7.2 F UGL
7.2.3 Ikke rødlistede fugler
Kongeørn
Det er kjent at store rovfugler som kongeørn er utsatt for kollisjon med vindturbiner og kraftlinjer. En må derfor regne med at ørner vil kunne bli drept i vindparken eller ved kollisjon med kraftlinjen for nettilknytning. Dette vil kunne føre til redusert ungeproduksjon. Hvordan det vil innvirke på bestanden av kongeørn i området er meget vanskelig å forutsi. I tillegg vil eventuell unnvikelse av vindparks-området føre til redusert næringsområde. Hvis dette ikke kan erstattes med andre områder vil det kunne føre til redusert fødetilgang, og som følge herav redusert bestand og/eller redusert hekke-suksess. Virkningsomfanget vurderes å bli middels negativt.
Virkningsomfang Stort
negativt
Middels negativt
Lite negativt
Intet
│
Lite positivt
Middels positivt
Stort positivt ▲
54 Tårnfalk
Tårnfalk er en manøvreringsdyktig fugl som er antatt å løpe relativt liten risiko for kollisjoner. Det forekommer imidlertid at tårnfalk blir drept av turbinenes rotorblad når den stiller (står stille på et punkt i luftrommet). Risikoen er mindre med store turbiner der rotorbladene ikke går ned til tårn-falkens normale jakthøyde. Tårnfalken kan bli utsatt for forstyrrelse fra turbiner, anleggs- og vedlikeholdsarbeid eller økt ferdsel i området. Dette kan føre til at hekkeplasser oppgis. Arten er imidlertid ikke knyttet til spesielle reirplasser på samme måte som større rovfugler. De kan derfor tilpasse bruken av reirplasser til alternative steder i nærområdet. De er heller ikke like sensitive for forstyrrelser, og oppgir ikke reirplassene like lett som for eksempel ørner. Virkningene på popula-sjonen av tårnfalk vurderes derfor å bli relativt små. Virkningsomfanget settes til lite-middels negativt.
Virkningsomfang Stort
negativt Middels
negativt Lite
negativt Intet
│ Lite
positivt Middels
positivt Stort positivt ▲
Ryper
På Smøla er lirype dokumentert å være utsatt for høy kollisjonsrisiko med vindturbiner, men det er ikke noe som tyder på at den økte dødeligheten har påvirket størrelsen på rypebestanden. Muligens vil skremselseffekter fra turbinene kunne føre til at rypene unngår deler av vindparksområdet, men under-søkelser på Smøla har ikke kunnet vise på noen klar unnvikelseseffekt. Det er usikkert om rypene i det aktuelle planområdet følger samme mønster som lirypene på Smøla, men hvis dette er tilfelle vil en altså kunne regne med en viss dødelighet gjennom kollisjoner, men liten påvirkning på bestands-størrelsen. Det vurderes at virkningsomfang på ryper vil bli lite negativt.
Virkningsomfang Stort
negativt Middels
negativt Lite
negativt Intet
│ Lite
positivt Middels
positivt Stort positivt ▲
Vadere
Vaderne heilo og rødstilk, som finnes i planområdet, markerer sitt territorium ved hjelp av fluktspill.
Dette gjør at de er sårbare for kollisjoner med vindturbinene hvis fluktspillet foregår i rotorhøyde. En viss unnvikelse av nærområdet til vindturbinene må en også regne med. Dette kan føre til reduserte hekkeområder i de tilfeller alle egnede territorier er besatte. Tettheten av vadere i planområdet var for det meste lav og det vil sannsynligvis være tilgang til alternative arealer for fugler som unngår nærområdet rundt turbinene. Det vurderes at det vil bli en viss dødelighet fra kollisjoner og at bestandene i planområdet kan bli noe redusert. For vadere vurderes omfanget derfor til å bli lite-middels negativt.
Virkningsomfang Stort
negativt Middels
negativt Lite
negativt Intet
│ Lite
positivt Middels
positivt Stort positivt ▲
Øvrige fugler
Spurvefugler er generelt tilpasningsdyktige arter som vil kunne tilpasse seg vindkraftverket i relativt stor grad. Det er mulig at unnvikelse av nærområdet til turbinene vil føre til at den lokale bestanden vil bli noe redusert. Imidlertid er bestandstettheten ikke større enn at fuglene bør kunne velge å hekke på en viss avstand fra turbinene uten at det for den skyld blir brist på hekketerritorier.
Storfugl, orrfugl, jerpe, spetter og andre skogsfugler vil bli lite berørt av vindkraftverket. De kan imidlertid bli utsatt for forstyrrelser fra anleggsarbeid eller hvis vei eller nettilknytning blir dratt
55
gjennom deres territorium eller spillplasser. Veien kan føre til forstyrrelser som følge av økt ferdsel i området. Det er også en viss risiko for kollisjoner med kraftlinjer. De største negative virkningene vil sannsynligvis være knyttet til påvirkning på eventuelle spillplasser til storfugl. Orrfugl kan muligens bli negativt påvirket også av selve vindparken, hvis det finnes spillplasser i planområdet.
Med bakgrunn i hva som er kjent om øvrige fuglearter i plan- og influensområdet vurderes virkningene på denne gruppen i hovedsak å bli små.
Sognavola Kongeørn
Virkningsomfanget vurderes å bli middels negativt med samme grunnlag som for Hyllfjellet (over).
