Kartlegging av slåttemark og dragehode i Sør-Aurdal i 2012

(1)

Kartlegging av slåttemark og dragehode i Sør-Aurdal i 2012

Rapport 2013-4

(2)

Forsidebilde

Slåttemark på Nordre Jordet, rett øst for

Bagn sentrum, 27.6.2012. Foto: Geir Høitomt

(3)

R ^APPORT 2013-‐4

Utførende institusjon:

Miljøfaglig Utredning AS / Kistefos Skog-‐

tjenester AS

Prosjektansvarlig:

Geir Høitomt

Prosjektmedarbeider(e):

Bjørn Harald Larsen Oppdragsgiver:

Fylkesmannen i Oppland

Kontaktperson hos oppdragsgiver:

Victoria Marie Kristiansen Referanse:

Høitomt, G. 2013. Kartlegging av slåttemark og dragehode i Sør-‐Aurdal kommune i 2012. Miljø-‐

faglig Utredning Rapport 2013-‐4: 1-‐19, ISBN: 978-‐82-‐8138-‐632-‐7 Referat:

Miljøfaglig Utredning og Kistefos Skogtjenester har på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland kartlagt slåttemark og dragehode i Sør-‐Aurdal kommune i Valdres. Feltarbeidet ble gjennom-‐

ført sommeren 2012. Gamle lokaliteter ble reinventet og flere nye lokaliteter ble også kartlagt.

Slåttemark har fått status som utvalgt naturtype i Naturmangfoldloven og er vurdert som sterkt truet i Norge. Dragehode er pekt ut som prioritert art i henhold til Naturmangfoldloven og er vurdert som sårbar i Norge.

I alt ble det kartlagt 20 lokaliteter med slåttemark, og av 7 reinventerte lokaliteter ble 2 videre-‐

ført som slåttemark. I tillegg ble det altså kartlagt 18 nye slåttemarklokaliteter i kommunen.

Verdimessig fordelte de seg på 8 A-‐lokaliteter og 12 B-‐lokaliteter.

Etter reinventering og nykartlegging i Sør-‐Aurdal i 2012 ble 2 lokaliteter med forekomst av dragehode kartlagt. Begge de to lokaliteter med dragehode ble påvist nær Bagn sentrum.

Begge lokalitetene kan dreie seg om reinventering av gamle funn (grov stedsangivelse gjør imidlertid at dette ikke kan sies med sikkerhet).

Det ble gjort 9 rødlistefunn under feltarbeidet i 2012 av 5 arter karplanter, bl.a. funn av stav-‐

klokke, hengepiggfrø og smalfrøstjerne.

De største truslene mot slåttemark i kommunen er endret bruk (beite) og gjengroing. 15 av 20 kartlagte slåttemarker hadde god eller tilfredsstillende hevd pr. 2012, mens 4 lokaliteter ble beitet og 1 var helt uten hevd. De to kartlagte dragehodeforekomstene er utsatt for ulik form for gjengroing.

Alle lokalitetene er beskrevet i separate vedlegg til rapporten, og her er det også utformet enkle forslag til skjøtselsplaner for arealene.

(4)

F ORORD

Miljøfaglig Utredning AS har i samarbeid med Kistefos Skogtjenester v/Geir Høitomt kartlagt slåtte-‐

mark og dragehode i Sør-‐Aurdal kommune i Valdres i 2012, på oppdrag fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland. Det har blitt laget enkle skjøtselsplaner for alle lokalitetene. I denne rapporten sammenstilles de viktigste resultatene av kartleggingen, samtidig som beskrivelse-‐

ne/skjøtselsplanene for hver enkelt lokalitet følger som vedlegg til rapporten.

Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Victoria M. Kristiansen. Trygve Langedrag i Sør-‐Aurdal kommune takkes for godt samarbeid, og for framskaffelse av eksisterende informasjon om slåtte-‐

mark i kommunen. Geir Høitomt har utført kartleggingen.

Dokka, 14/1 2013

Miljøfaglig Utredning AS/Kistefos Skogtjenester AS

Geir Høitomt

(5)

I NNHOLD

1 INNLEDNING ... 6

2 METODE ... 7

2.1 E KSISTERENDE INFORMASJON ... 7

2.2 R EGISTRERINGER ... 7

2.3 K ARTLEGGING OG VERDISETTING ... 7

2.4 D OKUMENTASJON ... 8

3 REGISTRERINGER ... 9

3.1 S LÅTTEMARK ... 9

3.2 D ^RAGEHODE ... 13

3.3 R ØDLISTEARTER ... 15

4 DISKUSJON ... 17

4.1 S TATUS ... 17

4.2 F ^ORVALTNING ... 17

4.3 K ARTLEGGINGSBEHOV ... 18

5 KILDER ... 19

S KRIFTLIGE KILDER ... 19

M UNTLIGE KILDER ... 19

VEDLEGG: SKJØTSELSPLANER ... 20

(6)

1 I ^NNLEDNING

Slåttemark har fått status som utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven, noe som har gjort at den har fått en egen handlingsplan (Direktoratet for naturforvaltning 2010). Gjennom handlings-‐

planarbeidet har det også blitt stilt midler til disposisjon for å kartlegge slåttemark i Norge, og i tillegg utarbeide enkle skjøtselsplaner for alle lokaliteter. Fylkesmannen i Oppland engasjerte i 2012 Miljøfaglig Utredning og Kistefos Skogtjenester til å stå for kartlegging av slåttemark i Sør-‐Aurdal.

Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-‐naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryd-‐

det, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåtte-‐

markene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte-‐

og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt.

De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandeng-‐

er (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold pr m

²

og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige ”levende genbanker”.

I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-‐tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning 2010).

I Valdres er det etter hvert få ugjødslede slåttemarker som holdes i hevd i jordbrukets kulturland-‐

skap. Fortsatt finnes imidlertid noen i stølsområdene, mens de er enda mer sjeldne nede i bygda.

Ugjødslet eller lite gjødslet slåttemark generelt er det fortsatt mye igjen av i regionen, særlig øvre deler, men de aller fleste av disse hevdes i dag med beite – og har blitt gjort det i flere tiår.

Dragehode har fått status som prioritert art i Naturmangfoldloven, noe som har gjort at den har fått en egen handlingsplan – sammen med dragehodeglansbille (Direktoratet for naturforvaltning 2010).

