samt ny 132 kV enkelkursledning Hasle‐Råde. Ledningene omsøkes med hhv. ett
traséalternativ for Halmstad‐Råde‐Fjærå, og 3 traséalternativer for Hasle‐Råde. Eneste avvik mellom alternativene er valg av trasé. Utbyggingen av ledningsnettet, samt krav til utbedring av tekniske løsninger, krever en ombygging av Råde transformatorstasjon. Tiltaket vil sikre forsyningen til Råde kommune med i overkant av 4000 kunder.
Figur 2: Oversiktskart i målestokk 1:100 000. Detaljerte trasékart er presentert i Vedlegg 3.
Tabell 2: Oversikt omsøkte traséløsninger Halmstad‐Råde‐Fjærå.
Alternativ 1
[km]
Alternativ 2 [km]
Alternativ 3 [km]
Halmstad‐Råde‐Fjærå.
Ombygging i eksisterende trasé.
16,0 ‐ ‐
Hvorav fellesføring Hasle‐Råde Trasé Huseby‐Råde transf.st.
1,67
Merknad: Halmstad‐Råde‐Fjærå kan føres på felles masterekke med enkelkurs ledningen Hasle‐Råde
mellom Huseby (Råde kommune) og Råde transformatorstasjon. Strekningen er 1,67 km. Halmstad‐
Råde har en grad av parallellføring med jernbanelinjen fram til Råde transformatorstasjon.
Tabell 3: Omsøkt utvidelse av stasjoner.
Ervervelse av
nytt areal [m2]
Eksisterende stasjonsområde
[m2]
Totalt areal [m2]
Nye Råde transformatorstasjon 1500,0 1600,0 3100,0
Fjærå transformatorstasjon 100,0 2805,0 2900,0
Tabell 4: Oversikt omsøkte traséløsninger Hasle‐Råde
Alternativ 1
[km]
Alternativ 2 [km]
Alternativ 3 [km]
Hasle‐Råde.
Ny trasé.
23,3
24,5
24,5 Hvorav mulig fellesføring
132 kV Hasle‐Skjøren
0,4‐4,8 0,4‐4,8 0,4‐0,8
Hvorav mulig fellesføring 132 kV Råde‐Fjærå
1,67 1,67 1,67
Merknad: Ved Hasle er det begrenset plass mellom utendørsanlegg til transformatorstasjonen og boligbebyggelse. Ny ledning Hasle‐Råde bygges derfor i samme master som eksisterende Hasle‐
Skjøren (132 kV ledning). En fellesføring med eksisterende kraftledning, betyr at det bygges nye master som kan fører 9 linekurser. To linekurser (6 liner) vil henge samlet på nordsiden av ledningen, mens en linekurs (3 liner) vil henge på motsatt side av mastestammen. Fellesføringen må minst være 0,4 km (to mastepunkt) for å komme ut fra Hasle. Fellesføringen kan ”forlenges” fram til
avgreningspunktet på Grønli, der traséen Hasle‐Råde vinkler vestover mot Råde. Se for øvrig kapittelet 8 om Arealbruk i konsekvensutredningen, vedlegg 1. Ved Huseby gård i Råde kommune, føres traséen igjen på felles masterekke med Halmstad‐Råde‐Fjærå; se tabell 2.
Alternativ 3 presenteres for å unngå parallellføring med sentralnettsledninger over Sandtangneset og Vestvannet i Sarpsborg kommune. Fellesføring med eksisterende 132 kV Hasle‐Skjøren er 0,4 km ut fra Hasle innføringsstasjon, samt 0,4 km videre til Ulvetangen på vestsiden av Glommavassdraget.
Strekningen tilsvarer ca. 0,8 km.
Ledningstraséen for Hasle‐Råde planlegges parallelt med sentralnettsledninger fra Hasle innføringsstasjon(Sarpsborg kommune) til Huseby (Råde kommune). Avstanden mellom
masterekkene og ledningene vil være mellom 15‐20 m. Eneste sted i traséen det ikke er mulig å føre flere ledninger parallelt, er over området Ågårdselva fram til kryssing av E6 i Råde kommune.
Grunnen til det er at landskapet er kupert, og avstanden til boliger blir for knapp for flere enn en ledning.
Hafslund Nett ser ingen flere felles‐ eller parallellføringer med eksisterende ledningsnett i området.
3.0 TEKNISK OG ØKONOMISK BESKRIVELSE
Hafslund Nett søker om konsesjon for å bygge og drifte nye 132 kV kraftledninger i Østfold, samt nødvendig utvidelse av berørte transformatorstasjoner. Ledningene omsøkes med alternativer.
Tabell 5: Oversikt omsøkte ledningstraséer.
Ny trasé
luftledning [km]
Eksisterende trasé beholdes
[km]
Total lengde [km]
Halmstad‐Råde‐Fjærå. Alternativ 1 0,1 15,9 16,0
Hasle‐Råde Alternativ 1 16,8‐21,2
2,1‐6,5
23,3 Alternativ 2 18,0‐22,4 2,1‐6,5 24,5 Alternativ 3 21,5‐21,9 2,1‐2,5 24,0
Merknad: Traséen for Halmstad‐Råde‐Fjærå justeres i forhold til eksisterende trasé ved Huseby.
