Miljøkonsekvenser av utslipp til sjø fra klargjøring av nye
rørledninger på Troll
Akvaplan-niva AS
Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA
Framsenteret 9296 Tromsø
Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no
Rapporttittel / Report title
Miljøkonsekvenser av utslipp til sjø fra klargjøring av nye rørledninger på Troll
Forfatter(e) / Author(s) Jenny Bytingsvik Lars-Henrik Larsen
Akvaplan-niva rapport nr / report no 9079-1
Dato / Date 3.11.2017
Antall sider / No. of pages 24
Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client
Statoil
Oppdragsg. referanse / Client’s reference Eirik Torgrimsen
Sammendrag / Summary
Klargjøring og tilkobling av rørledning på Troll feltet i Nordshjøen vil medføre utslipp av grønne og gule kjemikalier på 11 ulike tidspunkt i perioden 2020-2021. Havbunnen på feltet består av fint sediment med høyt organisk innhold og faunaen ble i 2016 klassifiseret som uforstyrret.
Det er ikke registrert svamp eller korallrev, og området ligger utenfor viktige gyteområder for fisk.
I forbindelse med operasjonene som vurderes i denne rapporten har alle de planlagte utslippene beregnede min. og max. utslippskonsentrasjoner over PNEC (Predicted No Effect Concentration) for aktuelle kjemikalier i sjøvann. Det forventes lokal dødelighet hos bunnfauna og påvirkning av bunnmiljøet i de nedre vannlag siden PNEC overstiges. Ingen av de omsøkte kjemikalier er bioakkumulerende.
På grunn av god spredning i tid og lite overlapp med sårbnare naturressursert vurderes utslipp av vann med de omsøkte kjemikalietyper og mengder på de foreslåtte lokaliteter til de foreslåtte tidspunkt å være det minst miljøbelastende alternativet.
Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control
Lars-Henrik Larsen Kjetil Sagerup
© 2017 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er
INNHOLDSFORTEGNELSE
FORORD ... 2
1 INNLEDNING... 3
1.1 Operasjoner og planlagte utslipp ... 4
1.1.1 Vannfylling, rengjøring og kalibrering av rørledning fra TRA til TRW ... 5
1.1.2 Fjerning av sjøvann etter oppkobling av PLEM & PLR ... 5
1.1.3 Vannfylling og preservering av TRA stigerør og kort del av rørledning mot TRA .. 6
1.1.4 Kalibrering av TRA stigerør og kort del av rørledning mot TRA... 6
1.1.5 Innvendig inspeksjon av rørledning ... 6
1.1.6 Plassering av fargestoff ifbm 20’’ rørstykker mellom 36’’ rør og brønnrammer ... 7
1.1.7 Trykktest av rørledningssystemet ... 8
1.1.8 Spyling og trykktest av MEG linje og senterlinje i umbilical (navlestreng) ... 8
1.1.9 Preservering av 20’’ rørstykker mellom 36’’ rør og brønnrammer ... 9
1.1.10 Vanntømming av rørledningssystemet ... 9
1.1.11 Spyling og lekkasjetest av høytrykkskapsel ... 10
1.1.12 Fylling med nitrogen... 10
1.1.13 Rørskrape for fjerning av kompletteringsvæske ... 11
1.2 Sammenfatning av planlagte utslipp ... 12
2 MILJØFORHOLD PÅ OMSØKT UTSLIPPSLOKALITET ... 15
2.1 Bunnhabitat og bunnfauna ... 15
2.2 Planter og dyr i vannmassen (pelagiske ressurser) ... 16
2.3 Oksygeninnhold i vannmassen ... 16
3 MILJØKONSEKVENSER AV UTSLIPP ... 18
3.1 Miljøkonsekvenser av planlagte utslipp ... 18
3.2 Alternative løsninger og avbøtende tiltak ... 21
4 REFERANSER ... 22
Forord
Statoil er operatør for det kombinerte olje- og gassfeltet Troll i den nordlige delen av Nordsjøen. Feltet har vært i produksjon siden 1995, og rommer fortsatt svært store reserver av både gass og olje. Feltet har blitt bygd ut i flere faser, og det planlegges nå tilkobling av gassen som finnes i Troll West reservoaret til eksisterende installasjon, betongplattformen Troll A. I forbindelse med klargjøring og oppstart av rørledninger for transport av gassen, planlegger Statoil å slippe ut kjemikalieholdig vann fra disse.
Akvaplan-niva har, basert på omsøkt utslippstype og –mengder, vurdert miljøkonsekvensene dette kan medføre. Vurderingene er basert på eksisterende kunnskap om miljø og sårbare ressurser i området, virkninger av de aktuelle stoffene og opplysninger om planlagte utslippsmengder og tidspunkt gitt av Statoil.
Tromsø 03.11.17
1 Innledning
Troll er det største gassfunnet på Norsk sokkel, og feltet inneholder og produserer både gass og olje. Troll ligger ca 120 km vest for Bergen og dekker et relativt stort havområde (Figur 1).
Vanndypet på feltet er mellom 300 og 350 m. Feltet har vært i produksjon siden 1995, og rommer fortsatt svært store reserver av både gass og olje. Det planlegges nå tilkobling av gassreservoaret Troll West til eksisterende installasjon, betongplattformen Troll A. I forbindelse med klargjøring og oppstart av rørledningene for transport av gassen, planlegger Statoil å slippe ut kjemikalieholdig vann fra disse. Alle utslipp er planlagt å skje på feltet.