Gjennom handlingsplanarbeidet har det også blitt stilt midler til disposisjon for å kartlegge artens utbredelse i Norge, og utarbeide enkle skjøtselsplaner for lokaliteter. Etter avtale med oppdragsgi-‐

ver ble det søkt etter dragehode i Sør-‐Aurdal kommune i 2012 i forbindelse med kartleggingen av slåttemark.

Dragehode er rødlistet som sårbar (VU) i Norge. Arten er knyttet til habitater med stor lysinnstrå-‐

ling, uten eller med svært glissen tredekning. Ofte er voksestedet søreksponert og bratt. Jordsmon-‐

net er tørt, veldrenert og med lite humusinnhold. I de fleste tilfeller vokser den på steder med tynt jorddekke. Dragehode er en nøysom plante med hensyn til næring, og tilførsel av makronærings-‐

stoffer som nitrogen og fosfor synes å ha en negativ innvirkning på populasjonene, sannsynligvis på

grunn av økt konkurranse med mer næringskrevende arter. Til gjengjeld trives arten best på kalkrik

jord med høy pH; og de fleste voksestedene i Norge er knyttet til kalkførende bergarter, spesielt

kambrosilurbergartene i Oslofeltet. Voksestedene i Norge kan grovt grupperes i to typer: tørr,

ekstensivt drevet kulturmark og brattlendt naturmark som rasmark, bergskrenter og berghyller. På

landsbasis er de kulturbetingede voksestedene i flertall, og de brattlendte, sørvendte forekomstene

på mer uberørte steder blir vanligere i den nordlige delen av utbredelsesområdet (Direktoratet for

(7)

2 M ^ETODE

2.1 Eksisterende informasjon

Før feltarbeidet ble eksisterende registreringer av slåttemark, samt andre opplysninger om naturty-‐

pen som vi kjente til, gjennomgått. Før vårt arbeid tok til i 2012 lå det inne 7 slåttemarklokaliteter i Naturbase fra Sør-‐Aurdal kommune (figur 1). Miljøfaglig Utredning v/Bjørn H. Larsen, vegetasjons-‐

rådgiver Tanaquil Enzenberger og Økologihjelpen v/Ulf E. Ullring hadde i tillegg gjennomført ulike typer feltarbeid i kommunen hvor kunnskap om slåttemark var innsamlet (se litteraturliste).

Dragehode var kjent fra flere lokaliteter i Sør-‐Aurdal gjennom innsamling og belegg ved Naturhisto-‐

risk Museum. Flesteparten av disse funnene er imidlertid gamle (1868 – 1874), og kun to funn var dokumentert i nyere tid (1933 og 1963). Stedfesting av funnene er gjennomgående unøyaktige og oftest kun referert med grove stedsangivelser. I Artsobservasjoner var det ikke lagt inn funn av dragehode i Sør-‐Aurdal kommune pr. 1.1.2012.

2.2 Registreringer

Feltarbeidet på slåttemark foregikk i perioden 18. juni til 30. juli 2012. Forekomsten av beitemarks-‐

opp var meget dårlig i 2012, og tidspunkt ble derfor valgt av hensyn til forekomst av karplanter (juni/juli). I alt ble 14 dager benyttet i felt – flere dager i kombinasjon med søk etter dragehode. Alle lokaliteter registrert som slåttemark i Naturbase ble oppsøkt. Trygve Langedrag i Sør-‐Aurdal kom-‐

mune (jordbrukssjef) er meget godt kjent i kommunen og tipset om en lang rekke lokaliteter som ble sjekket. I tillegg ble andre områder hvor det var antatt at det kunne være verdifull slåttemark oppsøkt.

Søk etter dragehode ble prioritert i de områdene hvor det forelå gamle funn, eller hvor baserik berggrunn tilsa at det var potensiale for arten.

2.3 Kartlegging og verdise�ng

Slåttemarkene ble kartlagt i henhold til en rekke parametere oppgitt i et eget feltskjema for re-‐

gistrering av slåttemarklokaliteter (se vedlegg 1).

Lokalitetene med slåttemark har blitt verdivurdert i henhold til DN-‐håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007), som deler inn lokaliteter i lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder.

Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene:

– Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) – Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien)

– Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) – Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder)

– Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt)

Forekomst av rødlistearter et sentralt kriterium for å verdsette naturtypelokaliteter. Gjeldende

rødliste for arter i Norge (Kålås m.fl. 2010) benytter IUCNs kriterier for rødlisting, i likhet med i de

aller fleste andre europeiske land. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med

engelsk navn i parentes) :

(8)

RE – Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR – Kritisk truet (Critically Endangered) EN – Sterkt truet (Endangered)

VU – Sårbar (Vulnerable)

NT – Nær truet (Near Threatened) DD – Datamangel (Data Deficient)

For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i samt de viktige trusselsfaktorer.

Inndeling av vegetasjonstyper er gjort etter Fremstad (1997), men med nærmere beskrivel-‐

se/inndeling av lokale utforminger av verdimessig viktige typer.

Slåttemark er rødlistet som sterkt truet i den nye rødliste for naturtyper i Norge (Lindgaard & Hen-‐

riksen 2011). Denne er basert hovedsakelig på grunntyper i det nye kartleggingssystemet NiN (Na-‐

turtyper i Norge, se Halvorsen m.fl. 2008).

2.4 Dokumentasjon

Alle kartlagte lokaliteter er beskrevet og gitt et forslag til skjøtselsplan i separate vedlegg til rappor-‐

ten. Her er lokalitetene dokumentert med bilder og artsfunn. Artsfunn vil bli lagt ut på nettstedet Artsobservasjoner. I tillegg er artene fotodokumentert.

Figur 1. Tidligere kartlagt slåttemark på Granum i Sør-‐Aurdal, som fortsatt holdes i god hevd. Lokali-‐

teten videreføres etter reinventering i 2012 med verdien svært viktig (A). Foto: Geir Høitomt,

23.7.2012.

(9)

3 R EGISTRERINGER

3.1 Slå�emark

Etter reinventering og nykartlegging i Sør-‐Aurdal i 2012 stod vi tilbake med 20 lokaliteter som kunne kartlegges som slåttemark i henhold til DN-‐håndbok 13 (se tab. 3.1). Se også figur 2 – 6.

