! !
!
!
Kartlegging av slåttemark og dragehode på Hadeland i
2012
"#$%&'!()*+,*)!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!
!!
!
Forsidebilde
Slåtteeng dominert av den regionalt sjeldne
arten engklokke på Steinsrud nord for Østre
Bjonevatnet, Gran kommune. Foto: Bjørn
Harald Larsen, 26.6.2012. !
! ! +!
!
! !""#$%& !"#$,!"!
!"#$%&'(&)*'+"*",+-.'/ ! -./012#3/.3!4'&567.73!89!!
0%.+-&1"2'+32%4*5/ ! :01&7!;#&#/6!<#&=57!
0%.+-&1"6&(2%7&*(&%8&9/ !
:;;(%25+5*3&%/ !
>?/@5=A#7757!.!B$$/#76!
<.'"21";&%+.')=.+).;;(%25+5*3&%/ ! C.D'%&.#!-#&.5!E&.='.#7=57!
>&#&%2'+&/ !
<#&=57F!:G!;G!()*+G!E#&'/533.73!#H!=/I''5A#&@!%3!6#J%65!.!;#65/#76!@%AAK75!.!()*(G!-./01, 2#3/.3!4'&567.73!"#$$%&'!()*+,*)L!*,+(!M!H56/533!NOP)!=GQF!R9:SL!TUV,V(,V*+V,W+T,WG!
>&#&%2"/ !
-./012#3/.3!4'&567.73!J#&!$I!%$$6!2&#!>?/@5=A#7757!.!B$$/#76!@#&'/#3'!=/I''5A#&@!%3!6#, J%65!.!XF!<K775&!%3!Y5H7#@5&!@%AAK75&!$I!;#65/#76G!>5/'#&Z5.65'!Z/5!30577%A21&'!=%A, A5&57!()*(G!X#A/5!=/I''5A#&@/%@#/.'5'5&!Z/5!&5.7H57'5'!%3!2/5&5!7?5!/%@#/.'5'5&!Z/5!%3=I!@#&', /#3'G![5'!Z/5!=1@'!5''5&!7?5!/%@#/.'5'5&!2%&!6#J%65!6#!3#A/5!/%@#/.'5'5&!Z/5!&5.7H57'5&'!.!()**G!
9/I''5A#&@!J#&!2I''!='#'K=!=%A!K'H#/3'!7#'K&'?$5!.!S#'K&A#732%/6/%H57!%3!5&!HK&65&'!=%A!='5&@'!
'&K5'!.!S%&35F!A57=!6#J%65!5&!$5@'!K'!=%A!$&.%&.'5&'!#&'!.!J57J%/6!'./!S#'K&A#732%/6/%H57!
%3!5&!HK&65&'!=%A!=I&Z#&!.!S%&35G!
R!#/'!Z/5!65'!@#&'/#3'!(*!/%@#/.'5'5&!A56!=/I''5A#&@F!%3!#H!*W!&5.7H57'5&'5!/%@#/.'5'5&!Z/5!**!
H.65&521&'!=%A!=/I''5A#&@G!>/5='!=/I''55735&!Z/5!&53.='&5&'!.!X!@%AAK75!N*PQF!A57=!65'!Z/5!
2K775'!P!.!<K775&!%3!@K7!5.!.!Y5H7#@5&!@%AAK75G!"5.7H57'5&'5!/%@#/.'5&5&!2%&65/'5!=53!A56!*O!.!
X!@%AAK75!%3!(!.!<K775&G!R!Y5H7#@5&!/I!65'!.@@5!=/I''5A#&@/%@#/.'5'5&!.775!.!S#'K&Z#=5!21&!
@#&'/533.7357!.!()*(G!C5&6.A5==.3!2%&65/'5!65!=53!$I!*(!8,/%@#/.'5'5&!%3!T!:,/%@#/.'5'5&G!!
[5'!Z/5!2K775'!W(!/%@#/.'5'5&!A56!6#J%65!$I!;#65/#76\!OW!.!XF!U!.!<K775&!%3!T!.!Y5H7#@5&G!
]./!=#AA57!5&!65'!7I!@057'!*P*!/%@#/.'5'5&!A56!6#J%65!.!&53.%757!N*)*!.!XF!(+!.!<K775&!
%3!(U!.!Y5H7#@5&QG!>1&!@#&'/533.7357!='#&'5'!.!()**!H#&!'#//575!*+!.!XF!57!.!<K775&!N2&#!*T++Q!
%3! +! .! Y5H7#@5&G! >/5&5! #H! 6.==5! /%@#/.'5'575! J#&! ='%&5! 2%&5@%A='5&! .! 7#=0%7#/! %3! .7'5&7#=0%7#/!
=#AA57J573G![5''5!301&!#'!;#65/#76!AI!&5375=!=%A!5'!#H!#&'57=!#Z=%/K''5!@05&75%A&I65&!.!
S%&35F!=#AA57!A56!^H&5!C#/6&5=F!-.6',XK6ZL=6#/57F!".735&.@5!%3!R76&5!B=/%20%&6G!!
:5A5&@5/=5=H5&6.35!*UO!2K77!#H!*)!&16/.='565!@#&$/#7'5&!Z/5!30%&'!K765&!25/'#&Z5.65'!.!()*(G!R!
'.//533!'./!6#J%65!H#&!65'!=_&/.3!573J#K@5=@0533F!7.@@5=A5//5F!=A#/2&1='05&75!%3!@&#''=%/5.5!
=%A!Z/5!&53.='&5&'!A#735!='565&F!=#A'!7%57!2I!/%@#/.'5'5&!A56!=AI71@@5/F!573Z#@@5=1'5F!/.'57!
='05&75'.='5/F!='#H@/%@@5!%3!@I/'.='5/G!!
[5!='1&='5!'&K=/575!A%'!=/I''5A#&@!%3!6#J%65!$I!;#65/#76!5&!%$$J1&!#H!'.6/.35&5!Z&K@!
N=/I''`Z5.'5Q!%3!A.76&5!Z&577.73!#H!I@5&J%/A5&!%3!@#7'=#A2K77G!
!
