RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

(1)

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

KULLGROPER

HAMMERSBØEN, 49/3

KULTURHISTORISK

MUSEUM

GEILO, 64/1,3

SØBSJORDET, 65/1 m.fl.

FORNMINNESEKSJONEN

HOL KOMMUNE, BUSKERUD

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

FELTLEDER: LARS GUSTAVSEN PROSJEKTLEDER: OLE CHR. LØNAAS

Oslo 2006

(2)

KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET

I OSLO

Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr.

Hammersbøen Geilo

Søbsjordet

49/3 64/1, 3 65/1 m.fl.

Kommune Fylke

Hol Buskerud

Saksnavn Kulturminnetype

Reguleringsplan for Geilohovda Kullgroper

Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/prosjektkode

03/10037 758034/420637

Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver

-

Styringsgruppe for reguleringsplan for Geilohovda v/Arne Veslehaug. Kvisla, 3580 Geilo

Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum

14. – 25. juni 2004 1516II/32V MN 566126/2. utg.

ØK-kart ØK-koordinater

BM 059-5-1

BM 060-5-3 N:285500.00 Ø:-138713.00

A-nr. C.nr.

2004/163 C.55033, C.55034

Askeladden id nr. Negativnr. (Kulturhistorisk museum)

69164/39906, 49697/19947, 10287/62474 Cf. 29512 – 29515

Rapport ved: Dato:

Lars Gustavsen 09. januar 2006

Saksbehandler: Prosjektleder:

Ole Christian Lønaas Ole Christian Lønaas

SAMMENDRAG

I forbindelse med forslag til reguleringsplan for Geilohovda foretok Buskerud fylkeskommune en arkeologisk undersøkelse av området. Det ble registrert 43 kullgroper og en mulig dyregrav. Forut for realiseringen av reguleringsplanen utførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk utgravning i perioden 14. – 25. juni 2004. Det ble undersøkt 15 kullgroper. I tillegg ble den mulige dyregraven undersøkt.

Av kullgropene var én ikke tidligere registrert. De undersøkte anleggene varierte noe i både ytre og indre mål, samt i form. Den største kullgropen var S12 med et ytre mål på 6,5 x 5,1m, mens kullgropen med det minste ytre målet var S11 med 2,6 x 3,7m. S12 hadde også det største indre målet med 4 x 3,4m, mens S5 hadde et indre mål på 1,4 x 0,9m. Dybden på gropene varierte mellom 0,72 og 0,25m. Kullagene var mellom 0,05 og 0,23m tykke, og det ble ikke observert mer enn en bruksfase i noen av profilene.

Den eldste av kullgropene ble datert til ca. 900 – 1000-tallet e. Kr. De fleste kullgropene ble imidlertid datert til perioden 1000 – 1200 e. Kr. og 1200 – 1300 e.Kr. Disse kan trolig knyttes til jernfremstilling i utmark. Anleggene kan antakelig sees i forbindelse med tidligere registrerte jernvinneanlegg utenfor planområdet.

Anlegget som var registrert som dyregrav ble avskrevet som en naturformasjon.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Fornminneseksjonen Postboks 6762, St. Olavs plass, 0130 Oslo

(3)

Gnr. 49/1,3, 62/1,19, 64/1,3 og 65/1, Hol kommune 03/10037

INNHOLD

1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN 2

2. DELTAGERE, TIDSROM OG FORMIDLING 2

3. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER 3

3.1 Planområdet 3

3.2 Registreringen og de påviste kulturminnene 3

3.3 Kullgroper og andre kulturminner i nærområdet 3

4. UTGRAVNINGEN 5

4.1 Problemstillinger og prioriteringer 5

4.2 Utgravningsmetode 5

4.3 Utgravningens forløp og kildekritiske forhold 6

4.4 Utgravningen 6

4.4.1 Funnmateriale 6

4.4.2 Strukturer 6

4.4.3 Datering og analyser 7

5. KONKLUSJON OG VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE 8

6. LITTERATUR 9

7. VEDLEGG 10

7.1. Strukturliste 10

7.1.1 Fordeling av kullgroper på gårdsbruk 11 7.1.2 Kullgroper dokumentert under Buskerud fylkeskommunes registreringer 2002 11

7.2. Kullprøver 12

7.3. Tegninger 13

7.4. Fotoliste, Cf.29512 - 29515 14

7.5. Analyser 16

7.6. Kart 17

7.7. Utskrift fra gjenstandsbasen 18

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 1

Fornminneseksjonen

(4)

R APPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING

H

AMMERSBØEN

, 49/3, B

ARDØLSGÅRD

62/1,19 G

EILO

, 64/1,3, S

ØBSJORDET

, 65/1,

H

OL

K

OMMUNE

, B

USKERUD

L

ARS

G

USTAVSEN

1.BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN

Reguleringsplan for Geilohovda regulerer planområdet til fritidsbebyggelse, boligbebyggelse, alpinanlegg og diverse serviceanlegg. Deler av området ble registrert i 1991 i forbindelse med reguleringsplan for Geilo taubane og som en del av Hallingdalprosjektet. Hele planområdet ble registrert på nytt i 2002, og det ble påvist 43 automatisk fredete kulturminner i form av kullgroper og en mulig dyregrav. I tillegg ble det registrert to groper og en setervoll som ble ansett å være nyere tids kulturminner.

I brev av 23. september 2003 til Riksantikvaren anbefaler Buskerud fylkeskommune at det gis dispensasjon i henhold til kulturminneloven § 8, 4. ledd for kulturminnene med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. Kulturhistorisk museum anbefaler i brev av 28.

november 2003 Riksantikvaren å gi dispensasjon for de omsøkte kulturminnene med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. I brev av 8. desember 2003 til Buskerud fylkeskommune gir Riksantikvaren tillatelse til inngrep i de aktuelle kulturminnene.

Buskerud fylkeskommune avgir endelig uttalelse til planen i brev av 22. desember 2003 til Hol kommune.