Strekningen er ca. 0,1 km. Gamle master og ledninger rives etter at ny ledning er bygget. Hasle‐Råde ledningen bygges hovedsakelig i ny trasé, men føres på felles masterekke sammen med eksisterende ledning Hasle‐Skjøren over en strekning på mellom 0,4‐4,8 km ut fra Hasle, samt 1,67 km med Halmstad‐Råde‐Fjærå ledningen fra Huseby og inn til Råde transformatorstasjon. Lengden på
fellesføringen avhenger av konsesjonsmyndighetens vurdering med hensyn til avbøtende tiltak, samt fellesføringens økonomiske‐ og driftsmessige konsekvens.
3.1 HalmstadRådeFjærå.
Kraftledningen Halmstad – Råde – Fjærå er en eksisterende kraftledning som berører kommunene Rygge, Råde og Fredrikstad. Overføringskapasiteten mellom stasjonene er begrenset til 30 MW mellom Halmstad og Råde, og 75 MW mellom Råde og Fjærå. Ledningen har behov for rehabilitering, og er ikke egnet for flere linesett, eller temperatur‐ /spenningsoppgradering. Økt strømforbruk i Råde kommune, og et behov for økt overføringsevne i nettet mellom Fredrikstad og Moss, gjør at Hafslund Nett søker om å bygge ny kraftledning. Ny ledning bygges med to ledningskurser (6 liner);
tre liner på hver side av mastestammen. Ledningen vil bygges og isoleres for 132 kV driftsspenning, men driftes på 50 kV fram til det er hensiktsmessig å gå over til 132 kV i hele nettområdet. Hafslund Nett ønsker en overføringskapasitet på inntil 220 MW (referert til 50 kV), og søker om å bruke liner av typen Al 59‐454 (legert aluminiumsline).
3.1.1 Geografisk beskrivelse av traséalternativ
Ledningstraséen for Halmstad‐Råde‐Fjærå omsøkes med et traséalternativ. Eksisterende trasé gjenbrukes i stor grad, bare med noen mindre sideforflytninger i forhold til dagens kraftledning.
Dagens trasé mellom Halmstad og Råde er ca. 5,2 km lang. Traséen går ut fra Halmstad
transformatorstasjon over flatt jordbruksterreng, og langs jernbanelinjen (Østfoldbanen) vestover mot Råde. Ny ledningstrasé anbefales å avvike dagens trasé ved området Rør (se figur 3) for å oppnå større avstand til bolighus og et registrert kulturminne, samt ved avgreningen til Råde
transformatorstasjon der traséene anbefales samlet i ett punkt. Avgreningspunktet vil erstatte to vinkelmaster i dagens kraftledning (innfelt i figur 3). Hafslund Nett ønsker å samle linene for Halmstad‐Råde, Råde‐Fjærå og Hasle‐Råde i et felles innstrekkstativ for innføring til Råde
transformatorstasjon. Til sammen blir det 5 ledningskurser. Det vil si en utvidelse av stasjonen med tre linjefelt/‐kurser i forhold til dagens løsning med to kurser. Nøyaktig masteplassering, mastehøyde og spennlengder avklares når ledningene skal detaljprosjekteres. Ny trasé berører ingen nye
grunneiere.
Figur 3: Ledningstrasé Halmstad‐Råde. Målestokk 1:15 000. Traséen er også vist i Vedlegg 3.
Figur 3a: Utsnitt traséjustering ved Rør. Blå linje er nytt traséalternativ.
Råde 1
1
Ledningstraséen mellom Råde og Fjærå transformatorstasjoner er 10,9 km lang. Se figur 4a og 4b.
Hafslund Nett søker i stor grad å gjenbruke dagens ledningstrasé. Fra Råde til Fjærå går første del av traséen over flatt jordbruksterreng. Hafslund Nett ønsker å sideforflytte ledningstraséen ved Huseby for å skape større avstand til driftsbygninger. Videre mot landbrukshøgskolen på Tomb følger ledningstraséen dyrket mark, før traséalternativet går gjennom kupert skogsterreng fram til Fjærå.
Det søkes om noen mindre avvik fra dagens trasé for å oppnå bedre avstander til bolighus, forhistoriske gravfelter og kulturminner, for å passere i god avstand til områder med biologisk mangfold og for best mulig tilpasse kraftledningen i terrenget. Dette gjelder hovedsakelig sør for avgreningen inn til Råde transformatorstasjon, ved Møllebekken og Kråkstadbekken, i Jerndalen ved Skytterhuset og nord for Fjærå ved golfbanen (se figur 4a‐c). Trasélengden er ca. 16 km. Se tabell 5 for ytterligere opplysninger.
Fra området nord for golfbanen til Fjærå transformatorstasjon, er det utredet en strekning med innskutt kabel som alternativ for ny kraftledning. Se utredning i kapittel 3.11.3.
Figur 4a: Traséjustering ved Huseby, Råde‐Fjærå ledning. Målestokk 1:5 000. Traséen også i Vedlegg 3.
