RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

KULTURHISTORISK MUSEUM

FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762.

St. 0lavs Plass 013() Oslo

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

KULLGROPER

OPDAL GNR. 2/4,6,7,8,9, SKOGSTAD GNR. 3/2, HERMUNDSTAD GNR. 5/2 0G

5/49, VANG KOMMUNE, OPPLAND

HILDE VANGSTAD

•+EiFE¢

Kullgrop R5

KULTURHISTORISK

MUSE"

UNIVERSISTET I OSLO

Opdal, Skogstad og Hermundstad 214,6,],8,9,312,,ogs12ogis149

Kommune Fylke

Van8 Oppland

Saksnavn Kulturminnetype

Reguleringsplan for fritidsboliger -

Kullgroper Børrelia 11

Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode

99/10681 og 05/5118 760021

Eiei/ bruker, adresse Tiltakshaver

Jotunheimen eiendom a/s Postboks 1169

2305 Hamar

Tidsrom for utgravning M 711 -kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum

22. -26. september 2003 EU-89-UTM Sone 32 nord: 6783266 øst:457732

ØK-kari ØK-koordinater

BM 074-5-1, BM 074-5-2

A-nr. C.nr.

A2004/12 C53443-C53457

ID-nr (Fornminneregisteret) Negativnr. (UKM)

R1-R9, R11-R13, ID027091 Cf27985, Cf27986

Rappori ved: Dato:

Hilde Vangstad 29. april 2004

Saksbehandler: Prosjektleder:

Inger M. Berg-Hansen Inger M. Berg-Hansen

SAMMENDF}AG

Til sammen ble det undersøkt 15 kullgroper i løpet av undersøkelsen. Av disse ble 4 snittet med gravemaskin, mens de øvrige bare er dokumenterte i overflaten og prøvestukket med spade. Av de maskingravde hadde 3 en rundet bunnfom, mens en hadde en mer kantete, uregelmessig fom. Det ser derfor ut til at gropene her i hovedsak føyer seg inn i mønsteret som er typisk for det vestlige tradisjonsområdet for kullgroper. En av de maskingravde gropene var bare delvis tømt, slik at det lå igjen et tykt kullag i bunnen. Det var imidlertid likevel ikke mulig å se detaljer angående

vedstablingen i denne gropa.

Det er tatt ut kullprøver fra alle de undersøkte gropene. Det er utført 5 C14-dateringer av kullprøver fra 5 av kullgropene Q14, R5, R6, R7 og R11) (se vedlagt dateringsrapport fra N"`U @F-3569).

Dateringene faller innenfor vikingtid og tidlig middelalder, med eldste datering til om lag 1005 ± 70 BP og yngste datering til 1195 ± 40 BP.

DF-3569

T-17270: 1050 ± 45 BP (AD975 -1020) (R4, K5, C53447) T-17271: 1185 ± 70 BP (AD780 -965) (R5, K6, C53448) T-17272: 1195 ± 40 BP (AD785 -890) (F`6, K7, C53449) T-17273: 1070 ± 60 BP (AD895 -1020) (R7, K9, C53450) T-17274: 1005 ± 70 BP (AD985 -1155) (R11, K15, C53453)

Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. 0lavsplass, 0130 0slo .

lNNHOLD

1. BAKGF}UNN FOF} UNDERSØKELSEN

2. DELTAGEF}E, TIDSROM

3. FOFIMIDLING

4. LANDSKAPET - FUNN OG FOF}NMINNEFi

5. UTGRAVNINGEN

5.1 Problemstillinger - prioriteringer 5.2 Utgravningsmetode

5.3 Utgravningens forløp 5.4 Kildekritiske forhold 5.5 Utgravningen

5.5.1 Funmateriale 5.5.2 Strukturer 5.5.3 Datering

5.5.4 Naturvitenskapelige prøver 5.5.5 Analyser

5.6 Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon.

6. KONKLUSJON 7. LllTEF}ATUR

8. VEDLEGG 8.1. Funn og prøver 8.2. Tegninger 8.3. Fotoliste.

8.4. Analyser 8.5. Kart

13 13 14

14 15 15

5/2 og 5/49{ Vang kommune Saksnr.99/10681 05/51 18

FIAPPORT FFIA ARKEOLOGISK UTGF}AVNING

AV 15 KULLGROPEF], BØRRELIA 11

0PDAL, 2/4, 6, 7, 8, 9, SKOGSTAD, 3/2, HERMUNDSTAD, 5/2 0G 5/49, VANG KOMMUNE,

OPPLAND FYLKE

HILDE VANGSTAD

1. Bakgrunn for undersøkelsen

1 forbindelse med forslag til reguleringsplan for byggeoinråde for fritidsboliger - BøiTelia 11, foretok Oppland fylkeskommune en registrering av kultuminner i august 2001. I tillegg til to tidligere registrerte kullgroper ble det ved denne undersøkelsen funnet ytterligere 14 automatisk ffedete kulturminner, alle kullgroper

¢f. Aasen 2001).

Fylkeskommunen oversendte saken til Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum i brev av 21. januar 2003 for behandling i hht. kulturmimelovens § 8, 4.1edd, for de automatisk fredete kultuminnene. Såken ble behandlet administrativt ved Fomminneseksjonen den 12. mars 2003. Kulturhistorisk museum tilrådde i brev av 12. mars 2003 til Riksantikvaren å gi dispensasjon fi-a Lov om kulturminner av 9.

juni 1978, § 8, 4.1edd, for 15 kullgroper (R1, R2, R3, R4, R5, R6, R7, R8, R9, R11, R12, R13 og ID 027091), med vilkår om arkeoloSsk undersøkelse bekostet av

tiltåkshaver Jotunheimen eiendom. Kullgrop R10 ble foreslått vemet.

Riksantikvaren fattet vedtak i saken, jf. brev av 17. mars 2003. Det ble gitt dispensasjon for 15 kullgroper med vilkår om arkeologisk undersøkelse, fastsatt i brev av 10. september 2003.

2. Deltagere, tidsrom

Den arkeologiske undersøkelsen fant sted i tidsrommet 22. september til 26.

september 20b3. To dager gikk med til reise.

Deltakere på undersøkelsen var feltleder Hilde Vangstad og feltassistent Unni Grøtberg. I tillegg deltok en gravemaskinfører fra Jotunheimen eiendom i ca. en halv dag. Prosjektleder var lnger M. Berg-Hansen.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fomminneseksjonen

2

3. Formidling

Formidling ble ikke prioritert på dette prosjektet p.g.a. arbeidets korte varighet med kun tre hele dager i felt.

4. Landskapet - funn og fornminner

Det undersøkte området befinner seg i den østre enden av Filefjell, som ffa gammelt av har vært ferdselsvei mellom Østlandet og Vestlandet. På strekningen opp ffa Vangsmjøsa, langs Strondafjorden, elva Betm, a, knutepunktet Tyinkrysset og videre opp til Otrøvatnet og innover Filefjell, finnes en rekke spor etter utnyttelse av området ffa gammelt av. I disse områdene er det i tillegg til en rekke løsfunn gjort rike funn i fjellet og nedover dalen av steinalderboplasser, bogasteller, skålgroper, gravhauger, hustufter, kullgroper og jemvinneanlegg. Alt vitner om utnytting av områdets ressurser, og dets sentråle plassering mellom Øst og vest, kyst og innland gjemom flere tusen år.