Planen ble vedtatt i Hol kommunestyre den 29. januar 2004. Buskerud fylkeskommune oversendte saken til Riksantikvaren i brev av 23. april 2004 for behandling etter kulturminneloven § 10. Kulturhistorisk museum ga sin uttalelse i brev av 23. april 2004 til Riksantikvaren. Riksantikvaren fattet vedtak om kostnader og omfang av den arkeologiske undersøkelsen i brev av 4. mai 2004 til tiltakshaver; Styringsgruppe for reguleringsplan for Geilohovda.

2.DELTAGERE, TIDSROM OG FORMIDLING

Undersøkelsen ble foretatt i perioden 14. – 25. juni 2004. Feltleder var Lars Gustavsen, Odd Einar Hansen var feltassistent. Tiltakshaver stilte med gravemaskin som ble benyttet i to dager. Gravemaskinfører var Knut T. Tragethun fra Traco Graveservice, Geilo. Prosjektleder Ole Christian Lønaas var på befaring 14. juni. Grunneier Arne Veslehaug stilte med motorsag for å felle trær ved de utvalgte kullgropene slik at gravemaskin kunne komme fram.

Været var stort sett pent under feltarbeidet, men det var også enkelte dager med spredte regn-, hagl- og snøbyger. Undersøkelsesområdet ligger et godt stykke utenfor allfarvei, og med unntak av grunneier var det ingen besøkende.

Fornminneseksjonen

(5)

3.LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER 3.1PLANOMRÅDET

Planområdet ligger i øvre del av Buskerud, nord for Geilo sentrum og Rv7. Området er ca. 2,3 km² stort og ligger mellom 850 og 1100 meter over havet. Geilohovda ligger sør for Havdalshovda. I dette området satses det på reiseliv og hyttebygging, og planområdet er sterkt preget av flere alpinanlegg. Vegetasjonen i den nedre delen av undersøkelsesområdet består hovedsakelig av tett bjørkeskog, einer, gress og vierkratt.

Terrenget er relativt ulendt med enkelte bekkefar og myrlender. Høyere opp og i alpinanleggene er det god utsikt sørover mot Ustedalsfjorden og Geilo sentrum. I den sørlige delen av planområdet ligger gårdene Hallsteingaard, 67/1 og Raunsgaard av Søbsjordet, 65/1, mens Sjaastad av Halsteinsgaard, 67/22, ligger utenfor planområdet i sørvest.

3.2REGISTRERINGEN OG DE PÅVISTE KULTURMINNENE

Deler av planområdet ble registrert i 1991 i forbindelse med reguleringsplan for Geilo taubane og som en del av Hallingdalprosjektet. Tre områder med kullgroper ble den gang påvist. Registreringene har dobbel nummerering i Askeladden: 69164/39906, 49697/19947 og 10287/62474.

Hele planområdet ble registrert på nytt av Buskerud fylkeskommune sommeren 2002.

Det ble påvist en mulig dyregrav (R1) og 43 kullgroper (R2 – R45 der R40 utgår).

Videre ble det registrert tre nyere tids kulturminner i form av to groper (X1 og X3) og en setervoll (X2).

Den antatte dyregraven R1 lå i sørvestre del av planområdet, mellom Halstensgårdheisen og Fugleleiken (stolheis). Den lå ved kanten av en fjelltopp, i åpent terreng med få trær og mye stein i dagen, og med god utsikt i alle retninger. Anlegget hadde tilnærmet sirkulær form øverst, med en diameter på ca. 12-14m. Kantene på gropa skrånet med ca. 30-35º, og den nederste delen var fylt med steiner. Hele anlegget var overvokst av mose, lyng og krattbusker.

De registrerte kullgropene varierte både i form og størrelse. 28 groper var registrert som kvadratiske, 2 var rektangulære, 10 var sirkulære og 1 grop var oval. To groper har ingen opplysning om form. To av gropene var mellom 3 og 3,5m i diameter, mens 12 groper var mellom 4 og 4,5m i diameter. 14 groper var ca. 5m i diameter og 8 groper hadde et ytre mål på 6m. Grop R17 skilte seg ut ved at den hadde et ytre mål på ca. 8m i diameter. Seks groper hadde ingen informasjon om ytre mål. Dybden på gropene varierte mellom 0,4 – 1,2m. Fem groper hadde en dybde mellom 0,4 og 0,5m. 14 groper var mellom 0,6 og 0,7m dype, 13 groper var mellom 0,8 og 0,9m dype, mens 10 groper var 1m dype eller mer.

3.3KULLGROPER OG ANDRE KULTURMINNER I NÆROMRÅDET

Kullgroper er gravde groper for produksjon av kull (Block-Nakkerud 1987). Gropene kan ha voll og er vanligvis flate i bunnen. Etter at gropa var gravd ble veden stablet, og måten dette ble gjort på bestemmer gropas form (Narmo 1997:76). Veden i gropa ble stablet like høyt over bakken som gropa var dyp, før den ble dekket til av et lag granbar og sand. Mila ble sannsynligvis tent nede ved vollen og forkullingen ble styrt ved å

Fornminneseksjonen

(6)

åpne/lukke miledekket slik at det sank jevnt sammen. Når brenningen var ferdig ville det ferdigproduserte kullet akkurat fylle gropa.

I utmark dateres gropene som regel til perioden ca 600-1600 e.Kr. og knyttes til utvinning av jern i yngre jernalder og middelalder. Undersøkelser i Øst-Norge indikerer at hovedperioden er ca. 950/1000–1350 e.Kr. (Risbøl et al. 2001:35). Kullgroper i nærheten av gårder og innmark kan i en del tilfeller knyttes til produksjon av kull for gårdssmier. Disse gropene har gjerne litt senere dateringer. Formen på gropene varierer, det er påvist kvadratiske, rektangulære og runde groper. Vi vet lite om form og stablingsmåte har noe å si for resultatet av kullbrenninga; om det kan fortelle om ulike bruksmåter, eller om variasjon i form og størrelse først og fremst kan sees som et uttrykk for tradisjon.

