Kartlegging av dragehode i Valdres i 2013

(1)

Kartlegging av dragehode i Valdres i 2013

Rapport 2014-4

(2)

%

!!

!

Forsidebilde

Dragehode på strandberg nedenfor Strand kirke langs Strondafjorden i Nord-Aurdal.

Foto: Bjørn Harald Larsen, 4.7.2013.%

(3)

%

! !""#$%& !"#$'!%

!"#$%&'(&)*'+"*",+-.'/%

()"*+!,-")-%./$#01)1-%23%%

0%.+-&1"2'+32%4*5/%

4*+$1%5,$,"0%6,$7#1%

0%.+-&1"6&(2%7&*(&%8&9/%

% :;;(%25+5*3&%/%

89":#7;,11#1%)%<==",10%

<.'"21";&%+.')=.+).;;(%25+5*3&%/%

>)?/@$),%(,$)#%A$)7/),17#1%

>&#&%2'+&/%

6,$7#1B%4C%5CB%D1E#17F#$-#$B%GC%H%5+)/@;/B%IC%JKLMC%A,$/"#--)1-%,N%0$,-#O@0#%)%>,"0$#7%)%JKL&C%

()"*+!,-")-%./$#01)1-%P,==@$/%JKLM'MQ%L'LR%S%N#0"#--C%

>&#&%2"/%

()"*+!,-")-%./$#01)1-%O,$%)%7,;,$F#)0%;#0%>#-#/,7*@17$T0-)N#$%G,1,UV)"%D1E#17F#$-#$%@-%

A)7/#!@7%3:@-/*#1#7/#$%@-%;#0%+:@1@;)7:%7/+//#%!$,%89":#7;,11#1%)%<==",10%:,$/",-/%0$,-#O@' 0#%)%D/1#0,"B%W@$0'2V$0,"B%>#7/$#%3")0$#%@-%>,1-%:@;;V1#$%7@;;#$#1%JKL&C%2$/#1%F"#%#//#$' 7+:/%@;:$)1-%-,;"#%!V117/#0#$B%)1:"V7)N%"@:,")/#/#$%$#-)7/$#$/%)%=#$)@0#1%JKLK'JKLJB%7,;/%)%

@;$T0#$%ON@$%/@=@-$,!)B%F#$--$V11B%"@:,":");,%@-%1,/V$/9=#$%/)"7,%,/%,$/#1%:V11#%!@$#:@;;#C%

X$,-#O@0#%#$%#1%/9=)7:%:,1/7@1#,$/%7@;%!)11#7%)%7@"N,$;%@-%:,":$):%:V"/V$;,$:%@-%=T%7+$N#10/#%

F#$-:1,V7#$B%F#$-O9""#$%@-%$,7;,$:%)%$#-)@1#1C%X#1%O,$%!T//%7/,/V7%7@;%=$)@$)/#$/%,$/%)%W,/V$'

;,1-!@"0"@N#1%@-%#$%$+0")7/#/%7@;%7T$F,$%)%W@$-#C%

Y%,"/%F"#%0#/%:,$/",-/%JR%"@:,")/#/#$%;#0%0$,-#O@0#%)%JKL&B%@-%,""#%0)77#%@-7T%NV$0#$/%T%NZ$#%

1,/V$/9=#"@:,")/#/#$%#//#$%XW'OT10F@:%L&C%>#$0);#77)-%!@$0#"/#%0)77#%7#-%=T%LK%2'"@:,")/#/#$B%

L[%4'"@:,")/#/#$%@-%L%\'"@:,")/#/C%X#/%F"#%@-7T%0#//#%T$#/%$#-)7/$#$/%!"#$#%"@:,")/#/#$%;#0%7/@$#%

!@$#:@;7/#$%,N%,$/#1C%X#%7/+$7/#%N,$%3"V$=,01%)%>,1-%]LMK%)10C^B%1@$0+7/%!@$%(Z"@;%=T%W+$$#%

5*#""#%)%2V$0,"%]LJK%)10)N)0#$^%@-%4#$-7$V0%+7/%)%3:$,V/NT"%]LMK%)10C^C%D//#$%:,$/"#--)1-#1#%)%

=#$)@0#1%JKLK'JKL&%!$,;7/T$%>,"0$#7%7@;%#/%,N%0#%,F7@"V//#%:*#$1#@;$T0#1#%!@$%0$,-#O@0#%)%

W@$-#C%G)"%7,;;#1%#$%0#/%1T%:*#1/%?,C%JJ_%"@:,")/#/#$%;#0%,$/#1%)%$#-)@1#1%]_%)%D/1#0,"B%J%)%3+$' 2V$0,"B%LK_%)%W@$0'2V$0,"B%&_%)%>#7/$#%3")0$#B%J`%)%a97/$#%3")0$#%@-%_K%)%>,1-^C%%

2""#%"@:,")/#/#1#%#$%F#7:$#N#/%)%#-1#%!#"/7:*#;,#$%7=#7)#"/%F#$#-1#/%=T%:,$/"#--)1-%,N%0$,-#O@' 0#B%@-%O#$%#$%0#/%@-7T%V/!@$;#/%#1:"#%!@$7",-%/)"%7:*+/7#"7=",1#$%!@$%,$#,"#1#C%X#/%#$%!@$N#1/#/%,/%

0#/%1T%#$%!T%V@==0,-#/#%"@:,")/#/#$%;#0%0$,-#O@0#%)%D/1#0,"B%3+$'2V$0,"%@-%a97/$#%3")0$#B%;#17%

0#/%!@$/7,//%:,1%!@$N#1/#7%1@#1%!T%19#%"@:,")/#/#$%;#0%-$V10)-%7*#::%,N%-*#17/T#10#%,$#,"#$%

;#0%#-1#/%O,F)/,/%)%W@$0'2V$0,"B%>#7/$#%3")0$#%@-%>,1-C%

%

(4)

F ^ORORD

Miljøfaglig Utredning AS har i samarbeid med Vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger og Kiste-‐

fos Skogtjenester v/Geir Høitomt kartlagt dragehode i Etnedal, Nord-‐Aurdal, Vestre Slidre og Vang kommuner i 2013 med økonomisk støtte fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland. Det har blitt laget enkle skjøtselsplaner for alle lokalitetene. I denne rapporten sammenstilles de viktigs-‐

te resultatene av kartlegging. Beskrivelsene/skjøtselsplanene for hver enkelt lokalitet følger som vedlegg til rapporten. Det ble i 2013 også oppdaget flere nye lokaliteter for dragehode langs fylkes-‐

veger i Vang, Øystre Slidre, Vestre Slidre og Nord-‐Aurdal i tilknytning til et prosjekt i regi av Statens vegvesen Region øst. Disse har blitt rapportert summarisk gjennom dette prosjektet (Larsen m.fl.