Området Børrelia 11 ligger i en nordvestvendt li under toppen Bønenøse, og strekker seg nesten helt fra Otrøvatnet (971-966 m.o.h.) til opp mot 1015 m.o.h.

Området er avgrenset i NV (mot Otrøvatnet) av grusveien inn til Gamlestoga fjellstue. I VSV-lig retning er området avgrenset av elva Tenla, og mot NØ er området.med de undersøkte kullgropene, så nær som R12, avgrenset av Børrengbekken som renner ut i Otrøvatnet. R12 ligger rett VSV for denne bekken.

Området ffemstår som en relativ slak li med "terrasser" av små og store myrer med høyereliggende, tørrere paftier med bjørkebevokste morenerygger ime imellom.

Kullgropene ligger alle i mer eller mindre tørre områder. Ved undersøkelsens start var arbeidet med adkomstveien til de planlagte ferieboligene allerede godt i gang med utgravde traseer i myra og i det øvrige landskapet.

I området rundt Otrøvatnet er det tidligere registrert en steinalderboplass, et stort antall kullgroper, et jemvinneanlegg, samt flere tufter hvorav den ene, ved BøiTenøse, er foreslått knyttet til kullbrenning og datert til tidlig middelalder (Skullerud 2002).

5. Utgravningen

5.1 Prob]emsti]Iinger -prioriteringer

Ved denne undersøkelsen har det vært av betydning å undersøke kullgropenes utfoming, stønelse og antall bruksfaser. Dette for å fastslå omfanget av

5/2 og 5/49, Vang kommune Saksnr.99/10681 05/51 18

kullbrenningen, og likheter og ulikheter med undersøkte groper lokalt og i andre områder. For å tidfeste de enkelte gropene, samt finne ut om variasjoner i utforming skyldes kronologiske ulikheter, har det vært viktig å ta ut kullprøver til C14- datering av oTopene. I denne sammenheng vil også kullet bli treartsbestemt.

5.2 Utgravningsmetode

Alle kullgropene ble målt opp, tegnet og fotodokumentert i plan. Der dette var mulig ble kullgropenes ytre og indre diameter samt fom registrert. Der vol]en har vært diffus eller helt flat, er selve gropens nedgravning brukt som indre mål.

Deretter ble fire utvalgte groper snittet med gravemaskin, i første omgang ble bunnen av gropene blottlagt og dokumentert i plan, deretter ble massen fjemet slik at gropene kunne dokumenteres i profil med tegning og foto. I de Øvrige 11 kullgropene ble det lagt et prøvestikk i innsiden av hver grop. Profilen mot midten av gropa ble siden dokumentert. Kullprøver ble tatt i profilen og dels i flaten av alle femten kullgropene.

5.3 Utgravningens forløp

Arbeidet startet med påvisning og overflatefotografering av alle gropene. Gropene var godt kartfestet, og bortsett ffa noe usikkerhet orikring identifiseringen av de tidligere registrerte gropene ID 02709a og b, var alle lett å gjenfime. Deretter 1)le alle gropene beskrevet og overflatedokumentert. Dette arbeidet skjedde med noen cm nysnø uten at dette medførte vanskeligheter for feltarbeidet. På formiddagen tredje dag i felt fikk vi gravemaskin, og de fire gropene som var plukket ut på forhånd kunne snittes. Resten av tredje, fjerde og dels femte og siste feltdag gikk med til å dokumentere de snittede gropene, samt å prøvestikke og ta ut kullprøver.

5.4 Kildekritiske forhold

lngen av gropene ble totalgravd slik at mål og beskrivelse av fom primært baserer seg på overflateobservasjoner. For de fire maskinsnittede gropene ga imidlertid den halve avdekkede delen av gropen et sikrere bilde av form og størrelse. Alle kullgropene, så nær som R4 og R12, var godt bevarte og uten synlige nyere tids inngrep. R4 var skadet i nordlig og vestlig voll ved bygging av ny vei til fritidsboligene i reguleringsområdet. R12 er forstyrret av en nedgravning, bålbrenning o.a.

5.5 Utgravningen

De undersøkte kullgropene:

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fomminneseksjonen

4

[D-nr. Form i Ytre mål før Indre mål Dybde Bunn_ Flere Kull-

overflate utgr. før utgr. form bruksfaser Prøve

F]1a val 4,3 x 2,5m 1,9 x 1,5m 65m ^- C 53443

F11b val ^- 1,8 x 1,2m* 50m C 53444

F]2 F]undoval 2,1 x l,6m* 35m C 53445

F]3 val 6,8 x 4,5m 2,5 x 2m* '75m C 53446

F=4 vr. kvadratisk 4 x 3,8m 1,7 x 1,6m* 60m F]und C 53447

F]5 F]undoval 5,5 x 4,8m 3,8 x 3,1 m '40m Uregel-messig ^X C 53448

F]6 vr. rektangulær 5,8 x 5,2m 2,4 x 1,8m* 30m F]und C 53449

Ft7 vr. rektangulær 6 x 5'3m 3,6 x 3,5m 50m Flund X C 53450

F]8 val 6,8 x ?m 2,2 x 1,8m* 60m ^- C 53451

Fl9 F]und 5x?m 1,8 x 1,8m* 30m X C 53452

F111 val 4,8 x 3,5m 3,5 x 2,3m 50m C 53453

Ftl2 F]und 8,3 x 7,5m 4,5 x 4,2 '30m ^- C 53454

Ftl3 vr. kvadratisk ^- 2,6 x 2,2m* 25m C 58455

D 02709a Flundoval 6 x 5,3m 2,7 x 2,2m* 70m ^- X C 53456

D 02709b val 4,8 x 4,3 3 x 2'5m 50m ^- C 53457

Indre mål tati fta gropens nedskjæring. Kullgroper R4-7 markert med grå bakgrum er sriff et med maskin

5.5.1 Funnmateriale

Det ble ikke tiort gjenstandsfunn under utgravningen.

5.5.2 Strukturer

KullHODene Rla og Rlb

Kullgropene Rla og b ligger med ca. 6m avstand på en morenerygg med småbjørk.

Lokaliseringen skiller seg ffa de Øvrige undersøkte kullgropene ved at grumen var relativt våt, og prøvestikkene raskt ble fylt med vann.

Rla

krigropen var godt synlig, med klarest markert voU i S, og med en dyresti som går gjemom N-del av vollen som er mer diffus. Gropen er liten med 4,3 m x 2,5 m som ytre mål. Selve nedgravningen er langoval i formen, orientert NNV-SSØ, og måler utvendig 1,6 m x 0,9 m, indre mål er 1,9 m x 1,5 m. Bunnen ffemstår som relativt flat, og oval i fomen. Dybden på gropa var 0,65 m, mens største høyde på vollen rundt ikke var mer enn 0,10 m.

Et prøvestikk ble lagt i siden av gropen og viste et tilsynelatende flatt, ca. 5 cm tykt kullsjikt under torven, under dette var det steril grå sand/grus. Det var relativt mye større stein i grunnen. Som tidligere nevnt, ble prøvestikket relativt raskt fylt opp med vam under gravning. Kullprøve C53443 ble tatt ut dels i profil, dels i plan under prøvestikking.

