Fiskets Gang
Ulgitf av Fiskeridirektøren
Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.
35. årg. Bergen, Torsdag 24. november 1949. Nr. 46
Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 10.CO, ellers kr. 16.00 pr. år.
A:n non se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens konfor. "Fiskets Gang'' s telefoner 16 932, 14 850.
Postgiro nr. 691 81. Tele~ramadresse: .. FiskenyW.
Fiskerioversikt for uken som endte 19. november.
I uken som endte 19. november var det gjennomgående gode værfor- hold i kystfa1·vann, men mindre bra vær til havs og på enkelte utsatte steder. Sildefisket i No1·d-Norge er fortsatt betydelig og noe større enn foregående uke. I Trøndelag og lenger sør er stillingen omlag som før.
Brislingfisket på Vestlandet er opphørt, mens trålfisket ved Skagen fort- satt drives med ganske stor intensitet. Bankfiskerne fra Møre hadde arbeidsvær i begynnelsen og slutten av uken og har tildels tatt gode fangste1·. Fisket i Finnmark gir tildels bra bankfangster for Vardø og
Bå~fjord,
men det er smått med fisk i bakken og ved land. Seigarnfisket fra Andenes er ytterligere øket. Ellers har kystfiske1·iene gått sin noen- lunde jevne gang .
• )'ildcfish?eriene:
Sildefisket på strekningen Finnmark--Buholms- rasa ·er betydelig og var i uken stØrst
iTroms. uke- fangsten i hele området var på 77 340 hl mot 69 900 hl uken fØr. Av fangsten ble 18 650 hl fisket i Finn- mark, hvor 13 100 hl ble opptatt på Altafjord, 3450 bl på Laksefjord, 1100 hl på Øksfjord i Loppa, .300 hl på Reppadjord og 700 hl på Bergsfjord. Silden består for en stor del i :s·måsil'cl o:g dænrrer et godt sildolj eråstoff. I Troms var ukefangsten 34 11 O hl, hvorav f.isket
.iJØkelfjord, I{venangen 3500, Kåfjord, Lyngen 2370, Storfjord, Lyngen 2800, Kjosen, TJls- fjord 2600, Malangen 8530, DyrØysund 1720, Salan- gen 1950, Senja 970. Dertil ble elet tatt mindre fang- ster i andre distrikter. I Nordland var ukefangsten 23 180 hl, hvorav på Ur.sfjord 9360, Velfjorcl 4700, Sjona 2720, Rana 5900, hvortil mindre fangster på Vis.ten, Ba1lsfjord, Norclfj. i Salten og NygårdsjØen.
I ·u rsfj ord har fangstene bestått i mussa med en viss del storfallen hermetikik 13-17 cm, på Rana og de fleste andre steder helst av krilblandet sild, som leve- res til sildolj eindustr.ien. N ord-TrØn.delag kystom- råde hadde ukefang.st .på. 1400 hl.
Strekningen Buho.lmsråsa-Stad hadde stØrst fiske i Innherad, hvor ukeopptaket var 8500 mot 2900 .hl
iresten av området (helst N ordmØæ). Landvinds- kuling hindret fisket i Innherad, hvor forekomstene er store, en del. Det ble opptatt tils. 11 400 hl små- sild, hvorav til fersk eksport 670, her.m·etikk 5275, sildolje 4100 og agn 1355 h.l.
SØr for Stad hadde en litt mussafiske i Rugsund, Nordfjord og i Solund.
Pr. 12. november er de,t anmeldt fisket 199 955 hl fet- og for.fangstsild, hvorav til salting 38 800, sild- olje 63 816 hl (i fjor: 188 794 - 8359 - 82 689)
527
Nr. 46, 24. november 1949
og av smråsilcl
537 486
hl, hvorav saltet6669,
till her- metikk112 128,
silclolj e384 090
(i fjor: 667261 - 6716 -- 124 533 - 491 009).
B1'islingfisket
Brislingfis:l{iet på V estlande:t er opphØrt. De,t er nå ann1elclt levert .til sarclinframstilling tils.
509 785
skj.Inklusive blanding var det i fjor på samme tid tilfØrt fabrikkene
41 O 859
skj.I
Oslofjorden har elet vært sn1ått med brisling siste uke, 111!ens fisket ved Ska:gen har fortsatt. Til Fr,eclrikstacl er elet i uken levert2100
skj. hovedsakelig fra Skagen og dette bringer ti-lfØr- slene til ansjo~ opp i tils.24 200
skj.Banl~fisl~et
Fra 1\IIØre ·meldes det om ,til dels godt bankfiske
1 ·begynnelsen og slutten av u'ken. K.veitebåter fra Egga kom inn med opptil
5500
kg, og ellers hadde en til dels bra fangster av annen bankfisk fra Botnane etc. Ukepar;tiet for lV[Øre var på tils.475
tonn, hvorav fra bankene33
tonn lange,24
tonn bros·me,43
tonn kv·ei;te,40
tonn skate .og116
tonn pigghå. MålØy hadde ukefangst på141
,tom-i, hvorav9600
kg lange og brosme og110 000
kg hå.Fisli:et i Finnmark:
Fylkets ukefan.gst var på
1622
tonn mot1368
tonn uken fØr. Det ha·r vcert godt vær. På Nord banken drives de.t nå et til dels bna bankfiske fra V arclØ- Båtsfj ord n1ecl fangs.ter ·på opptil12 000
kg på ca.3 O 000
angler. Torskefangstene ·er de stØr.ste. Av ukens parti nevn es899
tonn torsk (saltet13 9,
hengt122,
iset623
tonn),388
tonn hyse,286
tonn sei,4,8
tonn brosme,30
tonn kveite,3,8
tonn flyndre,4,2
tonn steinbit,4,5
tonn uer og1,7
tonn blåkv.eite.I
fisket dehar det nå262
fartØyer med1313
mann.Seifisket:
I Finnmark går elet stadig tilbake med se1snurpe- fisk.et. Ukefangs:ten var 1son1 nevnt ovenfor
287
tonn, bvorav hengt 2, sa:1tet40
og iset245
tonn. Sei.gatnl- lfiske.t fraAndenes
·er i Øking og ga i uken173
tonn :mot93
tonn uken .fØr. EnkeJt.fan,gstene lå nvellom200
og5000
kg.Kystfisket elle·rs:
Tilgangen på rusetorsl~ er ganske god. I uken ble det tilfØrt MosjØen
6000
kg, Trondheim50 000
kg, Åndalsnes 7000 leg og Bergen22 000 kg·
Av sn1å- sei ble elet tilfØrt Trondheim5000
kg, Åndalsnes5000
kg. Bergen hadde ganske betydelige tilfØrsler av små-
sd
fra Vestlanclsdistriktene som ligger utenfor Leven- clefisldage;ts område. Fra M·Øre rnelcles elet også denne uke om gode fangs:ter fra Longgrnn,dssØyla av snurre- vaclfa:nget ;torsk. MØr~e hadde av kystfisk27
tonn torsk,22
tonn s·ei,7
t~onn hyse, litt flyndre og annen fisk. MålØy hadde bl. annet2
tonn torsk,15
tonn sei,l ,6
tonn hyse. Fra Stavanger meldes det om gode resultater av fisket på str.elcningen Skuclenes- Tan- anger skjØnt været har vært noe .rusket. Byen er fra disse ytre distrikter blitt tilfØrt40 000
kg levende&isk, h:els,t .sei i siste uke. SØrlan:det melder om noe ruskevær, ·men en del·framgang i fiskefangsten. Uke- partiet var på
30-35 000 k.g.
Sildefisket vå Kra.gerØ -Langesundskanten har elet helst vært mindre medi
elet siste.Rekefisket:
Det meldes om ukefangst på
8-1
O000
kg for SØrlandet ..2000
kg for MålØy og2100
kg for MØre.l(rabbefisket:
Krabbefisket er
nå
inne i sluttfasen og mange fa- hr.ikker har avsluttet pakningen. For en del viktigere .steder på MØr-e foreligger et samlet uketall visencle150 000
kg krabbe. Smnticlig uttales elet at ukefang- sten visstnok er sesongens siste.lht11l-11terfisl~et:
Fra SØrlandet m·elcles det at hummerfisket fortsatt har et normalt forlØp. Fisket har vært ganske godt, men en har ikke ·tull oversikt over kvantumet.
I
Levenclefisklagets clist·rikt har elet i år vært drevet et til dels godt hummet&iske med utstrekning helt nord til Helgeland. For siste uke meldes elet for Øvrig om hummerpartier for MØre på6200
kg, MålØy 590 kg.H åbrandfisket:
Ruskeværet til havs har lagt en demper på driften.