4
F ORORD
Miljøfaglig Utredning AS har kartlagt slåttemark og dragehode på Hadeland i 2012, på oppdrag fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland. Det har blitt laget enkle skjøtselsplaner for alle lokalitetene. Samtidig ble det utført supplerende kartlegging av dragehode i regionen. I denne rapporten sammenstilles de viktigste resultatene av kartleggingen, samtidig som beskrivelse-‐
ne/skjøtselsplanene for hver enkelt lokalitet følger som vedlegg til rapporten.
Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Victoria M. Kristiansen. Ansatte på landbrukskontoret for Hadeland takkes for å ha bidratt med framskaffelse av eksisterende informasjon om slåttemark i kommunen.
Eina, 14/2 2013
Miljøfaglig Utredning AS
Bjørn Harald Larsen
I NNHOLD
1 INNLEDNING ... 6
2 METODE ... 7
2.1 E KSISTERENDE INFORMASJON ... 7
2.2 R EGISTRERINGER ... 7
2.3 K ARTLEGGING OG VERDISETTING ... 7
2.4 D OKUMENTASJON ... 8
3 REGISTRERINGER ... 10
3.1 S LÅTTEMARK ... 10
3.2 D RAGEHODE ... 14
3.3 A NDRE NATURTYPELOKALITETER ... 22
3.4 R ØDLISTEARTER ... 24
4 DISKUSJON ... 27
4.1 S TATUS ... 27
4.2 F ORVALTNING ... 27
4.3 K ARTLEGGINGSBEHOV ... 30
5 KILDER ... 32
S KRIFTLIGE KILDER ... 32
M UNTLIGE KILDER ... 32
6 VEDLEGG ... 33
V EDLEGG 1. S KJØTSELSPLANER SLÅTTEMARK ... 33
V EDLEGG 2. S KJØTSELSPLANER DRAGEHODE ... 177
6
1 I NNLEDNING
Slåttemark har fått status som utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven, noe som har gjort at den har fått en egen handlingsplan (Direktoratet for naturforvaltning 2010). Gjennom handlings-‐
planarbeidet har det også blitt stilt midler til disposisjon for å kartlegge slåttemark i Norge, og i tillegg utarbeide enkle skjøtselsplaner for alle lokaliteter. Fylkesmannen i Oppland engasjerte i 2012 Miljøfaglig Utredning og Kistefos Skogtjenester til å stå for kartlegging av slåttemark i Hadeland.
Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-‐naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryd-‐
det, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåtte-‐
markene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte-‐
og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt.
De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandeng-‐
er (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold pr m
2og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige ”levende genbanker”.
I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-‐tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning 2010).
I Valdres er det etter hvert få ugjødslede slåttemarker som holdes i hevd i jordbrukets kulturland-‐
skap. Fortsatt finnes imidlertid noen i stølsområdene, mens de er enda mer sjeldne nede i bygda.
Ugjødslet eller lite gjødslet slåttemark generelt er det fortsatt mye igjen av i regionen, særlig øvre deler, men de aller fleste av disse hevdes i dag med beite – og har blitt gjort det i flere tiår.
Dragehode har fått status som prioritert art i Naturmangfoldloven, noe som har gjort at den har fått en egen handlingsplan – sammen med dragehodeglansbille (Direktoratet for naturforvaltning 2010).
Gjennom handlingsplanarbeidet har det også blitt stilt midler til disposisjon for å kartlegge artens utbredelse i Norge, og utarbeide enkle skjøtselsplaner for lokaliteter. Etter avtale med oppdragsgi-‐
ver ble det søkt etter dragehode i Hadeland kommune i 2012 i forbindelse med kartleggingen av slåttemark.
Dragehode er rødlistet som sårbar (VU) i Norge. Arten er knyttet til habitater med stor lysinnstrå-‐
ling, uten eller med svært glissen tredekning. Ofte er voksestedet søreksponert og bratt. Jordsmon-‐
net er tørt, veldrenert og med lite humusinnhold. I de fleste tilfeller vokser den på steder med tynt jorddekke. Dragehode er en nøysom plante med hensyn til næring, og tilførsel av makronærings-‐
stoffer som nitrogen og fosfor synes å ha en negativ innvirkning på populasjonene, sannsynligvis på
grunn av økt konkurranse med mer næringskrevende arter. Til gjengjeld trives arten best på kalkrik
jord med høy pH; og de fleste voksestedene i Norge er knyttet til kalkførende bergarter, spesielt
kambrosilurbergartene i Oslofeltet. Voksestedene i Norge kan grovt grupperes i to typer: tørr,
ekstensivt drevet kulturmark og brattlendt naturmark som rasmark, bergskrenter og berghyller. På
landsbasis er de kulturbetingede voksestedene i flertall, og de brattlendte, sørvendte forekomstene
på mer uberørte steder blir vanligere i den nordlige delen av utbredelsesområdet (Direktoratet for
naturforvaltning 2010).
7
2 M ETODE
2.1 Eksisterende informasjon
Før feltarbeidet ble eksisterende registreringer av slåttemark, samt andre opplysninger om naturty-‐
pen som vi kjente til, gjennomgått. Før vårt arbeid tok til i 2012 lå det inne 14 slåttemarklokaliteter i Naturbase fra Gran kommune, 2 i Lunner kommune og ingen i Jevnaker. I tillegg mottok tips om to lokaliteter i Gran kommune fra henholdsvis Landbrukskontoret og en nabo.
Dragehode ble kartlagt på Hadeland også i 2011 av Miljøfaglig Utredning. Dette resulterte i 89 lokaliteter med arten, 55 i Gran, 16 i Lunner (de første registreringene i kommunen etter 1933) og 18 i Jevnaker (to tidligere kjente lokaliteter) (Larsen 2012a). Alle gamle lokaliteter med god nok stedfesting ble reinventert dette året, slik at det i 2012 kun ble kartlagt nye lokaliteter ut fra poten-‐
sial (berggrunn, avstandsvurdering).
