Visning av Økumenisk misjonsperspektiv: Pilegrimsvandringer som utfordringer til økumenisk samarbeid i misjon

KORSK '1 DSSKRlfT FOR .\USJON 2/1999 119

0kumenisk misjonsperspektiv

Pilegrimsvandringer

som utfordring til 0kumenisk samarbeid i misjon

BEHIT LANKE

Pilegrimstradisjoner og misjon

Helt fra Kirkens forste tid har misjon v<ert et grunnleggende kjenne- tegn pa Jesu disipler. Apostlene fikk i oppgave av Jesus a ga ut i all verden, og etler dem har utallige kristne fulgt i deres fotspor. I ydmyk erkjennelse ser vi at misjon pa tradisjonelt vis ikke lenger er mulig eller riktig aile steder. Dagens situasjon representerer en s<erlig utfor- clring til kultursensitiv misjon og misjon i gjensidig samarbeid og respekt mellom de ulike kirkesamfunnene og misjonsorganisasjonene.

Det blir ogsa viktig a tenke utradisjonelt og gjere bruk av de midler og situasjoner sam er tjenlige. Del betyr at fenomener sam i lItgangs- punktet ikke har v<en en del av val' kirkes misjonsstrategi, ja, kanskje til og med hal' v<:ert sett pa med skepsis, kan vise seg som nyltige red- skaper i 0kllrnenisk samarbeid am misjon. For misjonens dypesle vesen ma va:re a mete mennesker cler de er, med buclskapet om Jesus Kristus. Pilegrimstradisjoner er et slikt fenomen, sam kan vise seg a fa star berydning for kirkene, am de kan ga sammen og m0te mennesker sam kammer langs disse veiene.

Pilegrimsvandring i dag

Pilegrimene vandrer igjen. Ikke bare cler hvar vi har va::1"t vant til

a

^se

og here om dem, men pa nye veier, og IX\ gamle som ikke har vrert i brukt pa lenge, men som igjen er oppdaget. Dette skjer ikke bare

120 NORSK TIDSSKRJfT FOR,\IlSJON2/1999

langs noen nymerkecle veier i Norden elter innenfor protestantisk tradlsjon, silk enkelte later til 'i tro. Det er noe som skjer overalt i Europa, selv i kirker som hal' en ubrUtl tradisjon i forhold til pile- grimsvandringer/valfart er del i dag en fornyet interesse for fenome- net.

Klrkene lost opplever at pilegrlmene strommeI' til de hellige stede- net nft som del igjen er lov

a

gft disse veiene. Karolske kristne gar

pa

pilegrimsferd sammen med protestanter. kvinneaktivister nydefinerer sine protesrl11arsjer som pilegrimsvandringer, og for mange som engang forlot en klrke de val' shlffet over, er pilegrlmsvandringene blitl en nj' vel lilbake Iii kirken.

Hva er del som skjer? Er del en rekatolisering av protestantiske kir- ker' Er del en kirkelig New-Age-bevegelse som hal' 0ppSlalt? Er elel en nostalgi I forhold Iii gamle tradisjoner fremfor et millenlumsskifte?

Er del turisme og utferdstrangi en ny innpakning? Er del en guddom- meliggj0ring av nalur og milj0? Er del rom~lI1tisering av en religi0s uttrykksform, som lett kan misbrukes av reiseoperat0rer og kommer- sialiseres pa mange mater?

Kanskje er del alt delle og mye mer som sprenger seg frem og far mennesker Iii a soke lil(baketil) kirken p, en ny og samlidig eldgam- mel mate. Uansen hvilken grunn mennesker hal' for

a

velge c1enne velen til klrken, denne formen for fellesskap med andre og delle uttrykk for sin tro, ma kirken ta det pa alvor. Det er en enestaende mulighet for a komme i dialog med svxrt mange av clem sam forlot klrken fordi dens forkynnelse elrev dem bort. Det er a vise apenhet for clem som ikke lenger makter a sl frem en bekjennelse, men som onsker a obekjenne med bena o. I tillegg er pilegrlmsvanclrlnger et ene- staende pedagogisk verkt0y i m0te med barn og unge. Det er en ver- dlfull form for gllelstjeneste for troende som hal' stlvnet i sin gudsdyr- kelse.

