• No results found

IKO-modellen i Akershus

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "IKO-modellen i Akershus"

Copied!
30
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

IKO-modellen i Akershus

System for tett og systematisk elevoppfølging

Hans-Olav Gammelsrud, avd. videregående opplæring Sarpsborg, 22. 10. 15

(2)

Faktaopplysninger om AFK:

• Per 01. 01. 2015: 585 000 innbyggere. Høy innflytting fra andre fylker og utlandet. Prognose for folketallet 2030

(«moderat vekst»): 708 000 (21 % økning).

• Landets største skoleeier i videregående opplæring.

I skoleåret 2015-2016: Nesten 23 000 elever, fordelt på 34 videregående skoler.

• Løpende lærekontrakter per 01.05. 2015: Om lag 2600.

• Generelt høyt utdanningsnivå. 33,6 % (16 år og eldre) har

utdanning på universitet- og høyskolenivå. Mellom fylkets

regioner finner vi imidlertid store variasjoner:

(3)

Tre strategisk hovedmål:

 Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift.

 Akershusopplæringen har en forbedret

kvalitetssikring av opplæringen, slik at alle lærer mer.

 Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø fritt

for mobbing og krenkelser.

(4)

Rammeverket for profesjonalisering

og skoleutvikling i Akershus fylkeskommune:

Den gode

akershusskolen

(5)

SKOLEEIER

SKO LEN

S

LÆRERNE OPPLÆ

RINGEN ELEVENE

L E D E L S E

Stille tydelige krav og gi systematisk

støtte

Fokusere på pedagogisk ledelse og varig

forbedrings- arbeid

Videreutvikle kompetanse og

profesjonalitet Bedre praksis

i klasserom og verksted Gjennomføre

med best mulig resultat

Tettere på

ELEVENS

LÆRING

(6)

.

20,6 % med universitets- eller høyskoleutdannelse 47,1 % med

universitets- eller høyskoleutdannelse.

34,2 % med universitets- eller høyskoleutdannelse.

26,6 % med universitets- eller høyskoleutdannelse.

Også variasjoner

innad i regionene.

(7)
(8)

Videregående skoler Ungdomsskoler

Samordningsmøte

Fylkesdirektøren

Skolesjef/kommunaldirektør i 22 kommuner

• Ca. to ganger i året

• Oversikt over hovedutfordringer i det 13-årige løpet

• Enighet om prioriterte områder for kvalitetsutvikling

Akershus fylkeskommune

• Utforme mål for kvalitetsutviklingen

• Tildele ressurser til utviklingen

• Utlyse søkbare prosjektmidler

• Definere tiltak som skal iverksettes i skolene – definere organiseringsform

• Følge opp måloppnåelse – rapportere

• Søke om prosjektmidler til alternative prosjekter

Fem kvalitetsforum

Rektorer vgs

Skolesjef/kommunaldirektør i tilhørende kommuner

• Kvalitetsutvikling som medfører:

• Bedre 13-årig løp

• Høyere gjennomføring vgo.

Kvalitetsforum i Akershus: Struktur

under revidering

(9)

Innenfor rammen av opplæringslovens § 13-3c, skal forumet følge opp og koordinere:

system for tett oppfølging av elever (IKO)

 utviklingsarbeid innen prioriterte områder, med vekt på grunnleggende ferdigheter.

 nasjonale og/eller fylkeskommunale satsinger som krever samarbeid mellom de to forvaltningsnivåene

 relevant kompetanseheving, og erfaringsutveksling mellom skoleslagene

Forumet vil få tilgang til nødvendig tallmateriale slik at det er mulig å fokusere på:

 Om elevene som går ut fra 10. trinn har nødvendig kompetanse til å kunne fullføre et løp i vgo.

 Om det er forskjell mellom kommunene eller internt i kommunene på hvor godt forberedt elevene er.

 Hvilke tiltak som kan iverksettes for å sikre best mulige overganger til vgo.

 Hvordan det går med kommunenes elever i vgo (gruppenivå).

For å sikre et best mulig faglig grunnlag for politiske prioriteringer, er forumets leder ansvarlig for at viktige utfordringer meldes styringsgruppen via fylkesdirektør.

(10)

Program for bedre gjennomføring

(11)

En del elever ikke har ikke et godt nok faglig og/eller sosialt grunnlag for å gå videre i utdanningsløpet.

Vi trenger derfor en kontinuerlig beredskap, et

«sikkerhetsnett» som bringer dem på rett kjøl igjen.

(12)

Læreplanens generelle del, s. 12 («tilpasset opplæring»):

En god skole og en god klasse skal gi rom nok for alle til

å bryne seg og beveges, og den må vise særlig omtanke

og omsorg når noen kjører seg fast eller strever stridt og

kan miste motet. Solidariteten må komme til uttrykk både

overfor dem som har særlige vansker, og ved overganger

mellom trinn og skoleslag.

(13)

IKO står for: I dentifisering – K artlegging – O ppfølging

(14)

IKO-modellen: Identifisering – Kartlegging – Oppfølging

Alle videregående skolene i Akershus

SKAL bruke IKO- modellen (styringslinja).

