Nordavind og kaldt vær hemmer fisket.

U f g i t f a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .

Kun hvis kilde oppgis, e r ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

32. årg. Bergen, Torsdag 16. mai 1946. Nr 18

A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 16.00 utenlands.

A n n o n s e p r i s: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gangus telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 6 9 1 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

- P-

Uken som endte 11. mai:

Nordavind og kaldt vær hemmer fisket.

En sterk nordlig luftsirøm med kjølig vaer hem- met fisket fra Vestlandet og nordover i ulken som endte 11. mai. Rå Smlandet derimot, var v~r)forihol- dene bra. Vårtorskefisket i Finnmark gir fremdeles bra fangster, men Wket er delvis hiadret av 'agn- mangel. Værforholdene bevirket at det gikk tregt med sildeifis~ket overalt. På More tok linelfisket på Botinante seg godt opp mo2 slatten av uken. Bank- fisket går sia gang. 1De flesle Ihåbrandifiskere har nå forlagt driften til Revet, ihvor der er bra med fisk.

Makrell'fisiket har enkelte dager gitt bra drivgarns- fangster, men alt i alt er uibyttet meget ujevnt og nær~mest dårlig.

Vårtorskefisket i Finnnzark.

Der 'foreligger nå kvantumsoppgave fra Eianmark for uken eolm endte 4. mai, da det ble oppfisket 1703 tonn torsk. I alt er der tisket 4368 tonn torsk, "norav i Østifinnimarli 3896 tonn. Av fy4kets torslieparti er der hengt 2789, saltet 1353, anvenldt fersk 192, an- vendt til ferskfilet 34 tonn, tilvirket 1012 hl dlarnp- tran og levert 577 'hl lever til annen tran. I fisket deltok den 4. mai 434 fartøyer med 1612 filskere. Der var framimøtt 38 Iicl<ekjiøpere på land, 1 kjøpefartøy, 5 produksjonslag, 9 selvproduslenter og 8 tranldam- perier, hvorav i Østfinnmark 366 fartøyer, 1353 fisikere, 216 lanldakjspere, 4 damperier og samtlige øvrige kjøpere. Ved siden av t!orsk er der tiskei 342 tonn hyse, hvorav hengt 219 tonn, samt fisket noe sei, kveite, steinhit etc.

Fangst,meldingene fra Finnmak i uken til 11.

mai ler siparsolmrne og lite å bygge på. Elksempekis han nevnts at der fredag for Biitslfjond ble tatt 3000- 10 000-6000 /hg på linesj~ldragere, 1000-20100- 1400 kg på linesjarker, halvparten var hyse. Ror Meihamn liad,d~e sjl~d~ragene gjennomsnittlig 2500 kg.

Der var siorm~hinfdring.

Sildefisket.

Fra T r o m s meldes at det blar foregått et spredt og mindre sildefiske, blant annet i Bjar,kay og i Snr- reisa. I d e n s løp ble der opptatt vel 3000 hl. Der hersker stor agnimangel i Tnoms og Nord-Norge for øvrig.

Småsildfisket i T y s f j o r d er avsluttet. Bru- kene er gått hjem og har hengt opp nøtene.

I Vilinla i

N

o r d

-

T r ⁰ n d e l a g gilik det også tregt med sildefisket. Det kalde vær bærer sliylden.

I ukens løp ble det opptatt 3300 hl, hvorav 2100 hl storsild, 1000 hl Setsild 14-16 sili. pr. Icg og 200

"n stoofallen småsild, som alt er solgt til agn (fry- sing). Fangstene fordeler seg på flere små snurpe- og la~ndsteng.

I S 0 r

-

T r 0 n d e l a g [har sildefisket vnrt heli svant i siste uke. Nordavindsluuling og 'koldt v=r har hindret. Der ble imidlertid opptatt 3100 hl små- sild i Stjlørna av steng som var satt i uken til 4. mai.

Disse er nå tømte. Alt ble levert til sildolje.

M l ø r e o g R o m s d a l : I siste uke'har det vaert smått med sildefisket på Nordmøre og Sunlnmøre,

men til dlels bra i Romisdal. Der ble i ukens løp stengt 400 h l småsild i Tingvold på Nordmlørie og 300 h l i Volda på Sunnmøre. I Romsdal ble det stengt 1000 h l i Isfjorden, 500 hl i Langfjonden, 350 h1 i Jiulsu~ndet i Frana. Sildens st'ørrelse er overalt 20-79 stk. pr. kg. Fra R~o~mcclal, hvor siliden i Is- fjorden har vist et fettinnhold på opptil 7 pst. er der levert 200 hl til 'hermetikk, men det meste av fangstlene llevefies til sildoljeindusirien o g en og ann,en liten slump til agn for å !bøte på agnlmangelen.

S o g n o g F j o r d a n e : Der kastes fortsatt småslild i Ytre Sunnfjord og Sogn, såledles i Askvold, So1,unid log Gullen. I ukens løp har der alt i alt vaert stengt runidt om 30100 [hl, siom er levert til sild- olje.

H I O r d a l a n d : Det kalde vaer har nzrmest gjort en slutt på foregålende ulcles gode fiske.

I

siste uke ble det tils. bare sbengt rundt om 11000 h l for- fangstsild. Fangstplassene ligger i samme område solm ifør - strekningen Fjell-Fitjar.

P å S ø r l a n d e t er det nå mer stille med silde- fisiket, men en og annen driver får fremdeles noen fangster. Dler er nå sluttet avtale olm pris for leve- ring til frys'ing. Tilsammen regner en med at der under dette fiske er tatt 7500 ]hl sild på strekningen Langesundsfjorden-Flekkefjord. Silden er som nevnt tidligere shonfallen

-

5-6 stykker på kiloen o g !begynner nå å ]bli fetere.

Bankfisket.

Fra Å1esiund opiplyses at det fortsatt tas pene fangster på Haltenibanken, men vaezet h a r genert noe.

For øvrig opplysles diet ifra Ålesund at driften på kysbbanllcen Botane (ble opptatt i slutten av siste uke.

Der ble tatt golde fangster på opptil 5-6000 kg ru~n~d fisk og 1200 kg kveitle på turen. Kvei4en var til dels små'fallen.

Om ifisket På Møre (inililiusive balnikfisket) opplyses at det i ukens liap ble ilandbraflit 103 tonn fisk.

Av dette var l l tonn torsk, 3,8 tonn sei, 42 tonn lange, 31 tonn brosme, 7 tonn hyse, 4,7 tonn kveite samt mindre mengder av andre fiskeslag. Seisnur- pefisliet på Gripifeltet var hindret av vaeret.

Fra M å l ø y meldes det om bra )fiske utfor kysten.

I siste uke ble 'der inflblra~kt blant annet 10 tonn t'orsli, 4 tonn sei, 7 tonn lange, 18 tonn bnosinle, 2,3 tonn hyse, 1,7 tonn kveite og dessuten sliallldyr.

Fra T r o m sla meld'es at agnmangelen legger en 'døld hånld 'på ,fisket. I løpet av siste uke ble der til- ført 83,5 tonn fisk, hivorav nevnes 62 tonn torsk, 5

tonn brosme, 2 tonn hyse, 5 tonn kveite log 9 tonn steinbit. Dlet vesentlige av torsken er blitt tilført fra

Finnmark.

