Arbeidsmåter og metoder i arbeid med ungdom
Forsøk med NAV-veileder i videregående skole
Arbeidsmåter og metoder i arbeid med ungdom
Skrevet av: Nadia Grønning, Kristine Heggvik, Beate Follaug, Anne Merete Kløverød, Ingvill Høgvoll, Tone Johanne Konradsen, Øyvind Spjøtvold og Marte Ø. Sand
Forsøket med NAV-veileder i skole ble startet for å forebygge frafall fra videregående skole og å integrere ungdom i arbeidslivet. Målsettingen finner vi igjen i Stortingsmeldinger som Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen[1] og NAV i en ny tid - for arbeid og aktivitet[2]. Forsøket har et sosialfaglig perspektiv og NAV-veilederne på skolen, har valgt ulike arbeidsmåter og metoder i sitt arbeid med elevene. Felles for veilederne er likevel at de har videreutvi- klet forsøket gjennom å ha fokus på arbeid og selvstendighet for elevene. Vi vil her se på ulike arbeidsmåter og metoder i arbeid med ungdom. Temaer som vil bli belyst er arbeid og selvstendighet, tiltak og virkemidler, sam- handling og samarbeid og NAV-veileder i skole i vanlig drift. I teksten presenterer vi ulike elever som vi har møtt i vårt arbeid som NAV-veiledere, og de bidrar alle; Emil, Stian, Samira, Jamal og Guro til å belyse og konkretisere innholdet i teksten
Arbeid og selvstendighet
I arbeid med enkeltelever er hovedfokuset til NAV-veileder å gjøre ungdommen selvstendig. Hvilken metode og arbeidsmåte vi legger til grunn bunner i tanken om hva som vil hjelpe eleven på lang sikt, hva som vil fremme selv- stendighet. Det handler om å finne gode individuelle løsninger for eleven i samarbeid med skolen. I tillegg til indivi- duelle løsninger jobber vi også etter gruppebaserte metoder. For det meste jobber vi med elever som har full elev- status eller er delkurselever. Noen av veilederne jobber også med elever som har permisjon fra skolen og er sikret plass til neste skoleår. Her er målet å gi elevene oppfølging slik at de blir i stand til å begynne på skolen neste år.
Vi er fortsatt NAV-veiledere. Med vårt arbeidsfokus og kjennskap til arbeidsmarkedet er vi et annet blikk enn skolen.
Vi ønsker å gjøre elevene bevisst på at arbeid er en arena hvor de lærer sosialisering og arbeidslivets regler, i tillegg til at det er helsefremmende. Det blir også sagt at arbeidsinntekt er nøkkelen til «det gode liv» og til å kunne forsørge seg selv og familie, samtidig som det gir rettigheter til ulike velferdsordninger senere i livet.
Integrering tidlig i arbeidslivet er én av målsettingene i forsøket. Dette gjør at veilederne har fokus på sårbare over- ganger. Dette gjelder både overgangen fra videregående skole og ut i læretid, men også overgangen ungdomsskole – videregående skole. Noen veiledere jobber også forebyggende i grunnskolen og deltar på foreldremøter i 10. klasse før ungdommene søker videregående opplæring.
Tiltak og virkemidler
At veileder er tilgjengelig på elevenes arena øker muligheten for et godt samarbeid med eleven og skolen. Dette gir oss mulighet til å bygge relasjon på en annen måte enn på det lokale NAV-kontoret. Underveis i forsøket har vi prøvd ut ulike tiltak og virkemidler, og vi vil her presentere noen som vi erfarer er spesielt virkningsfulle og nyttige i arbeid med elever. Disse er kartlegging, realitetsorientering, søknadsverksted, samtalegrupper, kommunale til- takspenger, statlige tiltak, læreplasskurs og veiledning i undervisningstimene.