1.1 Operasjoner og planlagte utslipp
I forbindelse med klargjøring og oppstart av rørledningen vil en rekke operasjoner bli utført:
1. Vannfylling, rengjøring og kalibrering av rørledning fra Troll A (TRA) til Troll West (TRW)
2. Fjerning av sjøvannsinntrenging etter oppkobling av Pipeline End Module (PLEM, endestruktur på rørledning) & Pig Launcher/Receiver (PLR, pigsluse)
3. Vannfylling og preservering av TRA stigerør og kort del av rørledning mot TRA (ingen utslipp)
4. Kalibrering av TRA stigerør og kort del av rørledning mot TRA 5. Innvendig inspeksjon av rørledning
6. Plassering av fargestoff ifbm 20’’ rørstykker mellom 36’’ rør og brønnrammer 7. Trykk test av rørledningssystemet
8. Spyling og trykk test av monoetylenglykol (også kalt etylenglykol og 1,2-etandiol, MEG) linje og senterlinje i umbilical
9. Preservering av 20’’ rørstykker mellom 36’’ rør og brønnrammer 10. Vanntømming av rørledningssystemet
11. Spyling og lekkasjetest av høytrykkskapsel 12. Fylling med nitrogen
13. Rørskrape for fjerning av kompletteringsvæsker
Det gis nedenfor en presentasjon av disse aktivitetene (avsnitt 1.1.1 til avsnitt 1.1.13). All informasjon om utslippene er oppgitt av Statoil. Lay-out og lokalisering av installasjoner på feltet er vist i Figur 2
Figur 2
Trollfeltet, der det planlegges å installere to stk brønnrammer med fire brønner tilknyttet hver ramme og en 36’’ rørledning tilbake til Troll A plattformen. 36’’ røret termineres i en endestruktur ute på feltet (PLEM). De to brønnrammene knyttes til 36’’ røret med hver sitt 20’’ rørstykke (Figur fra Statoil).
1.1.1 Vannfylling, rengjøring og kalibrering av rørledning fra TRA til TRW
Etter at rørseksjonen mellom Troll A (TRA) til Troll vest (TRW) er lagt, skal den vannfylles, rengjøres og kalibreres. Dette gjøres ved å skyve en serie rørskraper fra den ene enden til den andre. Denne operasjonen planlegges utført i april/mai 2020 og vil medføre utslipp oppgitt i Tabell 1 med en utslippsvarighet på 12 timer.
Tabell 1 Planlagt utslipp (Utslipp 1) knyttet til vannfylling, rengjøring, og kalibrering av rørledning fra TRA til TRW. Utslippet vil skje på 330 m dyp ved PLEM i april/mai 2020. Klassifisering av kjemikalier og stoffer vist som farger i tabellen er iht. Forskrift om utføring av aktivitet i petroleumsvirksomheten §63 (Aktivitetsforskriften, 2017).
1.1.2 Fjerning av sjøvann etter oppkobling av PLEM & PLR
I forbindelse med oppkobling av 36’’ rør mot endestruktur på rørledningen (pipeline end module, PLEM) vil man få inntrengning av sjøvann i røret. Dette sjøvannet må erstattes av inhibert sjøvann for å unngå korrosjonsskade på røret. Dette utføres ved at inhibert sjøvann pumpes inn i røret i TRA enden og fortrenger sjøvann uten inhibering ved PLEM enden av røret. Denne operasjonen planlegges utført i mai 2020 og vil medføre utslipp oppgitt i Tabell 2 med en utslippsvarighet på 4 timer.
Tabell 2 Planlagt utslipp (Utslipp 2) knyttet til fjerning av inntrengt sjøvann etter oppkobling av PLEM og pigsluse (pig launcher/reciever, PLR). Utslippet vil skje på 330 m dyp ved PLEM i mai 2020. Klassifisering av kjemikalier og stoffer vist som farger i tabellen er iht.
Forskrift om utføring av aktivitet i petroleumsvirksomheten §63 (Aktivitetsforskriften, 2017).
1.1.3 Vannfylling og preservering av TRA stigerør og kort del av rørledning mot TRA
Etter at den korte delen av 36’’ rørledningen er trukket inn på TRA vil den bli koblet til eksisterende stigerør i skaftet på TRA. Etter at denne oppkoblingen er gjort skal stigerør og rørledningsseksjonen fylles med inhibert sjøvann for preservering for å unngå korrosjonsskade. Ettersom man fyller vann inn i røret fra TRA mot stengt ende på havbunn, så blir det ikke noe utslipp i forbindelse med denne operasjonen.
1.1.4 Kalibrering av TRA stigerør og kort del av rørledning mot TRA
Før stigerør og den korte rørseksjonen mot TRA knyttes til den lange rørseksjonen mot TRW, skal stigerøret og den korte rørseksjonen kalibreres. Dette utføres ved at en rørskrape sendes fra TRA og skyves til enden av den korte rørseksjonen. Denne operasjonen planlegges utført i september 2020 og vil medføre utslipp oppgitt i Tabell 3 med en utslippsvarighet på 1 time.
Tabell 3 Planlagt utslipp (Utslipp 3) knyttet til kalibrering av TRA stigerør og kort del av rørledning mot TRA. Utslippet vil skje på 305 m dyp ved Troll A i september 2020. Klassifisering av kjemikalier og stoffer vist som farger i tabellen er iht. Forskrift om utføring av aktivitet i petroleumsvirksomheten §63 (Aktivitetsforskriften, 2017).
