Kartlegging av dragehode på Hadeland i 2013

(1)

! !

!

Kartlegging av dragehode på Hadeland i 2013

"#$%&'!()*+,-+!

(2)

!

!!

!

Forsidebilde

Dragehode på den største forekomsten som ble oppdaget i 2013, Hole vestre på Tingel- stadhøgda i Gran kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 21.6.2013.!

(3)

!

! !""#$%& !"#$,!"!

!"#$%&'(&)*'+"*",+-.'/! ./0123#40/4!5'&678/84!9:!!

0%.+-&1"2'+32%4*5/!

;12&8!<#&#07!=#&>68!

0%.+-&1"6&(2%7&*(&%8&9/!

:;;(%25+5*3&%/!

?@0A6>B#8868!/!C$$0#87!

<.'"21";&%+.')=.+).;;(%25+5*3&%/! D/E'%&/#!.#&/6!F&/>'/#8>68!

>&#&%2'+&/!

=#&>68G!;H!<H!()*+H!F#&'0644/84!#I!7&#46J%76!$K!<#760#87!/!()*+H!./0123#40/4!5'&678/84!"#$$%&'!

()*+,-+L!*,*M!N!I670644!OP+!>HQH!R:;SL!MTU,U(,U*+U,PU-,PH!

>&#&%2"/!

./0123#40/4!5'&678/84!J#&!$K!%$$7&#4!3&#!?@0A6>B#8868!/!C$$0#87!A#&'0#4'!7&#46J%76!$K!<#76, 0#87!/!()*+G!>%B!68!%$$3204/84!#I!'/70/46&6!A#&'0644/84!/!()**!%4!()*(H!V6'!W06!>2A'!6''6&!8@6!

0%A#0/'6'6&!X'!3&#!A168'6!0%A#0/'6'6&!%4!/!%B&K76&!B67!$%'68>/#0!X'!3&#!W6&44&X88G!02>B#>>676AA6!

%4!8#'X&'@$6H!V&#46J%76!6&!$6A'!X'!>%B!$&/%&/'6&'!#&'!/!J68J%07!'/0!S#'X&B#843%070%I68!%4!6&!

IX&76&'!>%B!>K&W#&!/!S%&46H!

V6'!W06!3X886'!**!8@6!0%A#0/'6'6&!B67!7&#46J%76!$K!<#760#87Y!M!/!Z&#8!%4!(!/!=X886&H![/0!>#B, B68!6&!76'!8K!A168'!*P(!0%A#0/'6'6&!B67!7&#46J%76!/!&64/%868!O**)!/!Z&#8G!(\!/!=X886&!%4!(T!/!

]6I8#A6&QH!?2&!A#&'0644/8468!>'#&'6'!/!()**!I#&!'#00686!*+!/!Z&#8G!68!/!=X886&!O3&#!*M++Q!%4!+!/!

]6I8#A6&H!?06&6!#I!7/>>6!0%A#0/'6'686!J#&!>'%&6!3%&6A%B>'6&!/!8#>1%8#0!%4!/8'6&8#>1%8#0!>#BB68, J684H!V6''6!412&!#'!<#760#87!BK!&6486>!>%B!6''!#I!#&'68>!#W>%0X''6!A16&86%B&K76&!/!S%&46G!

>#BB68!B67!^I&6!D#07&6>G!Z#X>7#0_:2&,ZX7W&#87>7#068G!"/84>#A6&G!"/846&/A6_<%06!%4!R87&6!

C>0%31%&7H!!

[/0!>#BB68!W06!76'!41%&'!P-!3X88!#I!*)!&270/>'676!A#&$0#8'6&!X876&!360'#&W6/76'!/!()*+H!R!'/00644!

'/0!7&#46J%76!W06!684J#XA6>A1644!OD5QG!8/AA6>B6006!OS[QG!>B#03&2>'16&86!OS[Q!%4!#8'#''!684, A&#''>%06/6!OVVQ!&64/>'&6&'!B#846!>'676&G!B68>!76!8`&!'&X6'6!#&'686!>BK82AA60G!0/'68!>'16&86, '/>'60G!>'%0'!J68&/AG!WXAA6W6/8X&'!%4!0646I68760&%'!W06!3X886'!$K!*,+!0%A#0/'6'6&H!!

V6!>'2&>'6!'&X>0686!B%'!7&#46J%76!$K!<#760#87!6&!%$$J2&!#I!'/70/46&6!W&XA!O>0K''_W6/'6Q!%4!

B/87&6!W&688/84!#I!KA6&J%0B6&!%4!A#8'>#B3X88H!

!

(4)

F ^ORORD

Miljøfaglig Utredning AS har kartlagt dragehodeforekomster på Hadeland i 2013, på oppdrag fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland. Gjenværende midler fra kartlegging av slåtte-‐

mark og dragehode på Hadeland i 2012 ble benyttet i forståelse med oppdragsgiver. Det har blitt laget enkle skjøtselsplaner for alle lokalitetene. I denne rapporten sammenstilles de viktigste resul-‐

tatene av kartleggingen, samtidig som beskrivelsene/skjøtselsplanene for hver enkelt lokalitet følger som vedlegg til rapporten.

Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Victoria M. Kristiansen, som takkes for godt samarbeid på prosjektet.

Eina, 20/12 2013

Miljøfaglig Utredning AS

Bjørn Harald Larsen

(5)

I ^NNHOLD

1 INNLEDNING ... 6

2 METODE ... 7

2.1 EKSISTERENDE INFORMASJON ... 7

2.2 REGISTRERINGER ... 7

2.3 KARTLEGGING OG VERDISETTING ... 7

2.4 DOKUMENTASJON ... 8

3 REGISTRERINGER ... 9

3.1 OPPSUMMERING ... 9

3.2 H^ABITAT ... 10

3.3 ANDRE NATURTYPELOKALITETER ... 13

3.4 RØDLISTEARTER ... 14

4 DISKUSJON ... 17

4.1 S^TATUS ... 17

4.2 FORVALTNING ... 17

4.3 KARTLEGGINGSBEHOV ... 17

5 KILDER ... 19

6 VEDLEGG ... 20

SKJØTSELSPLANER FOR DRAGEHODEFOREKOMSTER ... 20

(6)

1 I ^NNLEDNING

Dragehode har fått status som prioritert art i Naturmangfoldloven, noe som har gjort at den har fått en egen handlingsplan – sammen med dragehodeglansbille (Direktoratet for naturforvaltning 2010).

