Visning av Norsk misjonsråd i 25 år

N O R S K M I S J O N S R A D I 2 5 A R

AV SKOLESTYRER E. OSNES

Den 11. mai 1946 var det 2 5 i r siden Norsk Misjonsrid ble stiftet. P i 25-irsdagen ble det holdt en enkel minnefest p i Fjeld- haug misjonsskole, hvor representanter fra alle tilsluttede misjoner var ti1 stede.

D a Misjonsridet o g dets arbeid er forholdsvis lite kjent blant misjonsfolket, kan det ha sin interesse i gi en liten oversikt over noen av d e oppgaver det har forsgkt i Igse o g den plass det h a r fylt i d e i r som er gatl.

P i den store misjonskonferansen i ~ d i n b u r ~ h i 1910 ble det ned- satt en liten ukontinuasjonskomitb som skulle v m e bindeledd mel- lam misjonene verden over.

Denne komites arbeid ble avbrutt av den fgrste verdenskrig, men arbeidet ble tatt opp igjen i 1920, d a en ny iuternasjonal komite ble dannet. En f a n t det altfor tungvint for denne komite i s t i i direkte forbindelse med alle selskaper. Arbeidet kunne b i d e for- enkles o g gjgres mer effektivt ved a t det ble dannet felles misjons- komiteer eller nasjonale misjonsrid i d e ymse land, s i disse kunne besgrge kontakten mellom alle misjonsselskaper i landet o g Det l~tternasjonale Misjonsrid. Dette r i d s sekretrer i London, Mr. Old- ham, vendte s e g derfor ti1 generalsekretreren for Det norske misjons- selskap, dr. J . E. Nilssen, riled forslag om a t han skulle sgke gjen- nomfgrt dannelsen av en sammenslutning av norske misjoner som kunne vrere kontaktpunkt for internasjonalt samarbeid.

Etter e t par forhandlingsm0ter ble s i uNorske Misjoners Feltes- k o m i t b dannet. lkke alle gikk ti1 dette skritt uten i betenke seg.

3.

-

33

Flere var redd for a t den nye komitk skulle ville gripe inn i den enkelte organisasjons indre saker, o g d e t ville en verge s e g imot.

I d e grunnregler som ble satt opp for konlitken, ble det derfor sterkt poiutert a t Felleskomitken ikke skulle kuntie gripe inn i d e tilslut- tede selskapers virksomhet eller ta opp spprsrnil av konfesjonell eller kirkepolitisk art.

Mr. Oldham hadde gitt tilsagn om a t komiteen skulle ha rett ti1 Q la s e g representere med 2 rnedlenimer i Det internasjonale misjonsrids m@ter. Grunnreglene for Felleskomiteen gjorde det d a ogsQ klart a t det var denne kontakt utad som var dens egentlige oppgave. Men det sier s e g selv a t komit&en allerede f r a f@st av skapte en kontakt o g s i mellom d e enkelte nlisjoner innen landet som ikke hadde v a r t dcr i satntne grad f$r.

Det var f r a fprst av 11 organisasjoner som stod tilsluttet komi- teen. Senere er etter hvert noen fler kommet til, s i tallet n i i alt er 17. T r e av disse er kalt ~(stptte-organisasjoner)> fordi d e ikke har noe selvstendig misjonsfelt, men st$tter en eller flere av d e andre misjoner.

Pastor N. B. Thvedt ble komitkens f@rste forrnann, o g forstander Albert Lunde viseformann. L a r e r Kr. Borgersrud ble sekretaer. Sam d e som skulle representere komiteen overfor Det internasjonale mi- sjonsrid ble valt: Dr. J. E. Nilssen med pastor N. B. Thvedt son1 varamann, o g cand. theol. Johs. B r a n d t z a g med Albert Lunde som varamann.

Allerede p i det f@te irsm@te ble det navneforandring av Felles- komiteen, som n i skulle hete Norsk Misjonsrid.