Tabell 3.1. Kartlagte lokaliteter med slåttemark i Sør-‐Aurdal i 2012. Lokaliteter som ikke lå inne i Naturbase er kursivert.

Lokalitetsnavn UTM-‐koordinater Viktigste utforming Hevd Verdi

1. Jukam nedre 32V, 528838, 6743778 Lågurtslåtteeng Uten hevd B

2. Bergatn 32V, 530116, 6744126 Lågurtslåtteeng Beite B

3. Gubberud nordre 32V, 530706, 6744402 Svak lågurtslåtteeng Beite B

4. Jordet nordre 32V, 531212, 6743378 Lågurtslåtteeng Slått A

5. Hafton 32V, 539168, 6739764 Lågurtslåtteeng Slått A

6. Misjonsjordet 32V, 529640, 6741892 Svak lågurtslåttefukteng Slått A

7. Juve 32V, 530672, 6738802 Svak lågurtslåtteeng Beite B

8. Krokaslettsætra 32V, 527983, 6737931 Svak lågurtslåtteeng Slått B 9. Turibrøtasætere 32V, 524544, 6738527 Svak lågurtslåtteeng Slått A 10. Hovsætra 32V, 526468, 6736602 Svak lågurtslåtteeng Slått B

11. Granum, holme 32V, 533958, 6738641

Lågurt-‐slåttefukteng Slått A

12. Granum, elvekant

32V, 534113, 6738725

Lågurt-‐slåttefukteng Slått A

13. Granum, tun 32V, 534271, 6738925 Lågurtslåtteeng Slått B

14. Kleiva 32V, 536828, 6729705 Svak lågurtslåtteeng Slått B

15. Omsrud 32V, 540803, 6719638 Svak lågurtslåtteeng Beite B

16. Bergsrud, øst 32V, 540843, 6719410 Svak lågurtslåtteeng Slått B 17. Bergsrud, vest 32V, 540701, 6719406 Svak lågurtslåtteeng Slått B

18. Bakkom, øst 32V, 537119, 6721599 Lågurtslåtteeng Slått A

19. Bakkom, vest 32V, 537039, 6721632 Svak lågurtslåtteeng Slått B 20. Vassfarplassen 32V, 524905, 6712516 Svak lågurtslåtteeng Slått A

Etter siste revisjon av DN-‐håndbok 13 skal i utgangspunktet alle slåttemarker som ikke bærer preg av gjengroing verdsettes som svært viktige (A). Vi valgte i vår kartlegging å nyansere dette noe, der verdsettinga kom som et resultat av en vurdering både av hevd, tilstand, størrelse og artsmangfold – slik det er vanlig for andre kulturlandkapstyper.

Til sammen ble 8 slåttemarker vurdert å være svært viktige (A), mens 12 fikk verdien viktig (B).

Nedklassifisering fra A til B skyldes i hovedsak svak eller mindre ideell hevd (beite). Ved gjenoppta-‐

kelse av slått vil trolig flere av disse lokalitetene raskt kunne oppjusteres til A-‐lokaliteter.

Som vist i tabell 3.1 er slåttemarksutformingene fordelt på svak lågurtslåtteeng (11 lokaliteter), lågurtslåtteeng (6 lokaliteter), svak lågurtslåttefukteng (1 lokalitet) og lågurt-‐slåttefukteng (2 lokali-‐

teter).

Dominerende vegetasjonstyper er frisk fattigeng (12 lokaliteter) og frisk/tørr middels baserik eng (5 lokaliteter). Henholdsvis 2 og 1 lokalitet(er) ble kartlagt som fuktig, middels næringsrik eng og frisk, næringsrik natureng.

(10)

Tabell 3.2. Lokaliteter med slåttemark i Sør-‐Aurdal som pr. 1.1.2012 lå i Naturbase, og som ble reinventert i 2012 og ikke videreført som slåttemark. Verdi refererer til verdien gitt i Naturbase.

Lokalitetsnavn IID i Naturbase

Verdi i

Nb Begrunnelse for å ikke kartlegge lokaliteten som slåttemark (evt.

annen naturtype/endring av avgrensning mv.)

1. Gamlestølen

BN00017397

B Holdes ikke i hevd som slåtteeng (beites av storfe og muligens også sau i perioder) og bærer preg av gjødsling i partier. Regional verdi som naturbeitemark.

2. Gamlestølen

BN00017405 A

Holdes ikke i hevd som slåtteeng (beites av storfe og muligens også sau i perioder). Regional verdi som naturbeitemark.

3. Gamlestølen BN00017406

A

Holdes ikke i hevd som slåtteeng (beites av storfe og muligens også sau i perioder). Regional verdi som naturbeitemark.

4. Nordre Bjødalen

BN00017450 C

Holdes ikke i hevd som slåtteeng (beites av storfe og muligens også sau i perioder) eller bærer preg av gjødsling. Lokal/regional verdi som naturbeitemark

5. Nordre Bjødalen BN00017453

C Tidligere slåttemark nå med preg av naturbeitemark. Svak hevd.

Lokal verdi som naturbeitemark.

I forbindelse med kartleggingen ble det også registrert flere naturbeitemarklokaliteter som tidligere ikke er kartlagt. Disse vil bli lagt inn i Naturbase på et seinere tidspunkt (når det avsettes ressurser til dette).

Figur 2. Nykartlagt slåttemark i tilknytning til gardstunet på Hafton på Leirskogen. Lokaliteten er gitt verdi

svært viktig (A). Foto: Geir Høitomt, 27.6.2012.

(11)

Figur 3. Misjonsjordet vest for Bagn sentrum, nykartlagt slåttemark på fuktig og næringsrik jord. Lokaliteten er gitt verdi svært viktig (A). Foto: Geir Høitomt, 2.7.2012.

Figur 4. Bergatn øst for Bagn sentrum, tidligere slåttemark som nå beites. Lokaliteten er gitt verdi viktig (B).

Foto: Geir Høitomt, 18.6.2012.

(12)

Figur 5. Nedre Jukam, tidligere slåttemark som nå er uten hevd. Lokaliteten er likevel gitt verdi viktig (B) på grunn av delvis intakt slåttemarkpreg. Foto: Geir Høitomt, 22.6.2012.

