RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

(1)

1

jernalder

Ringstad store, 711/1 Fredrikstad, Viken

UTGRAVNINGSLEDER: Silje Hårstad KULTURHISTORISK

MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO ARKEOLOGISK SEKSJON

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

Oslo 2021

(2)

Kulturhistorisk museum 2

Arkeologisk seksjon

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO

SAMMENDRAG

I perioden 04.05.–16.06.2020 gjennomførte Kulturhistorisk museum, UiO, en arkeologisk undersøkelse på gården Ringstad Store i Fredrikstad kommune, Viken fylke.

Undersøkelsene ble utført i forbindelse med regulering av området til boligutbygging.

Lokaliteten lå på 63 meter over dagens havnivå, med utsyn over innsjøen Visterflo i øst.

Det ble påvist tre funnkonsentrasjoner og en tuft fra mellommesolitikum. C14-dateringer fra funnkonsentrasjonene og tuften er overlappende og speiler mulige samtidige opphold i perioden 7045–6595 f.Kr. (2 sigma), noe som er forenlig med strandforskyvningskurven for området, samt diagnostiske funn fra lokaliteten. Det ble også undersøkt spor etter aktivitet i neolitikum, bronsealder, jernalder og tidlig moderne tid i form av ildsteder, kokegroper, dyrkingslag og brannlag.

Det ble også påvist tre ukjente steinsettinger og tre graver fra førromersk jernalder. To av gravene befant seg sentralt i steinsettingene, mens den siste manglet overflatemarkering. I én av steinsettingene ble det ikke påvist gravlegging.

Det ble samlet inn totalt 3674 steinfunn; skår fra opptil ti forskjellige keramikkar, hvorav én gravurne; ca. 9 g brente hasselnøttskall; og 1,9 kg brente bein fra tre kremerte individer.

Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr.

Ringstad store 711/1

Kommune Fylke

Fredrikstad Viken

Saksnavn Kulturminnetype

Ringstadåsen Bosetningsspor, gravfelt Saksnummer (KHM)

2020/299 Prosjektkode

101445 Grunneier, adresse Tiltakshaver Ole-Henrik Ringstad,

Ringstadbakken 5 Eikelunden Eiendom AS Tidsrom for utgravning UTM-koordinater/ Kartdatum 04.05.–16.06.2020 ETRS_1989 UTM32N

A-nr. C.nr. 62663–62667

2020/341

ID nr. (Askeladden) Negativnr. (KHM) 229055, 229441 Cf53765–66, Cf53813

Rapport ved: Dato:

Silje Hårstad 15.12.2021

Saksbehandler: Prosjektleder:

Steinar Solheim Steinar Solheim

(3)

Arkeologisk seksjon

PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET 11

5.1 Problemstillinger – prioriteringer 11

5.2 Dokumentasjon og katalogiseringsstrategier 12

5.3 Metode og utgravningens forløp 13

5.4 Kildekritiske problemer 17

UTGRAVNINGSRESULTATER 17

6.1 Funnmateriale 17

6.1.1 Råstoff 18

6.1.2 Gjenstandskategorier 20

6.2 Funnenes romlige kontekst - Funnspredning og aktivitetsområder 24

6.3 Strukturer 32

6.3.1 Kulturlag A7076 med stolpehull A7229 34

6.3.2 Steinsettinger med graver 37

6.3.3 Grav A9224 45

6.3.4 Ildsteder 45

6.3.5 Kokegroper 48

6.3.6 Kullflekker 50

6.3.7 Grøfter og lag 50

NATURVITENSKAPELIGE PRØVER OG ANALYSER 51

7.1 Osteologi 51

7.2 Vedartsanalyse 52

7.3 Datering 55

7.3.1 Strandlinjedatering 55

7.3.2 Kronologiske markører i gjenstandsmaterialet 55

7.3.3 C14-datering 56

7.4 Makrofossilanalyse 59

7.5 Mikromorfologianalyse 59

(4)

Arkeologisk seksjon

VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG

DISKUSJON 60

8.1 Steinalder 60

8.2 Bronsealder/jernalder 61

SAMMENDRAG 62

LITTERATUR 64

VEDLEGG 70

11.1 Tilveksttekst, C62664–62667 70

11.2 Tegninger 76

11.3 Fotoliste 80

11.4 Analyseresultater 87

11.5 Kart 147

11.6 Arkivert originaldokumentasjon 163

Forsideillustrasjon: Oversiktsbilde av lokaliteten tatt med multispektral drone. Foto: Magne Samdal/KHM.

(5)

Arkeologisk seksjon

Eiendom AS.

Fylkeskommunen utførte arkeologiske registreringer i planområdet i 2017. Det ble påvist fire automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet, id 229055, id 238557, id 229053 og id 229163 (Kjos, 2018).

I brev av 23.02.2019 anbefalte fylkeskommunen at det skulle gis dispensasjon fra kulturminneloven med vilkår om undersøkelse for id 229055 (steinalderlokalitet) og dispensasjon uten vilkår for id 238557 (kokegroplokalitet). Id 229053 (gravminne) og id 229163 (steinalderlokalitet) ble foreslått regulert til bevaring.

I brev av 4.4.2019 anbefalte Kulturhistorisk museum Riksantikvaren å gi dispensasjon fra lov om kulturminner med vilkår om en arkeologisk undersøkelse for id 229055 og uten vilkår om en arkeologisk undersøkelse for id 238557.

Riksantikvaren ga tillatelse til arkeologisk undersøkelse av id 229055 i brev av 12.04.2019.

I løpet av undersøkelsen ble det oppdaget et ukjent kulturminne – id 269441, et gravfelt med tre steinsettinger – innenfor lokaliteten id 229055. KHM varslet Riksantikvaren per e- post 11.05.2020 og Viken fylkeskommune 12.05.2020. Viken fylkeskommune ba i e-post av 14.05.2020 KHM om tilrådning, med forslag til vilkår og evt. utarbeiding av prosjektplan samt et forslag til budsjett i henhold til lov om kulturminner §8, 2. ledd. KHM uttalte seg i brev av 19.5.2020 og anbefalte Viken fylkeskommune om å gi dispensasjon fra lov om kulturminner med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. I brev av 22.5.2020 innvilget Viken fylkeskommune dispensasjon med vilkår om utgravning for id 269441 og i brev av 22.5.2020 vedtok Riksantikvaren at staten bekostet den arkeologiske granskningen av gravfeltet.

D

ELTAGERE

,

TIDSROM

Utgravningen fant sted i perioden 04.05.–16.06.20 med et mannskap av fire til seks arkeologer (se tabell 1) Til sammen ble det utført 97 dagsverk på lokaliteten. Av disse ble 30 brukt til undersøkelsen av id 269441 og 69 til undersøkelsen av id 229055.

(6)

Arkeologisk seksjon

Tabell 1 Oversikt over deltagere og dagsverk på prosjektet.