Om B j 0 r n y f i s k e t opplyses at de første line- 'fisikefartøyer vil avgå i slutten av denne måned.

Hdbvandfisket.

De fleste av håbraindkutterne har nå forlagt drif- ten fra Talmpen til Revet, hvor der er bedre med 'fisk. I siste uke kom det inn til Bergen 18 håbrand- sfariøyer med samlet fangst på 133.000 kg fordelt på enlkeltifangster på 1400 til 14 000 kg. Det g å r tregt med omsetningen av lhåbrand. Det g å r omlag 100 tonn pr. ullie til Tyslklanid, men fra ibelgisk og frailsk side har det vært få kjøpeordres den senere tid. For tilden ligger der man~ge hålbrandfisikere inne og ven- ter på tørn til å g å ut. der fiskes med andre ord med skiftoadning. For tiden ler omlag 50 fartøyer kbar til å delta.

Makrellfisket.

P å Sørlanldet hlar det vaert utseiling for makrrll- driverne \hver dag, men på feltene ifor Egersund og Haugesund bhar det vaert flere dagers landligge. De dager flåten har vaert ute på alle felt, har det vist seg at 'f angstenle gjennolmgålende lh'ar vaert størst og iblest for Utsirla. På Sørlandet og i Laingesun~ds- og Fredrikstaiddistriktene har fisket imildlertid vært meget smått og ujevnt. I de to sistnevnte distrikter i saerdelesihlet meget dårlig. Fangstmengden av ma- krell hittil *kan settes til 600 tonn, hvorav 400 tonn i sistle ulke. Ui&yttet må med anldre ord sis å vaere meget lite tilfredsstillende.

Selfangsten.

Siste Møreskute er hj'emkommet fra Vesterisen.

Det var Flemsøy med 2000 dyr. Samlet fangst for 10 Møreskuter er dermled 118300 dyr. Det er menin- gen at samtlige 10 Møresliuter skal til Dan~marlistre- det på selfalngst og samtidig utruster fartøyene seg for håkjerringfiske. Avgang finner sted i sllutten a v måneden.

Samtlige Nordnorske selfangere er hjemliominet f r a første tur. Det er 2 Miler fra Nordisen med 2400 og 2500 'dyr og 5 båiter fra Vesterisen, hvorav 3 med 2000 dyr hver og en med 1600 dyr.

De bar

sikre Dem en annonse i »Fiskets Gang«. De kan bare få plass på omslaget. Plassen er derfor be- grenset.

skipnaden Ilar hatt møte med representanter for heimetikk-

L i f f

industrien for å orientere seg om utsiktene for nedleggingen

i

av årets brislingproduksjon.

I

a v h v e r f .

Etter hva bladet »Fislrarei~(( f å r vife, opplyste represen- tantene for industrien at det lå bra til rette med nedlegging av et vanlig brislingkvantuin. Man hadde enten fått eller K r i n g k a s t i n g f o r f i s k r e r i i n t e r e s s e r t e .

sikret seg de nødvendige råstoffer til nedleggingen.

23. mai kl. 19.30-19.50: »Brisling og brisling undersøkelse^

Man drøftet også spørsmålet om fisketid, og det ble

, ved styrer Paul Bjerkan. fastsatt at fisket kan ta til 6. juni kl. 12. Forutsetningen 31. mai kl. 19.30-19.50: »Foran årets brislingfiske. -

er at det i god tid på forhånd blir fastsatt en brislingpri:

en orientering ved formannen i Brislingfiskernes Landslag,

fiskerne kan være tjent med.

l Johs. Haktorson.

F o r s i k r i n g a v f i s k e r e d s k a p e r er aktuelt også i Sverige. Statsråd Strang har kalt inn 5 sakkyndige som skal utrede spørsmålet. De forslag som er kommet inn ticl ligere, har ikke vært helt tilfredsstillende sier statsråden i følge »Svensl<a Vestkustfisl<aren«, og saken må derfor ut- redes. Det er nok sannsynlig a t staten må yte en viss støtte til en slik forsikring, uttaler han til slutt.

» F i s lc e t s G a n g(( gjengir i dette nummer dokumen- tene fra den store internasjonale fiskerikonferanse i London.

Saken er for tiden gjenstand for stor oppmerksomhet i den utenlandske fagpresse.

O g s å f o r f i s k e r i ei1 e har dette første året etter frigjøringen vært meget av et venteår. Sa avhengige sorri vi er av våre el<sportmarkeder, er det også helt rimelig at situasjonen ennå er usikker, men en ting synes å ha Iestnei seg: håpet om o g troen på at fiskeriene i løpet av kort tid vil stabilisere seg som en full og levedyktig næringsvei.

B r i s l i n g f i s k e t k a n b e g y n n e 6. j u n i . Re- presentanter for Brislingfiskernes Landslag og Notfiskarsam-

D i r i g e r t v e r d e n s h a n d e l. Under overskriften Den inlernasjonale regulering av eksporten av fiskevarer redegjør fiskeriiitsending N i l s J a n g a a r d i »Norges Utenriks- handel. for det såkalte Combined Food Board. Coinbinecl Food Board ble i likhet med Combined Produktion and Resources Board og Combined Raw Materials Board opp- rettet under krigen for å kontrollere o g koordinere all pro- duksjon så den kunne tjene de forente nasjoners lcrigsformåi og sikre best mulig fordeling av varene til nasjonenes sivile forbruk. Disse Boards ble opprettet av de 3 største allierte Vestmakter, De forente stater, England og Kanada, med sete i Washington.

Etter krigen begynte straks avviklingen av de mest typiske krigsreguleringer, mens etterkrigsreguleringene ble fordelt på andre organer og fortsatt. Combined Food Board Iortsetter imidlertid sin virksomhet, foreløpig til 30. juni 1946, men meget tyder på at dette Board vil bli forlangt opprettholdt enda lenger.

Under Combined Food Board hører en rekke forskjellige bransjekomiteer, således Committe on Fisheries som omfatter saltfisk, klippfisk o g fiskehermetikk, og Committe on Oils and Fats som omfatter hvalolje og sildolje, samt Committe

l) Herav 86 tonn saltfilet. ^2, H e r a v sulrkersaltet 5162. 3, Herav 30 tonn t i l rotslrjær. ⁴⁾ 833 hl lever til tran etc. er ført vekk fra distriktene. ^{6 )} Ukefangst pr. 415. 7) H e r a v 64 tonn rotslrjær. H e r a v 3512 tonn som e r solgt til filetanlegg utenom Lofoten. 9) F r a fyllresmannen i Finnmark oppgis 893 hl lever uten oppgave for anvendelsen. E n er fra a n n e t hold blitt meddelt at lever fra Finnmark e r transportert t i l Troms for damping. ^lo) 32 h l lever b r u k t fersk. ¹¹⁾ Heri inngår 335 t o n n s o m er anvendt til fiskemel. ^12j H e r a v i Østfinnmark 366 fartøyer med 1353 mann, i Vestfinnmark 68 fartøyer med 259 mann.