1
Figur 4b: Ledningstrasé Råde‐Fjærå. Målestokk 1:20 000. Traséen er også vist i Vedlegg 3.
1
Figur 4c: Ledningstrasé Råde‐Fjærå. Målestokk 1:20 000. Traséen er også vist i Vedlegg 3.
3.1.2 Teknisk beskrivelse HalmstadRådeFjærå
Hafslund Nett søker konsesjon for å bygge kraftledning med to ledningskurser, tre liner på hver side av mastestammen, mellom transformatorstasjonene Halmstad, Råde og Fjærå. Primært søker Hafslund Nett om å bruke en mastetype med et konet rør. Bæremaster kan utføres enten i stål eller kompositt, mens det i vinkel‐ og avspenningsmaster bare kan benyttes mastestamme i stål.
Sekundært søkes det om å benytte gittermast (type fagverk) i stål. Detaljprosjekteringen vil avgjøre mastenes dimensjoner.
Den vesentligste forskjellen mellom mastetypene er at rørmaster er mindre arealkrevende enn gittermaster. Til sammenlikning består dagens tremastledning av to stolper pr. mastepunkt.
Bakgrunnen for at Hafslund Nett primært søker å benytte rørmaster, er at denne masten er slankere enn gittermaster og trenger et mindre areal for fundamentet. Slanke konstruksjoner er spesielt gunstig der traséen passerer åpent landskap, og mindre fundament vil være til mindre hinder for landbruksmaskiner i dyrket mark. Mellom Halmstad og Råde kan imidlertid en gittermast gi et bra teknisk uttrykk i landskapet sammen med stålkonstruksjonene for jernbanen. Ulempen med gittermast er at masten normalt krever et større areal enn rørmasten.
1
1
Ved Huseby i Råde kommune søker Hafslund Nett om å bygge kraftledningen Råde‐Fjærå på samme felles masterekke som ledningen Hasle‐Råde, for å spare terrenget for to separate ledningstraséer.
To linesett (6 liner) for ledningene Råde‐Fjærå, og ett linesett (3 liner) for Hasle‐Råde.
Trippelkursmasten får samme form som en H‐mast med to markfester. Lengde på fellesføringen er 1,67 km fra Huseby og inn til Råde transformatorstasjon. Mastetypene er vist som skisser i Figur 5.
Flere detaljer av mastetypene med høyder og beskrivelse er vist i vedlegg 5.
Figur 5: Omsøkte mastetyper Halmstad‐Råde‐Fjærå. Primært omsøkte konet rørmast i stål eller kompositt til venstre, gittermast for to ledningskuser i midten og H‐mast med tre ledningskurser til høyre.
Valg av mastetype anbefales tilpasset terrenget og omgivelsene ledningen passerer, og graden av nærføring med øvrig infrastruktur. Spennlengden mellom mastepunktene søkes tilpasset
eiendomsgrenser, i den grad det er teknisk og økonomisk gjennomførbart. Normalt brukes 4‐5 mastepunkter pr. kilometer ledningstrasé. Tekniske opplysninger for omsøkte anlegg er vist i Tabell 6. Budsjettkostnad er vist i Tabell 7.
Tabell 6: Tekniske data Halmstad‐Råde‐Fjærå; eksisterende og omsøkte anlegg.
Halmstad‐Råde‐Fjærå
Eksisterende ledning
Omsøkt anlegg
Type Enkelkurs Dobbelkurs
Mast Tre Primært omsøkt: Konet rør; stål eller kompositt
Sekundært omsøkt: Gittermast i stål
Travers Stål Stål/Aluminium
Systemspenning 52 kV 132 kV (driftes inntil videre som 50 kV)
Isolasjonsnivå 52 kV 145 kV
Strømførende liner 3 2x3x Al 59 nr. 454
Toppliner ingen 1 (innlagt fiber)
Isolatorer Glass Glass/kompositt
Gjennomsnittlig mastehøyde 13 m 20‐25 m
Avstand ytterfase ‐ ytterfase 6 m 7 m (10,5 meter ved trekursmast) Rettighets‐/ryddebelte 20 m inntil 40 m
3.1.3 Økonomisk beskrivelse HalmstadRådeFjærå
Tabell 7 viser forventet kostnad for traséalternativ 1 slik det er beskrevet i kapittel 3.1.1 og 3.1.2. I kostnadsberegningen er det tatt høyde for fellesføring med enkelkurs ledningen Hasle‐Råde over en strekning på 1,67 km. Teknisk beskrivelse og økonomiske konsekvenser for ny Råde
transformatorstasjon, er beskrevet nærmere i kapittel 3.1.5.
Tabell 7: Forventet kostnad for traséalternativ Halmstad‐Råde‐Fjærå.