5/2 og 5/49, Vang kommune Saksnr.99/10681 05/5118

Rlb

Rlb ligger ca. 6 m NNØ for Rla i samme type terreng. Det var ikke mulig å påvise voll rundt gropen, men en lav haug i N representerer sannsynligvis utkastet masse ffa tqj open. Også Rlb er en liten grop, de ytre målene er vanskelig å stadfeste i og med at den er uten synlig voll. Nedgravningens størrelse er ova] i fomen, orientert NV-SØ, og måler 1,8 m x 1,2 m, dybden på gropen var 0,5 m.. Bunnen er relativt flat, og ffemstår som oval i fomen, største høyde på haugen i N er 0,2 m.

Stort vanninnsig vanskeliggjorde gravningen av prøvestikket. Det var ikke mulig å påvise noe klart kullsjikt i gropen, og profilen viser kun et svakt kullholdig, ]yst grått sandlag under torven. Det var mye stein i oqunnen. Kullprøve C53444 ble tatt fia sandlaget.

R2

Kullgropen R21igger på en flat, liten, bjørkekledd morenerygg med myr i N og S.

Stien oppover lia går ca. 5 m S for gropen. Gropen ffemstår som relativt liten og grunn og er uten markert voll. I NV er en mulig utkastet haug, denne kan imidlertid også være naturskapt. Kullgropens form er noe sammentrykt oval, orientert NV- SØ. Gropens nedgravning måler 2,1 m x 1,6 m, dybden er 0,35 m. Bunnen virker flat på overflaten og er avrundet rektangulær i fom.

Prøvestikk tatt i siden viste et tilsynelatende buet, ca. 5 cm tykt kullag under torven, og et sjikt med kull og askeblandet sand. Under kullaget var det steril gråbrun sand.

Prøvestikket ga ingen indikasjon på mer enn en bruksfase. Kullprøve C53445 ble tatt ffa kullaget.

R3

k=11gTop R3 ligger på samme flate morenerygg som R2, men ca. 30 m SØ for denne. Stien som fører oppover lia går tett inntil gropen, og skjærer dels vollen i S.

I vest ligger et større myrområde tett inntil, i NØ ligger Børrengbekken 20-30 m iffa. Gropen ffemstår i overflaten som oval, tydelig markert med voller, og nokså dyp. De ytre målene er 6,75 m x 4,5 m. I V-del er vollen tråkket ned av stien som skjærer gropen her. De innvendige målene (nedgravningen) er 2,5 x 2 m, og selve nedgravningen ser ut til å ha en oval form. Bunnen er buet og oval i fomen.

Kullgropen er med en dybde på 75 cm den dypeste i Børrelia 11.

Prøvesti]dc lagt i gropens side viser et 14 cm tykt, buet kullag rett under torven.

Under dette er det et tynt, brunt sandlag over gråbrun steril grus/sand. Ingenting indikerer mer enn en bruksfase. Det ble tatt ut kull til kullprøve C53446 fi.a kulla8et.

R4

Kullgrop R4 1igger i et søkk i et ellers hellende teireng. Gropens nordlige og vestlige voller er delvis ødelagt av den kommende veien til ffitidsboligene. Et større myrstrekke ligger noe nedenfor gropen i V og NV. I overflaten fremstår gropen

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

6

som avrundet kvadratisk i formen. Vollen er synlig i V og NV, ellers ikke. Gropens bevarte ytre mål (ufullstendige) er ca. 4 x 3,8 m, selve nedgravningen er avrundet kvadratisk i formen og måler 1,6 m x 1,65 m, dybden er 60 cm. Bunnen ffemstår i overflaten som avrundet kvadratisk og flat.

KullgTopen ble snittet med maskin, først ned til bunnen av gropen som avdekket et markert kullag med rund fomi og med største mål på 1,5 m. Kullaget var svakt rundet i bunn, opptil 15 cm tykt og strakte seg noe opp og inn i vollen mot NV.

Ingenting tydet på mer enn en bruksfase. Kullprøve C53447 ble tatt ffa kullag.

R5

Kullgropen R5 1igger i glissen bjørkeskog i et tørt og flatere parti av lia. Gropen er sammentrykt oval i formen, med synlig, svakt rundet voll i NV, V og SØ. I NØ er vollen skadet av to små stier/dyretråkk. Gropens ytre mål er 5,5 m x 4,8 m, de innvendige mål er 3,8 m x 3,1 m. Dybden er 40 cm.

Kullgropen ble snittet med maskin, et kullag med største utstrekning på 1,3 m med noe kantete, uregelmessig fomi ble avdekket og dokumentert. Profilen viste et 15- 20 cm tykt, buet kullag under torv og et tynt, g,råbrunt, kullholdig lag. Kullaget hviler direkte på en stor, flat stein som godt kan være grunnfjell.Vollene på begge sider av gropen inneholdt et kullsjikt i utvaskningslaget under torven. Under dette fulgte et anrikningslag, deretter grå silt i SØ voll, og nok et utvaskningslag fulgt av et andre anrikningslag over grå silt i NV voll. Innholdet av markerte kullsjikt i vollene antyder at gropen kan ha hatt minimum to bruksfaser. Kullprøve C53448 ble tatt ffa kullaget i bunn av gropen.

R6

Kullgropen R6 1igger litt ovenfor R5 i lia. Som R5 ligger den på et flatere parti i glissen bjørkeskog. Gropene R4-R6 ligger så og si på linje med ca. 25 m avstand oppetter lia. Fomen på selve gropen så på overflaten ut til å være avrundet rektangulær, mens vollene var flate og lave og næmest kvadratisk i fom. I NV var det i tillegg en markert liten haug. Den ytre diameteren var 5,8 m x 5,2 m, den indre (målt ffa gropens nedskjæring) var 2,4 m x 1,8 m (fia høyeste punkt voller: 3 x 3m). Dybden på overflaten var ca. 30 cm.

Gropen ble snittet med maskin, og et rundet kullag med 6n rett side og største utstrekning på 1,9 m ble avdekket og dokumentert. Videre profilgravning viste et buet, opptil 40 cm tykt kullag under torv og et 10 cm tykt torvblandet sandlag. I bunnen ligger en ca. 40 cm stor stein. Profilen Ø for gropen viser bare et utvaskningslag over et anrikningslag som ligger over en lys grå undergrunn. I V viser doble utvasknings/anrikningslag at massen fia gropen sannsynligvis er spadd ut i denne retningen. Tykkelsen på kullaget tyder på at gropen ikke er blitt fullstendig tømt, men blitt etterlatt og ikke åpnet igjen. Det torvblandede sandlaget over kullaget representerer sannsynligvis rester av det opprinnelige miledekket som besto av sand og eventuelt torv/ris. Kullprøve C53449 ble tatt fra kullaget.

5/2 og 5/49, Vang kommune Saksnr.99/10681 05/5 1 1 8

R7

Kullgropen R7 ligger i bjørkeskog i et flatt parti av lia ca. 10 m NØ for myrområde.