2013), men vil forhåpentligvis også rapporteres grundigere i løpet av vinteren.

Kontaktperson hos Fylkesmannen i Oppland har vært Victoria Marie Kristiansen. Tanaquil Enzens-‐

berger har utført kartlegginger i Vestre Slidre og Vang, Geir Høitomt i Etnedal og Nord-‐Aurdal og Bjørn Harald Larsen i Nord-‐Aurdal og Vestre Slidre.

Eina, 4/2 2014

Miljøfaglig Utredning AS

Bjørn Harald Larsen

(5)

I ^NNHOLD

1 INNLEDNING ..……….. 6

2 METODE ………7

2.1 EKSISTERENDE INFORMASJON ... 7

2.3 REGISTRERINGER ... 7

2.3 KARTLEGGING OG VERDISETTING ... 7

2.4 DOKUMENTASJON ... 8

3 REGISTRERINGER ……… 9

3.1 LOKALITETSGJENNOMGANG ... 9

3.4 FØLGEARTER ... 11

4 OPPSUMMERING ……….13

4.1 STATUS ... 13

4.2 FORVALTNING ... 13

4.3 KARTLEGGINGSBEHOV ... 13

5 KILDER ……….15

SKRIFTLIGE KILDER ... 15

6 VEDLEGG ………16

SKJØTSELSPLANER FOR DRAGEHODEFOREKOMSTER ... 16

(6)

1 I ^NNLEDNING

Dragehode har fått status som prioritert art i Naturmangfoldloven, noe som har gjort at den har fått en egen handlingsplan – sammen med dragehodeglansbille (Direktoratet for naturforvaltning 2010).

Gjennom handlingsplanarbeidet har det også blitt stilt midler til disposisjon for å kartlegge artens utbredelse i Norge, og utarbeide enkle skjøtselsplaner for lokaliteter. Fylkesmannen i Oppland bidro i 2013 med økonomisk støtte til kartlegging av arten i Valdres, og Vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger, Miljøfaglig Utredning og Kistefos Skogtjenester utførte kartlegging i Etnedal, Nord-‐

Aurdal, Vestre Slidre og Vang kommuner.

Dragehode er rødlistet som sårbar (VU) i Norge. Arten er knyttet til habitater med stor lysinnstrå-‐

ling, uten eller med svært glissen tredekning. Ofte er voksestedet søreksponert og bratt. Jordsmon-‐

net er tørt, veldrenert og med lite humusinnhold. I de fleste tilfeller vokser den på steder med tynt jorddekke. Dragehode er en nøysom plante med hensyn til næring, og tilførsel av makronærings-‐

stoffer som nitrogen og fosfor synes å ha en negativ innvirkning på populasjonene, sannsynligvis på grunn av økt konkurranse med mer næringskrevende arter. Til gjengjeld trives arten best på kalkrik jord med høy pH; og de fleste voksestedene i Norge er knyttet til kalkførende bergarter, spesielt kambrosilurbergartene i Oslofeltet. Voksestedene i Norge kan grovt grupperes i to typer: Tørr, ekstensivt drevet kulturmark og brattlendt naturmark som rasmark, bergskrenter og berghyller. På landsbasis er de kulturbetingede voksestedene i flertall, og de brattlendte, sørvendte forekomstene på mer uberørte steder blir vanligere i den nordlige delen av utbredelsesområdet (Direktoratet for naturforvaltning 2010).

I Valdres finner vi dragehode nesten jevnt fordelt mellom disse to habitatene. I Nord-‐Aurdal er det en relativt stor andel forekomster på sørvendte bergknauser og berghyller, mens det i Vang er flere rasmarkslokaliteter. Vestre og Øystre Slidre har flest lokaliteter i kulturlandskapet. Arten ser ut til å ha et optimum noen år etter at hevd har opphørt, men er mange steder truet av gjengroing der det er lenge siden bruken stoppet opp. Naturbeitemark er en viktig naturtype for dragehode i regionen, i tillegg til kantsamfunn, små bergknauser og andre småbiotoper i kulturlandskapet.

(7)

2 M ^ETODE

2.1 Eksisterende informasjon

Før kartleggingen av dragehode i Valdres startet i 2010 var dragehode kjent fra ca. 10 lokaliteter i Nord-‐Aurdal, 11 lokaliteter i Vestre Slidre, 6 lokaliteter i Øystre Slidre og ca. 15 lokaliteter i Vang kommune. Mange av funnene hadde grov og unøyaktig stedsangivelse, slik at de var vanskelige å stedfeste direkte og krevde et søk innenfor et større område for reinventere. Alle disse ble reinven-‐

tert i 2011 og 2012, og etter disse kartleggingene var statusen 173 lokaliteter med dragehode i Øvre Valdres i 2010-‐2012; 83 i Nord-‐Aurdal, 23 i Vestre Slidre, 28 i Øystre Slidre og 39 i Vang.

I 2012 ble gamle funn i Sør-‐Aurdal reinventert, og dette resulterte i to intakte lokaliteter (Høitomt 2012). Dragehode er også kjent fra Etnedal, med ett funn fra Steinsetbygda (1991). Denne lokalite-‐

ten har blitt jevnlig reinventert også de siste årene.