I uken kom det inn bar·e
13 000
kg håbrancl fordelt på5
.båter .med2000
opptil2900
kg hver.V·inter sesongen:
Fra MØre og andre steder meldes elet at bankkut- tere og andre fis1kefartØyer nå i s6gende antall tas ut av drift for å gjennomgå overhaling til vintersilclse- songen og andre vinterfiskerier.
Nr. 46, 24. november 194Q
F e t s i l d o
gs m å s i l d
fi s k et 1 l 1--12 l 1 1 1 9 4 9.
Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Siad- Rogaland Samlet fangst Fetsild1)
l
Småsild Fetsild1)l
Småsild Fetsild1)l
Småsild. Fetsild1)l
Småsildhl hl hl hl hl hl hl hl
Fersk eksport ...
- -
1462 8 260 48 780 23 50 242 8 283Saltet ... 22 377 2 345 10 239 3 870 6184 454 38 800 6 669
Hermetikk ... '. - 7 231 - 91183 903 13 714 903 112128
Fabrikksild ... 55 289 304 505 7 788 70 032 739 9 553 63 816 384 030
Agn ... 3 543 3 585 16 307 13 806 15 862 1322 35 712 18 713
Fersk innenlands ... 1300 92 2 840 2 946 6 342 4 565 10 482 7 603
Total 82509 317 758 38 636 190 037 78 810 29 631 199 955 537 486
1) Inkluderer forfangstsild.
Fisk brakt i land F i n n m a r k tiden 1. januar Finnmarksfiske. Rekefisket har avtatt betraktelig mot mØr- til 12. november 1949.
Anvendelse Fiskesort Mengde
Filet
l
l
Fersk og
l
Saltet Hengt isettonn tonn tonn tonn tonn
Torsk ... 33175 10 296 327 12 235 1)10 317
Hyse ... 11 085 10142 23 188 732
c: •
....,e1 ... 2)27 454 5 447 5 15 741 4971
Brosme
...
364 42 - 126 196Kveite ... 1 378 1 378 - - -
Blåkveite .. 41 41 -- - -
Flyndre .... 517 517 - - -
Uer ... 145 145 - - -
Stembit .... 2 024 1997
-
27 -I alt 76183 30 005
l
355 28 317 16 216 Leverkvantum 71 535 hl, utvunnet 26 509 hl damptran.Rogn saltet 1392 hJ, rogn iset 874 hl.
1) Herav 345 tonn rotskjær. 2) Herav 1 290 tonn til fiskemel.
Situasjonsrapporter for oktober 1949.
Fra f.iskeriinspektØren i Troms, datert 10. november:
V æret har vært uguns,tig \i fØrste halvdel av måneden så noe fiske av betydning ble det ikke. Mot slutten av måne- den ble været bedre uten at fisket bedret seg noe særlig.
Seifisket har foregått hele tiden 1mecl vekslende hell tross store ansamlinger både i SkjervØy-, HelgØy- og Ytre Senja- distriktene. Seien har hatt dårlig åte og har vært svært vanskelig å få i no:t. Det har 'Således vært gjort opptil 5 kast •på samme flaket. Seien er dels iset tfor innenlandsk forsyning eller fileter.t ·for ekspo1L Det har foregått litt sildefiske i s;6rfylket o,g for Ytre Senja. Silden er levert til sildoljefabrikk, men mesteparten av garns,ilclen er saltet til matsild eller sa't't linn lp å kjØle lager for agn til kommende
ketiden og en må vel regne med at det ;blir stillstand i dette fiske fra midten av meste måned til mars/april neste år.·,
Era fiskeriinspektØr.en fo.r V e s ,t l an el e t, datert 31.
oktober .1949:
V æforholclene har [ :1Øpet av oktober overveiende vært uværsartet. Småsilclfisket har vært ubetydelig også denne måned selv om',der ,er tt:att 1noen mindre kvanta mussa i Sogn og i Bergensclistriktet til dels oppblandet med br.isling. Bris- lingfisket :har derimot tatt 'seg en del opp i !måneden, og der er tatt til dels bra fangsrt:er i So,gn .og Sunnhordland. Pir- fisket har vært ubetydelig, tder .er hare tatt noen ubetydelige fangster li Smmhorcllcmdog ved Skj olclstraumen. Noe hØst- makrellfiske har heller .ikke forekommet denne måned. Av- setningsmulighetene for ibrislingtråleme ved Skagen har bedret seg litt, men deltakelsen [ra dette dis.tt·ikt er ild<:c slor, da de fleste rforlo.t feltet i forrige ,måned. Så vidt en vet er der :ennå ikke gått noen fartØyer herfra for å delta i snurpenotfiske etter sild i Skagerak. Der ier bra med pigghå under kysten, og MålØy er tilfØr•t ganske betydelige kvanta. Derimot har det vært 1111indre av annen fisk ha hankene. Håbmndfisket har vært meget ujevnt, da fisken er vanskeli.g å fi.nne. Kystfisket har vært dårlig med unn- takelse av i Stavange1~distrikte1t hvor der har vært gode forekomster av s.ei og lyr samt en del •torsk og hyse særlig fØrste del 1av måneden. Deltakelsen i krabbefisket har ;vært fortsatt mege,t g.od. Fisket har vært varierende og 'en del værhindre.t, men prisene ter meget gode så utbyttet av fisket er godt. Forekomstene 1av huni.mer ·synes i år å være bedre i Hordaland enn de senere år, .og der skal - tross de dår- lige værforhold - være oppfisket mer •enn til samme tid i fjor, og prisen •er forelØpig satt til kr. 6 pr. kg til Æisker.
Også i Egersundsclistriktet syntes forekomstene å være gode ved de fØrste trekk, men aller,ede den 18. ble det storm med me,get stort 1teinetap f,or de fleste hummerfiskere, så fisket har av den (grunn vært n1:inclre. Rekdisket har også vært sterkt værhinclret, og fangstene har vært små.
Redskapssituasj on en er bra 1når unntas at det fra [Hauge- sund 1111elcles at det er vanskelig med bØtingstråd 30/15 og
llandbrakt fisk til Tro ms ø november 1949.
tiden l. januar-12. clien av isetfisksalget hittil i år er nå kommet opp i 9,3
Anvendelse Fiskesort Mengde
l
Filetl
Saltet !Hengt Isettonn tonn tonn tonn tonn
Torsk ... 486 200 213 71 2
Sei ...
...
' . 1)976 40 856 64 12Lange ... l l -
- -
Brosme ... 53 53 -
-
·-Hyse
...
902 661 200 28 13Kveite ... 37 37 -
-
-Svartkveite ...
-
- - --
Gullflyndre
...
18 18- -
-Smørflyndre ... 13 13 - -
-
Uer ... 93 93 -
-
-Steinbit ... 36 36
- -
-Annen ... ,. 9 9 - -
-
Reker ... 149 149
-
- - --
- - --
I alt 2 773 1310 1269 163 27 1729 hl lever og 193 hl rogn, hvorav 135 hl iset, 58 hl saltet.
1) Herav 4 tonn til fiskemel.
30/18 som elet for .tiden skal være vanskelig å skaffe nok av.
Fra Haugesund meldes også at det for rt:icleo 1er liten ·om- setning av 1tomtØnner, .og at det begynner å bli vanskelig med lagerplass for ~tØnnefabrikkene. Grunnen -er vel at der fremdeles ligger ganske s,tore la,gr.e av vår- og storsild, Fla- dengrunnsilcl samt islandssild.
Det hollandske sildefiske
Ut-
landet.
I uken som endte 5. november ble elet i hollandske hav- ner .ilanclbrakt 60 297 tØnner fiskepakket saLtsild .og 476 570 kg fer.sksilcl. Siden sesongens begynnelse den 17. mai er det blitt ilanclbrakt 164 997 tnr. matjessild, 168 137 tnr. full sild, 155 166 tnr. overgangssilcl og 19 040 tnr. tomsilcl - tils.
507 340 tØnner, hvortil kommer l 257 372 kg sild i.lanclbrakt i fersk tils.tancl. I fjor 'På samme tid var elet ilanclbrakt 717 288 tnr. fiskepakket saltsild og 3 494 483 kg fersksilcl.
',r;,J-.••,,P,. l
De Færøyiske salg av iset fisk i Storbritannia.
IfØlge ~>Dagblaclid« av 4. november ble elet av færØyiske fiskefartØyer i oktober må,ned ilandbrakt i Storbroitannia 1354,7 rt:o·nn iset f:isk til verdi ikr. l 071204. I fjor i samme måned ble det levert 1573 tonn til verdi kr. l 549 485. V er-
mill. kroner, mens elet i fjor på samme t·icl hadde en verdi av kr. 19,5 millioner.