2.2 Registreringer
Feltarbeidet foregikk i perioden 14. juni til 13. juli 2012. Tidspunktet ble valgt ut fra at karplanter er den viktigste artsgruppa å fange opp i slåttemark, samtidig som det gjorde det mulig å kombinere kartlegging av slåttemark og dragehode. Forekomsten av beitemarksopp var dårlig i 2012, og det ble derfor ikke vurdert som nødvendig å supplere med registreringer seinere på sesongen. Pga. at det var flest tidligere registrerte slåttemarklokaliteter i Gran kommune, samtidig som potensialet for nye dragehodelokaliteter var størst her (se Larsen 2012a), ble feltinnstasen større i denne kom-‐
munen. Anslagsvis ble ca. 50 % av tida i felt benyttet i Gran og de resterende 50 % jevnt fordelt mellom Lunner og Jevnaker, muligens med noe mer tid i Lunner. Alle lokaliteter registrert som slåttemark i Naturbase ble oppsøkt. I tillegg ble andre områder hvor det var antatt at det kunne være verdifull slåttemark oppsøkt.
Søk etter dragehode ble prioritert i områder omkring tidligere funnsteder, eller hvor særlig kalkrik berggrunn tilsa at det var potensial for arten.
2.3 Kartlegging og verdise/ng
Slåttemarkene ble kartlagt i henhold til kriteriene for naturtypelokaliteter etter DNs siste anvisning-‐
er, samtidig som det ble gjort spesielle anmerkninger om skjøtsel. Det ble så utarbeidet enkle skjøt-‐
selsplaner med naturtypebeskrivelser for alle lokaliteter som oppfylte kriteriene for å ble kartlagt som slåttemark (se vedlegg 1).
Forekomstene av dragehode ble kartlagt i henhold til en rekke parametere oppgitt i et eget felt-‐
skjema for registrering av dragehodelokaliteter (se vedlegg 2). Dette omfatter bl.a. naturtype (både etter DN-‐systemet og NiN-‐systemet), vegetasjonstype(r), beskrivelse av økologi, trusler og påvirk-‐
ning, samt forslag til enkel skjøtselsplan for forekomsten/lokaliteten. Størrelsen på forekomsten ble angitt ved å telle antall stengler/skudd, og i noen tilfeller (små forekomster) også antall individer.
Som regel har dragehode 10-‐20 stengler/skudd ut fra hvert individ, men på lokaliteter med kraftig gjengroing eller hardt beite er antall stengler ofte langt færre – mens vitale populasjoner kan ha opp mot 50 stengler. Alle forekomstene av dragehode som ble funnet på Hadeland i 2012, ble også vurdert å være naturtypelokaliteter etter DN-‐håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007).
Lokalitetene er derfor verdsatt i henhold til håndboka.
8
Lokalitetene med slåttemark har blitt verdivurdert i henhold til DN-‐håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007), som deler inn lokaliteter i lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder.
Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene:
– Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) – Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien)
– Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) – Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder)
– Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt)
Forekomst av rødlistearter et sentralt kriterium for å verdsette naturtypelokaliteter. Gjeldende rødliste for arter i Norge (Kålås m.fl. 2010) benytter IUCNs kriterier for rødlisting, i likhet med i de aller fleste andre europeiske land. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) :
RE – Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR – Kritisk truet (Critically Endangered) EN – Sterkt truet (Endangered)
VU – Sårbar (Vulnerable)
NT – Nær truet (Near Threatened) DD – Datamangel (Data Deficient)
For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i samt de viktige trusselsfaktorer.
Inndeling av vegetasjonstyper er gjort etter Fremstad (1997), men med nærmere beskrivel-‐
se/inndeling av lokale utforminger av verdimessig viktige typer.
Ugjødslet/lite gjødslet slåtteeng i hevd er rødlistet som sterkt truet (EN) i den nye rødliste for natur-‐
typer i Norge (Lindgaard & Henriksen 2011). Denne er basert hovedsakelig på grunntyper i det nye kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge, se Halvorsen m.fl. 2008).
Dragehode er valgt som prioritert art, jf. naturmangfoldloven, og er rødlistet som sårbar (VU) i Norge. Det er utarbeidet en egen handlingsplan for dragehode i Norge (Direktoratet for naturfor-‐
valtning 2010).
2.4 Dokumentasjon
Alle kartlagte lokaliteter er beskrevet og gitt et forslag til skjøtselsplan i separate vedlegg til rappor-‐
ten. Her er lokalitetene dokumentert med bilder og artsfunn. Artsfunn vil bli lagt ut på nettstedet
Artsobservasjoner. I tillegg er artene fotodokumentert.
9
Figur 1. Alle dragehodeforekomstene ble dokumentert med fot av GPS sammen med ei dragehodeplante. Her fra Oren vestre i Lunner. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.7.2012.
10
3 R EGISTRERINGER
3.1 Slå$emark
Etter reinventering og nykartlegging på Hadeland i 2012 stod vi tilbake med 21 lokaliteter som kunne kartlegges som slåttemark i henhold til DN-‐håndbok 13 (se tab. 1). Dette gjaldt 15 lokaliteter i Gran kommune, der 9 av 14 reinventerte lokaliteter nå oppfylte kriteriene for å kartlegges som slåttemark. I alt 6 lokaliteter i Gran kommune ble således oppdaget og nykartlagt i 2012. I Lunner var to lokaliteter kjent fra tidligere, og en av disse foreslås videreført som slåttemark, mens det i tillegg ble kartlagt 4 nye lokaliteter. En av disse ble kartlagt i forbindelse med en søknad om opp-‐
dyrking av et areal på Lunnerbakkhøgda (Larsen 2012b). Det var ikke kjent slåttemarkslokaliteter i Jevnaker fra før, og det ble heller ikke funnet mer enn en lokalitet i 2012.
Tabell 1. Kartlagte lokaliteter med slåttemark i Hadeland i 2012. Lokaliteter som ikke lå inne i Naturbase er kursivert.