2.3 Registreringer

Feltarbeidet foregikk innenfor blomstringstida for dragehode, og i alt 9 feltdager ble benyttet i perioden 26. juni til 18. juli i 2013. Disse fordelte seg med 2,5 dager i Etnedal, 3,5 dager i Nord-‐

Aurdal, 1 dag i Vestre Slidre og 2 dager i Vang. De fleste nye lokaliteter ble funnet etter utvidet søk av dragehode tilknyttet kjente lokaliteter. I Vestre Slidre ble også et par tips fra informanter fulgt opp, dessverre med negativt resultat.

Kulturlandskapet ble prioritert under kartleggingene, men også primærlokaliteter som bergknauser, rasmark og bergvegger/berghyller utenom kulturlandskapsområder (slik som mellom Aurdal og Leira og langs nordsiden av Vangsmjøsa) har blitt oppsøkt i feltarbeidet.

2.3 Kartlegging og verdise/ng

Forekomstene av dragehode ble kartlagt i henhold til en rekke parametere oppgitt i et eget felt-‐

skjema for registrering av dragehodelokaliteter (se vedlegg 1). Dette omfatter bl.a. naturtype (både etter DN-‐systemet og NiN-‐systemet), vegetasjonstype(r), beskrivelse av økologi, trusler og påvirk-‐

ning, samt forslag til enkel skjøtselsplan for forekomsten/lokaliteten. Størrelsen på forekomsten ble angitt ved å telle antall stengler/skudd, og i noen tilfeller (små forekomster) også antall individer.

Som regel har dragehode 10-‐20 stengler/skudd ut fra hvert individ, men på lokaliteter med kraftig gjengroing eller hardt beite er antall stengler ofte langt færre – mens vitale populasjoner kan ha opp mot 50 stengler. Metoden tar ikke høyde for å skille mellom nyetablerte (frø-‐)planter og etab-‐

lerte individ.

Alle forekomstene av dragehode som ble funnet i 2013 ble også vurdert å være naturtypelokaliteter etter DN-‐håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Lokalitetene er derfor verdsatt i henhold til håndboka, som deler inn lokaliteter i lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder.

Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene:

– Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) – Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien)

– Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) – Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder)

– Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt)

(8)

Dragehode er rødlistet som sårbar i gjeldende norske rødliste (Kålås m.fl. 2010), noe som gjør at en lokalitet med forekomst av arten nærmest automatisk får minst verdi viktig, jf. kriterier i DN-‐

håndboka. Store og livskraftige populasjoner av dragehode vil normalt gjøre at en lokalitet vurderes som svært viktig (A).

Inndeling av vegetasjonstyper er gjort etter Fremstad (1997), men med nærmere beskrivel-‐

se/inndeling av lokale utforminger av verdimessig viktige typer.

I 2011 kom også norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011), basert hovedsakelig på grunntyper i det nye kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge, se Halvorsen m.fl. 2008).

2.4 Dokumentasjon

Alle kartlagte lokaliteter er beskrevet og gitt et forslag til skjøtselsplan i separate vedlegg til rappor-‐

ten. Her er lokalitetene dokumentert med bilder og artsfunn. Artsfunn vil bli lagt ut på nettstedet Artsobservasjoner. I tillegg ble dragehode fotodokumentert på alle lokaliteter.

Figur 1. De aller fleste lokaliteter med dragehode ble dokumentert ved å fotografere arten sammen med håndholdt GPS som viser koordinatene for funnet. Så lenge arten er lett gjenkjennelig på bilder er dette en svært god måte å dokumentere artsfunn på. Strandberg langs Strandefjorden sør for Strand kirke, Nord-‐

Aurdal, 4.7.2013. Foto: Bjørn Harald Larsen.

(9)

3 R EGISTRERINGER

3.1 Lokalitetsgjennomgang

Til sammen ble det kartlagt 28 lokaliteter med dragehode i Valdres i 2013; 5 i Etnedal, 14 i Nord-‐

Aurdal, 3 i Vestre Slidre og 6 i Vang. Flere lokaliteter består av opptil 5-‐6 delpopulasjoner med dragehode, og disse er nærmere omtalt i beskrivelsen av lokalitetene – med angivelse av koordina-‐

ter.

Figur 2. Dragehode på bergknaus ved Bergsrud i Skrautvål, Nord-‐Aurdal. Foto: Geir Høitomt,17.7.2013.

Tabell 1. Kartlagte lokaliteter med dragehode i Etnedal, Nord-‐Aurdal, Vestre Slidre og Vang kommuner i 2013.

Lokalitetsnavn UTM

Naturtype Utforming Verdi Antall

ind. Antall stengler

Etnedal kommune

1. Nordre Fjell

32V, 532188, 6751242

Småbiotoper Kantsamfunn B 30 200

2. Sørre Skrindsrud 32V, 520864, 6769306

3. Haugli

32V, 523591, 6769306

Sørvendt berg og

rasmark Bergknaus/-‐flate A 60 450

4. Lauvhaug vegkant 32V, 523474, 6769270

Artsrik vegkant B 1 3

5. Løvås

32V, 521756, 6769862

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B 2 5

(10)

Lokalitetsnavn UTM

Naturtype Utforming Verdi Antall

ind. Antall stengler Nord-‐Aurdal kommune

1. Bergatn sør

32V, 508725, 6761360

2. Fødneshaugen SV 32V, 509059, 6761399

Tresatt kulturmark Rik hagemark uten

styva trær B 2 5

3. Fødneshaugen vestre 32V, 508922, 6761387

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng C 3 8

4. Gråberg NV

32V, 509030, 6761340

5. Nørre Fødnes sør 32V, 509140, 6761333

6. Søre Fødnes SV 32V, 509664, 6760938

Sørvendt berg og

rasmark Bergknaus/-‐flate B 30 150

7. Strand krk. SV

32V, 509840, 6759980

Sørvendt berg og

rasmark Bergknaus/-‐flate B 44 470

8. Mælom NØ

32V, 520810, 6755740

Sørvendt berg og

rasmark Bergknaus/-‐flate A 120 1200+

9. Nørre Hjelle SV 32V, 521035, 6755625

Sørvendt berg og

rasmark Bergknaus/-‐flate B 18-‐20 80+

10. Meisdalshagin 32V, 510029, 6768212

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B 6 25

11. Rom, vegkant 32V, 510074, 6768060

Artsrik vegkant B 1 5

12. Bergsrud øst Naturbeitemark Lågurtbeiteeng A 140 1500+

32V, 511021, 6766147

13. Bergsrud vest Småbiotoper Kantsamfunn B 5 20

32V, 510985, 6766144

14. Bergji, tørrbakke vest Småbiotoper Kantsamfunn B 15 200

32V, 511785, 6765492

Vestre Slidre

1. Berge

32V, 502288, 6770491

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng A 2 25

2. Grefsrud nedre 32V 503657, 6766661

Slåttemark A 1 2 bl.