Det amerikanske forbruk av fisk søkes øket gjennom 3-faset annonsekampanje.
IfyHge ~>Pacific Fisherman<<s oktobernummer uttalte pre- sidenten i National Fisheries Institute herr Harald Synnes- tvedt at fisk iog skalldyrhanclelens samlete problemer kan lpses i alle sine sammenstillinger ved en Økning .i elet ameri- kanske folks fiskeforbruk pr. individ. Uttalelsen framkom ·i en tale på Pacific Oyster Growers Associa.tion's årsmØte i Olympia, vVash. den 26. august.
En Økning i forbruket pr. hode, fortsatte han, kan komme i stand gjennom en vel tilrettelagt ·Og veclholclemle annon- sering og vareframleggelse. Han framholdt at Ølmingen i forbruket pr. individ i 1948 på % pund, som sikkerlig skyldtes den av National Fi:sheries Institutes nå i 3 år gjen- nomfØrte reklamekampanje,· var et bevis herpå.
NFI's president foreslo en 3-faset plan for fisk- og skall- dyrannonsering, som skulle kunne dekke alle behov i den retning:
l. Bredt anlagt varereklame for all fisk og alle skall- dyr i nasjonal målestoldc slik den .nå drives av National Fisheries Institute med henblikk på å oppnå Øket konsum pr. hode.
2. Spesiell reklame fra foren1ngers side omfattende visse sorter, områder eller pakningsmetocler.
3. Merke-annonsering fra indiv,icluelle selskapers s,ide med henblikk på å utvide etterspØrselen etter det enkelte firmas varemerker.
Pacific Oyster Growers, opplyses det, er for tiden i full gang med en kampanje av den under punkt 2 nevnte type.
Meksikansk rekefiske - en stordrift.
De meksikanske rekefiskerier som foregår på Stillehavs- kysten er et viktig fiske og et stort fiske, hvor fartØyer og driftsmetoder har .sett mange for;bedringer de senere år.
»Pacific Fisherman« meddeler at et av de stØrre rederier i bransjen firmaet Pesquera de Topolobambo, S.A. nylig fra et skipsbyggerverksted i San Diego har bestilt 5 nye reketrålere. Trålerne skal være ·sv.eisete .stålfartØyer av lengde 54', bredde 17', dybde 8' 3". FartØyene utstyres med Atlas Imperial dieselmotorer på 85 hk. De vil bli is-kjØlte og få 4" fiberglassisolasjon i rummet, 6" isolasjon av samme slag under dekk. Hvert fartØy vil kunne fØre 26 tonn reker. .Der 1er ·innrettet lugarbekvemme1igheter for en besetning på 6 mann.
Firmaet som eier båtene er et 'av de stØrste på Stille- havskysten som er besjkeftiget med fangst og hurtigfrysing av reker.
20 000 stykker "pink"-laks i' et kast.
Skipper Tony AnzulowiCh på snurperen »N orthland« tok den 13. september 20 000 pink-laks i et enkelt snurpekast utfor Fraser Riv.er. Fangstens verdi f.or sl<Jipper .o,g mann- skap var $ 8000. Fangsten er den .stØrste i sitt slag som har vært tatt i Briti-sh Columbia.
For Øvrig framgår det i beskrive.lsen av årets laksefiske i Fuget Sound-området at ekkoloddet har hatt revolusj o-
nerende virkning på fangstutbyttet. Fiskerne fra British Columbia .som har bygget sine nØter dypere, fisket især godt og bedre enn amerikanerne. '(Fra Pacific Fisherman).
Sildefisket for East Anglia.
Etter en mindre bra begynnelse utviklet sildefisket for East-An.glia seg -i uken til 5. november til det bedre og n!iclde torsdag 3. november svære resultater. Markedet hadde mer enn det kunne avta og utseilingen ble stoppet ut på dagen, opplyses det i »The Fishing News« for 12. november.
De mest slående tall ble :notert i I.Jowestoft, hvor 121 båter landet 14 000 crans eller over 120 crans gjennomsEitt- lig. Fangsten ,betegner etter krigsrekord hva dagsfangst angår.
Gr eat Y armouths fangst på 12 000 crans ble innbrakt av 190 av havnens nærpå 300 drivere.
På grunn av de store fangster dirigerte •en del av de engelske redere sine drivere til Ymuiclen, men selv- ikke dette lettet Lo\vestoft-markedet. Salterne kjØpte hva de maktet, iserne kjØpte inntil grensen .av sin arbeidskapasitet, rØkeriene tok sitt, men ,likevel måtte 3240 crans leveres til sildolje o,g mel. Dagens stØrste . skuffelse var elet ringe kvantum som gilde •til hjemmemarkedet, nemlig 667 crans i Lovvestoft og 835 crans i Yarmouth.
:Mot slutten av uken var fisket på ny avfallende på grunn av storm, men nye ·gode fangster ble tatt tirsda.g 8. novem- ber, men lave gjennomsnittspriser gJorde dagen til noe av
en skuffelse. \
Tallene for sal<tingen pr. 5. november fra Associated Herring Merchants er fØlgende :
1949 1948
Greaf Y armouth . . . . . . Lowestoft . . . .
tØnner 47 720 18 780 Total 66 500
tØnner 68 380 24970 93 350 Fiskeriattasj
e
Carsten Hansen, London l har sendt ossf~6lgencle notat ang. sildefisket fra East Anglia:
I ovenstående fiske deltar bortimot 500 clrivgarnsiar- tylyer som har baser i Gt. Y armouth (ca. 300 fartØyer) og Lowes•toft (ca. 200 fartØyer).
Denne fiskeflåtens fangstkapas.itet skulle lig.ge ca. 5 psrt.
hØyere enn fjor årets. Det ville derfor ~rære rimelig å vente et totalutbytte på minst 7!! million crans sild i lØpet av den sesong som begynte 1for en måned siden og formodentlig Yil strekke seg til medio desember.
I de fØrste 14 dager av sesongen :ble fisket minimalt, vesentlig fordi der )ikke fantes 'noen sildety•ngde. Senere har der vært rike silcleforekomster; men atskillig ruskevær. Det har vært en del landligge; mens elet på enkelte goclværs- rlager har vært fisket opptil 25-26 000 crans.
Det totale fangstutbytte pr. midten av november, altså midt i sesonge.n, .er ikke nådd opp li 200 000 crans, mens det til samme tid i ·fjor overskred 300 000 crans.
De fastla,gte priser på sild til de forskjellige formil er uforandret fra i fjor, nemlig:
Til fersldwnsum og kippers (maksimum) ...
(minimum) . . .
» frysing og hermetisering . . . . . . . .
» saltning, stramrØking og ferskdcsport
» sildolje og i111el . . . . . . . . . . . . . .
89/10 pr. cran 85/10 ·» » 7216 » » 60/- » » 35/- » »
Nr. 46; 24. november 1949 Iland brakt fisk til M å l ø y og omegn i tiden l. januar -12. november 1949.
Anvendelse Fiskesort Mengde
l l
Iset Saltet Herme- tikk
tonn tonn tonn tonn
Torsk
...
345 345 - -Sei ... 2 038 1)1 908
-
130Lange
...
211 194 17-
Brosme., ... 86 86 -
-
Hyse ... 100 100
-
--Kveite ... 80 80 -
-
Gull flyndre • f • • • ' 9 9 -
-
Skate ... 35 35
- -
Annen fisk, ... 8 8
- -
Håbrand ... , ... 13 13
-
-Pigghå ... 3 529 3 529
- -
Hummer ... 28 28
- -
Reker ... , .. 7 7
- -
Krabbe ... • l • • • • 139
- -
- - - -139I alt 6 628 6 342 l 17 269
1) Herav 96 tonn levende.
Ved ·tilstrekkelige tilfØrsler ble .det i 'fjor daglig avtatt 3-4000 crans •til hjemmeforbruket (70-75 pst. til kippers og 25-30 pst. :til ferskkonsum) oftes;t til maksimalprisen.
I år har det tilsvarende kvantum :ligget på bare 2-2500 crans og prisen oftest på det fastsatte minimum ·for for- målet.
Det er ti år altså gått relativt mer s~ild til formål som betinger de lavere råstoffpriser, så ,gjennomsnittsprisen til fiskerne hittil i år er blitt betydelig lavere 'enn i fjor, for- modentlig ca. 25 pst. laver.e.