Samtielig er del for sv;ert mange en lengsel etter det hellige som driver dem til a s0ke kirken pa c1enne m{lten. En lengsel etter c1et sam kan gjore Iivel helt. En lengsel etter Gud. Derfor er pilegrimsvan- dringen en gudstjeneste, en bekjennelse, et utllykk for en spirillialitel sam hal' tilh0rt kirken siden den f0rste liden. En traclisjon overtatt fra Glids utvalgle folk, Israel, som beskrives med de vakreste ard i Blbelens salmebok.

Utfordring tilen misjonerendekirke

I steder for a mOle dette fenomenel med flykl eller inngrockl proles- tantisk skepsis, bor vi se det sam en enorm utforc!ring til ^{en apen og} Illisjonerende kirke. For c1ette handler am a _v~re c1er mennesker er

NORSK TIDSSKRIl..-rFOR :\IISJON 2/1999 121

og m0te dem med Guds ord.

Ikke aile som gar disse veiene gj0r del fordi de s0ker en kirke, et hellig sled eller en Gud. Likevel er del fa som gar disse veiene uten pa en eller annen mate a bli pavirker av vandringen. De fleste opple- verat det er noe mer enn dem selv c1er. Det er noe som er st01Te enn det de kan se. Og noen er opptatt av a fa kirkens velsignelse ved vandringens mal, selv om de bedyrer at de slett ikke er troende.

Deue er erfaringer vi sitter igjen med etter del store pilegrirnsaret i Nidaros i 1997.

Pilegrimstradisjonene kan vise seg som el viktig religi0s1 verkl0Y som gir mulighet til a ta mange nere sanser og dimensjoner med i til- bedelsen. Var gudstjenesle er fattig pi, utlrykksfonner som inkluderer hele mennesket og aile yare sanser. Pilegrimsvandringer er en guds- ljeneste som i SlOr grad appellerer til met og Iii intellektet. De gir oss mulighet til andre opplevelser i forhold til Gud, oss selv og yare med- mennesker. Pilegrimsvandringene er ikke et fenomen eller verkt0Y som er fremmed for den kristne kirke. Tverr imOI er de dypl festet i kristen tro og tradisjon.

Pilegrimen i Bibelen - de helliges vandring i Iro

Den kristne pilegrimsrradisjonen har sine r0tter i Det gamle restamen- tel. F0rst og fremst i historien om Abrahams kall fra Gud til a bryte opp fra sitt land og sin slekt og sin fars hus Iii del landet som Gud vil- le vise ham. Vi h0rer hvordan Guc! er mecl ham pa veien gjennom aile slags hindringer og farer, og hvordan Abraham ikke gir opp pa tross av aile pr0velser.

Det samme gjaldt ogsa for Moses. Han fikk ikke komme inn i det lovede land, men han vandret i tro. Eksodus-pilegrimsvandringen er i seg selv et bilde pa de troendes liv: Oppbruddet, 0rkenvandringen, pr0velsene, fristelsene, synd, konfrontasjonen med Guds vilje, nye muligheter, ankomsten til det lovede land. Det er noe vi aile erfarer som lroenc!e pa vandringen gjennom Iivet. Det handler ikke bare am frihetens gave, am c.ipenbaringen pa Sinai, am guddommelig felles- skap og Gucls gayer gjennorn manna, vanner fra klippen og vaktlene, men ogsa om utroskap, avgudsdyrkelse og fristelsen Iii a vende tilba- ke til det tidligere slaveriet. Eksodusvandringen har evig verdi og er et levende og vmig minne for Guds folk. Gud gikk med sitt folk, og det vii han alltid gj0re. Han vokler oss gjennom alt som kan skje, og uansett hva sam skjer hal' vi etevigmal i det lovede landhvorvi skal leve i fullt fellesskap med Gud.

Etterhve'1 fikk pilegrimene i den gamle pakl et kjenr mal for sin vandring: ·Da skal det stedet Herren deres Gud velger ut til bolig for

122 NORSK TIDSSKRII-"r FOR i\IISJON 2/1999

sill navl1, v:::ere del' eneste steel som dere kommer til med alt der jeg

har piIiagt dere...• (5. Mos. 12,11). Tempelel i jerusalem var Guds bolig, derfor vii den fromme alltid baere pa en lengsel etter a komme

e1it. Salmenes bok hal' mange vakre pilegrimssalmer og salmer som

beskriver tempelet sam der stedet hvar Gud lar seg finne.

Pilegrimen Jesus

Jesus kommer inn i hisrorien som veien, sannheten og Iivet. Heir fra begynnelsen inkluderer han seg selv i var menneskelige vandring.