3. Grefsrud midtre 32V 503679, 6766688

Slåttemark A 40 300+ bl.

Vang kommune

1. Leinevangen nedre 32V 474549, 6780299

Slåttemark A 5 3 bl.

2. Leinevangen øvre 32V 474486, 6780350

Slåttemark

(utslått) B 40 10 bl.

3. Nørre Leine nord 32V 474499, 6780406

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B 2 6 bl.

4. Nørre Leine vest 32V 474445, 6780367

Slåttemark Lågurtslåtteeng A 30 0 bl.

5. Våteføsvaet

32V 472921, 6781128

Sørvendt berg og

rasmark Bergknaus/flate A 25 2 bl.

6. Slurpadn

32V 427885, 6781149

Småbiotoper (gammel utslått)

Kantsamfunn A 160 >300 bl.

(11)

Dragehodeforekomstene som ble registrert i 2013 skiller seg ikke vesentlig ut fra det mønsteret som ble funnet ved gjennomgang av alle de 173 lokalitetene som ble påvist i perioden 2010-‐2012 (se Larsen mfl. 2013). Forekomstene som ble registrert i 2013 var gjennomgående mindre enn disse, men også i 2013 ble flere store og vitale populasjoner oppdaget, som for eksempel i bergveg-‐

gen nordøst for Mælom langs E16 vest for Aurdal, på Bergsrud i Skrautvål, Slurpadn i Vang og ved Haugli i Steinsetbygda i Etnedal.

3.4 Følgearter

Dragehode vokser hovedsakelig i kalktørreng og rike kantsamfunn, som også er habitat for mange andre kravfulle og rødlistede karplanter. Av andre rødlistearter funnet på dragehodelokalitetene var engkrattsoleie (DD) den vanligste med 6 funn, mens det for øvrig ble funnet hengepiggfrø (NT), engbakkesøte (NT) og smalfrøstjerne (NT) på 3 lokaliteter og dundå (EN), vårveronika (VU) og små-‐

nøkkel på to lokaliteter hver. Like ved en av lokalitetene i Vang (Leinevangen) er det etter lysfelle-‐

fangst over flere år blitt registrert 9 rødlistete, kulturlandskapstilknyttete sommerfugler (4 NT, 2 VU, 3 EN).

Tabell 3. Antall lokalitetsfunn av andre rødlistede kulturmarkstilknyttete karplanter enn dragehode på de kartlagte lokalitetene i Etnedal, Nord-‐Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i 2013. * antatt denne rasen. Artene er gruppert etter rødlistestatus, deretter vitenskapelig navn.

Art Vitenskapelig navn Rødliste-‐

status Antall funn

Etnedal Nord-‐

Aurdal Vestre

Slidre Vang

Dundå Galeopsis ladanum EN 2

Vårveronika Veronica vernalis VU 2

Smånøkkel Androsace septentrionalis NT 1 1

Engbakkesøte* Gentianella campestris spp.

campestris NT 1 1 1

Hengepiggfrø Lappula deflexa NT 1 2

Smalfrøstjerne Thalictrum simplex ssp.

simplex NT 2 1

Engkrattsoleie* Ranunculus polyanthemos

spp. polyanthemos DD 4 1 1

Blant andre kravfulle – men ikke rødlistede arter på dragehodelokalitetene, var marinøkkel (11 lokaliteter), brudespore (10), nattfiol (2), hjertegras (5) og vill-‐løk (2) de vanligste følgeartene. Mer sjeldent ble kalkskogsarter som rødflangre (rasmark med kalkrikt finmateriale sør for Nørre Fødnes) funnet sammen med dragehode.

(12)

Figur 3. Hengepiggfrø (NT) på liten kalkrik bergknaus inne på kulturmarka på et nedlagt bruk (husmannsplass) nedenfor Fødneshaugen i Nord-‐Aurdal. Foto: Bjørn Harald Larsen, 3.7.2013.

(13)

4 O PPSUMMERING

4.1 Status

Til sammen har det nå etter våre registreringer i perioden 2010-‐2013 blitt påvist 203 intakte fore-‐

komster av dragehode i Valdres (se også Høitomt 2012, Larsen m.fl. 2013). Disse fordeler seg slik:

• Etnedal: 5 lokaliteter

• Sør-‐Aurdal: 2 lokaliteter

• Nord-‐Aurdal: 97 lokaliteter

• Vestre Slidre: 26 lokaliteter

• Øystre Slidre: 28 lokaliteter

• Vang: 45 lokaliteter

I tillegg har andre botanikere registrert ca. 10 lokaliteter de siste 5 årene, samt at det i forbindelse med kartlegging av artsrike vegkanter i Valdres i 2013 ble funnet 8-‐9 nye lokaliteter med drageho-‐

de. Til sammen kjenner vi nå ca. 225 definerte lokaliteter med arten i regionen, og mange av disse er av landets største, og flere er primærlokaliteter. Dette gjør at Øvre Valdres må regnes som ett av 6 kjerneområder for dragehode i Norge, sammen med Indre Oslofjord, Ringerike/Hole, Hadeland, Ringsaker/Hamar og Sør-‐/Midt-‐Gudbrandsdalen med Gausdal.