Navn Stilling Periode Dagsverk

Silje Hårstad Utgravningsleder 04.05.-16.06.20 30 Chr. Fredrikke

Danielsen Ass. Feltleder 04.05.-15.06.20 25

Ronny Kvarsnes Feltarkeolog 04.05.-15.06.20 29 Ingvild T. Bøckman Feltarkeolog 03.06.–12.06.20 7 Justin J. L. Kimball Feltarkeolog 29.05.–12.06.20 8

Sum 97

Magne Samdal GIS/drone 13.05. og 12.06.20 2

Knut Helge

Torskenæs Gravemaskinfører 05.05-08.05. 4

Odd Lauritzen Gravemaskinfører 09.06.-12.06 3

B

ESØK OG FORMIDLING

Utgravningsområdet lå rett ved et boligfelt og i et populært turområde. Dette medførte at flere turgåere, naboer og tomtekjøpere stoppet innom utgravningen. I tillegg fikk prosjektet jevnlig besøk av tiltakshaver og entreprenør. Det ble også gjennomført organiserte besøk med representanter fra fylkeskommunen og Kulturhistorisk museum.

Prosjektet ble omtalt i Fredrikstad Blad (www.f-b.no) 16.06.20.

(7)

Arkeologisk seksjon

Figur 1 Skjermdump fra nyhetssak i Fredrikstad Blad 16.06.20.

I tillegg er det publisert to innlegg om prosjektet på arkeologibloggen Norark.

http://www.norark.no/prosjekter/ringstadasen/sagaen-om-ringstadasen-kapittel-1/

http://www.norark.no/prosjekter/ringstadasen/sagaen-om-ringstadasen-kapittel-2/

I forbindelse med dokumentasjon av steinsettingene og steinalderlokaliteten ble det utarbeidet flere 3d-modeller. Disse er gjort åpent tilgjengelige på https://humgis.uiocloud.no/.

L

ANDSKAPET OG KULTURHISTORISKE FORHOLD

Ringstadåsen ligger på Nylende nordøst på Rolvsøy, rett nord for Fredrikstad by, og utgjør et høydedrag på nordvestbredden av innsjøen Visterflo. Strandforskyvningskurven for området viser at havet mot slutten av mellommesolitikum (ca. 7000–6000 f.Kr) stod omtrent 55–65 meter høyere enn i dag og området var på dette tidspunktet et

(8)

Arkeologisk seksjon

skjærgårdslandskap hvor Ringstadåsen utgjorde én av flere små øyer. Den gang lå lokaliteten på nordøstspissen av øya, vendt mot skjærgården og fastlandet i øst, og beskyttet av flere øyer av ulik størrelse mot havet i vest (figur 3). Frem mot jernalderen sank havnivået betraktelig, og rundt vår tidsregnings begynnelse lå lokaliteten på en øy som i stor grad samsvarer topografisk med dagens Rolvsøy. Vannveiene Seutelva, Aagardselva, Glomma, Sinnerflo og Visterflo, som i dag definerer Rolvsøy, var på dette tidspunktet brede saltvannssund som skilte Rolvsøy og Onsøy fra hverandre, og fra fastlandet i nord.

Figur 2 Strandforskyvningskurve for Halden-Fredrikstadområdet, etter Pedersen m.fl. 2003. Havnivået ved relevante tidspunkt for Ringstadåsen markert med rødt.

(9)

Arkeologisk seksjon

Figur 3 Landskapet ved havnivå henholdsvis 63 meter (mellommesolitikum) og 12 meter (eldre jernalder) over dagens nivå. Lokaliteten markert med rød prikk. Kart: S. Hårstad/KHM. Kartgrunnlag: Statens kartverk.

Dagens landskap består hovedsakelig av spredte gårdsbruk og jordbruksarealer, men med stedvis småhusbebyggelse og furubevokste bergknauser. For øvrig er vegetasjonen preget av blandingsskog. Undergrunnen består av podsolert siltsand – en typisk jordprofil i næringsfattige barskoger – og grunnfjellet i området består av Iddefjordsgranitt, gamle Østfold fylkes fylkesstein. På begynnelsen av 1900-tallet var nærmere 160 steinbrudd med uttak av Iddefjordsgranitt i drift i Østfold (https://www.nhm.uio.no/), og ikke langt fra lokaliteten ligger et nedlagt dagbrudd med tydelige spor etter drift.

Figur 4 Moderne granittbrudd like ved lokaliteten. Foto: Chr. Fredrikke Danielsen/KHM.

(10)

Arkeologisk seksjon

Østfold er et område rikt på kulturminner fra bronse- og jernalder. De siste årene har tilveksten av bergkunstlokaliteter i regionen vært enorm, og så sent som februar 2020 ble det registrert nyoppdagede skålgroper på en liten åkerholme kun 250 meter nordvest for lokaliteten (Magnus Tangen, personlig meddelelse). På toppen av Ringstadåsen er det allerede kjent flere gravrøyser (id 75136), mens de tidligere nevnte lokalitetene id 229163 (steinalderlokalitet) og id 229053 (gravrøys) ligger i umiddelbar nærhet til den undersøkte lokaliteten. Ca. 3 km lenger sørøst langs vestbredden av Visterflo ligger gården Haugen, hvor Tuneskipet (id 75148) i sin tid ble funnet.

Østfold har for øvrig landets høyeste konsentrasjon av steinsettinger, og fra Ringstadåsen har man fri siktlinje mot Opstadfeltet (id 80635) – ett av flere kjente monumentale gravfelt fra eldre jernalder i området – på østsiden av Visterflo. Opstadfeltet har vært gjenstand for flere undersøkelser, ved Nicolay Nicolaysen i perioden 1898–1902, Fredrik Gaustad i 1962, og Trond Løken i 1975. Det er kjent over 140 gravhauger, samt nærmere 40 steinmonumenter hovedsakelig i form av bautasteiner, men også fire steinsettinger på feltet. De undersøkte gravene viser at Opstadfeltet har vært i bruk som gravsted gjennom hele jernalder (Løken 1976). I tillegg til Opstadfeltet huser tidligere Østfold fylke gravfeltene Hunn og Gunnarstorp som også har gjennomgått flere undersøkelser (Hagen, 1951; Johansen og Hagen 1951; Resi, 1986; Skre 1998; Wangen 2009). Begge feltene kan skilte med flerfoldige steinsettinger.

Figur 5 Oversikt over Visterflo mot Opstadfeltet i sørøst fra Ringstadåsen. Det undersøkte området ligger rett under bildets nedre kant. Foto: Magne Samdal/KHM.

Inngripende undersøkelser av slike steinsettinger tilhører sjeldenhetene, i alle fall det siste halve århundret. Elizabeth Skjelsvik oppsummerer i sin magistergradsavhandling at det frem til midten av 1950-tallet var undersøkt et førtitalls runde steinsettinger i hele landet,

(11)

Arkeologisk seksjon

Figur 6 T.v.: Registrerte gravfelt i nærliggende områder. T.h.: Registrerte boplasser fra steinalder i samme område. Ringstadåsen markert med rød prikk. Skjermdump fra askeladden.ra.no 12.08.21.

P

RAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET 5.1 PROBLEMSTILLINGER – PRIORITERINGER

Følgende problemstillinger til grunn for undersøkelsen av id 229055 (Solheim, 2020):

• Fremskaffe representative data i form av artefakter og økofakter som kan datere og belyse bruken av lokaliteten.

• Undersøke om det kan påvises flere tidsmessige adskilte faser med aktivitet på lokaliteten og gjennom relevante metoder tidfeste disse (C14-dateringer, strandlinjedatering, teknologi, typologi).

• Teste modellen om boplassenes nærhet til samtidig strandlinje gjennom bruk av C14 og strandforskyvningskurver.

• Fremskaffe data som kan bidra til å belyse samfunnsutviklingen i Oslofjordområdet i tidsrommet etter 7500−6500 f.Kr.