Kartlegging
Hvilken oppfølgingsmetode vi bruker er avhengig av elevens situasjon. I samtale kartlegger vi skolehistorikk, arbeids erfaring, familierelasjoner og nettverk, bosituasjon, interesser og evner og om eleven har helseplager som påvirker skolen eller mulighet for arbeid. Grundig kartlegging er en viktig del av arbeidet til veileder for å få fram hva som er elevens situasjon, slik som i caset med Emil. Skolen har kartlagt en del rundt elevene før de kommer til veileder. Dette fører til at vi raskere får avklart elevens behov og tidligere kommer fram til gode løsninger sammen med eleven.
I utgangspunktet bør alle elever fullføre skolen. Hva som skal til for å få til dette varierer imidlertid fra elev til elev.
For noen elever kan det også vise seg at skole ikke er riktig, men at f.eks. skole i bedrift er et bedre alternativ. Dette kan være aktuelt for Stian som erfarer at han er på feil programområde og ikke er motivert til å fortsette på skolen.
Samtaler med Stian, god kartlegging og godt samarbeid med skolen er avgjørende for å komme fram til en god plan for han.
Veiledning – realitetsorientering
Generell veiledning av elever utgjør mye av jobben som NAVveileder gjør på skole. Vi erfarer at mange elever har behov for realitetsorientering når de sliter med motivasjon, høyt fravær, vurderer å slutte på skolen o.l. De vet hvordan det er å være elev, men kjenner ikke til hvordan hverdagen kan bli hvis de slutter på skolen. De er ukjent med hva det vil si å være arbeidssøker hos NAV og hvilke krav og plikter dette fører med seg. Mange vet også lite om hvilke muligheter de har på arbeidsmarkedet som ung, ufaglært med lite/ingen arbeidserfaring. Etter at eleven er opplyst om alternativene ser vi ofte at skolen i samarbeid med eleven og oss kan finne en løsning som gjør at eleven fortsetter på skolen. Det er derfor viktig at elevene vet hvilke muligheter og alternativer de har, før de tar en avgjørelse om å avbryte skolen.
Søknadsverksted
Flere veiledere tilbyr små jobbsøkerkurs til vg2-klasser og til vg3 i skole, med positive tilbakemeldinger fra elever og lærere. På kurset har vi fokus på at elevene skal skrive en god og oversiktlig søknad og cv. Det handler om å gjøre elevene i stand til å møte arbeidsmarkedet. På kurset får de informasjon om hvordan arbeidsmarkedet fungerer, hva arbeidsgivere ser etter, hvordan de velger sine ansatte, samt rettigheter og plikter i arbeidslivet. Underveis får elevene se ulike filmsnutter på gode og dårlige intervjuer og reflekterer over dette i etterkant. Elevene blir så pre- sentert for øvelsen ”Mitt liv på 60 sekunder”, hvor de skal skrive ned egenskaper som er viktig å få fram i et jobbin- tervju. Elevene presentere dette i klassen. De blir oppfordret til å øve på dette hjemme for å bli tryggere i en inter- vjusituasjon. Søknadsverksted er aktuelt for alle elever som ønsker hjelp til å søke jobb, uavhengig av klassetrinn.
For Samira kan søknadsverksted være en fin introduksjon til jobbsøking.
Samtalegrupper
Noen veiledere har samtalegrupper (Trygg oppvekst) for vg1-klasser. Trygg oppvekst er et livsmestringsprogram med aldersrelevante temaer og høyt fokus på friskhet, satt i et forebyggende perspektiv. Temaer kan være tanker og følelser, nettvett og økonomi. Økonomi er tatt inn i programmet, da dette er et tema som følger alle gjennom hele livet.
Kommunale tiltakspenger under 18 år
Etter lovendring ble nedre aldersgrense for å motta tiltakspenger hevet til 18 år fra januar 2016. Flere piloter var da tidlig i startfasen, og mange veiledere var fortvilet over lovendringen som ville gjøre det vanskeligere å få ungdom under 18 år ut i aktivitet. Én pilot har løst dette ved at sosialtjenesten går inn med tilskudd for disse ungdommene.