Guds enbarne S0nn ble menneske av kj0tl og blod for a ga yare vei- er. Mens han enna var baby gikk foreldrene hans den lradisjonelle pilegrimsvandringen Iii tempelet med sin nyf0dte S0nn. jesus var oppdrall i den j0diske tradisjonen, og var selv blant pilegrimene da han sam tolvaring kom bart fra sine foreldre. Vi m0ter ham ogsa blant pilegrimene til jerusalem da han kommer ridende pa et esel pa vei mot sin Iidelse og d0d.

Vandringer til, med og for Jesus

Hebreerbrevets farfatter beskriver i kap. 11, Iwor viktig troen er for oppbruddet. Saerlig vers 13 beskriver selve del a tro, det kristne Iivel som en pilegrimstilstand i verden. Den fremmede, peregrinus, er sel- ve pilegrimen. Versel er samlidig med pa a understreke den andelige dimensjonen i pilegrimstilstanden, og verden sam del stedet hvor de troende er fremmede og ullendinger.

Vi sel' at for den f0rste kristne kirken var pilegrimstraclisjonen bibelsk i sin grunn. Det var to hovedgrunner far a legge ut pa van- dring. F0rSl og fremst a f01ge Abrahams eksempel og bryle opp fra det kjente for pa Guds befaling a gi seg pa vei mol del ukjenre. En vandring for Gud og med Gud. Dernest var det en vandring for ,i oppna noe; en bOlsvandring, en vandring i hap am helbredelse eller en vandring for a bringe takk. Pilegrimene kunne piIiegges en van- dring hvor de matte rigge til Iivels opphold. Tanken var at en slik vandring kunne b0te for synder og gi frelse. Del voksre ogS!1 frem en

forst~'telseav at martyrdom og pilegrimsvandring h01te n:::ert sammen fordi pilegrimsvandringen var et maltyrium for den enkelles vilje og selvstendighet. Vandringene utsalle ofte pilegrimene for stor fare, ing- en visste am man ville komme fra der med livet i behold. I en slik situasjon var maier for vandringen ofre enda minclre klalt enn for Abraham. Denned ble der endelige miIiet a komme til himmelen.

Samtidig var del vikligsle malet for den unge krislne kirken a bringe evangeliet ut i all verden. Intet kunne hindre dem, hverken sprak eller fjellkjeder, venn eller fiende. De matte ut og vandre for a

NORSK TIDSSKRlfT FOR MISJO>l 2/1999 123

kunne fortelle andre am Ham sam er veien sannheten og Iivet. De gikk i Iydighet mot Ham som sa: -Ga derfor ut og gjor aile folkeslag til disipler idet dere doper dem til Faderens og Sonnens og Den helli- ge ancls navn."

Pilegrimsvandringen kunne ha form av en Hlurgi, som vi ser av prosesjonssalmene. Det kunne vrere misjonsvirksomhet hvor malet var a forkynne evangeliet for mennesker de motte pi. veien. Det kun- ne va::re botsvandringer hvo1' malet val'

a

FInne frelse og frecl med Gud og Kirken. Motivet kunne v"'re a soke helbredelse for kropp og sjel, a be om hjelp eller a fremb",re en takk. Det kunne v",re en van- dring ut i det ukjente sammen mecl Herren eller for a finne Herren.

Samtidig tenkte de troende pa seg selv som fremmede og pilegrimer i verden, med det himmelske malet for oyer.

Til sammen gir disse forskjellige formene for pilegrimstradisjoner et helhetlig uttrykk som gjor c1et natudig,i undre seg over at var kir- kes tradisjon ikke har hatt bruk for denne rikdommen. Hos oss har vi forkastet denne muligheten til a kjenne troen pa hoppen, i en f'1'kt for at noen skulle tro at de gjennom dette kunne fortjene frelsen. Vi har forkastet den fysiske vandringen og gitt pilegrimstanken en ande- Iig innpakning. Gjennom dette har vi skapt et skille mellom and, sjel og legeme.

En utfordring til kirken

I sitt shift om ar 2000 som et s",dig pilegrimsar, -The Pilgrimage in the Great Jubilee", unclerstreker "The Pontificial Council for Pastoral Care of Migrants and Itinerant People- den katolske kirkens syn pa pilegrimsvandringer. Der heter det at pilegrimsvandringer blir et para- digme for heIe troslivet. Oppbruddet viser pilegrimens vilje til a ga mot maier. Vandringen forer dem til solidaritet med nesten og til den nodvendige forberedelse for motet med Herren. Vandringen tilbake, til stull, minner clem am deres gjerning (misjon) i verden, som vitner om frelse og som freclsskapere. Det blir ogsa understreket hvor viktig clel er at disse leddene i pilegrimsvandringen, enten man reiser alene eller i grupper, blir preget 'IVgudstjeneste.