Kulturminnene i den nordøstlige delen av planområdet knytter seg geografisk til Havsdalen som er et seterområde, og hvor det tidligere er registrert flere kullgroper.

Elva Budøla (Bardøla) renner øst for planområdet, og like øst for elva ligger planområdet Budalslie hvor det i 1996 og 2001 ble registrert til sammen 50 kullgroper.

Det vil trolig bli foretatt arkeologiske undersøkelser av kullgroper i forbindelse med realisering av reguleringsplan for Budalslie i nær framtid. Den geografiske nærheten mellom Budalslie og Geilohovda gjør at resultatene fra de to undersøkelsene vil være nyttige å sammenligne.

På gården Tufte i Ustedalen, ca. 2 km vest for planområdet, er det funnet en mannsgrav fra vikingtid med et sverd, skjoldbule, syv pilspisser og ildstål. Noe lavere ned i dalbunnen ligger et stort gravfelt med 15 gravhauger på en slette som heter Fekjo. Et av nordmannsslepene fra Hardangervidda krysser gravfeltet. Enkelte av haugene ble gravet ut av arkeolog Bjørn Hougen i 1923. Det ble undersøkt både manns- og kvinnegraver, alle fra vikingtid. Det er med andre ord flere funn som viser at det har vært fast bosetning i bygda i vikingtid, hvilket utvilsomt har sammenheng med utmarksressursene (Hougen 1947, Carlstrøm 1994).

I de øvre delene av dalførene i Buskerud er det registrert svært mange kullgroper og en rekke jernvinneanlegg. Dateringer fra anleggene viser til produksjon av jern i både eldre og yngre jernalder flere steder i Hallingdal (Bloch-Nakkerud og Lindblom 1994).

Det er tidligere undersøkt en rekke kullgroper og flere jernvinneanlegg også i Ustedalen. Flere kullgroper nær Ustedalsfjorden er datert til vikingtid.

Ved Tuftelia, beliggende noe vest for planområdet, er det undersøkt flere kullgroper og et jernvinneanlegg fra 1200-1400-tallet. Likeledes er to jernfram-stillingsanlegg ved Tuftebrua, vest for Ustedalsfjorden, datert til middelalderen. Kull fra en slaggblokk i en kullgrop på Fekjo er datert til eldre jernalder (100 f.Kr.-130 e.Kr). Andre jernvinneanlegg nær Ustedalsfjorden er datert til folkevandringstid (400-600 e.Kr). Det er påvist slagg flere steder i Geilohovdas nærområde, men funnstedene er til dels dårlig kartfestet. På eiendommen Åker, 56/6, skal det være funnet store mengder jernslagg i en grop (id 77564). Ut fra avmerking i Askeladden ligger denne øst for planområdet og på vestsiden av Budøla.

I forbindelse med Hallingdalprosjektet ble 17 kullgroper ¹⁴C-datert. Dateringene samler seg innenfor tidsrommet ca. 1000-1400 e.Kr. En av gropene som ble undersøkt i Hemsedal skilte seg ut både dateringsmessig (1700-1920 e.Kr.) og ved at den var tydelig firkantet og relativt liten (1,8 x 2,4m) (Bloch-Nakkerud og Lindblom 1994). En kullgrop på Hol bygdemuseum ble gravd ut i 2000 og datert til 1645-1945 e.Kr.

Fornminneseksjonen

(7)

Teknikken med å brenne kull i groper har som eksemplene ovenfor viser lang tradisjon i Hallingdal. Ut fra ¹⁴C-dateringer fra øvre Hallingdal antas det at produksjonen av jern er størst i merovingertid og middelalder, mens produksjonen synes å synke i vikingtid.

Videre indikerer ¹⁴C-dateringer fra jernutvinningsplasser i Hallingdal at produksjonen av jern tok slutt på 1300-tallet. Yngre kullgroper har derfor mest sannsynlig sammenheng med produksjon av smiekull, men smiekull ble også produsert i forbindelse med jernvinna (Bloch-Nakkerud og Lindblom 1994).

4.UTGRAVNINGEN

4.1PROBLEMSTILLINGER OG PRIORITERINGER

Undersøkelsen hadde til hensikt å avklare om den mulige dyregraven faktisk var et fangstanlegg, og i så tilfelle hvilken hovedtype det representerte. Videre var det viktig å dokumentere anleggets størrelse og oppbygning, samt datering.

Utmarksbruk i jernalder/middelalder er et forskningstema ved Kulturhistorisk museum.

Kullgroper er å anse som et massemateriale hvor det legges vekt på å samle inn mest mulig enhetlig informasjon slik at det kan foretas sammenligninger. Det er derfor viktig å dokumentere gropene så nøyaktig som mulig med tanke på form, dimensjon, vedstabling, datering, treslag og bruksfaser samt forholdet til eventuelle sidegroper.

Ettersom det tidligere er undersøkt relativt mange kullgroper i Hol kommune, ble antallet groper undersøkt med maskin begrenset til 5 stykker. Det ble i tillegg undersøkt 10 groper ved dokumentasjon i plan og prøvestikk.

4.2UTGRAVNINGSMETODE

Alle kullgropene var kartfestet på kommunens plankart, og koordinatene var oppgitt i fylkeskommunens registreringsrapport. Disse ble programmert inn i en håndholdt GPS- mottaker, noe som gjorde jobben med å finne tilbake til anleggene svært enkel. GPS- mottakeren ble også brukt til å kartfeste ikke tidligere registrerte anlegg.

Kullgropene ble først ryddet for trær, buskas og kratt. De ble deretter dokumentert ved foto og tegning i plan. For at det skal være mulig å sammenligne kullgroper er det viktig å beskrive målene på en nøyaktig og enhetlig måte. Størrelsen av gropa er definert i forhold til Lars Erik Narmos (1997:102-103) sin presisering av Tom Block- Nakkeruds (1987) metode for oppmåling av kullgroper. Det vil si ytre diameter (ytterkant voll), indre diameter (måles fra der nedskjæringen av gropa krysser tangenten mellom vollene) og dybde (avstand fra tangenten mellom vollene og bunnen av gropa).