Kommunale tiltakspenger er litt mindre enn ordinære tiltakspenger, men det viktigste er at ungdommene har en meningsfull aktivitet å møte til og dermed unngår å være passive. Ungdommene får penger for de dagene de møter i tiltak, på lik linje med ordinære tiltakspenger. Siden Samira har lite arbeidserfaring og er under 18 år, er det vanskelig for henne å få jobb. Arbeidstrening etter skoletid og i helger vil gi henne erfaring fra arbeidslivet som vil øke mulighetene på arbeidsmarkedet. Kommunale tiltakspenger bedrer tillegg økonomien hennes.
Statlige tiltak
Arbeidstrening med tiltakspenger kan være aktuelt for flere elevgrupper. Det kan være deltidselever og elever som har behov for langvarig sosialhjelp, men som mangler arbeidserfaring som gjør at de ikke får tilbud om lønnet jobb.
For fulltidselever kan arbeidstreningen legges etter skoletid og i helger dersom de har mulighet til dette. Gjennom arbeidstrening vil elevene få erfaring med arbeidslivet, bygge cv, få referanser og kanskje også en forsmak på frem- tidig yrke. Mange elever er usikre på yrkesvalget sitt eller ønsker å prøve ut arbeid innen et annet fagfelt. Emil ser ut til å være i villrede om hvilken utdanningslinje som er riktig for han. Etter at han har fått bedret bosituasjonen sin, kan arbeidstrening etter skoletid være aktuelt. Trolig vil han imidlertid avbryte skolen i løpet av kort tid siden det er dette han har erfaring med. Det vil da være viktig at han får bruke tiden før neste skoleår til å prøve ut ulike typer arbeid for å se hva han interesserer seg for, mestrer og trives med. Slik vil han være tryggere på utdanningsvalget sitt neste gang han søker skole. Han har opplevd mange nederlag i livet og trenger å bygge mestring og tro på seg selv gjennom positive opplevelser. Å lage en god plan slik at elever fullfører skolen er viktig. Vel så viktig er det å ha en god plan for elever som dropper ut av skolen, slik at de som Emil kan nytte tiden til for eksempel å prøve ut ulike typer arbeid. Da får de arbeidserfaring, knytter kontakter i arbeidslivet, bygger cv, får referanser, i tillegg til at de blir sikrere på utdanningsvalget sitt.
Noen veiledere bruker kombinasjonstiltak for å få flere elever til å fullføre vgs. Elevene skriver da en avtale hvor de forplikter seg til å fullføre to-tre fag, samtidig som de har arbeidstrening med tiltakspenger noen dager i uken. Her kan utgangspunktet være at elevene vurderer å avbryte skolen på grunn av manglende økonomi, og ønsker å søke om økonomisk sosialhjelp. Ved å bruke arbeidstrening ved siden av skolen, ser vi at behovet for sosialhjelp blir redusert. Veileder kartlegger hvor eleven kan tenke seg å være i arbeidstrening og om målet er overgang til lønnet deltidsjobb på sikt. Overgang til lønnet jobb gir økt selvstendighet og tidlig integrering i arbeidslivet. Eleven vil muligens forstå at arbeid er lønnsomt og at vi alle må bidra i samfunnet.
Elever som står uten læreplass etter at vg2 er ferdig, har ikke fullført skoleløpet. I noen piloter begynner veilederne allerede på våren å jobbe med elever som står i fare for ikke å få lærekontrakt eller opplæringskontrakt. Elever som står uten kontrakt på høsten blir oppfordret til å registrere seg på nav.no og vi forsøker så å finne en bedrift innen fagfeltet som på sikt kan ta inn eleven i arbeidstrening med mål om læreplass/opplæringsplass. Tiden i arbeids- trening kan da inngå som en del av godkjent læreplan når kontrakten er på plass. Overgangen til arbeidslivet kan være vanskelig og mange elever opplever at det krever mye ressurser å sikre seg kontrakt. Arbeidstrening i inntil tre måneder før lærekontrakt/opplæringskontrakt kan være en god løsning og en bra inngangsport til arbeidslivet for mange av elevene, jf. samarbeidsavtalene[3]. For Stian kan arbeidstrening på et bilverksted være det som skal til for å få opplæringskontrakt innen fagfeltet som han drømmer om. I Jamals tilfelle trenger han å praktisere faget han har lært på skolen. Veileder tar derfor kontakt med bedrift om arbeidstrening. Jamal starter i arbeidstrening og stortrives på jobb. Han står på og benytter arbeidstreningen til å lære og å vise seg fram for arbeidsgiver. Etter som- merjobb på lageret, får han tilbud om læreplass til høsten.
