• No results found

Granbarkbiller i mer enn 20 år!

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Granbarkbiller i mer enn 20 år!"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Skogforsk: tlf: 64 94 90 00, www.skogforsk.no; Institutt for skogfag: tlf: 64 94 88 80, www.nlh.no/isf; redaktør: Bjørn R. Langerud

Nr. 5 – 2002

Fra skogforskningen

Institutt for skogfag

På 70-tallet herjet barkbiller skogene i Norge og påførte tømmerskogen omfattende skader.

Etter dette har skad- ene vært moderate de fleste steder.

Herjingene førte til økt årvåkenhet overfor denne bille- arten, både innen forskning og forvalt- ning. I et samarbeid med Universitetet i Oslo identifiserte forskere ved Skogforsk granbarkbillens aggregasjonsferomon og utviklet feller der dispensere med syntetisk feromon benyttes som lokkemiddel.

Aggregasjonsferomon:

duftstoff billene bruker til å påkalle artsfrenders oppmerksomhet.

Siden 1979 har Skogforsk, på oppdrag fra Landbruksdepartementet, stått for en konti- nuerlig overvåking av granbarkbiller i 10 fylker i det sørøstlige Norge og i Trøndelag.

Overvåkingen er basert på fangst i feromon- feller, og det har vist seg å være god sammen- heng mellom billefangstene og omfanget av skadet skog.

Til nå har de store datamengdene fra over- våkingen hovedsakelig blitt benyttet i for- bindelse med rådgivning til offentlige etater og skogeiere og informasjon til allmennheten.

Tidligere vitenskapelige analyser av disse dataene har vist seg å være utilstrekkelige, og vi startet derfor med en mer omfattende og utførlig analyse av det foreliggende material- et. En slik analyse kan gi oss en bedre forstå- else av barkbillenes reaksjoner på naturgitte forhold og på menneskelige aktiviteter. Der- ved vil vi få et bedre grunnlag for å vurdere tiltak for å begrense skadene, og for å vurdere virkningene av en eventuell klimaendring på norske skogressurser.

Granbarkbiller i mer enn 20 år!

Av Bjørn Økland og Erik Christiansen

Granbarkbille.

Foto: Skogforsks fotoarkiv

Feromonfelle – type 1980 modell.

Foto: Skogforsks fotoarkiv

(2)

Returadresse:

Norsk institutt for skogforskning Høgskoleveien 12 N-1432 Ås

Skogforsk: tlf: 64 94 90 00, www.skogforsk.no; Institutt for skogfag: tlf: 64 94 88 80, www.nlh.no/isf; redaktør: Bjørn R. Langerud

Utarbeidet av Camilla Baumann, Skogforsk. Produksjon: Svein Grønvold, Grønvolds Bildebyrå. Trykk: Ås-Trykk AS 2002. Opplag 1000.

B

I 2001 staret vi derfor et prosjekt ved Skog- forsk der hovedmålet har vært å analysere hvilke ytre faktorer som er viktige for gran- barkbillenes populasjonsdynamikk. Som en første tilnærming har vi gjennomført en tids- serieanalyse av alle dataene for Østlandet sett under ett. Problemstillingene har dreid seg om granbarkbillenes populasjonsdynamikk og hvilke ytre faktorer som har størst innflytelse på denne.

Resultatene viser at vindfelling og grunn- vannsnivå påvirker billebestanden. Vind- fellinger er viktigst, men dette er en faktor som vi har liten innflytelse på, selv om sko- gens stabilitet kan påvirkes gjennom skjøtsel- en. Ettersom billene utnytter ferskt virke, vil bare opprydding raskt etter en vindfelling og før billene har formert seg på nytt, ha noen effekt. Det er imidlertid interessant at vi ikke fant noen innflytelse av små og spredte vind- fellinger i et stort område. Vi må undersøke nærmere om små og lokale vindfellinger har mindre betydning enn tidligere antatt, eller

Granbarkbillebestand på Østlandet i perioden 1979 – 2000. Kurven er baset på

gjennomsnittsfangst per felle (n=400)

om innflytelsen vil tre tydeligere fram hvis analysen gjøres på en mindre skala.

Dette kan være viktig for å prioritere hvor en opprydding skal settes inn.

I kjølvannet av dette prosjektet, som er nærmere beskrevet i Aktuelt fra skog- forskningen 7/01, dukker også andre spørsmål opp – spørs- mål som vi vil jobbe videre med i tiden framover.

Forfatterne kontaktes:

Bjorn.Okland@skogforsk.no, Erik.Christiansen@skogforsk.no

Når billene har gjort sitt og fløyet igjen, ser det slik ut!

Foto: Skogforsks fotoarkiv

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Ett av spørsmålene som er reist i prosjektet dreier seg om fagskoletilbudet i helse- og sosialfagene. Hvilke fagskoletilbud har kommunale arbeidsgivere behov for framover, og hva

 Via EQuiP-engasjementet er Tor Carlsen og Janecke Thesen også representanter i NSAM's internasjonale utvalg, der Janecke Thesen er leder og medlem av Wonca council Europe..

Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise,. eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere

I dag skriver jeg hovedsakelig på engelsk, er svært involvert i samarbeid med forskere fra Europa og USA og foreleser jevnlig på kon- feranser hvor engelsk er språket – og stotrer

I utredningen e erlyses samarbeid mellom myndigheter og arbeidsgivere, og begrepet inkluderende arbeidsliv går stadig igjen i teksten.. For at satsingen skal bli mer enn ord,

• Helse Sør-Øst: eier og leder prosjektet gjennom konseptfaser, forprosjekt og byggeprosjekt?. • Sykehusbygg: HSØ sin prosjektorganisasjon –

• FHI skal i forbindelse med eksponering for helseskadelige miljøfaktorer bistå kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen

Det er da én ting å kunne drive områdeplanlegging på steder der det er lite eller intet av inngrep fra før, en helt annen ting å skulle planlegge prosjekter i bebygde områder,