Oppmåling av kvadratiske kullgroper skal skje vinkelrett på gropa, og ikke diagonalt.

Fornminneseksjonen

(8)

Fornminneseksjonen

Deler av kullgropene ble undersøkt med den vanligste metoden, der halve gropen flategraves med gravemaskin ned til kullaget for å kunne dokumentere gropens form i plan. Deretter ble gropen gravd til bunns og profilen renset og dokumentert med foto, samt tolket og tegnet. Det ble tatt kullprøver for ¹⁴C-datering fra alle de undersøkte gropene og 11 av disse ble datert.

Kullgropene som ble undersøkt med prøvestikk ble dokumentert i plan med foto og tegning. Deretter ble et prøvestikk gravd i overgangen mellom gropa og vollen, der det ofte er bevart mye kull. Profilen i prøvestikket ble dokumentert med foto og tegning, og kullprøver ble tatt for ¹⁴C-datering.

Det mulige fangstanlegget ble ryddet, og den nederste delen ble dokumentert i plan og profil. Deretter ble det gravd en sjakt (2 x 8m) ved hjelp av gravemaskin i den søndre delen av gropa for å undersøke eventuelle stratigrafiske forhold.

4.3UTGRAVNINGENS FORLØP OG KILDEKRITISKE FORHOLD

Den mulige dyregraven ble undersøkt i løpet av 1 ½ dag. Den første dagen gikk med til dokumentasjon av gropa i plan, mens deler av den neste gikk med til graving med maskin. Deretter ble fem kullgroper snittet ved hjelp av gravemaskin. De resterende dagene gikk med til å undersøke kullgroper ved plandokumentasjon og prøvestikk.

Utvalget av kullgroper som ble undersøkt med gravemaskin ble i hovedsak basert på tilgjengelighet. Terrenget i planområdet var til dels svært kupert, og de undersøkte kullgropene ble valgt ut med tanke på tilgang med gravemaskin fra nærmeste skogsvei.

Utgravningen ble derfor konsentrert til den nordøstre delen av planområdet.

4.4UTGRAVNINGEN

4.4.1FUNNMATERIALE

Det ble ikke gjort funn under utgravningene.

4.4.2STRUKTURER

Bortsett fra den mulige dyregraven ble utgravningen konsentrert om en gruppe kullgroper i den nordøstre delen av planområdet. Her ble det undersøkt 14 kullgroper (S2-S15), hvorav 5 groper ble gravd med maskin (S2-S6). Én av disse (S4) var ikke tidligere registrert. Videre ble én av kullgropene i den søndre delen av planområdet undersøkt (S16).

Dybde

Ytre diameter

Indre diameter

Voll Voll

Grop

(9)

S1 – Mulig dyregrav

Den mulige dyregraven lå ca. 1060 meter over havet, i den vestre delen av planområdet, omtrent 250m nord for Halstensgårdheisen. Den utgjorde en stor forsenkning som lå i åpent terreng med god utsikt i alle retninger. Gropa var tilnærmet sirkulær øverst, og den hadde en diameter på mellom 12-14m. Sidene i gropa helte ca. 30-35º mot bunnen.

Den nederste delen var fylt av stein, hvilket ga inntrykk av at det dreide seg om en sammenrast ”kasse”. Avtorving i andre deler av gropa viste imidlertid at det var mye tilsvarende stein rett under torva.

En sjakt (2 x 8m) ble gravd med maskin i den søndre delen av strukturen. I profilen ble det, under torva, observert et tynt utvaskingslag bestående av gråhvit fin sand. Under dette lå det et lag rødaktig, grusholdig sand, mens det nederst ble observert et lag grusholdig, svart sand. Disse lagene er høyst sannsynlig naturlige og ikke et resultat av menneskelige aktiviteter. Profilen viste også at ”kassen” av stein nederst i gropa ikke var oppbygd som tidligere antatt. Alt tyder derfor på at gropa ikke er menneskeskapt, men at den er et resultat av naturlige prosesser.

S2-S16 Kullgroper

I alt var det registrert 43 kullgroper innenfor planområdet. Av disse ble 13 undersøkt. I tillegg ble det funnet og undersøkt 2 uregistrerte anlegg. De 15 undersøkte kullgropene lå alle mellom ca. 900 og 950 meter over havet. De fleste lå i områder med tett bjørkeskog, vier, lyng og gress, bortsett fra S16 som lå i åpent terreng ved et av alpinanleggene.

Kullgropene varierte noe i form, men var hovedsakelig runde med flat eller rund bunn.

Det var stor variasjon i de ytre målene. Den største kullgropen var S12 med et ytre mål på 5,1 x 6,5m, mens kullgropen med det minste ytre målet var S11 med 2,6 x 3,7m. S12 hadde også det største indre målet med 3,4 x 4m, mens S5 hadde et indre mål på 0,9 x 1,4m. Dybden på gropene varierte mellom 0,25 og 0,72m. Kullagene var mellom 0,05 og 0,23m tykke, og det ble ikke observert mer enn én bruksfase i noen av profilene.

Kullagene i alle kullgropene besto av tynne lag av svart siltig sand iblandet store mengder trekullbiter. På grunn av denne sammensetningen var det umulig å si noe om måten veden i gropene hadde blitt stablet. Alle de undersøkte kullgropene er presentert i tabellform nedenfor. Det ble ikke observert sidegroper ved noen av strukturene.

4.4.3DATERING OG ANALYSER

Det ble tatt til sammen 22 kullprøver fra de undersøkte strukturene. Alle kullprøvene ble vedartsbestemt av Helge Irgens Høeg, se vedlegg. 11 av prøvene ble ¹⁴C-datert ved NTNU i Trondheim, se vedlegg. Resultatene er presentert i tabellform nedenfor.

Vedartsbestemmelsen viste at det kun var benyttet furu eller bjørk i kullgropene. I 10 av gropene ble det observert kun furu. Fire av gropene inneholdt både bjørk og furu, mens én inneholdt kun bjørk. Den eldste gropen er datert til 880-1000 e.Kr., og den yngste til 1215-1295 e.Kr. De fleste gropene er imidlertid datert til perioden 1000-1200 e.Kr. Det er ikke observert klare sammenhenger mellom gropenes datering, beliggenhet i landskapet eller oppbygning.