Figur 6. Bakkom i Hedalen, slåttemark med god hevd. Lokaliteten er gitt verdi viktig (B) på grunn av gjødsel-‐

påvirkning i deler av enga. Foto: Geir Høitomt, 6.7.2012.

(13)

3.2 Dragehode

Etter reinventering og nykartlegging i Sør-‐Aurdal i 2012 ble 2 lokaliteter med forekomst av drage-‐

hode kartlagt (se tab. 3.3).

Tabell 3.3. Kartlagte lokaliteter med forekomst av dragehode i Sør-‐Aurdal i 2012.

Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Verdi Antall

stengler/

skudd

Antall individer 1. Spangerudberget

32V 529763, 6743582 Sørvendt berg og

rasmark Bergknaus/-‐flate A 12 3 -‐ 5

2. Jukam nedre, kant

32V, 528433, 6743744 Småbiotoper Kantsamfunn B 2 1

Begge de to lokalitetene med dragehode ble påvist nær Bagn sentrum. Trolig er dette reinventering av gamle funn (grov stedsangivelse gjør imidlertid at dette ikke kan sies med sikkerhet). Chr. Som-‐

merfelt gjorde funn i Spangerudviken datert 16.7.1869, mens det fra Nedre Juvkam foreligger funn gjort av Asbjørn Hagen 29.9.1933.

Dragehode ble funnet i 2 ulike hovednaturtyper etter DN-‐systemet (Direktoratet for naturforvalt-‐

ning 2007), rasmark, berg og kantkratt og kulturlandskap. Naturtype var henholdsvis sørvendt berg og rasmark og småbiotoper (kantsamfunn).

Naturtype etter det nye NiN-‐systemet (se Halvorsen m.fl. 2008) ble også vurdert på lokalitetene.

Lokaliteten i Spangerudberget ble vurdert å være åpen grunnlendt kalkmark (T25-‐5), mens lokalite-‐

ten ved Nedre Jukam ble vurdert til lågurt-‐kulturmarkskant (T4-‐12). Vegetasjonstype etter Frem-‐

stads (1997) system ble notert til henholdsvis bergknaus og bergflate, bakkemynte-‐hvitbergknapp-‐

utforming (F3b) i Spangerudberget, og til urterik kant, skogkløver-‐utforming (F4b) ved Nedre Jukam.

Begge de påviste dragehodeforekomstene var små med henholdsvis 3-‐5 individer og ett individ.

I Spangerudberget vokste dragehode i et solvendt og artsrikt miljø (figur 7). Følgearter her var bl.a.

engtjæreblom, smalkjempe, flekkgrisøre, smalfrøstjerne (NT), gulmaure, smørbukk, stavklokke (NT), bitterbergknapp, småbergknapp, hvitbergknapp, olavskjegg, bergmynte, gullkløver, hengepiggfrø (NT), fagerknoppurt, hjertegras, vill-‐lin og engnellik. Lokaliteten ved Nedre Jukam hadde et betyde-‐

lig skogspreg (gjengrodd beitepåvirket landskap), og et betydelig lavere artsmangfold. Sentrale følgearter her var engtjæreblom, flekkgrisøre, liljekonvall, smørbukk, skogkløver og bergmynte.

Dragehode er avhengig av kalkrik jord med høy pH; og de fleste voksestedene i Norge er knyttet til kalkførende bergarter, spesielt kambrosilurbergartene i Oslofeltet. Dette tilsier at det finnes relativt få områder i Sør-‐Aurdal kommune med egnede voksesteder for arten. Gamle funn var konsentrert rundt Bagn sentrum (se tab. 3.4), og det var i dette området arten ble gjenfunnet. Det ble i tillegg søkt etter arten på Leirskogen og i aktuelle habitater i bl.a. Hedalen (områder med relativt baserike forhold).

(14)

Tabell 3.4. Kjente lokaliteter for dragehode i Sør-‐Aurdal kommune før kartleggingen i 2012, hvor arten ikke ble gjenfunnet. Alle UTM-‐referanser er med lav nøyaktighet (minst +/-‐ 100 m i begge retninger).

Lokalitetsnavn UTM

Kilde Tidligere fore-‐

komst/dato Kommentar

S.Aurdal.

Præstegården.

Artskart (Chr. Sommer-‐

felt)

Funnet i 1869 og 1868 Lett forgjeves i området rundt prestegården. Her har det skjedd utbygging i form av boliger og veger, samt fulldyrking av jord-‐

bruksarealer.

Bagn. Dønhaug. Artskart (Chr. Sommer-‐

felt)

Funnet i 1873 og

1874. Lett forgjeves i området sør for Spangerudviken (Donhaug). Her har det skjedd utbygging i form av boliger og veger, samt fulldyrking av jordbruksarealer.

Valdres. Bagn Artskart (Eisen Søderen, Thoralf Som-‐

merfelt)

Funnet i 1870 Grov stedsangivelse gjør det vanskelig å ettersøke disse fore-‐

komstene. Mange egnede vokse-‐

steder ble besøkt på østsida av Bagn sentrum.

Bagn i Valdres Artskart (Gun-‐

nar Hofstad) Funnet i 1963 Grov stedsangivelse gjør det vanskelig å ettersøke disse fore-‐

komstene. Mange egnede vokse-‐

steder ble besøkt på østsida av Bagn sentrum.

Figur 7. Dragehode i artsrikt miljø i Spangerudberget, Bagn sentrum i bakgrunnen. Foto: Geir Høitomt,

25.7.2012.

(15)

3.3 Rødlistearter

Det ble gjort i alt 9 funn av 5 rødlistede karplanter under feltarbeidet i 2012 (tab. 3.5).

Tabell 3.5. Funn av rødlistearter (karplanter) under feltarbeidet i Sør-‐Aurdal i 2012. Artene er sortert etter rødlistestatus og deretter vitenskapelig navn.