Dessuten er d e r stasjonert i Østfinnmark 26 landlrjøpere, 1 kjøpefartøy, 5 produksjonslag, 9 selvprodusenter og 4 trandamperier.

I Vestfinninark 12 landlrjjøpere og 4 trandamperier.

Rapport nr. 14

om

torskefisket

pr. 1115

1946.

Obs. A v leverpartiet under vinterfislret i F i n n m a r k (note ^9j og leverpartiet i Troms e r der produsert 1459 hl industritran.

Antall fiske- fark.

- 12)434

- - - - -

- - - - --

Distrikt

Finnmarkvinterfiske

-N- vårfisket.

Troms . .

. . .

.

.

.

.

. . .

Lofotens 0pps.d.. . .

Lofoten forøvrig Vesterblen

}'

^{' .}

Helgeland-Salten . . ^.

Nord-Trøndelag. . .

.

Sør-Trøndelag

. .

. . .

Møre og Romsda. . .

Tils.

hl.

11 1012 4873 77204 11108 474 107 392 1906 fangst

Tran- pro- sent

- -

-

-

- Uke-

fangst

- 1703 -

- - --

-

Anvendelse

- 1612 -

- -

- -

Lever til annen

tran hl.

O)- 577

2082 -

-

12

lo) - 4)157 -

4449 97092 2828 62785 18824

- 173865 46945 102206 tonn

916 4368 12343

")l28769

20072 722 30 1 1925 4449

Filet - tonn

-

34 129 ')4059

139 - 18

2 68 Kg. fisk pr.

Hengt tonn

76 3)2789

349 Y3971 1 3867 152 - 1 -

19930

Rogn 100 stk.

fisk sl0yd

I -

250-325 - - -

- -

- ¹⁷⁰³

1

^-

p

salte, hl.

155

- -

')54171 7138 114 119 210 878 Hl. lever

1100-1200 - - - - -

Saltet tonn

642 1353 9366 ')7764)0

11824 48 1 107 1175

Fersk m. m- hl.

148 -

2312 9488 4172 242 146 1386 930 Fersk

tonn 198 192 2499 6974 4242 504 299 1816 3206 --

on Feeds omfattende sildemel og fiskemel. I førstnevnte komite er Norge representert ved fiskeriutsending Nils Jan- gaard og i de øvrige ved handelsråd Thoralf Svendsen, etter handelsrad Arne Crkaugs tilbakereise til Norge.

Det er to hovedgrupper av fiskevarer som har vært markedsfordelt (allokert) av C. F. B., nemlig saltfisk og Iilippfisk og fiskeherrnetikk. Nå etter krigen, når andre marlreder og produksjonsland er kommet til, m i en imidlertid regne med at frieksport av andre store grupper som saltet sild og fersk og frosset fisk n ~ å ses i sammenheng med eksporten av allokerte fiskevarer i det frie marked.

Mange vansker, blant annet maksimalpriser på allokerte fiskevarer og fri konkurranse for andre, gjør imidlertid at norske eksportører heller ville foretekke en annen form for internasjonalt samarbeid enn allokering gjennom Combined Yood Roard. En av hovedgrunnene for fortsatt allokering er imidlertid ønsket om en priskontroll i kampen mot inflasjoneri og en kontrollert varefordeling i forbindelse med det inter- nasjonale økonomiske gjenreisingsarbeid.

Allokeringen virket godt under krigen, da forsyninger til de alliertes h æ r o g flåte tok mesteparten av allokeringen, men allerede for 1945 å r s allokering begynte vanskelighetene med overgang til sivile forsyninger. Til tross for tilbudet lå langt under etterspørselen har det knirket i omsetningen, idet krigsmakten jo etter hvert ble sjaltet ut som kjøper, og de ordinære sivile importlranaler ennå ikke er klar til h overta. Det er ennå så mange bånd på den frie handel at der råder stor usikkerhet med hensyn til omsetningen.

S x r l i g de store makter, England og De forente stater har av hensyn til krigcførselen måttet pålegge næringslivet betydelige restriksjoner. Disse lands tilbakevenden til normalt forretningsliv vil ta lengere tid enn de mindre lands, og er1 må regne med en motstand f r a de store lands side mot

»ulakt ⁽ i tilbakemarsjen til normale forhold. Selv oin de nevnte land i prinsippet hevder å v;ere frihandelsverinlige, vil de måtte ta nasjonale og internasjonale politiske hensyn og de vil måtte bruke inidler som ikke passer med frihandels- prinsipper i sin kamp mot inflasjon og for sine interesser i verdenshandelen.

I n g e n i ø r G u s t a v L o r e n t z e n skriver i siste nummer av »Meda« (medlemsblad for Norges Fiskarlag) om »Noen synspurikter på utbygginger1 av fislrefryserier i Norge«. Vi hitsetter følgende kloke ord:

Når det gjelder en nøkkelindustri for kystdistriktene, soin en må regne med at fryseriene vil bli, er det klart at man in/& sette alt inn på å få valgt ut stedet for plasering av de enlrclte bedrifter som gir så gunstige forhold som mulig, både øl ro no mi sl^, teknisk og sosialt sett. Hittil har en ofte vcert altfor sterkt bundet av lol<alpolitisl<e hensyn eller gam- inel tradisjon, som er knyttet til andre tilvirkningsmetoder og omsetningsformer for fiskeproduktene. En må være enig om at fryserireisningen er en landssak, som må løses på den for hele fiskeribedriften beste måte, selv om det i noeii [ilfelle Iran medføre forskyvninger med hensyn til de enkelte steders innbyrdes betydning. Det er stedenes naturlige for- utsetninger det er spørsmål om, og det lønner seg neppc for noen å stritte imot en naturlig utvikling. Prinsippet må være at de disponible resurser og disponibelt initiativ settes inn på steder hvor det virkelig er muligheter for å oppnå resultater.

U t-

landet.

Svenske fiskeeksport.

En representant for Skånefiskarnes Centralforbund, herr Thure Mattson, uttaler at særlig svensk torskefilet har vist seg å være en meget god byttevare. Fra Blekinge har man kunnet eksportere torskefilet både til Amerika og Afrika, og fra Amerika foreligger det melding om at varen, som var av utmerket kvalitet, ble meget godt mottatt.

Andelsforeningen »Sudkustfisk« har planlagt å la Skåne- og Blkingefiskere som ligger på fiske sørvest for Bornholm, avsette sin fangst direkte i Gdynia eller Gdansk. Dessuten har man, hvis ikke myndighetene stiller seg hindrende i veien, til hensikt å la trålere føre både saltet og frossen fisk til disse havnene.

Selfangsten ved Nyfundland.

5 nyfundlandske fartøyer deltar i årets selfangst på Ny- fundlandsfeltene. Det er gått tilbake med selfangstnæringen på Nyfundland i de senere år. I 1944 deltok således over- hodet ingen fartøyer i fangsten.

Frossenfiskbeholdningen i U. S. A. og Kanada.