Læreplasskurs
Hver høst står flere elever uten læreplass. Elever som står uten lærekontrakt har de siste årene fått tilbud om et ukeskurs i starten av skoleåret. Her har veileder en viktig rolle sammen med ressurser fra Fylkeskommunen og opplæringskontorene. Vi forstår også at noen av ungdommene kan ha behov for tiltak og mer bistand fra NAV for å komme i lære. Her er igjen arbeidstrening en fin måte for bedrift og elev til å bli kjent med hverandre før signering av kontrakt.
Veiledning i undervisningstimene
Vi blir invitert inn i timene på ulike trinn og programområder for å snakke om arbeidsmarkedet, arbeidsmarkeds- politikk, velferdsstaten og Folketrygden. Vi har viktig NAV-kompetanse, som i tillegg til å være ”ferskvare” kan belyse tema med konkrete eksempler. Ved å være inne i undervisningstimene får vi utført et viktig samfunnsopp- drag ved å bevisstgjøre elevene om NAVs oppgave og rolle i samfunnet. Elevene blir bedre kjent med hva NAV er, samtidig som vi får en gylden mulighet til å spre budskapet om hvor viktig det er med utdanning og arbeid.
Samhandling og samarbeid
Tradisjonelt har det vært tette skott mellom skolen og NAVs ansvarsområder. Under forsøket forstår vi imidlertid at det kan være hensiktsmessig med en justering. Dette gjelder særlig for elever som vil ha behov for langvarig opp- følging fra NAV etter at de er ferdig med skolen. Elevene har tett oppfølging fra skolen, noe som gir god avklaring av elevens behov for tilrettelegging og oppfølging. I disse sakene er NAV-kompetansen en ressurs for eleven og skolen, og vi kan komme med faglige innspill som skolen kan bruke i sitt arbeid med elevene. Ved å bruke denne kunnskapen får veileder et bedre og breiere vurderingsgrunnlag i tillegg til legeerklæringer, og kan bygge videre på skolens erfaringer når eleven er ferdig på videregående. Vi etterlyser her en oppmykning av samarbeidsavtalene mellom NAV og fylkeskommunen, slik at f.eks. arbeidstrening med mentor kan inngå i skoleløpet til et utvalg elever.
Noen elever har behov for svært tett oppfølging, og bedrifter kan vegre seg mot å ta på seg slikt oppfølgings- og opplæringsansvar uten mentortilskudd fra NAV. Så lenge de er elever følger skolen opp elevene ute i bedrift. Dette kan være særlig aktuelt for Guro som trolig vil ha behov for langvarig oppfølging. Hun er usikker på hvilket yrke som passer henne, og trenger derfor å prøve ut arbeid innen ulike fagfelt.
Samtidig samhandling mellom skole og Nav gir bedre og mer helhetlige løsninger for eleven. Dette kan gi kortere avklaringsløp enn hvis ungdommen først starter med dette etter endt skolegang. Kortere og bedre avklaringsløp er igjen gunstig i et samfunnsøkonomisk perspektiv, ved at ungdommen kommer raskere i arbeid og får brukt ressur- sene sine. Samtidig samhandling krever at skolen og NAV forstår og forplikter seg til et gjensidig samarbeid. Det er derfor viktig at tilbudet om NAV-veileder i skole er forankret i ledelse og organisasjonskart hos begge parter.
Nettverk for NAV-veiledere i skole
Tilbudet om NAV-veileder i skole inspirerer og engasjerer andre. Flere skoler og NAV-kontor har startet opp med tilbudet på eget initiativ. At veiledere i skole utvides, er svært gledelig. Vi som har erfaring fra forsøket ser at det er viktig med et nettverk for alle NAV-veiledere i skole hvor vi kan dele tips og erfaringer, og at tilbudet om samlinger med kompetansebygging for veilederne og skolene blir videreført. I Møre og Romsdal er det etablert et eget nett- verk for de som jobber som NAV-veileder i skole for å dele erfaringer, men også for å gjøre det lettere for andre sko- ler og NAV-kontor å starte opp tilbudet.