1.1.5 Innvendig inspeksjon av rørledning
Etter at alle delene av 36’’ røret er koblet sammen skal det foretas en innvendig inspeksjon av rørledningen. Dette utføres ved at et inspeksjonsverktøy sendes fra TRA og mottas i PLR på PLEM. Denne operasjonen planlegges utført i september 2020 og vil medføre utslipp oppgitt i Tabell 4 med en utslippsvarighet på 18 timer.
Tabell 4 Planlagt utslipp (Utslipp 4) knyttet til innvendig inspeksjon av rørledning. Utslippet vil skje på 330 m dyp ved PLEM i september 2020. Klassifisering av kjemikalier og stoffer vist som farger i tabellen er iht. Forskrift om utføring av aktivitet i petroleumsvirksomheten §63 (Aktivitetsforskriften, 2017).
1.1.6 Plassering av fargestoff ifbm 20’’ rørstykker mellom 36’’ rør og brønnrammer
Før man kan gjøre trykktest av rørledningssystemet må man sørge for at det er fargestoff tilstede ved alle koblinger for å oppdage eventuell lekkasje under testen. Dette gjøres ved å fortrenge sjøvannet med sjøvann med fargestoff. Sjøvann med fargestoff injiseres fra TRA mens man slipper ut sjøvannet uten fargestoff ved respektive utløp på havbunn. Denne operasjonen planlegges utført i september 2020 og vil medføre utslipp oppgitt i Tabell 5 med en utslippsvarighet på 3 timer.
Tabell 5 Planlagt utslipp (Utslipp 5) knyttet til plassering av fargestoff i rør før trykktesting.
Utslippet vil skje på 330 m dyp på havbunnen på Trollfeltet i september 2020.
Klassifisering av kjemikalier og stoffer vist som farger i tabellen er iht. Forskrift om utføring av aktivitet i petroleumsvirksomheten §63 (Aktivitetsforskriften, 2017).
1.1.7 Trykktest av rørledningssystemet
Trykktest av rørledningssystemet utføres ved å injisere inhibert vann fra TRA mot stengt rørende på havbunnen. Etter at trykktesten er godkjent vil trykket igjen reduseres ved å slippe ut vann via PLR på PLEM. Denne operasjonen planlegges utført i september 2020 og vil medføre utslipp oppgitt i Tabell 6 med en utslippsvarighet på 3 timer.
Tabell 6 Planlagt utslipp (Utslipp 6) knyttet til trykktesting av rørledning. Utslippet vil skje på 330 m dyp ved PLEM i Nordsjøen i september 2020. Klassifisering av kjemikalier og stoffer vist som farger i tabellen er iht. Forskrift om utføring av aktivitet i petroleumsvirksomheten §63 (Aktivitetsforskriften, 2017).
1.1.8 Spyling og trykktest av MEG linje og senterlinje i umbilical (navlestreng) Etter at 4’’ MEG linjen og umbilical er koblet mot brønnrammene W2 og W1 må sjøvann som har kommet inn i systemene under oppkobling fjernes. MEG med fargestoff injiseres fra TRA og sjøvann/MEG slippes ut på brønnramme W2. Denne operasjonen planlegges utført i september 2020 og vil medføre utslipp oppgitt i Tabell 7 med en utslippsvarighet på 48 timer.
Tabell 7 Planlagte utslipp (Utslipp 7) knyttet til spyling og trykktest av MEG linje og senterlinje i umbilical. Utslippet vil skje på 330 m dyp ved brønnramme W2 i Nordsjøen i september 2022. Klassifisering av kjemikalier og stoffer vist som farger i tabellen er iht. Forskrift om utføring av aktivitet i petroleumsvirksomheten §63 (Aktivitetsforskriften, 2017).
1.1.9 Preservering av 20’’ rørstykker mellom 36’’ rør og brønnrammer
Etter at trykktesten er utført skal man preservere 20’’ rørstykkene mellom brønnrammene og 36’’røret. Disse skal først skylles med ferskvann for å fjerne saltinnhold og fylles så med MEG for preservering og klargjøring for oppstart. Denne operasjonen planlegges utført i september/oktober 2020 og vil medføre utslipp oppgitt i Tabell 8 med en utslippsvarighet på 2 timer.
Tabell 8 Planlagte utslipp (Utslipp 8) knyttet til preservering. Utslippet vil skje på 330 m dyp ved havbunn i Nordsjøen i september/oktober 2020. Klassifisering av kjemikalier og stoffer vist som farger i tabellen er iht. Forskrift om utføring av aktivitet i petroleumsvirksomheten
§63 (Aktivitetsforskriften, 2017).
1.1.10 Vanntømming av rørledningssystemet
For å tømme rørledningssystemet for vann sendes en serie rørskraper fra TRA til PLR på PLEM. Rørskrape toget skyves ved hjelp av komprimert luft og vannet i rørledningen slippes til sjø via PLR på PLEM. Rørskrapene i toget er separert av ferskvann, komprimert luft og MEG for å sikre maksimal virkning. Denne operasjonen planlegges utført i oktober 2020 og vil medføre utslipp oppgitt i Tabell 9 med en utslippsvarighet på 40 timer.
Tabell 9 Planlagte utslipp (Utslipp 9) knyttet til preservering. Utslippet vil skje på 330 m dyp ved PLEM i Nordsjøen i oktober 2020. Klassifisering av kjemikalier og stoffer vist som farger i tabellen er iht. Forskrift om utføring av aktivitet i petroleumsvirksomheten §63
(Aktivitetsforskriften, 2017).