Prosjektplanen la opp til å undersøke to til tre prioriterte områder for å fremskaffe et representativt bilde av funnsituasjonen og den romlige organiseringen på stedet.

Undersøkelsen skulle begrenses til det sørøstligste området av lokaliteten, som fremstod som minst berørt av moderne aktivitet.

(12)

Arkeologisk seksjon

For steinsettingene på id 269441 ble følgende målsetninger lagt til grunn:

• Påvise og datere eventuelle graver

• Kartlegge gravskikk

• Kjønns- og aldersbestemme individer i gravene

• Identifisere konstruksjonselementer

• Kronologisk og romlig sammenheng med øvrige strukturer på lokaliteten

Det ble lagt opp til at den best bevarte steinsettingen (A5353/Ring 1) ville bli gjort gjenstand for en grundigere undersøkelse enn de to øvrige som i større grad var forstyrret av senere aktivitet og hvor steinene trolig var flyttet på.

5.2 DOKUMENTASJON OG KATALOGISERINGSSTRATEGIER

Det ble brukt en Trimble S3 totalstasjon med fjernkontroll (robotic) ved innmåling på lokaliteten. Dokumentasjonssystemet Intrasis (Version 3.2.0) ble brukt til behandling og analyse av innmålte enheter i felt. Til videre databearbeiding, analyse og publisering av GIS-data ble ESRIs ArcGIS Pro 2.8.1 benyttet.

Alle kartdata er satt i koordinatsystem UTM/ETRS_1989 sone 32N, og lagret i ESRI geodatabase-format ved avlevering til Dokumentasjonsseksjonen ved Kulturhistorisk museum. I tillegg blir de respektive Intrasis-prosjektet avlevert til samme enhet for lagring og eventuell distribusjon.

Til fotodokumentasjon ble det anvendt et Olympus Tough TG-5 med tilhørende fotostang.

Alle foto er lagt inn i museets fotobase med nr. Cf53765 (utgravnings- og funnbilder), Cf53766 (fotogrammetri) og Cf53813 (dronefoto). Magne Samdal deltok med dronefoto i felt ved to anledninger, og i tillegg til ordinær drone ble det brukt multispektral drone (NDVI – Normalized Difference Vegetation Index), som har potensial til å oppfatte endringer i vegetasjon og undergrunnsfarge som ikke er synlig ved vanlig fotografering (https://www.sciencedirect.com)

Strukturer ble beskrevet i MUSITs kontekstskjema i programvaren Filemaker go, og tegnet i plan og profil i Sketchbook pro før videre bearbeiding og rentegning i Adobe Illustrator.

Steinaldermaterialet ble katalogisert med utgangspunkt i «Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter» (Helskog et al 1976), «Klassifikationssystem for stenartefakter»

(Ballin 1996) samt reviderte retningslinjer for katalogisering ved Kulturhistorisk museum (Berg-Hansen mfl. 2017).

Funn og prøver direkte knyttet til steinsettinger og graver ble katalogisert under C-nr.

62664–62666, mens funn og prøver fra lokaliteten for øvrig ble katalogisert under C-nr.

62667.

C62664 Funn og prøver fra steinsetting 3 og urnegrav A9272 C62665 Funn og prøver fra branngrav A9224

C62666 Funn og prøver fra steinsetting 1 og branngrav A7263 C62667 Funn og prøver fra lokaliteten for øvrig.

(13)

Arkeologisk seksjon

Figur 7 Den best bevarte steinsettingen A5353 som den fremstod etter avtorving og rensing. Foto: Chr.

Fredrikke Danielsen/KHM.

Den vestlige og nordvestlige delen av lokaliteten var preget av moderne masseuttak/sandtak i form av én stor og flere små groper. Under avtorvingen ble det i bunnen av en av de mindre gropene påvist en kokegrop, cirka 40 cm under overflaten.

Avtorvingen av lokaliteten tok til sammen fire dager, og totalt ble et område på 1707 m² avtorvet.

(14)

Arkeologisk seksjon

Figur 8 Trinn 1–3 av steinalderundersøkelsen illustrert: 1) Innledende avtorving av lokaliteten. 2) Ronny Kvarsnes graver ruter og lag, 3) Silje Hårstad flateavdekker. Foto: Chr. Fredrikke

Danielsen/KHM.

Undersøkelsen fortsatte med graving i ruter og lag (trinn 2). Innledningsvis ble det anlagt prøvekvadranter på 0,5 x 0,5 meter innenfor det avtorvede området, men utenfor området med steinsettinger. Beslutningen om å grave i kvadranter fremfor meterruter ble gjort på bakgrunn av tidshensyn og lokalitetens størrelse. Totalt ble det gravd 68 kvadranter jevnt spredt hver fjerde meter over hele lokaliteten. Dette resulterte i påvisningen av tre funnkonsentrasjoner (fig. 9), samt ytterligere en kokegrop på omtrent 40 cm dybde øst på lokaliteten. Det ble også klart at et dyrkingslag dekket store deler av lokaliteten. Etter graving av prøvekvadranter ble det i de påviste konsentrasjonene gravd videre i meterruter og mekaniske lag med 10 cm tykkelse.

To av funnkonsentrasjonene hadde størst funnmengde fra mekanisk lag 2 og ned. Når det gjelder funnkonsentrasjon 1 kan dette til en viss grad tilskrives forstyrrelser av konteksten i form av dyrkingslaget som var anlagt i området. Det ble besluttet å fjerne dyrkingslaget med gravemaskin i dette området og konsentrere gravingen til de underliggende massene.

Også i funnkonsentrasjon 2 lå funnene relativt dypt, og av tidshensyn ble mekanisk lag 1 spadd bort i én rute for å raskere komme ned til de mer funnrike lagene. I funnkonsentrasjon 3 lå majoriteten av funnene i mekanisk lag 1. Det ble til sammen gravd 13,4 m³ i løpet av trinn 2.

(15)

Arkeologisk seksjon

Figur 9 Oversikt over de tre påviste funnkonsentrasjonene med mesolittisk materiale på lokalitetene.

Kart: S. Hårstad/KHM. Kartgrunnlag: Statens kartverk.

Det ble besluttet å avtorve ytterligere i sikringssonen like ved steinsettingene, hvor vi mistenkte at det kunne ligge nok en steinsetning. Her ble totalt 25 m²avtorvet, og en tredje steinsetning påvist, om enn forstyrret av et av de nevnte masseuttakene i området.

Alle tre steinsettingene ble renset, fotografert og 3D-modellert før sjakter ble håndgravd tvers gjennom for å påvise eventuelle gravanlegg. De to vestligste steinsetningene (Ring 1 og Ring 3) viste seg å ha en sentralstein med underliggende kremasjonsgrav, hvorav én urnegrav, mens den østligste (Ring 2) var tom. I henhold til prosjektplanen for steinsettingene ble kun den største og best bevarte steinsettingen Ring 1 undersøkt i detalj.

Et snitt ble gravd ved hver stein for å klargjøre fallretning, opprinnelig plassering og konstruksjonselementer som f.eks. skoning. I tillegg ble steinsettingen manuelt flateavdekket for å påvise eventuelle flere gravanlegg, samt få frem steinene i sin helhet for å avklare størrelse.

Gravene i de to gravførende steinsettingene ble delvis undersøkt i felt, og delvis tatt inn i større stykker for videre utgravning innendørs. Dette ble gjort for å sikre det skjøre

(16)

Arkeologisk seksjon

beinmaterialet med tanke på senere osteologiske analyser, og også for å grave ut urnegraven under mer kontrollerte forhold.

