F oregangsmenn
for misjonsforskningen
1Norge
AV OLAV GUTIORM MYKLEBUST
Hvor gammel er egentlig misjonsforskningen i Norge?
Sparsmalet er ikke sa lell a besvare, bl. a. fordi det i den periode vi her vii se nrermere pa (a rene 1860-1910), er vanskelig a tale om misjonsforskning i mer kvalifisert forstand. Slik delle ord an- vendes i denne artikkel er det etstlldilllllav misjonen vi sikter til, - i historisk, systematisk eller praktisk sammenheng.
Visse forsak ble gjort fra fagteologenes side i de siste artier av forrige arhundre pa a skaffe plass for misjonen i «systemeb., men bortsell fra den praktisk-teologiske utdannelse, under Gustav
J
en-sens ledelse, ble det bare med ansatser ' Det samme gjelder lrererne ved Misjonsskolen i Stavanger. Med det preg undervisningen der lenge hadde, val' det ikke a vente at disse skulle ta opp et arbeid for «misjonsforskning» (noe som enkelte, som vi skal se, ikke desto mindre gjorde). FOl'0vrig ble misjonsfaget ved Misjonsskolen i Stavanger et obligatorisk studie- og eksamensfag farst et godt stykke inn i delle arhundre.'
En forstaelse for nadvendigheten av misjonsforskning ga heller ikke misjonrerene ullrykk for, selv ikke «de tre store»: Schreuder, Skrefsrud og Lars Dahle, - de to siste ble illnvotert som medlemmer
Dissc forkortelser er brukt: KML = Kvarlalskrift for Missionslresning - LK =
Luthcrsk Kirketidencle - LU = Luthersk Ugeskrift - Mb = Missionsblad for den norske Kirkes Mission ved Schreuder - NM = Norsk Missionstidencle - NMT = Nordisk Missiollstidsskrift - NOTM = Norsk Tidsskrift for Misjon - TTK = Tidsskrift for Teologi og Kirke.
1 Se O. G. Myklebust: Misjonskunnskapeninorsk prcstcutdannelse,iTTK 1948 s. 163 ff. ]fr.samme forf.: The Study of Missions in Theological Education bd. I (1955) s.325 ff.
2 E.Birkeli og C. Tidcmann Strand: Kallet og vcien (1959) s. 36 f, 42 C, 61 f, 78, 103, 109 f jfr. 73.
av Videnskabs-Selskabet i Kristiania (en heder ogs~ den ferste hadde fortjent). Misjonrerene val' spr~kforskere, religionsforskere og kulturforskere, men n~r det gjelder misjonen, val' og ble de stort sett praktikere. Sterst forundring m~ det vekke at Lars Dahle, med sitt engasjement som lrerer b~de p~ Madagaskar og i Stavan- gel', og med sitt legendariske ry for lrerdom, ikke kom til ~ beskjef- tige seg med misjonssporsmiHene p~ det teoretiske plan, - bortsett fra noen f~, popllirere smaskrifter og artikler.'
De ferste som interesserte seg for resp. engasjerte seg i et virkelig studiuITI av misjonen ivart land,val'dels et par «profane» forskere, dels en rekke menn med aktiv tilknytning til den organiserte mi- sjonsvirksomhet. Av disse er det en mann som i spesiell forstand rna kalles foregangsmann: S. E. Jorgensen. Vi vii derfor vie ham srerskilt oppmerksomhet. Men ferst noen ord om den sammenheng han star i, dvs. hans forgjengere i "faget".
Vi gjor forevrig oppmerksom pa at denne artikkel bare hal' karakter av en skisse, og at derfor fllllstendighet i angivelsen av beker og artikler av de personer som presenteres, ikke er tilstrebet.
I
Den ferste av de "profane" forskere som anla vitenskape!ige syns- punkter pa misjonen, val' Eilert Sundt (1817-1875). Han val' i sine yngre ar universitetsstipendiat i kirkehistorie og i sine siste ar sokneprest til Eidsvold, og for sa vidt alt annet enn "profan». Hans livsinnsats ligger imidlertid nettopp pa det "profane" omrade, - han val' som kjent den store foregangsmann for samfllnnsforsk- ningen i vart land.'
Sundt var levende interessert i misjonen og val' i ikke !iten grad virksom med sin penn for den. I Folkevennen, som han redigerte i en arrekke, finnes det flere artikler av ham om Afrika og det kristne arbeid der.' Det val' gjennom H. P. S. Schrellder, som i likhet med ham selv hadde tilknytning til Farsund, og som hadde studert teologi samtidig med ham iKristiania, at misjonsinteressen
S L. Dahl" Tilbakcblik paa mit Liv bd. III (192S) s. 282 ff. NMT 1901 s. 17 ff; 1906 s. 76 ff.
4 H. O. Christophersen: Eilert Sundt. En dikter i kjensgjerningcr (1962). Jfr.
H. Chr. Mamen: Eilert Sundt scm misjomcr, i NOTM 1964 s. 243 fr.
5 Arg. 1859, 1861, 1862, 1864.
var blitt vakt. De to fikk vidt forskjellig virkefelt, men en viss forbindelse hadde de med hverandre ogsa i senere ar. Noe bidrag til misjonsforskningen - i den vanlige betydning av dette ord - kom Sundt ikke til a yde. Det er somidegiverhan fortjener a nevnes i denne sammenbeng.
Med «misjon» forstar Sundt et oppdrag som ikke bare har adres'se til clem som er «ute», menogsa til clem som er «hjemmc», nrermere bestemt dem som ikke star i en kirkelig sammenheng.
Sin virksomhet for omstreiferne/fantefolket i Norge karakteriserer han, til forskjell fra vanlig eller utenlandsk misjon, som «inden- landsk Mission».