NAV-veileder i skole i vanlig drift
Forsøket er i avsluttende fase. For at tilbudet om Nav-veileder i skole skal fortsette vil det være nødvendig å priori- tere arbeidsoppgavene til veileder. Dette for å arbeide mest mulig målrettet og forebyggende. En metode for dette kan være å lage et års hjul og følge dette som en mal i prioriteringene. I en stram arbeidsdag kan det også være hensiktsmessig å prioritere tiltak og virkemidler hvor veileder når ut til flere elever på en gang. Bruk av søknads- verksted vil i så måte oppfylle dette. Samtale med elever og samtale før avklaringsmøte bør også prioriteres, for å avklare hva som ligger bak elevens ønske om å avbryte skolen.
Veiledere trenger en base på skolen. Uavhengig av hvor ofte veileder er på skolen er det viktig å være der elevene er. Dette ikke bare for å hindre at elevene får unødig fravær, men også for å komme i posisjon til å bygge relasjoner med elevene og å bli kjent med lærerne og skolen. Tilstedeværelse og synlighet på skolen gjør det lettere å fange opp elever som har utfordringer med fravær o.l. Elevene etterspør også at vi er mer synlige og tilgjengelige i sosiale medier som Snapchat, Instagram og Facebook. I Buskerud har fylkeskommunen tatt i bruk en egen App for elev- tjenesten, noe som også kan være aktuelt for andre fylker?
Konklusjon
Fokuset på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i forsøket har bidratt til samtidig samhandling. Etter å ha samar- beidet tett med skolen ser vi at det oppstår et rom av muligheter når instanser samarbeider og drar i samme retning for å hjelpe eleven. For eleven er dette en trygghet og fører til bedre løsninger. Samarbeid og samhandling med skolen er en forutsetning for at NAV-veileder i skole skal lykkes. Gjennom denne teksten og våre eksempler viser forsøket at forebyggende arbeid er svært viktig for at elever skal fullføre videregående skole.
Case 1:
Emil går vg1 restaurant og matfag (RM). Han er 19 år og bor sammen med kjæresten, men leter etter eget sted å bo.
Etter noen uker av skoleåret har han allerede mye fravær og står i fare for å ikke få karakterer i de fleste fag. Veileder kaller han inn til samtale etter at kontaktlærer tar kontakt med bekymring for Emils situasjon. I samtalen forteller Emil at han har begynt på vg1 flere ganger tidligere. Han har påbegynt og avbrutt vg1 teknikk og industriell pro- duksjon (TP), vg1 TP igjen, vg1 design og håndverk (DH), før han nå går vg1 RM. Bakgrunnen for at han opprinnelig begynte på TP var at han ikke kom inn på vg1 service og samferdsel. TP var ikke førstevalget hans, og han var lite motivert da han begynte på skolen. Etter kort tid avbrøt han skolen. Likevel begynte han på nytt på TP ett år etter og tenkte at det skulle gå bedre. Noen måneder etter skolestart avbrøt han igjen skolen, han hadde da nesten ikke vært til stede i timene. Neste år begynte han så på DH. Han er glad i å tegne og liker å lage ting med hendene. Det var godt miljø i klassen og han trivdes på skolen. Han hadde likevel svært høyt fravær og avbrøt skolen igjen noen uker ut i skoleåret. Når veileder lurer på hvorfor han nå har begynt på RM sier han at “alle må lage mat”. Erfaring med matlaging er heller begrenset, det går stort sett i ferdigpizza og hamburgere som han spiser ute.
Veileder er nysgjerrig på hva han har gjort i periodene etter at han har avbrutt skolen. Hva har han av arbeidser- faring? Emil forteller at det var meningen at han skulle jobbe, men han fikk ikke jobb. Det kommer fram at han ikke vet hvordan han kan søke jobb, han har aldri søkt jobb. Han skulket operasjons dagsverk og slet med å få utplasse- ring i arbeidsuken på ungdomsskolen, så da ga han likeså godt opp. Han har aldri vært innom en arbeidsgiver.