Silclekvaliteten skal i år gjennomgående ha vært bedre enn i fjor. Det har derfor forundret bransje.ns folk at in- teressen for 151ilcl til hjemmeforbruk har vist seg avtakenck Jeg antar at den mindre .interesse for s·ilcl skyldes at næ- ringsmiddelforsyningene i Storbritannia i hØst har budt på mer variasj o.n enn i fjor hØs:t. Under de 1bedre,te matvare- forhold er publikum formodentlig !blitt lei av stadig å spise mer eller mindre vel behandlet rØkes•ilcl (kippers). Maksi- malprisforordningen oppmuntrer ikke rØkerieierne til å framstille beste kvahtet, tvertom til .å påskynne rØkeproses- sen for å spare arbeidstiden .og redusere vektsvinnett. Etter mitt skjØnn var britisk kippers i Ør krigen gjennomgående atsk,il1ig bedre og mer populær enn i disse 1dager.
Hvis en 1på basis av erfaringene med East-Anglia-s.ilclen hittil i år skal dra slutninger om utsiktene for den norske ferske vintersild til Storbritannia i kommende sesong, vil bildet se slik ut.
I tniclten av januar vil Storbr~tannia i en måneds tid ha vært underforsynt med fersksild og lagrene av frossen East-Anglia-sild vil vel til den tid være tØmt.
Den fØrste storsild fra Norge vil derfor utvilsomt bli meget vel mottatt i Storbr,itannia; me,n elet er sannsynlig at etterspØrselen •etter fersk og rØkt sild vil av,ta etter hvert som silden taper »nyhetens interesse<<. I år ble eler i januar/februar fisket en god del brukbar sild for hjemme- markedet langs Skottlancls norclves,tkyst. Derved ble etter-
Fisk brakt i land i M ø r e og Ro m s d a l fylke i tiden l. januar-12. november 1949.
Anvendelse Fiskesort Mengde
l
Filetl
Saltet/H~fi~t
/HengtIset
tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk1 ) • • • • • • l 934 885 - 44 5 -
Sei3) • • • • • • • • • . 3 612 2)2 069
-
29 297 1147Lange ... 1877 964 - 913 - -
Blålange ... 110 58 - 52
-
-Brosme ... 1396 769 - 625 1 l
Hyse ... 470 451 - 2 17 -
Kveite ... 1568 1568 -
-
---
Gullfl., rødsp ... 33 33 - - - -
Smørflyndre ... 24 24
-
- --
Ål ... 11 11 - -
-
-Uer ... 8 7 - l - -
Steinbit ... , . 4 4 - - - -
Skate og rokke 336 336 - - - -
Annen fisk .... 115 115 - - -
-
Håbrand ... 4 4
-
- - -Pigghå ... 1610 1610 - - - -
Makrellstørje .. 613 613 - - - -
Hummer ... 147 147 -
- -
-Reker ... 60 60 - -
-
-Krabbe ... 2 006 88 -
-
l 918 - - - -- - - - - - I alt 3)14 938 9 816 - 1666 2 238 1148 Herav til:
Ålesund ... 5 668 4 362 - 963 343 - Kristiansund N. 2 995 2191 - 198 536 70
Smøla ... 910 280 - 4 196 430
Bud-Hustad 456 171 - 88 196 l
Ona- Bj ørnsund 492 393 - 99 -
-
Bremsnes ... 3)1 839 l 017 - 27 ·242 483
Haram ... 448 94 - 1 353 -
Søre Sunnmøre l 061 559
-
246 256-
Grip ... 387 267 - - 1 119
Kornstad ... 684 483 ·- 39 117 45 Lever 4 209 hl, hvorav 10 solgt til fabr. Rogn 44 hl.
Størjelever 3 492 kg.
1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 582 tonn levende. Il) Herav 70 tonn guano.
spØrselen etter den norske sild tilsvarende redusert. Det skotske fiske om vinteren gir ikke årvisst en så vidt bruk- bar silcles,tØrrels.e og kvalitet; men selv ved mislig skotsk fisk i februar 1950 tror jeg at markedet for norsk sild ikke vil ligge så gunstig til rette som tfor et <par år siden.
Økende tyske egenfangster.
»Die Fischwoehe« skriver den 3. novem!Jer at fang;stcne fra det tyske havfiske de par siste månech~r har vist gledelig pkning i forhold til vårperioclen, mens importen på sin side viste tilbakegang, slik at de samlete egenfangsters andel i forsyningen er steget. FangstØkningen, særlig i sildefisket fs6rte imidlertid på den .annen s·icle til pr·isneclgang. De for-
retn~ngsmessi.ge resultater .av driften lar seg derfor ikke
avlese av men.gcletallene. Den samlete fiskeforsyning i årets ff)rste 9 måneder framgår ·av nedenstående oppstilling, som er basert på oppgaver fra Hamburgs handelsstatistiske kontm·:
Jan.-sept. Jan.sept.
Egenfangster 1948 1949
tonn tonn
I-I oveclhavnene 199 921 259 719
~måhavnene .. 48 713 44 577
Importen ..
. . .. . . . .
234 359 238 929 Total 482 993 543 225 Tilbakegangen for småhavnenes vedk. skyldes hoved- sakelig et mindre tiHreclsstillencle resultat av ·loggerfisket.Tiltross for stf)rre deltakelse er elet ved utgangen av sep- tember bare tatt 17 000 tonn loggersilcl mot 20 000 tonn i fjor. På den annen side har fiskeflåten -fra småhavnene mer lagt .seg etter kvalitetsproduksjon, hvilket naturligvis har sin .innflytelse på mengcleutbyttet.
På den mmen ·side har den tyske siklesesong gitt et mengdemessig meget t·iHreclsstillencle utbytte. I\.fecl 150 000 tonn vil sesongen ,gi et resultat som ligger på hf)ycle med de dristigste cforve.ntninger. I motsetning til vårperioclen, som med sine slette Kj ennomsnittsfan,gster bare brakte l
Us
000 tonn, betegner den ·et stort framskritt. ·ved utgan- gen av september var elet ,blitt ilandbra:kt fy>lgende .silde- mengder (i tonn) :1948 1949
Bremerha ven 32 206 40 871
Cuxhaven .. 26 371 32 740
Hamburg ..
..
20 981 35 398Cuxhaven har s.om elet ses om lag .knappe 20 •pst. styJrre tilgang enn fjoråret, mens Bremerhaven har 25 pst. og Hambur.g 70 pst. Over Hambur.g f.in.ner også leveransene fra Schleswig-Holstein stecl. Der ligger også prisene hyJyere for å utlikne transportomkostningene pft Elben.
Vellykket laksefiske Alaska og British Columbia.
Av forskjellige artikler i »Pacific Fisherman«s oktober- · utgave framgår elet a•t sesongens laksefiske i Alaska ligger litt over fjorårets. I et enkelt distrikt - SØrØstalaska - har en hatt forbausende .stort fiske etter pink-laks. Av denne sort er elet i distriktet b1itt pakket t2 360 000 ·kasser. »Pacific Fisherman« skriver herom: »l en sesong med skjerpete restriksj aner ,i form av innskrenkninger i tillatelsen til bruk av de forskJellige slags redskaper •og .innskrenkning i pakningsleihghetene lig,ger procluksj anen IPå et nivå som
•tidligere i historien bare er blitt overtruffet ved 10 anled- ninger. Procluksj anen ville ha vært !meget stØrre dersom alle hermetilddabrikker hadde vært i drift .og dersom utrust- ningen til fisket hadde vært gjennomfØrt i full målestokk.«
Bladet slutter seg på 'grunnLag av sesongens forlyJp til at »kontrollen med Alaskas s•tore laksefiskerier har vært baserte på utilstrekkelige opplysninger, som har vært feil- aktig anvendt.«
I .andr.e Alaska-.clistrikter har fisket heller vært smått.
Alaskas samlete totalpPocluksj on 1av laks i :midten av sep- tember utgjØr 10111 lag 4% mill. kasser, hvorav pinklaks 2 600 000, Alaska-recls 963 000. USA!s samlete: pakning fra
midten av septetnber utgjØr på sin side grovt anslått 4%
million kaser og det antas at sluttproduksjonen lettvint vil overstige
.5
mill. kasser mot foregående års sluttpwcluksj on p8- 4 827 000 og en gj ennom,snittsprocluksj on på 5 830 000 kasser. Pinks utgjØr om lag 60 pst. herav mot va111:Eg 48 pst. Samtlige andre sorter ligger således under gjennom- snittet.Om British Columbias laksefiske heter det seg at dette gjennomgående har vært tilfredsstillende og at totalpaknin- gen antakelig vil komme til å overstige anslagene. Pr. 10.
september var det pakket 1116 822 kasser. En må tilbake til 1945 for ·å finne stprre tall, nemli,g .l 265 080 kasser.