Sundts tanker om misjonsforskningen finner vi i den utgave av Hans Egedes dagbok som han redigerte, og som kom ut i 1860, i form av et tilleggshefte til Folkevennen. De tallrike noter - i alt over 50 sider (petit) - som han forsynte boken med, roper et inn- gaende kjennskap til litteraturen vedr. de kirkelige forhold ink!.
misjonsvirksomheten i det 18. arh., likesa litteraturen om Gmnland og forholdene der. De refleksjoner han kuytter til en rekke uttalel- ser i Egedes beromte «Relation», er bade interessante og verdifulle.
Men srerlig er det den dype beundring for lIlisjolltEren Hans Egede som slar oss: Egedes tro og utholdenhet, hans iver for Guds rike, hans fortreffelige forskrifter for misjonrerene osv.'
Det mest interessante fra misjonsforskningens synspunkt er imid- lertid avslutningsordene. Det er onskelig, skriver Sundt, at det tas opp et grundig studium av religionsforholdene pa Gronland i hel- hetssammenheng: det tidligere hedenskap, misjonsarbeidets utvik- ling og den aktllelle moralske, religiose og kirkelige sitllasjon. Det er ikke mange steder i verden hvor det er anledning til a studere en misjonsvirksomhet som har vrert drevet i 100 ar.'
Typisk for det vitenskapelige opplegg Sundt skisserer, er det komparative synspunkt han anlegger. Pa Gronland har to misjoner virket, hver
pa
sin mate, - den annen misjon er selvsagt den herrnhutiske, hvis leder, Christian David, voldte Egede sa megen hjertekvide (jfr. korrespondansen mellom disse to vedr. kristen- domsforstaelsen og misjonsmetodene). «Her maatte vrere en ypper- lig Mark for en Missions-Historiker til at anstille Studier, som6 Egedes Dagbog i Udtog ved Eilert Sundt (1860). Sundts anmerkninger s. 139-184.
7 Anf. skr. s. 183ff.
kunde tjene ti'! at utvide Blikket og befordre Indsigten med Hensyn til Hedninge-Mission i Ahnindelighed.»8
Det er et vesentlig point for Sundt at en 7l0rsk forsker engasjerer seg i denne undersakelse. Ikke bare dreier del seg om «vor Egedes Mission», men den kjensgjerning at misjonen er blitt en betydelig faktor i det kristne arbeid i Norge, gjar det naturlig at noen fra dette land tar opp denne oppgave. Den tallrike krets av norske misjonsvenner viI vite
a
sette prispa
forskninger over slike emner, heter del. En norsk misjonshistoriker bar oppholde seg ett Ar pa Gl'0nland og studere den kristne virksomhet der. Universitelel gil' stipendier til naturvitenskapelige undersakelser pA Island og Spits- bergen; «det skulde vel ogsaa understatte en grundig Forsken i hin Retning».' Den optimisme disse ord gir uttrykk for, er i sannhet bemerkelsesverdig.II
En annen «profan» forsker som engasjerte seg i studiet av den kristne misjoll, val' historikeren, etnologcn, statsekonomen. journa- listen og politikeren Luduig Kr. Daa (1809-1877). Igjen er del Schreuder som er den utlasende faktor. Daa l10yaktet denne forste representant for en selvstendig norsk misjonsvirksomhet, og han fulgte hans gjerning i Syd Afrika med den mest levende interesseIo SA vidt vi kan se, var del dog farst etter flere Artier at de to kom i uirkelig forbindelse med hverandre. I tidsskriftet «Tids-Tavlep"
som Daa grunnla og redigerte i farste halvdel av 1870-arene, finnes det flere artikler om den norske misjon i Syd Afrika, under ledelse
8 Anf. skrif. 5.184, jfr. 174
ret
sa:rlig 17i. DeUe lema, bctydningsfullt 5;\ vel era ct historisk som et teoretisk synspunkt, herores av H. M. Fengeri Bidrag til Hans Egcdcs og den gronlandske Missions Historic 1721-1760 (I879) s. ]25, ]29 C, 131, 142, jfT. XIII f, men ell j""gdendc ,mdersokelse avdel er fremdelcs et pium dcsiderium, sc N. E. Bloch·Hoelli O. G. Myklebust (red.):Hans Egcde. Sturlier til 200-Arsdagen for hans dod 5. november 1958 (1958) s. 33, og sam me forf.: Et Egedc-manuskript fra 1725, i NOTM 1960 s. 99.
9 Anf. skr. s. 184.
10 Tids-Tavler 1873 s. 129 (= Om den Norskc Hedning-Omvendclsc s. I);
1875/76 s. 74, 369. Allercdei 1842 hadde Daa i sitt tidsskrift Granskercn gilt plass for ct dikt mcd tittclen 4CTil Kandidat H. Schrcuder», forfattct av psevdonymet h. d. (nr. 42/43, 28. juni 1842). Vcdr. korrcspondanscn mcllolll Daa og Schreuder i 1870-lI.rcnc se Uddrag af Breve fra Biskop Schreudcr (1874) s. 8, 27; No.5 Breve (1875) s. 8; No.6 B«ve (1875) s. 5.
av Schreuder.lI En av disse hal' dog et videre sikte og drafter spars-
m~l av prinsipiell betydning: «am den Norske Hedning-Omven- delse», - en avhandling som ogs~ kom ut som selvstendig skrift, og som av forfatteren ble sendt til Det norske misjonsselskaps general- forsamling 1873, «med dybtfalt hajagtelse og deltagelse».I' Gene- ralforsamlingen uttrykte sin glede og takknemlighet for skriftet, og Misjonsselskapets sekretrer ga det - i en utfarlig amneldelse i selskapets organ - sin beste anbefaling.13
«Den norske Hedning-Omvendelse» er en avhandling som i flere henseender m~ vekke v~r forundring. Den viser ikke bare at Daa gjennom Iesning og studier hadde skaffet seg omfattende kunnska- per om misjonens historie og stilling i samtiden, men ogs~ at han eide en betydelig innsikt i flere av de grunnleggende sparsm~l
denne virksomhet reiser.
