• No results found

LIS/010817 NASJONAL KOMPETANSEPOLITISK STRATEGI – RAPPORTERING LO

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "LIS/010817 NASJONAL KOMPETANSEPOLITISK STRATEGI – RAPPORTERING LO"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

1 LIS/010817

NASJONAL KOMPETANSEPOLITISK STRATEGI – RAPPORTERING LO GODE VALG FOR DEN ENKELTE OG FOR SAMFUNNET

Videreutvikle samarbeidet mellom opplærings- og utdanningstilbydere og arbeidslivet, for å gjøre utdanningen relevant og for å gi bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft i alle regioner.

• LO og NHO samarbeider om å styrke arbeidet med RSA1 i egne rekker.

• LO og NHO er pådrivere for å få mer praksis underveis i studiene.

• LO og NHO har etablert et samarbeid med Universitetet i Oslo om utviklingen av kunnskapsøkonomien.

• LO og NHO har startet et prosjekt med sikte på utvikling av læremateriell i grunn- og videregående skole for å styrke elevenes kjennskap til arbeidslivet (herunder den norske modellen)

• LO, VOFO og Virke arrangerte nasjonalt seminar om rapporten

"Kompetanse sett fra arbeidslivet i et nordisk perspektiv" i mars 2017.

Det var deltakere fra partene i arbeidslivet, utdanningsmyndighetene, utdanningsinstitusjoner, forskere og frivillige organisasjoner.

LÆRING ARBEIDSLIVET OG GOD BRUK AV KOMPETANSE

Styrke og videreutvikle den digitale kompetansen i hele arbeidsstyrken for å imøtekomme den teknologiske utviklingen og sikre nødvendig omstilling.

• LO bidrar løpende gjennom vår sentrale og koordinerende rolle i

lønnsdannelsen. Koordinert lønnsdannelse som gir små lønnsforskjeller kan bidra til god digital kompetanse på flere måter. For eksempel bidrar den til raskt teknologiutskifting (kreativ destruksjon), slik at mange får erfaring med ny teknologi.

Teknologiutskiftingen bidrar dessuten til å "pushe" tilegnelse av digitale ferdigheter. Dels fordi arbeidstakere med svak kompetanse først og fremst blir motivert gjennom løpende krav i jobben. Dels fordi arbeidsgivere ser nødvendigheten av å investere i kompetanse for at virksomheten skal overleve med det høye lønnsnivået for kortutdannede.

1 råd for samarbeid med arbeidslivet ved universitetene og høyskolene.

(2)

2 Mekanismene er reflektert i at Norge ligger høyt på statistikken over land som er gode på å involvere personer med svake ferdigheter i opplæring og utdanning, og går for å være blant verdens mest digitaliserte land.

Styrke kunnskapsgrunnlaget om læring i arbeidslivet og spesielt kunnskapen om verdien av å investere i kompetanseutvikling for samfunnet, virksomheten og den enkelte.

• Bestilt rapport fra Fafo om kartlegging av tariffavtalenes betydning for læring i arbeidslivet. Forventet ferdigstilt september 2017.

• Bruker eget tillitsvalgtbarometer for å kartlegge læring i arbeidslivet.

Samarbeide om å synliggjøre og utvikle karrieremulighetene i yrkesfaglige utdanninger og yrker.

• Foreslått faghøyskoler og kraftig styrking av fagskoletilbudet med bedre overgangsmuligheter mellom yrkesfaglige og akademiske utdanningsløp.

• Foreslått nedsatt treparts-sammensatt utvalg for å vurdere yrkesfaglige kvalifikasjoner og det yrkesfaglige utdanningsløpet fra grunnskolen til høyere yrkesfaglig utdanning i sammenheng.

• Foreslått et særskilt oppdrag for fagskolen i å etter- og videreutdanne fagarbeidernes digitale kompetanse.

Gjøre det enklere å få dokumentert kompetanse ervervet i arbeidslivet, slik at denne kan utnyttes mer effektivt. Som ledd i dette, vil det utvikles

metode og modell for vurdering av kompetanse ervervet i arbeidslivet.

• LO deltar i et utviklingsprosjekt finansiert av Kunnskapsdepartementet

"Realkompetanse i varehandelen". Målet er å utvikle metode for å dokumentere realkompetanse i varehandelen gjennom bruk av

læringsutbyttebeskrivelser. Virke er prosjekteier med utviklingen skal foregå i samarbeid LO, YS og NHO.

STYRKE KOMPETANSEN TIL VOKSNE MED SVAK TILKNYTNING TIL ARBEIDSLIVET

Gi fleksibel opplæring på voksnes premisser med sikte på raskere overgang til arbeid eller videre opplæring og at flest mulig voksne får anledning til å ta videregående opplæring.

• LO har utviklet rollen kompetansetillitsvalgt: Kompetansetillitsvalgte skal bidra til bevisstgjøring, motivasjon og tilrettelegging av EVU-tiltak på arbeidsplassene.

(3)

3 Benytte opplærings- og kompetansetiltak mer aktivt i arbeidsmarkeds- og integreringspolitikken, og at arbeidslivet benyttes mer aktivt som

læringsarena.

• Spilt inn i budsjettsammenheng behov for at mer ressurser brukes til kompetansehevende tiltak i arbeidsmarkedstiltak. LO har foreslått å gjøre dagpengeregelverket mer fleksibelt slik at flere kan få tilbud om kurs som gjør det mulig å fullføre videregående opplæring. For eksempel gjennom i større grad tilby kurs i regi av arbeidsmarkedsopplæring (AMO) som gjør det mulig å fullføre videregående skole, evt. godta delfag ved

videregående skole i dagpengeregelverkets unntaksbestemmelse paragraf 4.3 b). Ordinær utdanning som arbeidsmarkedstiltak må brukes mer, vris mot videregående opplæring samtidig som målgruppen for tiltaket

utvides.

• Samarbeider aktivt med bl.a. NHO om å få flere unge inkludert i arbeidslivet. LO og NHO hadde fellesutspill i sommer.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Uansett hva man velger er det viktig at den som skal lese produktet vet hvilken sjanger skriveren har valgt, i alle fall om leseren skal gi respons på det skriftlige materiale, sånn

Parkostens n~irnmer, Eierens [den korresponderende redersi. navn og

Gjennom behandling på de politiske arenaene i organisasjonen, gjennom interne informasjonstiltak, og gjennom tett kommunikasjon med forbundene i YS, er nasjonal

Det samme gjelder søkere (med ungdomsrett) som har deltatt i grunnskoleopplæring for voksne for å kunne fullføre videregående opplæring, og søkere som i stedet for ordi-

Det er også viktig å videreutvikle offentlig-offentlig samarbeid mellom NAV og fylkeskommunene for at flere ledige og permitterte skal få tilbud om videregående

Partene i arbeidslivet ble i forbindelse med Nasjonal kompetansepolitisk strategi invitert til å gi en kommentar til NOU 2016:7 Norge i omstilling – karriereveiledning for individ

Flere analyser viser at læreplanene for fag i grunnskolen og fellesfagene i videregående opplæring har et omfattende innhold som gjør det utfordrende for lærere å få nok tid til

Den videregående skolen har i dag en stor utfordring i å få flest mulig av elevene til å fullføre opplæringen. Det vil si å oppnå studiekompetanse eller yrkeskompetanse.