4.2 Forvaltning

Gjengroing er den klart største trusselen mot dragehodeforekomstene i Valdres. De fleste lokalite-‐

tene ligger i jordbrukets kulturlandskap, og hevden for disse er svært varierende. Mange store forekomster ble funnet i kantsamfunn og naturbeitemark i gjengroing. Dragehode ser ut til å ha et optimum i gjengroende kulturmark, men vil gå tilbake og på sikt forsvinne når gjengroingen har gått så langt at skogen overtar. Selv om gjengroingen går seint på de fleste lokalitetene på grunn av tynt og usammenhengende løsmassedekke, vil akselererende gjengroing med lauvkratt, bringebær og nyperosekjerr på lengre sikt føre til at arten forsvinner fra skjøtselsbetingede områder. På lokalite-‐

ter hvor gjengroingen hadde kommet langt ble det funnet få individer, og ikke minst var det et dårlig tegn at det ut fra hvert individ var få skudd og enda færre som bar blomster. Dragehode vokste på slike steder nede blant høge gras og urter og noen steder i halvskygge.

Det er altså vesentlig at de mange gamle beitemarkene og kantsonene mellom dyrket mark og skog som dragehode ble funnet på i denne undersøkelsen, får fornyet hevd for å sikre gode og livskrafti-‐

ge populasjoner av arten også framover. Men stikkordet for dragehode synes å være ekstensiv hevd. Den er avhengig av blottlagt jord for å at nye individer skal spire fra frø. Dette skapes bla. ved dyretråkk. Men dersom beitingen blir for intensiv, og særlig dersom arealer beites av sau gjennom hele sesongen, kan alle plantene bli beitet ned før de har fått satt frø. Storfe og hest beiter ikke så selektivt, og særlig på storfebeiter ser arten ut til å klare seg bedre selv om beitesesongen er lang.

4.3 Kartleggingsbehov

Etter supplerende kartlegging i 2013, både langs veger og i kulturlandskap/sørvendt berg og ras-‐

mark, er det nå forventet at over 90 % av dragehodeforekomstene i regionen er oppdaget. Det er trolig størst mulighet for å oppdage nye lokaliteter i Vestre Slidre, som ut fra erfaring både har godt potensial for flere funn og en god del områder som ikke er tilstrekkelig undersøkt. Etter feltsesong-‐

er er det også kommet inn tips fra publikum om nye dragehodelokaliteter i Vestre Slidre. Det er også stor sannsynlighet for å finne flere bestander i Nord-‐Aurdal og Øystre Slidre. I Vang er det

(14)

tydelig at de bratte, sørvendte rasmarkene langs nordsida av Vangsmjøsa har potensial for flere funn. Terrenget her er vanskelig tilgjengelig, og søk etter dragehodeplanter er tidkrevende. I og med at disse primærlokalitetene holder seg åpne på grunn av tynt løsmassedekke og stadige ras og skred kan registrering av disse forekomstene imidlertid vise seg viktig for framtidig forvaltning av denne prioriterte rødlistearten. I Vang forøvrig er det nok fortsatt mulig å finne et fåtalls nye lokali-‐

teter.

Figur 4. Dragehode fra lokaliteten Lauvhaug i Etnedal, med utsikt mot Steinsetfjorden. Både i Etnedal, Nord-‐

Aurdal og Vang ligger de fleste lokalitetene i sør-‐ eller sørvestvendte lier med bratte berghamre eller rasmark ovenfor en av de større innsjøene i regionen. I Vang og Nord-‐Aurdal er trolig fortsatt igjen noen slike primær-‐

lokaliteter å oppdage, mens det er lite trolig at det finnes flere i Etnedal. Foto: Geir Høitomt, 9.7.2013.

(15)

5 K ^ILDER

Skri%lige kilder

Artsdatabanken 2014. Artskart. www.artsdatabanken.no

Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper -‐ Verdsetting av biologisk mang-‐

fold. DN-‐håndbok 13 2. utgave 2006 (oppdatert 2007).

Direktoratet for naturforvaltning 2010. Handlingsplan for dragehode Dracocephalum ruyschiana og dragehodeglansbille Meligethes norvegicus. DN rapport 2010-‐5. Trondheim.

Miljødirektoratet 2014. Naturbase.

http://geocortex.dirnat.no/silverlightViewer/?Viewer=Naturbase Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. 279 s.

Gaarder, G. 2013. Revisjon av DN-‐håndbok 13 – utkast til ny naturtypeinndeling. Miljøfaglig Utred-‐

ning notat 2013:2. 26 s.

Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H. H., Elven, R., Erikstad, L., Elvebakk, A., Gaarder, G., Moen, A., Mortensen, P. B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T., Ødegaard, F., Mjelde. M., Norderhaug, K. J. 2008. Inndeling av økosystem-‐hovedtyper i grunntyper (bunn-‐ og marktyper). Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument 5: 1-‐80.

Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsda-‐

tabanken, Norway.

Høitomt, G. 2013. Kartlegging av slåttemark og dragehode i Sør-‐Aurdal kommune i 2012. Miljøfaglig Utredning Rapport 2013-‐4: 1-‐19, ISBN: 978-‐82-‐8138-‐632-‐7.

Larsen, B. H., Enzensberger, T., Høitomt, G. & Ullring, U. 2013. Kartlegging av dragehode i Nord-‐

Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang kommuner i 2010-‐2012. Miljøfaglig Utredning Rapport 2013-‐11: 1-‐35 + vedlegg. ISBN 978-‐82-‐8138-‐641-‐9.

Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) 2013. Norsk rødliste for naturtyper 2013. Artsdatabanken, Trondheim.