Overfor den falelse av skuffelse og h~plashet som gjorde seg gjeldende blant det norske misjonsfolk i begynnelsen av 1870-~rene p~ grunn av zulukongens fiendtlige holdning til kristendommen, maner Daa til tro og utholdenhet i tjenesten. Det arbeid som er utfart, hal' ikke vrert forgjeves. Misjonen hal' bare g~tt inn i en ny utviklingsfase. Nettopp i reaksjonstider kommer det klart til ut- trykk hva som gagner samfunnet best, den nye tro eller den gamle.
Som belegg for denne tese viser forfatteren til bestrebeIsene p~ ~
innfare kristendommen i Norge og p~ Madagaskar, bestrebelser som i farste omgang utlaste reaksjon, ja, forfalgelse, men som se- nere farte til gjennombrudd og seier. Misjonsvirksomhet blant men- nesker av en annen rase eller kultur,
rna
i sakens natur ta tid, hI. a.p~ grunn av utsendingenes ubehjelpelighet i sprAket og deres manglende kjennskap til stedegne skikker og forestillinger. At re- sultatene lar vente p~seg, kan dog ogs~ skyldes en falelse av over- legenhet hos misjonrerene (fordi de er hvite, dvs. kristne og sivili- serte)l'
Ytterst anskuelig tegner Daa den situasjon den norske misjon i Syd Afrika befinner seg i:
11 Arg. 1873 s. 129 If; 1874 s. Iff, 74 If, 430 If; 1875/76 s. 369 If.
12 Til del Norskc Missionsselskabs Generalforsamling i Kristiania 1873. Om den Norske Hedning-Omvendelse (1873). Gencralforsamlingen ble ikkc holdt i Kristiania, men i Drammell. Et eksemplar av skriftet, med forfatterens dedikasjon, ble ogs! sendt til Schreuder. jCe. Tids-Tavler 1874 s. I.
13 NM 1873 s. 336, 229If.
14 Anf. skrifl s. 12,3If.
«Paa den ene side staal' en kange, utrustet med livs ag deds magt aver hundre-tusener, samt h",dret lig en gud. Lige imad ham en Narsk student eller haandv",rker, del' fardrer at Kangen skal er- k",nne at han ag hans farf",dre hidtil have fejlet'! Enfaldige Eura- p",er farundres aver at den afrikanske Kange bliver vred eller ra- sende. De burde heller farundre sig aver at det lykkedes at amvende Olav Trygvesan, end at det mislykkedes med Ukekjvaja. Ti saa- dant er intet mindre end et vidunder, ag dette slags begivenheder skal man ikke farlange at se daglig!»15
Med innsikt ag farstaelse drefter Daa spersmalet am «amvend- else» pa misjansmarken, dvs. hvar dyp tilegnelsen av kristendam- men rna v"'re has en hedning far at han kan bli dept. A kreve av ham den samme kunnskap am kristendammens I",re sam av en kanfirmant i Narge, ville v"'re urimelig. Langt mer enn farstanden er det samvittigheten det gjelder a engasjere. I virkeligheten sper- res det bare am en ting: villighet til a ta imat ag a etterleve den nye tra - sammen med de andre i det f ellesskap man tilherer.16 Det er nemlig en kollektiv amvendelse sam ber tilstrebes. Det er menneskene i de res sasiale sammenheng det gjelder, menneskene sam medlemmer av en gruppe, et samfunn, en nasjan. Kirkehista- rien appviser tallrike eksempler pa at det val' gjennam masseam- vendelser at falkene ble kristnet.17
Nak en tanke sam Daa tar app, er enskeligheten av at den narske misjan utdanner ag gjer bruk av «innfedte" krefter: evangelister, I",rere asv. Deres kristendamsfarstaelse er visstnak enklere enn misjonrerenes (europeernes), «men maaske netap derfar mere skikket til falkets fatte-",vne ag ligesaa velsignelsesrig»18 En mi- sjansvirksamhet langs denne linje viI vise seg a v"'re den mest fruktbringende.
Det stedegne synspunkt slar i Daas misjansfilasafi ut agsa pa en annen male, nemlig i hans fremhevelse av at virksamheten far evangeliet blir nasjanal i sitt vesen ag i sine ytre farmer. Det fare- ligger en reel I fare far, hevder han, at kristendammen av de «inn- fedte» skal bli appfattet sam identisk med eurapeisk sivilisasjan.
Sam hvite tilherer misjan",rene «en l10iere kaste», ag det kan bare
15 Auf. skrift s. 6.
IG Anf. skrift s. 6-12.
17 Anf. skrift s. 10f.
18 Anf. skrift s. 14. ]fr. Tids-Tavlcr 1875/76 s. 81 f.
sa altfor letl hende at det mellom dem og de mennesker de er satt til a vrere lrerere for, blir et gapende svelg (jfr. ovenfor).'9
Daa minner i denne forbindelse om ordet «en hjord og en hyrde...
Dette ord, shiver han (i dypt alvor, men med det glimt i eyet som var sa karaktel'istisk for ham), «medforer ikke at hele hjorden skal tale en ten norsk eller engelsk og vrel'e ifort sort hat og snibelkjole. Heller ikke medferer en bedre lrerdom at lredingens born stedse skulde vrere lrererens born underordnede, ligesaalidet som det er muligt eller nytligt at tvrette aile mennesker IlVide...'o Ikke desto mindre deler Daa sin tids forestilling om enheten av histendom og vestedandsk kultur, - disse to representerer for ham
«den hojere menneskeligheds velgerningen" og som sadanne skal de utbres over hele verden. Maten detle skjer pa (og vi tenker na sredig pa den andelige side ved denne ekspansjon), rna imidlertid vrere avpasset etler det kulturniva som foreligger. Afrikanerne star etler Daas mening pa det laveste utviklingstrinn. Madagasserne rep- resenterer et mer fremskredet stadium. Men de hoyeste former for sivilisasjon - utenfor Vesten - oppviser Kina og Japan. Kristen mi- sjon i disse land fortjener all den stotte den kan fa, men den hever misjonrerer av en spesiell type, og den rna drives etler srerskilte retningslinjer. Dersom det skulle lykkes a omvende 0stens folke- masser, «kan der ikke vrere tvivl om at en saadan begivenhed vii have ligesaa stor om ikke storre inflydelse paa den hele menneskeds udvikling end Amerikas opdagelse, eller noget andet, som tidligel'e er timets VOl'sl~gt.»21
III
Georg Kent (1842-1892) spiller i norsk kirkehistorie en nrermest anonym rolle, men med urette." Han var ikke bare en dyktig og avholdt prest, men han var ogsa en av de meget fa kirkemenn som arbeidet aktivt med filosofiske sporsmal. Han tok den filosofiske
19 T;ds-Tavlec 1875/76 s. 82f.
20 Ticls·Tavlcr 1875/76 s. 83.
210m den Norskc I-Icdning.Omvendelse s. 27.