Figur 10 Oversiktsbilde etter flateavdekking av lokaliteten, tatt mot sørvest. Foto: Magne Samdal/KHM.

Avslutningsvis ble majoriteten av lokaliteten flateavdekket med gravemaskin (trinn 3).

Allerede var to dyptliggende kokegroper påvist, så sannsynligheten for å finne flere strukturer på dypt nivå var til stede. Av tidshensyn lot det seg imidlertid ikke gjøre å flateavdekke i flere omganger, så på lokaliteten for øvrig begrenset flateavdekkingen seg til 20 cm under torv, hvor det også ble påvist strukturer. I tillegg ble de allerede påviste kokegropene avdekket i sin helhet. Strukturene ble målt inn fortløpende, og dokumentert med foto og tegning i plan før de ble snittet, profilet tegnet og fotografert, og prøver til vitenskapelige analyser ble tatt ut. Det bør bemerkes at det etter avdekkingen kom til syne et bredt belte av jernanriket siltsand i et sørvest-nordøstgående belte på den østlige delen av lokaliteten, midt mellom funnkonsentrasjon 1 og 2.

(17)

Arkeologisk seksjon

Figur 11 Oversiktsbilde av lokalitet etter flateavdekking, sett mot øst. Funnkonsentrasjoner markert med rødt, steinsettinger med blått, og beltet med jernholdig siltsand sees mellom to av funnområdene.

Foto/3DM: Magne Samdal/Justin J.L. Kimball/KHM

5.4 KILDEKRITISKE PROBLEMER

Det er flere forhold å ta hensyn til ved arkeologiske undersøkelser i utmarksområder, og en del kildekritiske problemer er til stede ved samtlige slike utgravninger. Særlig gjelder dette naturlige prosesser slik som podsolering, bioturbasjon og tele/tø. Førstnevnte, som er prosessen hvor vann vasker ut næringsstoffer fra de øverste jordlagene, kan føre til at menneskeskapte fyllskifter som kulturlag eller bålflak blir vanskeligere å få øye på, om de da ikke er helt forsvunnet. Tele og tø, samt bioturbasjon, kan og vil på sin side føre til at funn og arkeologiske strukturer flytter på seg eller blir ødelagt (se for øvrig Darmark 2018).

Vær og vind kan i sin tur også ha hatt innvirkning på undersøkelsen. Sol, vind og tørr undergrunn kan ha ført til at vage fyllskifter og strukturer i undergrunnen er oversett. I tillegg kan det være dypereliggende strukturer som ikke er blitt påvist.

På Ringstadåsen har det i tillegg til de naturlige utmarksprosessene også foregått dyrking over deler av området, samt grøftegraving. Pløying og bearbeiding av jorden vil ha ført til at funnkonsentrasjoner er ytterligere forstyrret, og i verste fall utslettet. Funn i dyrkingslaget over store deler av lokaliteten kan tyde på at dette har påvirket spredningen av steinalderfunn. Funnkonsentrasjonene er relativt små i utstrekning (fra ca. 3 x 3 til 4 x 4 m). Det kan bety at man ved anleggelse av prøvekvadranter hver 4. meter kan ha gått glipp av funnkonsentrasjoner på andre deler av feltet. De påviste, intakte funnkonsentrasjonene må likevel anses som representative, og gir et tilfredsstillende bilde av situasjonen på stedet.

U

TGRAVNINGSRESULTATER

Gjennom undersøkelsene på Ringstadåsen ble det påvist tre aktivitetsområder fra steinalder, tre graver og tre steinsettinger fra eldre jernalder, samt 17 strukturer med dateringer fra mellommesolitikum, bronsealder, jernalder og moderne tid. I det følgende presenteres først det innsamlede funnmaterialet, deretter kontekster og strukturer.

6.1 FUNNMATERIALE

Det ble funnet til sammen 3674 steinartefakter på Ringstadåsen. I tillegg ble det gjort funn av flere typer keramikk, brente bein, hasselnøttskall og klumper av brent leire. Den største

(18)

Arkeologisk seksjon

mengden funn ble samlet inn ved graving i ruter og lag, mens 731 funn er gjort i strukturer eller samlet inn som overflatefunn etter avtorving.

6.1.1 R^ÅSTOFF

Det finnes flere typer råstoff i materialet fra Ringstadåsen. Det har ikke vært en ambisjon å foreta detaljerte råstoffanalyser, og i det følgende vil det kun bli gitt en grov inndeling og beskrivelse av råmaterialet med den hensikt å gi en overordnet forståelse for

råstoffvariasjon og –bruk.

Figur 12 Eksempler på råstoff fra Ringstadåsen. 1) Kvarts; 2–3) bergart fra henholdsvis

funnkonsentrasjon 1 og 3; 4) metarhyolitt; 5–7) flint fra henholdsvis funnkonsentrasjon 1, 2 og 3. Foto:

S. Hårstad/KHM.

Flint

Flint er den dominerende råstoffkategorien i funnmaterialet. Totalt er 3540 funn av flint, noe som utgjør drøye 93 % av steinmaterialet. Flinten er av varierende kvalitet, og 36 % av gjenstandene har bevart cortex. I tillegg er i overkant av 22 % av flinten varmepåvirket.

Funnene stammer fra tre distinkte områder på lokaliteten (se kapittel 6.2), og hovedmengden av flinten fra funnkonsentrasjon 1 og 2 er dekket av et rødbrunt belegg (figur 12: 5–6 versus 7). For funnene fra funnkonsentrasjon 1 kan dette belegget stamme fra kulturlag A7076, men det er ikke utenkelig at også den tydelige jernutfellingen i denne delen av lokaliteten (figur 11) kan ha medvirket til en viss grad av misfarging av flinten.

(19)

19

Fragment

Ubearbeidet 1048 5 3 1 1057 28,8 %

Skraper 2 1 3 0,1 %

Retusjert 8 8 0,2 %

Splint Ubearbeidet 896 7 903 24,6 %

Kjerne

Bipolar 15 15 0,4 %

Plattform- 8 1 9 0,2 %

Mikroflekke- 1 1 0,0 %

Kjernefragmenter Ryggflekke 2 2 0,1 %

Sidefragment 2 2 0,1 %

Knoll/råstoff Ubearbeidet 2 2 0,1 %

Bearbeidet 2 2 0,1 %

Flekke

Ubearbeidet 283 1 284 7,7 %

Skraper 2 2 0,1 %

Retusjert 3 3 0,1 %

Mikroflekke Ubearbeidet 124 124 3,4 %

Bor 2 2 0,1 %

Skafthullgjenstand 2 2 0,1 %

Øks Prikkhugget 2 2 0,1 %

Slipeplate 20 20 0,5 %

Knakkestein 2 2 0,1 %

Glatter/overligger 1 1 0,0 %

Slipestein Bryne 1 1 0,0 %

Total 3540 1 25 83 21 4 3674 100,0 %

(20)

Arkeologisk seksjon

Metarhyolitt

En liten del av materialet fra lokaliteten består av metarhyolitt (Ignimbritt). Dette er en bergart som har sin nærmeste naturlige forekomst i Ramneskalderaen i Vestfold, og som ved flere anledninger har fremkommet i materialet fra mesolittiske lokaliteter på vestsiden av Oslofjorden (se f.eks. Mansrud, 2013; Fossum, 2014a; Solheim & Havstein, 2017;

Granados 2021; Reitan & Hårstad, 2021). På østsiden av Oslofjorden er metarhyolitt så langt ikke påtruffet. Materialet er rosabeige i farge, med tynne linjer av annet materiale (figur 12:4). Kun fire funn fra lokaliteten er i dette råstoffet, noe som utgjør 0,1 % av det totale steinmaterialet.