Emil avsluttet oppfølging fra barnevernet da han var 18 år. Han hadde da i flere år vært slitt mellom barnevernet, fosterforeldre og biologisk mor. Mor mente at han burde flytte hjem. Far flyttet da han var seks år og han har ikke kontakt med han i dag. Emil har to yngre søstre som bor hos fosterforeldre. Han tenker mye på søstrene, og vet at de står i samme press som han gjorde før han ble 18 år. Han har lite kontakt med fostersøskene han har hatt. Opp gjennom barndommen har han flyttet mye og bodd på institusjon og i flere fosterhjem. Han har ingen plass som han kaller for hjemme, har ikke hatt dette så lenge han kan huske.
Han har en del venner fra tidligere, men ingen her. Det kan virke som han lett får nye venner. Veileder oppfatter han som omtenksom, og han bryr seg om at søstrene og om vennene har det bra. Han virker til å bry seg mindre om seg selv. Han forteller at han spilte fotball før, syntes det var kjekt og var litt god også. Spiller ikke lenger, står mest på skateboard nå.
Kjæresten går på vg2. Han bor hos kjæresten, men leter etter egen plass å bo. Han har ikke kommet i gang med å se etter ledige hybler. Det viser seg at bosituasjonen hans har vært kaotisk også før han har startet på skolen. Da han begynte på skolen i fjor var han uten bolig og vekslet på å bo på sofa til venner og folk som han møtte tilfeldig. Det var flere dager han ikke visste hvor han skulle være om natten. Da han sluttet på skolen flyttet han til mor og hennes nye kjæreste. Selv om han da hadde en fast base, var det ingen god plass med mye krangling og en mor som var psykisk syk og ruset seg.
Emil har slitt med søvnplager i flere år og har gjennomgått utredninger uten at dette har bedret plagene. Han får ikke sove, så ender opp med å spille videospill på natta. Kan sovne i 5-tiden og klarer da ikke å stå opp for å gå på skolen. Han mener selv at eneste måte han skal klare å møte på skolen er ved å døgne.
Case 2:
Stian går vg2 bilskade, lakk og karosseri. Han er 17 år og svært interessert i biler. Han drømmer om å bli bilmekani- ker, men kom ikke inn på vg2 kjøretøy. Stian er lite motivert for bilskade, lakk og karosseri og har stort fravær allerede tidlig på skoleåret. Skolen kaller inn til avklaringsmøte fordi han ønsker å avbryte skolen.
Case 3:
Samira er fra Eritrea. Hun går vg1 helse- og oppvekstfag (HO). Hun er 17 år og bor sammen med mor og far, en eldre bror og fire yngre søsken. Familien har stram økonomi og foreldrene hennes forventer at hun bidrar økonomisk.
Eneste arbeidserfaring er arbeidsuke på ungdomsskolen.
Case 4:
Jamal 19 år, står uten læreplass innen elektrikerfaget. Han har fullført vg2 elenergi, men trolig er et utenlandskklin- gende navn årsak til at han ikke har fått læreplass.
Case 5:
Guro er 21 år. Hun går fjerde året på alternativ opplæring (AO). Hun har Aspergers syndrom og generelle lærevan- sker. Hun har hatt en fin utvikling på AO. Under AO har hun hatt praksis ved to dagligvarebutikker, men har sluttet etter kort tid. Skolen tar kontakt med veileder på begynnelsen av skoleåret for innspill til videre vei for Guro.
Kilder
[1] Meld. St. 21 (2016-2017) [2] Meld. St. 33 (2015-2016)
[3] Samarbeidsavtaler mellom NAV og fylkeskommune
Dersom du vil vite mer om arbeidsmåter og metoder i arbeid med ungdom kan du henvende deg til:
Nav-veileder Nadia Grønning: NAV-Ålesund
Utgitt av:
Arbeids- og velferdsdirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet
Adresse:?? Andre