1.1.11 Spyling og lekkasjetest av høytrykkskapsel
Etter at rørskrapetoget for vanntømming er mottatt i PLR, kobles PLR fra PLEM. En høytrykkskapsel monteres på PLEM der PLR var montert. Etter montering av høytrykkskapsel må sjøvann mellom høytrykkskapsel og ventil på PLEM fjernes og koblingen mellom høytrykkskapsel og PLEM testes for lekkasjer. Denne operasjonen planlegges utført i februar 2021 og vil medføre utslipp oppgitt i Tabell 10 med en utslippsvarighet på 2 timer.
Tabell 10 Planlagte utslipp (Utslipp 10) knyttet til spyling og lekkasje av høytrykkskapsel. Utslippet vil skje på 330 m dyp ved PLEM i Nordsjøen i februar 2021. Klassifisering av kjemikalier og stoffer vist som farger i tabellen er iht. Forskrift om utføring av aktivitet i
petroleumsvirksomheten §63 (Aktivitetsforskriften, 2017).
1.1.12 Fylling med nitrogen
For å klargjøre røret for hydrokarboner må luften i røret fjernes. Nitrogen pumpes inn i rørledningssystemet via PLEM og fortrenger luften i røret. Luften i røret ventileres til atmosfære på TRA. Denne operasjonen planlegges utført i januar 2021 og vil medføre utslipp oppgitt i Tabell 11 med en utslippsvarighet på 6 timer.
Tabell 11 Planlagte utslipp (Utslipp 11) knyttet til klargjøring av rør ved innpumping av nitrogen.
Utslippet vil skje på til atmosfære på TRA i januar 2021. Klassifisering av kjemikalier og stoffer vist som farger i tabellen er iht. Forskrift om utføring av aktivitet i
petroleumsvirksomheten §63 (Aktivitetsforskriften, 2017).
1.1.13 Rørskrape for fjerning av kompletteringsvæske
I forbindelse med oppstart av brønnene vil kompletteringsvæsken i brønnene bli sluppet inn i rørledningen. For å fjerne disse kompletteringsvæskene planlegger man å sende en rørskrape gjennom systemet, fra PLR på PLEM til TRA. I forbindelse med montering av PLR på PLEM, må denne spyles med MEG før man åpner ventilen mot rørledningen for å unngå hydratdannelse. Denne operasjonen planlegges utført i januar/februar 2021 og vil medføre utslipp oppgitt i Tabell 12 med en utslippsvarighet på 0,5 timer.
Tabell 12 Planlagte utslipp (Utslipp 12) knyttet til klargjøring av rør med nitrogeninnpumping.
Utslippet vil skje på 330 m dyp ved PLEM i Nordsjøen i januar/februar 2021.
Klassifisering av kjemikalier og stoffer vist som farger i tabellen er iht. Forskrift om utføring av aktivitet i petroleumsvirksomheten §63 (Aktivitetsforskriften, 2017).
Sjøvannet, som utgjør hovedmengden av utslippet, vil være tatt inn ved Troll A installasjonen (på 330 m dyp), og dermed kun ha ubetydelige tetthets- og temperaturavvik i forhold til omgivelsene. Dette utslippet ventes ikke å ville spres oppover i vannsøylen, men spres og blandes inn i vannmassen nær havbunnen.
Sjøvann med redusert oksygeninnhold er filtrert sjøvann som er pumpet inn i rørledningen uten korrosjonshemmer. Når dette slippes ut ved Troll A og PLEM så vil dette ha noe redusert oksygeninnhold pga eventuell korrosjon som har foregått mens vannet har vært i røret.
Inhibert sjøvann er filtrert sjøvann som ble tilsatt korrosjonshemmer (oksygenfjerner) og
1.2 Sammenfatning av planlagte utslipp
Statoils planlagte operasjoner med tilhørende utslipp, utslippsvarighet, utslippsdyp/-lokalitet på Troll A feltet er spesifisert og summert i (Tabell 13). Oksygenfjerner (OR-13) tilsettes vannet med en konsentrasjon på 285 ppm. Det legges til grunn at oksygenfjerneren inneholder 30% natriumhydrogensulfitt. Biosid (MB-544C) tilsettes vannet med en konsentrasjon på 300 ppm. Det legges til grunn at biosiden inneholder 30% glutaraldehyd. Fargestoff (RX-9022) tilsettes vannet med en konsentrasjon på 100 ppm. Det legges til grunn at fargestoffet inneholder 30% 1,2 etandiol.
I alt vil det forekomme 12 utslipp (11 til sjø og en til luft). Med unntak av nitrogenutslippet som vil være et atmosfærisk utslipp, vil samtlige utslipp skje på havbunnen på Trollfeltet.
Alle utslipp vil skje på 330 meters dyp, med unntak av Utslipp 3 som skjer på 305 meters dyp.
Området hvor utslippene vil finne sted kan i hovedsak deles inn i tre områder med ca. 25 km innbyrdes avstand; TRA, PLEM og brønnrammene W2 & W1 (Figur 2). De 11 utslippene til sjø vil skje til tre tidspunkter i perioden mellom april 2020 til januar/februar 2021 (Tabell 13).
Siden stoffer i grønn kategori er regnet å ha ingen eller svært liten negativ miljøeffekt (omfatter stoff på OSPARS PLONOR-liste eller vedlegg IV i REACH sin stoffliste), har hovedfokus i dene rapporten vært utslipp av stoffer i gul kategori (60%≥BOD28 ≥20%, BOD er prosent biodegradering av et kjemikalie i løpet av 28 dager) (Aktivitetsforskriften, 2017).