22 I Norsk Kirkehistoric bd. II (1967), av Andreas Aarflot, bd. III (1871) av CarlFe. Wisloff, cr Kenti del he Ie ikke nevnl. Om Kent se Folkebladet 1892 s. 49rf; LV 1893, s. 41 ff.
doktorgrad po. en avhandling om «Det absolute Gudsbegreb», og ble i kraft av denne medlem av Videnskabs-Selskabet i Kristiania."
Hans teologiske holdning var konservativ-kirkelig, strengt luthersk- konfesjonell.
Kent hadde en dyp forstaelse av misjonen som kirkelig livs- funksjon, og han var den bierende kraft i Den norske kirkes misjon ved Schreuder. Som misjonstenker fortjener han avgjort en plass blant «foregangsmennene». Hans artikkelserie «Om Begrebet kir- kelig Mission og om en saadan Missions Betydning» i Luthersk Ugeskrift24 er - ved siden av Chr. Dons' artikler (se nedenfor) - den beste fremstilling skrevet av en nordmann i det tidsrom vi behandler, av misjonens bibelske og teologiske grunnlag. Kents misjonsteologiske avhandling ble i Norge stort sett ignorert, men i Sverige fikk den betydning for H. W. Tottie, den fm'ste leder av Svenska Kyrkans Mission (jfr. hans Evangelistik, 1892)."
Misjonens kirkelige karakter ble i de siste artier av det 19. ar- hundre understreket av en rekke misjonsledere og kirkemenn: C.A.
Biittner, H. Kesselring og P. Tschackert, for bare a nevne noen fa navn. I kontinental sammenheng er Kent den ferste som gjer kirke- tanken i misjonen til gjenstand for en inngaende, prinsipiell under- sekelse. Han var en selvstendig misjonstenker.
Det grunnleggende i en misjons «kirkelighe(" er ifelge Kent motiveringen og orienteringen av arbeidet ut fra kirkens nademid- leI', bekjennelse og ordninger. Den kristne misjon, skriver han, «er den Gjerning, hvorved Ord og Sakrament bringes ud i Hedninge- verdenen». I og for seg skulle denne definisjon Viere tilstrekkelig, men for var fOl'fatter er den ikke det. En presisering er nedvendig.
Det er den rene forstaelse av dem og den reUe forvaltning av dem det er tale om, konkret: den lutherske kirkes lieretradisjon.'"
23 I Vidcnskabs-Selskabets Forhandlinger 1891 er trykt et storre arbeid av ham om Hegel: «Die Lehec Hege1s yom Wesco der Erfahrung und ihre Bedeutung fur das Erkennen». Om Kent som filosof sc Ole Koppang: Hegclianismen i Norge (1943) s, 164If,206 If.
24 Arg. 1878 I s. 377 If,387 If, 403If.
25 Se O. G. Myklebusts anmeIdeIse av Tore Furberg: Kyrka och mission Sverige 1868-1901 (1962), i Kyrkohistorisk arsskrift 1962 s. 327 ff, srerlig 329~331. Kents artikkelserie i LV ble trykt i svensk oversettelse i Missions- Tidning, under inseende af Svcnska Kyrkans Missions-Styrelsc, 1879 s. 3 ff, 26If,49If,65If.
26 Anf. art. s. 380.
Nok et moment er imidlertid konstitutivt. «I Sandhed kirkelig bliver Missionen forst, nAr den oves gjennem Kirkens egne Orga- nen>, heter det. Vii man drive misjon i samsvar med luthersk kristendoms- og kirkeforstAelse, rnA ogsA kirkens orden tillegges avgjorende betydning. Misjonen rnA drives i troskap mot og i til- knytning til de bestAende kirkelige institusjoner."
1deelt og egentlig er misjonen A betrakte som en funksjon av den universelle kirke, men da denne historisk bare eksisterer i form av srerkirker, rnA det nodvendigvis bli disse - altsA de etablerte kon- fesjonskirker, de organiserte territorialkirker - den rnA gA ut fra og understottes avo Kirkelig misjon er for Kent landskirkelig misjon, statskirkelig misjon?' Det er filosofen, mer enn teologen, som her taler. Kent sA stort pA den Hegel'ske ide om folkeAnden, folke- individualiteten, og pA sammenhengen mellom denne og institu- sjonene.
Forenings- og selskapsmisjon er historisk og faktisk et reformed fenomen. I og for seg er dette ikke overraskende. Ifolge det re- formerte kirkebegrep er kirken summen av dens enkelte lemmer.
Lutherdommen rnA ut fra sin ide og intensjon gA inn for en orga- nisasjonsform hvor det historisk overleverte i lrere, kultus og for- fatning er det bestemmende prinsipp. Forenings- og selskapsformen eksisterer i de lutherske kirker bare som en nodsforanstaltning. Den kan i disse kirker aksepteres bare som en midlertidig ordning.20
Kirkelig misjon viI endelig si en misjon hvor helhetsdimensjonen i kirkens liv og arbeid kommer til sin rett. Selskapsmisjon har, som kirkehistorien klart viser, en tendens til A bli organ for en bestemt gruppe eller retning. Et selskap som Det norske misjonsselskap karakteriserer Kent ikke des to mindre som i det store og hele kirke- Jig. Og om Den norske kirkes misjon ved Schreuder sier han at ogsA den, som en privat misjon, stAr i fare for A bli dominert av en spesiell retning, - til tross for sitt navn og det program dette gir uttrykk for.'·
Sine tanker om kirkelig misjon sA Kent virkeliggjort i H. P. S.