Lokalitetsnavn UTM-‐koordinater Viktigste utforming Hevd Verdi
Gran kommune
1. Kalvebingen 32V 582505, 6700540 Kalkslåtteeng Slått A
2. Iversrud nordre 32V 586025, 6703065 Svak lågurtslåtteeng Slått B
3. Vika 32V 586400, 6694895 Lågurtslåtteeng Slått A
4. Hadeland Folkemuseum 32V 583310, 6696475 Lågurtslåtteeng Slått A
5. Rekken 32V 582100, 6696050 Lågurtslåtteeng Slått B
6. Eldtjern øst 32V 581610, 6695860 Svak lågurtslåttefukteng Slått B
7. Hofsmarken 32V 587254, 6692622 Svak lågurtslåtteeng Slått A
8. Vestland 32V 568495, 6703565 Svak lågurtslåtteeng Slått B
9. Putten 32V 563765, 6710115 Svak lågurtslåtteeng Slått B
10. Steinsrud 32V 565945, 6711350 Svak lågurtslåtteeng Slått/beite A
11. Jonsrud 32V 565470, 6711440 Svak lågurtslåtteeng Slått A
12. Brunstad 32V 565865, 6710970 Svak lågurtslåtteeng Slått A
13. Venåsen 32V 566640, 6711035 Svak lågurtslåtteeng Slått A
14. Hammerud 32V 583520, 6688745 Lågurtslåtteeng Slått A
15. Egge øvre 32V 582295, 6701235 Lågurtslåtteeng Slått B
Lunner kommune
1. Amundrud 32V 592865, 6685385 Lågurtslåtteeng Slått A
2. Hellerud 32V 593150, 6684855 Lågurtslåttefukteng Slått B
3. Skirstadgutua 32V 584380, 6686535 Lågurtslåtteeng Slått A
4. Skirstad 32V 584165, 6686290 Svak lågurtslåtteeng Slått B
5. Lier 32V 584545, 6686725 Lågurtslåtteeng Slått B
Jevnaker kommune
1. Karlsrud 32V 580490, 6681985 Kalkslåtteeng Slått A
Etter siste revisjon av DN-‐håndbok 13 skal i utgangspunktet alle slåttemarker som ikke bærer preg av gjengroing verdsettes som svært viktige (A). Vi valgte i vår kartlegging å nyansere dette noe, der verdsettinga kom som et resultat av en vurdering både av hevd, tilstand, størrelse og artsmangfold – slik det er vanlig for andre kulturlandkapstyper.
Av til sammen 21 slåttemarker ble 12 vurdert å være svært viktige (A), mens 9 fikk verdien viktig (B).
Nedklassifisering fra A til B skyldes i hovedsak svak eller mindre ideell hevd (plenslått/beite), i noen
11
tilfeller også et artsmangfold uten rødlistede eller spesielt kravfulle arter.
Som vist i tabell 3.1 er slåttemarksutformingene fordelt på kalkslåtteeng (2 lokaliteter), lågurtslåt-‐
teeng (8 lokaliteter), lågurtslåttefukteng (1 lokalitet), svak lågurtslåtteeng (9) og lågurtslåttefukteng (1 lokalitet). Flere lokaliteter hadde mosaikk av ulike utforminger (se skjøtselsplaner i vedlegg).
Figur 2. Dunhavre-‐dunkjempeutforming av frisk/tørr, middels baserik eng (G7b) på Hadeland Folkemuseum.
Lokaliteten har innslag av både nikkesmelle (NT) og enghaukeskjegg (VU) og er gitt verdi svært viktig (A).
Arealet nord for inngangen til museet slås med tohjuls slåmaskin. Foto: Bjørn Harald Larsen, 19.6.2012.
Flest lokaliteter hadde dunhavre-‐dunkjempe-‐utforming av frisk/tørr, middels baserik eng (G7b) som dominerende vegetasjonstype (10), mens 8 lokaliteter hadde gulaks-‐engkvein-‐eng, G4a (8), 2 lokali-‐
teter skogstorkenebb-‐ballblom-‐eng (G13) og 1 lokalitet tjæreblom-‐eng (G7a). I tillegg var det flere vegetasjonstyper som forekom på mindre arealer, slik som enghavre-‐eng (G6), knoppurteng (G16b), mjødurtutforming av våt/fuktig, middels næringsrik eng (G12c) og vekselfuktig baserik eng (G11).
Utover registreringene i 2012, ble det i 2011 kartlagt flere slåttemarker i Hadelandskommunene i tilknytning til kartlegging av den prioriterte arten dragehode. Disse lokalitetene ble beskrevet og gitt en enkel skjøtselsplan i rapporten fra dette prosjektet (Larsen 2012a). Lokaliteten ble ikke reinven-‐
tert i 2011, med unntak av lokalitetene Skirstadgutua i Lunner, hvor dragehode ikke ble funnet av
registrator i 2011 – derimot av en nabo, og Hofsmarken i Gran, hvor det ble arrangert slåttekurs i
regi av Landbrukskontoret for Hadeland i 2012. Skjøtselsplanene i Larsen (2012a) vurderes å være
tilstrekkelig for de øvrige områdene – i hvert fall fram til eventuell skjøtselsavtale skal gjøres med
grunneier. De aktuelle lokalitetene er listet opp i tabell 2.
12
Figur 3. Kalvebingen langs Eggelinna i Gran er av de mest artsrike slåtteengene på Hadeland, og lokaliteten er gitt verdi svært viktig (A). Mot sørvest er det flotte tjæreblomenger med både markmalurt, nikkesmelle (NT) og flere andre kravfulle arter. Foto: Bjørn Harald Larsen, 14.6.2012.
Tabell 2. Slåttemarkslokaliteter registrert i 2011 i forbindelse med dragehodekartlegging på Hadeland. Disse har fått skjøtselsplan som dragehodelokalitet, som også i varetar naturtypen.
Lokalitetsnavn UTM-‐koordinater Viktigste utforming Hevd Verdi
Gran kommune
1. Råssumshågån 32V 582000, 6700812 Lågurtslåtteeng Ingen B
2. Gran sykehjem 32V 586950, 6693615 Lågurtslåtteeng Parkmessig
skjøtsel B
3. Sølvsbergveien 18 32V 581478, 6692380 Kalkslåtteeng Slått A
4. Engestad 32V 585250, 6693953 Kalkslåtteeng Slått A
5. Nordtangen 32V 585930, 6694148 Lågurtslåtteeng Slått B
Jevnaker kommune
1. Klinkenberg 32V 580695, 6681945 Lågurtslåtteeng Del slås A
2. Stensli 32V 580403, 6686286 Lågurtslåtteeng Slått B
Alle registrerte slåttemarker i de tre kommunene ble reinventert. De fleste hadde fortsatte verdiful-‐
le slåtteenger i hevd, men noen få lokaliteter anbefales ikke videreført som slåttemarkslokaliteter.
Begrunnelsen for dette er gitt i tabell 3.