Om ,åpningsprisene i år for Alaska- og Fuget Soundlaks opplyses elet, at disse viser visse variasjon er cle 'enkelte sel- gere mellom, men at de stort sett holder seg innen fØlgencl~
ramme: Pr. kasse en <punds hØye 1Jokser Reds $ 25 til 26,50, Kings $ 22 til 24, Cohoes $ 22, Pinks $ ·18 til 19, Chums
$ 16,50 til 17. Noteringene på ,Alaska-reds ble om lag 'Øye- blikkelig tilhakdrukket, idet .prroduksj onen var solgt. Pinks på sin side viser \på grunn av den 1fremcleles Økende produk- sjon avtakende tendens. l Den 15. september ble det solgt til $ 17. Ytterligere opplyses elet at kjØp erne er forsiktige.
Bortsett fra omsetningen 'av Alaska-reds har forretnings- volumet heller ,vært Ete for årstiden.
Neppe salg av amerikansk hermetikk til UK i
år.
IfØlge »Pacific. Fisherman« ventes elet på grunn av valutasituasjonen ingen ytterligere salg av amerikansk her- metisert fisk av 1948 og 1949 proclul<>sj on til United King- dom.
Det er nå blitt kjent at de $ 2 650 000 som ble tildelt UK av Economic Cooperation Aclministration til innkjØp av amerikansk hermetisert fisk nå er blitt fullstendig opp- brukt til innkjØp av laksehermetikk. De angjeldende varer, forstås det, ·bestod hovedsakelig av 1948-produksjonen og leveringene har nesten renset ut beholdningene av Colwe- laks og utvalgt Chinook.
Noe treg avsetning under det nylig begynte svenske kystsildfiske. Svensk fiskerioversikt.
I sin fiske.Pioversikt den 10. november opplyser »Sven-
~ka Viistkustfiskaren« at notfisket etter sild har hatt pre- miere de siste par uker. LØrdag 29. o·ktober ble den fØrste notsilclen innbrakt <til GØteborg og bestod tils. av 1000 kas- ser. Fangstene var blitt tatt vest av Måseskjær og var for elet meste av god kvalitet. Senere har flåten fått en del fangster i Kattegat på Koppargrunn. Avsetningen av silden har vært ganske treg, hvorfor Viistkustfisk har måttet overta en del av de ilanclbraktc fangster. Noe har vært el<!sportert i fersk stand og .noe saltet. For .tiden er imid- lertid eksportutsiktene nærmest mØrke, men det fy.lres under- handlinger om .salg til forskjellige markeder. For Øvrig inneholder ikke fiskerioversikten noe av særskilt interesse.
Dansk fiske i oktober måned.
»Fisker.ibladet« opplyser at værforholdene under fisket oktober måned var bra bortsett fra månedens siste uke.
Det er tilsammen bli.tt ilanclhrakt 17 900 tonn fisk og skalldyr .i danske havner i roktober, hv.orav .1300 tonn av svenske fartØyer. Fangsten lå 4400 tonn under fangsif:meng-
Nr. 46, 24. november 1949 den i ~september måned, men er 200 tonn stØrre enn gjen- nomsni<ttsfangsten for oktober de syv siste år. UtfØrelsen av fisk kom opp i 5300 tonn mot 3300 tonn oktober i fjor.
Direkte landinger i utlandet er ikke medregnet her,i. Av må.n.edsfangsten ble 22 pst. innbrakt fra N orclsj Øen, 42 pst.
fra Kattegat, Skagerak og Limfjorden og ca. 36 pst. fra Belthavet, Øresund og ØstersjØen. Det viktigste fiske i måneden ble torskef·isket med en fangstmengde på 2700 tonn. Av rØdspette ble elet ,innbrakt 2600 tonn, av sild 2500 tonn, av makrell 1300 tonn o.g av industrifisk 4500 tonn.
De resterende 4300 tonn bestod blant annet av 800 tonn ål, 700 ·tonn hys·e, hvitting og sei, 300 tonn håbrand. Fang- sten av skalldyr var på ca. 162 tonn.
I ·forbindelse med sildefisket •opplyser elet at trålsilclfisket i NordsjØen har giH 6900 tonn i samlet fangst. Dette er 1200 tonn mindre enn i fjor. En stor eld av trålsildfangsten, nemlig 6200 tonn, ble solgt til sildoljefabrikken i Esbjerg.
Fabrikken på s·in side måt.te a.rbeicle dØgnet rundt for å kunne avta de uventet s·tore silclemengder.
Beretning vedk. Danmarks fiskerier i 1948.
Av ovennevnte beretning framgår det ifØlge »Fiskeribla- det<< at Danmarks samlete fangst av fisk, krebsdyr og slm11- dyr i 1948 var på 215 000 tonn til verdi 179,9 mill. kroner mot i 1947 tils. 193 900 tonn ~tdl verdi 162,1 mill. kroner.
Om de i Storbri•tannia ilanclbrakte fangster, som er in- kludert i ovennevnte tall, opplyses det at 603 fartØyer fore- tok 2277 landinger av tils. 22 300 tonn fisk, som innbrakte 38,2 mill. kroner. De vil~tigste havner er Hull, Grimsby og Aberdeen, hvortil 80 pst. av disse fang'ster ble innbrakt.
I fisket i 1948 deltok det i alt 19 665 mann, hvorav 14 171 egentlige ervervsfiskere. Gj ennomsni<ttsinntekten for er- vervsfiskere hele landet under ett har i 1948 vært kr. 10 632.
De i saltvannsfisket anvendte fartØyer og redskaper ble ved t'trets slutt anslått til en verdi av kr. 156 mill. mot 147 mill.
kroner året fØr. Fiskeflåten bestod av 13 motorfartØyer på over 50 bruttotonn, 1191 fartØyer på 50 ned til 15 brutto- tonn, 2412 på 15 til 5 bruttotonn og 4003 under denne stØr- relse. T~il dette kommer det 781 seilfartØyer og 7428 robå- ter og prammer. Av fartØyer til fisketransport som ikke er medregnet i fØrnevnte tall fantes elet ved utgangen av 1948 tils. 48 s<tyklcer. Den samlete bruttotonnasje for hele flåten o\·er 5 tonn var i 1948 56 000 tonn med en samlet maskin- kraft på 151 000 hk. En opptelling av garnredska.per viser at elet fantes 5500 bunngarn. 5100 overvannsruser, 45 000
·åleruser, 8600 ,to.rskeruser, 84 000 gullflynclregarn, 62 000 sildegarn, 8000 snurrevad, 7400 skovlvacl og skovltråler, 1300 ålevad og 18 nØter.
RØclspettefisket som er det verdimessig vilC~tigste ga i årets lØp 46 900 tonn til verdi 71 mill. kroner, hvorav nærpå halvparten består i fisk som er direkte Handbrakt fra feltet til Storbritannia. Torskefisket ga i 1948 tils. 49 100 tonn, verdi 24,4 mill. kroner. Heri er inlduclert 1300 tonn torsk til verdi 2,1 mill. kroner, som er resultatet av dansk forsØks··
fiske i grØnlandske og islandske fa.rvann nevnte år. Silde- fisket hadde et samlet utbytte av 25 900 tonn til verdi kr. 12,5 mill. Av ål ble det fisket 4200 tonn til verdi 16,4 mill. kroner, av makrell 10 000 tonn til verdi 6 mill. kroner, av hornfisk 1800 tonn til verdi 1,2 mill. knner. StØrjefang- sten i tiden juli-oktober utbrakte 550 tonn til ve.rcli 1,1 mill. kroner, som er noe mer enn året fØr. Resultatet av
fisket etter håbrand ble noe mindre enn i 1947 og ga 2100 tonn til verdi 3,8 mill. kroner.
Til Danmark ble det i 1948 innfØrt 10 mill. kg fer'Skfisk og da vesentlig alt som direkte landinger av svenske fiske- fartØyer. Verdien av innfØrslene var kr. 5,9 mill. Av krebs- clyr ble elet importert 73 000 kg til verdi kr. 514 000, av saltet og krydret sild samt ansjos 2600 tonn, verdi kr. 3,6 mill., av saltet torsk og klippfisk 6200 tonn tl:il verdi kr. 6,4 mill. Sistnevnte import Sttammer hovedsakelig fra FærØyane og GrØnland, s·ilden fortrinsvis fra Island o,g Norge. Eks- porten av fisk fra Danmark i 1948 bestod i 80 000 •tonn fersk fisk og rogn til verdi 141 mill. kr., 2500 tonn krehsdyr og skalldyr til verdi 0,92 mill kr., 19 000 tonn tilvirket :fisk og skalldyr til verdi 38 mill. kroner.
Dansk fisk til Østsonen.