Traséalternativ 1
Dobbelkurs ledning [Mkr]
Linemateriell 3,98
Opphengsmateriell 1,60
Fundament 9,10
Master og elektrisk montasje 29,65
Anleggsarbeider 1,20
Riving 2,00
Andel fellesføring (kostnadsdeling Hasle‐Råde) 2,32
Prosjektering, administrasjon 2,50
Juridiske kostnader 2,40
Ledningskostnader 54,75
Stasjonskostnader
(ny Råde, innstrekk Halmstad, Fjærå)
83,0
Totale kostnader 137,7
3.2 Utvidelse Råde transformatorstasjon
Nye ledninger gjør at transformatorstasjonene må bygges om. Råde transformatorstasjon krever en større ombygging. Hafslund Nett utnytter eksisterende tomt så langt det er mulig, men vil i tillegg trenge ca. 1500 m2 på sydsiden av dagens tomtegrense (skissert felt i figur 7). Det må bygges transformatorstandplasser, linjefelt og koblingsanlegg for både 132 kV og 50 kV mot 18 kV nettet.
Det avsettes også plass til reservetransformatorer og hjelpekraftforsyning. Antall felter er vist i tabell 8. En avgjørende faktor for utnyttelsen av stasjonstomten i Råde, er tilrettelegging av infrastruktur (veier) som muliggjør transport av store transformatorer til og fra stasjonen.
Tabell 8: Råde transformatorstasjon Stasjoner Nye linjefelt Eksisterende
areal
Utvidelse areal
Nye Råde transformatorstasjon
Råde (132 kV) 6 1600 m2 1500 m2 3100 m2
Råde (48 kV) 6
Hafslund Nett vurderer to alternative veitraséer inn til stasjonen. Eksisterende vei, merket trasé 1 i figur 6, vurderes ut fra omfanget av forsterkning for å komme fram med nye transformatorer. Ny vei, merket trasé 2, kan alternativt anlegges langs driftsbygningen til gården Grimstad. Hafslund Nett opplyser at ny vei (trasé 2) er godkjent av grunneier med eiendom gnr 3 bnr 2 Grimstad. Se prioritering av alternative veitraséer i søknadens kapittel 3.7.
Skisse av nye veier inn til transformatorstasjonen vises i figur 6. Enlinjeskjema av den tekniske oppbyggingen av stasjonen er unntatt offentligheten, og leveres i eget vedlegg til
konsesjonsmyndighetene.
Figur 6: Skisse av anlegg og nye adkomstveier ved Råde transformatorstasjon. Målestokk 1:5000, utsnitt 1:1000.
Trase 1
Trase 2
3.3 Utvidelse Halmstad og Fjærå transformatorstasjoner
I Halmstad transformatorstasjon kan nytt linjefelt bygges innenfor dagens tomtegrense, mens Hafslund Nett trenger ytterligere 100 m2 i Fjærå for ett linjefelt. I tabell 9 gis en oversikt over nødvendige utvidelser i Halmstad og Fjærå transformatorstasjoner.
Tabell 9: Utvidelse felter/avganger Halmstad og Fjærå.
Stasjoner Utvidelse linjefelt
Eksisterende areal
Utvidelse areal
Samlet areal stasjonstomt
Halmstad 1 1216 m2 Ingen 1216 m2
Fjærå 2 *) 2800 m2 100 m2 2900 m2
*)Ett reservefelt
3.3.1 Teknisk løsning Halmstad transformatorstasjon
Halmstad transformatorstasjon utvides med ett linjefelt for å få to ledningskurser mot Råde.
Utvidelsen gjøres innenfor eksisterende utendørsanlegg. I figur 7 vises dagens luftledninger med rød stiplet streker, og ny kraftledning er tegnet med blå stiplet linje. Ny ledning erstatter dagens
Halmstad‐Råde ledning. Koblingsanlegget i Halmstad, seksjoneres under anleggsperioden slik at det vil være drift på kraftledningen fra Rygge. Hafslund Nett vil gjøre nødvendige omlegginger i
distribusjonsnettet for å opprettholde strømforsyningen til kundene under Halmstad når ledningen mot Råde skal bygges.
Figur 7: Halmstad transformatorstasjon. Målestokk 1:5000. Eksisterende ledninger er rød stiplet. Nytt forslag til ledningsinnføring er blå stiplet linje.
Rygge
Råde Halmstad
3.3.2 Teknisk løsning Fjærå transformatorstasjon
Fjærå transformatorstasjon utvides med ett linjefelt for å få to ledningskurser mot Råde. Samtidig som utendørsanlegget bygges om for to linjefelt, ønsker Hafslund Nett også å tilrettelegge for fremtidig utvidelse mot koblingspunktet Skytterhuset. Dette vil kreve ervervelse av ca. 100 m2 i tillegg til dagens arealer ved Fjærå transformatorstasjon. Utvidelsen gjøres enklest i østlig retning mot grunneier av eiendom gnr. 100 og bnr. 13 Huseby.
I figur 8 vises dagens luftledninger med rød stiplet linje, og ny kraftledning er tegnet med blå stiplet linje. Ny ledning erstatter dagens ledning mellom Råde og Fjærå. Koblingsanlegget i Fjærå,
seksjoneres under anleggsperioden slik at det vil være drift på kraftledningen fra Skytterhuset.
Hafslund Nett vil sammen med Fredrikstad Energinett, gjøre nødvendige omlegginger i
distribusjonsnettet for å opprettholde strømforsyningen til kundene under Fjærå når ledningen mot Råde skal bygges.