13
Tabell 3. Lokaliteter med slåttemark i Hadeland som pr. 1.1.2012 lå i Naturbase, og som ble reinventert i 2012 og ikke videreført som slåttemark. Verdi refererer til verdien gitt i Naturbase.
Lokalitetsnavn IID i Naturbase
Kommune Verdi i Naturbase
Begrunnelse for å ikke kartlegge lokaliteten som slåttemark (evt.
annen naturtype/endring av avgrensning mv.)
1. Gran sentrum
BN00003212
Gran B Holdes ikke lenger i hevd som slåtteeng, nedre del slås med plen-‐
klipper. Eventuelt av lokal verdi som artsrik plen/hage.
2. Høgås BN00003163
Gran B
Holdes ikke lenger i hevd som slåtteeng. I gjengroing og få natureng-‐arter registrert. Noen artsrike plenarealer som slås med grasklipper.
3. Flattum BN00003081
Gran B
Over halve arealet plantet til med fjelledelgran (juletreproduksjon).Restareal på ca. 100m2 slås fortsatt, men uten spesielle verdier.
Brudespore og hjertegras (registrert i 2001) ble ikke gjenfunnet.
4. Grimsrud BN00003264
Gran B
Kompleks lokalitet, med små artsrike enger uten hevd (kantsam-‐funn), mens arealer som slås (vesentlig plenslått) er artsfattige.
5. Runden Østre
BN00003086
Gran B
Holdes ikke i hevd som slåtteeng, og gjengroingen har tiltatt siden siden registrering. Deler er artsrik plen/hage.6. Solbakken BN00022895
Lunner B
Fragmentert, mindre deler slås, men opprinnelig slåttemark lite verdifull. Bør trolig føres til annen naturtype etter revisjon av DN-‐håndboka.
Figur 4. Fra lokaliteten Amundrud i Lunner, hvor den nedre delen er en gammel eplehage som slås med tohjuls slåmaskin. Enghaukeskjegg vokser i øvre del av eplehagen, mens stortveblad står spredt nedetter.
Foto: Bjørn Harald Larsen, 22.6.2012.
! ! *O!
!"#! !"#$%&'(%!
<#&=57!N()*(#Q!@#&'/#!VT!/%@#/.'5'5&!A56!6#J%65!$I!;#65/#76!.!()**\!PP!.!XF!*W!.!<K775&!%3!*V!
.!Y5H7#@5&G!8H=/K'7.73=H.=!.!65775!&#$$%&'57!%$$=KAA5&5=!H.65&5!@#&'/533.73=Z5J%H!=/.@L!e95/H!%A!
'.6/.35&5!@057'5!/%@#/.'5'5&!Z/5!&5.7H57'5&'!%3!#//5!'.$=575!=%A!@%A!.77!Z/5!2K/3'!%$$F!5&!65'!2%&H57, '5'!#'!65'!2%&'=#''!2.775=!A#735!K%$$6#35'5!/%@#/.'5'5&F!=_&/.3!.!X!f!A57!%3=I!.!Y5H7#@5&!@%A, AK75G!;5//5&!.@@5!<K775&!5&!25&6.3!@#&'/#3'F!A57!'&%/.3!5&!65'!J5&!Z#&5!=7#@@!%A!5'!2I'#//!/%@#/.'5'5&!
=%A! ='I&! .3057Ge! E#&'/533.7357! .! ()*(! 3#! =%A! &5=K/'#'! OW! 7?5! /%@#/.'5'5&! .! XF! U! .! <K775&! %3! T! .!
Y5H7#@5&F! './! =#AA57! W(! 7?5! /%@#/.'5'5&! 2%&! 65775! $&.%&.'5&'5! #&'57G! 95/H! %A! A5='! 25/'.77=#'=! Z/5!
756/#3'!.!XF!H#&!7%@!K''5//.7357!Z56&5!.!X!7I&!$%'57=.5//5!/%@#/.'5'5&!Z/5!Z52#&'G!]%!#H!65!7?5!
/%@#/.'5'575!.!X!%3!57!.!Y5H7#@5&!H#&!=/I''5A#&@5&!N/.='5'!%$$!ZI65!.!'#ZG!*!%3!O!2%&!%H5&=.@'57=!
=@?/6QG!!
G*5,%)YI!<%@#/.'5'5&!2%&65/'!5''5&!#7'#//!='573/5&`=@K66!&53.='&5&'!.!()**G! )
!
G*5,%)ZI!<%@#/.'5'5&!2%&65/'!5''5&!#7'#//!='573/5&`=@K66!&53.='&5&'!.!()*(G!
"#
$#
%"#
%$#
&"#
&$#
'"#
%!()*!+,# $"-%,,# &""-+,,# $""-,,,# %"""-&'$"#
./(.**!*01.*)(2(23#
"#
$#
%"#
%$#
&"#
&$#
'"#
./(.**!*01.*)(2(23#
15
Gjennomgående var forekomstene som ble kartlagt i 2012 noe mindre enn i 2011. I 2011 ble det i felt bare telt opp antall stengler/skudd (antall individer estimert i ettertid), mens det i 2012 ble registrert både antall individer og stengler/skudd på alle lokalitetene. Fordelingen ble vesentlig forskjøvet, med færre mellomstore forekomster i 2012, men noe overraskende flere store lokalite-‐
ter. Andelen små lokaliteter (mindre enn 50 stengler/skudd) var betydelig større i 2012.
I Jevnaker ble en av landets største forekomster oppdaget på åpen kalkmark nord for gården Karls-‐
rud ved Klinkenberg. Her vokste det anslagsvis 1200-‐1400 individer over et areal på 700 m
2. Dette er den klart største enkeltforekomsten på Hadeland. Også i Gran ble det funnet en ny lokalitet med stor forekomst av dragehode på åpen grunnlendt kalkmark (ca. 155 individer og 1400-‐1700 steng-‐
ler/skudd). På gården Rå nordøst for Røykenvika ble det skilt ut i alt 13 små lokaliteter med drage-‐
hode, både naturbeitemarker, åkerholmer og kantsamfunn. Den største forekomsten var på 330-‐
340 individer (3500-‐5000 stengler), og totalt på eiendommen ble 815-‐835 individer på disse 13 lokalitetene.