Den tyske Østsone avtar nå dansk skrubbeflyndre til l 00 dollar pr. tonn, sild av stØrrelsen 8-14 stk. pr. kilo •til 80 dollar :pr. tonn, begge deler på basis av ny dollarkurs på kr. 6,907. Østsonen har også erklært seg villig til å avta 1000 lonn lyn frossen dansk makrell til en pr·is av 100 dol- lar pr. tonn. (Fiskeribladets novemberutg.).
Det svenske sildefis' e.
Det for.eligger nå oppgaver over elet svenske sildefiske fram til uken som endte 5. november. I omtalte uke fore- gikk elet garnfiske vest av Måseskjær og innenskjærs ved StrØmstacl. 1\!Iotortrålsild ble innbrakt fr.a Anho1t, fra far- vannet mellom Anholt og Måseskj ær og fra NordsjØen.
Det ble fisket med snurpenot på Kohbergrunn og Gullma.ren.
Av garns1ild ble det fisket 19,5 tonn, av trålsild 163,6 tonn og av snurpesild 277,6 tonn. Siden fiskets begynnelse l. juli er elet blitt ilandbrakt 150 tonn ,garnsilcl, 572 tonn clamptrål- sild, 25 254 tonn mortortrålsild, 314 tonn snurpesilcl - tils.
26 290 tonn mot 19 794 tonn san11tidig i ifjor. I år er det blitt saltet 14 147 tonn av fangsten mot i fjor 6403 tonn.
Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.
Bestemmelser om omsetning m. v. av agn.
Ved kgl res. av
'11.
novemberr1949
er Idet fastsatt fØlgende bestemmelse om oms·etning m. v. av agn:»I
medhold av lov 1av 8. juli1949
om produksjon, transport og oms>etning av agn fastsettes fØlgende be- .sc.emn1elser om oms·etning .111. v. av agn:§ l.
Produksjon av frossen stor- og vår.sild til agn i Finnmark, Troms og N orcHand fylker kan bar<; for~-
tas gjennom Agnsilclsentralen, som er en sammen- slutning av firmaer som ,ti>dligere har dævet slik pro- duksjon. A.gns.ilclsentralens vedtekter skal være .god- kj en.t av Fi,skeridepar;tem·enbet.
I Finnmark og Trom:s fylker, s·amt
i
Vesterålen l<ian salg av slil~t agn bare skje gjennom S/L Fisker- Iles Agnforsyning.Salg av slikt agn i Lofoten og sØnnenforliggende clistr.ikter i Nord land fylke kan bare skje gjennom A.gnsilclsent·ralen.
§
2.
Omslet.ning i Nordland, Troms og Finnmark av fersk· og annen fros~Sen agnsild enn den som er mn- handlet i
§
l (ska1l inntil videre skje .gjennom S/L Fiskernes Agnforsyning.Firmaer som vil selge sådant agn gjennom S/L f'iskernes Agn.forsyning ·skal være g·odkj.ent av Fiske- r i direktØren.
Fra bestemmels.en om at agn skal selg1es gj ennon1 S/L Fisk·ernes A.gnf,orsyn.ing kan 1det gjØres unnta- kelser for besil:etnte dis.trikt.er.
Salg fra agnprocluserende firmaer direk·te til fisker som avhenter silden •på ~produksjonsss•tedet satnt salg av fersk sild til agn fra sildefisk1er direkte til agn- forbruker ·kan skje uhindret av forannevnte bestem- rnels·er.
§ 3.
På betingelser som fastsettes av Fisl~ericlirektØren
skal S/L Fiskernes Agnforsyning ha enerett til om- setning av reker til agn i Lofoten og den del av Stei- gen sorenskriveri som ligger innenfor Lofoten opp- synsdistrik.t, i Vesterålen og i Troms fylke.
§ 4.
Det er 1forbudt for skj ellgravere å selge eller på annen måte overdra agnslk:j ell - n1ytilus ·modiola -
( orsk jell, vo bsikj ell, hestesk j ell, k,usk j ell) til andre enn S/L Fiskernes A.gnforsynin:g, lil~som elet er for- budt for andre ·enn S/L Fiskernes Agnforsyning å kjØpe eller ·på annen måte •erverve slik a.gnskj ell .fra grav·ere.
Fis.keridepart.ementet kan fasts·eHe nærmere betin- gelser for S/L Fiskernes Agnforsynings utØvelse av eneretten til mnsetning av agnskjell.
§ 5.
Så lenge Lofotop:psynet .er satt, er det i Lofoten og den del av Steigen sorenskriveri som ligger innenfor
Lofoten oppsynsdis·trikt, forbudt
å
omsette fersk ogi
rossen sild, skjell, akkar og reker til .agn uten at det for vedkommende parti foreligger samtykke fra et ut- valg som oppnevnes av Fiskeridepartementet. Ut- valget kan fastsette nærm·ere betingelser for slikt sam- tyl<Jke. Det kan videre kr·eve ag't1JParti.er omsat1t på lwstemte steder i nevnte dis:trikt og kan påby lagring av agnpartier som >tilfØres distriktet.Ethvert agnparti som aktes omsatt
i
foran nevnte distrikt, må av vdkommende fiPma anmeldes til ut- valget etter regler som gis av dette.Fiskeridepartementet kan ·fastsett-e nærmer.e in- struks fo,r utvalgets virksomhe,t ut over elet som er omhandlet i fØrste og annet ledd.
Etter sam.råcl med Agnutvalget og S/L Fiskernes Agnforsyning treffer utvalgsformannen beslutning om fra hvilken tid det skal være tillatt å nytte skjell tiJ agn i Lofoten oppsynsdistrikt.
§
6.
Kasser som brukes til pakking av fersk .og frossen agnsild, skal av pakker·en .merkes n1ed fullt firmanavn
(E;vimerke, sjablon eller gummistempel).
§ 7.
I den tirl Lofotoppsynet er satt ·er det i Lofoten og den del av Steig·.en sor.enskriv.eri som ligger innenfor ] .. ofotens oppsynsdistr.ikt forbudt å omsette agn s.om agent eller komniisj onær mrecl mindre Fiskerideparte- mentet har gitt tillatelse til å drive slik virksomhet.
A.g1ent og komm.is j onær må rette seg etter de be- sten1n1elser om salg og kontroll 1necl sa.lget so:m fast- settes i ·medhold av denne resolusjon. Jfr. he!stem-
·mdsene i
§
5.§
8.
Fiskeridepartementet odler den departen1entet be- myndiger kan dispensere fra disse ·bestemmelser.
§ 9.
Overtredelse av fot·anstående bestemmelser er straffbar, jfr.
§
6i
lov om produksjon, transport og omsetning av agn av 8. juli1949.
§ 10.
Denne resolusjon trer
i
kr a f.t straks.«Abonner på "Fiskets Gang'ø~
Nr. 46, 24. november 1949
ERIK ROLFSEN A.s, Kristiansund N.
Etablert 1899 - Telegramadresse: tROLFt Telefon 1988, 1383
Xiøper saltfisk, klippfisk, tørrfisk, rogn, sild, makrellstørje
BRUNSVIKENS REPERBANE ~~~-Nc;;BRIKK
KRISTIANSUND Telegra.madresse: tBrunsvikbanent Snører, Forsyn, Taugverk, Not og Garn
HALSTEN BJØRNSUND ~s
MOLDE SILD -FISK
Telegr.adr.: Halsten Telefon 210 - 220
ROMSDAL KJØLELAGER A·L - Molde
Frysing av is, kjøtt og sild. Telegramadresse: Kj:;,lelageretLagring av alle sorter fisk og Telefon ... 492
landmannsprodukter. Disp. privat ... 741
FLORØ SILDOLJEFABRIK, Florø
Grunnlagt av G. Haus - Inneh, : Kjeld Haus Produserer: SILDOLJE Telegramadresse: tSildoljefabrikt eller tHaus• SILDEMEL og Rikstelefoner: Kontoret nr. 57, Fabrikken nr. 26 TANGMEL
SØR-VARANGER FISKERSAMVIRKELAG
Telegr.adr. Fiskersamvirke K l R K E N E S Telefon nr. 80 Omsetter alle sorter fisk og laks
Eget røkeri og fiskematproduksjon
Sevrin Tranvåg • Fiskarstrand
Klippfisk, saltfisk, ferskfisk, sild FRYSERI, KJØLEANLEGG- Tlf. 2, Fiskerstrand
Norges Makrellag s;L
Kristiansand S.
Makrellfiskernes salgsorganisasjon
Eksport av fersk, frossen og saltet makrell.
Sentralbord 4407. Telegramadr.: Norgesmakrell.
SJL Fiskernes Agnforsyning
Telefoner: Tromsø 692 - 818 - 573
t Svolvær 240 - 464 - 468 - 352 KJølelager for agn: Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Hon-
ningsvåg, Havøysund, Tromsø, Svolvær, Ørnes.
