Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk, Verdal kommune Konsekvenser for naturmangfold

(1)

Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk,

Verdal kommune

Konsekvenser for naturmangfold

Stavanger, november 2012 Revidert i desember 2013 og mai 2014

(2)

2 AMBIO Miljørådgivning AS

Godesetdalen 10 4034 STAVANGER

Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no

Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk, Verdal kommune Konsekvenser for naturmangfold

Oppdragsgiver: E.ON /Rambøll Forfatter: Leif Appelgren

Prosjekt nr.: 25573 Rapport nummer: 25573-1

Antall sider: 69 Distribusjon:

Dato: November 2012, revidert i desember 2013 og mai 2014

Prosjektleder: Leif Appelgren Arbeid utført av: Leif Appelgren

Stikkord: vindkraft, biologisk mangfold, naturtyper, fugl, vilt, rødlistede arter, virkninger

(3)

3 Innledning

ES Wind Norway, Branch of E.ON Wind Sweden AB (heretter E.ON) har planer på å bygge Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune. Denne rapporten utreder konsekvensene for naturmangfold ved utbygging av vindkraftverkene.

Status for naturmangfold Hyllfjellet

De største verdiene i tilknytning til planområdet for Hyllfjellet er et yngleområde for jerv (EN) og et større INON-område med bl.a. villmarkspregede områder. Disse har stor verdi. Planområdet er videre vurdert å ha middels verdi som nærings-/leveområde for kongeørn. Det vurderes også å ha en viss verdi som leveområde for ryper og tårnfalk.

Ved adkomstveien fra nord (alt.1) er det registrert et yngleområde for vadefugler som har middels verdi.

En spillplass for dobbeltbekkasin (NT) ved adkomstveien mellom Hyllfjellet og Sognavola har middels-stor verdi. Svartand (NT) hekker sannsynligvis noe øst for denne veien. Svartandens yngle- område har middels verdi.

Alternativ 2 for nettilknytning vil krysse et område med naturtypen Gammel barskog som har middels verdi.

Sognavola

De største verdiene i tilknytning til planområdet for Sognavola er et område med naturtypen Rikmyr sørøst i planområdet og et større INON-område med bl.a. villmarkspregede områder. Disse områdene har stor verdi. Deler av rikmyren er naturreservat (Fjellmannmyra/Vargdalsfloa). Reservatet ligger utenfor planområdet, men krysses av alternativ 3 for adkomstvei.

Videre er det en spillplass for dobbeltbekkasin (NT) i planområde som har middels-stor verdi.

Deler av planområdet inngår også i samme yngleområde til jerv (EN) som Hyllfjellet. Området er også antatt å inngå i nærings-/leveområde for kongeørn. Disse er vurdert å ha middels verdi.

Planområdet vurderes også å ha en viss verdi som leveområde for ryper, dvergfalk og tårnfalk.

Markavola

Planområdet overlapper med et foreslått verneområde, men det er ikke planlagt noen tiltak i denne delen av planområdet. Foreslåtte verneområder har ellers stor verdi.

Planområdet har middels verdi for INON, da det ligger nesten helt innenfor et sone 2-område. Videre er stort sett hele planområdet vurdert å ha middels verdi for vadere, med tett bestand av fremfor alt rødstilk. Det er også sannsynlig hekking av strandsnipe (NT) i området. Ved adkomstveien er det et område med naturtypen Gammel barskog som også er yngleområde for tretåspett. Dette er vurdert å ha middels verdi.

Planområdet vurderes også å ha en viss verdi som leveområde for ryper og dvergfalk.

Øvrige tiltaksområder

Ved den vestlige delen av nettilknytningen, som er felles for Hyllfjellet, Sognavola og Markavola, er det registrert reirplasser for hønsehauk (NT). Disse har stor verdi.

Virkningsomfang og konsekvens Hyllfjellet

For jerv (EN) og INON er virkningsomfanget vurdert til middels-stort negativt, noe som fører til stor negativ konsekvens. For kongeørn er virkningsomfanget vurdert til middels negativt. Dette gir middels negativ konsekvens.

(4)

4

bli stort negativt hvis traseen følger gjeldende planer. Dette vil føre til middels-stor negativ

konsekvens. Skogsområdet er imidlertid lite og virkningene kan elimineres ved å justere traseen noe.

Øvrige tema vurderes å bli mindre påvirket og konsekvensen blir liten eller ubetydelig.

Sognavola

For naturtypen Rikmyr sørøst i planområdet er virkningsomfanget vurdert å bli i underkant av middels negativt. Dette vil føre til middels negativ konsekvens. Deler av rikmyren er naturreservat. I reservatet er det planlagt trasé for adkomstvei (alt.3). Virkningsomfang er vurdert til i underkant av middels negativt og konsekvensen blir middels negativ. For INON er virkningsomfanget vurdert til middels negativt, noe som gir middels-stor negativ konsekvens. For forekomster av kongeørn og jerv (EN) er virkningsomfanget vurdert til middels negativt. Dette vil føre til middels negativ konsekvens. For dobbeltbekkasin (NT) er virkningsomfanget vurdert til lite negativt, noe som vil gi liten-middels negativ konsekvens.

For øvrige tema er konsekvensen vurdert til ubetydelig eller liten negativ.

Markavola

Planområdet er vurdert å være viktig for vadere og det er også for dette temaet som konsekvensen vil bli størst. Virkningsomfanget er vurdert til middels negativt og konsekvensen vil også bli middels negativ. For øvrige tema vil konsekvensen variere mellom ubetydelig og liten negativ.

Øvrige tiltaksområder

Reirene for hønsehauk ved den vestlige delen av nettilknytningen, som er felles for de tre vindkraftverkene er vurdert å ligge såpass langt fra traseen at virkningsomfanget ikke vil bli mer enn lite negativt. Konsekvensen blir derfor liten negativ.

Samlet belastning

Den her aktuelle utbyggingen av vindkraft i Verdal vil kunne være med å bidra til å vanskeliggjøre opprettholdelse av ønsket bestandsstørrelse av jerv, i henhold til forvaltningsmålene.

Utbyggingen vil også kunne bidra til samlede negative effekter som kan påvirke den regionale bestanden av kongeørn.

Avbøtende tiltak

Alternativ 2 for traseen for nettilknytning fra Hyllfjellet bør justeres slik at den går utenfor området med naturtypen Gammel barskog som den krysser, ifølge gjeldende planer (se figur 5.7).

I rikmyren sørøst i planområdet til Sognavola bør strekningen av internveien tilpasses terrenget og mest mulig legges på tørre områder.

Alternativet med adkomstvei gjennom naturreservatet Fjellmannmyra/Vargdalsfloa bør unngås. Hvis dette alternativet likevel velges må det tas spesiell hensyn for å redusere hydrologisk påvirkning på myren mest mulig.

Ved detaljplanlegging av vindpark og veinett bør det tas hensyn til spillplasser for dobbeltbekkasin.

Det bør unngås inngrep i en sone på 500 m rundt spillplassene.

Det er videre anbefalt en rekke generelle avbøtende tiltak.