I Lunner er de fleste forekomstene på og omkring gården Oren. I 2012 ble en ny lokalitet på Oren kartlagt, i tillegg til de 6 som ble kartlagt i 2011. Til sammen er det nå registrert 160-‐300 individer på denne eiendommen. I 2012 ble det også funnet to lokaliteter med dragehode på nabogården Oren vestre.
Innenfor Jevnaker kommune er det et klart tyngdepunkt i forekomsten ved Klinkenberg og Karlsrud.
På et begrenset areal her ble det kartlagt 5 lokaliteter i 2011 og 3 i 2012. Til sammen er det regi-‐
strert 1700-‐2000 individer på dette området.
Figur 7. På Dælen øvre i Gran er det en stor forekomst av dragehode på en åkerholme som brennes jevnlig.
Foto: Bjørn Harald Larsen, 18.6.2012.
16
Tabell 4. Kartlagte lokaliteter med forekomst av dragehode i Hadeland i 2012.
Lokalitetsnavn Naturtype Viktigste utfor-‐
ming Verdi Antall
individer Antall skudd
Gran kommune
1. Eggelinna øst N 32V 582530, 6700360
Småbiotoper Kantsamfunn B 4 19
2. Egge østgarden 32V 582305, 6700960
Småbiotoper Åkerholme B 3 23
3. Dælen øvre 1 32V 583175, 6700390
Småbiotoper Åkerholme A 95 1400-‐1500
4. Dælen øvre 2 32V 583090, 6700650
Småbiotoper Åkerholme B 13 87
5. Tangen søre
32V 585973, 6694080
Åpen kalkmark Åpen grunnlendt kalkmark
B 10 19
6. Gjefsen øvre
32V 585037, 6695212
Småbiotoper Kantsamfunn B 22 160
7. Gjefsen øvre SV 32V 584887, 6695066
Småbiotoper Kantsamfunn B 7 25
8. Helgåker nordre 32V 584858, 6695067
Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B 3 11
9. Moldstad
32V 583362, 6696835
Småbiotoper Kantsamfunn B 1 4
10. Moldstad nordre 32V 583428, 6696958
Småbiotoper Kantsamfunn B 1 10
11. Askjumslinna v/Askjum 32V 582305, 6700960
Artsrik vegkant B 2 35
12. Rekken-‐åkerholme 32V 582025, 6696005
Småbiotoper Åkerholme B 11 88
13. Gullhaug
32V 588162, 6691737
Småbiotoper Åkerholme B 3 18
14. Gullen NV
32V 588493, 6691837
Småbiotoper Åkerholme B 6 45
15. Gullen-‐åkerholme 32V 588089, 6691407
Småbiotoper Åkerholme B 11 90
16. Lyngstad
32V 584810, 6691375
Åpen kalkmark Åpen grunnlendt kalkmark
A 155 1400-‐1700 17. Lyngstad vestre
32V 584470, 6691235
Naturbeitemark Lågurtbeiteeng A 115-‐120 1100-‐1600 18. Øvre Espen
32V 582740, 6688588
Småbiotoper Kantsamfunn B 11 58
19. Øvre Espen nord 32V 582638, 6688681
Småbiotoper Kantsamfunn B 8 22
20. Grimsrud
32V 582740, 6688588
Småbiotoper Åkerholme B 2 14
21. Nordre Mjør vest 32V 579980, 6688100
Småbiotoper Kantsamfunn B 30 400
22. Vien vestre vest 32V 583013, 6688993
Artsrik vegkant B 2 4
23. Rå
32V 581540, 6700590
Naturbeitemark Kalkbeiteeng A 84 300-‐400
17
Lokalitetsnavn Naturtype Viktigste utfor-‐
ming Verdi Antall
individer Antall skudd 24. Rå nord for tunet
32V 581495, 6700625
Naturbeitemark Kalkbeiteeng B 2 3
25. Rå nord
32V 581553, 6700685
Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B 28 87
26. Rå NØ for tunet 32V 581603, 6700406
Småbiotoper Kantsamfunn B 4 16
27. Rå NØ1
32V 581726, 6700514
Småbiotoper Åkerholme B 11 46
28. Rå NØ2
32V 581757, 6700513
Småbiotoper Kantsamfunn B 2 13
29. Rå øst
32V 581733, 6700311
Småbiotoper Kantsamfunn A 330-‐340 3500-‐5000
30. Rå SØ for tunet 32V 581583, 6700296
Småbiotoper Kantsamfunn B 70 1000
31. Rå SØ
32V 581531, 6700226
Småbiotoper Åkerholme B 36 500-‐600
32. Rå sør for tunet 32V 581529, 6700354
Småbiotoper Kantsamfunn A 140 1700-‐1800
33. Rå sør
32V 581463, 6700228
Småbiotoper Åkerholme B 36 400-‐500
34. Rå SV for tunet 32V 581494, 6700295
Småbiotoper Kantsamfunn A 80-‐90 600-‐800
35. Rå SV
32V 581351, 6700231
Småbiotoper Kantsamfunn B 8 19
36. Tomt
32V 581610, 6700210
Småbiotoper Kantsamfunn B 2 13
37. Tomt sør
32V 581610, 6700160
Småbiotoper Skogholt med
engpartier A 160 1100-‐1600
38. Midt-‐Egge
32V 582000, 6700630
Småbiotoper Kantsamfunn B 32 250-‐350
39. Midt-‐Egges SØ 32V 581964, 6700222
Småbiotoper Kantsamfunn B 5 38
40. Midt-‐Egge sør 32V 581955, 6700242
Småbiotoper Åkerholme B 17 65
41. Midt-‐Egge SV 32V 581911, 6700512
Småbiotoper Åkerholme B 5 30
42. Rossum
32V 581240, 6701020
Småbiotoper Kantsamfunn A 80-‐90 600-‐800
43. Øverbu
32V 581881, 6700934
Småbiotoper Kantsamfunn B 2 35
44. Heier nedre
32V 578618, 6687601
Småbiotoper Kantsamfunn B 90 400
45. Steinsrud
32V 565975, 6711341
Slåttemark Lågurtslåtteeng A 10 85
46. Vika
32V 586401, 6694963
Slåttemark Lågurtslåtteeng A 1 2
Lunner kommune
1. Askilsrud øst Småbiotoper Kantsamfunn B 3 19
18
Lokalitetsnavn Naturtype Viktigste utfor-‐