Gjennom handlingsplanarbeidet har det også blitt stilt midler til disposisjon for å kartlegge artens utbredelse i Norge, og utarbeide enkle skjøtselsplaner for lokaliteter. Etter avtale med oppdragsgi-‐

ver ble det søkt etter dragehode i Hadeland kommune i 2013 med gjenstående midler fra kartleg-‐

gingen av slåttemark og dragehode på Hadeland i i 2012.

Dragehode er rødlistet som sårbar (VU) i Norge. Arten er knyttet til habitater med stor lysinnstrå-‐

ling, uten eller med svært glissen tredekning. Ofte er voksestedet søreksponert og bratt. Jordsmon-‐

net er tørt, veldrenert og med lite humusinnhold. I de fleste tilfeller vokser den på steder med tynt jorddekke. Dragehode er en nøysom plante med hensyn til næring, og tilførsel av makronærings-‐

stoffer som nitrogen og fosfor synes å ha en negativ innvirkning på populasjonene, sannsynligvis på grunn av økt konkurranse med mer næringskrevende arter. Til gjengjeld trives arten best på kalkrik jord med høy pH; og de fleste voksestedene i Norge er knyttet til kalkførende bergarter, spesielt kambrosilurbergartene i Oslofeltet. Voksestedene i Norge kan grovt grupperes i to typer: tørr, ekstensivt drevet kulturmark og brattlendt naturmark som rasmark, bergskrenter og berghyller. På landsbasis er de kulturbetingede voksestedene i flertall, og de brattlendte, sørvendte forekomstene på mer uberørte steder blir vanligere i den nordlige delen av utbredelsesområdet (Direktoratet for naturforvaltning 2010). I tillegg er åpen grunnlendt kalkmark i Oslofeltet en viktig naturtype med dragehode på Østlandet. Forekomstene i denne naturtypen er bare avhengig av svært ekstensiv skjøtsel, slik som rydding av busker og mindre trær.

På Hadeland finner vi dragehode hovedsakelig i det førstnevnte habitatet; tørr, ekstensivt drevet kulturmark. I tillegg finnes den på små bergknauser og åpen grunnlendt kalkmark. De viktigste naturtypene for arten i regionen er kantsamfunn, åkerholmer og naturbeitemark (ofte i gjengro-‐

ingsfase).

(7)

2 M ^ETODE

2.1 Eksisterende informasjon

Dragehode ble kartlagt på Hadeland i 2011 og 2012 av Miljøfaglig Utredning. Kartleggingen i 2011 resulterte i 89 lokaliteter med arten, 55 i Gran, 16 i Lunner (de første registreringene i kommunen etter 1933) og 18 i Jevnaker (to tidligere kjente lokaliteter) (Larsen 2012). Alle gamle lokaliteter med god nok stedfesting ble reinventert dette året, slik at det kun ble kartlagt nye lokaliteter ut fra potensial (berggrunn, avstandsvurdering) i 2012 (Larsen 2013). Kartleggingen i 2012 ga som resultat 62 nye lokaliteter med dragehode på Hadeland; 46 i Gran, 7 i Lunner og 9 i Jevnaker, slik at det før registreringene i 2013 var påvist 151 lokaliteter med arten i regionen (101 i Gran, 23 i Lunner og 27 i Jevnaker).

Før 2011 var dragehode kjent fra 13 lokaliteter i Gran, en i Lunner (fra 1933) og 3 i Jevnaker. Det har ikke blitt lagt inn andre registreringer i Artskart fra Hadeland i perioden 2011-‐2013 enn de som har kommet fram gjennom våre kartlegginger.

2.2 Registreringer

Feltarbeidet foregikk i perioden 9. juni til 2. juli 2013. Tidspunktet ble valgt ut fra blomstringstids-‐

punktet for dragehode på Hadeland de siste to årene (samt tilpasning til annet feltarbeid i samme periode), men det viste seg at arten var noe seinere i 2013. På flere lokaliteter var ingen planter kommet fram til blomstring på befaringstidspunktet.

Søk etter dragehode ble prioritert i områder omkring tidligere funnsteder, eller hvor særlig kalkrik berggrunn tilsa at det var potensial for arten.

2.3 Kartlegging og verdise/ng

Forekomstene av dragehode ble kartlagt i henhold til en rekke parametere oppgitt i et eget felt-‐

skjema for registrering av dragehodelokaliteter (se vedlegg 1). Dette omfatter bl.a. naturtype (både etter DN-‐systemet og NiN-‐systemet), vegetasjonstype(r), beskrivelse av økologi, trusler og påvirk-‐

ning, samt forslag til enkel skjøtselsplan for forekomsten/lokaliteten. Størrelsen på forekomsten ble angitt ved å telle antall individer og skudd (samlet for hele forekomsten eller pr. individ i små popu-‐

lasjoner). Som regel har dragehode 10-‐20 stengler/skudd ut fra hvert individ, men på lokaliteter med kraftig gjengroing eller hardt beite er antall stengler ofte langt færre – mens vitale populasjo-‐

ner kan ha opp mot 50 stengler. Metoden tar ikke høyde for å skille mellom nyetablerte (frø)planter og etablerte individ.

Alle forekomstene av dragehode som ble funnet på Hadeland i 2013 ble også vurdert å være natur-‐

typelokaliteter etter DN-‐håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Lokalitetene er derfor verdsatt i henhold til håndboka, som deler inn lokaliteter i lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder.

Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokaliteter:

– Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) – Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien)

– Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) – Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder)

– Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt)

(8)

Dragehode er rødlistet som sårbar i gjeldende norske rødliste (Kålås m.fl. 2010) og i tillegg valgt som prioritert art i hht. naturmangfoldloven, noe som gjør at en lokalitet med forekomst av arten nær-‐

mest automatisk får minst verdi viktig, jf. kriterier i DN-‐håndboka. Store og livskraftige populasjoner av dragehode vil normalt gjøre at en lokalitet vurderes som svært viktig (A).

Inndeling av vegetasjonstyper er gjort etter Fremstad (1997), men med nærmere beskrivel-‐

se/inndeling av lokale utforminger av verdimessig viktige typer.

I 2011 kom også norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011), basert hovedsakelig på grunntyper i det nye kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge, se Halvorsen m.fl. 2008).