Shiftet understreker ogsa hvor viktig det er a ta hensyn til den kul- tur og tradisjon som det enkelte folk hal', ogfa i betraktning forholde- ne rundt den enkelte pilegrimsvandrer, samtidig som hele kirken ma v",re involverr. Det paligger den lokale kirke et ston ansvar for a leg- ge til rette for et pastoralt mottak av pilegrimene. Pilegrimene skal oppleve at de er pa en troens reise og fa nye perspektiver for Iivet i kirken.

Dette viser at man i katolsk tradisjon ikke bare anser pilegrimsvan-

124 NORSK TIDSSKRIFf FOR ,\lISJ0:-l 2/1999

ch'inger som andelige vandringer mot et hellig mal. Vandringene skal fylles med et konkret innhold med en bestemt retning for atde skal bli det de var ment a v",re: En gudstjeneste preget av undelvisning, bomn, tilbedelse, fellesskap med de hellige og et intimt mete med Herren gjennom ord og sakrament. Ogsa Den katolske kirken med sin ubrutte pilegrimstradisjon ser at her ligger det nye muligheter for Kirken i dag.

Deue er en utfordring ogsa til de protestantiske kirkene i dagens situasjon, s",rlig de som har en pilegrimsvei og et pilegrimsmal innenfor sitt omrade. Selvf01gelig kan man over/ate ansvaret til de kir- kene som har en ubrutt tradisjon, og slik spare seg for de teologiske utfordringene og det store arbeidet det medferer a ta den vaknende interessen for pilegrimsvandringer pa alvor. Samtidig ligger det en utfordring i teksten fra -The Pontifical Council for the Pastoral Care of Migrants and Itinerant People- til a til passe vandringenes innhold til den kirkelige tradisjon de h0rer hjemme i, en utfordring som b0r tas

pa

alvor.

Her er del samtidig en lufordring til 0kumenisk samhandling hvor majoritetskirker ma Iytte til minoritetskirkers behov og erfaring. De mennesker som legger ut pa pilegrimsvandringer har ulik bakgrunn hva 'Ingar kulturell og religies erfaring. De skal mete en kultur som ogsa kan ha ulik andelig uttrykksform. Det er lett for en majoritetskir- ke som hal' et pilegrimsmaI i sin miclte,

a

^{glemme del ansvar som}

paligger den:

A

gjere dette helligstedet tilgjengelig for aile. Samarbeid am pilegrimsvandringer og -mottak kan motvirke en uheldig misjon blant andre kristne, som am de val' uten kristen tra (proselyttisme).

Turister som misjonsmark

Mange sam vandrer langs pilegrimsveiene og sam kommer til kate- dralene og klostrene, regner seg ikke som pilegrimer og har ingen anc1elig dimensjon over sin reise. De er ganske enkelt turister.

Turisme er storindustri og satser pa a gi kundene best mulig opple- velser pa lIest mulig steder pa den mest behagelige maten og til en brukbar pris. Sakalte opplevelsesreiser er en trend ved utgangen av det tjuende arhundre. Disse dreier seg am alt fra ekstremspon til rei- ser med et religi0st tilsnitt. Men pilegrimsreiser i egentlig forstand er de ikke.

Pilegrimen vender hjem med en andelig opplevelse og et fornyet trosliv. Turisten returnerer mecl mange flone og interessante opple- velser. Pa tross av forskjellen har de begge likevel v",n pa besek, til et annet land og en annen kultur, mecl del sam finnes clef av religion og andre uttrykk. En beseker skal respekteres for det han er. En pile-

NORSK TIDSSKRlfT FOR MISJOi\' 2/1999 125

grim skal ikke behandles som en turist, og en turist skal ikke behand- les som en pilegrim.

Samtidig vii kirken svikte sitt kall, om den ikke legger til rette for at aile som oppsoker en pilegrimsvei eller en katedral skal kunne mote evangeliet. Ofte taler stedene for seg selv, men kirken bor legge til rette for en tydeliggjoring'IV den ill1delige dimensjonen som er tilste- de. Fra gammet tid val' pilegrimssentrene preget av kristen nestekj£er- lighet. Syke og nodlidende ble molt med omsorg, fattige skulle fa mat og husly. Slik var i aile fall kirkens regler. Sa var det 'IVog til nodven- dig a skille mellom pilegrimer, som bar med seg pilegrimspass fra sin hjemlige biskop, og kjeltringer og snyltere. Men bade langs veien og ved malet var det regnet sam en kristen dye! ^::"1 ta seg av pilegrimene.

