Norsk Tidrskrif for misjon 411989
QIkumenisk perspektiv:
La din vilje skje - misjon p i Jesu mite
Refleksjoner etter CWME-motet i San Antonio
AV TOR B. JDRGENSEN
1. Misjonsmotene
-
et lite tilbakeblikkDet begynte for alvor i 1910.' Mertestedet var Edinburgh. Tiden var moden for samordning avmisjonsinnsatsen. Storm@tetmednesten4000 deltakere hvor den mest ccprominente>) nordmann var NMS-selrrekr Lars Dahle, valgte en fortsettelseskomit6, hvor for @wig samme Dahle ble medlem. Fortsettelseskomit6en ble i 1921 endelig omformet ti1 Det intemasjonale misjonsrhd, etter at det var etablert tilsvarende nasjonale rhd. Nye verdenskonferanser ble mangert: Jerusalem 1928, Tambaram 1938
-
hvor b1.a. Tormod Vhgen var norsk utsending. Etter krigen kom Whitby 1947, Willingen 1952, Accra 1958 og New Dehli 1961-
og dermed stopper norsk misjons formelle kontakt med Det inter- nasjonale misjonsrhd og dets konferanser. Norskmisjonsrhd varnemlig h o t integrering av den intemasjonale misjonsbevegelsen i Kirkenes Verdensrad. Av 38 medlemsrhd stemte 37 for sammenslutning, bare det norske rhdet stemte mot. V%t rad awiste med 14 mot 9 stemmer ogsh et forslag om k ha observaterrstatus i den nye kommisjonen for verdens- misjon og evangelisering (CWME - Commission on World Mission and Evangelism) som skulle bli dannet innenfor KV-strukturen.
Men misjonskonferansene har fortsatt, og fra norsk side har en hatt en viss kontakt gjemom Mellomkirkelig Rad i tillegg ti1 den oppmerksomhet som disse konferansene har fhtt i norsk misjonsmiljer.
Kanskje sterrst diskusjon ble det om Bangkok-konferansen i 1972, hvor temaet var ~Frelse i dag>>. I deme konferansen sh mange ikke bare en korketisering avKVs ubibelske misjonsteologi, menogshdenbevisste
manipuleringen ledelsen sto for bade i forberedelsesarbeidet og ikke minst ved bruk av ctgruppedynamiske>> prosesser under selve konfe- ransen.l
N i har det igjen viert arrangert en verdenskonferanse i CWME-regi.
Den fant stediTexas, nmerebestemt ibyenSan Antonioikke silangt nord for grensen til Mexico. Temaet var ttLa din vilje skje - Misjon p i Jesu mite>>? Vil dette misjonsmate g i inn i historien som nok et kontroversielt KV-arrangement? Var det noe samlende hovedproblem som ga konferansen sitt sierpreg?
Jeg vil forsprke i komme med noen observasjoner p i bakgrunn av egen deltakelse ved Sari Antonto-matet. Selv om utgangspunktet for disse observasjonene er undertegnedes deltakelse i tradisjonelt nmsk misjonsarbeid med et teologisk og misjonsmessig sthted i tridmed det Lausannebevegelsen gjemom sin t q a k t ~ giruttrykkfor, hat jeg i lengre tid falt et visst ubehag ved en altfor kategorisk og bastant dom over den eknmeniske bevegelses misjonsengasjement - eller mange1 p i sadan
-
som har gjort seg gjeldende i norsk sammenheng. Jeg vil derfor innledningsvis forsake i si litt om det for 8 fa satt San Antonio- konferansen inn i et noe starre-
og etter rnin oppfaming viktig-
perspektiv.
2. Bakgrunn: aDe unge kirkerw betydning
Etter mitt skjann kan man ikke forstii den akumeniske misjons- bevegelses historie, dens problemer og dens utforming av misjonsoppdraget uten i reflektere over hvilken rolle ctde unge kirker>>
skal ha i verdensevangelise~gen. I 1910 begynte ctden 0kumeniske misjonsbevegelse>> som en caen>> misjonsbevegelse, forstatt som et misjonsselskapenes forum for % effektivisere og samordne sin innsats i de ikke-kristne deler av verden. <Misjonskirkene>>, i den grad disse overhode var organisertend, sto undermisjonsselskapenes overoppsyn og fungerte fortsatt som et objekt for misjonsselskapenes innsats.