2.4 Dokumentasjon

Alle kartlagte lokaliteter er beskrevet og gitt et forslag til skjøtselsplan i separate vedlegg til rappor-‐

ten. Her er lokalitetene og funn av dragehode, evt. også andre rødlistearter, dokumentert med bilder. Artsfunn vil bli lagt ut på nettstedet Artsobservasjoner.

Figur 1. Alle dragehodeforekomstene ble dokumentert med foto av GPS sammen med ei dragehodeplante.

Her fra Rekken østre i Gran. Foto: Bjørn Harald Larsen, 21.6.2013.

(9)

3 R EGISTRERINGER

3.1 Oppsummering

Kartleggingen i 2013 ga som resultat 9 nye lokaliteter i Gran og to i Lunner, med en feltinnsats på 30-‐35 timers effektiv kartlegging. Det ble også gjort noe innsats i Jevnaker kommune uten positivt resultat.

Gjennomgående var forekomstene som ble kartlagt i 2013 mindre enn de som ble registrert både i 2011 og 2012, men det ble også funnet noen store forekomster – hvorav to som må regnes blant de større på Hadeland (Hole vestre og Nordlund NØ). Med unntak av tre lokaliteter omkring Gamme øvre, ble det ikke funnet konsentrasjoner av nye lokaliteter for dragehode på Hadeland i 2013.

Figur 2. Det største forekomsten av dragehode som ble funnet i 2013 var i en bakke med gjengroende natur-‐

beitemark og åpen grunnlendt kalkmark (T25-‐5) nord for gården Hole vestre på Tingelstadhøgda i Gran. Her ble til sammen 175-‐180 individer med til sammen 1500-‐1600 skudd talt opp. Foto: Bjørn Harald Larsen, 21.6.2013.

(10)

Tabell 1. Kartlagte lokaliteter med forekomst av dragehode i Hadeland i 2013.

Lokalitetsnavn Naturtype Viktigste utfor-‐

ming Verdi Antall

individer Antall skudd

Gran kommune

1. Gamme øvre

32V 583505, 6691435

Åpen kalkmark i

Oslofeltet Åpen grunnlendt

kalkmark B 21 145

2. Gamme øvre øst 32V 584065, 6691120

Åpen kalkmark i

kalkmark A 46 340

3. Haugli

32V 583325, 6691125

Småbiotoper Kantsamfunn B 38 205

4. Helgum

32V 584290, 6692900

5. Hole vestre

32V 580590, 6696435

Naturbeitemark Kalkbeiteeng A 175-‐180 1500-‐1600 6. Majors-‐Alm

32V 583839, 6695310

7. Nordlund NØ 32V 584030, 6692800

Småbiotoper Kantsamfunn B 100 500-‐1000

8. Rekken østre

32V 580590, 6696435

Småbiotoper Åkerholme B 13 150

9. Røyken

32V 581295, 6700210

Lunner kommune

1. Skøyen

32V 586100, 6684848

Åpen kalkmark i

kalkmark B 22 200

2. Åsli

32V 581085, 6687678

3.2 Habitat

Dragehode ble funnet kun funnet i hovednaturtype kulturlandskap etter DN-‐systemet (Direktoratet for naturforvaltning 2007) også i 2013, i likhet med i 2011 og 2012. Lokalitetene fordelte seg på 7 lokaliteter med småbiotoper (6 kantsamfunn og en åkerholme), ei naturbeitemark (i kraftig gjengro-‐

ing og med nærmere halvparten av arealet kartlagt som åpen kalkmark i Oslofeltet) og 3 lokaliteter med åpen kalkmark i Oslofeltet. Lokalitetene kartlagt i 2013 skilte seg ikke ut når det gjelder natur-‐

type og vegetasjonstype i forhold til kartlagte lokaliteter i 2011 og 2012 (se Larsen 2013).

Dragehode er avhengig av kalkrik jord med høy pH, og de fleste voksestedene i Norge er knyttet til kalkførende bergarter, spesielt kambrosilurbergartene i Oslofeltet. Dette gjør at Hadeland med sine store arealer med kalkstein, kalkskifer og andre kalkrike bergarter har mange forekomster av arten.

Det begynner etter tre års kartlegging å tegne seg et mønster i forhold til artens opptreden i regio-‐

nen. Den har jevn forekomst på hele høydedraget mellom E16 og Røykenvika/Brandbu (Lunnerhøg-‐

da og Tingelstadhøgda), samt i Brandbukampens sørside. I tillegg er det mer spredte forekomster øst for Viggadalen og Jarenvatnet, men den forsvinner nord for Jaren og øst for Brandbu – der det da også går et berggrunnskille med glimmerskifer, metasandstein og biotittgneis på østsida og kalkførende bergarter på vestsida. Likeledes stopper utbredelsen ved Brandbukampen/Hennung, og nord for dette området tar også biotittgneis og glimmerskifer over. I Valdres ser vi at dragehode er vanlig i glimmerskiferområdene (Larsen mfl. 2013), men det er mulig at det er metasandstein og biotittgneis, hardere og mer næringsfattige bergarter, som dominerer i disse områdene på Hade-‐

(11)

land – eventuelt at løsmassedekket over glimmerskiferen på Hadeland er for tykt. På den isolerte lokaliteten vest for Bjoneroa består berggrunnen av amfibolitt, hornblendegneis og glimmergneis, noe som da tydeligvis gir tilstrekkelig grunnlag for at arten kan klare seg der.

Figur 3. Langs gamle Bergensbanen ved Skøyen i Lunner ble det funnet en mindre forekomst av dragehode på åpen grunnlendt kalkmark. Foto: Bjørn Harald Larsen, 17.6.2013.

Funnstedene konsentrerer seg på de øst-‐vestgående kalksteinsryggene på Lunnerhøgda og Tingel-‐

stadhøgda, samt sør for Brandbukampen (se figur 4). Dette er som forventet. Funnene på Gullen sørøst for Gran sentrum er de som skiller seg mest ut. Alle 6 lokalitetene ligger på samme eiendom, i et stort område med leirskifer, kalkstein og knollet kalk som dekker hele Søre Ålsbygd og Oppda-‐

len. Det er derfor ikke uventet at dragehode finnes her; det merkelige er at det kun er på Gullen i hele dette store området med vestvendte kulturlandskap at dragehode er funnet. I 2012 og 2013 ble det lett spesielt etter den i deler av dette området uten at den ble registrert; i 2011 ble bare Gullen og områdene vest for Gullen undersøkt. Forklaringen ligger trolig i at kalkstein dominerer i enkelte områder, slik som berggrunnskartet viser i Søndre Oppdalen (omkring Elgsjøen) – og slik observasjoner på Gullen viser at den gjør der. For øvrig i området er det trolig en kombinasjon av at leirskifer dominerer og at morenedekket generelt er tykkere enn på Lunnerhøgda/Tingelstadhøgda som gjør at arten ikke er like frekvent.