Art Vitenskapelig navn Rødlistestatus Antall funn

Dragehode Drachocephalus ryschiana VU 2

Stavklokke Campanula cervicaria NT 1

Engbakkesøte Gentianella campestris spp. campestris NT 3

Hengepiggfrø Lappula deflexa NT 1

Smalfrøstjerne Thalictrum simplex ssp. simplex NT 2

Av andre regionalt sjeldne arter eller viktige indikatorarter nevnes funn av marinøkkel (14 lokalite-‐

ter), fjellmarinøkkel (1 lokalitet), brudespore (3 lokaliteter), storblåfjær (5 lokaliteter), hjertegras (2 lokaliteter), ranksveve (2 lokaliteter), geitskjegg (1 lokalitet) og gullkløver (1 lokalitet). Se også figur 8 -‐10.

Figur 8. Fjellmarinøkkel i velholdt slåttemark på Turibrøtasætere, Bagn vestås. Foto: Geir Høitomt, 17.7.2012.

(16)

Figur 9. Ranksveve i svakt gjødselpåvirket slåttemark på setervollen på Kleiva i Muggedalen. Foto: Geir Høi-‐

tomt, 11.7.2012.

Figur 10. Hjertegras i godt skjøttet slåttemark på Granum. Foto: Geir Høitomt, 23.7.2012.

(17)

4 D ^ISKUSJON

4.1 Status

Slåttemark: Etter kartlegging i 2012 vurderes dekningen når det gjelder naturtypen slåttemark som god i Sør-‐Aurdal kommune. Trolig vil det finnes enkelte slåttemarker som ennå ikke er oppdaget i kommunen, men vi tror nå at alle de mest verdifulle lokalitetene er oppdaget og kartlagt.

Av de 7 reinventerte lokalitetene ble 2 videreført som slåttemark (29 %), mens de resterende ikke lengre oppfylte kriteriene til slåttemark. Tilsammen 20 slåttemarklokaliteter i Sør-‐Aurdal kommune rapporteres her.

Dragehode: 2 intakte dragehodelokaliteter beskrives i denne rapporten. Etter kartlegging i 2012 vurderes dekningen når det gjelder forekomst av dragehode som god i Sør-‐Aurdal kommune. Trolig kan det finnes enkelte lokaliteter som ennå ikke er oppdaget i kommunen, men vi tror det er et beskjedent antall.

Av 4 reinventerte områder ble arten gjenfunnet på 2 lokaliteter (50 %). Unøyaktig stedsangivelse samt betydelige inngrep (boligbygging, veger og oppdyrking) gjør at de gamle lokalitetene kan være usikre, og vanskelige å finne igjen.

4.2 Forvaltning

Slåttemark: Av de 20 lokalitetene hadde 15 en god eller tilfredsstillende hevd i 2012 (75 %). I alt 4 lokaliteter ble beitet (lokalitetene 2, 3, 7 og 15 i tabell 3.1). Dette er bedre enn at lokalitetene står uten hevd, men mer optimalt er det å gjeninnføre slått av disse engene.

Kun en lokalitet var helt uten hevd, men hadde fortsatt viktige naturkvaliteter som gjorde at den ble kartlagt som slåttemark (lokalitet 1 i tabell 3.1).

Det er mange ulike tilskuddsordninger for å hevde slåttemark på tradisjonell måte (RMP-‐tilskudd, SMIL-‐midler, tilskudd spesielt til verdifull slåttemark gjennom handlingsplanen osv.). Det er viktig at kommunene veileder grunneierne, slik at de stimuleres til å holde lokalitetene i tradisjonell hevd ved hjelp av den ordningen som best er tilpasset den enkeltes behov og ønsker.

Dragehode: Det er nedlagt et betydelig arbeid med kartlegging av dragehode i Valdres de siste to årene. Arten er påvist på et stort antall vokseplasser i kommunene Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Nord-‐Aurdal. Flere svært store og vitale forekomster er påvist.

Gjengroing er den klart største trusselen mot dragehodeforekomstene i Valdres. De fleste lokalite-‐

tene ligger i jordbrukets kulturlandskap, og hevden for disse er svært varierende. Mange store forekomster er funnet i kantsamfunn og naturbeitemark i gjengroing. Dragehode ser ut til å ha et optimum i gjengroende kulturmark, men vil gå tilbake og på sikt forsvinne når gjengroingen har gått så langt at skogen overtar. Selv om gjengroingen går seint på de fleste lokalitetene på grunn av tynt og usammenhengende løsmassedekke, vil akselererende gjengroing med lauvkratt, bringebær og nyperosekjerr på lengre sikt føre til at arten forsvinner fra skjøtselsbetingede områder.

Det er dårlig kunnskap om hva som konkret har ført til tap av forekomster av dragehode i regionen.

Dette skyldes først og fremst at gamle funn er dårlig stedfestet. Den mest sannsynlige årsaken er gjengroing pga. opphør av hevd langt tilbake i tid. Inngrep og endringer i kulturlandskap, boligbyg-‐

ging og vegbygging er også årsaken noen steder.

Sør-‐Aurdal kommune har neppe hatt mange og store forekomster av dragehode historisk sett.

(18)

Arten synes å ha vært knyttet til et lite område nær Bagns sentrum (tabell 3.4). Det er viktig å beva-‐

re arten på nåværende kjente vokseplasser (to lokaliteter). Krattrydding og åpning av skogbildet er aktuelle tiltak på henholdsvis Spangerudberget og ved Nedre Jukam.

4.3 Kartleggingsbehov

En betydelig innsats ble lagt ned i feltundersøkelser (slåttemark og dragehode) i Sør-‐Aurdal kom-‐

mune i 2012 (tilsammen 14 feltdager). Reinventering av gamle lokaliteter ble prioritert, men det ble også søkt etter aktuelle nye lokaliteter. Vi mener nå at ytterligere behov for kartlegging av slåtte-‐

mark og dragehode i Sør-‐Aurdal er lite. Innsatsen bør nå rettes inn mot å informere og veilede grunneierne som har påviste lokaliteter med slåttemark eller dragehode på sin eiendom.

Figur 11. Flere setervoller i Sør-‐Aurdal har beholdt verdifull slåttemark. Her fra Turibrøtasætere på Bagn Vestås, ei slåttemark med forekomst av marinøkkel, fjellmarinøkkel, bakkesøte og ballblom. Foto: Geir Høi-‐

tomt, 17.7.2012.

(19)

5 K ^ILDER

Skri�lige kilder

Artsdatabanken 2012. Artskart. www.artsdatabanken.no

Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper -‐ Verdsetting av biologisk mang-‐

fold. DN-‐håndbok 13 2. utgave 2006 (oppdatert 2007).

Direktoratet for naturforvaltning 2010. Handlingsplan for dragehode Dracocephalum ruyschiana og dragehodeglansbille Meligethes norvegicus. DN rapport 2010-‐5. Trondheim.

Direktoratet for naturforvaltning 2012. Naturbase. www.naturbase.no

Enzenberger, T. 2002. Vurdering av område i forbindelse med søknad til kulturmarksrestaure-‐

ring/skjøtsel. Rapport.

Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. 279 s.

Gaarder, G. 2012. Revisjon av DN-‐håndbok 13 – utkast til ny naturtypeinndeling. Miljøfaglig Utred-‐

ning notat 2012:2. 26 s.

Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H. H., Elven, R., Erikstad, L., Elvebakk, A., Gaarder, G., Moen, A., Mortensen, P. B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T., Ødegaard, F., Mjelde. M., Norderhaug, K. J. 2008. Inndeling av økosystem-‐hovedtyper i grunntyper (bunn-‐ og marktyper). Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument 5: 1-‐80.

Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsda-‐

tabanken, Norway.

Larsen, B.H. 2006. Kartlegging av biologisk mangfold på arealer hvor det er søkt om regionale miljø-‐

tilskudd til biologisk verdifull innmark i 2006 i Sør-‐Aurdal kommune, Oppland. Miljøfaglig Utredning Rapport 2006:64.

Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim.

Ullring, U.E. 2007. Naturtype-‐feltskjema (diverse lokaliteter). Økologihjelpen.

Muntlige kilder

Navn Organisasjon/rolle

Trygve Langedrag Jordbrukssjef i Sør-‐Aurdal kommune

(20)

VEDLEGG: SKJØTSELSPLANER

(21)

SLÅTTEMARK.

SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase)

*Navn på lokaliteten Jukam nedre

*Kommune Sør-Aurdal

*Områdenr.

3001

ID i Naturbase *Registrert i felt av:

Geir Høitomt

*Dato:

22.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale:

Inngått år:

Utløper år:

*Hovednaturtype: Slåttemark (D01)

Tilleggsnaturtyper:

Utforminger: Lågurtslåtteeng (D0116)

*Verdi (A, B, C):

B

Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.)

Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11)

Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): ingen Vegetasjonstyper:

< 20 m X God Slått Torvtekt Frisk/tørr middels baserik eng, dunhavre-eng (G7b), 50%

Frisk/tørr middels baserik eng, tjæreblom-eng (G7a), 50%

20 – 50 m Svak Beite Brenning

50-‐100 m Ingen X Pløying Park/hagestell

> 100 m Gjengrodd Gjødsling

Dårlig Lauving

*OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen)

INNLEDNING

Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den 20.12 2012. Den basert på eget feltarbeid 22.6.2012.

Lokaliteten består av ei slåttemark rett sør for gardstunet på Nedre Jukam ved Bagn sentrum.

(22)

BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG:

Lokaliteten ligger rett sør for tunet på Nedre Jukam, og består av slåttemark omgitt av annet kulturlandskap (fulldyrket eng og beitemark).

Berggrunnen i området består av glimmerskifer og metasandstein, stedvis kvarts-muskovittskifer og granatrik grå gneis med enkelte amfibolittsoner. Dette kan gi lokalt nokså baserike forhold. Morenedekket er varierende, men øvre del av enga er skrinn. Slåttemarka er bratt og sørvendt.

Sentralt i lokaliteten er det et nokså baserikt vekselfuktig sig.

NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER

Slåttemark som stedvis er nokså fuktig. Området er ikke slått siden 1975 (ifølge grunneier) og er nå uten hevd. Naturtype etter NiN-systemet er lågurt-slåtteeng (T4-3). Vegetasjonstype er frisk/tørr middels baserik eng, dunhavre-eng/tjæreblom-eng (G7b/G7a).

ARTSMANGFOLD:

Sørvendt slåtteeng på mark med varierende fuktighet. Enga er ikke slått siden 1975, men har fortsatt beholdt deler av slåttemarkpreget. Arts- mangfoldet er relativt stort og omfatter arter som smalfrøstjerne (NT), blåklokke, gulaks, engtjæreblom, dunhavre, hårsveve, kattefot, geitskjegg, marinøkkel, fagerknoppurt, engknoppurt, småbergknapp, gulmaure, flekkgrisøre, flekkmarihånd og smalkjempe.

Det er innslag av gjengroingsarter i enga (firkantperikum, hundekjeks, nyperose, einer).

BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING:

Dette arealet er ei tidligere slåtteeng som ikke er slått siden 1975. Den er nå uten hevd. Enga vurderes fortsatt som slåttemarkpreget og har beholdt deler av artsmangfoldet, bl.a. med rikelig forekomst av engtjæreblom.

FREMMEDE ARTER:

Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka.

KULTURMINNER:

Ingen kulturminner påvist i enga.

SKJØTSEL OG HENSYN

Det er ønskelig at skjøtsel med årlig slått tas opp igjen. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått – fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten.

DEL AV HELHETLIG LANDSKAP:

Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk.

VERDIBEGRUNNELSE:

Dette arealet er ei tidligere slåtteeng som ikke er slått siden 1975. Den er nå uten hevd. Enga vurderes fortsatt som slåttemarkpreget og har beholdt deler av artsmangfoldet, bl.a. med rikelig forekomst av engtjæreblom. Arter som marinøkkel, gulmaure, smalfrøstjerne (NT) og hårsveve forekommer også. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som viktig (B).

SKJØTSELSPLAN

DATO skjøtselsplan:

20.12.2012

UTFORMET AV:

Geir Høitomt

FIRMA:

Kistefos Skogtjenester AS

(23)

UTM

32V, 528838, 6743778

Gnr/bnr.

36/5

AREAL (nåværende):

6700 m²

AREAL etter evt.restaurering:

6700 m²

Del av verneområde?

Nei MÅL:

Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er uten hevd. Hovedmålet er derfor å gjenoppta slått på arealet. Årlig slått skal sikre slåttemarka og tilhø- rende artsmangfold.

Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme.

Ev. spesifikke mål for delområde(r): -

Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Engtjæreblom, hårsveve og marinøkkel skal øke i antall og utbredelse i enga.

Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten.

Aktuelle tiltak:

Generelle tiltak:

Gjenoppta slått med tohjuls traktor/traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten.

Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken.

Prioritering (år)

Årlig tiltak

Ant daa og

kostnad/daa Kontroll:

(Dato)

UTSTYRSBEHOV:

Traktor/tohjulstraktor

OPPFØLGING:

Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år:

Behov for registrering av spesifikke artsgrupper:

Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging.

(24)

Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn.

Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland

Tilskudd tildelt år: Tildelt fra:

Skjøtselsavtale parter:

ANSVAR:

Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen.

Grunneier i samarbeid med kommunen

(25)

Oversiktsbilde over øvre deler av slåttemarka 22.6.2012. Foto: Geir Høitomt.

Oversiktsbilde over vestre deler av slåttemarka 22.6.2012 (dunhavre-‐eng). Foto: Geir Høitomt.

(26)

SLÅTTEMARK.

SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase)

*Navn på lokaliteten Bergatn

*Områdenr.

3002

Geir Høitomt

*Dato:

Inngått år:

Utløper år:

Tilleggsnaturtyper:

*Verdi (A, B, C):

B

Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper:

< 20 m X God Slått Torvtekt Frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a), men i mosaikk med

tjæreblomeng (G7a) og ballblom-eng (G13).

20 – 50 m Svak X Beite X Brenning

50-‐100 m Ingen Pløying Park/hagestell

Dårlig Lauving

*OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen)

INNLEDNING

Lokaliteten består av ei slåttemark på og rundt tunet på Bergatn, på Bagn østås ca. 1 km øst for Bagn sentrum.

(27)

Lokaliteten ligger på og rundt tunet på Bergatn, og består av slåttemark omgitt av skog. Berggrunnen i området består av glimmerskifer og metasandstein, stedvis kvarts-muskovittskifer og granatrik grå gneis med enkelte amfibolittsoner. Dette kan gi lokalt nokså baserike forhold.

Morenedekket er varierende og enga varierer fra svært skrinn (berg i dagen) til fuktige drag med innslag av høgstauder. Slåttemarka er små- kupert, men er i hovedsak eksponert mot sør-vest.

Slåttemark som stedvis er nokså mager og tørkesvak (øvre del). Deler av lokaliteten er inngjerdet (rundt tunet), mens resten er tilgjengelig for dyr på utmarksbeite. Området slås ikke og sau i utmarka/kalver beiter på arealet utenfor gjerdet. Den gamle slåttemarka er derfor i svak hevd, men har beholdt slåttemarkpreget i en viss utstrekning. Naturtype etter NiN-systemet er lågurt-slåtteeng (T4-3). Vegetasjonstype er tjæreblomeng (G7a) i mosaikk med ballblom-eng (G13) og frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a). Enga er ikke gjødselpåvirket.

ARTSMANGFOLD:

Slåtteeng på variert mark. Artsmangfoldet er middels rikt og omfatter arter som marinøkkel (rikelig), prestekrage, blåklokke, småengkall, dun- kjempe, fjellmarikåpe, fjelltimotei, flekkgrisøre, hårsveve, føllblom, smørbukk, flekkmarihånd, småbergknapp, bitterbergknapp, fjellrapp, dunhavre, engtjæreblom, gulaks, kattefot, flekkmure og ballblom.

Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga (med unntak av noe innvandrende gran).

Dette arealet skjøttes ikke lenger som slåtteeng, men deler av enga beites av sau på utmarksbeite eller kalver (moderat beitepress). Rundt husene er det mindre arealer som holdes åpne gjennom tråkkpåvirkning. Lokaliteten har imidlertid beholdt mye av slåttemarkpreget. Enga vurderes som ugjødslet.

FREMMEDE ARTER:

KULTURMINNER:

Rydningsrøyser ble påvist i og rundt enga. Bergatn er en krigsminneplass med tilrettelagt informasjon om kamphandlingene som fant sted her under 2.verdenskrig.

SKJØTSEL OG HENSYN

Det er ønskelig at skjøtselen med årlig slått gjenopptas. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått – fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten.

Lokaliteten ligger i et landskap med flere gamle boplasser, utslåtter og vegfar.

VERDIBEGRUNNELSE:

Slåttemarka er ikke i hevd (kun beite), men har beholdt slåttemarkpreget og en nokså artsrik karplanteflora– inkludert forekomst av arter som marinøkkel (tallrik), engtjæreblom, kattefot og ballblom. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som viktig (B).

SKJØTSELSPLAN

22.12.2012

UTFORMET AV:

Geir Høitomt

FIRMA:

Kistefos Skogtjenester AS

(28)

UTM

32V, 530116, 6744126

Gnr/bnr.

37/1

10400 m²

Nei MÅL:

Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i ikke i bruk som slåttemark. Hovedmålet er derfor til å gjenoppta slått for å sikre artsmangfoldet knyttet til den gamle slåttemarka.

Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Marinøkkel, engtjæreblom og ballblom skal forekomme.

Aktuelle tiltak:

Generelle tiltak:

Slått med tohjulstraktor/traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken.

Prioritering (år)

Årlig tiltak

Ant daa og

(Dato)

UTSTYRSBEHOV:

Tohjulstraktor/traktor

OPPFØLGING:

(29)

Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn.

ANSVAR:

(30)

Oversiktsbilde over slåttemarka 18.6.2012. Foto: Geir Høitomt.

(31)

SLÅTTEMARK.

SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase)

*Navn på lokaliteten Gubberud nordre

*Områdenr.

3003

Geir Høitomt

*Dato:

Inngått år:

Utløper år:

Tilleggsnaturtyper:

Utforminger: Svak lågurtslåtteeng (D0115)

*Verdi (A, B, C):

B

< 20 m X God Slått Torvtekt Frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a), men i mosaikk med

tjæreblomeng (G7a) og ballblom-eng (G13).

20 – 50 m Svak X Beite X Brenning

Dårlig Lauving

*OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen)

INNLEDNING

Lokaliteten består av ei slåttemark på og rundt tunet på Nordre Gubberud, på Bagn østås ca 1 km øst for Bagn sentrum.

(32)

Lokaliteten ligger på og rundt tunet på Nordre Gubberud , og består av slåttemark omgitt av skog. Berggrunnen i området består av glimmerskifer og metasandstein, stedvis kvarts-muskovittskifer og granatrik grå gneis med enkelte amfibolittsoner. Dette kan gi lokalt nokså baserike forhold. Morenedekket er varierende og enga varierer fra svært skrinn (berg i dagen) til fuktige drag med innslag av høgstauder. Slåttemarka er småkupert, men er i hovedsak eksponert mot vest.

Slåttemark som stedvis er nokså mager og tørkesvak (øvre del). Deler av lokaliteten er inngjerdet (rundt tunet), mens resten er tilgjengelig for dyr på utmarksbeite. Området slås ikke og sau i utmarka beiter på arealet utenfor gjerdet. Den gamle slåttemarka er derfor i svak hevd, men har beholdt slåttemarkpreget i en viss utstrekning. Naturtype etter NiN-systemet er svak lågurt-slåtteeng (T4-2). Vegetasjonstype er frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a), men i mosaikk med friskere utforming (G13) og noe mer baserike partier (G7a). Enga er ikke gjødselpåvirket.

ARTSMANGFOLD:

Slåtteeng på variert mark. Artsmangfoldet er middels rikt og omfatter arter som marinøkkel (rikelig), prestekrage, blåklokke, småengkall, dun- kjempe, fjellmarikåpe, fjelltimotei, engtjæreblom, gulaks, kattefot, flekkmure og ballblom.

Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga (med unntak av noe innvandrende gran).

Dette arealet skjøttes ikke lenger som slåtteeng, men deler av enga beites av sau på utmarksbeite (moderat beitepress). Lokaliteten har imidlertid beholdt mye av slåttemarkpreget. Enga vurderes som ugjødslet.

FREMMEDE ARTER:

KULTURMINNER:

Rydningsrøyser ble påvist i og rundt enga.

SKJØTSEL OG HENSYN

Det er ønskelig at skjøtselen med årlig slått gjenopptas. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått – fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten.

Lokaliteten ligger i et landskap med flere gamle boplasser, utslåtter og vegfar.

VERDIBEGRUNNELSE:

Slåttemarka er ikke i hevd (kun beite), men har beholdt slåttemarkpreget og en nokså artsrik karplanteflora– inkludert forekomst av arter som marinøkkel (tallrik), engtjæreblom, kattefot og ballblom. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som viktig (B).

SKJØTSELSPLAN

22.12.2012

UTFORMET AV:

Geir Høitomt

FIRMA:

Kistefos Skogtjenester AS UTM

32V, 530706, 6744402

Gnr/bnr.

37/7, 37/67

11200 m²

Nei

(33)

MÅL:

Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i ikke i bruk som slåttemark. Hovedmålet er derfor til å gjenoppta slått for å sikre artsmangfoldet knyttet til den gamle slåttemarka.

Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Marinøkkel, engtjæreblom og ballblom skal forekomme.

Aktuelle tiltak:

Generelle tiltak:

Slått med tohjulstraktor/traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken.

Prioritering (år)

Årlig tiltak

Ant daa og

(Dato)

UTSTYRSBEHOV:

Tohjulstraktor/traktor

OPPFØLGING:

Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland

(34)

Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn.

ANSVAR:

(35)

Oversiktsbilde over slåttemarka 18.6.2012. Foto: Geir Høitomt.

(36)

SLÅTTEMARK.

SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase)

*Navn på lokaliteten Jordet nordre

*Områdenr.

3004

Geir Høitomt

*Dato:

Inngått år:

Utløper år:

Tilleggsnaturtyper:

*Verdi (A, B, C):

A

< 20 m X God X Slått X Torvtekt Frisk/tørr middels baserik eng, tjæreblom-eng (G7a), 80%

Frisk næringsrik natureng (F13), 20%

20 – 50 m Svak Beite Brenning

Dårlig Lauving

*OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen)

INNLEDNING

Lokaliteten består av ei slåttemark nord for gardstunet på Nordre Jordet, rett øst for Bagn sentrum.

(37)

Lokaliteten består av ei slåttemark nord for gardstunet på Nordre Jordet, og består av slåttemark omgitt av annet kulturlandskap og skog.

Berggrunnen i området består granittisk gneis, porfyroklastisk til mylonittisk med øyne av grårosa kalifeltspat.Morenedekket er varierende, enga er skrinn i øvre del og med friskere utforming nedover mot gardstunet. Slåttemarka er nokså bratt og sør-vestvendt.

Skrinn slåttemark som gradvis endrer karakter ned mot tunet (bl.a. med innslag av mye skogstorkenebb). Området slås med tohjuls-traktor og er i god hevd. Naturtype etter NiN-systemet er lågurt-kulturmarkseng (T4-3). Vegetasjonstype er frisk/tørr middels baserik eng, tjære-eng (G7a) i øvre del, med gradvis overgang mot frisk næringsrik natureng (F13) i nedre del.

ARTSMANGFOLD:

Sør-vestvendt slåtteeng på mark med noe varierende fuktighet. Artsmangfoldet er moderat og omfatter arter som blåklokke, gulaks, engtjære- blom, finnskjegg, småengkall, kattefot, flekkgrisøre, hårsveve, liljekonvall, firblad, kranskonvall, ballblom og smalkjempe. I kantsona vokser bl.a.

hassel.

Det er ikke negative innslag av gjengroingsarter i enga.

Dette arealet skjøttes som slåtteeng. Området slås med tohjuls-traktor/traktor og er i god hevd. Enga vurderes som ugjødslet i nyere tid og ikke pløyd på mange år.

FREMMEDE ARTER:

KULTURMINNER:

Ingen kulturminner påvist i enga.

SKJØTSEL OG HENSYN

Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått – fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten.

Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk.

VERDIBEGRUNNELSE:

Slåttemarka er ugjødslet, har god hevd og en artsrik karplanteflora– inkludert forekomst av arter som flekkgrisøre, engtjæreblom, ballblom og smalkjempe. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av dette som svært viktig (A).

SKJØTSELSPLAN

21.12.2012

UTFORMET AV:

Geir Høitomt

FIRMA:

Kistefos Skogtjenester AS UTM

32V, 531212, 6743378

Gnr/bnr.

39/12

2100 m²

Nei

Kartlegging av slåttemark og dragehode i Sør-Aurdal i 2012