Kvarts/bergkrystall/kvartsitt

En liten andel av materialet (ca. 0,7 %) er av kvarts/bergkrystall/kvartsitt. Med unntak av tre funn av melkekvarts er kvartsmaterialet gjennomsiktig og båndet, og det meste av materialet har høy grad av rene, glatte bruddflater som vitner om god kvalitet i et bearbeidingsperspektiv. Grunnet kvartsens gjennomgående høye kvalitet er det ikke skilt mellom bergkrystall og kvarts i inndelingen av råstoff. Det er kun gjort funn av ett mulig avslag i kvartsitt.

Bergart

Bergart (uten metarhyolitt) utgjør den nest største råstoffkategorien med 2,3 %. Også her kan det observeres en fargeforskjell i det tilvirkede materialet fra de forskjellige funnkonsentrasjonene (figur 12:2–3), og det er mulig at det til en viss grad skyldes de samme prosesser som for flinten. Det er i midlertid også mulig at det her er snakk om forskjellige typer av bergart, og en provisorisk visuell analyse av materialet – med fokus på spalteflater, kornstørrelse og farge – kan skille minst to, kanskje tre, forskjellige typer.

Alt materialet, med unntak av knakkesteiner, er magmatiske bergarter (diabas/hornfels eller lignende) og det kan være snakk om forskjellige forekomster heller enn forskjellige bergarter.

Sandstein

Sandstein er representert utelukkende ved slipeplater og en slipestein på lokaliteten. Av disse er det funnet til sammen 21 fragmenter, noe som utgjør 0,5 % av materialet. Det er ikke mulig å definere ulike undertyper av sandstein.

6.1.2 GJENSTANDSKATEGORIER

Økser

Det ble gjort funn av to øksefragmenter på lokaliteten. Det ene øksefragmentet kan sikkert bestemmes til fragment av prikkhugd trinnøks med delvis bevart, fasettslipt egg og spor etter prikkhugging synlig i proksimalenden. Det andre fragmentet har kun deler av eggen bevart, men også denne er fasettslipt, og det er sannsynlig at den opprinnelig har tilhørt en lignende øks.

Flekkematerialet

Materialet inneholder totalt 290 flekker, hvorav fem er retusjert. Av disse fem kan to funksjonsbestemmes til skrapere. I tillegg har ti uretusjerte flekkefragmenter slitespor i hjørnene, og kategoriseres derfor som såkalte «linjaler», egentlig stikler til rissing i forskjellige materialer (Sjöström, 2009; Mansrud, 2013a:151, 2013b:245). De øvrige flekkene er i stor grad fragmenterte, og kun 16 er bevart i sin helhet. Disse måler fra 1,9–7

(21)

Arkeologisk seksjon

distalfragmenter. Også blant mikroflekkene er graden av regelmessighet heller lav.

Med unntak av ett flekkefragment i kvarts består hele materialet av flint.

Figur 13 Retusjerte mikroflekker med propellretusj på odden. Mikroflekkene er avbildet med proksimalenden opp. Foto: S. Hårstad/KHM.

Kjernematerialet

Kjernematerialet består av i alt 25 kjerner og fire kjernefragmenter, hvorav to sidefragmenter og to ryggflekker. Med unntak av en avslagskjerne i metarhyolitt er samtlige kjerner i flint. Det foreligger 15 bipolare kjerner og ni plattformkjerner, hvorav én mikroflekkekjerne. Samtlige av kjernene er

irregulære i form, og største mål varierer fra 0,9 til 5,3 cm. Åtte av kjernene har bevart cortex.

Gjenstander med boret hull

To gjenstander fra lokaliteten har rester av gjennomgående, borede hull (figur 14.). I begge tilfeller ser hullet ut til å være dobbeltsidig konisk med største diameter på hver side av gjenstandene og minste diameter i midten. Dette tyder på at hullet er skapt ved gjennomboring fra begge sider. Én av gjenstandene er tilnærmet hel og denne ser ut til å være grovt tilhugget. Selv om det ikke er mulig å sammenføye gjenstandene er det ikke utenkelig at de er fragmenter av samme gjenstand. Den største av fragmentene har største mål 6,6 cm. En lignende gjenstand ble funnet på lokaliteten Blåfjell 3 i forbindelse

med E18 Langangen–Porsgrunn i 2020, hvor den har blitt klassifisert som skafthullhakke (C62937. Gaute Reitan, pers. med.). Denne er også grovt tilhugget med brudd ved skafthullet.

Figur 14 Gjenstander med boret hull. Foto:

S. Hårstad/KHM.

(22)

Arkeologisk seksjon

Avslag, fragmenter og splint

Denne kategorien utgjør med sine 3170 gjenstander den klart største funnkategorien i materialet, fordelt som avslag (1227 stk.), fragmenter (1069 stk.) og splint (903 stk.).

Hovedmengden er av flint (3067), etterfulgt av bergart (78) og kvarts/bergkrystall/kvartsitt (25). Totalt 17 avslag og elleve fragmenter retusjert, og av bestemmelige redskaper lar det seg identifisere fem bor og syv skrapere. Ett av borene ligner en nøklegårdspiss (figur 15), en gjenstandstype som er diagnostisk for senneolitikum/bronsealder (se f.eks. Jaksland og Kræmer 2012; Fossum, 2014b; Sand-Eriksen, 2021). Gjenstanden er i midlertid brent og patinert, noe som gjør det vanskelig å identifisere retusj, og klassifikasjonen er derfor noe usikker.

Det ble ikke prioritert å registrere gjenstandsmål på det uretusjerte materialet, men i det store og hele fremstår gjenstandene som små, og det er ikke registrert makroavslag (> 4 cm) i materialet. Av funnene har 881 cortex (28 %), mens 797 er varmepåvirket (25 %).

Figur 15 Retusjerte avslag. Øverste rad: Fire borspisser, hvorav den første er lik en nøklegårdspiss.

Nederste rekke: To skrapere. Foto: S. Hårstad/KHM.

Slipeplater

Det ble samlet inn totalt 20 fragmenter av slipeplater fra lokaliteten, alle i sandstein. Særlig ett fragment har spor etter omfattende bruk med konkav slipeflate på to sider, og hvor differansen mellom platens tykkeste og tynneste punkt er opp mot én centimeter. Det største fragmentet har største mål 14,5 cm, og veier 383 gram.

Knakkesteiner

Materialet omfatter to knakkesteiner av ikke nærmere bestemt type bergart. Den største måler 8,2 cm med ovalt tverrsnitt, og har knusespor både på begge kortsider, samt på hver langside. Dette tyder på at steinen sannsynligvis er brukt både til knakking og knusing (bipolar teknikk) av flint. Den andre knakkesteinen måler 4,2 cm i lengde og har kun knusespor på kortsidene.

(23)

Arkeologisk seksjon

Et av sandsteinsfragmentene skiller seg fra de øvrige. Fragmentet er avlangt rektangulært med rombisk tverrsnitt, og ser ut til å være brukket omtrent på midten. Det bevarte fragmentet måler 3 cm på det bredeste, er jevnt over rundt 1 cm tykt, og har en lengde på 5,3 cm. Alle overflater så nært som bruddflaten ser ut til å være slipt. Den er tolket som et fragmentert knokkelbryne.