Virkningsomfang Stort
negativt Middels
negativt Lite
negativt Intet
│ Lite
positivt Middels
positivt Stort positivt ▲
Tårnfalk
Virkningsomfanget vurderes å bli lite-middels negativt med samme grunnlag som for Hyllfjellet (se over).
Virkningsomfang Stort
negativt
Middels negativt
Lite negativt
Intet
│
Lite positivt
Middels positivt
Stort positivt ▲
Dvergfalk
Dvergfalk er en manøvreringsdyktig fugl som er antatt å løpe relativt liten risiko for kollisjoner.
Dvergfalken kan bli utsatt for forstyrrelse fra turbiner, anleggs- og vedlikeholdsarbeid eller økt ferdsel i området. Dette kan føre til at hekkeplasser oppgis. Arten er imidlertid ikke knyttet til spesielle reirplasser på samme måte som større rovfugler. Den kan derfor tilpasse bruken av reirplasser til alternative steder i nærområdet. Arten er heller ikke like sensitive for forstyrrelser, og oppgir ikke reirplassene like lett som for eksempel ørner. Virkningene på populasjonen av dvergfalk vurderes derfor å bli relativt små. Virkningsomfanget settes til lite-middels negativt.
Virkningsomfang Stort
negativt
Middels negativt
Lite negativt
Intet
│
Lite positivt
Middels positivt
Stort positivt ▲
Ryper
Virkningsomfanget vurderes å bli lite negativt med samme grunnlag som for Hyllfjellet (se over).
Virkningsomfang Stort
negativt
Middels negativt
Lite negativt
Intet
│
Lite positivt
Middels positivt
Stort positivt ▲
Vadere
Se under Hyllfjellet over for gjennomgang av virkninger på vadere. Det var sparsomt med vadere i planområdet til Sognavola og virkningsomfanget vurderes derfor å bli forholdsvis begrenset. Det
56
vurderes at bestandene i planområdet vil kunne bli noe redusert og virkningsomfanget blir lite-middels negativt.
Virkningsomfang Stort
negativt Middels
negativt Lite
negativt Intet
│ Lite
positivt Middels
positivt Stort positivt ▲
Øvrige fugler
Med samme grunnlag som for Hyllfjellet (se over) vurderes virkningene på øvrige fuglearter i plan-området til Sognavola å bli små.
Markavola Planområdet Smålom
Smålom er observert flygende nær planområdet, men det foreligger ingen opplysninger om hekking.
Det er derfor ikke gjort noen vurdering av virkningsomfang.
Dvergfalk
Dvergfalk er observert i egnet hekkebiotop i hekketiden og hekker sannsynligvis i planområdet. For vurdering av virkninger, se avsnittet om Sognavola over. Virkningsomfanget er vurdert til lite-middels negativt.
Virkningsomfang Stort
negativt
Middels negativt
Lite negativt
Intet
│
Lite positivt
Middels positivt
Stort positivt ▲
Ryper
Virkningsomfanget vurderes å bli lite negativt med samme grunnlag som for Hyllfjellet (se over).
Virkningsomfang Stort
negativt Middels
negativt Lite
negativt Intet
│ Lite
positivt Middels
positivt Stort positivt ▲
Vadere
Se under Hyllfjellet over for gjennomgang av virkninger på vadere. Det var høy tetthet av vadere i planområdet til Markavola, og særlig var det mye rødstilk. Dette indikerer at det er lite tilgang på ledige territorier. Det vurderes derfor at unnvikelse av nærområdene til vindturbinene vil kunne føre til at bestandene av vadere i planområdet blir betydelig redusert. Dette gjelder særlig for rødstilk som har den tetteste bestanden. Virkningsomfanget vurderes derfor til middels negativt.
Virkningsomfang Stort
negativt Middels
negativt Lite
negativt Intet
│ Lite
positivt Middels
positivt Stort positivt ▲
Øvrige fugler
Med samme grunnlag som for Hyllfjellet (se over) vurderes virkningene på øvrige fuglearter i plan-området til Sognavola å bli små.
57 Adkomstvei
Tretåspett, yngleområde
Tretåspetten er relativt lite sky og vill sannsynligvis bli lite påvirket av trafikk forbi hekkeområdet.
Sekundære virkninger av en vei i området, som økt ferdsel eller uttak av gammel skog, vil kunne være en trussel mot arten. Dette er imidlertid vanskelig å vurdere. Direkte virkninger av veien vurderes å ha lite negativt omfang for tretåspett.
Virkningsomfang Stort
negativt
Middels negativt
Lite negativt
Intet
│
Lite positivt
Middels positivt
Stort positivt ▲
Trekk og rastende fugler
Selv om det ikke er noe som tilsier at planområdet skulle være et viktig område for trekk eller rastende fugl må det likevel forventes at et antall trekkende fugler vil bli drept av kollisjoner med turbiner og kraftlinjer. Imidlertid vil mengden drepte trekkfugler neppe bli så stor at den får negative effekter på populasjonsnivå. Eventuelle virkninger vil bli fordelt på mange ulike arter og geografisk spredte populasjoner. Virkningsomfanget for mesteparten av trekk- og rastefugler vurderes å bli ubetydelig.
Samlet sett vurderes virkningsomfanget å bli lite negativt.
Virkningsomfang Stort
negativt Middels
negativt Lite
negativt Intet
│ Lite
positivt Middels
positivt Stort positivt ▲