(5)

5

1 INNLEDNING ... 7

1.1 UTREDNINGSPROGRAMMET ... 7

2 TILTAKSBESKRIVELSE ... 10

2.1 VINDKRAFTVERKET ... 10

2.2 ADKOMST ... 11

2.3 NETTILKNYTNING ... 12

3 METODER OG MATERIALE ... 15

3.1 AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDET ... 15

3.2 ENHETER FOR DATAINNHENTING ... 15

3.3 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER (INON) ... 17

3.4 MATERIALET ... 18

3.5 METODER FOR FASTSETTING AV VERDI, OMFANG OG KONSEKVENSER ... 18

4 NATURGRUNNLAGET ... 21

4.1 BERGGRUNN OG LØSMASSER ... 21

4.2 KLIMA ... 22

4.3 MENNESKELIG PÅVIRKNING ... 22

5 STATUS FOR BIOLOGISK MANGFOLD ... 23

5.1 RØDLISTEARTER ... 23

5.2 NATURTYPER OG VEGETASJON ... 23

5.2.1 Verdifulle naturtyper ... 23

5.2.2 Vegetasjon og flora ... 29

5.3 FUGL ... 32

5.3.1 Viltområder for fugl ... 32

5.3.2 Rødlistede fugler ... 32

5.3.3 Ikke rødlistede fugler ... 35

5.3.4 Trekk og rastende fugler ... 38

5.4 ANDRE DYREARTER... 39

5.4.1 Rødlistede dyrearter ... 39

5.4.2 Ikke rødlistede dyrearter ... 40

5.6 VERNEOMRÅDER ... 41

6 PROBLEMSTILLINGER ... 42

6.1 NATURTYPER, VEGETASJON OG FLORA ... 42

6.2 FUGL ... 43

7 VIRKNINGSOMFANG ... 49

7.1.1 Verdifulle naturtyper ... 49

7.2 FUGL ... 50

7.2.1 Viltområder for fugl ... 51

7.2.2 Rødlistede fugler ... 51

7.2.3 Ikke rødlistede fugler ... 53

7.3.1 Rødlistede dyrearter ... 57

7.3.2 Ikke rødlistede dyrearter ... 58

7.5 VERNEOMRÅDER ... 62

(6)

6

9 KONSEKVENSER ... 66

9.1 HYLLFJELLET ... 66

9.2 SOGNAVOLA ... 67

9.3 MARKAVOLA ... 67

9.4 NETTILKNYTNING ... 68

10 0-ALTERNATIVET ... 68

11 AVBØTENDE TILTAK ... 69

11.2 FUGL ... 69

12 REFERANSER ... 70

VEDLEGG 1 – BILDER FRA PLANOMRÅDENE ... 73

(7)

7

1 INNLEDNING

ES Wind Norway, Branch of E.ON Wind Sweden AB (heretter E.ON) søker om konsesjon for

utbygging og drift av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk med tilhørende infrastruktur i Verdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Denne fagrapporten er utarbeidet som en del av konsesjons- søknaden med konsekvensutredning. Det søkes om konsesjon for etablering av 280,5 MW fordelt på Hyllfjellet, Sognavola og Markavola (Figur.1).

Figur1.1. Situasjonskart, omsøkt løsning Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk

1.1 Utredningsprogrammet

Utgangspunktet for innholdet i denne fagrapporten er utredningsprogrammet for Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk, fastsatt 3. oktober 2013. Fra utredningsprogrammet siteres følgende tema:

«Naturtyper og vegetasjon

 Det skal utarbeides en oversikt over verdifulle og utvalgte naturtyper, prioriterte arter og truete og nær truete arter som kan bli berørt av tiltaket, jf. Direktoratet for naturforvaltnings håndbok nr. 13, nml. § 52 om utvalgte naturtyper og § 23 om prioriterte arter, Norsk rødliste for arter (2010) og Norsk rødliste for naturtyper (2011).

 Potensialet for funn av truete og nær truete arter i området skal vurderes, jf. Norsk rødliste for arter (2010).

 Det skal vurderes hvordan tiltaket kan påvirke naturtyper og arter, jf. opplisting i kulepunkt en under dette tema.

(8)

8 Fremgangsmåte:

Vurderingene skal bygge på eksisterende dokumentasjon og kontakt med lokale og regionale myndig- heter og organisasjoner/ressurspersoner. Det skal foretas feltbefaring.

Prosess og metode.

Eventuelle funn av verdifulle og utvalgte naturtyper, prioriterte arter og truete og nær truete arter som kan bli vesentlig berørt av anlegget skal kartfestes/beskrives. Sensitive opplysninger skal merkes unntatt offentlighet og oversendes NVE som et eget dokument. Vurderingene av rødlistede naturtyper skal gjøres i henhold til rapporten Sammenhengen mellom rødlista for naturtyper og DN-håndbok 13 (Miljøfaglig Utredning, 2012).

Fugl

 Det skal utarbeides en oversikt over fugl som kan bli vesentlig berørt av tiltaket, med fokus på truete og nær truete arter, jf. Norsk rødliste for arter (2010), prioriterte arter jf. nml. §23, ansvarsarter og jaktbare arter.

 Potensialet for funn av truete og nær truete arter i området skal vurderes, jf. Norsk rødliste for arter (2010).

 Det skal vurderes hvordan tiltaket kan påvirke fuglearter jf. opplisting i kulepunkt en under dette tema. Herunder skal områdets verdi som trekklokalitet, kollisjoner, elektrokusjon og

redusert/forringet økologisk funksjonsområde vurderes.

Fremgangsmåte:

Kartlegging av fugl skal gjøres på hensiktsmessig tid av året med hensyn til hekketider og ev.

trekksesong. Eksisterende registreringer og funn av hekkelokaliteter og trekkruter for rødlistede arter, prioriterte arter og ansvarsarter skal kartfestes/beskrives. Sensitive opplysninger skal merkes unntatt offentlighet og oversendes NVE som et eget dokument.

Andre dyrearter

 Det skal utarbeides en oversikt over dyr som kan bli vesentlig berørt av tiltaket.

 Det skal vurderes om viktige økologiske funksjonsområder for kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter i og i nær tilknytning til tiltaket kan bli berørt, jamfør Norsk rødliste for arter (2010).

Fremgangsmåte:

Trekkruter for hjortedyr og eksisterende registreringer av kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter skal kartfestes/beskrives. Sensitive opplysninger skal merkes unntatt offentlighet og oversendes NVE som et eget dokument.

Samlet belastning, jf. naturmangfoldloven § 10

 Det skal vurderes om eksisterende eller planlagte inngrep i området kan påvirke forvaltnings- målene for de samme arter/naturtyper som vindkraftverket kan ha virkninger for.

 Det skal vurderes om tilstanden og bestandsutviklingen til disse arter/naturtyper kan bli vesentlig påvirket.

(9)

9 Fremgangsmåte:

Vurderingene skal bygge på kjent og tilgjengelig informasjon om andre planer (jamfør forholdet til andre planer, 1. kapittel i utredningsprogrammet) og utredede virkninger for naturmangfold. I vurderingen skal det legges vekt på tiltakets virkninger for eventuelle forekomster av verdifulle naturtyper jamfør Direktoratet for naturforvaltnings Håndbok 13, Norsk rødliste for naturtyper (2011), utvalgte naturtyper utpekt jamfør nml. § 52 og økosystemer som er viktige økologiske funksjonsområder for truede arter i Norsk rødliste for arter (2010) og prioriterte arter utpekt jamfør nml. § 23.

Inngrepsfrie naturområder og verneområder

 Tiltakets virkning for inngrepsfrie naturområder skal beskrives kort. Reduksjon av inngrepsfrie naturområder skal tall- og kartfestes.

 Tiltakets virkninger for verneområder skal beskrives jf. nmfl. § 49. Det skal vurderes om tiltaket kan påvirke verneformålene i de foreslåtte naturreservatene Kverndalen og Høysjøen-

Høgmannen.»

(10)

10

2 TILTAKSBESKRIVELSE

2.1 Vindkraftverket

Hyllfjellet og Sognavola planområder grenser opp mot Drivsjøfjellet. Planområdene utgjør deler av fjellplatået mellom Verdal Sentrum i vest og riksgrensen til Sverige i øst. Fjellområdene består av Hyllfjellet, Sognavola, Drivsjøfjellet, Skardfjellet og Juldalshøgda. Planområdenes nordvestlige grense ligger ca. 7 km fra tettstedet Vuku, og 2 mil fra Verdal Sentrum. Planområdenes østlige grense ligger ca. 11 km fra riksgrensen mot Sverige.