Gropen er godt synlig, avrundet rektangulær/rundet i formen, med rette sider og markert voll i V, og flatere mer diffus voll i Ø. Den ytre diameteren er 6 m x 5,3 m, den indre 3,6 m x 3,5 m, dybden er 50 cm.

Gropen ble snittet med maskin og et 1,2 m stort, rundt kullag ble avdekket og dokumentert. Ved videre profilgravning fremsto kullaget som opptil 20 cm tykt, buet og lå under torv og et kullholdig grått siltlag. Under dette lå dels et vamepåvirket rødlig silt/sandlag, dels grå silt tilhørende natulig undergrunn.

Vollen i SØ viste et kullblandet rødlig sand/siltlag under torven, etterfulgt av et utvasknings og anrikningslag over steril grå undergrunn. Den mer markerte vollen NØ for gropen viste den samme lagfølgen, men hadde i tillegg flere tydelige kull- linser. Dette kan tolkes som utkast fra tidligere gravde groper og kan tyde på flere bruksfaser for denne gropen. Kullprøve C53450 ble tatt fia kullaget i bunnen av 8ropen.

RS

Kullgropen R8 1igger i bjørkeskogen ca. 20 m Ø for R7 oppover i lia. Gropen er tydelig markert, oval i formen og med relativt slake sider. Bunnen fremstår som sirkulær. Vollen er primært synlig i NV-, og V- til SV-del, mens den SØ-1ige til N- 1ige delen ikke har tydelig voll. Gropens ytre diameter er ca. 6,8 m (noe usikker avgrensing av voll i S), indre diameter målt fi-a selve nedgravningen er 2,2 m x 1,8 m (fra topp voll er største mål 3,6 m). Gropens dybde er på overflaten 60 cm.

Et prøvestildc ble lagt i nedgravningens side og viste et opptil 10 cm tykt, buet kullag under torv og utvasknings og anrikningslag. Kullprøve C53451 ble tatt fra dette kullaget.

R9

kuTullgropen R9 1igger ca. 15-20 m Ø for Rs noe høyere opp i lia. Terrenget er relativt flatt og området bevokst med bjørkeskog, 10-15 m SØ for gropen er et myrområde. Gropen er nærmest sirkulær i formen, ikke særlig dyp, med slake sider og kun svak antydning til flat voll. I tillegg finnes en markert forhøyning på gropens V side. Gropens største ytre diameter er 5m, de indre mål ved gropens nedskjæring er 1,8 m x l,8m, dybden er 30cm.

Et prøvestikk ble lagt i gropens side, og profilen av dette ble tegnet og viser et grått, kullholdig utvaskingslag under torven. Under dette lå en stripe kull, deretter et rødt anrikningsla.g, og under dette fulgte et 10-15 cm tykt kullag som ble tolket som bunnen av gropen. Under dette fulgte grå undergrunn. Den øverste kullstripen ble tolket som utkastede rester etter en tidligere brenning, slik at det synes som om R9 har hatt mer enn en bruksfase. Kullprøve C53452 ble tatt fra det tykkeste, nederste kullaget.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fomminneseksjonen

8

R11

Kullgropen R11 ligger i bjørkeskog på en morenerygg ca.10 m SØ for grusveien inn til Gamlestogo som går langs Otrøvatnets sørside. Gropen ligger ca. 15 m SV for eksisterende hytte. Den nederste myra i Børrelia ligger 5-10 m SØ for gropen.

Gropens form er langoval, nedskjæringen s]ak og grunn, og vollen er uregelmessig og kun stedvis tilstede. Den ytre diameteren er 4,8 m x 3,5 m, indre diameter er 4,5 m x 2,3 m, mens dybden er målt til 50 cm.

Et prøvestikk ble lagt i gropens side. Profilen ble tegnet og viste et 15 cm tykt kullag rett under torven. Under dette lå et kullblandet grått utvaskningslag, under dette et rødt anrikningslag som lå over grå undergrunn. Kullprøve C53453 ble tatt fra kullaget.

R12

Kullgropen R12 var den eneste av de undersøkte gropene som lå øst for Bønengbekken. Gropen ligger i bjørkeskog på kanten av skråningen opp fi.a bekken, ca. 10 m SSØ for eksisterende hytte. Gropen bærer preg av å være forstyrret i modeme tid med en nedgravning, samt spor etter bålbrenning o.a. I sin nåværende form er gropen næmest sirkulær, med en mulig lav voll, dette er imidlertid noe usikkert. Gropens ytre mål er 8,3 m x 7,5 m, indre mål er 4,5 m x 4,2 m, mens dybden er ca. 30 cm.

Prøvestikket som ble lagt i gropens side viste et heterogent kullblandet sand/siltlag over grå undergrunn. I den ene siden av prøvestikket kom et 25 cm tykt kullag tilsyne delvis under dette laget. Under dette lå et grått utvaskningslag over et rødt anrikningslag som lå over den grå undergrunnen. Ut fra prøvestikket ser det ut til at det heterogene, kullholdige laget er et resultat av senere tiders gravning og at dette delvis har Ødelagt gropen. Kullprøve C53454 ble tatt fia kullaget nederst.

R13

Kullgrop R13 er den høyestliggende av alle de 15 undersøkte kullgropene i Børrelia 11. Den ligger i bjørkeskog 15-20 m ffa Børrengbekken og ca. 10 m S for tidligere reristrert tuft (R14) som er C14-datert til siste halvdel av 1800-tallet e. Kr., og derfor ikke videre undersøkt. Gropen var ikke særlig tydelig, nærmest avrundet kvadratisk i formen, grunn og slak og uten tydelig voll. En ]av haug i NV utæorde sannsynligvis utkastet masse. Utvendige mål 1ot seg ikke registrere da gropen var uten egentlig voll. Indre diameter var imidlertid 2,6 m x 2,2 m målt i gropens nedg,ravning. Dybden var ca. 25 cm.

Et prøvestikk ble lagt i gropens side, og profilen på dette ble dokumentert med tegning. Under torven lå et grått utvaskningslag, under dette lå mot midten av gropen et brunt heterogent sand/humuslag, mens det i gropens utkant lå et rødt anrikningslag. Under det brune, heterogene laget lå et kullag på opptil 15 cm.

5/2 og 5/49, Vang kommune Saksnr.99/10681 05/51 18

Under dette og under det røde anrikningslaget, lå rødbrun sand/grus, som antas å være undergrum. Kullprøve C53455 ble tatt av kullaget.

ID 027091a

Kullgropen ID 027091a ligger på en markert morenerygg 50 m VSV for Rla.

Terrenget er åpent med spredte busker, og ellers gress, 1yng og mosebevokst. Et traktorspor sneier nesten V del av gropen. Gropen er rundoval i fomen, dyp og markert i terrenget med vol] rundt det hele. Vollen er dels toppet (i V) dels lavere og mer flat (i Ø). Gropens ytre diameter er 5,6 m, den indre diameteren er 2,9 m, dybden er 70 cm.

Et prøvestikk ble lagt i gropens side og dokumentert med foto og tegning. Profilen viste et ca. 7 cm tykt kullag rett under torven, under dette lå et grått utvaskningslag etterfulgt av et rødt anrikningslag. Under dette lå et andre kullag på mellom 10 og

15 cm i tykkelse, under dette grålig sterfl undergrum. Kullprøve C53456 ble tatt ffa det nederste kullaget.