Fornminneseksjonen

(10)

5.KONKLUSJON OG VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE

Ved fylkeskommunens registreringer av planområdet ble det påvist 43 kullgroper og en mulig dyregrav. I tillegg ble det registrert nyere tids kulturminner i form av to groper og en setervoll.

15 av kullgropene ble undersøkt. Fem stykker ble snittet ved hjelp av gravemaskin, mens ti groper ble undersøkt med prøvestikk. Med unntak av en kullgrop i den sørvestre delen av planområdet (S16), lå alle anleggene i den nordøstre delen av planområdet. Én av kullgropene var ikke tidligere registrert (S4). Samtlige anlegg lå mellom ca. 900 og 950 meter over havet, i relativt ulendt terreng med tett bjørkeskog, vier, lyng og gress.

Kullgropene varierte noe i både ytre og indre mål, samt i form. Alle hadde relativt tynne kullag som tyder på grundig tømming etter brenning. Kullagene var for tynne og kullbitene for fragmenterte til at det var mulig å bestemme retning på veden eller hvilken stablingsmetode som var brukt. De fleste gropene viste seg imidlertid å være runde, noe som kan tyde på at veden var stablet i sirkel før den ble påtent. Det ble ikke observert mer enn én bruksfase i de enkelte anlegg, og det ble ikke observert sidegroper tilknyttet anleggene. Til tross for at det ble observert to separate kullag i S12 ble dette tolket som omroting av masser, og ikke som et resultat av gjenbruk.

14C-datering av gropene viser at den tidligste kullbrenningen fant sted mellom slutten av 800-tallet til ca. 1000 e.Kr. De fleste gropene ble imidlertid datert til 1000-1300- tallet e.Kr., og kan trolig knyttes til jernfremstilling i utmark. På dette grunnlaget kan anleggene antakelig sees i forbindelse med tidligere registrerte jernvinneanlegg utenfor planområdet.

Den mulige dyregraven ved Hammersbømyren, 49/3, nordvest i planområdet, ble også undersøkt. Det fantes ikke tegn til stratigrafi eller annen oppbygning, og gropa er tolket som en naturformasjon.

Fornminneseksjonen

(11)

6.LITTERATUR

Block-Nakkerud, T 1987. Kullgropen i Jernvinna øverst i Setesdal. Varia 15.

Universitetets Oldsaksamling, Oslo

Bloch-Nakkerud, T. og I. Lindblom, 1994. Far etter folk i Hallingdal. Gol Carlstrøm, S. 1994. Hallingdal – kult og kulturminner i folkelig tradisjon.

Hovedfagsoppgave i nordisk arkeologi. Avdeling for nordisk arkeologi, IAKN, Universitetet i Oslo. Oslo

Hougen, B. 1947. Fra seter til gård. Oslo

Narmo, L. E. 1997. Jernvinne, smie og kull i Østerdalen. Varia 43. Universitetets Oldsaksamling, Oslo

Narmo, L. E. 2000. Oldtid ved Åmøtet. Østerdalens tidlige historie belyst av arkeologiske utgravninger på Rødsmoen i Åmot. Åmot historielag. Rena

Risbøl, O., J. Vaage, S. Fretheim, L.E. Narmo, O. Rønne, E. Myrvoll og B. Nesholen, 2001. Kulturminner og kulturmiljø i Gråfjell, Regionfelt Østlandet, Åmot kommune i Hedmark. Arkeologiske registreringer fase 2. NIKU publikasjoner 102. Oslo

Fornminneseksjonen

(12)

7.VEDLEGG 7.1.STRUKTURLISTE

Fornminneseksjonen

(13)

7. Vedlegg

7.1.STRUKTURLISTE

KULLGROPER UNDERSØKT M/MASKIN S-nr

(R-nr)

Ytre form

Ytre mål (m)

Indre form

Indre mål (m)

Dybde (m)

Voll Form på grop

Tykkelse kullag (m)

Bunn Film nr.

Foto nr.

Kull- prøve

Datering (e. Kr.)

Lab. ref.

S2 (R27)

Rund 4 x 4,2 Rund 2 x 2,2 0,40 Mangler i NV Rund 0,08 Rund Film 2 1, 12-18

KP1 1035-1245 T-17897 S3

(R28)

Oval 3,8 x 3,6 Oval 3,7 x 1,7 0,48 Ujevn, mangler i SV

Rund? 0,14 Rund Film 2

2, 19-25

KP5 880-1000 T-17898 S4

(*)

Rund 3,7 x 3 Rund 2,3 x 2 0,40 Ujevn, mangler i S

Rund? 0,06 Rund Film 2

3-5, 26-32

KP6 980-1155 T-17899 S5

(R24)

Rund 4 x 3,2 Rund 1,4 x 0,9 0,72 Mangler i NØ og NV

Rund 0,24 Flat Film 2/3

6-8,33-35/5-10

KP8 1025-1220 T-17900 S6

(R39)

Rund 4,9 x 2,7 Rund 1,8 x 1,4 0,45 Mangler i S og NØ

Rund 0,06 Rund Film 2/3

9-11/1-4,11

KP7 1025-1225 T-17901

* = Ikke tidligere registrert. R-nr viser til fylkeskommunens nummerering ved registreringen KULLGROPER DOKUMENTERT I PLAN OG UNDERSØKT M/PRØVESTIKK S-nr

(R-nr)

Ytre form

Ytre mål (m)

Indre form

Indre mål (m)

Dybde (m)

Tykkelse kullag (m)

Voll Bunn Film nr.

Foto nr.

Kull- prøve

Datering (e. Kr.)

Lab. Ref.