Beholdningene av frossen fisk i Kanada den 1. mars var på 16,9 mill. pund - 15 0111 mindre enn beholdningene samme dato 1945. U. S. A.'s beholdninger 1. mars var på 99 mill.

pund - 72010 mer enn gjennomsnittsbeholdningene på denne årstid. Omsetningen har vært mindre enn vanlig.

Toll på pigghåtran i U. S. A.

I følge »Commercial Fishermen's Weekly. har tollvesenet i U. S. A. meddelt at import av pigghåtran er tollpliktig med 10010 ad valorem og ilegges dessuten en spesiell toll- avgift.

Denne kunngjøring kommer etter at tollretten hadde be- stemt at visse pigghåtraner skulle være tollfrie.

Det er mulig at salren vil bli prøvet for retten på ny.

Det hollandske sildefiske.

ile første hollaildslre sildedrivere stakk til sjøs fra Vlaardingen, Scheveningen og Y~nuiden deil 7. mai for å begynne årets drift. Den hollandske sildefislreflåte ble hårdt rammet i krigstiden. Av 265 fartøyer i 1940 var der bare 4 tilbake i mai 1945. Imidlertid ble omlag 60°/0 av flåten funnet igjen i forskjellige havner, inen tyskerne hadde herjet med fartøyene og bygget dem om til lrrigsbruk. Mange av disse fartøyer ligger fremdeles ved skipsbyggeriene til repa- rasjon, men det er sannsynlig at oinlag 80 vil kunne ta fatt med sildefisket straks, og at antallet vil stige til 140 i løpet av sesongen. Sildefisket i 1945 var meget godt, idet ca. 60 fartøyer tok tilsamme11 24,5 mill. kg sild mot 232 farteyer 30,7 mill. kg i 1939.

Vanskelige losseforhold i Grimsby

Under tittelen »Et utålelig forhold« skriver »Fish Trades G a z e t t e ~ den 27. april, at der mandag 22. april lå 28 nettopp innkomne trålere i Grimsby, som ikke fikk losse. Tirsdag var antallet 24 og onsdag var der blant de fartøyer son1 losset mange trålere som var kommet inn mandag. De losset fisk som hadde ligget 3 dager i skipsrommene i dokkene, hvor vannet som kjent e r relativt varmt.

Årsaken til denne alvorlige forsinkelse var mangel p i arbeidskraft.

I Grimsby e r det innregistrert mellom 800 og 10011 arbeidsløse. Mange av disse er vel skikket og også villige til å ta en midlertidig lossejobb.

Men de fikk ikke anledning til å ta fatt. Den nasjonale dokk-organisasjonen fører en »vi alene politikk«, mens verdi- fulle næringsmidler forringes i kvalitet - i mange tilfelle inntil det punkt, hvor fiskelasten bare kan benyttes til mel- fabrikasjon, slutter bladet.

D e engelske trilere og kullsituasjonen.

Kullsituasjonen h a r en så alvorlig virkning i britisk fiskerinæring at trålereierne nå tenker alvorlig på å bygge damptrålerne om til oljefyring eller installere dieselmotorer.

Situasjonen sis å være kritisk, da trålereierne er nødt til å godta de kull som kull-kontrollen tilbyr. Kvaliteten passer ofte ikke til tråling og faller ofte for dyr til fiskenbruk.

Firmaet Great Grimsby Coal, Salt and Tanning Company

I har da også anmodet myndighetene om tillatelse til å bygge en brenselsoljetank p å kaien i en av fiskedokkene, slik at trålerne kan bunkres direkte fra den.

Nye trålere blir i stor utstrekning bygget med d j e - fyringsanlegg, således e r der i øyeblikket bestilt 21 oljefyrte

I trålere ved skipsbyggerier i Storbritannia eller på Kontinentet.

,

D e skotske sildefiskere og sildeprisane i Underhuset.

I foregående nummer av »Fiskets Gang. brakte vi en notis om »91 sh pr. cran eller intet sildefiske., som vi i dag forfølger gjennom en forkortet omtale av sakens behandling i Underhuset.

H e r ble saken reist av representanten for East Aberdeen, mr. Boothby, som samtidig er formann i Underhusets fiskeri- komite.

Det viser seg at den stilling fiskerne har inntatt får sterk motbør. Mr. Boothby spurte om forsyningsministeren Sir Ben Smith kunne gi Underhuset en meddelelse angående Scottish Herring Producers Associations priskrav o g streiketrussel.

Sir Ben Smith svarte at han hadde bedt sildefiskernes organisasjon om å komme til konferanse, men at de hadde avslått. Tatt i betraktning den fortjeneste som ble oppnådd foregående sesong fant ministeren de tilbudte priser rimelige, og selv om han var villig til å diskutere saken, trodde han ikke at en slik trussel skulle få ham til å fravike sitt stand- punkt. Han trodde heller ikke at fiskerne ville ture fram med sin nåværende holdning i en tid med så alvorlig mat- knapphet.

I den fortsatte diskusjon spurte mr. Boothby blant annet om regjeringen ville g i de fiskere sin fulle beskyttelse son1 opptok fisket, og valgte å trosse organisasjonen.

Hertil svarte Sir Ben Smith bekreftende, og takket sam- tidig Underhusets fiskerikomite for den faste holdning de inntok overfor sine egne.

En representant f r a krbeiderpartiet spurte ministeren o111

de folk som truet, var offiserer eller mannskaper, eiere eller fiskere, hvortil det ble svart at alle kategorier var representert.

Siste.

»The Fishing News. for 4. mai meddeler at sildestreiken er tilbakekalt. Fiskerne godtar de priser som myndighetene har foreslått.

Mr. Crabb - fiskernes ordfører under forhandlingene -

uttalte blant annet: »Ministeriet har bedt fiskerne om i be- traktning av den vanskelige ernæringssituasjon å ta sin andel i arbeidet med å forsyne det britiske folk og andre folk i det frigjorte Europa. Ministeriet har hatt hell med seg gjennom å slå på de sentimentale strenger og appellere til fiskernes hjertevarme - noe fiskerne ikke kunne stå for«.

Imidlertid er der kommet en ny slede i veien. Det ser nemlig ut til at sildekjøperne vil nekte å kjøpe dersom fiskerne ikke innrømmer dem en rabatt på 1 % d pr. pund sterling.

Fiskerne på sin side har bekjentgjort at rabatten ikke vil bli innrømmet etter 16. april.

Hermed står det foreløpig.

Amerikanske prisbestemmelser for flytransporterte fiskevarer.

I følge et av Fish and Wildlife Service's sirkulærer har Office of Price Administration (OlPA) etter anmodning av transportørene gitt nærmere bestemmelser vedrørende pris- beregning for flytransporterte fiskevarer.

Av sirkulaeret framgår det at grossistene har anledning til å øke maksimalprisen med de faktiske flytransportomkost- ninger, eller med 42 cents pr. tonn pr. utfløyet engelsk mil, eller hvilkei som helst lavere beløp. Detaljisten har anled- ning til å Ioreta en liknende forhøyelse på nettoprisen. (42 cents pr. tonn pr. mil benyttes i frukt- og grønnsakbransjen, som har foretatt eksperimentelle flytransporter med tilsvarende prisberegning i nesten ett år. I fiskebransjen skal denne fraktsats være midlertidig inntil der er innvunnet erfaringer).