Tre funn øst for Jarenvatnet ligger på camptonitt, en gabbroid gangbergart. Gabbroplugger har ofte rik og basekrevende flora, noe som nok kan forklare disse forekomstene.

Et sted går dragehode inn på området med glimmerskifer, metasandstein og biotittgneis på østsida av Viggadalen ved Brandbu. Det er på Dælen øvre nord for Brandbu. Disse to lokalitetene (de nord-‐

østligste funnene i figur 4) var av de svært få hvor dragehode ble funnet på tykk morene. At den ble funnet her kan da ha sammenheng med at opphavsmaterialet for morenen er kalkrik, og mer kalkrik enn berggrunnen, samtidig som den er godt drenert slik at tørrengsamfunn utvikles.

(12)

Figur 4. Dragehodelokaliteter kartlagt på Hadeland i perioden 2011-‐2013.

(13)

3.3 Andre naturtypelokaliteter

I forbindelse med kartleggingene i 2013 ble det også registrert noen naturtypelokaliteter, uten dragehode, som tidligere ikke er kartlagt. Disse vil bli lagt inn i Naturbase på et seinere tidspunkt når det avsettes ressurser til dette, og i noen tilfeller er det nødvendig med nytt feltbesøk for å få en fullgod beskrivelse med bilder av lokalitetene. Tabell 2 gir en kortfattet oversikt over aktuelle lokaliteter.

Tabell 2. Lokaliteter registrert i 2013 uten dragehode, men med antatt verdi som naturtype. De fleste lokalite-‐

tene bør sjekkes bedre og dokumenteres med bilder før de legges inn i Naturbase. Enkelte lokaliteter omfat-‐

ter en mindre del av tidligere kartlagte lokaliteter som bør splittes pga. ny inndeling av DN-‐håndboka eller at de inneholder flere naturtyper.

Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Antatt

verdi Kommentar

Gran kommune

Ringvold

Registrert 9.6.2013

Artsrik vegkant Tørrengutforming C Mye liten stjernetistel (NT) Majors-‐Alm nord

Reg. 9.6.2013

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B Smalfrøstjerne (NT), antatt engkrattsoleie (DD), gravhauger Hvamstad

Reg. 18.6.2013

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B Kalkknauser med tjæreblom-‐

eng, hasselkratt Hole østre

Reg. 18.6.2013

Småbiotoper Kantsamfunn B/C Tørrbakke med cf. engkrattso-‐

leie (DD) Stufstad

Reg. 18.6.2013

Småbiotoper Kantsamfunn B/C Kalkknaus i vegkanten med nikkesmelle (NT)

Røyken 1 Reg. 18.6.2013

Småbiotoper Åkerholme B/C Dunhavre-‐eng, en del nikke-‐

smelle (NT), cf. engkrattsoleie (DD), åkermåne

Røyken 2 Reg. 18.6.2013

Småbiotoper Åkerholme B/C Dunhavre-‐eng, nikkesmelle

(NT), cf. engkrattsoleie (DD), geitved

Røyken 3 Reg. 18.6.2013

Småbiotoper Åkerholme B Dunhavre-‐eng, nikke-‐smelle

(NT), cf. engkrattsoleie (DD), smalfrøstjerne (NT), nakkebær Røyken 4

Reg. 18.6.2013

Småbiotoper Åkerholme B/C Dunhavre-‐eng, nikkesmelle

(NT), cf. engkrattsoleie (DD), syngende tornirisk (NT) Gamme øvre

Reg. 18.6.2013

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng A/B Store arealer med tørreng, markmalurt, lakrismjelt, hjertegras, cf. engkrattsoleie (DD), syngende rosenfink (VU) Lyngstad SV 1

Reg. 19.6.2013

Åpen kalkmark i

Oslofeltet Åpne grunnlendt

kalkmark A Splitting av stor eks. lokalitet, bukkebeinurt (NT), cf. engkratt-‐

soleie (DD), vill-‐lin, bitterblå-‐

fjær, hjertegras, mye stjernetis-‐

tel (NT), lakrismjelt Lyngstad SV 2

Reg. 19.6.2013

Småbiotoper/beiteskog Kantsamfunn B Splitting av stor eks. lokalitet, cf. engkrattsoleie (DD), åker-‐

måne (stor forekomst), eng-‐

haukeskjegg (VU), hjertegras Lyngstad sør

Reg. 19.6.2013

Åpen kalkmark i Oslofeltet

Åpne grunnlendt

kalkmark A Splitting av stor eks. lokalitet, hjertegras-‐storblåfjær-‐eng, mye enghaukeskjegg VU), cf.

engkrattsoleie (DD), åkermåne, lakrismjelt

(14)

Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Antatt verdi

Kommentar Molden

Reg. 19.6.2013

Småbiotoper Åkerholme B Dunhavre-‐eng, mye smalfrø-‐

stjerne (NT), cf. engkrattsoleie (DD), nakkebær

Horgen-‐kantsamfunn Reg. 19.6.2013

Småbiotoper Kantsamfunn C Åkerkant med nikkesmelle (NT), dunhavre, piggstarr mv.

Horgen-‐vegkant Reg. 19.6.2013

Artsrik vegkant Tørrengutforming C Nakent skiferberg, mye nikke-‐

smelle (NT) Glorudtjern

Reg. 19.6.2013

Rikmyr Åpen intermediær

og rikmyr i lavlandet

B Rike fastmatter og mykmattter i sørenden med engmarihand.

Kalkmergelflater med rikmyrs-‐

vegetasjon i nordøst.

Lyngstadtjernet Reg. 19.6.2013

Rikmyr Åpen intermediær

og rikmyr i lavlandet

B Kjevlestarr, storandemat mv. på mykmatter langs tjernet Helgum

Reg. 2.7.2013

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B Suppl. til eks. lokalitet, nikkes-‐

melle (NT), cf. engkrattsoleie (DD), dunhavre-‐/tjæreblom-‐eng Lyngstad østre

Reg. 2.7.2013

Småbiotoper Kantsamfunn C Stor forekomst av stolt henrik (NT), åkermåne, lakrismjelt, hjertegras

Lunner kommune

Helgeland sør Reg. 17.6.2013

Småbiotoper Kantsamfunn B Flere funn av enghaukeskjegg (VU), jernbaneskjæring Helgeland

Reg. 17.6.2013

Småbiotoper Kantsamfunn B Supplering av eks. lokalitet, enghaukeskjegg (VU) Skøyen

Reg. 17.6.2013

Naturbeitemark Kalkbeiteeng A Supplering av eks. lokalitet, smalfrøstjerne (NT) Grindvoll st. sør

Reg. 17.6.2013

Småbiotoper Kantsamfunn B Dunhavre-‐eng, nikkesmelle

(NT), cf. engkrattsoleie (DD), hjertegras

Oren vestre V Reg. 17.6.2013

Småbiotoper Kantsamfunn B/C Bra bestand av enghaukeskjegg (VU)

Flatla øst Reg. 2.7.2013

Småbiotoper Kantsamfunn B/C Enghaukeskjegg (VU) i jernba-‐

neskjæring

3.4 Rødlistearter

Det ble gjort i alt 64 funn av 10 rødlistede karplanter under feltarbeidet i 2013 (se tab. 3). Flest funn ble gjort av antatt engkrattsoleie (DD). To av tre underarter av krattsoleie funnet i Norge er rødlistet med status datamangel, og den siste underarten er bare kjent fra en lokalitet i Bærum (trolig inn-‐

ført), og det er derfor stor sannsynlighet for at alle forekomster på Hadeland dreier seg en av de rødlistede underartene, og da helst engkrattsoleie. Dragehode (VU) ble altså funnet på 11 lokalite-‐

ter. Gran er den klart viktigste kommunen for arten på Hadeland, med ca. 2/3 av funnene totalt i perioden 2011-‐2013. Nikkesmelle (NT) ble registrert 10 steder (alle i Gran, flere i vegkant) og eng-‐

haukeskjegg (VU) på 9 lokaliteter (hvorav 6 i Lunner kommune, og dermed den eneste rødlistede engarten som opptrer hyppigere i Lunner enn i Gran).

I alt tre rødlistearter ble funnet i 2013 men ikke i 2011 eller 2012. Dette gjaldt bukkebeinurt (NT), stolt henrik (NT) og legevendelrot (NT). Alle er sjeldne på Hadeland, og de to førstnevnte er kun kjent fra hhv. 3 og 4 lokaliteter fra før. Forekomsten av bukkebeinurt ved Lyngstad er kanskje den eneste gjenværende på Hadeland nå.

(15)

Tabell 3. Funn av rødlistearter (karplanter) under feltarbeidet på Hadeland i 2013. Artene er sortert etter rødlistestatus og deretter vitenskapelig navn.

Art Vitenskapelig navn Rødliste-‐

status Antall funn Sum

Gran Lunner

Enghaukeskjegg Crepis praemorsa VU 3 6 9

Dragehode Drachocephalus ryschiana VU 9 2 11

Smånøkkel Androsace septentrionalis NT 1 1

Liten stjernetistel Carlina vulgaris spp. vulgaris NT 2 1 3

Stolt henrik Chenopodium bonus-‐henricus NT 1 1

Bukkebeinurt Ononis arvensis NT 1 1

Nikkesmelle Silene nutans NT 10 10

Smalfrøstjerne Thalictrum simplex ssp. simplex NT 6 1 7

Legevendelrot Valeriana officinalis NT 2 2

Krattsoleie Ranunculus polyanthemos DD 16 3 19

Sum 51 13 64

Av andre regionalt sjeldne arter eller viktige indikatorarter nevnes funn av brudespore (1 lokalitet), hjertegras (10 lokaliteter), nakkebær (4 lokaliteter), vill-‐lin (1 lokalitet), markmalurt (1 lokalitet), geitved (1 lokalitet), lakrismjelt (6 lokaliteter), åkermåne (6 lokaliteter), rognasal (1 lokalitet), lodne-‐

rublom (1 lokalitet, kun ett gammelt funn fra Gran tidligere på Hadeland) og bitterblåfjær (2 lokali-‐

teter).

Figur 5. Nikkesmelle (NT) på åkerholme som brennes jevnlig på Rekken østre i Gran. Foto: Bjørn

Harald Larsen, 21.6.2013.

(16)

Figur 6. Enghaukeskjegg (VU) fra kantsamfunn sørvest for Lyngstad i Gran. Foto: Bjørn Harald Larsen, 19.6.2013.

(17)

4 D ^ISKUSJON

4.1 Status

Larsen (2012) kartla 89 lokaliteter med dragehode på Hadeland i 2011; 55 i Gran, 16 i Lunner og 18 i Jevnaker. Avslutningsvis i denne rapporten oppsummeres videre kartleggingsbehov slik: ”Selv om tidligere kjente lokaliteter ble reinventert og alle tipsene som kom inn ble fulgt opp, er det forventet at det fortsatt finnes mange uoppdagete lokaliteter, særlig i Gran – men også i Jevnaker kommune.

Heller ikke Lunner er ferdig kartlagt, men trolig er det her bare snakk om et fåtall lokaliteter som står igjen.” Kartleggingen i 2012 ga som resultat 46 nye lokaliteter i Gran, 7 i Lunner og 9 i Jevnaker, til sammen 62 nye lokaliteter for dragehode (Larsen 2013). Etter dette året ble dekningen vurdert som god i Lunner og Jevnaker kommune, mens det fortsatt kunne forventes å finne flere lokaliteter i Gran kommune.

I 2013 ble det kartlagt 9 nye lokaliteter i Gan kommune og to i Lunner. Til sammen er det da kartlagt og kjent 162 lokaliteter med dragehode på Hadeland. Av disse er 110 funnet i Gran kommune, 25 i Lunner og 27 i Jevnaker. Før kartleggingen startet i 2011 var tilsvarende tall 13 i Gran, en i Lunner (fra 1933) og 3 i Jevnaker. Handlingsplanen for dragehode (Direktoratet for naturforvaltning 2010) opererer med bare 12 funn i Gran kommune. Kartleggingene i 2011-‐2013 har således innebåret en betydelig oppdatering av kunnskapen om dragehode på Hadeland.

Flere av disse lokalitetene har store forekomster i nasjonal og internasjonal sammenheng. Dette gjør at Hadeland må regnes som et av artens absolutte kjerneområder i Norge, sammen med Øvre Valdres, Sør-‐Gudbrandsdalen/Gausdal, Ringsaker, Ringerike/Hole og Indre Oslofjord.

Alle gamle lokaliteter på Hadeland ble reinventert i 2011, og registreringene i 2012 og 2013 ga derfor ingen ny informasjon om endringer i forekomst over tid – bortsett fra meddelelser som ble gitt under feltarbeidet av personer som kjenner arten. Mange eksempler på forekomster som har gått tapt er gitt av Larsen (2013). Så selv om kartleggingene har vist at dragehode er vanligere enn man trodde på Hadeland, ser det fortsatt ut til at den forsvinner fra mange lokaliteter.

4.2 Forvaltning

Larsen (2013) gir en del anbefalinger om forvaltning av dragehodeforekomster på Hadeland. Regist-‐

reringene i 2013 ga ingen nye innspill i så måte. Rydding av lauvoppslag og nyperosekjerr, gjeninn-‐

føring av beite og brenning er fortsatt de viktigste skjøtselsanbefalingene for kjente forekomster.

Både i 2012 og 2013 ble det funnet en del populasjoner på åpen grunnlendt kalkmark med lite skjøtselsbehov. Som regel vil rydding av små lauvtrær og/eller nyperosekjerr og einer være tilstrek-‐

kelig og god nok skjøtsel for disse lokalitetene.

4.3 Kartleggingsbehov

Fortsatt er det nok mulig å finne nye lokaliteter for dragehode i Lunner og Jevnaker, men trolig må det settes inn relativt stor feltinnsats pr. nye lokalitet. I Gran vil nok ressursinnsatsen pr. nye lokali-‐

tet være noe mindre, men sannsynligvis er det neppe snakk om mer enn noen få titalls lokaliteter som ikke har blitt funnet ennå i Gran. Og det er nå lite trolig at store og viktige forekomster (i truete naturtyper) fortsatt er uoppdagete. Størst sannsynlighet for å finne nye lokaliteter vurderes det å være på kalken ved Kjekstad/Steinsrud i Lunner og i området Smedsrud/Maurtveit og Børmarka / Raknerud i Gran, foruten på de tre eiendommene mellom Røykenvika og Egge i Gran hvor grunnei-‐

erne ikke ønsker kartlegging på innmark.

(18)

Figur 7. På Åsli i Lunner ble det funnet en mindre forekomst av dragehode, og fortsatt er det nok mulig å finne arten på nye lokaliteter i kommunen, men Gran vurderes som den kommunen på Hadeland som sannsynligvis har flest uoppdagete forekomster. Foto: Bjørn Harald Larsen, 17.6.2013.

(19)

5 K ^ILDER

Artsdatabanken 2013. Artskart. www.artsdatabanken.no

Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper -‐ Verdsetting av biologisk mang-‐

fold. DN-‐håndbok 13 2. utgave 2006 (oppdatert 2007).

Direktoratet for naturforvaltning 2010. Handlingsplan for dragehode Dracocephalum ruyschiana og dragehodeglansbille Meligethes norvegicus. DN rapport 2010-‐5. Trondheim.

Direktoratet for naturforvaltning 2013. Naturbase. www.naturbase.no Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. 279 s.

Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H. H., Elven, R., Erikstad, L., Elvebakk, A., Gaarder, G., Moen, A., Mortensen, P. B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T., Ødegaard, F., Mjelde. M., Norderhaug, K. J. 2008. Inndeling av økosystem-‐hovedtyper i grunntyper (bunn-‐ og marktyper). Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument 5: 1-‐80.

Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsda-‐

tabanken, Norway.

Larsen, B. H. 2012. Kartlegging av dragehode på Hadeland i 2011. Miljøfaglig Utredning Rapport 2013-‐5: 1-‐25 + vedlegg. ISBN 978-‐82-‐8138-‐568-‐9.

Larsen, B. H., Enzensberger, T., Høitomt, G. & Ullring, U. 2013. Kartlegging av dragehode i Nord-‐

Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang kommuner i 2010-‐2013. Miljøfaglig Utredning Rapport 2013-‐11: 1-‐38. ISBN: 978-‐82-‐8138-‐641-‐9.

Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim.

(20)

6 V ^EDLEGG

Skjøtselsplaner for dragehodeforekomster

Innhold

Gran kommune Side Gamme øvre 21 Gamme øvre øst 26 Haugli 33 Helgum 38 Hole vestre 43 Majors-‐Alm 50 Nordlund NØ 55 Rekken østre 60 Røyken 66 Lunner kommune

Skøyen 72 Åsli 77

(21)

FELTSKJEMA – DRAGEHODE (ver.1. 21.07.2010)

Kommunenr: 0534 Kommune: Gran Fylke: OP

Lokalitet: Gamme øvre Ny lokalitet

(J/N): J

Artsobs-‐ID: NaturbaseIID: Lokal-‐ID 1202

Prosjekt Kartlegging av dragehode på Hadeland År 2013

Gnr/Bnr: 181/1, 182/9 Eier:

UTM (ref.pkt.): Sone: Øst: Nord: Stedkvalitet: GPS (J/N)

32V 583505 6691435 +/-‐ 5 m J

Lokalitet kartfestet

(J/N): J Kartgrunn-‐

lag: Ortofoto Kartfil/tabellfil manuskart:

Dragehode-‐

hadeland.shp Areal-‐bevokst med

dragehode, (m²): 12 Naturtype: Grunnlendt kalkmark på åkerholme Naturtypen regi-‐

strert i Naturbase ? (J/N)

N Naturbase-‐

IID Ny reg. av Naturtype ?

(J/N): J

Tidligere registrert

(dato): Registrert

av:

Reinventering

(dato): 19.6.2013 Registrert

av (ny): Bjørn Harald Larsen Skjøtselsplan utfor-‐

met av: Bjørn Harald Larsen Skjøtsels-‐

plan dato: 17.12.2013 Områdebeskrivelse:

Beliggenhet og

naturgrunnlag Lokaliteten omfatter en åkerholme nordøst på gårdsbruket Gamme øvre sør for Tingelstadhøgda. Den ligger i en slak sørvendt skråning. Berggrunnen på lokaliteten består av knollet kalkstein og lag med kalkstein og skifer innenfor Oslofeltet. Morenedekket er tynt og kalkberget stikker fram i dagen flere steder. Jordsmonnet er utpreget veldrenert og tørkeutsatt.

Økologi /Artsmangfold (Naturtyper, utfor-‐

minger og vegeta-‐

sjonstyper)

Grunnlendt kalkmark med dunhavre-‐eng (G7b), hårsvevematter og noe knop-‐

purteng (G16b) i søndre del av åkerholmen. I nord står det et par større furu-‐

trær, ei gran og noen hengebjørker, samt at det slår opp en del osp og rogn, til dels også utover engene på sørsida – sammen med noe einer og nyperose-‐

kjerr. Naturtype etter NiN-‐systemet er åpen grunnlendt kalkmark (T25-‐5) i sør og kulturmarkskalkkant (T4-‐13) på nordre del.

Det ble funnet to delpopulasjoner med dragehode på lokaliteten: 1 individ med 3 skudd ved 32V 583505 6691434 og 19 individer med til sammen 140 skudd ved 32V 583514 6691436 (forekomstareal 10+ m2) og 1 individ med 3 skudd ved 32V 583515 6691431. For øvrig ble bla. marianøkleblom, bergmyn-‐

te, bakkefiol og antatt engkrattsoleie (DD) registrert på lokaliteten.

Trusler / Påvirkning Området har trolig blitt beitet tidligere, men det ser nå ut til å være en stund siden det har vært noen form for hevd her. Skjøtselsbehovet er begrenset pga.

den grunnlendte marka, men det bør ryddes oppslag av osp og rogn, samt nyperosekjerr.

Merknad Åpen grunnlendt kalkmark vurderes som utvalgt naturtype etter naturmang-‐

foldsloven, samtidig som dragehode er en prioritert art etter samme lovverk.

Dette gjør at lokaliteten får verdien viktig (B).

(22)

Antall individ: 21 Populasjons-‐

tilstand: Usikkert, trolig ganske stabil Naturtype (DN-‐

håndbok 13): Åpen kalkmark i Oslofeltet Utforming (%) (DN-‐håndbok 13):

Åpen grunnlendt kalkmark

Vegetasjonstype

(Fremstad): Dunhavre-‐eng (G7b), knoppurt-‐eng (G16b)

Natursystem (NiN): Fastmark Hovedtype

(NiN): Åpen grunnlendt naturmark i lav-‐

landet, kulturmarkseng Grunntype (NiN): Grunnlendt kalkmark,

kulturmarkskalkkant (6:4)

Grunntype-‐

undertype (NiN):

Verdi-‐ Naturtype: Viktig (B)

Aktuelle Skjøtselstiltak: Prioritet: Kostnad: Ansvarlig/gj.ført

dato:

1. Rydde lauvoppslag og rosekratt på lo-‐

kaliteten. 1

Grunneier

Tiltak gjennomført: Prioritet Kostnad Ansvarlig

/gj.føringstidsp.:

Tilskudd søkt år: Søkt til:

Tilskudd tildelt år: Tildelt fra:

Foreligger skjøtsels-‐

avtale/ plan (J/N): N Skjøtselsav-‐

tale parter:

Ansvar skjøtsel: Grunneier i samarbeid med kommunen

Er området sikret?

(J/N):

N

Sikrings-‐

form

Oppfølging.: Må følges opp av landbrukskontoret

Fotodokumentasjon

(J/N): J Filnavn

foto: Gamme øvre.jpg, Gamme øv-‐

re_dragehode.jpg, Gamme øv-‐

re_dragehode med GPS.jpg

Foto-‐

graf: BHL

Artsliste – øvrige arter (karakterarter/rødlistearter) Dunhavre

Hvitmaure Markjordbær Fagerknoppurt Hårsveve Marianøkleblom

(23)

Bergmynte Krattsoleie (DD) Dunkjempe Skogkløver Prestekrage Bakkefiol Skogstorkenebb Fuglevikke Hengeaks Gulmaure Fingerstarr

Avgrensning av lokaliteten tatt fra Qgis med Norgeibilder som bakgrunn.

(24)

På søndre del av åkerholmen var det åpen grunnlendt kalkmark, mens det i nord et par store furuer og ellers en del lauvtrær. Foto: Bjørn Harald Larsen, 19.6.2013.

Dragehode på grunnlendt kalkmark. Foto: Bjørn Harald Larsen, 19.6.2013.

(25)

Dragehode fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet på lokaliteten.

Foto: Bjørn Harald Larsen, 9.6.2013.

(26)

Lokalitet: Gamme øvre øst Ny lokalitet

(J/N): J

Gnr/Bnr: 181/1, 182/9 Eier:

32V 584065 6691120 +/-‐ 5 m J

Dragehode-‐

dragehode, (m²): 20 Naturtype: Grunnlendt kalkmark i kantsone mellom dyrket mark og kalkskog

Naturtypen regi-‐

N Naturbase-‐

(J/N): J

(dato): Registrert

av:

Reinventering

Beliggenhet og

naturgrunnlag Lokaliteten ligger nord for et felt med dyrket mark langs Fv35 mellom Lyngstad og Gamme øvre. Den omfatter kantsona mellom dyrkemarka og skogen opp mot Gammehaugen. Berggrunnen på lokaliteten består av knollet kalkstein og kalkholdig skifer i Kalvsjøformasjonen innenfor Oslofeltet. Morenedekket er tynt og kalkberget stikker fram i dagen flere steder. Jordsmonnet er utpreget veldrenert og tørkeutsatt, og lokaliteten ligger i en sørvendt skråning.

sjonstyper)

Grunnlendt kalkmark med knoppurt-‐eng (G16b), noe dunhavre-‐eng (G7b), tjæreblom-‐eng (G7a) og hårsvevematter ut mot dyrkemarka, mens det går over i dragehodekant (F4a) (i vest) og skogkløverkant (F4b) inn mot skogen.

Spredt med spisslønn, hassel og et tre av rognasal, ellers en del nyperosekjerr.

Naturtype etter NiN-‐systemet er åpen grunnlendt kalkmark (T25-‐5) domine-‐

rende, men inn mot skogen er det mer snakk om kulturmarkskalkkant (T4-‐13) (delvis tresatt).