S7 (R22)

Rund 6 x 2,6 Rund 2,3 x 2,1 0,40 0,05 Ujevn,

mangler i Ø og V

Flat Film 3 12

KP11 Ikke datert Ikke datert S8

(R23)

Rund 5,1 x 4 Rund 2,9 x 2,8 0,40 0,10 Mangler i NV Flat? Film 3 13-15

(R20)

Rund 3,4 x 2,6 Kvadratisk 1,3 x 1,4 0,36 0,09 Mangler i V Flat? Film 3 16-18

KP13 1020-1190 T-17902 S10

(R30)

Rektangulær 2,9 x 3,5 Ujevn, avlang 2,2 x 1,2 0,24 0,18 Mangler i S og SV

Rund? Film 3 19-21

(R31)

Rund 2,6 x 3,2 Rund 2 x 2,1 0,28 0,17 Mangler i N, V og SV

Flat? Film 3 22-25

KP15 1220-1285 T-17903 S12

(R25)

Rund 6,5 x 5,1 Rund 4 x 3,4 0,64 0,07 Rundt hele Rund? Film 3 26-31

KP17 1170-1285 T-17904 S13

(R36)

Rund 3,6 x 3,4 Kvadratisk 2 x 2 0,32 0,06 Rundt hele Rund? Film 3 32-37

KP18 995-1165 T-17905 S14

(R26)

Rund 3,5 x 4,4 Rektangulær 1,3 x 2,1 0,32 0,04 Mangler i V,NV og SV

Flat? Film 4 1-4

(R21)

Rund 4,5 x 4 Kvadratisk 2 x 1,7 0,40 0,23 Mangler i SØ Rund? Film 4 5-8

KP20 1215-1295 T-17906 S16

(R10)

Rund 4,8 x 4,5 Rund 1,6 x 1,5 0,40 0,14 Mangler i N Rund? Film 4 9-14

KP21 1170-1280 T-17907 R-nr viser til fylkeskommunens nummerering ved registreringen.

(14)

7.1.1FORDELING AV KULLGROPER PÅ GÅRDSBRUK Snr Gård - gnr./bnr.

S2 (R27) Geilo, 64/1,3 S3 (R28) Geilo, 64/1,3

S4 Geilo, 64/1,3

S5 (R24) Geilo, 64/1,3 S6 (R39) Geilo, 64/1,3 S7 (R22) Geilo, 64/1,3 S8 (R23) Geilo, 64/1,3 S9 (R20) Geilo, 64/1,3 S10 (R30) Geilo, 64/1,3

S11 (R31) Hammersbøen, 49/3 S12 (R25) Geilo, 64/1,3

S13 (R36) Bardølsgård, 62/1,19 S14 (R26) Geilo, 64/1,3

S15 (R21) Geilo, 64/1,3 S16 (R10) Søbsjordet, 65/1

7.1.2KULLGROPER DOKUMENTERT UNDER BUSKERUD FYLKESKOMMUNES REGISTRERINGER 2002

R-

nr Form Ytre mål (m)

Indre mål (m)

Dybde

(m) Voll Kanter Bunn Merknad 02 Rund --- 3 0,9 Antydn. i SØ, S, SV Bratte Store stein

03 Kvadratisk 4 1,5 0,7 Antydning V, S, Ø 04 Kvadratisk 6 3 0,7 Tydelig i SØ, S, SV

05 Kvadratisk --- 1,5x1,5 0,4 Nei Vollen kan være slitt bort pga. vei.

06 Kvadratisk 4 2x2 0,9 Tydelig i N, Ø, S Bratte Flat 07 Kvadratisk 4 1,5x1,5 0,5 Tydelig i NV, V, S

08 Kvadratisk 5 2,8 0,8 Antydn. rundt hele 25 cm kull i bunn

09 Kvadratisk --- 1,5x1,5 0,7 Rundt hele 20 cm kull i bunn

11 Kvadratisk 4 2x2 1,0 Tydelig i Ø, S, V

12 Kvadratisk 5 2,5x2,5 1, Markant i V, S, Ø 15 cm kull i bunn

13 Kvadratisk 4 1,5x1,5 0,7 S og Ø 10 cm kull i bunn

14 Kvadratisk 5 2x2 0,8 Ø, S, V 25 cm kull i bunn

15 Oval 4 1,5x2,5 0,9 Ø, S, V Bratte

16 Rund 6 1,5 1,0 Rundt nesten hele 50 cm kull i bunn

17 Kvadratisk 8 3x3 1,0 Tydelig rundt hele 25 cm kull i bunn

18 Kvadratisk 3,5 2x2 0,9 S, Ø, V Mulig voll i N er ødelagt av sti

19 Rektangulær 5 1x2 0,8 S, Ø, V 20 cm kull i bunn

29 Kvadratisk 6 2x2 0,7 Tydelig rundt hele Bratte Flat 32 Kvadratisk 6 2,7x2,7 1,0 Tydelig i NØ, S, SV

33 Rund 6 2,5 1,0 Tydelig rundt hele

34 Kvadratisk 4 1,5x1,5 0,6 Antydn. rundt hele

35 Kvadratisk 5 2x2 0,5 Antydn. rundt hele Voll trolig slitt av sti 37 Kvadratisk 5 2x2 1,0 Tydelig rundt hele

38 Kvadratisk --- 2,7x2,7? 0,4? Nei Kvadratisk forhøyning i gropa (1x1x0,3m) 41 Kvadratisk 5 1,5x1,5 0,8 Antydn. rundt hele

42 --- 6 1x2,2 1,0 Tydelig rundt hele

43 Kvadratisk 6 2x2 0,9 Klar rundt hele

44 --- 5 2x2 0,9 Tydelig rundt hele Notater tapt. Beskrevet ut fra hukommelsen

45 Sirkulær 5 2 0,7 Sør

Fornminneseksjonen

(15)

7.2.KULLPRØVER Prøve

nr.

Str.

nr.

C-nr. NTNU lab.nr.

Gram Treslag ¹⁴C-datering Kal. e.Kr.