Schreuders skikkelse, men ogsA i Svenska Kyrkans Mission." Han
27 Anf. art. S.390.
28 An!. art. s. 403fl.
29 Anf. art. s. 388f.
30 An!. art.S.395.
31 Anf. art. s. 389.
var imidlertid fullt klar over den ulikhel i arbeidsform disse to rep- resentede, dvs. at den siste misjon - til forskjell fra den virksomhet Schreuder i aile ar sto i - var hirhemisjan. Kirkelig misjan kan ifelge Kent drives gjennom selskaper (slik vi nettopp nevnte), men kirkemisjon foreligger ferst der hvor kirken sam kirke engasjerer seg i misjonen, hvor den betrakter denne gjerning som en av sine ardintere oppgaver, og dermed sam en gjerning som skal utferes gjennom dens institusjanelle organer.
IV
En misjonsteoretiker av betydelig format erFredrik Christian Dons (1836-1885), presten og teologen som i de kritiske ar 1865-1875 var Del norske misjonsselskaps sekret",r. Hans artikler i Luthersk Kirketidende og Norsk Misjonstidende om misjonagkirke utmerker seg ved en dyp innsikt i dette emne, og er - ved siden av Kents avhandling (se ovenfor) - det beste som er skrevet om det i vart land."
Misjonen, hevder Dons, er en oppgave for kirken som sadan og for hrken som helhe1. Under statskirkeforhold er del imidlertid - til en begynnelse og som en forberedelse til ordningen av misjonen som «en almenkirkelig Gjerning» - naturlig at dette arbeid drives av s"'rskilte selskaper med deres fareninger «inden Kirkens enkelte Menighedssamfund». Selskapene og foreningene ma imidlertid sta i el solidarisk forhold til den institusjonelle kirke. «Misjons- vennene» utgjer ikke en gruppe for seg. De er alminnelige menig- hetsmedlemmer, nemlig «den Dee! af Menigheden som kommer Hedningernes Ned ihu»."
Misjonen er en kirkesak, eller - som det like ofte heler - en menighetssak. Kirke og menighet er for Dons, densoli delutheraner, identiske begreper. I artiklene vi nevnte, brukes disse betegnelser
32 «Om vort Missionsselskabs og dets Foreningcrs Forhold til Kirkcm> LK 1865 I s. 209 H; «Missionsgjerningens Forholcl til Mcnighedslivets ovrige Forplig- telsen) NM 1866 s. 13 ff, 50 H, 97 ff, 119 H, 191 ff; og «Er clet berettiget at henrcgnc Missionen til rvfcnighedcns fjcrnercliggendc Pligtcr?» NM 1868 s. 3 ff, 33 ff, 307 H, 337 If. Vcdr. Dons' misjonsforstae1se se ogsa «Var Dygtighcd cr af Gud" NM 1865 s. 228 H; «Skal man grunde sin Dceltagelse i Missionclls Gjoerning paa de rimelige Udsigtcr til Frllgt af Gjerningen?»
NM 1867 s. 363 H; og «Mission en og Statsmagten» NM 1869 s. 321 ff.
33 LK 1865 I s. 211, 219f; NM 1866 s. 61, 18,366; 1868 s. 25; 1869 s. 135.
om hverandre og i noyaktig samme betydning. «Den norske Kirke»
ag «Vort Lands Menighed» resp. «Vort Lands Menigheder» er samme sak,'4 - «Menigheden» er ikke nae forskjellig fra «Menig- hederne». Dons stiller seg kritisk til tidens «Assaciationsaand og Foreningsvresen» som pa mange mater er «et Vrrengebillede af den Eenhed som sammenknyller Hen'ens Menighed»." Det er en in- kluderende enhet han er interessert i og viI vekke til forstaelse for.
«Broderbaandet» er ell med «det kirkelige Eenhedsbaand»."
Misjonen har ifolge Dons sill fundament i «Guds Ords urokke- lige Autorite!»," og i den autentiske utleggelse av Ordet i «den uforlignelige lutherske Bekjendelse»38 Men ogsa kirkens orden skal respekteres i denne sammenheng. Embedets guddammelige rell rna hevdes uavkartet. Den kirkelige hcrerstand er det arganiske midtpunkt far menighetslivet i dets farskjellige ytringer, ag del er gledelig at ledelsen av Misjonsselskapet i star utstrekning er i denne lrererstands hender3' Kallet til tjeneste gjelder imidlerlid agsa lekfalket. Prestene ag lekfolket utgjar «ta lige vresentlige Dele af Menigheden», ag de rna sta «i virkeligt Livssamfund, i gjensidigt Meddelelsesforhald».'·
Det narske misjansselskap er et kirkelig foretagende. Gjennam selve sin eksistens har delle selskap i hoy grad bidrall til a skape kantakt ag fremme samarbeid mellom menighetenes hyrder ag lem- mer. Det har gill lekfolket utlosning for sin trang til virksomhet for evangeliet, og avet en samf unnsdannende, menighetsstyrkende inn- flytelse som neppe kan vurderes hoyt nok. «Missionen vrekker og befrester Menighedens aandelige Liv paa samme Tid som den selv er et Udtryk for, en Frugt af delle Liv.»"
For Dans er misjonen et kirkelig, ikke et statskirkeJig anliggende.
Den ligger utenfor statskirkens formal sam statskirke, og det er derfor naturlig, som vi allerede har pekt pa, at den organiseres ag administreres uavhengig av denne." En klar distinksjon mellam
34 NM 18655.236f, 18665.57.
35 NM 18665.125.
36 NM 18655.234; 18665. 130,jf" 18695.331.
37 NM 18665. 196.Jfr. 18655.236f; 18685.6.
38 NM 18665.127,jf,.107
r.