Figur 8: Skissen viser luftledninger til Fjærå transformatorstasjon. Målestokk 1:5000, utsnitt 1:1000.
Eksisterende ledninger er rød stiplet. Ny ledningsinnføring blå stiplet linje.
Utvidet areal
Råde
Skytterhuset
3.3 HasleRåde.
Kraftledningen Halse – Råde er en ny kraftledning som planlegges bygget for å knytte nettet under Hasle transformatorstasjon (Sarpsborg nord) sammen med nettet under Tegneby
transformatorstasjon (Vestby/Moss). Formålet med Hasle‐Råde er å sikre strømforsyningen til sentrale deler av Østfold fylke. Kraftledningen vil utgjøre øst‐vest forbindelsen i en framtidig 132 kV kraftsystemring i fylket. Ledningen anbefales bygget som enkelkurs ledning med overføringskapasitet på 450 MW (linetype Al 59‐865). Ledningen isoleres for 145 kV. Driftespenningen vil bli 132 kV.
3.3.1 Geografisk beskrivelse av traséalternativ
Hafslund Nett søker å gjenbruke og samlokalisere eksisterende kraftledningstraséer for å begrense ytterligere arealutvidelse ved bygging av nye luftledninger. Deler av kraftledningen Hasle‐Råde er utredet med ulike tre traséalternativ. Hovedtraséen ut fra Hasle følger eksisterende trasé for ledningen Hasle‐Skjøren. For å kunne utnytte eksisterende trasé ut fra Hasle transformatorstasjon, søker Hafslund Nett å føre tre ledningskurser (til sammen 9 liner) i samme mast fra koblingsfeltet i transformatorstasjonen fram til kryssing av Glommavassdragets østre løp. Strekningen er ca. 400 meter (to mastepunkt). Ut fra Hasle er det også utredet en strekning med innskutt kabel som alternativ for ny Hasle‐Råde ledning, samt at det er sett på muligheten for å kable 132 kV ledningen Hasle‐Skjøren. Se utredning i kapittel 3.11.4.
Ved Ulvetangen deler traséalternativene seg ved at alternativ 1 og 2 føres videre i retning Grønli. For å begrense utvidelsen av nye ledninger, kan fellesføringen Hasle‐Råde og Hasle‐Skjøren ledningen videreføres ved at eksisterende master erstattes med master for tre ledningskurser. Dette kan med fordel videreføres forbi gården Magestein. Det betyr at ytterligere tre mastepunkt byttes ut.
Masteplasseringene og avstander mellom mastepunktene antas å være lik dagens løsning. For ytterligere avbøtende tiltak, føres de tre ledningskursene i samme mast helt fram til Grønli hvor Hasle‐Råde ledningen vil vinkle vestover. Alternativet til tre ledningskurser i samme mast, er å bygge ny enkelkurs 132 kV ledning Hasle‐Råde (3 liner) på egen masterekke parallelt med Hasle‐Skjøren ledningen. Etter Grønli følger traséalternativ 1 og 2 på sydsiden av Statnetts 420 kV ledning Hasle‐
Rød.
Kraftledningens traséalternativ 3 presenteres for å oppnå et sydligere traséalternativ ved passering av Sandtangneset enn sydsiden av eksisterende sentralnettledning. Alternativ 3 vinkler av fra eksisterende trasé Hasle‐Skjøren ved Ulvetangen, og går rettlinjet fram til Skjørenlandet før den vinkler mot området Fjellhagen og Tømmerholt.
Figur 7: Traséalternativer; delstrekning Hasle transformatorstasjon – Vestvannet (Sarpsborg).
Målestokk 1:15 000.
Figur 8: Utsnitt Ulvetangen ‐ Maugesten (Sarpsborg). Målestokk 1:5 000.
1,2
3
3
1,2
Traséalternativ 1 og 2 følger sydsiden av eksisterende sentralnettledning over Bjørnlandbukta, Halsen, Kattekrossodden og Sandtangneset før det krysser Isnesfjorden mot Stikkaåsen.
Traséalternativ 3 krysser til Tømmerholtholmen, Langeliåsen og holmer i Vestvannet syd for Kattekrossodden før alternativet passerer Sandtangen sør før gårdområdet på Sandtangneset. Fra Stikkaåsen føres traséalternativene 1,2 og 3 sammen til Ramstadbråten (Sarpsborg kommune).
Figur 9a: Traséalternativer; delstrekning Tømmerholt – Stikkaåsen (Sarpsborg). Målestokk 1:20 000.
Figur 9b: Utsnitt Sandtangneset (Sarpsborg). Målestokk 1:5 000.
1,2
3
1,2
3
Ved Ramstadbråten vinkler Hasle‐Råde ledningen mot sør‐vest og vekk fra sentralnettsledningen da boligutbygging og områder regulert til næring, ikke gir plass til flere ledningstraséer. Det er tre ulike traséalternativ mellom Ramstadbråten og Missingmyr:
• Traséalternativ 1 går fra Ramstadbråten mot skogen ved Ågårdselva. Terrenget faller naturlig mot elva, slik at ledningene kan strekkes høyt over dagens vegetasjon og elvemiljøet. Traséalternativ 1 vinkler videre opp mot høyden i området Bakken, og går i rett linje mot skogen bak steinbruddet ved Solli, før det vinkler mot E6 og krysser denne veien. Traséalternativet får nærføring ved naturreservatet Solgårdhavna nordøst for Solli brug.