Keramikkar

Flere skår av keramikk ble funnet spredt over store deler av lokaliteten. Grunnet skårenes tidvis beskjedne størrelsen, samt vanskeligheter med å knytte disse adskilte

keramikkfragmentene til hverandre, er keramikk fra forskjellige kontekster antatt å komme fra forskjellige kar. Dette underbygges av tidvis stor variasjon i keramikkens sammensetning og utseende, selv om godset med ytterst få unntak kan beskrives som tykt og grovmagret uten overflatebehandling eller dekor. Et par fragmenter har imidlertid et tynnere, mer finmagret gods. Mangel på dekor gir få holdepunkter for en mer spesifikk datering, men det tykke, grovmagrede godset er i samsvar med eldre jernalders grove koke- og forrådskar (Bøe, 1931). Dette er også tilfelle for urnen fra graven i Ring 3, som er svært fragmentert, sannsynligvis på grunn av den overliggende hellen. Godset har bruddflater både på langs og tvers og fremstår som meget skjørt. Bunnen er i midlertid bevart, og måler 11 cm i diameter. Noen av skårene har et sort, fastbrent belegg, såkalt

«matskorpe», bevart.

Figur 16 Gravurnen fra A9272. Foto: S. Hårstad/KHM.

(24)

Arkeologisk seksjon

Leire

Det er også gjort funn av 46 klumper leire fra lokaliteten, og denne kan grovt deles inn i to typer. Den ene typen er rødbrent og forekommer i små til mellomstore klumper (< 3 cm), 32 i tallet, fra rundt om på hele lokaliteten. Noen av klumpene har mulige avtrykk etter strå, grener eller gress. Den andre kategorien er 14 biter brun leire som utelukkende er funnet i det mesolittiske kulturlaget A7076 i funnkonsentrasjon 1. Disse skiller seg i farge fra den øvrige, brente leiren, noe som muligens kan tilskrives deres beliggenhet i kulturlaget som har ført til misfarging av også øvrige funn, men kan også skyldes at leiren er ubrent. Bitene er også generelt større enn de overnevnte, rødbrente bitene.

Figur 17 Leirklining fra funnkonsentrasjon 1/A7076. Foto: S. Hårstad/KHM.

Økofakter

Av økofakter ble det samlet inn i underkant av 2 kg brente bein og 9 g brente hasselnøttskall. Beinmaterialet fra Ringstadåsen er utelukkende samlet inn i og ved gravfeltet, og hovedmengden kunne bestemmes til menneske (se kapittel 7.1 for detaljer).

Det er kun bein fra én kontekst som ikke kan nærmere bestemmes enn til pattedyr, men kontekstens nærhet til de øvrige beina tilsier at også dette fragmentet stammer fra en av gravene.

6.2 FUNNENES ROMLIGE KONTEKST -FUNNSPREDNING OG AKTIVITETSOMRÅDER

Gjennom graving av prøvekvadranter ble det påvist og utgravd tre adskilte funnkonsentrasjoner på lokaliteten. I tillegg ble det gjort flere overflatefunn over hele lokaliteten etter avtorving (figur 19), samt funn i forskjellige arkeologiske strukturer (tabell 3/figur 22). Det skal understrekes at gjenstandsfunnene i de arkeologiske strukturene ikke

(25)

Arkeologisk seksjon

A5251 *(Rin A5353*/726 1/branngra A6031 (Rin A7076*** (kulturlag) A7154** (ild A9110** (ild A9272 (branng

Flekke 11 28 1 7 9 1

Mikroflekke 2 22 1 4

Avslag 26 137 3 38 23 4 3

Fragment 10 72 2 14 15 1

Splint 31 130 15 7

Kjerne 1

øks 1

Figur 18 De tre funnkonsentrasjonene tilnærmet ferdig gravd. Sett mot sør. Foto: Justin J.L.

Kimball/KHM.

1 2

3

(26)

Arkeologisk seksjon

Funnkonsentrasjon 1

Funnkonsentrasjon 1 befant seg innenfor rutene 364x/250y og 369x/254y og dekket et område på 12,5 m². Totalt ble det samlet inn 911 funn fra konsentrasjonen og disse angir, på typologisk grunnlag, en datering av konsentrasjonen til mellommesolitikum.

Funndistribusjonen samsvarer i stor grad med kulturlag A7076 (se nedenfor), og utenfor kulturlaget var funnmengden minimal. Funnkonsentrasjonen var i sin helhet dekket av et ca. 10 cm tykt dyrkingslag, og det ble derfor ikke prioritert å grave mekanisk lag 1. En prøvekvadrant som ble gravd her viste en funndybde på opptil 60 cm under torven, mens det i øvrige deler av laget ble gjort funn ned til lag 5. Til sammen ble det gravd 1,9 m³ masser i mekaniske ruter og lag innenfor konsentrasjonen. I tillegg ble de østlige restene av kulturlaget formgravd mot slutten av undersøkelsen for å sikre så mye av

funnmaterialet som mulig. Herfra ble det samlet inn 78 funn.

Blant gjenstandene samlet inn fra funnkonsentrasjon 1 kan det nevnes to knakkesteiner, én skraper, fire retusjerte gjenstander uten klar funksjon, 14 biter leirklining, samt et bergartsfragment med gjennomboret hull (se kapittel 6.1.2). Brente hasselnøttskall fra mekanisk lag 4 ble datert til 7035–6645 f.Kr. (2 sigma).

Funnkonsentrasjon 2

Funnkonsentrasjon 2 lå sør for Funnkonsentrasjon 1, mellom 356x/255y og 359x/258y, og ble gravd i en utstrekning av 10 m². Også her lå funnene dypt, og det ble påtruffet funn helt ned til mekanisk lag 6 i prøvekvadranten. Til sammen ble det gravd 3,3 m³ innenfor funnkonsentrasjonen, og det ble samlet inn 1087 funn.

I denne konsentrasjonen ble det blant annet funnet to skrapere, et bor, fire andre retusjerte gjenstander uten klar funksjon, samt tre slipeplatefragmenter. Brente hasselnøttskall fra mekanisk lag 5 ble datert til 7045–6695 f.Kr. (2 sigma).

Funndistribusjonen viser at aktiviteten i funnkonsentrasjon 2 har vært mest intensiv innenfor et område på 3 m² sentralt i funnområdet (figur 20).

(27)

Arkeologisk seksjon

Figur 19 Oversikt over distribusjonen av overflatefunn i forskjellig materiale på lokaliteten. Kart: S.

Hårstad/KHM. Kartgrunnlag: Statens kartverk.

(28)

28

(29)

29 stedet i flere perioder, og det anses som sannsynlig at det littiske materialet er av blandet alder og opphav.

Spredningsanalyse

Fordelingen av funn mellom de ulike konsentrasjonene viser enkelte variasjoner. Først og fremst skiller funnkonsentrasjon 3 seg fra de to øvrige med tanke på antall funn samt den vertikale funndistribusjonen (jf. Figur 21/tabell 4). Flintens heterogene utseende gjør det vanskelig å klart skille flinttyper fra hverandre mellom de forskjellige konsentrasjonene, og misfargingen som er observert på funnene fra funnkonsentrasjon 1 og 2 gjør det ytterligere utfordrende.