AUeredep% Jerusalem-m0teti 1928 merkes det at en ny tid eri emning.
I Det internasjonale misjonsrids sammenheng var man dristige nok til i begynne i tale om og regne med ttmisjonskirkene>> som virkelige kirker, selv om de ble kalt ctyngre* og derfor fortsatt var gjenstand for hjelp og st#@ fra de eldre kirkene i Enropa og Amerika gjemom deres frivillige organisasjoner, eller misjonsstyrer.
Senere er det ikke tvilom atdet nettom er onsket om8 ta disse kirkene p i alvor som mer og mer likeverdige k k e i , som p i mange miter har kjennetegnet det viherharkalt den p,kumeniske misjonsbevegelse. Med uigangspunkt i ctde unge kirkersn virkelighet er det blitt s%lt mange
kritiske sp0rsmiUvedtradiijoneltmisjonsarbeid. Laoss bare trekkefram noen problemstillinger rent stikkordmessig for i antyde hva det siktes til:
- Verden lar seg ikke inndele i enkristen og en ikke-kristen del. Det trengs tunisjon p i alle seks kontinenter~.
- Innflytelse og kontroll i ctde unge kirken) m i ikke bestemmes av prkonomiske ressurser eller mange1 p i sidan. Det bar skapes strukhuer som girumykkfor cqarinership inmissionn, aller helst direkte frakirke til kirke og ikke via et misjonsselskap.
-
Kirkene m i f i utvikle sin egenart i sin egen kulhuelle, sosiale og religiprse sammenheng. Det mA skje en c&ontekstualisering>> av budskapet bide i ord og gjerning.Det kan ikke herske tvil om at ccden &umeniske misjonsbevegelse>>
har satt mange viktige sp0rsnxU p i misjonens dagsorden, ofte lenge far disse sparsmAlene h a <modnet)> innenfor de mer tradisjonelle misjonssammenhenger. En kunne kanskje driste seg til A si at denne bevegelsen har hatt en ikke ubetydelig profetisk karakter og funksjon.
Men nettopp her ligger ogsi et problem. ctInstitusjonalisert profetisme,, haren tendens tilensidigheterogukritiskinteresse foraltnytt. Materiale fra misjonsavdelingen i Geneve kan nok med atskillig rett ti1 tider kritiseresfor ihavmtpreget av synspunktersomikke bare harfortegnet motiver og holdninger i det tradisjonelle misjonsarbeidet, men ogsi har gitt lenger i nytolknimgen av misjonsoppdraget enn det som har vmt vanlig i cede unge kirkern.
Spmsnaet om det f m e s teologiske sjekkmekanismer og muligheter for kursjusteringer innenfor den kirkeprkumeniske misjonsbevegelse, blir bide interessant og viktig. For i forstA den dynamiske prosessen innenfor deme bevegelsen, mA en i utgangspunktet anerkjenne at det vilvaereromfor atskilligpluralisme. KV-parasollenrommer det samme mangfold som envil f m e innenforkirkens verden for prvrig. Teologiske tradisjoner og interesser vil derfor d t t e brytes mot hverandre, og de toneangivende tendensene vil skifte fra tid til tid. Slik sett ligger det til enhver tid innebygde kontrollmekanismer i den prkumeniske bevegelse.
Hvilke tendenser gjm seg n i gjeldende innenfor misjons- og evangeliseringsavdelingen? Slik kan vi videreutvikle det sp0rsmiU vi stilte innledningsvis med henvisning til San Antonio-mprtet.
3. Hovedinntrykk fra San Antonio: Selvbesinnelse
Personlig tror jeg ikke at San Antonio-matet blir stknde som et av de mer skjelsettende eller kontroversielle mprtene i rekken av verdens- misjonskonferanser. Mitt inntrykker at KVsmisjonsavdeling nier inne
iense1vbesinnelsesperiode.Konferansen bleikkepreget avnoenenkelt- persons bidrag eller av noe nytt og utfordrende slagord eller perspektiv.
Hovedtemaet ble belyst ifue seksjoner med undertemaer som ikkeuten videre hadde noe saklig innbyrdes forhold.' Metet var i det hele tatt preget av en bemerkelsesverdig, ja nesten kritikkverdig, ipenhet. En hadde tydeligvis bevisst lagt vinn ptl ikke i skulle kunne anklages for i ha manipulert fram sitt eget resultat. Forhindsmateriale var derfor ytterst sparsommelig, og papirene under konferansen fi. Hele forsamlingen ble ikke bedt om 8 ta stilling til annet enn en del <<acts in faithfulness,, fra hver seksjon og et tresiders message,, til kirkene.