• Traséalternativ 2 krysser Ågårdselva sammen med sentralnettsledningen og følger denne fram til et vinkelpunkt nordvest for gården Isebakke. Da vinkler
traséalternativet mot Bjørndalen. Ledningen ligger skjult i skogen mellom Bjørndalen, forbi Alfheim til alternativet kommer ut i åpen mark ved Sulerød. Alternativet vinkler sørvestover og krysser E6 nord for gården Åkeberg.
• Traséalternativ 3 vinkler sørvestover ved Ramstadbråten og går over dyrket mark og mindre skogområder fram til Sandenga, videre forbi Solli kirke og Enga, før det krysser E6 ved Finstadgata. Traséalternativet presenteres hovedsakelig som
alternativ til ledningstrasé på vestsiden av Ågårdselva. Ulempen med alternativet er at en kraftledning her vil passere kulturlandskap og blir noe mer eksponert i
synsfeltet fra bolighus.
Figur 10: Traséalternativ; delstrekning Stikkaåsen (Sarpsborg) – Åkeberg (Råde). Målestokk 1:20 000.
3 1
2
Etter kryssing av E6 samles alle traséalternativene ved området Missingen ‐ Åkeberg, hvor traséen kommer over på nordsiden av sentralnettsledningen, og følger denne parallelt videre i retning Råde.
Traséen går over dyrket mark før den går inn i et mindre skogområde over Stikkaåsen. Traséen passerer mellom gårdene Husebakke og Myhre, og nord for gården Løkka, før den sør for Huseby møter Hafslund Netts kraftledning Råde‐Fjærå. Inn til Råde transformatorstasjon søker Hafslund Nett om å føre Hasle‐Råde på felles masterekke (9 liner) med ny Råde‐Fjærå ledning. Fellesføringen med tre ledningskurser (9 liner) føres helt inn til Råde transformatorstasjon. Figur 7 til 10 viser de beskrevne traséalternativene. Trasélengden for omsøkte alternativer er fra ca. 23,3 til 24,5 km. Se tabell 5 for ytterligere opplysninger.
Figur 11: Traséalternativ; delstrekning Åkeberg – Strømnesåsen (Råde). Målestokk 1:20 000.
1
3.3.2 Te Hafslund behovet Statnett, Statnett rettighet ytterfase opptrede For Hasl Det vil b linjekurs Der hvor lineopph Ramstad trekant f Trekant traverse mastesta samme p fugletrek figur 12.
Der luftl gjøre, pl plasserin Normalt anlegg e
Figur 12 lednings
eknisk besk d Nett søker
for båndleg , kommet fra s sentralnett tsbelte slik a er på mellom
ende vindfor e‐Råde‐ledn li behov for ser ut fra Has
r ledningen f heng tilsvare dbråten og M
formasjon, s lineoppheng r og isolator ammen. Der plan/høyde.
kk eller lands
edningen fø assere maste nger tilpasse t brukes 4‐5 m er vist i Tabel
: Omsøkte m skurser er vis
krivelse Ha å gjenbruke ging av ytter am til traséa tsledning som
t ny 132 kV m 15‐20 mete
rhold blir dim ingen søker å benytte uli sle mot Skjør føres paralle ende som for Missingmyr, b
om gir en vis g åpner for u
kjeder, eller r det av tekn
Konsekvens skaps områd
res parallelt epunkter pa s eiendomsg mastepunkte l 10. Budsjet
mastetyper H st til høyre.
asleRåde og samlokal rligere areale
lternativer s m mulig. Sta ledning kan er. Spesielle mensjoneren
Hafslund Ne ike mastetyp ren, og siste
lt med sentr r sentralnetts benyttes rørm suelt slanker ulike løsninge ved å bruke iske årsaker, utredning, s der, som krev
med sentral rallelt med s grenser i den er pr. kilome ttkostnad er
asle‐Råde. M
lisere kraftle er til kraftled om gjør at H tnett gitt till planlegges m hensyn må t nde.
ett konsesjon per langs led
strekning in ralnettsledni sledningen. F master i stål re virkning en er der linene
trykk‐strekk , eller som av e vedlegg 1, ver at linene
nettsledning sentralnettsle n grad det er eter lednings vist i Tabell
Mastetyper f
edningstrasée dninger. Hafs Hasle‐Råde le atelse til å b med en avsta tas der det b
n for å bygge ningstraséen n mot Råde, ngen, benytt For de tre ul
eller kompo nn liner i pla kan festes t k isolatorer s vbøtende tilt
avdekker om henger i sam
gen, vil Hafsl edningens m
teknisk og ø strasé. Teknis
11.