1 1935 ble grunnreglene gjennomgitt o g revidert. Foruten det Q danne kontakt utad, skal r i d e t etter d e n i gjeldende regler o g s i hjelpe ti1 A frernme qorstielse o g broderlig 2nd niellom misjons- organisasjonene i v i r t land o g ta seg av d e tilsluttede organisa- sjoners felles interesser o g den enkeltes spesielle interesse n i r det kreves. Det var d e forlj$pne i r s wfaringer som avkrystalliserte s e g i disse tillegg. Samarbeidet hadde skapt s i megen forstielse a t en hadde l e r t i innse det gode o g npdvendige i @ket aforstielse o g broderlig d n d w .

Betydningen av dette fikk vi s e litt av i krigstiden. Det var sik- kert ikke uten verd a t okkupanten o g hans hjelpere fikk forsti a t

de hadde med en solidarisk flokk i gjare nir de stod overfor mi- sjonsfolket. Selv om virt stfirste misjonsselskap ikke unngikk svaere overgrep, s i er det god grunn ti1 i tro at myndighetene~ fikk en bestemt fgling av at det i rgre ved ett av misjonsfolkets hjertebarn, var ensbetydende med i rgre ved dem alle. Dette gjorde dem uten tvil ti1 en viss grad forsiktige med hva de tok seg fore. Det ville

\ e r e i si for meget i p i s t i at det bare var samarbeidet i misjons- ridet som hadde skapt denne solidaritetsffilelse, den hviler sikkert p i fastere grunn enn som s i , men det er ikke for meget i si at dette samarbeid hadde utdypet solidaritetsf@lelsen og gjort den mer bevisst og varm.

Srerlig i denne tid har det vist seg nyttig i s t i sammen ogsi nir det gjelder det praktiske arbeid, det hverdagslige forretningslfip.

Ved Borhandlinger om valuta og reisemuligheter kan det ofte vzre arbeidsbesparende i opptre i feilesskap istedenfor at enhver karrer fil seg. Rent administrativt er det forenklende og mer effektivt.

Denne innbyrdes kontakt mellom misjonene i virt land er foruten i Misjonsridet virkeliggjort ved felles konferanser arrangert av ridet for misjonrerer og misjonsarbeidere. Den farste av disse ble holdt i 1938, deli ueste i 1945 og den sisle ti1 denne tid i september 1946.

Disse konferanser har vaert ti1 stor gagn i arbeidet.

I irenes lfip har Misjonsridet arrangert atskillige foredrag, dels ved tilreisende utlendinger, dels ved innenlandsie krefter, likesi foredragsserier om misjonen, srerlig i Oslo. Disse har bidratt ti1 i fremme kunnskap om og iuteresse for misjonsarbeidet.

Ogsi i Danmark, Finnland og Sverige var det dannet nasjonale niisjonsrid. 1 1922 bie det tatt opp forhandlinger om et naermere samarbeid, og disse ffirte ti1 at <(Nordisk Misjonsrid, ble dannet.

Det nordiske fellesskap i niisjonsarbeidet er blitt pleiet og styrket ved de store skandinaviske felleskonferanser som er blitt holdt ^- som regel hvert 4. i r ^- siden 1925. Den son1 skulle vrert holdt i Stockholm i 1940 ~ n i t t e avlyses p i grunn av krigen. Den skulle s i vrert holdt i 1946, men niitte atter utsettes p i grunn av valuta- vanskelighetene.

Det er dessuten blitt holdt 3 store skandinaviske felleskonfe- ranser for kvinner i 1927, 1933 og 1939, henholdsvis i Sverige, Danmark og Norge.

Under krigen ble nok samarbeidet hindret, men samfpilelsen ble styrket o g g a seg utslag i den pikonomiske stpitte som ble ydet ti1 arbeidet p i misjonsmarker som var avskiret fra sitt moderland, fpirst ti1 finsk misjonsarbeid f r a d e tre andre skandinaviske land, siden ti1 norsk o g finsk misjonsarbeid, srerlig fra Sverige. Men her skal heller ikke glemmes d e mange proviantpakker som ble sendt fra Danmark ti1 norske misjonsarbeidere. Vi mener heller ikke her i ville p i s t i a t det broderlige samhold som ble vist, b a r e var et resultat av misjonsridenes virke. Vi vil bare nied glede o g takk konstatere a t brorskapet holdt i prpivens stund, o g a t d e t viste s e g i mer enn ord.