(16)

6 V ^EDLEGG

Skjøtselsplaner for dragehodeforekomster

Innhold

Etnedal kommune Side Nordre Fjell 17

Sørre Skrindsrud 22

Haugli 27

Lauvhaug, vegkant 32

Løvås 37

Nord-‐Aurdal kommune

Bergatn sør 42

Fødneshaugen SV 47

Fødneshaugen vestre 52

Gråberg SV 57

Mælom NØ 62

Nørdre Fødnes sør 67

Nørre Hjelle SV 72

Strand krk. SV 77

Søre Fødnes SV 82

Meisdalshagin 87

Rom, vegkant 92

Bergsrud øst 97

Bergsrud vest 102 Bergji, tørrbakke vest 107

Vestre Slidre kommune

Berge 112

Vang kommune

Leinevangen 117 Døtten 124

(17)

FELTSKJEMA – DRAGEHODE (ver.1. 21.07.2010)

Kommunenr: 0541 Kommune: Etnedal Fylke: OP

Lokalitet: Nordre Fjell Ny lokalitet

(J/N): J

Artsobs-‐ID: NaturbaseIID: Lokal-‐ID

Prosjekt Kartlegging av dragehode i Valdres 2013 År 2013

Gnr/Bnr: 137/1 Eier:

UTM (ref.pkt.): Sone: Øst: Nord: Stedkvalitet: GPS (J/N)

32V 532188 6751242 +/-‐ 5 m J

Lokalitet kartfestet

(J/N): J Kartgrunn-‐

lag: Ortofoto Kartfil/tabellfil manuskart:

Dragehode Etnedal.shp Areal-‐bevokst med

dragehode, (m²): 80 Naturtype: Kantsone mot slåttemark.

Naturtypen regi-‐

strert i Naturbase ? (J/N)

N Naturbase-‐

IID Ny reg. av Naturtype ?

(J/N): J

Tidligere registrert

(dato): 4.7.2012 Registrert

av: Geir Høitomt Reinventering

av (ny): Geir Høitomt Skjøtselsplan utfor-‐

met av: Geir Høitomt Skjøtsels-‐

plan dato: 12.01.2014 Områdebeskrivelse:

Beliggenhet og

naturgrunnlag Lokaliteten ligger i ei sørvendte li i Fjellsbygda, ca. 3 km vest for Bruflat. Lokali-‐

teten består av ei kantsone mot ei artsrik slåttemark i god hevd. Dragehode vokser både i kantsona og litt inn i slåttemarka. Størst konsentrasjon på små bergknauser ovenfor slåttemarka. Berggrunnen i området består av kalkstein og alunskifer. Morenelaget er grunt og usammenhengende, og jordsmonnet er veldrenert og noe tørkeutsatt.

Økologi /Artsmangfold (Naturtyper, utfor-‐

minger og vegeta-‐

sjonstyper)

Gjengroende kulturmarkskant med einer og spredte grantrær og bjørk. I kan-‐

ten av gjengroende lågurt-‐kulturmarkseng (tjæreblom-‐eng). Bergknauser med skogkløverkant (F4b) på deler av voksestedet for dragehode. Naturtype etter NiN-‐systemet er lågurt-‐kulturmarkskant (T4-‐12).

Det ble funnet ca. 30 individer av dragehode med til sammen 200+ skudd på lokaliteten. Størst konsentrasjon ble påvist på bergknauser ved 32V 532188 6751248. Av andre noe kravfulle arter kan nevnes gulmaure, flekkgrisøre, bergmynte og engnellik. I slåttemarka vokser bl.a. marinøkkel og engtjære-‐

blom.

Trusler / Påvirkning På tross av manglende hevd, som trolig har vedvart i mange tiår, vokser fort-‐

satt dragehode i denne kantsona (selve slåttemarka er i god hevd). Populasjo-‐

(18)

nen er nokså stor, men i selve slåttemarka blomstrer kun få individer (3 – 5).

Merknad Forekomsten er middels stor og hevd mangler, men det er gode muligheter for å restaurere lokaliteten. Selve slåttemarka er artsrik og i god hevd. Lokaliteten representerer en isolert forekomst av dragehode.

Den får derfor verdien viktig – B.

Antall individ: 30 Populasjons-‐

tilstand:

Trues av gjengro-‐

ing Naturtype (DN-‐

håndbok 13): Småbiotoper Utforming (%)

(DN-‐håndbok 13):

Kantsamfunn

Vegetasjonstype

(Fremstad): Skogkløverkant (F4b)

Natursystem (NiN): Fastmark Hovedtype

(NiN): Kulturmarkseng

Grunntype (NiN): Lågurt-‐kulturmarkskant

(T4-‐12) Grunntype-‐

undertype (NiN):

Verdi-‐ Naturtype: Viktig (B)

Aktuelle Skjøtselstiltak: Prioritet: Kostnad: Ansvarlig/gj.ført

dato:

1. Gjeninnføre beiting, primært med storfe eller hest. Generelt bør vår/forsommerbeite unngås, og særlig dersom sau blir beitedyr.

2. Forsiktig rydding med 2-‐3 års mellomrom fram til åpent preg.

1 2

Grunneier

Tiltak gjennomført: Prioritet Kostnad Ansvarlig

/gj.føringstidsp.:

Tilskudd søkt år: Søkt til:

Tilskudd tildelt år: Tildelt fra:

Foreligger skjøtsels-‐

avtale/ plan (J/N): N Skjøtselsav-‐

tale parter:

Ansvar skjøtsel:

Er området sikret? N Sikrings-‐

(19)

(J/N): form Oppfølging: Følges opp av kommunen Fotodokumentasjon

(J/N): J Filnavn

foto: Nordre Fjell.jpg, Nordre Fjell-‐

dragehode.jpg,

Foto-‐

graf: GH Artsliste – øvrige arter (karakterarter/rødlistearter)

ryllik, blåklokke, fuglevikke, skogstorkenebb, engtjæreblom, flekkgrisøre, engsmelle, gjeldkarve, gulaks, harerug, hårsveve, prestekrage, marinøkkel, bergmynte, skogkløver, dunhavre, engnellik, gulmaure, smørbukk, smalkjempe, dunkjempe.

(20)

Avgrensning av lokaliteten Nordre Fjell, Etnedal. Digitalisert fra skisse med ortobakgrunn.

Kantsona er i gjengroing, og det må settes inn tiltak skal forekomsten overleve på sikt. Foto: Geir Høitomt, 13.7.2013.

(21)

Gjengroende bergknaus med dragehode. Foto: Geir Høitomt, 13.7.2013.

(22)

Lokalitet: Sørre Skrindsrud Ny lokalitet

(J/N): J

Gnr/Bnr: 27/1 Eier:

32V 520864 6769306 +/-‐ 5 m J

dragehode, (m²): 150 Naturtype: Bergknaus i kantsone mot naturbeitemark.

Naturtypen regi-‐

N Naturbase-‐

(J/N): J

(dato): Registrert

av:

Reinventering

Beliggenhet og

naturgrunnlag Lokaliteten ligger i ei sørvendt li i Steinsetbygda, på nordsida av Steinsetfjor-‐

den. Lokaliteten består av små bergknauser/bergflater i utkanten av ei natur-‐

beitemark i svak hevd. Lokaliteten grenser inn mot ei nyere boligtomt. Berg-‐

grunnen i området består av skifer-‐sandig skifersandstein. Morenelaget er grunt og usammenhengende, og jordsmonnet er veldrenert og svært tørkeut-‐

satt.

sjonstyper)

Gjengroende sørvendte bergknauser med einer, spredte grantrær og bjørk.

Lokaliteten ligger i naturbeitemark i svak hevd (delvis tjæreblom-‐eng). Berg-‐

knauser med bergknappsamfunn (F3ab) på deler av voksestedet for drageho-‐

de. Naturtype etter NiN-‐systemet er lågurt-‐kulturmarkskant (T4-‐12).

Det ble funnet ca. 22 individer av dragehode med til sammen 120+ skudd på lokaliteten. Størst konsentrasjon ble påvist på bergknauser ved 32V 520864 6769306. Av andre noe kravfulle arter kan nevnes gulmaure, flekkgrisøre, bergmynte, vill-‐lauk og engnellik. I naturbeitemarka vokser bl.a. marinøkkel og engtjæreblom.

Trusler / Påvirkning På tross av svak hevd, som trolig har vedvart i mange tiår, vokser fortsatt dragehode på disse bergknausene (selve naturbeitemarka er i også i svak

(23)

hevd). Populasjonen er nokså stor, men trolig i tilbakegang på grunn av gjeng-‐

roing.

Merknad Forekomsten er middels stor og med svak hevd, men det er gode muligheter for å restaurere lokaliteten. Selve naturbeitemarka er artsrik, men også denne i svak hevd. Lokaliteten representerer en nokså isolert forekomst av drageho-‐

de. Den får derfor verdien viktig – B.

tilstand:

håndbok 13): Småbiotoper Utforming (%)

Bergknaus

Vegetasjonstype

(Fremstad): Bergknaus og bergflate (F3ab)

(NiN): Kulturmarkseng

Grunntype (NiN): Lågurt-‐kulturmarkskant

(T4-‐12) Grunntype-‐

undertype (NiN):

dato:

1. Gjeninnføre beiting, primært med storfe eller hest. Generelt bør vår/forsommerbeite unngås, og særlig dersom sau blir beitedyr.

1 2

Grunneier

/gj.føringstidsp.:

tale parter:

Ansvar skjøtsel:

(24)

Er området sikret?

(J/N):

N

Sikrings-‐

form

Oppfølging: Følges opp av kommunen Fotodokumentasjon

(J/N): J Filnavn

foto: Sørre Skrindsrud.jpg, Sørre Skrindsrud-‐

dragehode.jpg, Sørre Skrindsrud dragehode GPS.jpg

Foto-‐

graf: GH

Artsliste – øvrige arter (karakterarter/rødlistearter)

ryllik, blåklokke, fuglevikke, skogstorkenebb, engtjæreblom, flekkgrisøre, engsmelle, gjeldkarve, gulaks, harerug, hårsveve, prestekrage, marinøkkel, bergmynte, skogkløver, dunhavre, engnellik, gulmaure, smørbukk, smalkjempe, dunkjempe, kattefot, bitterbergknapp, vill-‐løk, fjellrapp, kantkon-‐

vall.

(25)

Avgrensning av lokaliteten Søndre Skrindsrud, Etnedal. Digitalisert fra skisse med ortobakgrunn.

Kantsona er i gjengroing, og det må settes inn tiltak skal forekomsten overleve på sikt. Foto: Geir Høitomt, 9.7.2013.

(26)

Gjengroende bergknaus med dragehode. Lokaliteten grenser ned mot boligtomt. Foto: Geir Høitomt, 9.7.2013.

Dragehode fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet på lokaliteten. Foto: Geir Høi-‐

tomt, 9.7.2013.

(27)

Lokalitet: Haugli Ny lokalitet

(J/N): J

Gnr/Bnr: 30/1 Eier:

32V 523591 6769306 +/-‐ 5 m J

dragehode, (m²): 250 Naturtype: Sørvendt berg og rasmark.

Naturtypen regi-‐

N Naturbase-‐

(J/N): J

(dato): Registrert

av:

Reinventering

Beliggenhet og

naturgrunnlag Lokaliteten ligger i ei sørvendt li i Steinsetbygda, på nordsida av Steinsetfjor-‐

den. Lokaliteten består av små bergknauser/bergflater på nedsiden av ei naturbeitemark som nå er uten hevd. Lokaliteten grenser inn mot ei godt hevdet naturbeitemark på naboeiendommen i øst. Berggrunnen i området består av skifer-‐sandig skifersandstein. Morenelaget er grunt og usammen-‐

hengende, og jordsmonnet er veldrenert og svært tørkeutsatt.

sjonstyper)

Gjengroende sørvendte bergknauser og bergflater med einer, spredte gran-‐

trær og bjørk. Lokaliteten grenser inntil naturbeitemark i god hevd (delvis tjæreblom-‐eng). Bergknauser med bergknappsamfunn (F3ab) på deler av voksestedet for dragehode. Naturtype etter NiN-‐systemet er kalkknaus (T20-‐

3).

Det ble funnet ca. 60 individer av dragehode med til sammen 450+ skudd på lokaliteten. Størst konsentrasjon ble påvist på bergknauser ved 32V 523591 6769306. Av andre noe kravfulle arter kan nevnes gulmaure, flekkgrisøre, bergmynte, vill-‐løk, småsmelle, sølvmure, hengepiggfrø (NT) og engnellik. I naturbeitemarka i øst vokser bl.a. marinøkkel, smalkjempe og engtjæreblom.

(28)

Trusler / Påvirkning På tross av svak hevd, som trolig har vedvart i mange tiår, vokser fortsatt dragehode på disse bergknausene. Populasjonen er nokså stor, men trolig i tilbakegang på grunn av gjengroing. Øst for forekomsten ligger ei godt beitet naturbeitemark (med potensielle vokseplasser) hvor arten ikke ble funnet. Her er det et intensivt sauebeite.

Merknad Forekomsten er middels stor og med svak hevd, men det er gode muligheter for å restaurere lokaliteten. Lokaliteten representerer en stor og nokså isolert forekomst av dragehode. Den gis derfor verdien svært viktig – A.

Tilgrensende naturbeitemarka er artsrik, og denne er i aktiv hevd (sauebeite).

Det samme bergknausmiljøet fortsetter inn på denne naboeiendommen. Her ble ikke dragehode påvist.

tilstand:

håndbok 13):

Sørvendt berg og rasmark Utforming (%) (DN-‐håndbok 13):

Bergknaus

Vegetasjonstype

(Fremstad): Bergknaus og bergflate (F3b)

(NiN): Nakent berg Grunntype (NiN): Kalkknaus (T20-‐3) Grunntype-‐

undertype (NiN):

Verdi-‐ Naturtype: Svært viktig (A)

dato:

1

Grunneier

/gj.føringstidsp.:

(29)

tale parter:

Ansvar skjøtsel:

Er området sikret?

(J/N):

N

Sikrings-‐

form

(J/N): J Filnavn

foto: Haugli.jpg, Sørre Haugli-‐

dragehode.jpg, Haugli dragehode GPS.jpg

Foto-‐

graf: GH

ryllik, blåklokke, fuglevikke, engtjæreblom, flekkgrisøre, engsmelle, småsmelle, gjeldkarve, gulaks, harerug, hårsveve, kattefot, teiebær, bakkemynte, sølvmure, prestekrage, marinøkkel, bergmynte, skogkløver, engnellik, gulmaure, smørbukk, smalkjempe, dunkjempe, småbergknapp, bitterberg-‐

knapp, vill-‐løk, hengepiggfrø (NT), fjellrapp, kantkonvall.

(30)

Avgrensning av lokalitetene Haugli og Lauvhaug vegkant, Etnedal. Digitalisert fra skisse med orto-‐

bakgrunn.

Lokaliteten er i gjengroing, og det må settes inn tiltak skal forekomsten overleve på sikt. Foto: Geir Høitomt, 9.7.2013.

(31)

Bergknaus med dragehode. Steinsetfjorden i bakgrunnen. Foto: Geir Høitomt, 9.7.2013.

Dragehode fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet på lokaliteten.

Foto: Geir Høitomt, 9.7.2013.

(32)

Lokalitet: Lauvhaug, vegkant Ny lokalitet

(J/N): J

Gnr/Bnr: Eier: Fv 204, Statens Vegvesen

32V 523474 6769270 +/-‐ 5 m J

dragehode, (m²): 1 Naturtype: Artsrik vegkant.

Naturtypen regi-‐

N Naturbase-‐

(J/N): J

av: Geir Høitomt Reinventering

Beliggenhet og

naturgrunnlag Lokaliteten ligger ved Lauvhaug i Steinsetbygda, på nordsida av Steinsetfjor-‐

den. Lokaliteten består av en vegkant langs fylkesveg 204. Lokaliteten grenser inn til en bratt bergvegg. Berggrunnen i området består av skifer-‐sandig skifer-‐

sandstein. Morenelaget er noe usammenhengende, og jordsmonnet er veld-‐

renert og litt tørkeutsatt.

sjonstyper)

Vegkant (grøft) med moderat artsmangfold. Smal vegkant mellom veg og bratt bergvegg.

Det ble funnet 1 individ av dragehode med til sammen 3 skudd på lokaliteten.

Av andre noe kravfulle arter kan nevnes fjellrapp og hengeaks.

Trusler / Påvirkning På tross av nokså frodig vegetasjon (konkurranse) vokser dragehode i denne vegkanten. Populasjonen er liten. Nordøst for forekomsten ligger en rik fore-‐

komst av dragehode (Haugli).

Merknad Forekomsten er liten. Lokaliteten er også kartlagt i forbindelse med søk etter

(33)

artsrike vegkanter i Valdres i 2013 (prosjekt i regi av Statens Vegvesen). For-‐

slag om nødvendige hensyn i forbindelse med kantslått, grøfterensk mm er utarbeidet. Lokaliteten gis verdien viktig – B.

tilstand:

håndbok 13): Artsrik vegkant Utforming (%)

Vegetasjonstype

(Fremstad): Skogkløverkant (F4b)

(NiN): Konstruert fastmark Grunntype (NiN): Vegkant (T2-‐10) Grunntype-‐

undertype (NiN):

dato:

1. Sein kantslått.

1

Grunneier

/gj.føringstidsp.:

tale parter:

Ansvar skjøtsel:

Er området sikret?

(J/N):

N

Sikrings-‐

form

(34)

(J/N):

J Filnavn

foto:

Lauvhaug veg-‐

kant.jpg, Lauvhaug vegkant-‐

dragehode.jpg, Lauvhaug vegkant dragehode GPS.jpg

Foto-‐

graf:

GH

skogkløver, fjellrapp, engknoppurt, tiriltunge, rødknapp, markjordbær, hengeaks, jonsokkoll, engso-‐

leie, skogstorkenebb.

(35)

Avgrensning av lokaliteten Haugli og Lauvhaug vegkant, Etnedal. Digitalisert fra skisse med orto-‐

bakgrunn.

Lokaliteten er ei smal sone mellom vegbanen og bratt bergvegg. Foto: Geir Høitomt, 9.7.2013.

(36)

Dragehode i knopp i vegkanten. Foto: Geir Høitomt, 9.7.2013.

Dragehode fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet på lokaliteten. Foto: Geir Høi-‐

tomt, 9.7.2013.

Kartlegging av dragehode i Valdres i 2013