or en ledning
er med tank slund Nett ha edningen kan enytte deler and mellom l blir store spe
e en enkelkur n. Fellesførin krever bruk tes portalma ike traséalte ositt. Her kan nt oppheng il masten me som kan fest
tak kreves, h m det er spes mme plan. Se
und Nett så masteplasser økonomisk gj
ske opplysni
gskurs. Gitte
e på å begre ar sammen m n legges så n r av deres
ledningenes nnlengder og
rs ledning (3 ng med flere k av en treku aster med pla ernativ mello n linene heng (portalmast) ed tradisjone
es direkte i henges linene
sielle områd e ulike løsnin
langt det lar inger. Øvrig jennomførba nger for oms
ermaster for ense
med ært
g
liner).
rs mast.
ant om
ges opp i ).
elle e i
er med nger i
r seg e art.
søkte
inntil tre
Tabell 10: Tekniske data Hasle‐Råde; omsøkte anlegg.
Hasle ‐ Råde
Omsøkt anlegg
Type Enkelkurs ledning
Mast • Konet rør i stål eller kompositt, alternativt gittermast.
• Portalmast i stål
• Trekurs gittermast i stål
Travers Stål, alternativt trykk‐strekk isolator for konet rørmast
Systemspenning 132 kV
Isolasjonsnivå 145 kV
Strømførende liner 1x3x Al 59 nr. 865
Toppline 1 (innlagt fiber)
Isolatorer Glass/kompositt
Gjennomsnittlig mastehøyde 20‐25 m Avstand ytterfase‐ytterfase 3,5 ‐ 12 m Rettighets‐/ryddebelte inntil 40 m
3.3.3 Økonomisk beskrivelse HasleRåde
Tabell 11 viser forventet kostnad for traséalternativene slik det er beskrevet i kapittel 3.3.1 og 3.3.2. I kostnadsberegningen er det tatt høyde for fellesføring med dobbelkurs ledningen Hasle‐Skjøren over en strekning på minimum 0,4‐0,8 km, og strekning inn til Råde med 1,67 km.
Tabell 11: Forventet kostnad for ulike traséalternativ Hasle‐Råde.
Traséalternativ 1
Enkelkurs ledning [Mkr]
Traséalternativ 2 Enkelkurs ledning
[Mkr]
Traséalternativ 3 Enkelkurs ledning
[Mkr]
Linemateriell 3,36 3,50 3,50
Opphengsmateriell 1,27 1,35 1,30
Fundament 10,84 11,49 11,10
Master og elektrisk montasje
35,34 37,00 36,00
Anleggsarbeider 1,80 1,80 1,80
Spesialmaster Hasle‐Skjøren, kryssing vann
2,50 2,50 1,50
Andel fellesføring
(kostnadsdeling trekursmast Halmstad‐Råde‐Fjærå)
1,16 1,16 1,16
Prosjektering, administrasjon
2,81 2,94 2,82
Juridiske kostnader 2,40 2,40 2,40
Totale kostnader 61,50 64,10 61,60
Merknad: Utvidet strekning med trekurs mast (fellesføring) med Hasle‐Skjøren ledningen, øker kostnaden med ca. 0,5 mill. kroner pr. kilometer trasé.
3.4 Utvidelse i Hasle transformatorstasjon
Hasle transformatorstasjon eies av Statnett SF. Spenningen på 420 kV og 300 kV
sentralnettsledningene inn til stasjonen, transformeres ned til 132 kV og 50 kV spenning for videre bruk i Hafslund Netts regionalnett.
Statnett bygger ut nytt 132 kV anlegg i Hasle transformatorstasjon. I det nye anlegget er det avsatt linjefelt for Hasle‐Råde ledningen, samt to linjefelt for eksisterende ledningskurser Hasle‐Skjøren.
Lineføring ut fra stasjonen og plassering av nye trekursmaster, er tilpasset stasjonsområdet,
terrenget og avstanden til boligbebyggelsen på sydsiden av Hasle. Figur 13 viser stasjonsområdet for Hasle.
Figur 13: Skisse av lineføring ut fra Hasle transformatorstasjon. Målestokk 1:5000.
Ny linje
3.5 Innpassing i kraftsystemplanen
Kraftsystemutredning (KSU) for regionalnettet i Østfold er utarbeidet av Hafslund Nett AS.
Nåværende kraftforsyningsutredning gjelder for perioden 2011‐2021. Nye 132 kV luftledninger i Østfold er en del av den langsiktige planen med å sikre strømforsyningen for kommunene Rygge, Råde, Moss og Fredrikstad. Ved å bygge kraftledninger som er omtalt i denne søknaden og ved å gjøre nødvendige investeringer i transformatorstasjonene, gis en gjensidig reserve for flere
transformatorstasjoner tilknyttet et stort antall kunder. Strekningen fra produsert kraft til forbruker blir kortere slik at en større andel av vannkraften fra elvekraftverkene i Glomma, kan brukes av kunder nærmere produksjonsstedet (nettap begrenses). De nødvendige reinvesteringene gjennomføres også der teknisk levetid for komponenter er utløpt. Mer om det omsøkte anlegget finnes i Kraftsystemutredningen under kapittel 5.13.2 Nettet under Hasle (s.97‐98).