Egne agnbåter. Tillitsmenn i fiskeværene.
NORGES LEVENDEFISKLAG s;L
Hovedkontor: Trondheim Avdelingskontorer: Oslo- Mosjøen Telegramadresser : Levendefisk
TE LE FON ER:
Trondheim:
Sentralbord .. 29 060 Oslo:
Kontoret .... 42 42 45 Mosjøen:
Kontoret ... 329 Andalsnes:
Kontoret... 184
Nord vågens Fiskeproduksjonslag
Nordvågen i Finnmark
Kjøper alle sorter fersk fisk.
Omsetningsledd: Fiskernes Ferskfiskomsetning, Trondheim, og Fisketnes Samvirkesalg, Tromsø.
Tranmeieri - Egnerbuer. Telegr.adr. Fiskarsamvirke. Tlf. 18 a.
535
Bestand og beskatning.
Av fiskerikonsulent Gunnar Dannevig.
SpØrsn1ålet
0111hvorledes fisket influerer på be- standen og de1is yteevne .er ikke nytt. Særlig livlig er det blitt diskutert når fisket har slått feil, da har man spurt
0111dette kanskje skyldes tidli.gere .rovdrift. I uoen tilfelle har n1ynclighetene Æodengst innfØrt visse fredningsbestemn1elser ut [.ra det syn at utbyttet i det lang·e lØp blir !best ved en ikke for intens drift. . Såle- des er .enkelte fiskearter fredet helt :eller delvis gjen- nom en viss tid av året, ·.slik som kveite, rØdspette
oglaks. Eller 1man ·SØker
,åbeskytte ·s;måfisken
v~clhjel p av n1instemål.
Der har imicllertid alltid stått strid om ·myndig- hetenes tiltak - eller trnangel :på tiltak - for å skåne en bestand. Enkdte hevder at havets rikdommer er .så store at menneskets inngrep .er for .intet å regne slik at det er unØdvendig 111ecl noen frending. Andre vil ha 1innfØrt fredningsbestemmelser rror fiskearter som .ikke er effektivt 1beskyttet. Det ·ropes således om foribucl n1ot snurpefisket etter :småsild. Hvis små- silden fikk ,gå i fred, ville utbyttet av fetsildfisket, og kanskje også .storsil.dfisket, ,bli bedre.
Det
~er.en av ihav:for.skningens oppgaver å legge til rette rrnatePiale som kan belyse :hvorledes fisket in- fluerer på bestanden og dens yteevne. Men det ska- eler •ikke å være oppmerksom ·på at dette også kan være noen :av de vanskeligste problemer man blir stil- let overfor.
20
lO
l~
ZO
For det fØrste •er det nØdvendig å ha et godt kjenn- skap til artens aln1innelige biologi, dens forplantning, Yekst og vandr:inger.
~DisserfO'rholcl •er nen1lig av- gjØrende for hvorledes beskatningen gjØr seg gjel- dende.
·Men ikke nok :med det.
rInnenfor ·en arts utbre- delsesområde vil der ofte være 'mer dler minclr·e sterkt adskilte ·befolkningsgrupper. Således har fjordene våre til dels sin egen ·bestand ;av sta.sj onær kysttorsk.
Dette er forholdsvis •S•må befolkningsgrupper; de er knyttet 1til hver sin
~j.ordog kan ha tatt rpreg av forholdene der. ,1\!Ien vi ihar også ·stØrr.e torskesan1- fnnn, slik :som skr·eien og lodcletorsken; den er knyt- tet til Østhavd og de nord-norske kyster. Og ·tor- sken ved Island ti.lh.Ører atter ,en annen 'bestand. Et sterkt fiske på den sistnevnte \kan ikke ha noen son1 helst innvir'kning på 1for·ekomsten av 'Vår skrei eller kysttorsk. Fiskets innflytelse må studeres for hver enkelt bestand.
Når der snakkes om »r.ovdrift« og »overbeskat- ning« tenker ·folk kanskje helst på at der fiskes så sterk·t at eler blir d:or lite .igjen til å sikr.e .slektens for- plantning. I hvi.l.ken /grad dette ier tilfelle vil være avhengig· av artens [orplantningsmåte.
Når det gJelder fiskearter .som torsk og •sild kan det være vanskelig ,å 1s·e !hvilken rolle :bestandens stØr- relse har for ·rekruteringen. - Torsken gyter millio-
~ 2 JllftJJJijl
Fig. l. Trålfisket i Nordsjøen. Fangstenes innhold av stor rødspette. (Etter Thursby- Pelham).
ner av
~egg,befruktningen
og den videre utvikling.foregår
~utenform01·dyret. Yngelen
~er\bare 4-5 mm
~lang,
-og
1111åetter noen dager klare s·eg selv. Hvor mange
egg som ildekkes, og hvor 'mange yngel somvokser opp, vil der·for være sterkt avhengig av ilniljØ- forholdene. Enkelte ·år er forholdene gunstige, og vi får en rik årgang. Anth·,e år e.r forholdene ugunsti,ge, det rblir en svak årgang. 'Disse naturlige vekslinger i oppvekstprosenten er så store at de overskygger den virkning 'en stØn·.e dler .m.indre gytebestand 111åtte ha hatt for .avkommets tallrikhet. En liten ,gytebestand kan således gi opprinnelse til ·en ·rik årsklasse? og vi kan få en fattig årsklasse fordi om gytebestandne er stor.
Det forhold at vi ,for diss·e fiskea.rter
~ennåikke har kunnet klarlegge hvilket ·Samspill der
~er:mellon:
bestandens stØrrelse og avkom·mets tallrikhet, det :be- tvr .ikke
~at,bestandens stØrrel,se er uten betydning. I fiere tilfelle er elet .grunn til å frykte for at fisket dri- ves ,så sterkt at det ,går :ut over bestandens rekrut- terino·. \Ti .kan nevne torskebestanden ·i enkelte sØr- landsfj order, •SOlll ikke mottar noe vesentlig tilskudd fra .andre \lokaliteter hverken av :gytefisk, dler av egg ; og yngel. Når da den vesentligste del av tor·sken fis,kes opp fØr
~denhar fått anledning :til å gyte en eneste gang, da ·er ,der full,grunn til å ha 'sterk mis- tanke. om lat dette n1å gå
ltl.tover rekrutteringen.
På samme n1åte når det gjelder kveiten. Også for denne fiskea.rt vil
'etuhen1met fiske kunne des:in1ere bestanden i våre !farvann så sterkt at eler hliT for lite gytefisk igjen.
Og· 1når det gjelder laksen har vi klare be vi ser for at bestanden går :tirbake hvis ikke .et tilstrekkelig antall fisk ,får anledning rtil å gyte. Som U<:j ent gyter laksen utelukkende :i elvene,
:og det ·eiendommelige erat :den sØlrer
t~il.bake:til iden elv hvor den tilbragte sine 'barneår. Bygges der demninger over elven slik at laksen ikke kom·mer fram til !gyteplassene, fØrer elet til katastrofe for laksebestanden i vedkommende elv. Det samme blir tiHeUe om fis'ket blir drevet uhemm·et og i11ecl alle
~midler,ela .e,r det ikke vanskelig å ta det vesentlige av den
~laksen·som ·sØker !gyteplas- sene. En n1å 1de.rfor ved .passende fredningslbestem- melser sØrge for at et tilstr.ekkelig antall hks får an- ledning ,til å
~gytei de Æorskj·ellige elver.
I en særstilling står arter son1 fØder levende unger. HåJhranclens og piglg'lhå:ens unger .kommer fØrst til v·erden når de ·er ·så store at ·de er :g.odt skik- ket til å ta o·pp kam.pen &or tilværelsen. Derfor .klarer disse rfiskearter å sikre s1ekten ved et ·fåtall unger.
For disse fiskeslag har ik!ke ·miljØforholdene den innf.lytelse på rekrutteringen ·som for tors·ken. Dette skyldes at ungene ·e.r 1beskyttet i ·m01·dyret i det tids-·
Nr. 46, 24. november 1949
Fig. 2. Trålfisket i Nordsjøen. Fangst av rødspette på 1/4 times tråltrekk i 1945 (venstre) og 1938 (høyre).
(Fisheries Laboratory, Lowestoft).
rom da miljØ,forholclene er så avgjØr·ende .for torske- ungenes skjebne. For håbrandens vedkommende mtt en ·derfor anta at rekruttering.en vesentlig er avhengig av hvor 'mange m01·clyr der
~er,og hvor mange unger hver .av .disse setter til verden. En for st·erk beskat- ning kan derfor m·eget lett fØre til at det går merkbart nt ov.er Dekrutteringen og dern1ed bestandens stØrrelse.