ID 02709b

Kullgropen ID 02709b ligger i bjørkeskog på en morenerygg ca. 70 m Ø for D 02709a. Gropen er relativt dyp, noe uegelmessig oval i fomen med tydelig markert toppet voll i S og mer diffus utkastet masse i N. Gropens ytre mål er 4,8 m x 4,3 m,. de indre målene er 3 m x 2,5 m, dybden er 0,7 m.

Det ble lagt et prøvestikk i gropens side, dette ble dokumentert med foto og tegning. Profilen viste et 10 cm tykt, flatt kullag rett under torven. Rett under kullaget lå flate steiner eller grunnfjell, tydelig vamepåvirket. Kullprøve C53457 ble tatt ffa kullaget i proffl.

5.5.3 Datering

Kullgroper generelt har en forventet datering til yngre jemalder eller middelalder.

De 10 C14-daterte kullgropene fra Børrenøse like Øst for Børrelia er datert til vikingtid samt tidlig- og høymiddelalder (tidligste datering 865 e. Kr., seneste 1295 e. Kr.). Gropene i Børrelia har gitt dateringer som faller i midten og siste halvdel av denne perioden, med eldste datering til om lag 1005 ± 70 BP og yngste datering til 1195 ± 40 BP 0f. vedlagt dateringsrapport fia NTNU). Dette plasserer gropene i vikingtid og tidlig middelalder.

5.5.4 Naturvitenskapelige prøver

Det ble tatt ut i alt 15 kullprøver ffa de undersøkte gropene (se liste pkt. 8.2).

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fomminneseksjonen

10

5.5.5 Analyser

Det er gjennomført treartsbestemmelse av 5 kullprøver ffa 5 av kullgropene (R4, R5, R6, R7 og R11) forut for C14-datering. Treartsbestemmelsen er utført av Helge 1. Høeg ¢f. vedlagte rapport).

Det er utført 5 C14-dateringer av kullprøver fra 5 av kullgropene (R4, R5, R6, R7 og R11). Se vedlagt dateringsrapport fra Nasjonallaboratoriet for radiolorisk datering, NTNU (DF-3569).

5.6 Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon.

Kullgroper er brukt til å fremstille kull til bruk i jemvinne eller til smiing.

Produksjonen av jem er i Norge påvist fra tidlig romertid like etter Fh.f. Groper etter produksjon av kull kan imidlertid ikke føres lenger tilbake enn vikingtid (800- 1050 e. Kr), og kullgroper ser u.t til å ha vært i bruk til im på 1400-tallet (senmiddelalder) (Block-Nakkerud 1987, Larsen 1991). Det ble gravd groper av ulik form og størrelse, deretter ble trevirke, oftest furu eller bjørk, stablet liggende oppi gropa. Trevirket ble dekt av jord og gjeme ris og deretter påtent. Ved å kontrollere tilførselen av luft ble trevirket forkullet og ikke oppbrent. Denne prosessen tok flere dager. Kvaliteten på kullet ble gjeme enda bedre hvis gropen ble tildekket med jord og fi]dc ligge en stund før det ble tatt i bruk.

Generelt blir kullgroper som ligger i innmark eller ellers nær bosetning karakterisert som "smiegroper". Fra Rødsmoen i Hedmark mener Namo i tillegg å kunne skille smiekullgropene fra jemvinnegropene ved at de første er smale og dype, mens de siste er videre og grunnere (Namio 1997, 139-40). Ut fra beliggenheten kan de undersøkte gropene ffa Børrelia 11 tenkes å være knyttet til gamle stølsområder rundt Otrøvatnet, og både en utnyttelse av det fremstilte kullet til smiing og jemvinne knyttet til stølsbruk vil være tolkningsmuligheter.

De 15 undersøkte kullgropene ligger jevnt distribuert på tønere partier oppover i Børrelia. Samlet sett er kullgropene relativt små og tildels dype sammenlignet med de største kullgropene funnet lenger øst i landet. Generelt er gropenes opprinnelige form vanskelig å bestemme på overflaten. De har tilsynelatende hatt en rundet eller oval fom, selv om noen av gropene på overflaten også har noe rettere sider og derfor opprinnelig kan ha vært firesidige. Vollene er av varierende utforming, men er gjennomgående relativt lave og flate eller svakt toppede. De fire maskinsnittede gropene viste en rundet bunnform i plan, bortsett fra R5 som hadde en kantete, uregelmessig form. Kullgropene ser derfor grovt sett ut til å være av samme type som dominerer Østlandet vest for Mjøsa forøvrig, nemlig runde eller ovale groper med en rund bum i plan. Alle de fire snittede gropene hadde buet profil i bunnen, og bare tre av gropene som ble prøvestukket indikerte en mulig flat bunn.

5/2 og 5/49, Vang kommune- Saksnr.99/10681 05/5 1 18

Det skal imidlertid understrekes at flertallet av gropene har en noe usikker fom i plan og profil, og kan tenkes å ha vært mer firesidig opprinnelig. Nedraste og utkastede masser kan ha sørget for en mer avrundet form over tid.

Minimum fire av kullgropene indikerer gjentatt bruk, sannsynligvis er tallet en god del høyere. Dette forteller at gropene har produsert en anselig mengde trekull. R6 hadde et 40 cm tykt kullag inntakt i bunn og er sannsynligvis tildekket og siden gjenglemt. Antall registrerte og/eller undersøkte kullgroper i nærheten av Otrøvatnet, i første rekke ved Bønenøse (Skullerud 2002), kan indikere at kullproduksjonen i området har vært relativt stor, og har gitt mer kull enn til eget bruk tatt i betraktning at det foreløpig ikke er påvist særlig mange jemvinneanlegg i området.

Mangelen på jemvinneanlegg i umiddelbar nærhet til de undersøkte gropene gjør at det er et åpent spørsmål om gropene skal ses i sammenheng med jemfremstilling, eller om det er brent kull til bruk for smiing på eventuelle støler i området. En tredje mulighet er at kullet er brent for videre salg. Det vil være av stor betydning for forståelsen av ressursutnyttingen i dette fjellområdet, å få belyst disse spørsmålene ved eventuelle senere arkeologiske undersøkelser i området.

6. Konklusjon

1 løpet av en uke ble 15 av de 16 registrerte kullgroper undersøkt i Børrelia 11. Fire av disse ble gravd med maskin, mens de øvrige ble prøvestukket. Ved å få dokumentert gropenes beliggenhet i landskapet, utfoming og størrelse, er ny kunnskap tilført forskningen på kullproduksjon i området. Gropene er relativt små, nokså dype, med lave voller, og er i fom primært runde eller ovale. Dette samsvarer med antagelsene om utbredelsen av runde kullgroper vest for Mjøsa, i motsetning til firesidige groper Øst for Mjøsa. Profilen i bunnen stort sett ser ut til å ha vært buet.