Målet er at også alle kommunene i Akershus bruker IKO-

modellen.

(15)

• IKO-tenkningen tar utgangspunkt i NIFU STEPs forskning rundt frafall i videregående opplæring v/Eifred Markussen.

• Modellen ble utviklet i tett samarbeid med Markussen og

prosjektet «Redusert bortvalg i en lærende organisasjon», ledet av Kjelle videregående skole, sammen med fire andre skoler fra 2006.

Ny GIV – fra 2010: Videreutvikling av IKO-modellen til en felles modell både for ungdomsskoler og videregående skoler ble et sentralt satsingsområde i Ny GIV-prosjektet i Akershus

Bakgrunn

(16)

Normal oppfølging (tilpasset opplæring)

Spesialundervisning

Tett oppfølging (i perioder) Tredelt elevgruppe:

NY GIV:

Intensivopplæring IKO-arbeidet

(17)

IKO-modellen: Hovedelementene

Normal oppfølging

(tilpasset opplæring) Tett oppfølging (i perioder)

Kriterier for identifisering

• Lave karakterer

• Høyt fravær

• Karakter 1/IV i enkeltfag

• Under kritisk nivå i grunnleggende:

• Leseferdighet

• Skriveferdighet

• Regneferdighet

Felles mål i

Akershus

(18)

Identifisering ved trinnoppstart: Videregående skoler

Gjennom skoleåret: Videregående skoler

• Tatt inn på 1. valg og karaktersnitt ≤ 2,5

• Tatt inn på 2. valg og karaktersnitt ≤ 3

• Fravær > 6%

• Karakterer 1/IV i enkeltfag

• Melding om behov for spesialundervisning

• Under kritisk nivå i grunnleggende:

Leseferdighet Skriveferdighet Regneferdighet

• Midtveisvurdering (1. nov, 15. jan, 1.apr) fag/fravær

• Meldingsrutiner for elever som:

• Har urealistiske studie-/yrkesvalg

• Mistrives

• Mønster i fravær – høyt fravær

• Under kritisk nivå, grunnleggende ferdigheter

(19)

Identifisering er viktig, kartlegging er viktig, men viktigst av alt er oppfølgingen!

I K O

(20)

Oppfølging: Tiltak vurderes opp mot kartlagte årsaker.

Dersom svake karakterer eller under kritisk nivå i

grunnleggende ferdigheter

Ekstra viktig med undervisning i tråd med prinsipper lært i etterutdanningen

Læringsstrategier (i alle fag) Vurdering for læring

Grunnleggende ferdigheter Anvendelse og forståelse

(21)

…men kommer resultatene?

Fullført og bestått, alle utdanningsprogrammer

År 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14

Total 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5

På rett vei!

Start Ny

GIV Start IKO alle

Foreløpige tall for fullført og bestått skoleåret

14-15: 84,4 %

(22)

Spesiell innsats på 3PÅB

3PÅB

År 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14

Total 58,5 55,3 57,3 64,9 65,2

Forsterket innsats

3PÅB-lærere på Ny GIV-skolering

Skolene søkte AFK om midler til intensivkurs/tett oppfølging av elevene

(23)

IKO

Identifisering - Kartlegging - Oppfølging

(24)

Forresten før jeg går videre…

rektor må inn i det og stå idet…hele tiden…

(25)
(26)
(27)
(28)

28

Klokketimer

Totalt 08-09 09-10 10-11 11-12 12-13 13-14 14-15 15-16

Vestby VGS 28,78 38,82 22,08 32,04 29,36 20,87 20,39 -

(29)

Vi gleder oss over utviklingen etter 2012..

(30)

Refleksjonsoppgave:

I hvilken grad har Østfold fylkeskommune/de

videregående skolene implementert et system for tett, systematisk og frafallsforebyggende

elevoppfølging?

Er kommunene involvert?

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

- Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse - Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring.. Kompetanseutvikling

Gjennom denne teksten og våre eksempler viser forsøket at forebyggende arbeid er svært viktig for at elever skal fullføre videregående skole?.

For personer som har tatt høyere utdanning skilles det mellom studieretning på videregående og hvorvidt videregående ble fullført med normert eller forsinket progresjon.. Den

utviklingshemmet som har et funksjonsnivå som er tilstrekkelig for å kunne ha opplæring i bedrift under ordningene nevnt på denne siden. Noen elever med funksjonsnedsettelser

Helårsekvivalenter fylkeskommunal videregående opplæring Helårsekvivalenter vektet, fylkeskommunal videregående opplæring Antall elever i fylkeskommunale skoler registrert

• Voksne har ikke rett til særskilt språkopplæring eller spesialundervisning, men opplæringen skal være tilpasset. • Voksne kan likevel ha rett

En paragraf i Opplæringsloven som gir elever i videregående skole som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter sakkyndig vurdering har behov for slik opplæring, rett

Elever i norsk skole med andre morsmål enn norsk og samisk har ifølge Opplæringsloven §2–8 (grunnskole) og §3–12 (videregående skole) lovfestet rett til særskilt