O P A mener at svaert lite flytransporterte fiskevarer vil bli solgt i detalj. Hoteller og restauranter, som bruker større mengder, vil formodentlig bli de største kjøpere. For de småpartier som selges i detalj, vil prisene bli høyere enn på andre fiskevarer. Eksempelvis vil fersk fisk eller reker, som føres enten fra Mexico-gulfen eller f r a Øst- eller Vest- kysten 1000 miles inn i landet, bli 5-6 cents dyrere pr. pund enn vanlig transporterte fiskevarer.

For å oppnå transportlisens må grossist og detaljist over- holde visse pakkings- og merkingsbestemmelser. Disse er:

1. Varen må skipes i pakninger som er merket, således at det framgår at varen er flytransportert.

2. Denne pakking og merking må foregå før flytransporten.

Samtlige selgere (unntatt detaljister) må avgi salgsrap- porter til OPA's nærmeste distriktskontor innen 24 timer etter hvert salg. Dette skyldes at en ønsker å unngå at annerledes transportert fisk, blir solgt som flytransportert.

Det blir ikke anledning til å beregne flytransportpriser, dersom varen like godt kunne ha vært transportert pr. bil, jernbane eller liknende (altså over korte distanser).

Bet svenske makrellfiske.

I følge Gøteborgs Morgonpost tas det nå store makrell- fangster. Den 7. mai ble det tilført Sotenaset 126 000 kg o g Gravarne 74 000 kg, dessuten var der betydelige tilførsler til Smogen. P å grunn av de store tilførsler gikk prisene ned og varierte mdlom 30 og 1 øre pr. kg. I Gøteborgs fiskehavn var tilførselen samme dag 1800 kasser.

NORSIKE F I I S ~

,,Fiskefl~fen gjenreises" skulle en kanskje ho saff som fiffe1 på disse sidene. Men def har vi ikkJ

og i det store og hele går

ds l

Bygging av kut- ter med den spanting som al- minnelig bruk- tes i Rognan 1934. Merk hvor langt det er mel- lom spantene.

,, Ramsholmu er ikke bare navnet på denne båten, men brukes ofte som navn på en hel serie på 60- 70 stykker av samme tegning.

.Ramsholm"

er 72 fot lang, 18 fot bred og 9,9 fot dyp. Den er på 60 ^,G;, brutto register- tonn, 120 tonn dødvekt, moto- ren er på 50 hk, fart 9 knobb på

ballast.

MIS ,,Aurau, M-104-A, et vakkert fartoy på 110 fot, 187 brutto register- tonn, utstyrt med Union mo- tor på 280 hk.

, ,Aurau ble byg- get i 1944 og ble minesprengt 2 måneder etter a t fartøyet var

bygget

Dette bilde er fra samme verf- tet som fore- gående, men far- kosten bygges etter skibslron- trollens regler og fiskeridirek- toratets tegnin- ger. Det er en

Dette er en ty- pisk,,Romsdals- kutter". Bildet er t a t t i 1938 før den hadde fått fiskemerke på.

En av eventyr- båtene i dennor- ske fiskeflåten, mllr ,,Havørn'*, SF - 40-SV.

,,Havørn er på 65 fot, ble byg- get til håbraiid- fiske 1938. Den er utstyrt med en 50 hk motor og har vist seg å vzere et første- lrlasses fartøy til liavfiske. Under

bilder av foreløpig. Disse bildene gjelder farkoster som er bygget like før eller under krigen, me typene igjen frremdeles.

Den noe fyldige akterende er ka- rakteristisk for

Komsdals- kutteren.

krigen ble, ,Hav- ørn" bl. a. brukt til ammuni- sjonstransport melloinEngland

Og- Murmansk.

Dens siste be- drift var berg- ing av e t hava- rert kamerat- fartøy under hå- brandfiske ved Shetland siste

vinter.

Denne er byg- get etter møn-

ster a v de kanadiske fiskefarkoster.

Dekkshusene og motor er pla- sert forut for å gi god plass for snurpenota på akterdekket. Av en eller annen grunn ga driften ikke noe resul- t a t å skryte av, og farkosten er nå helt forand- ret rned dekks- huset akterut, slik som .vanlig

praksis e r i Norge.

&n vanlig type på 70- 72 fots farkoster. Den- ne er bygget ined statsbidrag i Romsdal, og bildet er t a t t på prøveturen.

Infernasionalf samarbeid for å hindre overbeska tning av fiskebesfanden.

Korf referat fra den infernasionale konfereransen om overbeskatning a v fiskebestanden som ble holdt i London. Ufkasf fil overenskomsf om maskevidde og minsfemål.

Som nevnt tidligere i »Fiskets Gang«, ble det etter innbydelse fra Stopbritannia holdt en ifislierilron~f eranse i London fra 25. mars til 5. april 1946. Vi har Eått 'høve til å trykke et foreløpig utkast til oversettelse av møt~eprotokollen, slik som den foreligger på engels'k unider titelen »Final Act and Convention of the International Over,fishi~ng Conferenoe«. O v e r

-

e n s l i o m s t e n e r i k k e r a t i f i s e r t .

En internasjonal1 koniferanse ble aviholdt i Lolnldon etter innibydelse av regjeringen i Det Forente Konge- rike Storbritannia og Nord-Irland 25. miars 1946 og de påfølgenide dager og holdt sitt avsluttende mate 5. april 19146.

2. Konlferansen var sammenkalt for å undersøke c p ø r s ~ ~ ~ å l e t om overbeskatning av fiskebesbanden i Nordsjøen 'og andre områder so~m støter opp til de britiske øyer og for om mulig å utarbeide en avtale inellom de ilnteresserte nasjoner om regulering.

3. Koniferansen valgte soim president herr A. T. A.

Dobslon cDet Forente Kongeri'ke), sjef for ifiskeriav- delin,gien i Landbruks- og Fiskeriministeriet, og her- rene A. M. Lowe og J. S. Munro stamt frik U. Bore- nius (alle fra det Forente Kongerike) tjenstgjorde som slekretaerer for konlferansen.

4. På sitt fmste møte fikk konferansen seg tilstil- let utførlig~e redegjørelsier vedrørend'e werlbeskkat- ningsprolblemet som på viegne av Det Forente Konge- rike ble lagt fram av presidenten og dr. E. S. Russel ('forhenværende direktør for ~fis'keriun~dersokelser i Lanclibruks- og Fisiherim~inisteriet), og disse ~edegjø- relser ble su1pp1lert med redegjørelser fra delegasjo- nene fria de forslkjellige representerte land.

5. De nedegjørelser som blie tilstillet liorderansen av Det Forente Kongerilies delegasjon inneholdt visse bestemte forslag, nemlig å f å undersøkt på ny de inashevidder og de minstemål for fisk som var fast- satt i den interna~j~onale ov~erenslron~st om regulering av inlaslaelvildden i fiskenøter og om minstelmål for fisli, som ble underslirevet i London 23. mars 1937, i det øyemed å hå dlem øikt. Det Forente Kongerikes delegasjon uttalte den oppfatning at denne utvei, sikjønt av vesentlig betyanting, ikke allene ville løse overlbeslratningsproblen~et. Andre delegasjoner slut- tet seg til (denne oppfatning.