Hva gjelder fordeling av råstoff er alle konsentrasjonene dominert av flint. Det er funn av bergart i konsentrasjon 1 og 3, men ikke i funnkonsentrasjon 2. All metarhyolitt er funnet innenfor funnkonsentrasjon 3, mens så godt som all kvarts er innsamlet fra

funnkonsentrasjon 1.

Spredningen av flekkematerialet (figur 21) viser at det er funnet høyest antall flekker og mikroflekker i funnkonsentrasjon 2. Om man sammenligner relativ andel flekker og mikroflekker innenfor de tre funnkonsentrasjonene er imidlertid andelen flekker og mikroflekker i forhold til øvrig materiale ganske jevn, med en noe høyere andel i funnkonsentrasjon 1 og 2 i forhold til 3. Andelen retusjert materiale er jevnt fordelt mellom de tre konsentrasjonene (tabell 5).

I tillegg til de overnevnte funnkonsentrasjonene ble det samlet inn en betydelig mengde funn fra massene i Ring 1. Dette var et område som av hensyn til gravene ikke ble gjort gjenstand for steinalderundersøkelser, men et relativt stort antall funn (390 stk.) ble samlet inn under undersøkelsen av gravminnet. Blant annet ble det gjort funn av et fragment av en prikkhugd øks. Ut fra mengden funn innenfor et relativt lite areal anses det som sannsynlig at det også her har vært et aktivitetsområde fra steinalder, som kan sees i sammenheng med de undersøkte funnkonsentrasjonene.

(30)

Arkeologisk seksjon

Figur 21 Kart som viser spredning av forskjellige typer funn innenfor de tre funnkonsentrasjonene på Ringstadåsen. Kart: S. Hårstad/KHM. Kartgrunnlag: Statens kartverk.

Tabell 4 Oversikt over gjennomsnittlig antall funn per lag per m2 (0,1 m³) i de forskjellige funnkonsentrasjonene. *Det bemerkelsesverdig høye tallet i lag 1 og 5 i funnkonsentrasjon 1 må tilskrives den beskjedne mengde masser undersøkt i disse lagene, noe som gir et misvisende bilde av gjennomsnittlig antall funn i disse lagene.

Lag Funnkonsentrasjon 1 Funnkonsentrasjon 2 Funnkonsentrasjon 3

1 58,5* 12,3 49,1

2 40,2 35,0 8,0

3 62,2 57,1 4,0

4 65,7 32,2 4,0

5 68,0* 28,0 0,0

6 8,0 4,0 -

(31)

Arkeologisk seksjon

(32)

32 hvorav 19 ble undersøkt.

Tabell 6 Oversikt over arkeologiske strukturer på lokaliteten. *Ikke direkte datert, men kan dateres ut fra tilhørende strukturer.

Lab.ref. Struktur- nummer Prøve-nummer Strukturtype Daterings- materiale Datering Datering kal. (2 sigma)

LuS-16148 A7263 P100052 Branngrav Trekull, or, Alnus

Bein 2250 ± 30

2408 ± 32 390–195 f.Kr.

743–398 f.Kr.

LuS-16149 A9224 P100053 Branngrav Trekull, or, Alnus

Bein 2200 ± 30

2330 ± 35 370–170 f.Kr.

513–231 f.Kr.

LuS-16150 A9272 P100054 Branngrav Trekull, furu, Pinus

Bein 2410 ± 30

2429 ± 32 745–395 f.Kr.

748–403 f.Kr.

– A5161 Grøft – Ikke datert* –

– A5717 Grøft – Ikke datert –

LuS-16151 A7154 P100056 Ildsted Trekull, or, Alnus 2090 ± 35 340 f.Kr.–5 e.Kr.

LuS-16140 A9110 P9485 Ildsted Trekull, bjørk,

Betula 2705 ± 30 910–805 f.Kr.

LuS-16141 A7204 P9490 Kokegrop Trekull, or, Alnus 2390 ± 30 725–390 f.Kr.

LuS-16144 A9052 P9515 Kokegrop Trekull, bjørk,

Betula 2430 ± 30 750–400 f.Kr.

LuS-16145 A9098 P9520 Kokegrop Trekull, osp,

Populus 7865 ± 40 7025–6595 f.Kr.

LuS-16143 A9246 P9512 Kokegrop Trekull, bjørk,

Betula 2820 ± 30 1055–895 f. Kr.

– A7013 Kullflekk – Ikke datert –

LuS-16303 A6330 P7075 Dyrkingslag Trekull, hassel,

Corylus 1465 ± 30 560–650 e.Kr.

– A6401 Lag – Ikke datert –

LuS-16139 A5938,

A5966, P9484 Lag Trekull, furu, Pinus 330 ± 30 1475–1640 e.Kr.

– A5251 Steinsetting – Ikke datert –

– A5353 Steinsetting – Ikke datert* –

– A6031 Steinsetting – Ikke datert* –

– A7229 Stolpehull – Ikke datert* –

LuS-16147 A7076 P100037 Kulturlag Makrofossil, hasselnøttskall, Corylus Avellana

7905 ± 40 7035–6645 f.Kr.

(33)

Arkeologisk seksjon

Figur 22 Kart over registrerte strukturer. Kart: S. Hårstad/KHM. Kartgrunnlag: Statens kartverk.

(34)

Arkeologisk seksjon

6.3.1 K^ULTURLAGA7076 MED STOLPEHULL A7229

Lengde cm Bredde cm Dybde cm Datering BP Datering f.Kr. (2 sigma)

- 206 15–40 7905±40 7035–6645 f.Kr. (LuS-16147)

Under graving av ruter og lag i funnkonsentrasjon 1 ble det tidlig klart at funnene avtok brått i mekanisk lag 4–5. Det ble også notert forekomster av kull, samt forskjell i jordsmonn fra grus til underliggende silt, som sammenfalt med funndistribusjonen. I profilbenken som ble anlagt i funnkonsentrasjonen, fremkom et fyllskifte. Dette var imidlertid vanskelig erkjennbart i plan. Etter å maskinelt ha fjernet dyrkingslaget som befant seg over fyllskiftet, samt manuelt gravd lag 2, kunne vi imidlertid observere en vag endring i undergrunnen i det funnførende området (figur 25). Laget skilte seg som nevnt fra øvrig undergrunn, det bestod i større grad av grus og hadde i tillegg en fetere konsistens enn omkringliggende masser. Laget er derfor tolket som et kulturlag, men kan potensielt også være rester av et gulvlag/groptuft.

En mikromorfologisk analyse av fyllskiftene viste spor etter organisk materiale som kan stamme fra gulv/vegger/tak i en mulig hyttekonstruksjon, samt sklerotier som kan settes i sammenheng med forekomst av treverk (Macphail, 2020).

Datering av kulturlaget ble utført på forkullet hasselnøttskall, og ga en datering til 7905 ± 40 BP, kalibrert til 7035–6645 f.Kr. (95 % sikkerhet), men sannsynligvis innenfor 6905–

6650 f.Kr. (65 % sikkerhet). I tillegg til forkullet hasselnøttskall og littiske funn ble det samlet inn brent leire fra kulturlaget (figur 17).

Det ble også identifisert et stolpehull (A7229) i det østre profilet av prøvekvadrant 366x 252y (figur 26–27).