Begge deler ble helt og holdent til i lopet av konferansen.
Selvbesinnelsen kom, ettex mitt skjem, ti1 utlqkk nettopp ved at KV-administrasjonen ikke prprvde idominere konferansens arbeid eller resultat. Det var deltakeme, og de eadisjonene disserepresenterte, som komtil orde. Denne holdningen kan sees som en frukt av innflytelse fra forskjellige hold. Jeg <<ante,, tre slike under San Antonio-konferansen.
a. For det fmste er en n i virkelig opptatt av ikke bare i skulle hjelpe og kjempe for og med ~ d e fattigeu5, men ogsi d lytte ti1 dem og deres erfaringer. Hele 70% av deltakeme kom fra ctde nnge kirkem, eller kirkeneidet somni gjemekalles ct2/3-verden,,. Deme konsentrasjonen om det som faktisk skjer i c<de fattige kirkene,, viser seg i skape mange interessante og viktige perspektiver og korrektiver.
-En blir f.eks. slitt av den indelige vitalitet og av evange- lise~gsiveren som gilr hind i hind med sosial tjeneste og bevissthet.
Here ganger under San Antonio-metet harte jeg til dels sterkkritikk av ptl den ene siden hvor lett det er i f i penger til sosiale prosjekter, mens hjelp ti1 evangelisering og tradisjonelt kirkearbeid er d godt som umulig tl oppdrive, og ptl den andre siden hvor uforstAelig det virker at den hjelp en filr til sosiale prosjekter ikke m i benyttes i evange- liseringseyemed. En slik kritikk er langt fra ny. Allerede tidlig ptl 70-tallet herte en liknende rester fra f.eks. Mekane Yesu-kirken i Etiopia. Men det virker som dette helhetssyn og denne evange- liseringsiver n i blir forsttitt og tatt imot i de ekurneniske fora p i en ny og forfriskende mtlte, ikke minst fordi samtalen n i i ikke liten grad skjer ptl <<de unge kirkers,, egne premisser.
-M@tet med menigheter og kirker som virkelig fungerer som levende og ekte fellesskap i all sin organisatoriske enkelhet, viser hvor relativ betydningen av administrative ordninger og shrukturer egentlig er. Vi merket ogsi noe av dette p i San Antonio-konferansen. Ti1 tider var mateledelsen under enhver forretningsmessig kritikk. Jeg s i ved flere anledninger representanter fra USA og Tyskland ryste bestyrtet
p i hodet. Men ved H lytte, la folk f i tid ti1 i forklare seg uten i bli avbmdt, selv om innlegget la p i siden sett ut fra et s w g t dagsorden- synspunkt, og ved varme og vidd, greide den gresk-ortodokse ordstyrer i la alle f i en felelse av i viere akseptert og en del av et fellesskap.
Samtalen om internasjonale shukhuer i misjon var ogsH overraskende avslappet og nyansert.
-Den hdelige vitaliteten kommer ogsi ti1 uttrykk i gudstjeneste- feiringen. For en ctstiv~ skandinav rned erfaring fra et om mulig enda ttstiveren japansk menighetsliv, er det ikke mindre enn en opplevelse il fivaere rned p i slike ~afdanskex gudstjenester somde vi hadde i San Antonio.
-
Umiddelbarheten i maten i snakke om sine trosopplevelser pi, slik afrikanske br* og kanskje ikke minst sastre gjorde i min bibel- gruppe-
og sikkert i mange andre ogsH-
gu en misjonaer ny fri- modighet og inspirasjon.Den sterke plass den kirke0kumeniskemisjonsbevegelse har gitt ctde unge kirker~ er n i i ferd rned i bme interessante fmkter og er uten tvil en viktig fomtsetning for den nevnte selvbesinnelsesprosessen.
b. For det andre bar selvbesinnelsen ogsil sammenheng rned det faktum at den ortodokse kirkefamilie nil for alvor er kommet rned i misjonsavdelingen. De ortodokse var egentlig imot integreringen av Misjonsridet i KV i 1961, da de fgrste ortodokse kirker selv ble rned i den 0kumeniske bevegelse. Ikke minst takket vaere kontakten rned de protestantiske kirker, har imidlertid misjonstanken holdt sin gjeninnheden i de ortod~ksekirkene.~ Formannen i CWME er for tiden den gresk-ortodokse biskop Anastasios av Androussa som arbeider i Nairobi. Han talte ved flere anledninger om kirkens evangeliserings- ansvarmeden gl0d og iver somvirkeligvarmetetnorskmisjonierhjerte.