Dragehode ble funnet helt i nordvestre del av lokaliteten, med 46 individer og totalt ca. 340 skudd over et areal på 20 m² ved 32V 583918 6691091. Det ble også registrert flere andre rødlistede og kravfulle arter på lokaliteten, slik som enghaukeskjegg (VU), bitterblåfjær, hjertegras, lakrismjelt, åkermåne, antatt

(27)

engkrattsoleie (DD), marianøkleblom og storblåfjær.

Trusler / Påvirkning Området har trolig blitt beitet tidligere, men det ser nå ut til å være en stund siden det har vært noen form for hevd her. Skjøtselsbehovet er begrenset pga.

den grunnlendte marka, men det bør ryddes oppslag av lauvtrær, samt nype-‐

rosekjerr.

Merknad Åpen grunnlendt kalkmark vurderes som utvalgt naturtype etter naturmang-‐

foldsloven, samtidig som dragehode er en prioritert art etter samme lovverk.

Lokaliteten er relativt stor og har forekomst av flere rødlistede og kravfulle arter. Den må også ses i sammenheng med flere lokaliteter med åpen grunn-‐

lendt kalkmark på Lyngstad og Gamme øvre. Samlet sett vurderes lokaliteten som svært viktig (A).

Antall individ: 46 Populasjons-‐

tilstand: Usikkert, trolig ganske stabil Naturtype (DN-‐

håndbok 13): Åpen kalkmark i Oslofeltet Utforming (%) (DN-‐håndbok 13):

Åpen grunnlendt kalkmark

Vegetasjonstype (Fremstad):

Dunhavre-‐eng (G7b), knoppurt-‐eng (G16b), dragehodekant (F4a), skogkløver-‐

kant (F4b)

Natursystem (NiN): Fastmark Hovedtype

(NiN):

Åpen grunnlendt naturmark i lav-‐

landet, kulturmarkseng Grunntype (NiN): Grunnlendt kalkmark,

kulturmarkskalkkant (7:3)

Grunntype-‐

undertype (NiN):

Verdi-‐ Naturtype: Svært viktig (A)

Aktuelle Skjøtselstiltak: Prioritet: Kostnad: Ansvarlig/gj.ført

dato:

1. Rydde lauvoppslag og rosekratt på lo-‐

kaliteten. 1

Grunneier

Tiltak gjennomført: Prioritet Kostnad Ansvarlig

/gj.føringstidsp.:

Tilskudd søkt år: Søkt til:

Tilskudd tildelt år: Tildelt fra:

Foreligger skjøtsels-‐

avtale/ plan (J/N): N Skjøtselsav-‐

tale parter:

Ansvar skjøtsel: Grunneier i samarbeid med kommunen

Er området sikret? N Sikrings-‐

(28)

(J/N): form

Oppfølging.: Må følges opp av landbrukskontoret

Fotodokumentasjon

(J/N): J Filnavn

foto: Gamme øvre øst.jpg, Gamme øvre

øst_dragehode.jpg, Gamme øvre øst_dragehode med GPS.jpg, Gamme øvre

øst_enghaukeskjegg.

jpg,

Foto-‐

graf: BHL

Artsliste – øvrige arter (karakterarter/rødlistearter) Dunhavre

Hvitmaure Fagerknoppurt Hårsveve Marianøkleblom Bergmynte Krattsoleie (DD) Dunkjempe Skogkløver Bakkefiol

Enghaukeskjegg (VU) Hjertegras

Bitterblåfjær Storblåfjær Lakrismjelt Åkermåne Hengeaks Kvastsveve Engknoppurt Skogstorkenebb Engtjæreblom Gjeldkarve

(29)

Rognasal Spisslønn Prestekrage Gulaks Tiriltunge Gulmaure Fingerstarr

(30)

Avgrensning av lokaliteten tatt fra Qgis med Norgeibilder som bakgrunn.

Inn mot skogkanten var det dragehodekant (F4a). Foto: Bjørn Harald Larsen, 19.6.2013.

(31)

Dragehode på grunnlendt kalkmark. Foto: Bjørn Harald Larsen, 19.6.2013.

Dragehode fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet på lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen, 19.6.2013.

(32)

Enghaukeskjegg (VU) fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet på lokaliteten. Foto:

Bjørn Harald Larsen, 19.6.2013.

(33)

Lokalitet: Haugli Ny lokalitet

(J/N): J

Gnr/Bnr: 182/13 Eier:

32V 583325 6691125 +/-‐ 5 m J

Dragehode-‐

dragehode, (m²): 20 Naturtype: Kantsamfunn mellom dyrket mark og smal skog-‐

brem Naturtypen regi-‐

N Naturbase-‐

(J/N): J

(dato): Registrert

av:

Reinventering

Beliggenhet og

naturgrunnlag Lokaliteten ligger nord for bruket Haugli langs Fv35, mellom et overflatedyrket areal som benyttes til hestebeite og en smal skogbrem mot dyrkemarka på Gamme. Berggrunnen på lokaliteten består av knollet kalkstein og kalkholdig skifer i Kalvsjøformasjonen innenfor Oslofeltet. Morenedekket er tynt og kalkberget stikker fram i dagen flere steder. Jordsmonnet er utpreget veldre-‐

nert og tørkeutsatt, og lokaliteten ligger i en sørvendt skråning.

sjonstyper)

Grunnlendt kantsone med gjengroende tjæreblom-‐eng (G7a) og noe drageho-‐

dekant (F4a). En del oppslag av osp, samt mye nyperosekjerr. Naturtype etter NiN-‐systemet er lågurt-‐kulturmarkseng (T4-‐12) eller kulturmarkskalkeng (T4-‐

13).

Dragehode ble funnet flere steder i denne kantsona; 6 individer med til sam-‐

men 25 skudd ved 32V 583321 6691127, 18 ind. og totalt 75 skudd ved 32V 583315 6691133 (6 m²) og 14 ind. med 105 skudd til sammen ved 32V 583332 6691125 (10 m²). Det ble også registrert andre rødlistede og kravfulle arter på lokaliteten, slik som smalfrøstjerne (NT), antatt engkrattsoleie (DD), marian-‐

økleblom, hjertegras og bakkemynte.

Kartlegging av dragehode på Hadeland i 2013