Markavola planområde utgjør et område nordvest for Hyllfjellet og Sognavola. Området ligger mellom bebyggelsen i Verdal og Vuku i sør og skogmyrområder med spredt hyttebebyggelse i nord.

Planområdets sørvestlige grense ligger ca. 1 mil fra Verdal sentrum og ca. 5 km fra Vuku.

Planområdets nordlige grense ligger 5 km unna kommunegrensen til Steinkjer. Figur.1 viser lokaliseringen av planområdene, og er et situasjonskart som illustrerer den omsøkte løsningen.

Lokalitetene ble valgt på grunn av forventninger om stabil og tilstrekkelig høy vind for vindkraft- produksjon, samt en vurdering av mulige konsekvenser for miljø og samfunn. Ved en full utbygging av eksempelløsningen antas vindkraftanlegget å ha en installert effekt på 280,5 MW, og en årsproduk- sjon på rundt 934 GWh, tilsvarende forbruket til cirka 46 700 norske husholdninger. Planområdene omfatter et areal på cirka 60 km². Av dette arealet antas det at 1-2 % vil bli direkte berørt av utbygging.

Turbinene som er brukt som eksempel i konsesjonssøknaden er av typen Vestas V-112, hver med en effekt på 3,3 MW. Oppsummert består vindkraftverkene av følgende hovedkomponenter:

 85 vindturbiner med oppstillingsplasser à 1-2 da

 Turbintransformatorer i eller ved turbinene

 Internt nett – jordkabel (22 kV el. 33 kV)

 2-3 hovedtransformatorer (22 kV (33 kV)/132 kV) på totalt ca. 320 MVA

 Tilhørende koblingsanlegg og bryterfelt

 Servicebygg

 9 (3 per område) meteorologimaster med høyde på ca. 100 meter

 Internt veinett

 Adkomstveier til hvert område

 Adkomstkorridor mellom Hyllfjellet og Sognavola

 Ekstern nettilknytning (66 kV el. 132 kV)

Vindkraftverkene krever også tilgang til egnet kai, samt tilfredsstillende kvalitet på eksisterende vei mellom kai og vindkraftverkets adkomstvei. Dette kan medføre noe behov for opprustning samt midlertidig eller varig modifisering av offentlig/eksisterende vei.

I konsesjonssøknaden søkes det om fleksibilitet med tanke på turbintyper, men i eksempelløsningen tas det utgangspunkt i Vestas V-112 (Figur 2.1). Det er aktuelt å installere turbiner med nominell effekt fra 2 til 5 MW per turbin. Ulike turbintyper vil kunne leveres med tårnhøyde tilpasset

vindforholdene på lokaliteten. Vanlig tårnhøyde for dagens storskala vindturbiner spenner fra rundt 80 meter og opp til 120 meter. For den aktuelle eksempelløsningen er det på bakgrunn av forventninger til vindforholdene, valgt en tårnhøyde på 94 meter. Eksempelturbinen Vestas V-112 har en

rotordiameter på 112 meter. Figur 2.1 illustrerer dimensjonene til eksempelturbinen. Endelig

turbinvalg vil bli foretatt etter at eventuell konsesjon foreligger, og man vil da utarbeide en detaljplan for anlegget, samt en miljø-, transport- og anleggsplan for utbyggingen som skal godkjennes av NVE og kommunen.

(11)

11

Figur 2.1. Dimensjoner eksempelturbin, bilde hentet fra Vestas.com

Ved hver vindturbin blir det opparbeidet kranoppstillingsplasser. Hvor store oppstillingsplasser som kreves vil avhenge av blant annet turbinvalg, men det antas at det er i størrelsesorden 1000 m² per oppstillingsplass. Fundamentene til turbinene vil etter all sannsynlighet blir utført som fjellfundamen- ter med forankring i fjellet ved hjelp av forspente strekkstag, men gravitasjonsfundamenter kan også være aktuelle.

Transport av turbiner krever adkomstveger som dimensjoneres i henhold til spesifikasjoner fra leverandører. I konsesjonssøknaden er det tatt utgangspunkt i en bredde på minimum 5,5 meter og akseltrykkapasitet på ca. 15 tonn. Med vegskulder vil samlet bredde være omtrent 10 meter, men vegskulderen vil revegeteres etter anleggsperioden. Komponentene vil fraktes inn til Verdalsøra på båt, og derfra videre med bil til de tre planområdene langs E6 og fylkesveg fram til anleggenes adkomstveger.

2.2 Adkomst

Markavola

Adkomstvei til Markavola er planlagt å følge Rv 757 Leksdalvegen frem til Nordset. Fra Nordset går veien østover opp Tjelderdalen mot Stiklestadholmen og Hallemsvollen. Ved Hallemsvollen er veien planlagt å krysse Sørelva og gå opp mot Markavola ved Lughaugbekken (figur 1.1).

Hyllfjellet og Sognavola

Det er sett på tre alternative adkomster for disse to planområdene (Figur.1).

1. På nordøst-siden av Hyllfjellet har man en alternativ adkomstvei fra Rv 757 ved Kleppen og opp Julneset mot Julnessetra.

På sørsiden av Sognvola ligger to alternative adkomstveier på nordsiden av Rv 72.

2. Det ene alternativet svinger ut fra Rv 72 ved Stormoen. Der går det allerede en vei inn mot Badstuåsan.

3. Alternativt kan man kjøre av ved Sul og følge Vargdalen opp mot Sognavola.

(12)

12

2.3 Nettilknytning

Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk omsøkes med 2 alternative nettløsninger, alternativ 1 og 2.

Alternativ 1

Planområdene for Hyllfjellet og Sognavola ligger så nært hverandre at det er naturlig at nettilknytningen for disse to planområdene samordnes. Det etableres en transformatorstasjon i hvert område, Hyllfjellet og Sognavola. Fra hver av disse to transformatorstasjonene går produksjonen mot Vuku i separate produksjonsradialer (figur 2.2, 1C og 1D) på 66 kV ledning med tremaster (Figur ). Ved Kvernmoen møtes disse to radialene, og føres videre på en dobbeltkurs stålmast (figur 2.5) mot Vuku (figur 2.2, 1E). Markavola planlegges ført mot Vuku (figur 2.2, 1A) via en 66 kV produksjonsradial, enkeltkurs tremast (figur 2.4). Ved Tingvoll, 640 meter øst for planlagt Bollgårdssletta koblingsstasjon, møtes produksjonsradialene fra Hyllfjellet/Sognavola og Markavola (figur 2.2, 1B). Fra Bollgårdssletta koblingsstasjon planlegges produksjonen å føres mot Verdal S (sentralnettstasjon) (figur 2.2, 1F) via en 66 kV dobbeltkurs på stålmast (figur 2.5). Forbindelsen vil etableres hoved- sakelig i samme trasé som eksisterende tremastlinje (figur 2.2, 1G) som forsyner Vuku transformatorstasjon fra Verdal R mellom Vuku og Nes. Det vil etableres ny trasé fra Nes til Verdal S.

Dagens forsyning av Vuku transformatorstasjon fra Verdal R kan saneres, med unntak av forbindelsen fra Bollgårdssletta koblingsstasjon (figur 2.2, 1H), tremaster.

Figur 2.2. Systemløsning 1 for nettilknytning av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk.

Alternativ 2

I alternativ 2 planlegges produksjonen fra Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i hovedsak å føres i samme traséer som i alternativ 1, men med 132 kV ledning. Trasé merket D erstattes imidlertid av trasé merket I mellom planområdene (figur 2.3), slik at produksjonen fra Hyllfjellet går via trafostasjon Sognavola. Det etableres transformering 132/22 kV og 132 kV bryteranlegg ved Bollgårdssletta. Eksisterende Vuku trafo saneres evt. benyttes som 22 kV koblingsstasjon. Det må da etableres en sterk 22 kV jordkabelforbindelse til Vuku trafo.