For de ortodokse sees misjonen i et fundamentalteologisk lys.
Gudstjenestens mystiske og misjonsteologiske betydning har kommet i fokus. Sammenhengen mellom nattverd og misjon understrekes pH en utfordrende og spennende mite. Treenighetslaerens innebygde missiologi ber0res flittig i deres innlegg. Og det refereres ti1 kirkefedrene rned en selvf0lgelighet og frimcdighet som ikkekan annet ennglede en somunderviserikirkehistorie. Hellerikke skalderes appell om et liv i askese i trAd rned gamle kirkelige tradisjoner glemmes.
Etter mitt skjonn har de ortodokse kirkemenn vaert rned p i i gi den Okumeniske misjonsbevegelse en ny teologisk tyngde rned forankring i tradisjonelle teologiske problemstillinger. De lider dessuten ikke av noe c&olonialismekompleks~~,' sH de framsetter sine meninger uten blygsel og rned stor styrkz og utholdenhet. Og de er heller ikke redde
for Aunderstreke deproblemer somfortsatt er igjen fordet kan bli snakk om fullt kirkelig fellesskap. PA San Antonio-konferansen ble vi igjen minnet om at det fortsatt ikke er grunnlag for deling av nattverdbordet, og kvinneprestsp@rsmAlet ble nevnt som en alvorlig anst~itssten for det videre samarbeidet.
-
Alle disse momentene horer med i det aktuelle kirkeakumeniske misjonsbildet.c. For det tredje hat det i lepet av de siste femten til tyve 51 skjedd enbetydeligbevisstgj0ringomatmisjons- ogevangeliseringsoppdraget pA langt n;er kan sies A viere sluttfert. At det i dag finnes livskraftige og levedyktige kirker i de fleste land betyr ikke at oppgaven dermed er slutt. Dette harde <<ungekirker~ pA sinmAteunderstreket slikvi nettopp harnevnt, og sakenerdessuten blittviet stor oppmerksornhet ide sakalte
<<evangelikale~ kretser. Ikke minst siden Lausannebevegelsen ble dannet i 1974, har ogsA aevangelikale~ anliggender i stigende grad blitt h0rtinnenforKVogdensmisjonsavdeling. Dens@-&ikanskemisjons- teologen David Bosch, som selv spilte en viktig rolle som <aapport0m for seksjon I i San Antonio, beskriver et sted utviklingen slik at en er gAtt over fra en periode med konfrontasjon (1966-73) til ekende
<konvergens>>, eller prkende tilnaerming (fra 1974 til i dag)?
Bosch understreker at en tydelig kan merke at engasjementet for evangelisering igjen er kommet pA dagsordenen i den 0kumeniske misjonsbevegelse, og han viser ikke minst til to dokumenter for A underbygge sin pastand. Det f@rste er KVs misjonsdokument som ikke bare CWME, menheleKV stA~bakgjennometvedtakisentralkomit6en 1982.9 Det andre er rapporten fra den CWME-arrangerte konferansen som fant sted ved Stnttgart i mars 1987, som Bosch selv karakteriserer pA folgende mAte: <<The 'Stuttgart Statement on Evangelism', hammered out by the consultation, is one with which both conciliar and non-conciliar Christians can identify.>>1°
Selv pA heyeste hold innenfor KV er en opptatt av denne problem- stillingen, hvilket generalsekrekr og tidligere CWME-leder Emilio Castro viser i sin artikkel ~Ecnmenism and Evangelism: Where Are We?n i festskriftet til Philip Potter." Selv om Castro peker pA visse problemer i forholdet mellom disse to tradisjonene, er det ikke tvil om at generalsekremen er takknemlig for den konstruktive utfordring de evangelikalerepresenterer.
At de evangelikale anliggender nA blir h0rt og tatt hensyn til, er uten tvil en viktig faktor i denne selvbesinnelsesprosessen og representerer i seg selv ikke sA lite av en kursjustering i forhold ti1 konfrontasjons- perioden fra 1966 til1973, for A holde oss til Bosch's periodeinndeling.