ming Verdi Antall
individer Antall skudd 32V 585689, 6684923
2. Netberg sør
32V 583382, 6684957
Åpen kalkmark Åpen grunnlendt
kalkmark B 8 50
3. Netberg SV
32V 583220, 6685042
Småbiotoper Kantsamfunn B 14 26
4. Orenhagen
32V 581468, 6687244
Småbiotoper Åkerholme B 4 21
5. Oren vestre
32V 581498, 6687478
Småbiotoper Kantsamfunn B 23 150
6. Oren vest
32V 581835, 6687340
Småbiotoper Kantsamfunn B 6 75
7. Heier
32V 581643, 6686589
Småbiotoper Kantsamfunn B 6 45
Jevnaker kommune
1. Karlsrud-‐kantsamfunn 32V 580460, 6681930
Småbiotoper Kantsamfunn A 165 1500
2. Karlsrud-‐åpen kalkmark 32V 580475, 6682075
Åpen kalkmark Åpen grunnlendt kalkmark
A 1200-‐
1400
8000-‐
11000 3. Karlsrud
32V 580490, 6681985
Slåttemark Lågurtslåtteeng A 150 1100-‐1200
4. Engerødegården 32V 579815, 6683670
Småbiotoper Kantsamfunn B 8 55
5. Falteinsrud
32V 579451, 6683578
Småbiotoper Åkerholme B 40 400
6. Presthagan
32V 580579, 6681722
Artsrik vegkant B 28 160
7. Gårdsrud SØ
32V 581975, 6682877
Småbiotoper Åkerholme B 1 21
8. Gårdsrud sør
32V 581935, 6682882
Småbiotoper Kantsamfunn B 33 400
9. Gårdsrud SV
32V 581781, 6682845
Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B 8 60
Alle gamle lokaliteter med unntak av Steinsrud vest for Bjoneroa ble reinventert i 2011, og det kom ikke inn tips om nye lokaliteter før feltarbeidet i 2012. På Steinsrud ble den gjenfunnet i god be-‐
stand i 2012. Lokaliteten ble kartlagt som slåttemark og er derfor vist både i tab. 1 og 5.
Dragehode ble funnet kun funnet i hovednaturtype kulturlandskap etter DN-‐systemet (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Småbiotoper var den klart vanligste naturtypen, med til sammen 46 lokaliteter (på utformingsnivå 29 kantsamfunn, 16 åkerhomer og en lokalitet med skogholt med engpartier). Det ble registrert 6 naturbeitemarker med dragehode, hvorav en var uten hevd og i gjengroing (Gårdsrud i Jevnaker). På Rå i Gran ble det kartlagt tre naturbeitemarker med sau på beite, mens det på Helgåker nordre og Lyngstad i Gran var lokaliteter som ikke hadde blitt beitet så langt i år ved befaringstidspunktet (svak hevd, trolig hest begge steder). Som tidligere nevnt ble det funnet dragehode på 3 slåttemarker, mens den ble registrert på 4 arealer med åpen kalkmark, utforming åpen grunnlendt kalkmark, rødlistet og foreslått utvalgt naturtype) og i 3 artsrike veg-‐
kanter.
Naturtype etter det nye NiN-‐systemet (se Halvorsen m.fl. 2008) ble også vurdert på lokalitetene.
Flest lokaliteter hadde lågurt-‐kulturmarkseng (T4-‐3) som dominerende NiN-‐type (25 lokaliteter),
19
men også mange med kulturmarkskalkeng (T4-‐4) (18) og kulturmarkskalkkant (T4-‐13). Noen færre hadde lågurt-‐kulturmarkskant (T4-‐12) og åpen grunnlendt kalkmark (T25-‐5) som viktigste NiN-‐type (begge 4 lokaliteter). Selv om det ble kartlagt 3 lokaliteter som artsrik vegkant, var det bare to lokaliteter som hadde vegkant (T2-‐10) som dominerende naturtype etter NiN. Dette pga. at drage-‐
hode vokste utenfor kunstmarksona i en av vegkantene (Vien vestre i Gran).
Også vegetasjonstype etter Fremstads (1997) system ble notert på lokalitetene, og klart flest lokali-‐
teter (39) hadde dunhavre-‐eng (G7b) som dominerende vegetasjonstype. Andre viktige vegeta-‐
sjonstyper på dragehodelokalitetene var naturlig nok dragehodekant (F4a) (12 lokaliteter), samt knoppurteng (G16b) og tjæreblomeng (G7a) (3 lokaliteter med typen som dominerende). Noe mer overraskende var at dragehode også ble funnet på 4 lokaliteter med frisk, næringsrik ”gammeleng”
dominert av særlig hundegras og hundekjeks. På disse lokalitetene var forekomstene små, hardt presset og i fare for å gå ut i løpet av kort tid dersom lokalitetene ikke blir skjøttet. I tillegg var enghavre-‐eng (G6) representert på flere lokaliteter, men aldri som dominerende vegetasjonstype.
Figur 7. Dragehode på åpen grunnlendt kalkmark (T25-‐5) ved Karlsrud vest for Klinkenberg i Jevnaker kom-‐
mune. Her ble det estimert en populasjon på 1200-‐1400 individer, noe som er en av landets største enkeltfo-‐
rekomster av arten. Foto: Bjørn Harald Larsen, 20.6.2012.
Dragehode er avhengig av kalkrik jord med høy pH, og de fleste voksestedene i Norge er knyttet til kalkførende bergarter, spesielt kambrosilurbergartene i Oslofeltet. Dette gjør at Hadeland med sine store arealer med kalkstein, kalkskifer og andre kalkrike bergarter har mange forekomster av arten.