(13)

13

Alternativ 2 fordrer en utvidelse av Verdal S (sentralnettstasjon). Det er i dag ikke etablert anlegg for 132 kV forsyning i Verdal S. I alternativ 2 må det derfor etableres 1 stk. 132/66 kV transformator med tilhørende 132 kV og 66 kV bryterfelt. Det er antagelig plass til nytt 66 kV bryterfelt innendørs i tilknytning til eksisterende anlegg. Nytt 132 kV bryterfelt planlegges som et utendørsanlegg sør/sørøst for eksisterende stasjon.

Figur 2.3. Systemløsning 2 for nettilknytning av Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk.

Tabell 1.1. Traséseksjoner, Alternativ 1 og 2.

ID Traseseksjon Spenningsnivå Mastetype

1A Markavola – Vuku 66 Tremast

1B Vuku – Bollgårdssletta 66 Tremast + stålmast

1C Sognavola – Fellesmast 66 Tremast

1D Hyllfjellet – Fellesmast 66 Tremast

1E Fellesmast – Vuku 66 Stålmast

1F Bollgårdssletta – Verdal S 66 Stålmast

1G Eks. Verdal R – Vuku 66 Tremast som rives

1H Eks. Verdal R – Vuku 66 Tremast som kan beholdes

2A Markavola – Vuku 132 Tremast

2B Vuku – Bollgårdssletta 132 Stålmast

2C Sognavola – Fellesmast 132 Tremast⁽¹⁾

2E Fellesmast – Vuku 132 Tremast

2F Bollgårdssletta – Verdal S 132 Tremast

2G Eks. Verdal R – Vuku 66 Tremast som rives

2H Eks. Verdal R – Vuku 66 Tremast som rives

2I Hyllfjellet – Sognavola 132 Tremast⁽¹⁾

(1) Siste 400 m inn til trafostasjon Sognavola benyttes dobbeltkurs stålmast.

Traseene merket G og H er eksisterende del av dagens 66 kV tremastlinje mellom Verdal sentrum og Vuku som kan saneres.

(14)

14 Mastetyper

Figur 2.4. Tremast.

Figur 2.5. Stålmast

(15)

15

3 METODER OG MATERIALE

3.1 Avgrensing av influensområdet

Med influensområdet menes de forekomster og områder som kan bli berørt av den planlagte utbyggingen. For biologisk mangfold vil forhold som arealbeslag, biotopendringer, støy og økt menneskelig forstyrrelse kunne påvirke forekomster.

Planter, vegetasjon og naturtyper vil stort sett bare bli påvirket inne i planområdet, mens influens- området for vilt vil være større. For viltet vil lokale påvirkninger kunne forplante seg til tilgrensende områder, og dermed gi virkninger i et større influensområde. En art med et stort territorium kan også bli påvirket i en del av territoriet, noe som kan få virkninger for arealbruken i en annen del. Eksempel- vis vil den samlede næringstilgangen innenfor territoriet bli påvirket dersom et område unngås pga.

vindparkutbygging. For trekkende fugler vil også fjerne populasjoner kunne berøres dersom de utsettes for kollisjon med turbiner eller kraftlinjer.

Dersom kun direkte påvirkning er en aktuell problemstilling, vil influensområdet normalt ligge godt innenfor 1 km fra vindparken for de fleste arter vilt. For arter med store territorier og næringsområder, dvs. arter som beveger seg både innenfor og utenfor planområdet, vil influensområdet kunne omfatte arealer som ligger flere kilometer fra plangrensen.

3.2 Enheter for datainnhenting

Naturmangfoldet omfatter både arter og deres leveområder og miljøer. I denne fagrapporten er naturmangfoldet inndelt i naturtyper og vegetasjon, fugl og andre dyrearter. Laverestående dyr og fisk er ikke vurdert.

Nedenfor er det en kort gjennomgang av noen av utredningstemaene.

Naturtype

En naturtype er en ”ensartet avgrenset enhet i naturen som omfatter plante- og dyreliv og miljø- faktorene” (DN 2007).

Vegetasjonen er viktig i avgrensingen av naturtyper, men naturtyper må ikke forveksles med vegetasjonstype (se for vegetasjonstype under). En naturtype vil normalt romme flere vegetasjonstyper.

Kartleggingen av naturtyper har vært gjennomført i samsvar med DN-håndbok 13 ”Kartlegging av naturtyper” (DN 2007). Det er her skilt ut 55 viktige naturtyper (se tabell 3.1) som er viktige for det biologiske mangfoldet. Det er samtidig lagt opp til at det kan inkluderes såkalt ”andre viktige forekomster”.

I DN-håndboka er det skilt mellom ”svært viktige” og ”viktige” lokaliteter. Førstnevnte kategori er definert som lokaliteter med betydning A. Dette er normalt nasjonalt eller regionalt viktige områder for biologisk mangfold. Lokaliteter som vurderes som ”viktige” har betydning B, og er regionalt viktige eller viktige innenfor en kommune. Andre viktige forekomster sorterer inn som C-områder, med kun lokal verdi.

(16)

16 Tabell 3.1. Utvalgte naturtyper (etter DN-håndbok nr. 13- 2007)

Myr Rasmark, berg

og kantkratt ¹⁾ Fjell Kulturlandskap Ferskvann/

våtmark Skog Kyst og

havstrand Lavlandsmyr i

innlandet Kystmyr Palsmyr Rikmyr Kilde og kildebekk i

lavlandet

Sørvendt berg og rasmark Kantkratt Nordvendt kystberg og blokkmark Ultrabasisk og tungmetallrikt berg i lavlandet

Grotter/gruver

Kalkrike områder i fjellet

Slåttemark Slåtte- og beitemyr

Artsrik veikant Naturbeitemark Hagemark

Lauveng Høstingsskog

Beiteskog Kystlynghei Småbiotoper Store gamle trær

Parklandskap Erstatningsbiotoper

Skrotemark

Deltaområder Evjer, bukter og viker

Mudderbank Kroksjø, flomdam og

meandrerende elveparti Større elveør Fossesprøytsone Viktig bekkedrag

Kalksjø Rik kulturlandskapsjø

Dam Naturlig fisketomme

innsjøer og tjern Ikke forsurede

restområder

Rik edelløvskog Gammel edelløvskog

Kalkskog Bjørkeskog m/høgstauder Gråor-heggeskog

Rik sumpskog Gammel lauvskog Rik blandingsskog i

lavlandet Gammel barskog

Bekkekløft Brannfelt Kystgranskog Kystfuruskog

Sandstrand Strandeng og

strandsump Tangvoll Brakkvannsdelta

Rikt strandberg

1) Under skoggrensen

Vegetasjon

Vegetasjon omfatter plantedekket og vegetasjonstypene innenfor et område. Flora omfatter plante- artene, som utgjør vegetasjonen.

I foreliggende rapport er ”Truede vegetasjonstyper i Norge” (Fremstad & Moen 2001) lagt til grunn ved vurdering av viktige vegetasjonstyper. Floristisk interessante lokaliteter er valgt ut med grunnlag i kjent forekomst innenfor kommune og fylke.

Vilt

Vilt omfatter alle arter pattedyr, fugl, amfibier og krypdyr (DN 2000). De viktigste viltområdene i kommunene kartlegges gjennom viltkartlegging, som er en metode for innsamling av opplysninger om

viktige viltforekomster. Det er utarbeidet viltområdekart for de fleste kommuner i Norge, og kartleggingen skal gjennomføres i samsvar med DN- håndbok 11-2000 ”Viltkartlegging”

(DN 2000). I foreliggende fagrapport er denne håndboka lagt til grunn for utvelgelse og vekting av områder.