Den evangelikale tradisjonens innpass har imidlertid etter under-
tegnedes oppfatning en klar sammenheng rned de to foreghnde faktorene vi har phpekt, nemlig <<de unge* og de ortodokse kirkers innflytelse. La det ogsB vaere nevnt at det evangelikale naervaer i San Antonio var merkbart. Om lag 50 av oss kom sammen og utfomet et brev til Lausannebevegelsen hvor det blant annet oppfordres til Blegge de neste misjonskonferansene til samme tid og sted slik at en kan ha en del rnater felles. 160 underskrifter fikk vi pa dette brevet.
4. Ikke over et teologisk Rubicon
Far San Antonio-konferansen er det ikke tvil om at det knyttet segmest spenning til hvordan man ville behandle sp0rsmAlet om casten- dommens enesaendehet,. I mange kretser har det viert betydelig uro i forbindelse med dialog-enhetens profil. Here personer som ogsB har innflytelseiKV-sammenheng, ga forkort tid sidenut en artikkelsamling i bokform under tittelen The Myth of Christian Uniquenes~.'~ I tids-et International Bulletin of Missionary Research sitt siste nummer far San Antonio-konferansen ble dette sp0rsmAlet viet stor oppmerksomhet. Det spanes her om KV er i f e d med B gB over sitt Rubi~on!~ Den gamle CWME-veteranen Leslie Newbigin, som selv var til stede inoendageri San Antonioog trollbandt forsamlingen under et improvisert nathnate om behovet for B gjenvinne Enropa for
!aistendommen, kommer med en sterk advarsel. Dersom KV skulle komme ti1 B akseptere utsagn som ville kunne trekke i tvil Kristi caniqueness, decisiveness and centrality,, da vil organisasjonen ogsB bli redusert til en ubetydelighet i de tmdelige kamper som ligger foran, hevder han." Hvordan ville denne problemstillingen gi seg utslag i arbeidet i seksjon I hvor temaet var: <<Turning to the Living God*?
Iutgangspunktet kan en i alle fall ikke anklage CWME for Bha villet manipulere bort de rastene som ser alvorlig pB dette spp,rsmAlet i trad med biskop Newbigins synspunkter. Lederen av seksjonen var en ortodoks teolog, og David Bosch var som nevnt utpekt til cuapprt0r~.
Han er kjent for B ha klare evangelikale sympatier. Og resultatet av seksjonens arbeid ble da ogsB en utvetydig bekreftelse p i Kristi
<aniqueness>> og pa behovet for evangeliseringsinnsats." Seksjonen bygger i flere viktige stykker pB KVs tidligere omtalte misjons- dokument. Noen antydning tilkryssing av en teologiskgrenseelv sprer enikkeimaterialet fradenne seksjonen, og kritisker0ster tildens twlogi harte en heller ikke i plenum.
Det som nok skapte starst <u@re~, i den grad en kan snakke om noe slikt pB en sB rolig konferanse, var nok den politiske teologien og de lange resolusjonene
-
<<acts in faithfulness>>-
fra seksjon 11.Resolusjonene ble barbert atskillig, men teologien var det ikke noe B gjplre med slik arbeidsopplegget var, selv om det ble gin kla~t uttrykk for mishag fra flere hold da seksjonen avla sin rapport. Den teologiske mangfoldighet er som nevnt en del av kirkenes virkelighet og dermed ogsh av Kirkenes Verdensrads virkelighet.
Men for den, ogs& med evangelikal bakgmm, som vil anerkjenne denne virkeligheten og ser behovet nettopp for et kirkeorientert misjonsarbeid (vi kunne gjerne tilfoye uungkirkeorientert>> og
@kumenisk), representerer dagens CWME en s t m e , m a interessant og positiv utfordringen p& lenge.
NOTER
1 Edinburgh-motet var ikke let forste verdensmote for misjon. SWre moter begynte faktisk s i langt tilbake som i 1854. Konferansen i London 1888 er btitt kalt <<den forste okumeniske misjonskonferansenn. New York-konferansen i 1900, den andre og Edinburgh-konferansen den tredje. Men Edinburgh-motet ble p i mange mAter en nyskapning. Det skyldtes b1.a at deltakemefor forste gangmotte somoffisielleutsendinger for sine organisasjoner. P i grunn av sin gode planlegging og masetting ble ogsi tanken om et intemasjonalt misjonsrid godtatt i Edinburgh.