Det begynner etter to års kartlegging å tegne seg et mønster i forhold til artens opptreden i regio-‐
nen. Den har jevn forekomst på hele høydedraget mellom E16 og Røykenvika/Brandbu (Lunnerhøg-‐
da og Tingelstadhøgda), samt i Brandbukampens sørside. I tillegg er det mer spredte forekomster
øst for Viggadalen og Jarenvatnet, men den forsvinner nord for Jaren og øst for Brandbu – der det
da også går et berggrunnskille med glimmerskifer, metasandstein og biotittgneis på østsida og
kalkførende bergarter på vestsida. Likeledes stopper utbredelsen ved Brandbukampen/Hennung, og
nord for dette området tar også biotittgneis og glimmerskifer over. I Valdres ser vi at dragehode er
vanlig i glimmerskiferområdene (Larsen mfl. under arbeid), men det er mulig at det er metasand-‐
20
stein og biotittgneis, hardere og mer næringsfattige bergarter, som dominerer i disse områdene på Hadeland. På den isolerte lokaliteten vest for Bjoneroa består berggrunnen av amfibolitt, hornblen-‐
degneis og glimmergneis, noe som da tydeligvis gir tilstrekkelig grunnlag for at arten kan klare seg der.
Figur 8 viser hvordan funnstedene konsentrerer seg på de øst-‐vestgående kalksteinsryggene på Lunnerhøgda og Tingelstadhøgda, samt sør for Brandbukampen. Dette er som forventet. Funnene på Gullen sørøst for Gran sentrum er de som skiller seg mest ut. Alle 6 lokalitetene ligger på samme eiendom, i et stort område med leirskifer, kalkstein og knollet kalk som dekker hele Søre Ålsbygd og Oppdalen. Det er derfor ikke uventet at dragehode finnes her, det merkelige er at det kun er på Gullen i hele dette store området med vestvendte kulturlandskap at dragehode er funnet. I 2012 ble det lett spesielt etter den i deler av dette området uten at den ble registrert; i 2011 ble bare Gullen og områdene vest for Gullen undersøkt. Forklaringen ligger trolig i at kalkstein dominerer i enkelte områder, slik som berggrunnskartet viser i Søndre Oppdalen (omkring Elgsjøen) – og slik observasjoner på Gullen viser at den gjør der. For øvrig i området er det trolig en kombinasjon av at leirskifer dominerer og at morenedekket generelt er tykkere enn på Lunnerhøgda/Tingelstadhøgda som gjør at arten ikke er like frekvent.
Tre funn øst for Jarenvatnet ligger på camptonitt, en gabbroid gangbergart. Gabbroplugger har ofte rik og basekrevende flora, noe som nok kan forklare disse forekomstene.
Et sted går dragehode inn på området med glimmerskifer, metasandstein og biotittgneis på østsida
av Viggadalen ved Brandbu. Det er på Dælen øvre nord for Brandbu. Disse to lokalitetene var av de
svært få hvor dragehode ble funnet på tykk morene. At den ble funnet her kan da ha sammenheng
med at opphavsmaterialet for morenen er kalkrik, og mer kalkrik enn berggrunnen, samtidig som
den er godt drenert slik at tørrengsamfunn utvikles.
21
Figur 8. Dragehodelokaliteter på Hadeland vist med berggrunnskart som bakgrunn.
22
3.3 Andre naturtypelokaliteter
I forbindelse med kartleggingene både i 2011 (Larsen 2012a) og i 2012 ble det registrert flere andre naturtypelokaliteter som tidligere ikke er kartlagt. Disse vil bli lagt inn i Naturbase på et seinere tidspunkt når det avsettes ressurser til dette, og i noen tilfeller er det nødvendig med nytt feltbesøk for å få en fullgod beskrivelse med bilder av lokalitetene. Tabell 5 gir en kortfattet oversikt over aktuelle lokaliteter.
Tabell 5. Lokaliteter kartlagt i 2011 og 2012 uten slåttemark eller dragehode, men med antatt verdi som annen naturtype. Flere av lokalitetene bør undersøkes noe bedre før de legges inn i Naturbase. Enkelte lokaliteter omfatter en mindre del av tidligere kartlagte lokaliteter som bør splittes pga. ny inndeling av DN-‐
håndboka, inneholder flere naturtyper mv.
Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Antatt
verdi Kommentar
Gran kommune
Vika-‐Grindeker Artsrik vegkant B Enghaukeskjegg (VU) på begge
sider av vegen
Holm Småbiotoper Kantsamfunn B Enghaukeskjegg (VU)
Oren sør Småbiotoper Åkerholme B Enghaukeskjegg (VU), brennes
Egge østgarden (øst for
Eggelinna) Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B Nikkesmelle (NT) i kantsone
mot skogsbeite
Solberg Småbiotoper Kantsamfunn B/C Tjæreblomeng, nikkesmelle
(NT), markmalurt
Solberg sør Småbiotoper Kantsamfunn B/C Nikkesmelle (NT), ormehode,
lakrismjelt
Solberg sør Småbiotoper Kantsamfunn B/C Nikkesmelle (NT), åkermåne,
lakrismjelt, T4-‐4
Alm sør Artsrik vegkant B/C Nikkesmelle (NT)
Engnes sør Artsrik vegkant B Stavklokke (NT), tjæreblomeng
Lyngstad vestre Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B/A Enghaukeskjegg (VU), bakke-‐
søte (NT), marinøkkel mv.
Øvre Espen vest Småbiotoper Åkerholme B Mye smalfrøstjerne, tjære-‐
blomeng
Gjefsen Småbiotoper Kantsamfunn B/C Kalkknaus med nikkesmelle
(NT) og tjæreblomeng.
Gagnum Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B/C Fine lågurtenger, svak hevd
Lyngstad Småbiotoper Kantsamfunn B Enghaukeskjegg (VU)
Vien vestre SV Naturbeitemark Kalkbeiteeng/
lågurtbeiteeng B/A Enghaukeskjegg (VU), landøyda, knoppurteng i partier
Vien vestre øst Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B/C Stedvis fine lågurtenger, svak hevd
Rå NØ Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B/C Fhv. stort beite med fine lågurtenger, svak hevd
Rå Ø Rik edellauvskog Alm-‐lindeskog B Almebestand med hassel i
busksjiktet
Midt-‐Egge sør Småbiotoper Åkerholme B/C Nikkesmelle (NT), åkermåne,
dunhavre-‐/enghavre-‐eng
Røyken østre Småbiotoper Åkerholme B/C Mye nikkesmelle (NT), krattso-‐
leie, dunhavre-‐eng
Hagan Småbiotoper Åkerholme B/C Tre små åkerholmer, alle med
bra populasjoner av åkermåne men ellers lite kravfulle arter
23
Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Antatt
verdi
Kommentar