Det er utført 5 C14 dateringer av kullprøver fra 5 av kullgropene (R4, R5, R6, R7 og R11) (se vedlagt dateringsrapport ffa NTNU @F-3569). Dateringene faller innenfor vikingtid og tidlig middelalder, med eldste datering til om lag 1005 ± 70 BP og yngste datering til 1195 ± 40 BP. Dateringene viser en mindre spredning i ti.d enn dateringene ffa undersøkelsen på Børrenøse i 2002.

Antallet kullgroper omkring Otrøvatnet, og området omkring Tyinkrysset, viser at kullbrenningen her har vært svært omfattende. Det vil i ffemtiden være viktig å få belyst i hvilken sammenheng dette kullet har vært produsert og brukt.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fomminneseksjonen

12

7. Litteratur

Bloch-Nakkerud, T. 1987: K#/JgropG7t z. jcr77iJz.727icz Øv€7-§f !. Se?f€sdcz/. Varia 15 - Universitetets Oldsaksamling. Oslo.

Larsen, J. H.: 1991: Jcrnvz.7t#cz v€d DokÆ#øyi;czf7t. De arkeologiske undersøkelsene 1986-1989. Varia 23 -Universitetets Oldsaksamling. Oslo.

rn¥:;kLe.|sEe;1::7:RJøeå::'gg;,:må;og,kzi`;P9Zo_f';;J:'.o"jfå"Zd3a`e_".å:.fveeorls:,gei,Sek,:

01dsaksamling. Oslo.

Sk:"e;md, A..B. 2;002.. Rapport om arkeologisk unders¢kelse cw 18 kullgroper og en tuft på B¢rren¢se i Vang kommune, Oppland. UpT"iseft. Top.aik.

Kulturhistorisk museum, Uio.

A;a:scn, H. 2;001.. Registreringsrapport for B¢rrelia 11, Vcmg, Opplcmd. Oppha:nd Fylkeskominune. Lillehammer.

8. Vedlegg

8.1. Funn og prøver

Liste over kullprøver, C53443-C53457

trukturnr. Prøvenr. C-nr. Gram

Treslag

14-datering

F]1a K1 53443 10,3

F]1b K2 53444 1,2

F12 K13 53445 14,5

F]3 K12 53446 ¹¹

F14 K5 53447 4,2 Bjørk 1050 ± 45 BP (AD975 -1020)

F]5 K6 53448 7,7 Bjørk 1185 ± 70 BP (AD780 - 965)

R6 K7 53449 0,8 Bjørk 1195 ± 40 BP (AD785 - 890)

R7 K9 53450 8,8 Bjørk 1070 ± 60 BP (AD895 -1020)

R8 K8 53451 19,8

F]9 K11 53452 9

F111 K15 53453 12,8 Bjørk 1005 ± 70 BP (AD985 - 1155)

F112 K14 53454 13,7

F]13 KIO 53455 2

D 027091 a 3 53456 ^11,8

D 027091 b K4 53457 3

5/2 og 5/49, Vang kommune Saksnr.99/10681 05/5 1 18

8.2. Tegninger

12 plan- og profiltegninger av samtlige undersøkte kullgroper er vedlagt. Tegning nr. T4-T7 er rentegnet og legges ved innbundet utgave av rapporten.

Tegning nr. Motiv

T1 Fll a oq Fll b, overflateplan oa prøvestikkprofil T2 F]2, overflateplan oa prøvestkkprof1

T3 F]3, overflateplan og prøvestkkprof¹

T4 F}4, overflateplan og maskngravd prof1 (rentegnet) T5 F}5, overflateplan oq masknaravd prof1 (rentegnet) T6 F}6, overilateplan og maskngravd prof1 (rentegnet) T7 F}7, overflateplan og maskngravd prof1 (renteqnet) T8 F`8, overilateplan og prøvestkkprof¹

T9 F}9, overflateplan og prøvestkkprof¹

T10 B11, overflateplan og prøvestikkprofil

T11 F}12 oa R13 overilateplan oa prøvestikkprofil

T12 ID027091a og ID027091b, overflateplan og prøvestikkprofil

8.3. Fotoliste.

Fotoliste, negativnr. Cf 27985 og Cf 27986

FILM 1 Motiv Ftetning mot

Fotograf

Bilde 1 Utgår

2 Utgår

3 Utgår

4 Utgår

5 versikt Børrelia 11 med Unni, start dag 2 Ø H. Vangstad

6 F}5, kullgrop, overflate NV Unn Grøtbero

7 R5, oversikt m/terreng NV Unn Grøtbero

8 F}6, kullgrop, overflate NV Unn Grøtberg

9 F]7, kullqrop, overflate NNV Unn Grøtbera

10 F]4, kullgrop, overflate SV Unn Grøtberg

11 F]3, kullgrop, overflate NNØ Unn Grøtber8

12 F]8, kullgrop, overflate Ø Unn Grøtberq

13 F]9, kullqrop, overflate Ø Unn Grøtberq

14 F]13, kullgrop, overflate Unn Grøtbero

15 F}13, kullgrop, overflate Unn Grøtbero

16 F}12, kullgrop, overflate Unn Grøtberg

17 F}12, kullgrop, overflate Ø Unn Grøtbero

18 F]2, kullgrop, overflate NNV Unn Grøtbero

19 F}1 b, kullgrop, overilate NØ Unn Grøtbero

20 F]1 a, kullgrop, overilate SØ ^{Unn Grøtber8}

21 F]1a + b, kullaroper, F]1 a i forgrunn NØ Unn Grøtbero

22 D 027091a, kullgrop, overflate H. Vangstad

23 D 027091 b, kullqrop, overflate Unni Grøtberg

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fomnrinneseksjonen

14

24 F}4, kullgrop, bunn H. Vangstad

25 F]4, kullgrop, bunn H. Vanqstad

26 F}7, kullgrop, bunn Unn Grøtberg

27 F}7, kullgrop, bunn Unn Grøtberg

28 R6, kullgrop, bunn Unn Grøtberg

29 F]5, arbeidsbilde Unn Grøtberg

30 F]5, kullqrop, bunn V Unn Grøtberq

31 F}5, kullgrop, bunn m/stein, profil V Unn Grøtberg

32 F{5, kullgrop, profI SØ del V unn Grøtberg

33 F]5, kullarop, profNV del V Unn Grøtbera

34 F14, kullgrop, prof SV Unn Grøtberg

35 F`6, kullgrop, prof SV Unni Grøtberg

36 F}7, kullgrop, prof V Unni Grøtberg

FILM 2

Bilde 1 F{7, kullgrop, prof V Unn Grøtberg

2 F]7, kullgrop, prof V Unn Grøtberg

3 F]11, kullgrop, overflate N Unn Grøtberg

4 D 027091 a, kullgrop, profil ytterkant (ikke mot midten) NØ unn Grøtbera

5 D o27091 b, kullarop, profil prøvestikk, mot midten Unn Grøtberg

6 D 027091 b, kullgrop, profil prøvestikk, mot midten Unn Grøtberg

7 1a +1 b, kullgroper,oversikt, markert med røde bånd Ø H Ide Vangstad

8 F]2 m F`3, kullqroper, i bakarunn H lde Vangstad

9 R3, kullgrop, overskt fra myra H Ide Vangstad

10 F}2, kullgrop, overskt NNØ H lde Vanqstad

11 F]4, kullgrop, overskt e, snittin9 SV H de Vanqstad

12 F]6, kullgrop, overskt e. snitting, R5 og Otrøvatnet bak NV H de Vangstad

13 R9, kullarop, overskt, F]8 i bakgrunnen H de Vanastad

14 B7, kullqrop, overskt H de Vangstad

15 Børrelia, sett fra N siden av Otrøvatnet, feltet midt i SØ Hlde Vangstad bildet

16 Børrelia, sett fra N siden av Otrøvatnet, feltet midt i SØ Hilde Vangstad ildet

17 Børrelia, sett fra N siden av Otrøvatnet, feltet midt i SØ Hilde Vangstad bi'det

8.4. Analyser

1. Rapport fra treartsbestemmelser, H. 1. Høeg.

2. Rapport fra C14-dateringer, NTNU.

8.5. Kart

1. Oversiktskart over området (ØK) 2. Oversiktskart over Tyinkrysset 3. Kopi av reguleringsplankart

+

\ \

\

'