Rødlistede arter og naturtyper Norsk rødliste for sjeldne og/eller truede arter ble revidert i 2010 (Kålås m.fl. 2010). I tabell 3.2 er det gitt en oversikt over ulike kategorier som er benyttet for inndeling av rødlistede arter. Kriteriene som brukes for å fastsette rødlistekategori er forklart i Kålås m.fl. (2010).

Tabell 3.2. Rødlistekategorier for arter (fra Kålås m.fl. 2010)

(17)

17

I 2011 kom også ”Norsk rødliste for naturtyper” (Lindgaard & Henriksen 2011). Med en rødlistet naturtype menes en naturtype som er vurdert å ha en gradert risiko for å forsvinne fra Norge i løpet av de kommende 50 år. Rødlista for naturtyper har samme kategorier som rødlista for arter, med nokså tilsvarende forklaringer (tabell 3.3). De fire kriteriene som brukes for å fastsette rødlistekategori er: 1- Reduksjon i areal, 2-Få lokaliteter og reduksjon, 3-Svært få lokaliteter og 4-Tilstandsreduksjon.

Nærmere forklaring til kriteriene finnes i Lindgaard & Henriksen (2011).

Tabell 3.3. Rødlistekategorier for naturtyper (fra Lindgaard & Henriksen 2011)

3.3 Inngrepsfrie naturområder (INON)

Arealer med store, sammenhengende områder uten inngrep er sterkt redusert de siste tiårene, og områdene blir stadig færre og mindre i utstrekning. Villmarkspregede naturområder, definert som områder mer enn 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep, ble redusert fra 48 til under 12 prosent av Norges areal fra 1900 til 2003 (Miljøstatus i Norge). Direktoratet for naturforvaltning (DN) startet i 1995 en kartlegging av inngrepsfrie naturområder (INON) i Norge. Bakgrunnen for kartleggingen var den dramatiske reduksjon av mer eller mindre uberørte områder de siste tiårene. DN har etablert en database for inngrepsfrie naturområder som oppdateres jevnlig. Databasen benyttes som et verktøy for forvaltningen med tanke på å gi de resterende INON-områdene større prioritet som bevaringsområder.

INON defineres som alle områder som ligger mer enn en kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep Offentlige og private veier samt jernbanelinjer med lengde over 50 meter, kraftlinjer, magasiner, kraftstasjoner, vannstandsendringer, regulerte bekker og elver, rørgater i dagen, kanaler, forbygninger og flomverk, m.m. tilhører kategorien tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie

naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep:

Inngrepsfri sone 2 : 1 – 3 kilometer fra inngrep Inngrepsfri sone 1 : 3 – 5 kilometer fra inngrep Villmarkspregede områder : > 5 kilometer fra inngrep

Områder som ligger mindre enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep betegnes som inngrepsnære.

INON-områder sone 2 gis generelt middels verdi, mens sone 1 og villmarkspregede områder gis stor verdi, jf. tabell 3.1, men utbredelse og beliggenhet må tas med i betraktning.

(18)

18

3.4 Materialet

Denne fagrapporten baserer seg på materiale innhentet fra feltarbeid, offentlige databaser, Fylkes- mannen i Nord-Trøndelag, Verdal kommune og muntlige kilder (se tabell 3.4). Feltarbeid ble foretatt av Leif Appelgren 26.-29. juni, 6. juli og 17.-20. juli 2012. De offentlige databasene Artskart, Naturbase og Rovbasen er gjennomgått. Ellers foreligger det lite eksisterende kunnskap om det aktuelle området. Kontakt med lokale ornitologer og med Kverndalens venner har ikke gitt opplysninger utover det som fantes hos Fylkesmannen eller i offentlige databaser.

Tabell 3.4. Viktig grunnlagsmateriale for rapporten

Kilde Materiale

Feltarbeid 26.-29. juni, 6. juli 2012, 17.-29. juli Muntlige kilder og e-post Ingunn Tombre, NINA

Databaser/hjemmesider Artskart http://artskart.artsdatabanken.no/

Naturbasen http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/

Artsdatabanken http://www.artsdatabanken.no/

Rovbasen http://www.dirnat.no/kart/rovbase/

Øvrig data Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Verdal kommune

Feltarbeid i juni og juli gir et bra bilde av fuglelivet i området. Området er ikke dekket opp om vinteren og under trekktidene, så her er det lagt til grunn andre kilder samt vurdering av områdets beliggenhet og potensial.

Samlet sett antas materialet å være noenlunde representativt for det biologiske mangfoldet knyttet til området. Det kan likevel være forekomster innenfor området, blant annet av planter og fugler, som ikke er fanget opp gjennom feltarbeid og annen datainnhentingen. Spesielt for plantekartlegging vil feltarbeidet være å betrakte som stikkprøver i et såpass stort tiltaksområde.

3.5 Metoder for fastsetting av verdi, omfang og konsekvenser

Nedenfor er det en gjennomgang av kriterier og metoder for fastsetting av verdi, virkningsomfang og konsekvenser for alle de tema som er behandlet i rapporten. Forutsetningene for å komme fram til en vurdering av konsekvensen er en systematisk gjennomgang av:

- Verdi, uttrykt som tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for vedkommende interesse/tema i det området prosjektet planlegges.

- Omfang av tiltakets virkninger, dvs. hvor store endringer tiltaket kan medføre for vedkommende interesse/tema.

- Konsekvensen av tiltaket fastsettes ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi og omfanget av tiltakets virkninger.

Verdi

I tabell 3.5 gis en oversikt over de kriterier for verdiklassifisering som er benyttet. Kriteriene er hentet fra Statens vegvesen (2006).

Virkningsomfang

Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative og positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre. Kriteriene er hentet fra Statens Vegvesen Håndbok 140 ”Konsekvensanalyser” (Statens vegvesen 2006) og presentert i tabell 3.6.

(19)

19 Konsekvens

Figur 3.1 viser den konsekvensmatrise som er brukt i vurderingene, hentet fra Statens vegvesen (2006). Konsekvensen er her en syntese av områdets verdi og omfanget av den virkning som tiltaket vil ha for det aktuelle området.

Tabell 3.5. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi (Korbøl 2009, Statens Vegvesen 2006).

Verdi

Tema Stor verdi Middels verdi Liten verdi

Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre

landskapsøkologiske sammenhenger

 Områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep¹.

 Områder med nasjonal, landskapsøkologisk betydning.

 Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep¹.

 Sammenhengende områder (> 3 km²) med et urørt preg.

 Områder med lokal eller regional landskaps- økologisk betydning².

 Områder av ordinær landskapsøkologisk betydning.

Naturtypeområder/

vegetasjonsområder

 Natur- eller vegetasjonstyper i verdikategori A for biologisk mangfold.

 Natur- eller vegetasjonstyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold.

 Områder med biologisk mangfold som er

representativt for distriktet.

Områder med arts-/

individmangfold

 Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk.

 Leveområder for arter i kategoriene CR eller EN.

 Leveområder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier.

 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5.

 Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk.

 Leveområder for arter i kategoriene NT og VU.

 Leveområder for arter som står oppført på den fylkes- vise rødlista³.

 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3.

 Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet.

 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1.

1 Veger, jernbane, kraftlinjer, vassdragsutbygginger etc. regnes som tyngre inngrep. Inkluderer buffersonen mellom inngrepet og grensen for det inngrepsfrie området (INON).

2 Verdivurderingen må baseres på forekomst av utvalgte arter og naturtyper, naturtypeområdenes størrelse og beliggenhet i landskapet og arters mulighet til spredning mellom disse.

3 En del fylker har utarbeidet regionale rødlister. Arter som står oppført på denne lista gir grunnlag for verdien middels viktig, hvis de ikke kvalifiserer til høyere verdi på den nasjonale rødlista.

Tabell 3.6. Kriterier for å bedømme omfanget for biologisk mangfold (etter Statens Vegvesen 2006) Omfang

Tema Stort positivt Middels positivt Lite/intet Middels negativt Stort negativt Viktige

sammenhenger mellom naturområder

Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskaps- økologiske sammenhenger.

Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskaps- økologiske sammenhenger.

Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskaps- økologiske sammenhenger.

Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskaps- økologiske sammenhenger.

Tiltaket vil bryte viktige biologiske eller landskaps- økologiske sammenhenger.

Arter (planter og dyr)

Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår.

Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår.

Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller endre deres vekst- og levevilkår.

Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter el. forverre deres vekst- og levevilkår.

Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter el. forverre deres vekst- og levevilkår.

(20)

20 Figur 3.1 Konsekvensmatrise (fra Statens Vegvesen 2006)

(21)

21

4 NATURGRUNNLAGET

Naturforhold, klima og områdets geografiske beliggenhet har stor betydning for hvilket biologisk mangfold som er knyttet til stedet. Arealbruk, menneskelige aktivitet og inngrepsregime vil også være faktorer som påvirker forekomstene av arter.

4.1 Berggrunn og løsmasser

Berggrunnen i tiltaksområdet er svært variert, med en rekke forskjellige bergarter som stort sett er utbredt i nord-sørlige bånd (figur 4.1). Mesteparten av bergartene er kalkførende og/eller lett vitrelige og gir dermed gode forutsetninger for en rik flora. I planområdet til Markavola er det i hovedsak blastomylonitt og her er floraen fattig.

Figur 4.1. Berggrunnskart for planområder og andre tiltaksområder. Det er stort sett kalkførende og lett forvitrelige bergarter i området. Kartgrunnlag fra NGU, www.ngu.no. Planområdene er markert med blå linjer, adkomstveier med brune linjer og nettilknytning med svarte linjer.

Løsmassedekket er i planområdet til Hyllfjellet og i de høyereliggende delene av Sognavola dominert av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. I de østlige delene av Sognavola er det imidlertid delvis dominans av torv og humus, med mye myr. (figur 4.3). Traseene for vei- og nettilknytning vil berøre en rekke forskjellige løsmassetyper, bl.a. forvitringsmateriale og avsetninger fra elv og fjord.

(22)

22

Figur 4.3. Løsmassekart over planområdene og øvrige tiltaksområder. Blå linjer viser planområdet, brune linjer er adkomstveier og svarte linjer viser nettilknytning (alternativ 1). Av løsmassetyper som forkommer i plan- områdene er rosa bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke, grått er tynt humus-/torvdekke, brunt er torv og myr, lys grønt er tynn morene og mørkere grønt er tykk morene. For ytterligere informasjon vises til NGUs hjemme- side. Kartgrunnlag fra NGU, www.ngu.no.

4.2 Klima

Gjennomsnittstemperaturen over året er 0-2 °C i planområdene for Hyllfjellet og Sognavola vindkraftverk. I planområdet til Markavola er gjennomsnittstemperaturen 2-4 °C. Gjennomsnittlig årsnedbør ligger på 1500-2000 mm i planområdene og avtar ut mot kysten. På Hyllfjellet er nedbøren rikeligere og ligger der på 2000-3000 mm i gjennomsnitt per år. Alle klimadata tilsvarer normalen for 1971-2000 og er hentet fra www.senorge.no.

4.3 Menneskelig påvirkning

Det er generelt lite spor av menneskelig aktivitet i selve planområdene. Det er imidlertid en del turstier i områdene. Mye av skogen nedenfor planområdene er preget av skogbruk. Det er imidlertid lite skog i planområdene og derfor lite spor av hogst her. En del av områdene er brukt til sauebeite og det er også reinsdyr som beiter her. Ellers er arealbruken i området stort sett knytter til jakt og annet friluftsliv.

(23)

23

5 STATUS FOR BIOLOGISK MANGFOLD

Generell beskrivelse

Nedenfor er det gjort en grov, oversiktlig beskrivelse av planområdene. Bilder fra områdene er presentert i vedlegg 1.

Hyllfjellet domineres av snaufjell med en relativt markert topografi og til dels bratte fjellsider.

Planområdet ligger for det meste mellom ca. 600 og 750 moh, men Hyllfjellet når opp til 844 moh.

Deretter er de høyeste toppene Blåstøytan og Heggjavola på henholdsvis 728 og 727 moh. Det finnes ingen større vann, men flere småvann er spredt i området. Det er lite myr i området og de myrer som finnes er små.

Sognavola består i de sentrale og vestre delene i stor grad av snaufjell i høydelag mellom 550 og 700 moh. Toppen på Sognavola når opp til 720 moh. De høyeste fjellene er ellers Skavhauggvola og Auskinvola på henholdsvis 669 og 658 moh. Den østre delen av planområdet er generelt noe lavere og terrenget er for det meste relativt slakt. To topper, Gullklumpen og Spjeldberget, når over 660 moh.

Her er det stort sett sammenhengende vegetasjonsdekke, og det er mye myr i de lavereliggende delene.

Vann av varierende størrelse finnes spredt i hele plan- og influensområdet. Det største er Langtjønna, sentralt i planområdet, sør for Auskinvola.

Markavola består i hovedsak av småkupert lavfjell som varierer i høyde mellom ca. 400 og 470 moh.

Høyereliggende deler av planområdet er i hovedsak treløst eller fattig på trær, men det finnes spredte trær og områder med glissen skog, mest i forsenkinger i terrenget og i tilknytning til myrmark. Det er ingen større vann, men det finnes mange små vann spredt i planområdet. Bunn- og feltsjikt er nesten heldekkende og det er lite bart fjell. Vegetasjonen er preget av at området i stor grad dekkes av torv og humus. Torvmoser er i store deler av planområdet dominerende i bunnsjiktet og vegetasjonen er fattig.

På tvers av området løper to markert nedskårne dalganger med bratte sider. I dalgangene er det en del skog av gran, bjørk og furu.

5.1 Rødlistearter

Kjente registreringer og nye funn av rødlistede arter i influensområdet innebefatter sju arter fugl, to arter pattedyr, to karplanter og en lav. Registreringer av rødlistede fugler og pattedyr er gjort i eller i tilknytning til alle tre vindparkene.

Forekomstene av rødlistede arter er presentert under respektive tema nedenfor.

5.2 Naturtyper og vegetasjon

5.2.1 Verdifulle naturtyper

Det er registrert noen områder med viktige naturtyper i henhold til DNs håndbok 13. Blant disse er en rikmyr som dekker både områder over og under tregrensen. Deler av rikmyren går dermed inn under den rødlistede naturtypen «rikere myrområder i låglandet » som er plassert i rødlistekategori EN (sterkt truet). De øvrige naturtypeområdene som er registrert består av gammel barskog.

Planområde Sognavola

Rikmyr sørøst i planområdet til Sognavola (Brattåsen, BN00011124)

Sørøst i planområdet er det i Naturbase registrert et område med rikmyr (figur 5.1). I myren forekommer kravfulle planter som tranestarr, hårstarr, grønnkurle, brudespore, trillingsiv og fjellfrøstjerne.

(24)

24

Kantsoner mot tørrere partier er ofte dominert av svarttopp, fjellfiol og fjellfrøstjerne. Gulsildre dekker stedvis store områder. Bunnsjiktet er dominert av s. k. brunmoser, bl.a. myrstjernemose Campylium stellatum, stormakkmose Scorpidium scorpioides, brunmakkmose S. cossonii, gullmose Tomentypnum nitens og myrgittermose Cinclidium stygium. Her er det lite av torvmoser, som ellers dominerer fattigere myrtyper. Sørlig halvdel av området går inn under den rødlistede naturtypen «rikere myrområder i låglandet» som er plassert i rødlistekategori EN (sterkt truet). Området er gitt verdi A, svært viktig. Det tilsvarer stor verdi i henhold til håndboka for konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006). Sørlig del av myren er vernet som naturreservat, men reservatet ligger utenfor plangrensen til vindkraftverket. Som fremgår av figur 5.1 er imidlertid reservatet berørt av det sørøstlige alternativet for adkomstvei (alternativ 3).