KP1 S2 C55033-1 T-17897 10,5 Furu 1035 - 1245 KP2 S2 C55033-2 - 49,1 Furu Ikke datert KP3 S3 C55033-3 - 8,3 Furu Ikke datert

KP4 S3 C55033-4 - 1,6 Furu Bjørk

Ikke datert KP5 S3 C55033-5 T-17898 4,1 Furu 880-1000 KP6 S4 C55033-6 T-17899 18,5 Furu 980-1155 KP7 S6 C55033-7 T-17901 59,7 Furu 1025-1225 KP8 S5 C55033-8 T-17900 60,5 Bjørk 1025-1220

KP9 S5 C55033-9 - 10,0 Furu Bjørk

Ikke datert

KP10 S5 C55033-10 - 14,3 Furu Bjørk

Ikke datert KP11 S7 C55033-11 - 5,0 Furu Ikke datert KP12 S8 C55033-12 - 5,1 Furu Ikke datert KP13 S9 C55033-13 T-17902 11,4 Furu 1020-1190 KP14 S10 C55033-14 - 11,7 Furu Ikke datert KP15 S11 C55033-15 T-17903 9,5 Furu 1220-1285 KP16 S12 C55033-16 - 2,2 Furu Ikke datert

KP17 S12 C55033-17 T-17904 7,3 Furu Bjørk

1170-1285 KP18 S13 C55033-18 T-17905 6,0 Furu 995-1165 KP19 S14 C55033-19 - 8,5 Furu Ikke datert

KP20 S15 C55033-20 T-17906 12,0 Furu Bjørk

1215-1295 KP21 S16 C55034-1 T-17907 14,8 Bjørk 1170-1280

Fornminneseksjonen

(16)

7.3.TEGNINGER

1. Kullgrop S2 – Plan og profiler før utgravning – 1:40 2. Kullgrop S2 – Profil sett mot S – 1:20

3. Kullgrop S3 – Plan og profiler før utgravning – 1:40 4. Kullgrop S3 – Profil sett mot NØ – 1:20

5. Kullgrop S4 – Plan og profiler før utgravning – 1:40 6. Kullgrop S4 – Profil sett mot V – 1:20

7. Kullgrop S5 – Plan og profiler før utgravning – 1:40 8. Kullgrop S5 – Profil sett mot NØ – 1:20

9. Kullgrop S6 – Plan og profiler før utgravning – 1:40 10. Kullgrop S6 – Profil sett mot S – 1:20

11. Kullgrop S7 – Plantegning – 1:40

12. Kullgrop S7 – Profiler – 1:40, detalj av prøvestikk – 1:10

13. Kullgrop S8 – Plan og profiler – 1:40, detalj av prøvestikk – 1:10 14. Kullgrop S9 – Plan og profiler – 1:40, detalj av prøvestikk – 1:10 15. Kullgrop S10 – Plan og profiler – 1:40, detalj av prøvestikk – 1:10 16. Kullgrop S11 – Plan og profiler – 1:40, detalj av prøvestikk – 1:10 17. Kullgrop S12 – Plantegning – 1:40

19. Kullgrop S13 – Plan og profiler – 1:40, detalj av prøvestikk – 1:10 20. Kullgrop S14 – Plan og profiler – 1:40, detalj av prøvestikk – 1:10 21. Kullgrop S15 – Plan og profiler – 1:40, detalj av prøvestikk – 1:10 22. Kullgrop S16 – Plantegning – 1:40

Fornminneseksjonen

(17)

↑ N

(18)

(19)

(20)

(21)

(22)

(23)

(24)

(25)

(26)

(27)

(28)

NV

Kullgrop S7 - Profiler - 1:40, detalj av prøvestikk - 1:10

(29)

Kullgrop S8 - Plan og profiler - 1:40, detalj av prøvestikk 1:10

(30)

(31)

(32)

(33)

Kullgrop S12 - Plantegning 1:40

(34)

NV

(35)

(36)

(37)

(38)

Kullgrop S16 - Plantegning - 1:40

(39)

Kullgrop S16 - Profiler - 1:40, detalj av prøvestikk - 1:10

(40)

7.4.FOTOLISTE,CF.29512-29515 Cf. 29512

Film 1 Bildenr.

Motiv Retning mot

Fotograf Dato

19 S1 – plan N Lars Gustavsen (LG) 14.06.04

20 S1 – plan Ø LG 14.06.04

21 S1 – plan S LG 14.06.04

22 S1 – plan V LG 14.06.04

23 S1 – oversikt S LG 14.06.04

24 S1 – plan N LG 15.06.04

25 S1 – plan V LG 15.06.04

26 S1 – plan S LG 15.06.04

27 S1 – profil Ø LG 15.06.04

28 S1 – profil Ø LG 15.06.04

29 S1 – arbeidsfoto SØ Odd Einar Hansen (OEH) 15.06.04

30 S1 – arbeidsfoto Ø OEH 15.06.04

31 S1 – arbeidsfoto S Ole Christian Lønaas (OCL) 15.06.04

32 S1 – arbeidsfoto NØ OCL 15.06.04

33 S1 – profil, sjakt NV OEH 15.06.04

Cf. 29513

Fotograf Dato

1 S2 – plan S LG 16.06.04

2 S3 – plan N LG 16.06.04

3 S4 – arbeidsfoto SV LG 16.06.04

4 S4 – plan NV LG 16.06.04

5 S4 – plan SØ LG 16.06.04

6 S5 – plan NØ OEH 16.06.04

7 S5 – plan SØ OEH 16.06.04

8 S5 – plan NNV OEH 16.06.04

9 S6 – plan Ø OEH 16.06.04

10 S6 – plan S OEH 16.06.04

11 S6 – plan N OEH 16.06.04

12 S2 – plan S LG 17.06.04

13 S2 – plan S LG 17.06.04

14 S2 – profil, sjakt S OEH 17.06.04

15 S2 – profil, sjakt SV OEH 17.06.04

19 S3 – plan NV LG 17.06.04

20 S3 – profil, sjakt SV LG 17.06.04

21 S3 – profil, sjakt Ø LG 17.06.04

24 S3 – profil, sjakt SØ LG 17.06.04

26 S4 – plan V LG 17.06.04

27 S4 – plan V LG 18.06.04

28 S4 – profil, sjakt V OEH 18.06.04

33 S5 – plan NV LG 21.06.04

34 S5 – plan SV LG 21.06.04

35 S5 – plan Ø LG 21.06.04

Fornminneseksjonen

(41)

Cf. 29514

Fotograf Dato

1 S6 – profil S OEH 22.06.04

2 S6 – profil S OEH 22.06.04

3 S6 – profil S OEH 22.06.04

4 S6 – profil SØ OEH 22.06.04

5 S5 – profil NØ LG 22.06.04

6 S5 – profil NØ LG 22.06.04

7 S5 – profil NØ LG 22.06.04

8 S5 – profil NØ LG 22.06.04

9 S5 – profil N LG 22.06.04

10 S5 – profil Ø LG 22.06.04

11 S6 – plan V OEH 22.06.04

12 S7 – oversikt - LG 22.06.04

13 S8 – plan N LG 23.06.04

14 S8 – plan Ø LG 23.06.04

15 S8 – profil, prøvestikk N LG 23.06.04

16 S9 – plan NV LG 23.06.04

17 S9 – plan NØ LG 23.06.04

18 S9 – profil, prøvestikk NØ LG 23.06.04

19 S10 – plan N LG 23.06.04

20 S10 – plan S LG 23.06.04

21 S10 – profil, prøvestikk V LG 23.06.04

22 S11 – plan N LG 23.06.04

23 S11 – plan Ø LG 23.06.04

24 S11 – arbeidsfoto NV OEH 23.06.04

25 S11 – profil, prøvestikk N LG 23.06.04

26 S12 – plan S LG 24.06.04

27 S12 – plan S LG 24.06.04

28 S12 – plan N LG 24.06.04

29 S12 – plan N LG 24.06.04

30 S12 – profil, prøvestikk Ø LG 24.06.04

32 S13 – plan S OEH 24.06.04

33 S13 – plan S OEH 24.06.04

34 S13 – plan NØ OEH 24.06.04

35 S13 – plan NØ OEH 24.06.04

Cf. 29515

Fotograf Dato

1 S14 – plan Ø LG 24.06.04

2 S14 – plan N LG 24.06.04

5 S15 – plan SØ LG 24.06.04

6 S15 – plan NV LG 24.06.04

9 S16 – plan Ø LG 25.06.04

10 S16 – plan S LG 25.06.04

11 S16 – plan N LG 25.06.04

12 S16 – profil, prøvestikk S LG 25.06.04

13 S16 – profil, prøvestikk S LG 25.06.04

14 S16 – plan SØ LG 25.06.04

Fornminneseksjonen

(42)

7.5.ANALYSER

1. Vedartsbestemmelse ved Helge Irgens Høeg 2. ¹⁴C-dateringer ved NTNU, Trondheim 3. OxCal kalibreringskurver (OxCal 3.10)

Fornminneseksjonen

(43)

(44)

(45)

(46)

(47)

7.6.KART

1. Utsnitt fra M711: 1516 II – Geilo. Målestokk 1:50 000

2. Oversiktskart over Geilo med planområdet inntegnet. Målestokk 1:20 000 3. Kart over planområdet med registrerte og undersøkte kullgroper avmerket.

Målestokk 1:10 000

Fornminneseksjonen

(48)

(49)

±

Oversiktskart over Geilo med planområdet inntegnet. Målestokk 1:20 000

0 1 2

Km

(50)

Planområde

S4

R3 R4 R5

R6 R7

R2

R9 R8

R42

R33R34 R44

R35 R29

R43 R32 R38

R37 R41

R18 R19

R12 R15

R14 R13

R11

R16R17

R26 (S14) R36 (S13) R25 (S12) R21 (S15)

R39 (S6) R24 (S5) R22 (S7) R23 (S8) R20 (S9)

R31 (S11)

R28 (S3) R27 (S2) R30 (S10)

R10 (S16)

Kart over planområdet med registrerte og undersøkte kullgroper avmerket. Målestokk 1:10 000

±

Kullgroper - undersøkte Tegnforklaring

Kullgroper - registrerte

0 100 200 300 400 500

Meter

(51)

(52)

(53)

(54)

(55)

7.7.UTSKRIFT FRA GJENSTANDSBASEN

Fornminneseksjonen

(56)

KARTFESTING AV KULLGROPER (WGS84 – UTM)

R-nr /(S-nr) UTM – Ø UTM – N Høyde m.o.h R1 (S1) 455051 6711677 1060

R2 455199 6711540 1040

R3 455077 6711484 990

R4 455088 6711468 985

R5 454990 6711435 1000

R6 454897 5711367 1005

R7 455013 6711388 975

R8 455586 6711507 980

R9 455562 6711523 980

R10 (S16) 455547 6711572 990

R11 455566 6711434 970

R12 455450 6711445 970

R13 455436 6711392 950

R14 455440 6711427 965

R15 455461 6711482 980

R16 455689 6711506 960

R17 455707 6711509 960

R18 456295 6711546 925

R19 456363 6711561 935

R20 (S9) 456242 6712565 925 R21 (S15) 456452 6712532 905 R22 (S7) 456352 6712537 925 R23 (S8) 456297 6712520 930 R24 (S5) 456383 6712479 925 R25 (S12) 456508 6712494 905 R26 (S14) 456533 6712361 905 R27 (S2) 456164 6712435 950 R28 (S3) 456173 6712424 950

R29 456565 6712073 910

R30 (S10) 456138 6712482 950 R31 (S11) 456144 6712445 955

R32 456659 6712041 890

R33 456664 6711921 880

R34 456696 6711940 880

R35 456677 6712110 880

R36 (S13) 456555 6712456 900

R37 456398 6712273 930

R38 456583 6712226 920

R39 (S6) 456436 6712428 920

R40 - - -

R41 456059 6712292 965

R42 456672 6712473 890

R43 456661 6712203 865

R44 456617 6711883 905

R45 456468 6711747 895

S4 456359 6712453 925

Fornminneseksjonen