Biocidet i gul kategori, MB-544C, kan inneholde mellom 30% og 60% glutaraldehyd (Sikkerhetsdatablad for MB-544C, 2015). Beregninger av konsentrasjonen av glutaraldehyd er derfor gjort for hvert enkelt utslipp (Tabell 14). Tilsvarende beregninger er også gjort for 1,2-etandiol (også kalt etylenglykol), eddiksyre og natriumhydrogensulfitt (Tabell 14).
Fargestoffet RX-9022 (kategori gult Y2) kan inneholde mellom 10% og 30% 1,2-etandiol og
<10% eddiksyre (Sikkerhetsdatablad for RX-9022, 2015), kjølevæske og hydrathemmeren MEG (kategori grønn) består av mellom 60% og 100% 1,2-etandiol (Sikkerhetsdatablad for MEG, 2017) og oksygenfjerneren OR-13 (kategori grønn) består av natriumhydrogensulfitt (Sikkerhetsdatablad for OR-13, 2016) (Tabell 14). Det bør nevnes at beregningene av PNEC er gjort på min. og max. konsentrasjon av de ulike kjemikaliene oppgitt for stoffene (produktene), og det er ikke tatt hensyn til degradering av kjemikaliene ved bruk.
biocid 13 ulike stoffgrupper/forbindelser (m3 ) og beregnet totalutslipp knyttet til tilkobling av nytt gassfelt til Troll A i perioden april 2021. Jan.=januar, Feb.=februar, Apr.=april, Sep.=september, Okt.=oktober. Atmosf.= atmosfærisk utslipp. Klassifisering er vist som farger i tabellen er iht. Forskrift om utføring av aktivitet i petroleumsvirksomheten §63 (Aktivitetsforskriften,
Re ngjø ring /
ka lib rerin g
Uts lipp 2
Fo rtren ge sjøvan n
Uts lipp 3
Kalib rerin g
Uts lipp 4
Insp ek sjon
Uts lipp 5
Far ge sto fftilsetn in g
Tr ykk reduk sjon
etter t ryk ktes t
Utslip p 7
Fjern e sjøvan n
Uts lipp 8
Pres erverin g
Uts lipp 9
Tømmi ng av rør
Utslip p 1 0
Fo rtren ge lu ft
Utslip p 1 1
Lek ka sje test
Utslip p 1 2
Komple tteri ng
Tota lutsli pp
Apr.
/M ai
2020 Ma i 2020
Sep . 2020
Sep . 2020
Sep . 2020
Sep . 2020
Sep . 202 0
Sep./
Okt .
2020 Okt.
2020 Jan. 2021 Feb . 2021
Jan./Fe b.
2021 Ap r. 2020 -
Jan./
Feb .
2021
PLEM PLEM TRA
PLEM Havbu nn
PLEM Brø nn
-ramme W 2
Havbu nn
PLEM Atmo sf.
PLEM PLEM -
330330305330330330330330330Atmosf. 330330- 124 1 183 3 482 406 2 0,5 - ler (m3) c2 861,30916,001033,017 796,7070,40200,00- 64,0014 830,60- - - 37 772,0 - - - - - 200,00- 64,00600,00- - - 864,0 0,900,290,325,580,0220,063- 0,024,65- - - 11,8 0,940,300,345,870,0230,066- - 4,89- - - 12,4 - - - 0,390,00150,0220,04- 1,54- - - 2,0 - - - - - - 286,90174,90220,00- 16,5028,30726,6 - - - - - - - - - 23 000- - 23 000,0 2863,1916,6610,717808,570,4400,2286,9302,915 661,7- 16,528,339 388,9 ransje tabellcelle) er representert. (b) Pipeline End Module (endestruktur på rørledning, PLEM) er 25 km nordvest for Troll A (TRA). ot 0%. (d) Sum av sjøvann, ferskvann, oksygenfjerner, biocid, fargestoff, og MEG.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14 www.akvaplan.niva.no
Tabell 14Bereget min og max konsentrasjon (mg/L) av kjemikalier i utslipp og utslippsrate (mg/time) knyttet til RFO operasjoner ved Troll A feltet i 2020- 2021. Det er ikke tatt hensyn til degradering av kjemikaliene ved bruk. Biocidet MB-544C (gul) inneholder 30%-60% glutaraldehyd, MEG (grønn) inneholder 60%-100% 1,2-etandiol, fargestoffet RX-9022 (gul Y2) inneholder 10%-30% 1,2-etandiol og <10% eddiksyre, og oksygenfjerneren OR-13 (grønn) inneholder 10%-30% natriumhydrogensulfitt. De tre periodene utslippene kan deles inn i er vist som celler i ulike blåtoner. PNEC (predicted no-effect-concentration) er oppgitt for alle kjemikaliene. Tall i kursiv tekst er konsentrasjoner over PNEC for det gitte kjemikaliet.
Utsl ip p 1
Ap r./M ai
2020 Utsl ip p 2
Mai 2 020
Utsl ip p 3
Sep. 20 20
Utsl ip p 4
Sep. 20 20
Utsl ip p 5
Sep. 20 20
Utsl ip p 6
Sep. 20 20
Utsl ip p 7
Sep. 20 20
Utsl ip p 8
Sep.
/O kt.
2020 Utsl ip p 9
Ok t. 20 20
Utsl ip p 10
Jan. 20 21
Utsl ip p 11
Feb.
2021 Utsl ip p 1 2
Jan./F eb .