Verdi

Liten Middels Stor

▲

Figur 5.1. Rikmyren i sørøstlig del av planområdet til Sognavola vindkraftverk.

Det er også noen små områder med andre viktige naturtyper (mest gammel barskog) nær eller på grensen til planområdet (se figur 5.1). Disse berøres ikke av planene for etablering av vindturbiner eller veier, men vil kunne påvirkes av en av traseene for nettilknytning (se nedenfor).

Planområde Markavola

Gammel barskog, Skjellheia NØ, BN00073827

Like innenfor grensen til planområdet i nordøst (nordøst for Skjellheia) er det et område som er registrert i Naturbase som gammel barskog (figur 5.2), og gitt verdi C – lokalt viktig. Området inngår i et større område som er foreslått vernet (figur 5.2). Ingen planlagte tiltak vil direkte berøre området, og det skal normalt ikke bli påvirket av en utbygging. Det er ikke videre omtalt i denne rapporten, men utbygger bør være bevist om dets eksistens ved eventuell justering av detaljplaner.

(25)

25

Figur 5.2. Viktige naturtyper og verneforslag i tilknytning til Markavola vindkraftverk.

Adkomstvei Sognavola, alternativ 2 Gammel barskog

Et stykke fra traseen for alternativ 2 for adkomstvei til Sognavola (omtrent ved koordinat UTM 32 V 647488 7067891) ble det registrert et lite område med granskog med relativt gamle, men ikke veldig grove, grantrær (figur 5.3 og 5.4). Her finnes den rødlistede laven gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) og signalarten gammelgranlav Lecanactis abietina. Moser på læger av gran er bl.a. barkflik Lophozia ciliata og fauskflik L. longiflora. Trærne ser ikke veldig gamle ut men det finnes bra med naturskogselementer som en hel del stående døde grantrær og en del grove læger. Gjennom området renner en bekk. Grunnet lite areal er det vanskelig å sette mer enn lokal verdi (C-verdi) på området.

noe som gir middels verdi i henhold til håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Planlagt trasé går omtrent 200 m fra området så det skal normalt ikke påvirkes av tiltaket (se figur 5.3). Det er derfor ikke tatt opp videre i denne rapporten. Tiltakshaver bør imidlertid være bevisst på området i tilfelle det blir endringer i detaljplanene.

Figur 5.3. Gammel barskog i tilknytning til adkomstvei alternativ 2 til Sognavola.

(26)

26 Figur 5.4. Fra granskogen som er vist på kartet i figur 5.3..

Adkomstvei Markavola Gammel barskog

Ved traseen for adkomstvei til Markavola er det et område med relativt gammel grandominert barskog, med bra forekomst av naturskogselementer som læger og stående døde trær (figur 5.5 og 5.6). Her ble også funnet den rødlistede laven gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) og signalarten gammelgranlav Lecanactis abietina. I området ble det også registrert hekking av tretåspett, en art som forekommer i granskog med mye død ved. Det ble også sett storfugl i nærheten, som også er en fugleart som er å finne i eldre barskoger. Skogen er ulikaldret og enkelte graner er relativt grove. Det er vanskelig å sette en verdi på området, da tilgangen på grove trær er begrenset og det er mye gamle spor etter tidligere hogst. Området har imidlertid stort utviklingspotensial hvis det får stå urørt, og det er også potensial for forekomst av fler rødlistede arter. Området gis her kun lokal verdi (C) men forekomst av ytterligere rødlistearter kan øke verdien. Middels verdi iht. håndbok 140 (Statens vegvesen 2006).

Verdi

Liten Middels Stor

▲

Figur 5.5. Gammel barskog og hekkende tretåspett ved planlagt adkomstvei til Markavola vindkraftverk.

(27)

27

Figur 5.6. Gammel barskog og hekkeområde for tretåspett ved planlagt adkomstvei til Markavola.

Nettilknytning fra Hyllfjellet, alternativ 2

Gammel barskog nord-nordvest for Gullklumpan (Gullklumpan N, BN00073813)

Traseen for alternativ 2 for nettilknytning fra Hyllfjellet vil krysse et område med naturtypen Gammel barskog (figur 5.7). Sannsynligvis må det hogges ryddebelte gjennom denne skogen som dermed vil bli kraftig påvirket. Dette er uheldig og bør kunne unngås ved å justere traseen noe. Området er gitt verdi C (lokal verdi), noe som gir middels verdi iht håndbok 140 (Statens vegvesen 2006).

Verdi

Liten Middels Stor

▲

Figur 5.7. Områder med ”Gammel barskog” ved alternativ 2 for nettilknytning fra Hyllfjellet.

(28)

28 Nettilknytning, øvrige alternativer

Andre deler av planlagte eller alternative traseer for nettilknytning vil passere noen områder som er registrert som viktige naturtyper (figur 5.8 og 5.9). Disse vil ikke bli berørt, da traseene ifølge planene vil gå utenfor naturtypene. Tiltakshaver bør imidlertid være bevisst på områdene i tilfelle det blir endringer i detaljplanene.

Figur 5.8. Viktige naturtyper nær planlagt trasé for nettilknytning fra Hyllfjellet.

Figur 5.9. Naturtypene ”Rik sumpskog” og ”Dam” nær planlagt trasé for nettilknytning, ca.

3,5 km sørøst for Verdal.

(29)

29 5.2.2 Vegetasjon og flora

Hyllfjellet

Planområdet domineres av en fattig fjellflora med krekling, røsslyng, greplyng, moselyng, blokkebær, blåbær, fjellpryd, rypebær og museøre. Fjellfiol og fjellveronika indikerer noe rikere forhold i

skråninger med sigevann. Samlet sett er vegetasjon og flora lite spesiell og stort sett representativ for regionen.

Adkomstvei

Veitraseen går til å begynne med gjennom grandominert barskog. Et stykke opp i skogen er det flere steder små rike myrer med kravfulle arter som breiull, fjellfrøstjerne, svarttopp, sveltull, marigras, hvitbladtistel, fjelltistel, myrstjernemose Campylium stellatum, kammose Ctenidium molluscum, brunmakkmose Scorpidium cossonii, stormakkmose S. scorpioides og rosetorvmose Sphagnum warnstorfii. Orkideen korallrot er vanlig på myr og i områder med vannsig.

Etter hvert blir skogen mer glissen og går over i relativt åpne områder med en mosaikk av myr og tørrere mark. På tørrere steder er det relativt bra forekomst av store gamle furutrær med diameter opp til 60 cm.

Nettilknytning

Alternativ 1 går fra planområdet og 5-6 km nedover gjennom omvekslende skog og myr. Dette er relativt rike områder med en del orkideer som stortveblad, brudespore og flekkmarihand samt andre kravfulle arter som breiull, sveltull og noe rikmyrsmoser. Det ble hørt og sett spor av tretåspett i området. I gammel granskog ved Vukuvollen (vist med oransje farge i figur 5.8) ble det registrert forekomst av den rødlistede laven gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT). Området fortsetter sannsynligvis lenger mot sør enn det som fremgår av kartet, men er ikke berørt av planlagt trasé. I granskog ble det også registrert en del moser som er typiske for gamle læger, bl.a. råteflak Calypogeia suecica og sagtvebladmose Scapania umbrosa. Lenger nede går traseen gjennom kulturlandskap med liten verdi for biologisk mangfold.

Alternativ 2 går mellom planområdene til Hyllfjellet og Sognavola og krysser her omvekslende fjellhei, myr og skog. Det er i naturbase registrert tre områder med naturtypen gammel barskog i området. Ett av disse tre områdene krysses av nettraseen (se avsnittet om verdifulle naturtyper, over).