·under ·behandlingen av pr01blemet »overbeskatning«
har vi hittil diskutert om f,is1ket kan redusere bestan- den av kjØnnsmodne dyr så sterkt a,t elet går ut over bestandens fornyelse. Problemet kan imidlertid sees fra et helt annet .synspunkt. Vi kan spØrre om den bestanden som nå engang finnes utnyttet på den tne,st rasjonelle måte, on1 de årganger av 1fisk som kommer inn bringes til å yte det de kan. Men når vi skal undersØke utbyttet av fisket må vi ikke glemme en sdvfØlgelitg ting: Fangsten betales ikke etter
antal~lstykker, men etter vekt (eventuelt n.1mn1ål hvilket stort :sett .går ut på det san1me). Og det kvantun1 man .får er i·kke bare avhengig av antall fisk, men også av fiskens
~stØrrds.e.La oss ta et eksempel. Vi har et fjellvann godt egnet for Ørret, n1'en det er fis.ketomt .fordi Ørreten ikke kan ,forplante seg der. Et år
~settervi ut yngel, og den kommer s·eg fint. Nå vil vi j.o gjerne ha n1est
537
24.
9·
JD-
K
BO
70 }(}-
6 o o-
5 o o-
01}-
o u-
2
()[}-lO 1{}--
19 ) l 13
l l l ( J LJ
~.It
Fjg. 3. Trålfisket i Nordsjøen,l_De~britiske trålere3 dagsfangst av hyse. (Etter Ru:;sel).
muli.g igjen for vårt utlegg og ar;beid. Men derfor finner v·i ik1ce på å begynne fiske,t fØrste eller andre firet. Vi vine no:k lGtmne få ·et stort antall fisk, :men de er .så små at de ikke n1onner noe på vekten. Vi lar denfor fisken gå i fred en tid fØr vi 1begynne.r å .fiske.
1\faturligv.is blir ikke fangsten ·så tallrik da, fiskender og oter kan ha tatt sin del av
~bestanden.Men
~fiskener blitt s.tØ·rre. Tilveksten .for det •enkelte individ er så stor at den kan oppveie tner ·enn det .som går tapt i antall. - 1\!Ien vi kan ikke vente for lenge med å ta ;fisken, da dØr den ut, og vi får intet ·igjen.
Selv om dette bilde ikke ut.en videre kan overfØres til forholdene i sjØen så illustrerer det likevel et vesentlig punkt. Det kvantum 111an ·er i stand ti·l å hØste av ·en bestemt årgang kan være avhengig av hvilken alder og stØrrdse fisk·en oppnår ·fØr den blir hnget. - Og om .man skal få stor eller små fisk, det .er i vesenthg grad influert av hv.or ha:rdt det fiskes. ·ved en sterk beskatning blir fisken fanget ,fØr den er ntvokset, det 1blir vesentlig småfisk 111an får.
Ved en 1ner :moderat beskatning får langt flere fisk
gf.li fred til der er blitt litt ·stØrrelse ·på dem. Vi skal se noen eksempler på det.
Fra NordsjØen foreligger gjennon1 en årrekke opp- gaver over stØrrdsen av den trålfangete rØdspette.
Den er etter bestemte regler klassifisert bl. a. som
~'>store«
og >>sn'1å«, slik at den prosentvise forekomst
av de ulike •stØrrelsesgrupper kan beregnes. Dette materiale er bea·rhe.idet spesiek av engelske og skotske vitenska.psn1enn.
Fig l viser den .pros.entvis·e forekomst av ».store«
rØdspetter i fangstene fØr og etter den fØrste ver- denskrig (prosenten ·er beregnet på gr·unnlag av vekt). I 1906 utgjorde den »star.e« rØdspetten hele 36 pst. av ,fangsten. M·en ett<erhvert ;ble den minclr·e tall- rik, i årene
1911~1913 ut:gj orde den ikke mer enn 19-20 .pst. av det son1 1ble fØrt på land.
Fra krigsår.ene forehgger ing.en oppgaver, fangsten var da sterkt redusert. D.a fi.ske.t begynte i.gj en i 1919 var den »stoæ« rr)Z)ds·peHa meget taUrik, den utgjorde da ca. 40 pst. av fangskne. M·en hedigheten varte ikke lenge. EUer 6 års forlØp fikk ikke fi:sk,erne mer enn ca. 7 pst. av denne verdifulle fisken, og på dette nivået holdt det seg til 1937.
Det forhold at den stor·e rØdspetten var så tallrik
·strak.s etter krigen skyldes ganske enkelt at fi.sken
hadde fått gå i f·recl slik at den »fikk tid« til å vokse
seg stor fØr den ble fanget. Ett1er .krigen ble imidler-
tid fisket snart drevet så sterkt at rØdspetten ble fan·-
g.et ,fØr den kom opv i skikkellig stØrrelse. - Fis:læt
kan derfor on1 det driv·es tilstrekke'lig intenst, Øve
avgjØrende innflytelse på bestandens o:g fangstenes
stØrrelsessamm·enseta.1ing.
Samtidig med at storfisken rforsvant viste elet seg at fangsten av r,Ø.ds,pet:te pr. times tråltækk ble min- dre over stadig st,Ør.r'e deler av N ordsj,Øen. Det kan derfor ikke være tv.il om at ,fisket i dette tilfelle var drevet .så sterkt at fangstmiLllighetene etter hvert ble redusert i tneget V'es·entlig grad.
Og
det var ingen til- hedsstillende utvikling.Under siste verdenskrig hle fisken igjen ddvis fre- det. Fig. 2 vis:er to typiske pr,Øver av r,Øds,peUe fan- get på ~4 times tråltrddc henhoklsv,is f,Ør o.g etter kri- gen. Igjen bevirket fredningen at man Æik.k st,Ørre fisk, og at 'man fikk st,Ø·1-re uthytbe.
Hysehsket
i
NordsjØen vis·er ·en liknende utvikling.Ett.er forrige v·erclenskrig var der rikelig med stor hyse i fangstene. Men etter hvert ble småhysen stadig mer dom.inerende slik at den i slntkn av 30-årene ut- gjorde over 90 pst. av ·fangsten mot bare 50 pst. i 1919. - Variasjonene i utbyH,et for hver datg trå- lerne var i .sjØen er vist på fig. 3. I årene 1906 til 1914 var der en s,tort sett avtagende tendens. I 1919 ble der tatt ·meget gode fang,ster, men etterhvert ble fangsttnulighetene stadig dårli1gere. Enkelte kort- varige oppsving ha·r .der dog vært, noe s.om skyldes særlig gode årsklasser. Samtidig avtok totalfangsten
5 Do- Jo- o o-
20 ID-
ID-
lOK g.
200 IQ-
1~00 1 -
1000
1 -50 o-
li
~u .____
l
'-- ~ T 1 1Nr. 46, 24. november_1949 fra 195 tusen tonn pr. år i 1919 til 95 tusen tonn midt
i
30-årrene.Diss·e og andre under.s,Økels·er har klart vist at NordsjØens fiskridommer langt ftra ble utnyttet rasjo-·
ndt. Man kmnne faktisk ha fisket et like •stort on1 ikke st,ØT.æ total kvantum ved en mer moderat drift.
· - Det h,ØPes nesten pwradoksalt at trå1erne lrunne få den .sam·m,e fangst pr. år on1 de ble .enige om
å
ta seg en passe ferie en gang .imellom. Men forklaringen er enkel nok: tmens trålerne ligger hj emm.e vokser fisken, for å sitere en av de engdske vit·enskapsn1enn.V ed en mer moderat clrif.t vil n1an f.å st,Øn·.e fisk
og
st,Ørre dagsfangst,er. Og detbe uten hensyn til om fisket har inf1uer:t på bestandens rekruttering.Vi skj,Ønner hv·or 'kost,bart det er å fiske for ste,rkt på en bestand. Den for store innsats son1 koster både tid
og
penger, r.esulterer bar·e i at n1an ,Ødelegger de framtidige sj atnser for seg selv og andre.For sammenlikning,ens skyld skal vi også se litt på tros;læfisket ved Island. l-Ier har engelskmennene dre- vet trå.lfisk·e gjennom ,en årrekke. Fig. 4 viser vek~s
.Iingene i det totale utlbytte (for alle nasjoner) san1t vdcsling,ene i ubbytte pr. dag de engelske trålerne var
i
sj,Øen.Forts. neste nr.
~··
b -
Fig. 4. Torskefisket ved Island. Totalfangst for alle land samt dagsfangst for britiske trålere. (Etter Russel).