2021
Periode Periode 1Periode 2Periode 3 LokalitetbPLEMPLEMTRA PLEMHavbunnPLEMBrønn-ramme W2HavbunnPLEMAtmosf. PLEMPLEM Dybde (m) 330330305330330330330330330Atmosf. 330330 Varighet av utslipp (timer) 124 1 183 3 482 406 2 0,5 Totalt volum utslipp (L) 2 863 140916 5901 033 66017 808 54070 447400 151286 940302 92015 661 680- 16 50028 300 Utslipp av Biocid, MB-544C (L)a9403003405 8702366- - 4 890- - - Monoetylenglykol (MEG) (L)a- - - - - - 286 900174 900220 000- 16 50028 300 Utslipp av Fargestoff (RX-9022) (L)a- - - 3901,52240- 1 540- - - Oksygenfjerner (OR-13) (L)a9002903205 5802263- 204 650- - - Glutaraldehyd (PNEC = 0,00025 mg/L)c Min. utslippskonsentrasjon (mg/L) 98,598,298,798,997,949,5- 93,7- - - Max. utslippskonsentrasjon (mg/L) 197,0196,4197,4197,8195,999,0- 187,3- - - Min. utslippsrate (mg/time)8,224,598,75,532,616,5- 2,3- - - Max. utslippsrate (mg/time)16,449,1197,411,065,333,0- 4,7- - - 1,2-etandiol (PNEC = 1,0 mg/L)c Min. utslippskonsentrasjon (mg/L)- - - 2,22,15,5599 930346 4288 438- 600 000600 000 Max. utslippskonsentrasjon (mg/L) - - - 6,66,416,5999 902577 38014 077- 1 000 0001 000 000 Min. utslippsrate (mg/time)- - - 0,10,71,812 499173 214211- 300 0001 200 000 Max. utslippsrate (mg/time)- - - 0,42,15,520 831288 690352- 500 0002 000 000 Eddiksyre (PNEC = 3,058 mg/L)c Utslippskonsentrasjon (mg/L)- - - 0,0020,0020,0050,014- 0,010- - - Utslippsrate (mg/time) - - - <0,0010,0010,0020,000- <0,001- - - Natriumhydrogensulfitt (PNEC = 0,11 mg/L)c Min. utslippskonsentrasjon (mg/L) 31,431,631,031,331,215,76,629,7- - - Max. utslippskonsentrasjon (mg/L) 94,394,992,994,093,747,219,889,1- - - Min. utslippsrate (mg/time)2,67,931,01,710,45,23,30,7- - - Max. utslippsrate (mg/time)7,923,792,95,231,215,79,92,2- - - (a) 1% = 1 g/dl = 10 g/L => 30% = 300 g/L. (b) Pipeline End Module (endestruktur på rørledning, PLEM) er 25 km nordvest for Troll A (TRA). (c) Glutaraldehyd (eCA Finland, 2014; PanReacAppliChemc, 2017), 1,2-etandiol (PanReacAppliChemc, 2014), eddiksyre (PanReacAppliChemc, 2016), natriumhydrogensulfitt (Sikkerhetsdatablad, 2015).
2 Miljøforhold på omsøkt utslippslokalitet
Utslippene vil bestå av "grønne" og "gule" (gul og gul Y2/oransje) kjemikalier iht. forskrift om utføring av aktivitet i petroleumsvirksomheten §63 (Aktivitetsforskriften, 2017).
Utslippene vil skje nær havbunnen, slik at bunnhabitat og bunntilknyttede ressurser blir eksponert. Utslippene til sjø inneholder ikke gasser og utslippenes spredning i tid og rom vil dermed avhenge av de lokale strømforholdene (styrke og retning) i umiddelbar nærhet av sjøbunnen.
2.1 Bunnhabitat og bunnfauna
Troll området ligger på vel 300 m vanndyp i et slakt skrånende terreng ned mot Norskerenna.
Troll ligger i miljø-overvåkingsregion III, der det har blitt gjennomført regional sedimentovervåking hver tredje år siden starten av denne overvåkingen i 1996. Seneste undersøkelse er foretatt av Akvaplan-niva i 2016 (Mannvik m. fl. 2017) og omfattet Troll B og Troll C (Figur 2) Troll A ligger ca 20 km sørøst for installasjonene Troll B og C (ref figur 2).
Bunnsedimentet på den undersøkte delen av Troll feltet ble ved denne undersøkelsen klassifisert som silt, med et pelitt innhold mellom 84,5 % og 98,1 % og med et total organisk karbon (TOC) innhold mellom 11,6 og 17,1 mg/g. På de regionale stasjonene (referansestasjoner i antatt upåvirket område) i denne dype delen av region III var mengden av pelitt 93,6 – 99,2 %, og TOC verdiene på 15,4 – 18,5 mg/g. Dette fine sedimentet tyder på lave strømhastigheter og moderat vannutskiftning i bunnvannet over hele feltet.
Ved undersøkelsen i 2016 ble det registrert totalt 2850 individ av bunndyr større enn 1 millimeter fordelt på 181 taxa (eksklusiv juvenile taxa) på de fem stasjonene (5 x 0,5 m2 bunnareal) som inngikk. Børstemark dominerte faunaen med 55 % av antall individ og 47 % av antall taxa. På bakgrunn av resultatene fra uni- og multivariate analyser og korrespondanseanalysen som ble utført på data fra Troll B & C, ble stasjonene vurdert å ha uforstyrret fauna (Mannvik m. fl. 2017). Faunasammensetningen var også sammenlignbar med tidligere undersøkelser. De dominerende (mest tallrike) arter av bunndyr på de fem stasjonene er vist i Tabell 15 (Mannvik m. fl. 2017).