Sognavola Planområdet

Høyereliggende tørre områder har en fattig vegetasjon uten tegn på påvirkning fra kalkførende bergarter. Her er floraen representativ for fattige fjellområder i regionen, med arter som krekling, røsslyng, greplyng, blåbær, fjellpryd, rypebær og museøre. Det forekommer imidlertid mer kravfulle arter i sigevann og en del myrer.

Rike områder øst i planområdet

Øst i planområdet er floraen mange steder rik (se figur 5.10) og myrene er i stor grad dominert av rikmyrarter. Her er det også registrert et stort område med den viktige naturtypen ”Rikmyr” (se figur 5.1 og beskrivelse under ”Verdifulle naturtyper”, over). Også nord for registrert område med rikmyr, til dels langs planlagt adkomstvei fra nord, har floraen innslag av rikere vegetasjon. Dette gjelder særlig i vannsig og i de fleste myrområdene. Denne typen vegetasjon strekker seg et godt stykke mot nord-nordøst (figur 5.10). Mange av myrene og våtmarkene her har karakter av rikmyr. Det er imidlertid ingen store sammenhengende rikmyrområder, men rike partier forekommer i mosaikk med tørrere, fattige arealer. Det finnes også fattige myrer med dominans av lite krevende torvmoser. Flere orkideer forekommer i denne delen av planområdet: hvitkurle (NT), grønnkurle, brudespore, engmarihand, stortveblad, nattfiol, flekkmarihand og korallrot. Hvitkurlen ble funnet med to eksemplar nær

(30)

30

planlagt adkomstvei fra nord. Andre kravfulle arter er bl.a. svarttopp, fjellfrøstjerne, gulsildre og bjørnbrodd. Blant rikmyrsmoser ble det bl.a. registrert myrstjernemose Campylium stellatum, myr- gittermose Cinclidium stygium, stormakkmose Scorpidium scorpioides og myrsprikemose Oncophorus virens. På noen små loddrette flater med kalkrikt berg kan en finne basekrevende moser som

skjøtmose Preissia quadrata og putevrimose Tortella tortuosa.

Figur 5.10. Områder med rikere flora (skravert rødt) i tilknytning til Sognavola og Hyllfjellet vindkraftverk. Funn av hvitkurle (NT) er vist med hvitt punkt.

Adkomstvei

Alternativ 1 går til dels over fjellhei med omvekslende fattige områder og rike myrer (se avsnittet Rike områder øst i planområdet over). I nærområdet til traseen ble det registrert en del orkideer som hvitkurle (NT), grønnkurle og engmarihand. Traseen berører også noe glissen skog.

Alternativ 2 går gjennom barskog omvekslende med litt rike bakkemyrer med breiull m.m. Et stykke fra traseen ble det registrert den rødlistede laven gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) og

signalarten gammelgranlav Lecanactis abietina m.m. (se avsnittet om verdifulle naturtyper, over).

Alternativ 3 går gjennom et stort område med den viktige naturtypen Rikmyr (se beskrivelse i avsnittet

”Verdifulle naturtyper”, over). Traseen krysser en del av myrområdet som er naturreservat.

Nettilknytning

Fra planområdet og ca. 4 km nedover går traseen gjennom et område med skog og noe myr. Dette er generelt rike områder med mye orkideer som stortveblad, brudespore, engmarihand, grønnkurle, nattfiol og flekkmarihand samt andre kravfulle arter som breiull, klubbestarr, sveltull, myrstjernemose Campylium stellatum, brunmakkmose Scorpidium cossonii og rosetorvmose Sphagnum warnstorfii. På bergvegger kan en finne en del kravfulle moser som bl.a. rottehalemose Isothecium alopecuroides, stjernetornemose Mnium stellare og putevrimose Tortella tortuosa. Resterende deler av traseen går gjennom kulturlandskap med liten verdi for biologisk mangfold.

(31)

31 Markavola

Planområdet

Vegetasjonen i planområdet er overlag fattig. Det ble ikke registrert noen forekomster som indikerer rikere forhold. Vanlige karplanter i planområdet er lusegras, stri kråkefot, fjelljamne, dvergbjørk, krekling, røsslyng, greplyng, rypebær, torvmyrull, rome og stivstarr. Bunnsjiktet domineres av lite kravfulle moser og torvmoser dekker store deler av planområdet. På fjell i dagen dominerer typiske arter på surt berg som gråmoser Racomitrium spp. og sotmoser Andreaea spp.

I dalgangene som krysser planområdet finnes lokale forekomster av litt rikere moseflora i tilknytning til små kildepåvirkede eller sigevannpåvirkede områder. Her kan en finne arter som bekkevrangmose Bryum pseudotriquetrum, fjellrundmose Rhizomnium pseudopunctatum og bekkehoggtann Tritomaria polita.

Adkomstvei

Veien følger til å begynne med en eksisterende vei fra fylkesvei 759. Nedre del av den eksisterende veien går gjennom beitemark. Deretter går den gjennom Tjelderdalen, med skog som er kraftig preget av skogdrift. Et stykke opp i Tjelderdalen vil adkomstveien vike av fra eksisterende vei og følge en traktorvei. Også her er det til å begynne med skog som er kraftig påvirket av skogbruk. Det finnes imidlertid også et område med relativt gammel grandominert barskog, med bra forekomst av natur- skogselementer (se avsnitt 5.2.1 Verdifulle naturtyper, over). Her ble bl.a. også funnet den rødlistede laven gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) og registrert hekking av tretåspett.

De siste 2-3 km opp til planområdet går over myrer med spredt skog. Myrene varierer i utforming og det finnes både fattige typer, med bl.a. sveltstarr og sivblom, og rike typer, med flere kravfulle arter som for eksempel engmarihand, breiull, sveltull, myrstjernemose Campylium stellatum, stormakkmose Scorpidium scorpioides og brunmakkmose S. cossonii. Skogen i dette høyereliggende området ser ut å være lite påvirket av skogdrift. Det gjelder først og fremst glissen, storvokst furuskog på torvmark.

Mange av furutrærne her er grove og det finnes spredte eksemplarer som sannsynligvis er 300 år gamle eller mer.

Nettilknytning

Traseen går i hovedsak gjennom barskog, unntatt de nedre delene som i stor grad går i kulturlandskap.

Skogen er for det meste preget av skogdrift og det ble ikke notert noen områder med gammel skog. I skogområdene finnes små myrer som til dels har en kravfull flora. Det ble bl.a. notert en liten myr med stor tetthet av orkideer som breiflangre, stortveblad og flekkmarihand, men denne er ikke direkte berørt av planene. På myrene kan en også finne andre mer eller mindre kravfulle arter som dverg- jamne, breiull, sveltull, fjelltistel, myrsauløk og slirestarr, samt mosene myrstjernemose Campylium stellatum, brunmakkmose Scorpidium cossonii, rosetorvmose Sphagnum warnstorfii og gullmose Tomentypnum nitens.

Samlet vurdering

Det meste av planområdene og andre tiltaksområder er dominert av vegetasjon og flora som er triviell og ikke utmerker seg i forhold til det som er representativt for regionen. Her inngår en del fattig fjellhei, fattig til middels rik skog og fattig myr. Imidlertid er det også innslag av rikere vegetasjonstyper innenfor skog- og myrområder. For det meste er de rike områdene små og inngår i en mosaikk med fattige vegetasjonstyper. De er derfor vanskelig å avgrense. Her er det kun avgrenset et rikere område øst i planområdene for Hyllfjellet og Sognavola (se figur 5.8). Dette området er gitt middels verdi.

Øvrige områder har i hovedsak liten verdi men det finnes sannsynligvis småområder med større verdi.

Område Verdi

Liten Middels Stor

Rike områder øst i Hyllfjellet/Sognavola ▲

Øvrige områder ▲