39 NM 18665. 194, 130.
40 NM 1866s. 197,jf,. 128fr.
41 NM 18665.123,129
r.
42 NM 18665. 125.
«kirkelig» (dvs. «reenl kirkelig») og «slalskirkelig» virksomhet kan vi dog ikke se al Dons gjennomferer. Som belegg for delte viser vi bl. a. IiI hans ulferlige belenkning vedr. spersmalel om opprel- lelse av el svensk/norsk konsulal pa Madagaskar til beste for den norske misjon:
«Naar Hs.Maj. Kongen gjenlagne Gange naadigst hal' sam- Iykkel i vore Missionsudsendingers Ordinalion og senesl endog har lilsledel, al den Mand, som er slillel i Spidsen for vorl Missions- v",rk paa Missionsmarken, mod log den norske Slalskirkes biskop- elige Ordinalion, har Heistsamme udtrykkelig anerkjendl Missio- nen som en med Statskirkens almindelige Gjerning eensartet Gjer- ning. Ogsaa af delte Forhold synes man bereltigel Iii al drage den Slnlning, al den Mission, som udgaaer fra en Kirke, der exislerer i Slalskirkens Form, og som ved Slalsmyndighedens Imedekom- men er bleven slillel i el saadanl Forhold IiI Slalskirken som del, hvori VOl' Mission er stilIet, - at en saadan Mission maa kunne have nogen Fordring paa et deeltagende Forhold ogsaa fra Stalens Side, ialfaid saal",nge den af Slalen ikke h",ver nogen maleriel Opofrelse.»43
Dons akseplerer fulll ul begrepel «den his Inc stab>. Delte be- grep er selve forulselningen for oppreltholdelse av en slalskirke- ordning. Slalskirke vii si al selve slalen skal v"'re kirkelig, og al den i sill forhold Iii kirken skalla seg beslemme av kirkelige hen- syn. EI samarbeid mellom kirken og slatsmaklen resp. mellom misjonen og slalsmaklen er under disse forhold forsvarlig, Iii tross for 'al del dreier seg om10 forskjellige omdider av menneskelivet."
Vi nevner Iii slull al del er Iypisk al Norsk Misjonslidende i Dons' sehet",rlid - sehel",ren var ogsa redakler - fikk karakler av el tidsshrift for misjonen. Han oppfordrel ogsa misjonsvennene IiI a slulte opp om del organ for spredning av misjonshislorisk kunnskap som preslene Eckhoff og Blom ulga (jfr. nedenfor), med den motivering at menighetens lemmer gjennom misjonen burde
<dade seg inddrage i den aandelige Forbindelse med den hellige, almindelige Kirkes F",llesliv og F",llesgjerning.»43
43 NM 1869 s. 332,jff.321ff,329ff.
"" NM 1869 s. 331, 330.
45 NM 1869 s. 136,jff. 134ff.
v
Som vi nevnte i begynnelsen av denne artikkel, er den egentlige banebryter for norsk misjonsforskning Simon Emanuel Jorgensen (l846-1937). Mer mAlbevisst og systematisk enn noen annen, og i langt storre utstrekning enn no en annen, engasjerte han seg i studiet av «det store oppdrag». Han hadde da ogsA srerskilte for- utsetninger for A ave 'den dAd han gjorde. Som misjonsprest pA Madagaskar (hvor han bl. a. bestyrte presteskolen i Tananarive), og senere som lrerer og forstander ved Misjonsskolen i Stavanger, hadde han gjort erfaringer og skaffet seg kunl1Skaper som han i hoy grad visste A utnytte i sitt engasjement for misjonsstudiet."
Som J orgensens artikler og baker om misjonen viser, var han vel inne i den misjonshistoriske og misjonsteoretiske litteratur som ble utgitt i Artiene for og etter sekelskiftet. Hans forhold til denne litteratur var ikke bare refererende, men ogsA vurderende. Han var ikke redd for A hevde selvstendige synsmAter, og det endog i kontroversielle sporsmAI. PA bakgrunn av de begrensede muligheter han hadde til A drive misjonsforskning, mA hans innsats betegnes som meget bemerkelsesverdig.
En vesentlig del av Jorgensens produksjon bestAr av artikler.
De fleste av disse ble trykt i Nordisk Missionstidsskrift (Koben- havn), men mange ogsA i norske tidsskrifter, bl. a. Luthersk Kirke- tidende og Luthersk Ugeskrift (foruten i hans eget tidsskrift, se nedenfor). Hans valg av emner var vidt og variert. Artiklene av- speiler en and for hvem intet som angar misjonen, val' fremmed.41 Av Jorgensens artikier skal her bare nevnes (som eksempler pA allsidigheten i hans oriente ring og interesser): Hedningenes ansvar ifolge Rom. 1: 18-23 (problemet «naturlig Apenbaring»), Paulus i Athen og Korint (forskjellig misjonspraksis?), MAlet for kirkens
46 Biografiske data vcdr. Jorgensen: NM 1937 nr. 49 s. 4f - NMT 1988 s. 43 - E. llirkcli/C. Tidemanll Strand: Kallet og veien (1959) s. 63 -L. Munthe:
Teologisk litteratur til den lutherske prestcskulen pA Madagaskar, NOTM 1972 s. 248 f. Jorgensens produksjonpa gassisk er imponerende, ogsa kvali- tetsmessig, skriver forfattcrcn. Ingell ann en gjorde s:1 meget for prcsteskolen som han (for Arhundrcskiftet).]orgensen er med urette komme! noei skyggen av Lars Dahle (5. 249) - Biografien over Jorgensen i Norsk misjonsleksikon bd. II (1966) sp. 464 nevncr idet hele ikke hans innsats formisjonslitteraturen.