Videre fra Fjærå transformatorstasjon er det i kraftsystemutredningen antydet ulike tiltak for å bedre kapasiteten på forbindelsen fra Fjærå og mot Fredrikstad (Raa transformatorstasjon). Dette gjøres ved å henge opp trådsett nummer to på forbindelsen Fjærå – Skytterhuset. Mastene på strekningen Fjærå ‐ Skytterhuset er klargjort for det. Tiltaket vil doble kapasiteten på ledningen, samtidig som arrangementet i koblingsstativet Skytterhuset kan forenkles. Tiltakene er aktuelle først etter at forbindelsen Hasle – Råde er etablert, men Hafslund Nett planlegger for denne utvidelsen ved å søke om å utvide Fjærå transformatorstasjon med 100 m2 for et framtidig linjefelt mot Skytterhuset. Se kapittel 3.3.2.
Om 15 ‐20 år kan det være aktuelt å drifte ringen Hasle ‐ Råde ‐ Fjærå – Raa med 132 kV. Det innebærer at fire transformatorstasjoner bygges om til 132 kV, dvs. i Fjærå, Fjelle, Ørebekk og Gluppe. Dette er alle stasjoner og ledninger i området mellom Fjærå og Fredrikstad.
3.6 Samfunnsøkonomisk analyse
Strømforsyningen i Østfold‐nettet er preget av manglende reserve, samtidig som det er begrenset omkoblingsmuligheter ved ulike feilhendelser. Hafslund Nett ønsker å etablere en 132 kV
ringforbindelse mellom nettet under Hasle og nettet under Tegneby, for å redusere risikoen for langvarig utkobling av kunder i Moss, Rygge/Råde og Fredrikstad. Kraftledningene i denne søknaden og ombygging av Råde transformatorstasjon, vil sikre strømforsyningen i lang tid i regionen.
Konsekvensen ved ikke å gjennomføre tiltakene, vil medføre stor risiko for langvarige avbrudd i strømforsyningen. Forbruksveksten i Østfold‐regionen er samlet så stor at det kreves utbygging av regionalnettet.
Hafslund Netts samfunnsøkonomiske analyse er basert på en modell som beregner effekten av investeringen, kostnadene ved KILE og kostnadene ved reparasjon i forbindelse med og etter avbrudd. KILE ‐kostnader er beregnet ut fra en forholdsvis enkel forventningsmodell, og det er ikke tatt hensyn til utfall med en sannsynlighet på 2 % eller mindre.
I den samfunnsøkonomiske analysen, utgjør KILE en vesentlig del av kostnadsbildet. Sammendrag av analysen presenteres i Tabell 12 og i Vedlegg 7. Følgende forutsetninger er gjort:
• Investeringskostnaden er hhv. 54,7 Mkr for Halmstad‐Råde‐Fjærå og 64,5 Mkr for Hasle‐Råde (alternativ 1). Stasjonskostnadene for Halmstad, Råde og Fjærå er samlet 83 Mkr.
• Anleggskostnadene er budsjettpriser der en antar en nøyaktighet på 10‐15 %.
• Tapskostnaden er lik for alle alternativene (Hasle‐Råde), da total overføringslengde varierer relativt lite.
• Avbruddskostnadene er like for alternativene.
• Kapitalisering er valgt 6,0 % real rente ref. rentenivå til investeringsprosjekter med lav risiko, og 30 års analysetid.
• Teknisk levetid på ledningsnettet er forventet å være 90 år.
Tabell 12: Samfunnsøkonomisk analyse
Halmstad‐Råde‐Fjærå
[kr]
Hasle‐Råde [kr]
Investeringer 109 109 255 *) 51 149 993
Nåverdi av årlige driftskostnader 545 152 2 180 607
Investeringens restverdi 10 031 616 4 702 783
Tapsgevinst 10 296 012 17 542 821
Nåverdi av reduserte avbruddskostnader 8 990 818 116 480 854 Nåverdi (ref. kalkulasjonsrente 6,0 %) ‐80 335 960 85 395 857
Nåverdi samlet investering 5 059 897
*)Inkl. stasjonskostnader
Begge ledningsprosjektene og utvidelsen i berørte stasjoner, gir samlet en positiv nåverdi på ca. 5 mill. kroner. Ut fra en samfunnsøkonomisk synsvinkel er utbyggingen et godt tiltak for å sikre strømforsyningen i Østfold fylke.
3.6.1 Tapskostnader
Hafslund Nett ønsker å redusere nettap ved å bygge nye ledninger der forbindelser i dag har begrensninger. Beregninger Hafslund Nett har gjennomført, viser at en ny Halmstad‐Råde‐Fjærå ledning gir en gevinst på nettapet på rundt 10,3 mill. kroner. Dette tilsvarer energiforbruket til 130 eneboliger. Tilsvarende gevinst for Hasle‐Råde ledningen er 17,5 mill. kroner, noe som tilsvarer energiforbruket til 221 eneboliger. Beregningene forutsetter en kraftpris på 40 øre/kWh, 6 % kalkulasjonsrente og 30 års økonomisk levetid for anlegget.