Det er sjelden " mote slike pilegrimer i dag. Likevel kan kirkene vise omsorg for besokendes behov og gjennom delte vise kristen neste- kjaeriighet.

Katedralenes saeregenhet skal ikke undervurderes. Samtidig er det viktig at det alltid finnes kristne som holder kirken apen og som er villige til a samtale og be med mennesker som onsker del. Lysene sam tennes i disse kirkene b~rer i seg et vitnesbyrd am menneskers Iro og soken etter mening og Guds kjaerlighet.

Pllegrimsvandringer som misjon

Vi har igjen og igjen sett hvor sterk selve pilegrimsvandringen kan vaere som krislenl vitnesbyrd. Vi ser del pa veien Iii Santiago de Compostella og til troskommuniteten i Taize. Vi ser det pa veiene i Jerusalem, og vi ser det pa pilegrimsvandringene til Nidarosdomen.

Mennesker blir gjerne med pa pilegrimsvandringer. Kirkens oppgave er a legge til retle og invitere. En vandring hvor bagasjen ma vaere lett er et vitnesbyrd am at vi kan leve med lite i en verden hvor materia- Iismen holder pa a ta overhand. En vandring gjennom naturen vii gjo- re oss oppmerksom pa at miljoet Iider nod. En vandring sammen mecl andre far ass til

a

se val' neste. En vandring med andre kirke- samfunn apner yare oyne for'll kirken er en. Og malet forteller oss om motet med den hellige og del evige malel i Guds rike.

Pilegrimens allributter er kappen som kan omslutle andre, vesken som al!tid er apen for a kunne gi og la imol og staven som kan gi stOlle i tunge bakker og minner am at vi aldri gar alene. En pile- grimsvandring er en vandring i tro og tillit, mecl et apent sinn for bot og forsoning.

Detle er et fantastisk redskap for en kirke som vii drive misjon og evangelisering i et samfunn sam sies a v~re sekularisel1, men hvor mennesker vender seg aile veier for a Finne noe

a

tro

pa.

Det er en

126 NORSK llDSSKRIJ'T FOR i\IISJON 2/1999

lItfordring til en kirke som s0ker et nytt sprak og som ofte blir beskje- den og forlegen pa egne vegne. Det er det ingen grllnn til, for kirken har et fantastisk blldskap. - Og pilegrimsvandringene er en enkel og naturlig mate

a

evangelisere

pa.

Del var cia emmausvanclrerne gikk langs veien og samtalte om tro og !Vii at Jesus kom og gikk sammen med clem. Og det var da de stoppet for natten og inviterte en frem- mec! til

a

spise med clem at de

sa

Ham. Derfor hal' hislorien am emmausvandrerne blitt et bilde pa pilegrimsvandringens felJessbp med medvandrere og med Herren selv. Og det er jo nettopp Kirkens gjerning i verden.

Beril Li'mke,

f

1950. Cand theol. MF 1979. Ordinen til prest i Den norske kirke 1980. PrestestilJinger i Nidaros bisped0mme 1980-1998.

For tiden permittert for " arbeide som prosjektleder for European Pilgrimage 2000. Medlem av MelJomkirkelig dd og av Commission for churches in dialogue i KEK. Leder av European coordinating group for mission and renewal, opprettet av KV og KEK.

Pilgrimage as a challenge for ecumenical cooperation in mission Mission is the call and the nature of the Christian Church. However, through the recent past we have learnt that this mission has to be car- ried out in deep respect of different churches, cultures and other faiths. Thus it is important that the churches are able to find new ways for common mission. Pilgrimages is a well known phenomen of the Church. It is deeply rooted in Christian faith and tradition, and at the same time popular as a kind of adventure travelling. The pilgri- mages can become llseful! means for ecumenical work in mission.

They are not only a spiritual journey towards a shrine or a sanctualY, but a journey characterised by a concrete content \vilh a distinct direction: A worship carried Ollt through teaching, prayers, praise, fellowship of the holy and an intimate encounter with the Lord through word and sacrament. This is a challenge to a Church who is searching for a new language. The Church has to be where the peo- ple are. When the people are on a pilgrimage, the Church should be there too.