Av tidsmessige hensyn ble det ikke prioritert å grave kulturlaget i finere oppløsning enn i ti cm tykke lag innenfor meterruter, mens østre del av kulturlaget ble formgravd for å samle inn funn. Disse funnene er ikke katalogisert i henhold til koordinatsystemet, men er direkte relatert til strukturnummeret.

Figur 23 Kulturlag A7076 innenfor funnkonsentrasjon synlig som et mørkt sjikt i profilbenk, under dyrkingslag. Foto: Chr. Fredrikke Danielsen/KHM.

Stolpehull A7229

(35)

Arkeologisk seksjon

Figur 24 Profilskisse av kulturlag A7076.

Figur 25 Funnkonsentrasjon 1. Bilde tatt med multispektral drone. Synlige anomalier i undergrunnen markert med gult. Anomalien øverst til høyre viser et ildsted, halvsirkelen nederst er et mesolittisk kulturlag (begge i toppen av mekanisk lag 3), mens anomalien til venstre er rester etter røtter fra stubben nederst til venstre i bildet.. Foto: Magne Samdal/KHM.

N N

(36)

Arkeologisk seksjon

Figur 26 Stolpehull A7229 i plan og profil. Foto: Justin J. L. Kimball/KHM.

Figur 27 Stolpehull A7229 i profil

(37)

Arkeologisk seksjon

Figur 28 Nyoppdaget ring 1 (A5353) etter avtorving. Foto: S. Hårstad/KHM.

(38)

Arkeologisk seksjon

Figur 29 Steinsettingene på Ringstadåsen. Kart: S. Hårstad/KHM. Kartgrunnlag: Statens kartverk.

(39)

Arkeologisk seksjon

Figur 30 Ring 1. Prikkene på kartet markerer steinenes opprinnelige plassering i oppreist tilstand. Kart:

S. Hårstad/KHM. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Foto: Justin J. L. Kimball/KHM.

Ring 1 var den best bevarte og mest komplette steinsettingen på gravfeltet. Den besto av totalt ni kantsteiner, og en mindre steinhelle sentralt i konstruksjonen (R1S0). Under steinhellen lå det en kremasjonsgrav som inneholdt omtrent 1025 g rensete, brente bein.

Beinene lot seg bestemme til et individ i tenårene av ukjent kjønn, og omfattet deler av hode, armer, torso, bekken og bein. Graven lå inntil en mindre, jordfast stein. Om man tar utgangspunkt i steinenes antatte opprinnelige plassering vil steinsettingen ha hatt en diameter på omtrent 5 meter. Samtlige av kantsteinene ble undersøkt for å påvise eventuelle konstruksjonselementer i tilknytning til disse, og det ble identifisert mulige nedgravninger ved basen av steinene R1S3, R1S7 og R1S1. I sistnevnte tilfelle ble det også observert skoningsstein.

Både kantsteinene og den sentrale hellen var tilvirket av en lokal, lys, grårosa type granitt (Iddefjordsgranitt) som sannsynligvis er utvunnet i nærheten av lokaliteten (jf. moderne brudd i nærheten). Ved nærmere ettersyn lot den sentrale steinhellen seg sammenføye med en av kantsteinene (R1S13), noe som bekrefter at graven og steinsettingen er samtidige.

Figur 31 Sentralhellen (t.h.) kunne sammenføyes med en av kantsteinene i ring 1.

(40)

Arkeologisk seksjon

Den sentrale graven ble datert både på trekull (or) og bein og fikk en datering til 390–195 f.Kr. (trekull, or, LuS-16148) og 743–398 f. Kr. (brente bein, Ua-69767).

Figur 32 Kantsteinene i steinsettingen etter snitting. Fra øverst t.v.: R1S , R1S3, R1S5, R1S6, R1S7, R1S8, R1S9, R1S10 og R1S13 jf. Figur 30 Foto: Chr. Fredrikke Danielsen/Justin J. L. Kimball/KHM.

Tabell 7 Steinenes dimensjoner i Ring 1.

Id Stein Lengde Bredde Tykkelse

R1S1 119 cm 49 cm 28 cm

R1S3 90 cm 36 cm 22 cm

R1S5 105 cm 30 cm 31 cm

R1S6 117 cm 46 cm 8 cm

R1S7 102 cm 56 cm 12 cm

R1S8 136 cm 42 cm 27 cm

R1S9 141 cm 43 cm 20 cm

R1S10 125 cm 50 cm 16 cm

R1S13 102 cm 57 cm 5 cm

(41)

Arkeologisk seksjon Figur 33 Tegning av graven i plan og profil.

Figur 34 T.v.: Overflaten slik den fremsto i plan etter fjerning av senterstein. Selve gravleggingen markert med rødt. T.h.: Beinbiter synlige i profil ved snitting av grav A7236. Foto: Justin J.L.

Kimball/KHM.

(42)

Arkeologisk seksjon

A5251, Ring 2

Figur 35 Ring 2. Foto: Justin J. L. Kimball/KHM.

Ring 2 var den østligst beliggende steinsetningen. I motsetning til de øvrige to steinsetningene ble det ikke påvist noen sentral gravlegging i denne ringen. Ring 2 var noe mer oval i form enn Ring 1, og det ser ut til at steiner er blitt fjernet fra ringen. To større steiner og en mindre, hellelignende stein som lå inntil en jordfast stein rett nord for Ring 2 kan trolig stamme fra denne steinsettingen, og forflytningen av steinene kan ha skjedd i forbindelse med senere dyrking på stedet.

De resterende, perifere steinene utgjorde fem i tallet, eventuelt syv om man inkluderer de antatt flyttede steinene. Steintypen ser ut til å være identisk med den i Ring 1. Om man antar at steinsettingen opprinnelig har vært sirkulær, og at R2S2 og R2S4 befinner seg på sin opprinnelige plass, kan diameteren måles til omtrent 5,5 meter.

Tabell 8 Steinenes dimensjoner i Ring 2.

Id Stein Lengde Bredde Tykkelse

R2S1 100 cm 37 cm 9 cm

R2S2 109 cm 33 cm 14 cm

R2S3 106 cm 25 cm 14 cm

R2S4 110 cm 44 cm 17 cm

R2S5 119 cm 43 cm 20 cm

(43)

Arkeologisk seksjon

Figur 36 Steiner som antageligvis stammer fra ring 2 plassert mot en større, jordfast stein nord for steinsettingen. Foto: Chr. Fredrikke Danielsen/KHM.

A6031, Ring 3 med urnegrav A9272

Figur 37 Ring 3. Kart: S. Hårstad/KHM. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Foto: Justin J. L.

Kimball/KHM.

Ring 3 bestod av i alt syv kantsteiner, samt en mer sentral beliggende helle (R3S0). Én av de perifere steinene, R3S8, er flyttet i nyere tid, og lå over et tynt lag torv. Det er sannsynlig at dette har skjedd i forbindelse med uttak av masser i nordre kant av steinsettingen. Ut fra de øvrige steinenes usystematiske beliggenhet ser det ut til at også andre steiner er flyttet, og kun fem steiner ser ut til å ligge in situ (R3S2, R3S3, R3S4, R3S6 og R3S9).

I likhet med Ring 1 skjulte sentralhellen også her en grav, i dette tilfellet i form av en urne med 744 gram brente og rensede bein. Om hellen opprinnelig har vært plassert sentralt i ringen tilsier det at flere av de perifere steinene er flyttet. Beinene lot seg bestemme til tenåring av hankjønn, og omfatter deler av hode, armer, torso, bekken og bein, i tillegg til