47 Artiklcr av Jorgensen finnes i NMT 1890, 1899, 1901, 1903. 1904, 1906. 1907 (to), 1908, 1910, 1911, 1912, 1913, 1916, 1917, 1919, 1923; LK 1887 II (Ire), 1888 I, 1890 I, 1893 I; LV 1884 II; KML 1888 (to).
misjonsarbeid, Misjon og eskatologi, Misjonens epoker, Misjonen og den lutherske kirke i det 17. arhundre, Utsikt over misjons- arbeidet i japan, Den tyske kolonipolitikks innflytelse pa Tysk- lands misjonsvirksomhet, Misjonens plass i yore gudstjenester og am misjonsprekener.
Et tiltak som i srerlig grad rna sies a vrere et uttrykk for den visjon og vilje som kjennetegner jorgensen som misjonsforsker, er det tidsskrift til draftelse av misjonssporsmalene pa et vi ten- skapelig grunnlag som han, under det fordringslose navn «Kvartal- skrift for Missionsl",sning», grunnla og redigerte - det forste virke- lige misjonstidsskrift i de nordiske land. Dette tiltak, som dessverre bare ble av kort varighet, hal' vi tidligere gjort utforlig rede for i en artikkel i Norsk Tidsskrift for Misjon, og vi noyer oss derfor her med a vise til denne."
Resnltatet av sine studier la jorgensen ogsa frem i bokform:
«Nogle Tanker til Overveielse angaaende VOl' Missionsgjerning»
(1881), «Folk og Kirke paa Madagaskar» (1887) og «Missionsl",re»
(1899). Ogsa hans fremstilling av Det norske misjonsselskaps virk- somhet hjemme og ute i det festskrift som ble lItgitt i anledning av femtiarsjubileet i 1892, rna nevnes." Han redigerte ogsa et pal' pllblikasjoner av mel' generell karakter, nemlig «Vidnesbyrd fra Det norske Missionsselskabs Missionsgjerning" (1887) og «Missions- pr",dikener af norske Geistlige» (1888).
Etter val' mening er «Nogle Tanker» den mest interessante og originale av jorgensens publikasjoner. Pa en apen, uredd og intel- ligent mate drafter denne bok sporsmal som val' blitt aktualisert gjennom konflikten mellom Schreuder og Misjonsselskapet. Den balanserte analyse den gil' av denne konflikt - i en situasjon preget av steile standpunkter - er intet mindre enn en bed rift. Det norske misjonsselskap og Den norske kirkes misjon ved Schrellder er begge «private» organisasjoner, fremholder forfatteren. Begge drives like meget og like lite av de bestaende kirkelige organer.
«En spesifik kirkelig Forskjeh, mellom de to misjoner kan ikke pavises, og man kan bare hape at en sammenslutning av dem vii finne sted. Helt frem til bruddet i 1872/73 val' forholdet mellom
48 O. G. Myklebust: «Scksti ~r sidell dct forste misjonstidsskrift iNorden kom ut_, NOTM 1948 s. 173 ff, jff. 1947 S. I.
49 To ll'cdjedeler av dcnne bok cr skrevet av Jorgensen, res len av Lars Dahle.
Fcstskriftet cr tydclig lagt app som en publikasjon av porl/lrer karakter,
Schreuder og Misjonsselskapel preget av solidaritet og enighet i alle saker av vesentlig betydning. Misjonsselskapet har fra begyn- nelsen vrert el selskap av kirkelig and og retning. og det var derfor helt naturlig at Schreuder folte seg hjemme her. ja. var glad og takknemlig for a fa gjore sin gjerning som utsending fra dette selskap."
Ifolge Jorgensen skyldtes bruddet administrasjons- og forret- ningssporsmal. og dersom det hadde vrert mulig a ordne disse i gjensidig forstaelse. ville Schreuder uten tvil ha fortsatt i selskapets tjeneste og dermed avlagt den mest eklatante realerklrering om at han ikke ansa det for en nodvendig forutsetning for ulforelsen av misjonsvirksomheten at denne utgjorde et integrerende ledd i stats- kirkens organisme.'1 Denne oppfatning er sa forskjellig fra den vanlige og vedtatte som vel mulig. men at den er den riktige. er vi for var del ikke i tvil om.
I sine refleksjoner omkring misjonen trekker Jorgensen ogsa inn - det dreier seg om utforlige exposeer - Misjonsselskapets ad- ministrasjonsordning. behovet for en vitenskapelig misjonslitteratnr og onskeligheten av universitetsutdannede misjonrerer (saklig iden- titet av misjonrergjerningen ute og prestetjenesten hjemme!)." Men alt dette ma vi la ligge.
En tankevekkende bok er ogsa «Folk og Kirke paa Madagaska...
og da forst og fremst pa grunn av det sylZspulZ1<t som gjores gjel- dende (jfr. tittelen). Det er den 1<irlw som vokser frem. Jorgensen vii tegne konturene avo og det er det",iljo denne kirke er satt i og skal gjore sin gjerning i. som interesserer ham: den stedegne kultur og samfunnsform. folkekarakteren. fremmed innflytelse gjennom imperialisme og misjon osv. Man skulle nok ha onsket at relasjolZen mellom kirke og miljo var kommet sterkere inn i bildet. men dette er tross alt et underordnet sporsmal. En misjonsbok. utgitt i Norge i 1887. hvor «kirken» (entall!) - ikke den vesterlandske misjon. enn si den norske misjon - er del bestemmende sikte. og hvor fremstil- lingen bevisst samier seg om «de kirkelige Forhold». «de kirkelige Samfund» og «Kirkens fortsatte Udbredelse» (dels gjennom sted- egne krefter. dels gjennom utenlandsk virksomhet). - eret bemerk-
50 AnI. skr. s. 32ff. 25ff.
51 AnI. skr. s. 15. jfr. 13ff. 16 fl.
52 Anf. skr. s. 79re, 114ff, ISSff. Kapitlet «MissionsliUeralur.. (s. 114ff) er (ra det synspunkt vi anlcgger i dCl1l1c artikkcl, av spesiell interesse.