Sam alt nevnt var det kontakten met1 verdensmisjonen som egentlig g a st$tet ti1 a t Norsk Misjollsrid ble dannet. Fpirste g a n g v i r t r i d var representert var ved Det internasjonale misjonsrids a r b e i d s k o m i t h $ t e i Oxford i juli 1923. Sellere samnie i r kom verdensridets sekretrer i New York, dr. Warnshuis o g en kvin- nelig sekretzr, miss Gollock, p i bespik ti1 Oslo. Det ble holdt e t ridslagningsmpite med v i r t misjonsrid, o g miss Gollock holdt e t offentlig foredrag om <kvinnens stilling i misjonsarbeidet,,.

1 i r e n e som kom ble denne kontakt holdt oppe, dels ved gjen- sidige bespik, dels ved representanter ti1 komithpiter, dels ved faste korrespondanser ti1 <International Review of Missions,,, dels ved stpitte fra Norge ti1 et spesialtiltak i misjonsarbeidet i Afrika, o g endelig ved felles bpinnernpiter for arbeidet i s z r l i g e trengsels- tider, som f. eks. den nasjonalistiske forf$lgelse i China i 1927.

Meget stor betydning har d e store verdenskonferanser for mi- sjonen hatt. Son1 den fpirste m i regnes den sotn alt er nevnt, kon- feransen i Edinburgh i 1910. Den neste kom ikke far verdensorga- nisasjonen av nasjonale tnisjonsrid var utbygget o g hadde festnet seg. Det ble konferansen i Jerusalem i 1928. Den siste, s i langt, var konferansen i Tambaran ved Madras i India i 1938. Her ble [let ridslagning ikke bare av nlisjonsledere i d e misjonerende land, men i stigende grad o g s i av ledere innen rnisjonsmarkenes nye kirker. Her fikk en oversyn over arbeidets resultater s i vel som over dets metoder o g oppgaver. Her ble d e store linjer i framgan- gen markert. Fra disse konferanser kom v i r e utsendinger tilbake nied inspirasjon o g utvidet overblikk.

Etter den f@rste verdenskrig gikk misjonsarbeidet i d e store o g ledende misjonsland, s z r l i g i U.S.A., men o g s i i Storbritannia, inn i en ny utviklingsfase. Det ble, kanskje forstielig nok i lyset av d e mange o g store sosiale problemer i etterkrigstiden, lagt veldig stor vekt p i den sosinle side a v misjonsarbeidet. Uttrykk som edet sosiale evangeliumn er noksi betegnende for denne utvikling.

Denne retning gav seg srerlig sterkt utslag p i Jerusalem-konferan- sen i 1928. Her fostredes o g s i tanken om a t den kristne misjon s k u l k alliere s e g med d e ikke-kristne religioner for 5 motvirke den overhdndtagende sekularisering i verden. Det var ikke bare flere av d e store tnisjonsselskaper so111 gikk inn for snart sagt alle slags sosiale oppgaver, men det var endog ting son1 tydet p i a t o g s i Det internasjonale niisjonsrid var forberedt p i i st@tte denne utvikling b i d e prinsipielt o g praktisk.

Inlot dette reagerte Norsk Misjonsrids ledende menn kraftig.

Det ble sett p i son1 en farlig utglidniog. En syntes a t meget av det arbeid som ble tatt opp, I i ganske p i utkanten av eller endog helt utenfor det som var n k j o n e n s egentlige oppgave. Dette f@rte ti1 en kontrovers nied Det internasjonale niisjonsrid son1 vi ikke her skal g i im p i i detaljer. Det f i r vzere nok A si a t en kritisk gjennonigielse av d e vedtak som var gjort p i Jerusalem-konferan- sen f@rte ti1 a t Norsk Misjonsrid fant i m i t t e protestere o g s i mot det syn p i forholdet mellom kristendommen o g d e ikke-kristne religioner som hadde gjort s e g gjeldende p i konferansen. En fant a t en alliatise mellom kristendonmen o g d e ikke-kristne religioner i en kamp mot sekulariseringen bare ville v z r e egnet ti1 i forvirre begrepene om hva kristendoni virkclig cr,

Generalsekretzr Johannes Brandtzzg, muligens i satnarbeid med sokneprest N. B. Thvedt, la .fram i Misjonsridet et utkast ti1 en protestskrivelse som tok bestemt avstand fra den linje det s i ut for a t d e ledende i verdensmisjonen ville s l i inn p i . Etter a t dette utkast var gjennomgitt o g i det vesentlige bifalt av d e andre nor- diske tnisjonsrid, ble det sendt ti1 Det internasjonale niisjonsrid.

Dessuten fikk generalsekretzr Amdahl som representant for Norsk ~ i s j o n s r i d ved verdensmisjonsridets arbeidskomit&n@te i Williamstown i U S A . i 1929, B r a u d t z z g som representant ti1 den Kontinentale Misjonskonferanse i Bremen i 1930 o g endelig sokne-

p e s t Ole B. Meyer som representant ti1 den samme konferanse i Herrnhut i 1932, alle mandat f r a v i r t r i d om klart o g bestetnt i framholde v i r t syn p i disse sp@rsmil.

Ved flere bes@k av noen av verdensniisjonsridets mest ledende nienn, ble det gjort fors@k p i en utjevning, nien det lyktes ikke. For- holdet mellom d e lutherske misjoner i China o g det nasjonale kristen- r i d der ble o g s i dratt inn i striden. Dette rAd var nemlig s i liberalt betont a t flere av d e norske o g andre lutherske misjoner ikke hadde sluttet s e g ti1 det i det hele, o g andre son1 var tilsluttet ti1 en tid hadde trukket seg tilbake.

Forholdet n i d d e et visst krisepunkt d a den store granskings- kommisjon for misjonsarbeidet i @sten son1 var blitt sendt ut f r a Amerika, kom med sin rapport som ble utgitt under titelen <Rethin- king Missionsn. Her ble misjonens oppgave o g dens forhold ti1 d e ikke-kristne religioner definert som < a common quest for ultimate truth,,

-

Meget av rapportens innhold, men srerlig denne ultra-liberale formulering av misjonens m i l , ble sterkt kritisert i misjonskretser i alle land. Denne ytterliggiende liberalisme hadde i p n e t @ynene pA mange fler enn d e skandinaviske misjonsrid t o r hvilken vei dette bar, like inn i synkretistisk halvni6rke. D e skandinaviske misjons- r i d hadde vrert d e f@te som g a samlet uttrykk for den f a r e en sA i denne utvikling, men d e stod n i ikke lenger alene.

I verdenskonferansen i Tambaram i 1938 kom det s i et avgjort ornslag. Det var nok ingen tilfeldighet a t professor Hendrik Kraemer var blitt valt ti1 A utrede spflrsmilet om adet kristne budskap i den ikke-kristne verdem. Dette gjorde han p i en sA fremragende mAte o g p i s i sentralt-kristelig grnnnlag a t det siltkert var med A svinge utviklingen tilbake ti1 et sunt bibelsk o g kristelig spar.

Hva andel e n d tillegge Norsk Misjonsrids tiltak i dette resultat, fAr den enkelte avgjare for s e g selv, men det faktum a t det var blant d e f@rste ti1 i reagere imot det som var begynnelsen ti1 en farlig utglidning i misjonsarbeidet, kan vanskelig rokkes.

Etter dette skal vi ikke innlate a s s p i A avgj@re om Norsk Mi- sjonsrid har noen eksistensrett eller ei. La a s s tenke ass a t det ikke hadde vrert til, o g jeg tror det ville ha vrert e t f@lelig t a p for

rllisjor~sarbeidet i vArt land. Det kan med full rett sies at r2det ikke har ruvet s i stort utad, men det har dog gjort sin nytte ogsA utad. Det har ikke satt s i stor sjg, men det var ikke dette som var dets oppgave, det var heller i dempe $en om det skulle vise seg n$dveudig. Det har gjort sitt ti1 2 fremelske forstielse og broder- 2nd mellom noen avdelinger av Rikets hzr. Det har ogsi gjort hva det kunne for i hjelpe ti1 A holde rett kurs i tnisjonsarbeidet.

Kanskje t$r en s i tro at det, som den unge Markus sa, har vzrt litt snyttig ti1 tjenesteu.