t

/

V,f=

>,^, /

\ -

+

l,h\

f

Oh

+Trn

E-

f`

+

6h,

W

ÆDBD

J

Helge lrgens Høeg, Gloppeåsen 10,

3261 LARVIK

Til lnger Marie Berg-Hansen.

Larvik, 16/9-04.

Analvse av 5 kullprøver fra Børrelia 11, Opdal, crnr. 2/4, 6, 7_

&,__9_, Skocistad, gnr. 3/2, Hermundstad, gnr. 5/2,49, Vang kommune Oppland, Tiltakskode 760021.

C-53447, K 5, KullcrroD R 4.

Det ble bestemt 40 biter. Alle var Betula (bjerk).

C-53448, K 6, Kullqroo R 5.

Det ble bestemt 33 biter. Alle var Betula (bjerk).

C-53449, K 7, KullaroD R 6.

Det ble bestemt 40 biter. Alle var Betula (bjerk).

C-53450, K 9, Kullcrrop R 7.

Det ble bestemt 40 biter. A11e var Betula (bjerk).

C-53453, K 15, KullcrroD R 11.

Det ble bestemt 40 biter. Alle var Betula (bjerk).

ft Jri- ÆT

i ck;LO

DATEFIINGSFIAPPOFET

Oppdragsgiver: Berg_Hansen, Inger M.

UKM/Ol dsaksaml i ngen

Postboks 6762 St. 0lavs plass, 0130 0slo

Saksb.\.MA

"OESJ00l

KOpi

Ark., ,Or+ .

S\åksnq,ti{!`R.1( Doknr.: C\.

DF-3569

Lab. Oppdragsgivers ref. Materiale Datert ^{i4C alder} Kalibren 513C

ref. del før nåtid alder ^...

T-17270T-17271T-17272T-17273T-17274 C53447, R4, K5 Ty.ekul 1 6.096.096.096.094.19 1050 ± 451185±701195±401070±601005±70 AD975-1020AD780-965AD785-890AD895-1020AD985-1155 -26 .1*-26.1*26.1*26.1*26.1*

Børrelia 11, VangOpplandC53448,R5,K6 BjørkTrekul l

Børrelia 11, VangOpplandC53449,R6,K7 BjørkTy.ekul l

Bøy`y`elia 11, VangOpplandC53450,R7,K9 BjøY,kTrekul 1

Bøy`y`elia 11, VangOpplandC53453,R11,K15 BjørkTy.ekul 1

Bøy`T`elia 11, VangOppland Bjørk

Dato: 3o NOV 2004 Laboratoriet for Radiologisk Datering

- , . . .J-',;-

-':-_\,..,

(0 •', , ,_-

.+.

lllllllllllllllllllllllllllH I

-®

^::*rst

®T-

'.!

• .' ti,.,

^•,r(0;.;

-T` .r

..,

.1.: ^.¢

1 _ . ` 1 =

• . T . ____-__= 1 Z__i r\--:=å

IIIIIIIIIIILJiiiiEE_

\ J, . \ ...`

_1., \__/ • :,.,`3

1\®/

\'}.'..',..

Ii_._

\ , , 1' - \i5F_H \ _ ______________________ __ {

009F ]SW~

r,

V.\J

^.i=

j

nllllllllllll-

^-..,,-

T.ti.`

IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIlø

•'Yæ

•`.7*>.``?-.1.

\ ' .'.æ..,:i:lffi,,..,-T:--:`å!'...=r:.jt,

(5FI,.5;.¥:,

\i,il ' I • \ . . .

;...i¥#:`:?t-.3#.

rffiaBææ\

'r,:.`:}_`-t,:b;ii e`. _ ` ' %.

;..`*r±.Ææ#ffi.i-':+.

•..r-. - .`.. 1',J

•..rsij.:`:##iri#/#istffi#;f--#£;fi+_:..X`::*:-€_ ^.

:/-k.:`/££æÆæk+=

•.;..'3i: :

•.¥t`j, .:

ÆZ.,.-..æ]8....EE•.«å*,..+...

;'.;:;''',:;i

.,1`_;€Sjt.;`?#

`%#ææ"æ±±

_.,,•æ

r..,---``:;,,)\

. ~ \\._..'<.3!:'..§ -

S', `.' .X: .~-1`?

`,f3i,#H#.` .'.,,tt_

t;!.,.;#S8,,.ri-?EB= .-.«.±.g§

E

r-`**v

\'Fg#*,.Så,',,,``

tiz/

R±Z£Wgsr":.:;f,ff,j;.tJ.-j.:*T"5:•:1*jl;_:¢':i;.,'f?,'jy+§ ^:.?``ii!;::.:`=.1..t,tz...-.'.æ=J* •æå=.~åEFaL=æ*ffi£åffi<.,

-...JZs=. \.',,>{i.

...t=-..\"i*`,`j,.

\:.1,,,j:-,t2t!

•.:?-,.,.:I.;=Tl'!.-Z,t'=,t.¥få-]i;S`.S-.?

TFfEffffÆÆfåÆ#SææÆHÆÆ

^{'*'.,?#-.v •,~At'@}

§#,#T#ÅffiæÆ*%;&git~<-"

-&g¥FÅg¥l\

1,

=::; ,i' i,i_:8i:Yi.,::,.±

.`''.j

*

ffig#,fLæ^ffii#:§. .

• ås=*•.¥æ'.z'

:;;.-;8tåtii.`,J..i**:.,...-..`,

.,[ ,, 1/...;..æ*/j.:å}.,i,tl::;j€ ¥#-.,..i%iffii.,¥,,'..

~

fij!%£r'...Bi

\-\\

#ægc [-` . ¢`3 .:lti3#i'#'

' _ ---,,

--.,fi#.`.`:.!.,-f..--`- :>±±±.±;..±1-_'*:.'.-`"_.>-..!. ' r,\ -i%-¥..¥i_..å,€;.=:„

\9*,

•.-=ffi `.. "-

•-SsiSI.,`.æ~.SMl...3:æ3 iLS..\SÆ=`t..'.'...±ri,,*}=,*.±i

_ xif `

?-.>.;- .