EI leseverdig, men langl svakere arbeid om samme emne er Nils Landmar"s «Del norske Missionsselskab» (1889/90). Forfalle- ren val' i en i\rrekke ferer av misjonsskipet «Elieser».5o
En inleressanl sludie av den norske misjon pa Madagaskar i slor sammenheng - kolonihislorisk, konlroverskirkelig og nasjonal- polilisk - er ChI'. D. Borchgrevinks «Fire Foredrag»."
Ogsa Daniel Thrafl (d. 1913), preslen og kirkehislorikeren, en- gasjerle seg i misjonshisloriske sludier. S",riig er hans bok om herrnhulismen i Norge, med fremhevelsen av dens banebrylende belydning for misjonen, og hans biografier over H. P. S. Schreuder og Thomas von Weslen verdifulle arbeider.G1 Den norske kirkes misjon ved Schreuder, som Thrap gikk inn for, fortjener honnOI' for den male den understrekle nodvendighelen av en leologisk beskjefligelse med misjonsspersmalene pa, bl. a. gjennom del seminar «Iii Missionskundskabens V",xt» som den arrange de i 1903, med fremlredende leologer og kirkemenn som forelesere·'
EI belydelig navn er ChI'. Knudsen (d. 1915). Han val' prest og poliliker, men ogsa akliv misjonsmann (bl. a. i en del ar Misjons- selskapels sekrel",r). Knudsen interesserle seg s",dig for misjons- hislorien, og understrekle i denne forbindelse viklighelen av kri- tiske undersekelser." Han slo til lyd for at misjonshislorien, pa grunn av den rolle misjonen spiller som en «fremtr",dende kirkelig Livsytring», burde fa «sin selvst",ndige Plads i Universilelels Iheologiske Fagcyklus».1l4
Nest cUef Jorgensen er det ingen av «foregangsmennene» som i sine liller",re bestrebelser pa vegne av misjonen hal' tall opp IiI behandling sa mange og sa forskjellige spersmal som Knudsen
59 Landmarks bok er en fremstilling av r'l'lisjonsseiskapcts <<OJ)rindelse og his- tm"iske Udvikling, dels Arbcidsmarkcr og clets Arbeidcre». Om forf. og hans kilder se s. III f.
60 Den fullstcndige tittel er: «Fire FOTcdrag om de sidste Bcgivcnheder paa Madagaskar og Missioncns mCrY<eTcnde Udsigtcu (1900). Sam me forfalters oversikt over «Madagascar, clefs Folk og 1\'lission.. (1885) har et popula:rt siktc og preg.
61 «Brodremenighcden i Norge~ (190R), fCBiskop H. P. S. Schrcuders Liv og Vil'ksomhed» (1877) og «Thomas von Westen og Finne-Missionen» (1882).
Jfr. fCTil yore lre store Missiolla:rers Karaktcristih (1903), - de «lre store»
er Egede, von \"'esten og Schreuder.
62 Jf,. Mb. 1903,. 132rr, jf,. 8Srr, 97r.
63 NM 1879 s. 359.
64 NM 1881s.459,jf,. 1882s. 138.
r e
,
gjorde. Han skrev om misjonsbefalingen (Mat. 28:18ff), om budd- hismen, om misjonen i Kina, om den skotske frikirkes misjoIl, om misjonslitteraturen og dens anvendelse for misjonsforedrag, om misjonens m1Usetting og stilling i samtiden, om misjon og bekjen- nelsestroskap, om Det norske misjonsselskaps tilblivelse osv.60 Han skrev ogsa en oversikt over skandinaviske misjoner for den norske utgave av Th. Christliebs fremstilling av den protestantiske verdensmisjon i slutten av det 19. arhundre."
Knudsens svar
pa
spefsmalet am misjonens organisasjonsform (som vi i det foregaende gang pa gang er blitt konfrontert med), er et bade/og. Det er en historisk kjensgjerning at det er gjennom sels/wpene at den protestantiske misjonsvirksomhet har vokset seg stor og sterk. Pa den annen side er det uten videre klart at denne virksomhet er "irkellS ansvar og oppgave. Knudsen skt·iver:«Det er ubestrideligt, at det ideale Forhold vilde vrere, at ogsaa Missionen var indlemmet i den kirkelige, hos os altsaa den stats- kirkelige Organisme. Jeg har for mit Vedkommende principielt intet imod mulige Bestrrebelser for at oprette en Mission, der ud- gaar umiddelbart fra Statskirken. At jeg med missionshistoriske Frenomener for 0ie ikke har stor Tro paa en Statskirkemission, er jo en ancien Sag.»67
Tilslutt noen ord om Johannes Johnson (d. 1916), misjonreren, kirkemannen og prestelrereren.'8 Hans virketid gar noe ut over den grense vi har satt, men en rekke av hans artikler ble publisert for 1910 og hans betydeligste bok umiddelbart eller. Boken vi sikter IiI, er «Det ferste hundredaar av Madagaskars kirkehistorie» (1914), - den mest velskrevne og gjennomreflekterte av alle de «misjons- beken> som kom ul i Norge i det tidsrom vi behandler. Som tittelen viser, er orienteringspunktet for hans fremstilling hidwn. Med dette opplegg ferte han videre det perspektiv pa misjonsstudiet som Jergensen hadde anlagt allerede i midten av 1880-arene, - og ble dermed en veiviser frem mot var egen tid.
65 NM 1881, 1882; NMT 1890, 1900; KML 1888; LK 1890 I, 1893 I, LV 1893.
66 Den evangcliskc Hedningemission j Nutidcn (1881). Ovcrsatt av O. Gjerlow.
Knuclsens oversikt s. 137-178.
67 NM 1881 s. 91; 1882 s. 187f.
68 Jfr. O. G. Myklebust i TIK 1948 s. 168f. Et utvalg av ]ohnsons foredrag og artiklcr utkom posthumt under tittelen .,Den hellige ild,. (1917). Artiklcr av Johnson iNMT 1900, 1906, 1908.