2. SmL Peter Beyerhaus' sterke kritikk. Andreas Aarflot som var med i den norske delegasjonen, ga i sin rappoa (NOTM 1962) et mye mer positivt, om kritisk, bilde av konferansen.
3. P i engelsk: <You will be done
-
Mission in Christ's way.# Den siste del av temaet er ikke s i lett i oversette og p i tysk ble dette parafrasert til 'Misjon i Jesu etterfolgelse' hvilket vel kanskje ogsi ville ha vaert best p i norsk?4. Seksjonstemaene var: 1. 'Turning to the Living God', 2. 'Anticipating in Suffering and Struggle', 3. 'The Earth Is the Lord's' og 4. 'Towards Renewed Communities in Mission'.
5. Under den forrige verdensmisjonskonferansen i Melbourne, mai 1980, kom de fattige for alvor p i dagsordenen. Hovedtema for Melbourne konferansenvar: 'Your Kingdomcome' og seksjon I hadde som sitt tema:
'Good News to the Poor
-
A Case for a Missionary Movement'.-
Se rapporten som er utgitt i bokform under tittelen: Your Kingdom Come -Mission Perspectives, Geneva 1980.
6. Det finnes etter hvert en ikke ubetydelig titteratur om emnet. Her er det tilstrekkelig bare ivise til to publikasjoner: Go forth in Peace- Othodox Perspectives on Mission, red. av Ion Bria, Geneva 1986. Og Your Will Be Done - Orthodoxy in Mission, en rapport fra en CWME konsultasjon arrangert i Neapolis i april1988, Geneva 1989.
7. Dette komplekset regisaerer enhver som er til stele ph intemasjonale konferanser om misjon. Deter ren og slett vanskelig i vinne gehor for en
del senkale anliggender nilr disse fremsettes av representanter for kirkene i Vest i alle fall dersom en umykker seg p i noe som kan mime om en 'imperialistisk eUer kolonialistisk' tone. Sies h a t det samme av de fia '213-verdenen', fungerer det ofte helt annerledes i forsamlingen. Derfor blir mange misjons- og kirkeledere fra Europa og USA forlegne og overraskende passive i plenumsforhandlinger. Slike mekanismer bryr de oaodokse seg ikke noe om, og de har da stoa sett ingen misjons- kolonialistisk forhistorie. De b a r i alle fall ikke selv preg av det.
8. Det vises til den meget internsante artikkelen a'Ecumenicals' and 'Evangelicals': a Growing Relationship?~ i The Ecumenical Review's spesialnummer om 40-ilrsjubileet for Amsterdam '48. Vol. 40 Nos 3-4, July-October 1988.
9. Mission and Evangelism: An Ecumenical AfJirmation.
10. Bosch, op.cit. s. 471.
11. Castros artikkelergjengitt pi! s. 8-17 ifestskriftet som hartittelen: Faith and Faitnfulness, Geneva 1984.
12. Orbis Books, 1987.
13. Se Gerald Andersons lederartikkel i Vol. 13, no. 2, april 1989, s. 49. -
Anderson var for 0vrig selv aktivt til stede i San Antonio.
14. Wid, s. 54. -Mkkelen tilL. Newbigin har tittelen: uReligious Pluralism and the Uniqueness of Jesus Christn; fra side 5C-54.
15. If6lge muntlige rapporter fra seksjonen - konsulent Halvor Nordhaug deltok i denne seksjonen - var &t atsMlig <&>> om sB vel det teologiske innhold som enkeltfonnuleringer.
Tor J@rgensen, f. 1945, cand.thw1. MP 1972, misjonsprest for NMS i Japan 1973-89. Fra h0sten 1989 medialeder i NMS.
Ecumenical perspective: Your will be done
-
mission in Jesus' wayThis review of the CWME meeting in San Antonio initially describes the s e ries of international missionary conferences since 1910, emphasizing the gro- wing importance of the churches of the 213 world. In the main review of the meeting the author mentions the critical self reflection within the WCC, the contribution of the Oahodox Church, and the increasing concern for evang- elism. A final section deals with the issue of the uniqueness of Christ, concer- ning which the meeting seemed to open for moderate conclusions.