6. Det ble derfor ytterligere framsatt et dorsllag om reduksjion av ifiskdflåtenes sa'mlete tonnasje i de for-

skjellige land som dette angikk. Idet den britiske delegasjon [framsatte 'dette forslag gjorde den det klart at det i l k var meningen at noien begrensning av denne art skulle gjielde for [fartøyer unider en viss størrelse solm skullle fastsettes av konlferanseil.

Den ned~erlanlds~ke delegasjon melnte at lenihver slik innslirenl~ning skulle gjelde alle fartøyer uten 'hen- syn til størrielsen.

7. Andre forslag ble også antydet av forslrjellige delegasjoner, n~emlig en kvantitativ blegrensning av den mengde fisik siom bringes i land fra ~ o r c l i j ø e n og andre 4iskebanker som ligger !opp til de britiske øyer, en begriensaing lav dlet an~tall dager i året da fiske skal vaere tiillatt, avstengningen av visse o'mrå- der )for bietydelig tidsrom o g inniføringen av fred- ningstider for visse ifislkearter.

8. Skjønt Nolrdsjøen var uttrykkelig nevnt som det område hvor de mest påtrengende probliemer reiste seg, ble der ogs,å nevnt andre fiskeo'mråder omkring de britiskle øyer og a~nn'etsteds, ^- hvor regu- leren'de forholdsregler vil måttie iverksettes, hvis det blir nøldvendig.

9. Alle disse forskjellige /forslag ble av koaferaii- sen ihenvist til beihandling i 'komiteer som ble nedsatt i dette øyemied. På grunnlag av rapportene fra disse komiteer o,g etter en grundig drølftelse under hvilken de forstkjellige delegasjoner framla sine synsmåter og tok sine lforbeihold, lanibefalte konlferansen til slutt:

1) at minstemålene på 701 mm og 105 inm for maske- vidde i nløter, som er foreskrevet i overenskomst~en av 1937, skiulle akes til henRioldsvis 80 mm og 110 min, og at de oimrådter som sistnevnte mål skulle gjelde for, skulle oim'fatte de islandske fiskebanker; 2) at de minste mål, under hvilike visse 'fiskearter ikke slrulle baholdes oimb~ord, bringes i land eller selgcs, slr1u;lEe vaere [følgende:

Minsteinål lor hel fisk inålt fra silut-espisseii til ytterste spiss av

halefinnen :

F i s k C m.

Torsilr (Gadus uallarias)

.

. . . . . .

.

30 I-Iyse (Gadus aegli'finus)

. . .

. .

.

.

.

²⁷

Lysiing (Merluccius mlerluccius) . . . . 30' Gullflyndre (Pleiuronectes platessa)

. .

25 Mare'filyn~dre (Glyptoceplhal~us cyno-

glossus)

. .

. .

. . . . . . . . . . . .

28 Lomre (Microstomus kitt)

. . . . ^.

^,

. .

²⁵

Minstemål for hel fisk målt fra snutespissen til ytterste spiss av

halefinnen :

F i s k C m.

Tunge (solea solea)

.

.

. . . . .

.

. .

. . 24 Piggvar (Scoplhtalmus miaximus) .

. .

30 Slettvar (Scoplhtalmus r'hombus)

. .

. . 30 Glassvar (Lepidorlho~mibus w~hiif) , .

.

. 25 Hvitting (Gadus merlangus)

. .

. .

. .

20 Sandiflynldre (Peuronectes limanda) . . 20

Den n~orske, dianske, sv~ens~ke og isllandslce delega- sjon goldtok disse minstemål, men var av den opp- fatning at alle elller enkelte av dem fremdeles var for lave og kunne økes ytterligere.

10. En overensikolmst som sloul~le slette i verk denne tilr%ding ble i sainsivar hermed utarbleidet og fore- bagt konferansen til underskri'ft og er vedlagt denne sl~uttprotoholl. Ko~niferansen anbafalter at den bri- tiske regjering 'blir anmlodet olm å foreliegge denne overlensko~mst for de interesserte lands regjeringer til ratifikasjon så tidlig som mulig.

11. Skjønt konferansen stort sett var enig olm at en ubegrenset og uregulert ølr5ng av fislrlenflåtene ville liun~nle h a skadelig virkning gå fiskebestaniden, var ihoniferanaen - på grunn av de mange forskjell- lige omstendigheter slom innvirker på spørsmålet

--,

ikke redie til uten vildere å gå m'eid på noen reduksjon av den samlete tonnasje av de ~fi~kefart~øyer som dri- ver 'fiske i N~ordsjlreen, og heller ikke var lden på saikens nåvaerendie stacii~u~m rede til å g å mled på noeri av de andre utvieier som allerede er nevnt.

12. Med de forbehold som er tatt i pkt. 13 gjorde koniferansen ~følgend'e v'edtak:

1. Denne ikonferanse innser nødvendigheten av en internasjonal kontrioll med fisket, særlig i Nord- sjøien, og muligens i andre områder som støter opp til de britiske øyer og slom er triuet av olver- beskatning.

L. Konferansen er også klar oiver at en alminnlelig reduksjon a v fisliaflåtene til en viss prosent av den tonnasje som drev fisllie eller stod til for- føyning i 1938, d l e r en redlullisjon i fafngsten 112

grunnlag av tallene fra 1938, kanskje ilake ville ta tilstrekkelig hensyn til lforholdene i visse land ipå det nåvaerende tidspunkt.

3. I<onlferansen foreslår at de forskjellige regjerin- ger soin er repnesentert på konireransen ska1 oppnevne en rådgivende komite for å studere

- og innen 1 år frainsette forsilag om - den mest 'hensiktsmes~i~ge Sorm for en inngripen for å ihindre overibesiliatning i Nordsjøen og i de om- råder soin støter opp til de !britiske lreyer. En

slik koimitk kan mest hensiktsmessig sam~men- lralles av den britis'ke regjering, o g bør best2 av an delegert f r a hvert land, bistått, om så ønskes, av en ekspert. Konferansen innser at en reglul'ering av fisket i Nordsjøen også vil kunne innvlirke på fislliet olg Lfislkelbbestanden i andre områder av Nord-Atlanteren og vil kunne gjøre det nødvendig for de interesserte nasjoner å vedta hensiktsmessige regulleringsibesteminelser.

4. I mellomtiden anbefaler konferansen, - idet den bar i tbetraktning at det er helt nødvendig å hindre at ovc.r~Ees1ratningen av bunnifislr nå straks begynner igjen i Nordsjøen og andre områder som støter opp til de britiske lreyer, -

at 'hver av de regjeringer soim deltar i bonife- ransen i påvente av riaplporten fra den oven- nevnte komite, sølliler å dra omsorg for at dens fiskerflåte ikke ukes iitover den effektive stor- relse figkeiflåten har nå eller som den hadde i

1938.

13. Konlferansen tok til etterretning: 1) at skjønt den svenske delegasjon tok avstand fra alle disse 4 vedtak, 'fordi den mente at man barde få mer erfaring om den virkning som gjenn~omiføring av større maske- vidder og høyere minsteniål for visse )fiskearter ville h a - jfør noen begrensning a'v fiskerflåten ble over- veiet - så haidde delegasjonen intet å innvende mot at der ble oppnevnt en slik uavhengig komite som omhandlet i vedta~k 3 art. 12; 2) at den danske og norske delegasjon tok avstand ifra veidta~k 4; 3) at den spianske og isla~ndske delegasjon bare godtok veidtak 4 unlder fonutsetning av at det iltlie berørte de sikips~bygningsprogrammer som allerede var ut- aribeidet, og 4) at den #franske delegasjon gjorde det klart at den friansilie regjering ville hunnle finne det nø~dvendig å utsette rati(fikasjo11en av overeskomsteri, inntil den var istand til å studere rapporten fra den faste rådgivlende komite soim er nevnt i vedtak 3 i art. 12. I ethvert tilfelle forutså den franske delega- sjon at det i kystfarvann bare skrittvis ville vEre miulig å slette i liralft bestenim~elsene 0111 de nye maske- vidder og minstemål for fisk.

Ut1ferdige4 i London 5. april 1946 i ett cilcseinplar på engelsk. En fransk tekst av denne sl~ittprotolcoll skal utarbeides og denne skal anses for å ha samme gyldighet som den engelske tekst, etter at den er blitt godkjent av alle de rtgjer,inger solm har «nider- skrevet. Begge slluttiprotokollers tellcster skal deretter deponeres i arkivet til Det Forente Kongerike S ~ O J - britannia og Nord-Irland regjering bekreftete av- trykk av den skal tilstilles de regjeringer son1 har undertegnet.

Internasjonal overenskomst om fastsettelse av maskekevidden i fiskenøter og minstemål for fisk.

I n n l e d n i n g :

Regjeringene i Belgia, Danimarik, Eire, Frarilirilie, Island, Nederlei~d, Norge, Polen, Portugal, Spania, Sverige, Det Forente Kongerike Storbritannia cg Nord-Irland, som ønsker å inngå en overenskomst om fastsettelse av maskevidden i ifislienøter og oiri minstemål for fisli, er blitt enige om følgende:

Del I. Overenskornstens gyldighetsomrdde.

A r t i k k e l 1 .

Det område som denne overenslliomst olmfatter, slial vzre alle farvann innenfor den del av Atlanter'havet og Nordisihavet med tilstøtende farvann soirri ligger nordwfor 48" nordlig bredde og mellom 42" vestlig lengde og 32" østlig Ilengde, - med unnt'ak av Øster- sjøen og Beltene sør og øst for en linje truililiet f r a Hasenørebo~v~ed til Gni~ben Pynt, fra Kors'hage til Spedstbjerg og f r a Gillbjerghoveld til IZulIen.

A r t i k k e l 2.

Intet i denne overenskorrist skal anses for å inn- skrenke den enerett slom de ifartøyer som er registrert i eller eies i en kontraherende regjerings områide har til fisike i farvann hvor vedkommende kontraherende regjering b a r eksklusiv jnirisdi'llsjon over Iis'keriene.

A r t i k i k e l 3.

Intet i denne overenskomst skal anses for å preju- disere nioen kontraiherende regjerings krav med ben- syn til grensene for sjøterritoriet.

D e l II. Fortsettelse a v maskevidderz i fiskender og minstemål for fisk.

A r t i k l i e l 4.

Med ifo~*be'hold av bestemmelsene i artiklene 8, 1.0 16 (2) sikal bestemlmelsen~e i denne overensliomst gjelde for enihver kontraiherende regjerings ~~amltllige fartøyer, hva enten jartøyene driver sin virksomihet i ifarvann hvor ved~liolmmende kontraheren(de regjering 'har eksklusiv juris,diksjon over fiskeriene eller de driver sin virksomihet utenifor slike farvann.

A r t i k k e l 5.

Intet fartøy skal medføre olmlb~ord - eller (bruke -

noen silags trål, snurrevaid eller annen not som sle- pes langs eller naer sjøibunnen, ined inindre mas'lie- vidde enn fastsatt i vedlegg I til denne overenskoinst.

A r t i k l i e l 6.

Uansett ibestemmelsene i artililiel 5, kan fartgyer som fisker etter makrell, sildeartet (clupeoid) fisk, smelt (nors)

,

ål, fjesing (Trnchintis draco) i strand- relier, dypvannsreker, bokstavhiu~mmer, muslinger aller andre skalldyr, medføre ombord, og bruke nøter med min~dre maskevidde enn de der fastsatte, på be- tingelse av a) at fistkeredskaper son1 brukes av slike fartøyer til fangst av noen av de fiskeslag nevnt i denne artikkel, iklie bnukes til fangst av andre arter fisk,

og !b) at all fisk av de arter som er oppregnet i ved- legg I1 til denne overenslioimst som måtte bli fanget med slike reds'kaper, og er mindre enn det minste mål som er fasits si att i nevnte vedlegg, s l a l straks kastes olverbord.

A r t i k k e l 7.

1 . Intet ' f a r t ~ y skal under fiske bruke noen som lhelst innretning hvorved maskene i noen av ifiskeredsliiaper som artiikkel 5 i denne overens- komst gjelder lfor, snøres sammen eller på annen måte innsnevres.

2. Uansett bes~tem~melsen i foregående ledd skal det ikke anses ,for ulovlig å \feste til undersiden tiv

fiskeposen seilduk, niett eller annet materiale for å h'indre eller minske slitasje.

A r t i k k e l 8.

Intet fartøy skal beihollde om~bord saltvannsfisk av dce arter som er nevnt i veldegg I1 til denne over- enskomst, ndr fisiken er under dlet minstemål som er

!fastsatt Sior ihver (fiskeart, og all slilk fisk slial straks kastes overbiord; den kan dog belholdes omborid når det skjer for å overiføre den til andre fis~kegrunner.

A r t i k k e l 9.

Hver kontratherende regj'ering forplikter szg til å utiferdige for'sikrilfter som foribyr å bringe i land, selge, framlegge t'il salg eller fallbby på sitt territori~iiii saltvannsfisk av de arter som er nevnt i vedlegg I1 til denne o~erens~ko~mst, når fisken er untder det min- stemåil siom er ifastsiatt for hver fiskeart, og den pr fanget i ifarvann angitt i denne overensko~msts artili- kel 1, -hva (enten slik fisk er hel eller bar fått holdet eller andre deler sliåret bort.

A r t i k ' k e l 10.

Bestemmelsene i denne overenskomst skal illilre gjelde fiske som driives i vitensikapelig øyemed eller /fisk som blir fanget under slikt iisilie Fisk soin er fanget i slillit øyemed skal ikke selges, framlegges til salg, eliler fallbys i strid med bestemmelsene i artili- liel 9.

A r t i k k e l 11.

De lioatralherende regjeringer påtar seg - inner, de av sine områder og overfor de av sine fartøyer som oiil'fattes av denne overensliomst - å trefie de nødvendige forholdsregler for å silire gjennomførin- gen av lb~estemmelsene i denne overens'komst og for å straiffe brudd på disse be~tein~melser.

D e l I I I . Opprettelse a v en fast kori~nlisjon.

A r t i k k e l 12.

1. (De liontra~heren~de regjeringer fo~plilitler seg til å opprette e11 lfast kolmmisjon hvortil hver av dem silial oppnevne en eller, om de så måtte ønske, +o delegerte.

2. Denne komtmisjon skal velge sin egen formann enten bll~ant de delegerte eller blant uavhengige kanididater. Hvis en delegert blir valgt til for- mann, skal h a n straiks oppihøre å vaere delegert

A r t i k k e l 13.

1. I denne 'overenslromst betyr uttrykket »)fartøy«

a) hvilllret som helst fartøy - eller hvilken som helst båt - so~m brukes til \fangst eller til- beredning av salvannsifisli; eliler b) hvilket slolm 'helst fartøy - eller ihviilken so~m helst båt - som helt eller delvis ibrukes til transport av salt- vanngfisk, og som er registrert i eller eies i om- råder tithørende en lcontraherende regjering.

2. Uttrykket »territoriiutn« )betyr i lforthold tiil en hvilken som helst lrontraiheren~de regjering:

a) molderlandets territori!um (metropoliten terri- to ry

,

for sin regjering, og denne regjering skal h a rett til å oppnevnte en annen person som delegert.

3. Ksmmlisjonen skal seilv fiastsette sin iforretnings-

b) let hvilk'et s1om helst område med hensyn til hviliket en kontraherende regjering hiar truf- fet ifor'føyning i henhoild til artikkel 16; og c) de farvann hvor en ,kontraherende regjering

h a r ekslclusliv jurisdi'ksjon over fiskeriene.

l

A r t i k k e l 14.

Denne overensko,mst skal ratilfiseres s å snart som mulig og skal tre i kraft 2 måneder etter ratilfika-

~jons~~okum~entene er deponert av alle de regjeringer solm har undersikrevet overensko~msten, ellier 'fra len titdligere dato som de regjeringer ao~m h a r rati'fisert eller tiltrått denne cwenenskomst i henhold til artilc- kel 15 måtte bli enige olm.

A r t i k k e l 15.

1. Enhiver regjering (unntatt regjeringen fior et område s0.m artikkel 16 gjelder 'for), som ikke har underslkrevet cdenne overens~l~omst, kan tiår som helst tiltre den &ter at den er trått i kraft i samsvar mter artikkel 14. Tiltred'elsen skal .skje ved en skriftlig mleddellelse adressert til regjleringen i Det Forente Kbongerike Storbri- tann'ia og ~N~ord-Irlliand og skal tre i kralft den 'dag #den er mottatt.

2. Regjeringen i \Det Forente )Kongerike vil unnder- rette alle regjeringer som har underskrevet eller tiltrått denne overen~skoimst, om alle tiltredelses- erlrlzringer siom måtte bli mottatt og oim hvil- ken dato dle er mottatt.

ordfen, derunder ibestemmelser om formannens

~funksjo~nnstid og om valg av senere ifofimenn; for- retningsordenen kaln endres fra tid til annen ved flertallsibeslultning av de kontraheren~de regje- r i n g e r ~ delegerte soim er til stedse og avgir stem- me. Bare Ihvis stemmene står likt i en slik sak, skal fonmannen ;kunne stemme, og hans stemlma skal d a vzre av,gjørende.

4. Når det shal st'emmes over et [hvilket ao~m helst spørsmåil soim faller innenifor 'denne arti'kckels område, skal 'hver kontrahferende r e g j a i n g h a en stemme enten den 'har oppnevn~t len delegert eller to, men hvilken som lhdst av de to dele- gerte kan stemlme.

5. Denne kommisjonen skal ha pli,kt til å ovlerveie hvorvidt bmteimmellsenle i denne overenskomst bør utvi~des eller endres. I dette øyemed slkal komlmisjonen når det er praktislk gjennomiførlig, samrå seg med dlet Internasjonale Råd for Hav- undlersøkels~er.

6. Regjeringen i Dlei Forente Kongerike Stopbri- tannia og Nord-Irland påtar seg å sammenkalie denne kommi~j~ons første møte i Det Forente Kongeri,ke ilnnen 2 å r fira denne over~ensikomsts iknaftred'en, og å samlmenkal~le senere møter etter [formannens antmlo~dniag til slike tider og på slike steder solm kom~misjonen mlåtte bestemme.

7. Kornmisjonten skal lhollde mute minst en gang hvert tredje år.

8. R'egjeringen i [Det Forente K~ongerike Storbri- tanlnlia og Nord-Irlan'd (forplikter seg til å med- 'dele dagso~denen iior dlet før stie møte tiil alle de kontraherende regjeringer mi~nst 1 måned før dahoen for motiet.

9. Kommisjonens lfocmann skal avgi innberetning olm ikomrni~jon~ens lfor'handlinger til regjeringen i Det Forente Kongerike Storbritannia og Nlord- Irland, og denlne skal oversende inniberetningen til alle de regjeringer solm h a r ratifisert eller

Del IV. Alminnelige bestemmelser.

I tiltrått denne overensikomct.

I 10. De l~ontraherenide regjeringer fonplikter seg til

å gjennomføre enhver antbefaling Ifna kommisjo- nen om utvidelse av eller endring i denne over- enskomst, når anibefailitngen er enstemmig vedtatt på et møte av kommisjonen log godtatt av alle de lcontra~herende regjeringer siom ilrlre viar repre- sentert på møtet.

A r t i k ' k e l 16.

En kontra~herentde regjering kan ved underteg- ningen, ratiifikiasjonen, tiltredelsen eller senlere, ved skriftlig melding adressert til regjeringen i Det Forente Kongerike Storbritannia og Nord- Iriland erilclzre at den ønsker at denne lronven- sjon dcal gjelide Itor alle eller noen av dens kolonier, oversjøiske 'besittelser, pnotelrtorater eller olmrådler under man,dat eller tilsyn, 3 må- nedler etter at regjeringen i Det Forente Konge- rike har mlottatt erlklzringen, slral denn'e over- enslclomst gjelde \for alle de områtder siom er nevnt i en slilr eklaering og for fartøyer som er registrert i eller eies i disse.

Hvis en slilr erlelaering ilrlce avgis skal ovierens- lromsten ikke gjellde for noe sådant cmråde.

En lrontralherende regjering ilran til enhver tid, i en silcriiftlig niiddin,g adressert til regjeringen i Det Florente Kongerike, tillkjennegi sitt ønske lom at denne overen~lco~mst ilclre lenger slral gjelde i allle, eller enkelte av sine l~olonier, over- a e r un- sjølislee olmråtder, proteiletorater @lier omro d der mandat eller tilsyn som denne overenskomst ihar v z r t gjort gjeldende for i henhold til be- stemmelsene i Idenne artiklrels punkt l, og 3 måneder etter at regj'eringen i )Det Forlente Konge- rike har mottatt meldingen skal overenskomsten opp'høre å gjelde for de områ~dcer som e r nevnt i meldingen og for fartøyer som er registrert i eller eies i disse.