Tabell 15 De ti mest tallrike arter bunnfauna på Troll B og C, 2016 (Mannvik m. fl. 2017).
De mest tallrike (dominerende) taxa var børstemarkene Paramphinome jeffreysii, Paradiopatra quadricuspis og Heteromastus filiformis og muslingene Mendicula ferruginosa, Axinulus eumyarius, Kelliella miliaris og Abra longicallus. Dette er i stor grad de samme artene som var blant de mest dominante på de regionale stasjonene i den dype delen av regionen. Børstemarken P. jeffreysii er den mest tallrike arten på fire av de fem feltstasjonene og på de fire regionale stasjonene. P. jeffreysii er mest tallrik på fire av de fem stasjoner (og nr 4 på top-ti listen på den siste stasjonen). Dette er en frittlevende børstemark som antas å være altetende (omnivor) og ha relativt god evne til å unnvike ugunstige miljøforhold.
Områder med korallrev (Lophelia rev) og områder med marine svamp (Porifera) er klassifisert som spesielt sårbare, og skal tas hensyn til ved planlegging av aktiviteter som medfører fysisk påvirkning og/eller utslipp. Det er ikke påvist slike områder på Trollfeltet.
2.2 Planter og dyr i vannmassen (pelagiske ressurser)
De frie vannmassene (pelagialen) er levested for plante- og dyreplankton som har ubetydelig egenbevegelse sammenlignet med vannets bevegelser og fisk som har stor evne til bevegelse.
Planteplanktonet forekommer i de øvre vannlagene der det er lys og er avhengig av sollys som energikilde for fotosyntesen. Dyreplankton foretar vertikale bevegelser på mange hundre meter, både i løpet av døgnet og i forhold til årstidene.
Pelagiske fiskeegg og fiskelarver har begrenset svømmeevne sammenlignet med voksen fisk, og kan som planktonet generelt, vanskelig aktivt unnvike ugunstige miljøforhold. Utslippene på Troll feltet overlapper ikke med viktige gyteområder for kommersielle fiskearter i Nordsjøen som torsk, hvitting, hyse, sei og makrell, og heller ikke med gyte- og overvintringsområdene for tobis (Figur 3 og 4).
2.3 Oksygeninnhold i vannmassen
Oksygen finnes løst i sjøvann, og på større dyp er det generelt liten variasjon i de fleste miljøvariable, inkludert oksygenmetningen. Bunnfaunaen er tilpasset stabile forhold, og samtidig har denne generelt store utbredelsesområder. De regionale sediment-overvåkinger har ikke antydet at det forekommer naturlig redusert oksygeninnhold i bunnmiljøet på Troll.
Figur 3
Gyteområder for hyse, sei og makrell i norsk del av Nordsjøen. Kilde:
Havforskningsinstituttet.
http://maps.imr.no/geoserver/web/.
Oktober 2017
3 Miljøkonsekvenser av utslipp
3.1 Miljøkonsekvenser av planlagte utslipp
Det planlegges 12 utslipp på det som vurderes å utgjøre én lokalitet (Troll A og tilhørende etablering av nye installasjoner innenfor 25 km avstand). Utslippene vil ha en varighet på mellom en og 48 timer, og forekommer i hovedsak i tre perioder med den høyeste frekvensen av utslipp for glutaraldehyd i april/mai og september/oktober, for 1,2-etandiol i september/oktober og januar/februar, for eddiksyre i september/oktober, og for natriumhydrogensulfitt for april/mai og september/oktober (Tabell 14). Dette er såpass langt fra hverandre i tid at det antas å være uavhengige hendelser.
Økologisk trygge grenseverdier som predicted no-effect-concentrations (PNEC) er basert på risikovurdering gjort på grunnlag av kunnskapen vi har om kjemikalet i dag, og har som hensikt å angi hvilken konsentrasjon av et stoff som ikke har effekt på miljøet. PNEC er altså den høyeste konsentrasjonen av et stoff som ikke er forventet å forårsake negative effekter hos en art i miljøet. Til tross for tilgjengelig PNEC-verdier for både glutaraldehyd, 1,2- etandiol, eddiksyre og natriumhydrogensulfitt er det lite direkte kunnskap om virkningen og virkningsmekanismene av de ulike utslippskomponentene på bunnfauna som børstemark.
Vurderinger av konsekvenser av utslippene i tid, rom og påvirkningsgrad er derfor gjort både opp mot etablerte PNEC-verdier for de gitte kjemikaliene, i tillegg til forventet overlapp eller fravær av overlapp mellom utslipp, påvirkning og ressurser (Tabell 14).
De fleste pelagiske planktonarter, samt pelagiske fiskelarver har store utbredelsesområder høyt oppe i vannsøylen. Til tross for at noen utslipp finner sted i april/mai som i tid kan overlappe med gytetidspunkt for en rekke fiskearter, så ligger Troll området utenfor de viktigste gyteområder (figur 3 og 4). Det vurderes derfor at et begrenset influensområde for utslipp på 330 m dyp vil ha liten til ingen effekt på egg og yngel av kommersielle fiskearter.
Havbunnens dyresamfunn har på dypere vann store utbredelsesområder, som også her medfører at begrensete bestandsandeler eksponeres. Varighet av eksponeringen er en kritisk faktor, da de fleste bunndyr midlertidig kan stenge skallet, ventilasjonsåpninger og lignende dersom det er ugunstige miljøforhold. Det er imidlertid en kortvarig respons, og ved lengre eksponering (typisk dager) vil organismene ikke kunne oppretholde slike forsvarsreaksjoner.