_#

åj.if?`r*.åf##N±_.* æ.? •,.'¥;Bgiff*L,t£€iikÅ,ff£S-S.<sup>rS..iåæt •',</sup>.®..€.,~m<Ly`2ÆæzET= •' = `'\. ,._'.'}^ •..:i'.i. . ..::;i;;`::.`:?;;;j::j;:`s~:.i...

r,

•¢.æ. 'ii,a-8.`.#: §!' i<sub>''l.?*i,</sub> -f.3riJ;Hiirt±.*£*-J„! E `--. fæ:'.i. ' ,`3E''.

`-',<,.

åffiÆEffi^''' «,8gæi,å''..':...>f>:...:._.St) T€+\ ,.;, i,t..,=;:¥ kJ'Jg!`.\'{* •.?!*gfiiaL#ff3-.i.#jt+~..'',.`%gEiESE_i_Sh;st£...!:>.- -. . `biil > `-r ,... .

..-' -..•....

•æ\ \#h ..

•,. .a!:5+S;.åi` wT?§:' •-,rn:.F£l

Fff§fÆ!:Æ#13l#å?å5å25@æ5i!!€_-¥±

is!;,,-.t'.'...,:t....

•" *...g; `-` `. .`L;.q.`,.. ` " - `

.'""

^{.\y^.*t:t¥\-i;j} •*-Ææfs%..}i::;::;£

.,,-rli`. •., ?'`,,' `.' ." ;ffi,. 1•...:...:.:,-'.. •...`:.: .,. . : ,`•..` '' ,,,,,

iy*\is\\8,*Ni&\?*\\i#Å..'st±\\.:9\ ES ESI¥i\`\+\

•'cJ;æ\-•1r=®.; `'P .\ '. ,. 1.. .t * ^`....::!.槧iåå`1,$2'æ:.`,y+*_...*

`'..'.i.?iå..åT*_ffi?`

+ L ++ +st,*-.._Eådj*`*ls`;_æTSt;S,å*tL¥.

_Li]S.'MH'.f"'.xm_#fm'+-w.,`..

+&gt£ii¥,...,` "`.,.','^00...*t`¥.•,.M#ål£3`¢..i`;i.1n

..,`,:i!`,? - - ?`.`> , `

rh. ,.*å\ \æ`\ `*\ ` .`. \..\ .`.`•.,.".'ft+¥¥*-5,.,g*Liæ .r..-...=.•r

ET±i ;' ~ '...i=.,`;.i£!?:`:.`?..:'.

`_...,.1

<

@;.*` .`3Ki ..- :,... `..;.... .`6.. u#',i:!;X±.-`+X'-,fj_ •/St.i + ..-=,;i,=:.!.. `.. , .Z,Z2t: ' nnQFc` v i`yv

r'.æ -.'®-* <_i. h J'.., `\'L£&*...:... .

•....xæætæ .,g=;å%=;i;{i

^¥?S-..i. •:'?,::..5.)`, .;8,;..:=...,'r...ii.'',.2i!?`...A`,`,t

Z7-1

t, iiiiiii_

• `'` æ#,-t*... ,`iS?g g-n'£.s?r¥¥Si£¥£L8?\j'`.

E'

!?`'!`;;;€TL¥...

\..`,

•.?,

+ t__ 7.1

•/

`,'

m*L``g¥\ \ttiE\åæi\,` \Sih lffE. ' :.

•.-. `.`•...•,,

d9,o _

•ØxSSpS`:„ææSsf:.S#*~s:.å„

rS_ .::..'.,.

it,. tgjÅ \''g\`#3\``i.\ `æ\ ` .: .¥i. .=:,.:.:'

• :.ii. ®£\V#\æ``i\iSh6 ..,

` L'#..V\S.-`-1\

.r}. . '``J^-

•.hvæB

...`..„ .:...,` .``.,...

•¥"'!\\-!-` T "

•.:5..`.`. . ..,.£.:~ `

.'æ ^W\''NS\

^str.t{t

\ ,-

H{. ,

EE¥t= E

æt _ti ,1

' .. fS&

æ\

^j*,`hl_ •-1

7-:77T:::::F=I:+:±££+:---../

-,,

/. ,' \-yÆS€'.!.r,, ,..:'.Z. '. ' (,-

.}

-,-, /•,...`..`---.`...-`'..-..~..`^.

•. If;ii•-L,Sm.``'#3..:.}

E!ffi-..`sffi..'gtBr8

-,. ..

`.@Eææ#¥ÆÆ¥ _.§ ' &; ffi-ff£€ ffiu£i`2. ^\.æc`,h'å-

-.--.: , r\=.`±':,'-.i...,f`åTf!,','",i.if',Æ;-,._.*ff _.-*,}`-

....åæ.`¥i5.:_f-'.:!`.:.\.g=#:.'..,.:::`:'i:.-.i?,.`-!.!€f.::;i.f;..?•-.;:`*#1..i'`.,-.EE:...;:;:r.--..`.--.§`..---1:L..`--...t...

\.

t_..,`'3

r, J.•_.={

+`'-;__;::'/:..;f=

•c:}.:=-.<:=+..=.l..`...-`,....:!,:.,g:;`3.?i:J.,s,:?.:.',:.:>:...`',:r:.}.,..,f,.jx=:.:!,?-...=-;.,.:}:,'.:....JÆH.r,7t:?.`;::å:..'i,..t:..Z*Sfi'..,.:å:';..:.,.f;#;€:l:';8-fg:

\ .;#tH. å¥\".&ffi?..,;:r.'tL„Å\l.._

..u...\. ,ht . _. _ , ?øl3!!j± -:`--\,.--,1'.`Å

#æ-*ff `-..+ ..aLh ,;.>.¥,:`Z....

•...`.:'...,...¢;...`.;.Z§g*.ffik±.`^*.` :.gi?:'.=;t-';..:... -]æ m ±'.` .S' ." \j+æ3gæ§`;..{fø"

• 9ZL 5 . ;.:`...:...*åggææffi§-#.. ±.3.';`¥.j{;.!±.å;.-r.:::.:.L§. a-. ..Si§.. H

-'æz." ..88,-.`æ'-.€:;,:*;",'?.::,.-.f[,.?

.f\ .`€„o.,. !#!\,9"'9„,`.(L,,§`.:tfigf*:¥#¥%

r£...S æ?æ> .' ``:..-XE+,:.`...£..

® '.f...;ræåy£. ,st¥ 3ær;j ,.#-S£æ :§E#Æ+ifH.;!--.I,..

'.g,,: X ;/ `\\ji__::_` _`l'i___L.,:'-__:S:5f-i:ii:i

-*. :... .`.: !t+.`.{t.?jb:å#!.r.#j r..` .:..`,J.*:p,.rEt£:q+.` >t. .

' . _ u `t,.:..;`.=`=.::i,,=i;.i...}i:.å:'},;rjit`,,.g=iF±S*`#.i`.:; :.-..:..

. _ å L L /,.`. , ±:w;`;;€=;=+~å`;:`:.#;?¥++år#s -:

1 \\..=.... I.,..:,,€S,i.##:å5±L+'i`;.

\,

•.:..-`..:.;3.Sfi.3å#$1å`Si•.u....```.`2læ`5,.'.,

r\.z L" ` / '.."?-i¥?¥:-: