RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

(1)

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING Hovedvannledningsprosjektet

delrapport 6

Sopelimkroken II: Bosetningsspor fra jernalder

Bjerke gård, 59/1 Bærum kommune, Akershus FELTLEDER: Kathryn E. Sæther PROSJEKTLEDER: Inger Marie Berg-Hansen

(2)

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO

SAMMENDRAG

Utgravningen er gjennomført som en del av Hovedvannledningsprosjektet i Bærum kommune.

Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med bygging av Hovedvannledning Staver - Bryn som skal sikre reservevannforsyningen i Bærum. I forbindelse med planleggingen av utbyggingsprosjektet utførte Akershus fylkeskommune arkeologiske registreringer i 2007 og 2008.

Denne rapporten omhandler undersøkelsene på Sopelimkroken II og er nr. 6 av 9 delrapporter fra Hovedvannledningsprosjektet. Sopelimkroken II lå på deler av Bjerke 59/1.

Kulturhistorisk museum gjennomførte en arkeologisk utgravning av området i perioden 17.06- 30.06.2008.Utgravningsområdet på Sopelimkroken II utgjorde ca 2500 m².Området lå på en plan, leirslette som var oppdyrket. I øst grenset sletten til granskog, og i vest til veien Sopelimkroken. I nord og sør var det både dyrkede og brakke jorder.

Under utgravningen ble det avdekket bunnen av en kokegrop og bunnen av et ildsted, ti stolpehull og tretten nedgravninger/groper med ukjent funksjon. Det ble ikke funnet noe mønster blant strukturene, da spesielt med henblikk på stolpehullene og mulige hustomter. Derimot kan alle strukturtypene tilknyttes bosetning, og lokalitetsaktiviteten kan derfor tolkes som boplassrelatert.

Bunnen av en kokegrop, et stolpehull og to groper ble datert til perioden førromersk jernalder – merovingertid. I tillegg forelå det en eldre romertid datering av et stolpehull fra fylkeskommunens registrering.

Bærum Akershus

Saksnavn Kulturminnetype

Hovedvannledning Staver-Bryn Bosetningsspor

Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode

2008/3026 756105/ 250225

Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver

- Bærum kommune

Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum

17.06.08 – 30.06.2008 UTM sone 32, N.6640565, Ø.582127

ØK-kart ØK-koordinater

CL044-5-2

A-nr. C.nr.

2008/183 C56570/1-12

ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum)

ID112341 Cf33973

Rapport ved: Dato:

Kathryn E. Sæther Februar 2010

Saksbehandler: Prosjektleder:

Inger Marie Berg-Hansen Inger Marie Berg-Hansen

(3)

INNHOLD

1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ... 2

2. DELTAGERE, TIDSROM ... 4

3. FORMIDLING ... 4

4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER ... 4

5. UTGRAVNINGEN AV SOPELIMKROKEN II, ID112341 ... 6

5.1 Problemstillinger – prioriteringer ... 6

5.2 Utgravningsmetode ... 6

5.3 Utgravningens forløp ... 7

5.4 Kildekritiske forhold ... 7

5.5 Utgravningen av Sopelimkroken II ... 8

5.5.1 Funnmateriale ... 9

5.5.2 Strukturer ... 9

5.5.3 Datering ... 13

5.6 Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon. ... 14

6. KONKLUSJON ... 15

7. LITTERATUR ... 16

8. VEDLEGG ... 17

8.1. Strukturliste Sopelimkroken II ... 17

8.2. Funn og prøver ... 20

8.2.1 Kullprøveliste, C56570/1-12... 20

8.2.2 Tilveksttekst ... 21

8.3. Tegninger Sopelimkroken II ... 23

8.3.1 Plan og profil stolpehull, S-9, og gropene, S-26 og S-40... 23

8.3.2 Plan og profil bunn av kokegrop, S-38, og bunn av ildsted, S-22. ... 24

8.3.3. Plan og profil stolpehull, S-18, S-19, S-27 og S-39. ... 25

8.4. Fotoliste Sopelimkroken II, Cf33973 ... 26

8.5. Analyser ... 28

8.5.1 Vedartanalyse ved Helge Irgens Høeg. ... 28

8.5.2 Dateringsrapport fra NTNU, av KP2 ... 29

8.5.3 Dateringsrapport fra NTNU, av KP3, KP10 og KP11 ... 30

8.6. Kart ... 31

8.6.1 Kart over nordlig felt ... 31

8.6.2 Kart over sørlig felt ... 32

(4)

R APPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING

S

OPELIMKROKEN

II

B

JERKE

, 59/1, B

ÆRUM

K

OMMUNE

, A

KERSHUS

K

ATHRYN

E

TTA

S

ÆTHER

1. B

AKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN

Utgravningen er gjennomført som en del av Hovedvannledningsprosjektet i Bærum kommune. Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med bygging av Hovedvannledning Staver - Bryn som skal sikre reservevannsforsyningen i Bærum. I forbindelse med planleggingen av utbyggingsprosjektet utførte Akershus fylkeskommune arkeologiske registreringer i 2007 og 2008 (Trømborg 2008a og b, og Hansen 2008). Riksantikvaren ga dispensasjon med vilkår om arkeologiske undersøkelser for de berørte kulturminnene 06.06.2008.

I tillegg ble det gitt dispensasjon for to riggområder hhv. 22.08.2008 og 16.10.2008. Tiltakshaver Bærum kommune bestilte utgravning i tre omganger, hhv. 09.06.2008, 26.08.2008 og 20.10.2008. De arkeologiske utgravningene ble gjennomført fortløpende i perioden 16.06 – 31.10.2008.

Denne rapporten omhandler undersøkelsene på Sopelimkroken II, og er nr. 6 av 9 delrapporter fra Hovedvannledningsprosjektet. For ytterligere informasjon om bakgrunnen for utgravningene og prosjektets organisering, vises det til sammenfattende rapport for Hovedvannledningsprosjektet – delrapport 1.

RAPPORTER

HOVEDVANNLEDNINGSPROSJEKTET, BÆRUM

FORFATTER LOKALITETSNAVN KULTURMINNE-

TYPER C-NUMMER

1

Delrapport 1

Hovedvannledningsprosjektet, Bærum - sammenfattende rapport.

I. M. Berg-Hansen 2

Delrapport 2

Vøien I: Bosetningsspor fra tidligneolitikum og bronsealder

A. Mjærum Vøien I Bosetningsspor

Dyrkningslag C56693-56695 3

Delrapport 3

Vøien II: Bosetningsspor fra eldre jernalder

O. Kjos Vøien II Bosetningsspor

Dyrkningslag C56680-56683 4

Delrapport 4

Tanum: Kokegropfelt fra jernalder og jordbruksspor fra bronsealder og middelalder

K. E. Sæther Tanum I

Kokegropfelt

Jordbruksspor C56692

5

Delrapport 5

Sopelimkroken I: Bosetningsspor fra senneolitikum, bronsealder og jernalder

C. C. Wenn Sopelimkroken I Bosetningsspor C56579

6

Delrapport 6

Sopelimkroken II: Bosetningsspor fra jernalder

K. E. Sæther Sopelimkroken II Bosetningsspor C56570 7

Delrapport 7

Sopelimkroken III: Veifar K. E. Sæther Sopelimkroken III Veifar C56580 8 Delrapport 8

BrynI: Jordbruksspor G. Bukkemoen Bryn Jordbruksspor C56691

9 Delrapport 9

Staver I S. L. Berge Staver I Avskrevet -

(5)

Figur 1: Øverst: Oversiktskart over Sør-Norge og Bærum med prosjektområdet avmerket.

Nederst: Oversiktskart over prosjektområdet med alle lokalitetene avmerket. Kart: KHM.

(6)

2. D

ELTAGERE

,

TIDSROM

Utgravningen av Sopelimkroken II ble gjennomført 17.06 - 27.06.2008, og deltagerne var:

Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen

Feltleder I: Kathryn E. Sæther 17.06 – 27.06.2008 Feltassistent: Linda M. Engstrøm 17.06 – 27.06.2008 Feltassistent: Steinar Magnell 17.06 – 23.06.2008 GIS ansvarlig: Lars Gustavsen 24.06.2008

Maskinfører: Gunnar Reinslo 17.06 – 23.06.2008

Prosjektleder besøkte utgravningen to ganger; 17.06.2008 og 25.06.2008.

3. F

ORMIDLING

Det var fritt innsyn til utgravningsområdet fra veien Sopelimkroken og hestetråkket rundt området, men det var veldig lite besøk på feltet med unntak av personer som var direkte involvert eller påvirket av utgravningen.

Prosjektansvarlig for Bærum kommune, Ole-Bjørnar Nilsen, besøkte feltet 18.06.2008.

4. L

ANDSKAPET

-

FUNN OG FORNMINNER

Sopelimkroken II ligger på nedsiden av Tanumplatået i et område som kan karakteriseres som et nasjonalt verneverdig kulturlandskap (Trømborg 2008:12). Bakgrunnen for dette er de spesielle geologiske forholdene på stedet, og tettheten av kulturminner som fremdeles er bevart slik som flere veifar, gravhauger og gårder som utgjør et kulturlandskap (ibid.).

Tanumplatået er preget av flere synlige fornminner som kan tidfestes til flere perioder i forhistorien. Tanum middelalderkirke (id 85608) ligger på det høyeste punktet på platået. Kirken har vært forbundet med områdene på nedsiden av platået gjennom et veifar, (id 61436), som strekker seg fra Butterud gnr 60 og fram til kirken. I området rundt kirken er det registrert gravhauger fra bronsealder og jernalder (id 3729, id 33229, id 52998, id 61425, id 61428, id 81407), fossile dyrkningsspor (id 75687), rydningsrøyser (id 11080, id 75781, id 20487) og førreformatoriske bosetningsspor (id 112340).

Ved Tanum gård er det blant annet funnet leirkar og biter fra et grønt glassbeger i en gravhaug fra romertid. I tillegg er det gjort løsfunn i området av spinnehjul, (C37965) og ringspenne (C29495), fra middelalderen, og skafthullsøks fra yngre steinalder/eldre bronsealder (C5366).

(7)

Kart 1:Oversiktskart over Soelimkroken II

Ved Bjerke og Sopelimskroken ligger det gravfelt bestående av gravrøyser (id 85608) fra jernalderen, og det er gjort funn av førreformatoriske dyrkningsspor (id 75687) i området.

Sopelimkroken II ligger på en plan leirslette som er oppdyrket. I øst grenser sletten til granskog, og i vest til veien Sopelimkroken. I nord og sør er det både dyrkede og brakke jorder. På sletta er det et ovalformet hestetråkk som også omringer undersøkelsesområdet.

Figur 3: Oversiktsbilde av Sopelimkroken II før avdekking sett mot sør. (Bilde Cf33973_5, fotograf K. E. Sæther).

Figur 2: Oversiktskart over feltene avdekket på Sopelimkroken II.

(8)

Utgravningens utstrekning i øst og vest var begrenset av tiltaksområdets maksimale bredde på 30 meter. I nord og sør var utstrekningen avgrenset av funnspredningen påvist under fylkeskommunens søkesjakting.

5. U

TGRAVNINGEN AV

S

OPELIMKROKEN II

, ID112341

5.1PROBLEMSTILLINGER – PRIORITERINGER

KHMs prosjektplan datert 28. mai 2008 danner den vitenskapelige bakgrunnen for undersøkelsene av Sopelimkroken II.

Under Akershus fylkeskommunes registrering ble det avdekket bosetningsspor i form av stolpehull på Sopelimkroken II. Stolpehullene lå konsentrert i to nærliggende områder. Et av stolpehullene ble ¹⁴C-datert til romersk jernalder.

Det ble derfor ansett som mulig at stolpehullene kunne representere deler av hustomter til stolpebygde hus fra førreformatorisk tid.

Det er knyttet et stort vitenskapelig potensial til lokaliteten ettersom det tidligere ikke er undersøkt spor etter førreformatoriske stolpebygde konstruksjoner i Bærum (Berg-Hansen 2008:12). Den viktigste problemstillingen var derfor om tiltaksområdet skjulte en eller flere hustomter, og eventuelt hvilken tidsperiode disse stammet fra.

5.2UTGRAVNINGSMETODE

Undersøkelsen ble utført som en maskinell flateavdekking (Løken et. al 1996), hvor pløyelaget blir fjernet ned til undergrunnen. Feltet ble renset med krafse, og enkelte strukturer med graveskje. Avdekkingen innbefattet gjenåpning av områdene hvor fylkeskommunen hadde påtruffet automatisk fredete kulturminner, og i tillegg arealet rundt disse som var innenfor grensene til tiltaksområdet.

Området hvor det var gjort funn av flest strukturer, (8), ble åpnet først. Deretter, ca 10 m sør for det avdekkede området, ble et område hvor det var registrert 3 strukturer blottlagt. De to områdene ble ble henholdvis kalt nordlig felt og sørlig felt.

I løpet av avdekkingen ble strukturene nummerert med S-nummer i stigende rekkefølge (S-1, S-2 osv.). Alle strukturene ble målt inn med totalstasjon, og flere av dem ble snittet og tegnet i plan, og profil, samt dokumentert med digitalfoto.

(9)

Figur 4: Linda, Steinar og Gunnar flateavdekker Sopelimkroken II. (Bilde Cf33973_7, fotograf K. E. Sæther).

5.3UTGRAVNINGENS FORLØP

I perioden 17. - 19.06.2008 ble nordlig felt avdekket. Deretter i perioden 19. - 23.06.2008 ble sørlig felt flateavdekket med maskin. Etter endt avdekking av feltene ble feltassistent Steinar Magnell flyttet til utgravningen Sopelimkroken I.

23. - 24.06.2008 ble flere strukturer renset, tegnet og fotodokumentert i plan. På slutten av dagen 24.06.2008 ble de avdekkede feltene innmålt med totalstasjon.

25. og 27.06.2008 ble flere strukturer snittet, tegnet og fotodokumentert.

26.06.2008 jobbet feltleder med etterarbeid tilknyttet prosjektet hos KHM, og feltassistent Linda Engstrøm hjalp til med utgravningen av Sopelimkroken I.

5.4KILDEKRITISKE FORHOLD

I områder hvor det er tynt matjordlag er det ikke uvanlig at plogen stikker dypt nok til å risse opp og omrote undergrunnen og eventuelle automatisk fredete kulturminner. På den måten kan pløying ha en ødeleggende effekt.

På Sopelimkroken II var matjordlaget 30 cm tykt. Til tross for dette ble det ikke påtruffet mange plogspor i undergrunnen, og kun et fåtall hadde risset noen av strukturene. Derimot var det flere moderne grøfter som krysset feltet, og noen av disse hadde delvis skåret strukturer. Det var også noen få moderne

(10)

nedgravninger og noen steinopptrekk som på grunn av deres mørke farge kunne forveksles med spor etter førreformatorisk aktivitet.

Under registreringen var det også kommet fram at strukturene fremstod som utvasket og i noen tilfeller uklare, noe som delvis skyldte at undergrunnen var leire.

Stedvis på feltet var fargen på undergrunnen mørk blågrå og brun. Den mørke fargen gjorde det vanskelig å se fargenyanser i undergrunnen, spesielt når det regnet. Samtidig var det flere steder at leiren ”brakk seg opp” når den ble blottlagt med maskinen. Potensielt kunne dette ødelegge strukturer, men det gjorde det også vanskelig å krafse fram en relativ flat og lett oversiktelig flate.

Strukturene var derfor vanskelige å se.

5.5UTGRAVNINGEN AV SOPELIMKROKEN II

Til sammen ble det avdekket ca 2500 m². Undergrunnen var leire som varierte noe i farge mellom gulbrun, brun og blågrå. Stedvis var leira iblandet stein.

Terrenget på nordlig felt helte svakt mot øst.

Derimot var terrenget på sørlig felt mye mer ulendt. Både i nordøstlig og sørvestlig hjørne var det relativt dype søkk. Spesielt i søkket i nordøst ble matjordlaget meget humusholdig, og det var en del stein mot bunnen. Dette kan være en indikasjon på at søkket er en del av et gammelt bekkeleie.

38 strukturer ble nummerert etter avdekking. De fleste strukturene lå innenfor et

”funnførende belte” som krysset nordlig felt fra sørøst mot nordvest (se vedlegg). I sørøst var det to strukturer som ble avdekket nærme feltkanten, og en struktur, S-37, ble ikke fullstendig avdekket. Kun en struktur, S-38, ble avdekket på sørlig felt. Strukturene ble tolket i plan som stolpehull eller nedgravninger med ukjent funksjon. Unntaket var S-38 som var bunn av en kokegrop.

Ikke alle strukturene som ble funnet under registreringen ble gjenfunnet under utgravningen. Dette inkluderer de to strukturene som ble snittet under registreringen. Grunnen til dette kan skyldes den vanskelige undergrunnen eller strukturenes uklare fremtoning (se også kap.5.4).

Flere av strukturene ble tolket som usikre i plan fordi de var ujevne i deres avgrensning og/eller uregelmessige i form. Dette gjaldt spesielt de strukturene tolket som nedgravninger med ukjent funksjon. Fargen og konsistensen på innholdet i strukturene varierte også noe mellom løs og fast, lys og mørk gråbrun.

Kokegropen og strukturene som lignet stolpehull ble prioritert under snitting, men også en del av nedgravningene med ukjent funksjon ble undersøkt. Etter endt utgravning var femten strukturer avskrevet. Flere av disse var opprinnelig

(11)

tolket som mulige stolpehull. På den annen side var det noen av nedgravningene med ukjent funksjon som viste seg å være stolpehull. Av totalt 40 strukturnummer ble 15 avskrevet. Ti av strukturene som var synlig i plan ble ikke prioritert snittet.

Kokegrop Nedgravning m/ukjent funksjon

Stolpehull Ildsted Antall

strukturer

1 14 9 1

Antall snittet

1 4 9 1

Tabell 2.Oversikt over antall strukturtyper avdekket på Sopelimkroken II, og hvor mange ble snittet.

5.5.1FUNNMATERIALE

Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn under utgravningen, men det ble tatt ut tolv kullprøver til ¹⁴C-datering (se vedlegg). På grunn av de dårlige bevaringstilstandene ble det ikke priorotert å samle inn makrofossilprøver.

5.5.2STRUKTURER

Bunn av kokegrop

En struktur ble tolket som bunn av kokegrop; S-38.

Figur 5: Bunn av kokegrop sett i plan. (Bilde Cf33973_19, fotograf L. Engstrøm).

S-38 var rund i plan, 95x95 cm, og bestod hovedsaklig av gråsvart leire iblandet mye kull. Øst i strukturen var det en del små, 5x5cm, varmepåvirket stein. I ytterkanten av store deler av S-38 var det brunoransje varmepåvirket leire iblandet litt kullstøv.

(12)

I profil viste S-38 seg å ikke være særlig dyp, kun 9cm. I profil bestod strukturen av en svart kullrand iblandet litt leire, og i toppen noen små varmepåvirket stein som også var synlig i plan. Kullprøve KP2 ble tatt fra kullranden i profil, og ble datert til AD340-600, yngre romertid/folkevandringstid.

Figur 6: Bunn av kokegrop, S38. (Bilde Cf33973_71, fotograf L. Engstrøm).

Bunn av ildsted

En struktur ble tolket som bunn av ildsted; S-22.

S-22 var uregelmessig i plan, 76x38 cm, og var i utgangspunktet tolket i plan som mulig dobbelt stolpehull. Ildstedet bestod hovedsakelig av mørk gråbrun humusholdig leire iblandet mye kull. Sør i strukturen var det mindre humus og kull.

Snitting av S-22 viste at det ikke var snakk om dobbelt stolpehull, men mer sannsynlig bunn av ildsted. Strukturen var meget small, og på det dypeste 5cm, men meget kullholdig, unntatt i kantene.

Stolpehullene

Ti av strukturene er tolket som stolpehull; S-9, 10, 12, 16, 18, 19, 27, 32, 36 og 39. De fleste av dem var enten runde eller ovale i plan og avrundede i profil.

Stolpehullene var enhetlig i den forstand at de alle bestod hovedsakelig av humusholdig leire, som i noen tilfeller var iblandet små kullbiter.

I de fleste tilfellene var toppen av stolpehullene litt løs, men dette skyldtes som oftest at leira var meget tørr, og derfor brakk opp under snitting. De fleste stolpehullene var gråbrune i fargen, men et var lyst, (S-32) og to var mørke sådanne, (S-12, 27). S-27 skilte seg også ut ved å være litt porøs.

Størrelsen varierte noe i plan, 32-55cm i diameter, og alle var relativt grunne i profil, 7-22cm (se vedlegg). Kullprøver til ¹⁴C-datering ble tatt hovedsakelig fra de som var klareste og dypest. En av disse var stolpehull S-9.

(13)

S-9 var oval i plan, 33x40 cm, og bestod av gråbrun humusholdig leire. I profil var stolpehullet 22 cm dypt og avrundet. Kullprøve KP3 ble tatt fra profil, og datert tilAD680-890, merovingertid/vikingtid.

Figur 7: Stolpehull, S-9 i profil sett mot SV. (Bilde Cf33973_77, fotograf K. E. Sæther).

Mer overraskende var det å finne stolpehull i strukturene S-18 og 19, som i plan ble definert som en, mulig to, usikker nedgravning(er). Formen i plan var meget uregelmessig, og bestod hovedsakelig av gråbrun humusholdig leire iblandet litt kull. I ytterkantene og i midten av strukturen var leira lysere, mindre humusholdig og det var ikke synlig kull.

Under snitting ble det klart at strukturen bestod av to, klart avgrensede stolpehull, som lå 20cm fra hverandre. Begge var avrundede i profil og var 13 og 18cm dype. Begge bestod av det samme som i plan, men bunn av S-18 var lysere.

Et annet stolpehull, S-39, ble også først oppdaget etter snitting av en annen struktur, S-27. I plan var S-27 meget uregelmessig i form for et stolpehull å være, og var derfor først tolket å være en usikker nedgravning med ukjent funksjon. S-27 bestod av hovedsakelig mørk gråbrun, litt porøs, humusholdig leire iblandet kull. I øst var den humusholdige leira ganske løs.

Snittet av S-27 viste at strukturen bestod av to stolpehull, og litt løs jord i øst.

Under deler av den løse jorda var det lys gråbrun litt humusholdig leire som var avrundet i bunn og i øst. Dette ble tolket som et stolpehull, S-39. Vestlig del av S-39 var overlappet av S-27. I profil bestod S-27 av det samme som i plan. Den var spiss i bunn, og avrundet i øst, og skrå i vest.

Nedgravninger med ukjent funksjon

Tretten av strukturene er tolket som groper eller nedgravninger med ukjent funksjon; S-1, 2, 6, 13, 15, 26, 28-31, 35, 37 og 40. De fleste av dem hadde ujevn og/eller uregelmessig form i plan som var lite gjenkjennelig med kjente strukturer. Før snitting var det knyttet litt usikkerhet til om disse faktisk var menneskelagde strukturer eller naturlige spor i bakken. Derimot viste flere, etter

(14)

snitting, at den opprinnelige tolkningen av dem som groper eller nedgravninger var riktig. Kullprøver ble tatt fra alle som ble snittet.

Figur 8: Nedgravning med ukjent funksjon, S-26 og 40. (Bilde Cf33973_95, fotograf K. E.

Sæther).

De fleste strukturene, S-6, 26, 28, 30, 35, 36, 40, bestod av gråbrun humusholdig leire, iblandet litt kull. De som ble snittet, (S-6, 26 og 40), var relativt grunne, 10 til 16cm dype, med flat eller avrundet bunn, og avrundede kanter. S-26 skilte seg ut ved å bestå av to groper.

I plan var S-26 uregelmessig i form, og bestod hovedsakelig av gråbrun humusholdig leire iblandet kull. I vest var fargen lysere og bestod av mindre humus. Snitting av profilen viste en grop i vest, S-40, med ujevn bunn som ble overlappet av S-26 i øst. Begge bestod av gråbrun humusholdig leire iblandet kull i profil. Kullprøve ble tatt fra profilen til begge nedgravningene, og datert.

KP10 fra S-26 ble datert til AD80-330, romertid, og KP11 fra S-40 ble datert til BC170-AD50, før-romersk/romersk jernalder. Både stratigrafisk og dateringsmessig viser gropene S-26 og S-40 at de er representative av to bruksfaser.

Figur 9: Nedgravning med ukjent funksjon, S-26 og 40. (Bilde Cf33973_98, fotograf K. E.

Sæther).

S-2 og 37 bestod av skjoldete gråbrun og oransje humusholdig leire iblandet litt kull. Ingen av disse ble snittet.

Strukturene S-15 og 31 bestod av mørk gråbrun humusholdig leire. Ingen av disse ble snittet.

(15)

S-13 og S-29 skilte seg fra de andre strukturene ved å henholdsvis bestå av grusblandet humusholdig leire, og oransje og gråbrun, litt klumpete, humusholdig leire. S-29 ble snittet.

Figur 10: Nedgravning med ukjent funksjon, S-29. (Bilde Cf33973_96, fotograf L. Engstrøm).

I profil var S-29 avrundet i bunn og i kantene, og bestod lik masse som i plan, men uten ikke klumpete. Dybden var 16 cm.

5.5.3D^ATERING

Det ble tatt tolv kullprøver under utgravningen. Fire, KP2, 3, 10 og 11, er vedartsbestemte av Helge Irgens Høeg, og daterte ved laboratoriet for

radiologisk datering, NTNU, Trondheim. I tillegg forelå det en ¹⁴C-datering fra Akershus fylkeskommunens registrering (jf. Trømborg 2008).

KP- nr.

S-nr. C-nr. Kulturmin netype

NTNU Lab.nr.

Treslag Ukalibrert C14- datering

Kalibrert C14- datering. To sigma (OxCal) KP2 S-38 C56570/1 Kokegrop T-19867 Bjørk, hassel,

ask, eik

1585±55 AD340-600 KP3 S-9 C56570/2 Stolpehull TUa-7566 Bjørk, furu, eik 1235±35 AD680-890

KP10 S-26 C56570/3 Grop TUa-7567 Bjørk, eik 1815±35 AD80-330

KP11 S-40 C56570/4 Grop TUa-7565 Bjørk, hassel, ask, eik

2040±35 BC170-AD50

F2 Fra

registrering

- Stolpehull - - 1910±40 AD10-210

Tabell 3: Oversikt over vedartbestemte og daterte kullprøver fra Sopelimkroken II. (For fullstendig liste over kullprøver tatt i felt se vedlegg.)

(16)

Dateringen fra registreringen, F2, og S-26 er begge fra romersk jernalder. S-38 er datert til romertid/folkevandringstid, S-9 ble datert til merovingertid/

vikingtid, og S-40 før-romersk/romersk jernalder.

5.6VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON. Det ble avdekket bosetningsspor i form av stolpehull, nedgravninger/groper, bunn av en kokegrop og bunn av et ildsted på Sopelimkroken II, men det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn. Fire strukturer ble datert til forskjellige perioder av jernalderen fra før-romersk/romersk jernalder til merovingertid/vikingtid.

Bosetningssporene var få og spredte, det vil si det var relativ god avstand mellom strukturene. Det er mulig at området har bestått av flere strukturer, men som undergrunnsforholdene gjorde vanskelig å se på grunn av fargen på leiren, eller ble fjernet under avdekking fordi leiren ”brakk seg opp” under avdekking (se også kap 5.4).

Det store spennet i dateringene, (før-romersk jernalder til merovingertid), tilsier at aktiviteten på området kan ha foregått over lengre tid. Det lille antallet med strukturer indikerer derimot at aktiviteten på feltene ikke har vært stor, og trolig har den heller ikke vært sammenhengende.

Det ble funnet få stolpehull, med relativt stor avstand dem imellom. Deres distribusjon dannet ikke noe mønster. Moderne aktivitet slik som pløying og dreneringsgrøfter, samt undergrunnsforholdene kan ha gjort sitt til at sporene etter en eventuell hustomt på feltet var blitt utvisket.

De fleste strukturene lå innenfor et ”funnførende belte”. Dette ”belte” krysset nordlig felt fra sørøst mot nordvest (se vedlegg). I sørøst var det to strukturer som ble avdekket nærme feltkanten, og en struktur, S-37, ble ikke fullstendig avdekket i østlig feltkant. Dette indikerer at lokaliteten fortsetter mot øst, og

Figur 11: Kalibrerte kullprøver fra Sopelimkroken II (Atmospheric data from Reimer et al (2004);

OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp [chron]).

(17)

sannsynligvis også mot sørøst. Det er derfor mulig at en eventuell hustomt på Sopelimkroken II befinner seg i nærheten, men utenfor undersøkelsesområdet.

Hvilken aktivitet som har skap nedgravningene er vanskelig å avgjøre. I tilfelle Sopelimkroken II er kun et kullag blitt påvist i en nedgravning, kokegropen S- 38. På den annen side er nedgravninger med ukjent funksjon et vanlig funn ved førreformatoriske lokaliteter, spesielt boplasser.

Kokegroper kan ligge i større samlinger, men de kan også, som i dette tilfelle, ligge enkeltvis eller noen få sammen. I tillegg er de en vanlig struktur å avdekke på boplasser fra eldre jernalder. De kan ha hatt flere ulike funksjoner. Vanligvis tilknyttes de ”koking” av mat. I disse tilfellene har gropen blitt fylt med ved og stein til et bål, slik at steinen blir oppvarmet. Deretter har maten blitt pakket inn og lagt blant steinene og gropen med sitt innhold dekket med jord. Steinen som magasinerer varmen fra bålet koker da maten.

Noen av strukturene undersøkt på feltet indikerer at området omfatter flere bruksfaser. Både S-26, S-27, S-39 og S-40 viste med sine profiler en yngre og eldre aktivitet. S-26 overlappet deler av S-40, som tilsier at S-26 er yngre enn S- 40. Det samme var tilfelle med S-27 som overlappet deler av S-39.

Før utgravningen tok til ble det stilt spørsmål om Sopelimkroken II omfattet hustomter. Undersøkelsen avdekket ikke noen slike tomter, men kun spredte bosetningsspor fra jernalder. Dateringene, stratigrafien og distribusjonen av enkelte strukturer viste imidlertid at enkelte stammet fra forskjellige bruksfaser, samt at aktivitetsområdet ikke var fullstendig avdekket. Dette sannsynliggjør muligheten for at eventuelle hustomt(er) ligger i nærområdet, og at strukturene avdekket på Sopelimkroken II trolig representerer aktivitet som foregikk i utkanten av en bosetning.

6. K

ONKLUSJON

Under utgravningen av deler av Sopelimkroken II, id 112341, ble det flateavdekket to områder som til sammen dekket ca 2500m². Det ble påtruffet 9 stolpehull, 1 bunn av kokegrop, 1 ildsted og 14 nedgravninger med ukjent funksjon.

Det ble ikke konstatert noen klar sammenheng mellom noen av strukturene, og det ble ikke funnet noen hustomt. Imidlertid kan alle strukturene tolkes som spor etter bosetning.

Fire strukturer ble datert mellom før-romersk/romersk jernalder og merovingertid/vikingtid. I tillegg forelå det en romertid datering av et stolpehull fra Akershus fylkeskommunens registrering (jf. Trømborg 2008). Dateringene, samt stratigrafien til enkelte overlappende strukturer indikerer at de representerer forskjelligeaktivitetsfaser i jernalderen. Det store spennet i dateringene tilsier at aktiviteten på området har foregått over lengre tid.

(18)

Samtidig indikerer det lille antallet med avdekkede strukturer på feltene at aktiviteten trolig ikke har vært sammenhengende. Funn av strukturer i nærheten av eller delvis under sjaktkanten indikerer også at aktivitetsområdet er større enn det som er undersøkt. Imidlertid kan resultatene anses som litt usikre da de vanskelige forholdene under utgravningen kan ha medført at noen strukturer ikke ble oppdaget.

7. L

ITTERATUR

Berg-Hansen, Inger Marie. 2008: Prosjektplan. Undersøkelse av automatisk fredete kulturminner (bosetningsspor og dyrkningsspor fordelt på 8 lokaliteter:

id 112334, 112336, 112337, 112338, 112339, 112340, 112341 og 61436).

Vannledning Staver – Bryn. Tanum gnr. 45, Bjerke gnr. 59, Vøien gnr. 78 og Bryn gnr. 92, Bærum kommune, Akershus. Oslo.

Løken, T, Pilø L. og Hemdorff, O. 1996: Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksboplasser. En metodisk innføring. Ams- Varia nr.26. Stavanger.

Trømborg, M. 2008a: Rapport fra registrering i forbindelse med etableringen av vannrørledning mellom gbnr. 56/1 Staver og gbnr. 92/1 Bryn i Bærum kommune, Akershus fylke. Akershus fylkeskommune.

(19)

8. V

EDLEGG

8.1.STRUKTURLISTE SOPELIMKROKEN II

S-nr Struktur Form Flate Dybde

profil, cm

Bredde profil, cm

Lengde, cm

Bredde, cm

Beskrivelse

S-1 Grop / nedgravning Annen 0 0 130 30 Ikke snittet. Avlang form i plan bestående av et lag. Gråbrun humusholdig leire iblandet litt kull.

S-2 Grop / nedgravning Ujevn 0 0 175 95 Ikke snittet. Gråbrun med guloransje partier bestående av humusholdig leire iblandet litt kull.

S-3 Avskrevet 0 0 0 0

S-6 Grop / nedgravning Oval 10 78 76 62 Klart avgrenset i plan og profil, og bestod av et lag. Gråbrun humusholdig leire.

S-9 Stolpehull Oval 22 41 40 33 Klart avgrenset i plan og profil. Bestod av et lag; Gråbrun humusholdig leire.

S-10 Stolpehull Rund 9 46 55 52 Klart avgrenset i plan og profil. Bestod av et lag; Skjoldete gråbrun humusholdig leire iblandet litt kull.

S-12 Staurhull Oval 10 12 32 20 Klart avgrenset i plan og profil. Bestod av et lag; mørk gråbrun

humusholdig leire med noen lysere flekker brun leire, og iblandet litt kull. Profil viste at stolpehullet var en del mindre enn antydet i plan, og bør tolkes som et staurhull.

S-13 Grop / nedgravning Ujevn 0 0 375 75 Ikke snittet. Et lag i plan. Gråbrun humus -og grusholdig leire iblandet litt kull.

S-15 Grop / nedgravning Ujevn 0 0 175 70 Ikke snittet. Et lag i plan. Mørk gråbrun humusholdig leire iblandet kull.

(20)

S-nr Struktur Form Flate Dybde profil, cm

Bredde profil, cm

Lengde, cm

Bredde, cm

Beskrivelse

S-16 Stolpehull Ujevn 7 30 43 36 Stolpehull bestående av gråbrun humusholdig leire iblandet litt kull.

Avgrensningen noe ujevn i plan og vest i profil.

S-18 Stolpehull Ujevn 13 46 170 71 I plan så det ut som strukturen hang sammen med S-19, men snittet

viste at de kun var plassert meget nærme hverandre. I plan bestod strukturen av Lag 1; gråbrun humusholdig leire. I profil, de siste 7cm i bunn, Lag 2; lys gråbrun mindre humusholdig leire.

S-19 Stolpehull Ujevn 18 60 170 71 I plan så det ut som strukturen hang sammen med S-18, men snittet

viste at de kun var plassert meget nærme hverandre. I både plan og profil bestod strukturen av et lag. Gråbrun humusholdig leire. En stor stein i bunn av stolpehullet.

S-22 Ildsted Ujevn 5 80 76 38 Bunn av ildsted. Bestod av to lag i plan og profil. Lag 1 bestod av mørk gråbrun kullholdig humusblandet leire. Lag 2 bestod av gråbrun humusholdig leire iblandet litt kull. Strukturen var dypest og inneholdt mest kull i midten.

S-26 Grop / nedgravning Ujevn 16 97 207 63 Snitting viste at strukturen bestod av to groper, S-26 og S-40. S-26 overlappet S-40, den er derfor yngre. I både plan og profil bestod strukturen av gråbrun humusholdig leire iblandet litt kull.

S-27 Stolpehull Ujevn 15 40 125 51 I plan bestod strukturen av tre lag. Lag 1bestående av mørk gråbrun humusholdig leire iblandet kull var i midten av strukturen. Lag 2

bestående av gråbrun humusholdig leire utgjorde strukturen i NØ. Lag 3, stripe i vest, var lik lag 1, men meget løs. Snitting viste at S-27, bestod av lag 1, og at det overlappet et eldre stolpehull S-39 som ikke var synlig i plan.

S-28 Grop / nedgravning Ujevn 0 0 95 84 Ikke snittet. Et lag i plan. Skjoldete gråbrun humusholdig leire.

(21)

S-nr Struktur Form Flate Dybde profil, cm

Bredde profil, cm

Lengde, cm

Bredde, cm

Beskrivelse

S-29 Grop / nedgravning Ujevn 16 97 140 120 Noe utflytende i plan, men relativt godt avgrenset i profil. I plan og profil bestod strukturen av et lag brunoransje noe klumpete humusholdig leire.

S-30 Grop / nedgravning Ujevn 0 0 104 50 Ikke snittet. Et lag i plan. Lys gråbrun humusholdig leire.

S-31 Grop / nedgravning Ujevn 0 0 0 0 Ikke snittet. Mørk gråbrun humusholdig leire iblandet kull.

S-32 Stolpehull Rund 20 40 43 42 Klart avgrenset i plan og profil. Bestod av et lag; lys gråbrun humusholdig leire med spredte innslag av kull og småstein.

S-35 Grop / nedgravning Oval 0 0 103 63 Ikke snittet. Et lag i plan. Gråbrun humusholdig leire.

S-36 Grop / nedgravning Annen 0 0 50 43 Ikke snittet. Struktur avskåret av moderne grøft i sør. Strukturen bestod av lys gråbrun humusholdig leire iblandet litt kull.

S-37 Grop / nedgravning Annen 0 0 60 47 Ikke snittet. Strukturen var ikke helt avdekket, men fortsatte under østlig sjaktkant. I plan bestod av mørk gråbrun humusholdig leire, med partier av guloransj leire.

S-38 Kokegrop Rund 9 70 95 95 Kullrand i bunn av kokegrop. Bestod av to lag i plan. Lag 1 brunoransj

varmepåvirket leire iblandet litt kullstøv. Lag 2 gråsvart humus -og meget kullholdig leire iblandet små, varme påvirket stein. I profil bestod strukturen kun av lag 2. Varmepåvirket

S-39 Stolpehull 9 10 0 0 Ikke synlig i plan, men kom frem under snitting av S-27. Delvis fjernet av

stolpehullet S-27. Bestod av et lag; lys gråbrun litt humusholdig leire.

S-40 Grop / nedgravning Ujevn 16 120 0 0 Funnet under snitting av S-26 som bestod av to groper. S-40 var skåret av S-26 og er derfor eldst. Bestod av gråbrun meget humusholdig leire iblandet litt kull.

(22)

8.2.FUNN OG PRØVER

8.2.1KULLPRØVELISTE,C56570/1-12

KP-nr. S-nr. C-nr. NTNU Lab.nr. Kulturminnetype Gram Treslag Ukalibrert

C14-datering

Kalibrert C14- datering. To sigma

(OxCal.)

KP1 S-22 C56570/5 - Bunn av ildsted 4,9g - - Ikke datert

KP2 S-38 C56570/1 T-19867 Kokegrop 33,9g 31 bjørk, 3 hassel, 4

ask=6,1g, 3 eik=0,4g. Bjørk, hassel og ask datert

1585±55 AD340-600

KP3 S-9 C56570/2 TUa-7566 Stolpehull 2,3g 13 bjørk=0,1g, 6 furu, 1

eik=0,2g. Bjørk datert.

1235±35 AD680-890

KP4 S-32 C56570/8 - Stolpehull 2,5g - - Ikke datert

KP7 S-6 C56570/11 - Grop 2,0g - - Ikke datert

KP9 S-19 C56570/9 - Grop 2,1g - - Ikke datert

KP10 S-26 C56570/3 TUa-7567 Grop 4,2g 28 bjørk=0,5g, 12 eik=0,6g.

Bjørk datert.

1815±35 AD80-330

KP11 S-40 C56570/4 TUa-7565 Grop 3,5g 22 bjørk, 6 hassel, 1

ask=0,3g, 11 eik=0,4g. Bjørk datert.

2040±35 BC170-AD50

KP12 S-29 C56570/12 - Grop 1,9g - Ikke datert

Reg. F2 - - Stolpehull - - AD10-210

(23)

8.2.2TILVEKSTTEKST

C56570/1-12

Boplassfunn fra jernalder fra SOPELIMKROKEN II av BJERKE (59 /1), BÆRUM K., AKERSHUS.

Bosetningssporene funnet på Sopelimkroken II ble datert mellom før- romersk/romersk jernalder og merovingertid/vikingtid. Utgravningen er gjennomført som en del av Hovedvannledningsprosjektet i Bærum kommune.

Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med bygging av Hovedvannledning Staver - Bryn som skal sikre reservevannforsyningen i Bærum. I forbindelse med planleggingen av utbyggingsprosjektet utførte Akershus fylkeskommune arkeologiske registreringer i 2007 og 2008 (Trømborg 2008a og b, og Hansen 2008). De arkeologiske utgravningene ble gjennomført fortløpende i perioden 16.06. 31.10.2008. Denne rapporten omhandler undersøkelsene på Sopelimkroken II, ID112341, som lå på deler av Bjerke 59/1. Sopelimkroken II lå på en plan leirslette som var oppdyrket. To felt ble åpnet under utgravningen, henholdsvis nordlig og sørlig felt, tilsammen ca 2500 m². Det ble påtruffet bunnen av en kokegrop og bunnen av et ildsted, ti stolpehull og tretten nedgravninger/groper med ukjent funksjon. Det ble ikke funnet noe mønster blant strukturene, da spesielt med henblikk på stolpehullene og mulige hustomter. Derimot kan alle strukturtypene tilknyttes bosetning, og lokalitetsaktiviteten kan derfor tolkes som boplassrelatert. Det ble tatt ut 12 kullprøver fra forskjellige strukturer. Det ble ikke tatt ut makro eller pollenprøver under utgravningen. Fire av kullprøvene ble sendt til vedartbestemmelse og C14-datering. Bunnen av en kokegrop, et stolpehull og to groper ble C14-datert. I tillegg forelå det en eldre romertid datering av et stolpehull fra fylkeskommunens registrering. Alle vedartbestemte kullprøver er bestemt av Helge I. Høeg, og datert ved laboratoriet for radiologisk datering ved NTNU (Df 4194), (i Sæther og Berg-Hansen 2010).

1) Kullprøve fra bunn av kokegrop S-38. 40 biter av prøven er vedartsbestemt.

Av disse var 31 bjørk, 3 hassel, 4 ask ( tilsammen 6,1g), og 2 eik (0,4g) (jf.

Høeg 2008). Alle bitene med bjørk, hassel og ask er forbrukt ved radiologisk datering: 1585±55BP, 340 calAD-600 calAD (T-19867). Vekt: 33,9 g.

2) Kullprøve fra stolpehull S-9. 20 biter av prøven er vedartsbestemt som 13 bjørk (0,1g), 6 furu og 1 eik (tilsammen 0,2g) (jf. Høeg 2008). Alle bitene av bjørk er forbrukt ved radiologisk datering: 1235±35BP, 725 calAD-880 calAD (TUa-7566). Vekt: 2,3 g.

3) Kullprøve fra grop S-26. 40 biter av prøven er vedartsbestemt som 28 bjørk (0,5g), og 12 eik (0,6g) (jf. Høeg 2008). Alle bitene av bjørk er forbrukt ved radiologisk datering: 1815±35BP, 145 calAD-250 calAD (TUa-7567). Vekt: 4,2 g.

4) Kullprøve fra grop S-40. 40 biter av prøven er vedartsbestemt som 22 bjørk, 6 hassel, 1 ask (tilsammen 0,3g), og 11 eik (0,2g) (jf. Høeg 2008). Alle bitene med bjørk, hassel og ask er forbrukt ved radiologisk datering: 2040±35BP, 55 calBC-10 calAD (TUa-7565). Vekt: 3,5g .

5) Kullprøve fra mulig bunn av ildsted S-22. Vekt: 4,9 g.

6) Kullprøve fra stolpehull S-27. Vekt: 3,5 g.

(24)

9) Kullprøve fra grop S-19. Vekt: 2,1 g.

Orienteringsoppgave: Lokaliteten ligger 250 meter øst for hestehallen på Bjerke gård og 245 meter nordøst for hovedhuset på Bjerketun. 60-70 meter øst for veien Sopelimkroken.

Kartreferanse: ØK, CL044-5-2 Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32. N:

6639985. Ø: 582062.

FornminneID: 112341

Litteratur: Trømborg, Malin, 05.02.2008, Rapport fra etableringen av

vannrørledning mellom gbnr.56/1 Staver og gbnr.92/1 Bryn i Bærum kommune, Akershus fylke.

Berg-HansenInger M., 28.05.2008, Prosjektplan. Undersøkelse av automatisk fredete kulturminner (bosetningsspor og dyrkningsspor fordelt på 8 lokaliteter:

id112334, 112336, 112337, 112338, 112339, 112340, 112341 og 61436).

Vannledning Staver-Bryn. Tanum gnr.45, Bjerke gnr.59, Vøien gnr.78 og Bryn gnr. 92, Bærum kommune, Akershus.

Sæther, Kathryn E., 01.07.2010, Hovedvannledningsprosjektet. Delrapport 6.

Sopelimkroken II: Bosetningsspor fra jernalder.

(25)

8.3.T^EGNINGERSOPELIMKROKEN II

8.3.1PLAN OG PROFIL STOLPEHULL,S-9, OG GROPENE,S-26 OG S-40.

(26)

8.3.2PLAN OG PROFIL BUNN AV KOKEGROP,S-38, OG BUNN AV ILDSTED,S-22.

(27)

8.3.3.PLAN OG PROFIL STOLPEHULL,S-18,S-19,S-27^OGS-39.

(28)

8.4.F^OTOLISTESOPELIMKROKEN II,C^F33973

Cf.nummer Motivbeskrivelse Retning_Sett_Mot Fotograf

Cf33973_01.jpg Oversiktsbilde av felt før avdekking Nordøst KES Cf33973_02.jpg Oversiktsbilde av felt før avdekking Nordøst KES Cf33973_03.jpg Oversiktsbilde av felt før avdekking Nord KES Cf33973_04.jpg Oversiktsbilde av felt før avdekking Nord KES Cf33973_05.jpg Oversiktsbilde av felt før avdekking Sør KES Cf33973_06.jpg Oversiktsbilde av felt før avdekking Sør KES

Cf33973_07.jpg Flateavdekking med maskin. Nordøst KES

Cf33973_08.jpg Flateavdekking med maskin. Nordøst KES

Cf33973_09.jpg Ferdig avdekket felt Nordøst KES

Cf33973_10.jpg Ferdig avdekket felt Nordøst KES

Cf33973_11.jpg Ferdig avdekket felt Nordvest KES

Cf33973_12.jpg Ferdig avdekket felt Nordvest KES

Cf33973_13.jpg Ferdig avdekket felt Nord KES

Cf33973_14.jpg Ferdig avdekket felt Nord KES

Cf33973_18.jpg Ferdig avdekket felt Sør KES

Cf33973_19.jpg Ferdig renset plan S-2, med målestokk Nordvest KES Cf33973_20.jpg Ferdig renset plan S-2, uten målestokk Nordvest KES

Cf33973_23.jpg Mindre felt ferdig avdekket Sørøst KES

Cf33973_24.jpg Mindre felt ferdig avdekket Nordøst KES

Cf33973_25.jpg Mindre felt ferdig avdekket Nord KES

Cf33973_26.jpg Mindre felt ferdig avdekket Nordvest KES

Cf33973_33.jpg Ferdig renset plan S-38, med målestokk Sør LE Cf33973_34.jpg Ferdig renset plan S-38, uten målestokk Sør LE Cf33973_35.jpg Ferdig renset plan S-38, uten målestokk Nord LE Cf33973_48.jpg Ferdig renset plan S-22, med målestokk Vest KES Cf33973_49.jpg Ferdig renset plan S-22, uten målestokk Vest KES Cf33973_50.jpg Ferdig renset plan S-9, med målestokk Nord LE Cf33973_52.jpg Ferdig renset plan S-16, med målestokk Sør KES Cf33973_60.jpg Ferdig renset plan S-32, med målestokk Nord LE Cf33973_61.jpg Ferdig renset plan S-32, uten målestokk Nord LE

Cf33973_66.jpg Profil S-16, med målestokk Nordvest KES

Cf33973_67.jpg Profil S-9, med målestokk Sørvest LE

Cf33973_68.jpg Profil S-9, uten målestokk Sørvest LE

Cf33973_69.jpg Profil S-16, med målestokk Sørvest KES

Cf33973_70.jpg Profil S-38, med målestokk Øst LE

Cf33973_73.jpg Profil S-38, uten målestokk Øst LE

Cf33973_75.jpg Profil S-22, med målestokk Østnordøst KES

Cf33973_76.jpg Profil S-22, med målestokk Østnordøst KES

Cf33973_81.jpg Profil S-12, med målestokk Nordøst KES

(29)

Cf.nummer Motivbeskrivelse Retning_Sett_Mot Fotograf

Cf33973_82.jpg Profil S-32, uten målestokk Nord KES

Cf33973_83.jpg Profil S-32, uten målestokk Nord KES

Cf33973_84.jpg Profil S-27, med målestokk Sør KES

Cf33973_85.jpg Profil S-27, med målestokk Sør KES

Cf33973_92.jpg Profil S-18, uten målestokk Vest LE

Cf33973_93.jpg Profil S-19, med målestokk Vest LE

Cf33973_94.jpg Profil S-19, uten målestokk Vest LE

Cf33973_95.jpg Ferdig renset plan S-26, med målestokk Nordøst KES Cf33973_96.jpg Ferdig renset plan S-29 med målestokk Vest LE Cf33973_97.jpg Ferdig renset plan S-29, uten målestokk Vest LE Cf33973_98.jpg Profil S-26 og S-40, med målestokk Nordvest KES Cf33973_99.jpg Profil S-26 og S-40, med målestokk Nordøst KES

Cf33973_101.jpg Profil S-29 med målestokk Vest LE

(30)

8.5.A^NALYSER

8.5.1VEDARTANALYSE VED HELGE IRGENS HØEG.

(31)

8.5.2DATERINGSRAPPORT FRA NTNU, AV KP2

(32)

8.5.3DATERINGSRAPPORT FRA NTNU,^AVKP3,KP10^OGKP11

(33)

8.6.K^ART

8.6.1KART OVER NORDLIG FELT

(34)

8.6.2KART OVER SØRLIG FELT