MB-544C er et microbiocid som inneholder mellom 30% og 60% glutaraldehyd og <1%
metanol. Det er en lys gul flytende stoffblanding med en pH på 3,7 og en tetthet på 1,13 g/ml.
Væsken er løselig i vann og er lett biologisk nedbrytbar. Glutaraldehyd er mye brukt som desinfeksjonsmiddel i helsevesenet, som microbiocid i industrien på grunn av at det forhindrer bakteriell vekst, og som fikseringsmiddel i forbindelse med mikroskopiering ettersom det dreper cellene umiddelbart ved å binde sammen proteinene i cellen (NPI, 2014, FCA 2013).
MB-544C med 30% til 60% glutaraldehyd er miljøskadelig ettersom produktet er meget giftig og har langtidsvirkninger for liv i vann (H411) (Sikkerhetsdatablad for MB-544C, 2015).
Produktet kan også påvirke pH i vannmiljø med risiko for skadevirkning for vannorganismer.
MB-544C er vannløselig, lett nedbrytbart og inneholder ikke stoffer som er betraktet som bioakkumulerende. MB-544C er ikke klassifisert som PBT/vTvB (Persistent bioaccumuative and toxic/very Toxic very Bioaccumulating) ifølge gjeldende EU kriterier. I blant annet sjøvann, vil glutaraldehyd, etter fortynning til ikke-toksisk konsentrasjon, brytes ned primært ved biodegradering (>60% bionedbrytbart), mens det er hydrolytisk og fotolytisk stabilt i
vandige miljø. Nedbrytningshastigheten vil mest sannsynlig være temperaturavhengig, og avta med synkende temperatur. Mens det er kjent at nedbrytningen går saktere i anaerobt miljø enn i aerobe miljø, så er innvirkningen av pH på nedbrytningen av glutaraldehyd ukjent.
MB-544C med 30% til 60% glutaraldehyd er giftig for fisk, alger, dafnier og andre bløtdyr som lever i vann. Fra 96 timers akutt toksisitetstesting har glutaraldehyd en LC50 verdi på 7,8-13,0 mg/L for regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i en test, og 2,6-4,8 mg/L i en annen tests (Sikkerhetsdatablad for MB-544C, 2015). LC50 (96 timer) for samme kjemikalie er noe lavere for blågjellet solabbor (Lepomis macrochinus) og storhodet ørekyte (Pimephales promelas). For dafnia (Daphnia magna) er det rapportert EC50 verdier på 0,56-1,0 mg/L og 14,0 mg/L, begge i 48 timers forsøk, og for algen Desmodesmus subspicatus er et rapportert en EC50 verdi på 0,61 mg/L og 0,84 mg/L fra henholdsvis et 72 timers og 96 timers forsøk (Sikkerhetsdatablad for MB-544C, 2015). For voksen polartorsk (Boreogadus saida), er LC50 verdiene for glutaraldehyde bestemt til 30,6 mg/L og 16,6 mg/l for tester gjort ved henholdsvis 1°C and 7°C (Honkanen, 2008). Studiet viser at dødelig konsentrasjon av glutaraldehyd avhenger av temperatur. Det kan naturlig nok være forskjeller i sensitivitet mellom arktiske arter som polartorsk og fiskearter som befinner seg i mer tempererte områder som Nordsjøen. Derimot er det vist at ved eksponering for oljekomponenter er det ikke forskjell i sensitivitet mellom arter som lever i arktiske versus tempererte områder (Olsen m.fl. 2011).
Ulike kilder rapporterer at det er liten forskjell i sensitivitet mellom ferskvannsorganismer og marine organismer, og basert på lavest rapporterte NOEC for alger i en algetest (0,025 mg/L) er PNEC for sjøvann satt til 0,00025 mg/L (eCA Finland, 2014; PanReacAppliChemc, 2017).
PNEC for glutaraldehyd i ferskvann er satt til 0,003 mg/L og for periodiske utslipp er den satt til 0,006 mg/L (Sikkerhetsdatablad for MB-544C, 2015). I tillegg til PNEC benytter også andre risikovurderingsverktøy som species-sensitivity distribution (SSD-) kurver. Ut fra en SSD-kurve kan en estimere HC5 og HC50 (hazardous concentrations) konsentrasjoner som viser til konsentrasjonen av et kjemikalie som er prediktert å være skadelig for hhv. 5% og 50% av artene. I et studie av Pereira m.fl. (2014) ble glutaraldehyd brukt i en serie toksistetstester på en rekke arter som dekker ulike funksjonelle grupper i et akvatisk/ferskvanns økosystem (primærprodusenter, primær- og sekundær konsumenter).
Primærprodusenter var Chlamydomonas reinhardtii, Chlorella vulgaris, Pseudokirchneriella subcapitata og Lemna minor, primærkonsumentene var dafiner, og Thamnocephalus platyurus, og sekundær konsumentene var zebrafisk (Danio rerio). Fra SSD-kurven ble HC5 og HC50 verdiene henholdsvis satt til 0,6 mg/L og 11,4 mg/L. Til tross for at tilsvarende kunnskap er ikke tilgjengelig for marine arter, så er det i andre kilder hevdet at det er liten forskjell i sensitivitet for glutaraldehyd mellom ferskvannsarter og marine arter (eCA Finland, 2014).
I forbindelse med de planlagte RFO operasjonene i foreliggende studie har alle de syv
